Gå til innhold
Fiskersiden

Asle M

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

Asle M's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

  • Week One Done Rare
  • First Post Rare

Recent Badges

2

Mottatte likerpoeng

  1. Vil med dette prøve å besvare noen spørsmål og påstander som kommer frem i denne tråden. Først vil jeg påpeke at gjedde ikke er noen «ufisk». I forbindelse med spredning av fremmede arter blir gjerne den spredte arten fremstilt som en styggedom, og spesielt gjedda lider under dette. Gjedde har en opprinnelig utbredelse hovedsakelig i sørøstlige og nordøstlige deler av Norge. Problemer kan imidlertid oppstå når den spres til nye områder hvor den gjerne vil ha en stor økologisk påvirkning på det naturlige artsmangfoldet. Men dette er ikke et spesifikt problem for gjedda. Denne problemstillingen er den samme om det er ørret som spres. Dette er ikke like relevant, da den stort sett finnes over alt, men skulle den for eksempel bli satt ut i et fisketomt vann kan det medføre katastrofale følger for bunndyrsamfunnet og amfibier som salamander og frosk. Problemet er spredningen av fremmede fiskearter i sin helhet og ikke hvilken art som blir spredt. Ser også at det nevnes at det vil være en hinsides jobb å fjerne all fisk som settes ut av mennesker. Kunne ikke vært mer enig. Slik situasjonen er i dag er spredningen av fremmede fiskearter betydelig mer omfattende enn de tiltakene som gjøres for å fjerne fremmede fiskearter. Så det viktigste tiltaket mot spredning av fremmed fiskearter er, og vil for alltid være, å hindre at spredning skjer. Det finnes ikke ressurser nok, og gevinsten er ikke stor nok, til å fjerne all utsatt fisk i Norge. Derfor blir kun de potensielt mest skadegjørende utsettingene prioritert. Dette ut fra flere kriterier, som forventet negativ effekt og fare for sekundærspredning. I den forbindelse ser jeg at sekundærspredning er nevnt og vil med det påpeke at dette ikke er en naturlig spredning av arten. Naturlig spredning er når arten kan vandre ut fra sitt naturlige utbredelsesområde uten hjelp fra mennesker. Sekundærspredning er en følge av en menneskeskapt spredning og en art spredd som følge av dette regnes som en fremmed art, på lik linje med direkte utsettinger. Det er også litt usikkerhet rundt effekten av en gjeddeutsetting. Her finnes det ingen fasit. Effekten av en gjeddeutsetting vil være sterkt påvirket av lokalitetens beskaffenhet. Det finnes eksempler på rotenonbehandlede vann hvor det kun har dukket opp et fåtall med gjedder og ingen annen fisk. Dette i vann som før utsetting var preget av en tett bestand av ørret. Dette vil være typisk for vann med lite gjemmesteder, dårlig med gytebekker og dårlig tilsig av ørret fra områder oppstrøms lokaliteten. Der det motsatte er tilfelle, vil man erfare at de stedegne artene vil klare seg i noe større grad. I dette tilfellet er det laksen som er hovedårsaken til tiltaket, selv om det enkelte steder er mer fokus på artsmangfoldet i selve Gillsvatnet. I den sammenheng settes det også spørsmålstegn ved i hvilken grad en spredning av gjedde vil ha en effekt på laks. Dette er også avhengig av lokaliteten. I stilleflytende elver med lite skjul vil trolig leveområdet for laksunger og gjedde overlappe i stor grad og man kan se for seg at gjedda vil ha en stor påvirkning på laksebestanden. I mer strie vassdrag er det kanskje mer naturlig å se for seg at effekten vil bli mindre. Det er stor sannsynlighet for at gjedde vil kunne utgjøre stor skade på laksebestandene i Tovdalselva og Otra hvis den får spre seg dit. Og jo mer den introduserte arten får muligheten til å spre seg, jo mer ressurskrevende vil det være å bli kvitt den. Jeg vil også benytte muligheten til å korrigere og klargjøre noe omkring gyrobekjempelsen i Norge. Alt tilsier at Gyrodactylus salaris er i ferd med å bli utryddet fra Norge. Totalt har 51 vassdrag vært smittet, hvorav 39 er friskmeldt, 4 venter på friskmelding etter behandling og 8 venter på behandling (Driva- og Drammensregionen). Blant de friskmeldte vassdragene er det både små og svært store vassdrag som Vefsna. Jeg ser at Ranavassdraget blir nevnt, som også er et forholdvis stort vassdrag. Slike behandlinger er svært kostbare, men 100 millioner i Ranaregionen er nok litt i overkant. Jeg vil anslå at omtrent ¼ er mer riktig. Vefsnaregionen med de store innsjøbehandlingene var betraktelig dyrere. Her ble blant annet flere store innsjøer behandlet. Den største var nesten 10 km2 og 70m dyp. Totalt har nok alle tiltak knyttet til gyrobekjempelsen kostet over en milliard, men her kommer det også inn andre ting enn selve behandlingen. Her kan nevnes bevaringsarbeidet som strekker seg fra lenge før behandlingen til lang tid etter. Dette går i innsamling av stamfisk som grunnlag for kommende stamfisk i levende genbank, hvor det oppbevares laks, sjøørret og for de vassdrag det er aktuelt, sjørøye. Etter behandling blir rogn og lakseunger i ulike stadier ført tilbake til vassdraget. I den forbindelse kan behandling med klor som hovedkjemikalium nevnes. Dette har blitt prøvd ut i Driva med bra resultat i 2021. Dersom disse resultatene tilfredsstiller miljøforvaltningen, vil metoden bli benyttet til fullskala behandling i 2022 og 2023. Dette letter bevaringsarbeidet, da man ikke tar livet av sjøørreten nedenfor fiskesperra som er bygd i vassdraget. I tillegg har sjøørret blitt flyttet opp over sperra og blir tatt vare på i en levende genbank. I Drammen vil dette ha enda større effekt, da det der en noen flere arter som kun finnes i anadrom strekning. Ved en rotenonbehandling vil man eventuelt være nødt til å gjennomføre et bevaringsarbeid for alle disse i tillegg til laks og sjøørret. Når det gjelder størrelsen på vassdrag så vil jeg si at begrensingen for om behandling er mulig i hovedsak ligger i ressurstilgang og avveiningen opp mot eventuelle negative effekter av en rotenonbehandling. Kompleksiteten i et vassdrag har mye mer å si enn hvor mye vann som renner der. Mengde vann betyr bare mer kjemikalier. Helt til slutt: Ser at noen er bekymret for tilsetningsstoffene i rotenonløsningen som benyttes, og det er helt naturlig. Det har også vært mye fokus på dette tidligere. Noe som i hovedsak skriver seg tilbake til før årtusenskiftet, da det ble benyttet en helt annen løsning. Denne inneholdt en del komponenter det ikke er ønskelig å slippe ut i naturen eller eksponere folk for. På grunn av dette ble det tatt grep og sammensetningen i dag er en helt annen med nedbrytbare komponenter som ikke akkumuleres i naturen. I forbindelse med alle rotenonbehandlinger pålegges miljøundersøkelser før og etter tiltak. Disse viser at det opprinnelige livet kommer raskt tilbake, og at de negative miljøpåvirkningene er kun kortsiktig.
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.