Jump to content
Fiskersiden

Rudolf

Members
  • Posts

    1414
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    10

Posts posted by Rudolf

  1. Det er utbredelse artene har, hvordan de flytter seg, hvor fort svartmunnet kutling sprer seg opp tyske elver, påviser/finner nye arter (sist i 2015), inteaksjon mellom forskjellige arter og dyregrupper etc. etc. Egentlig utrolig mye å forske på siden dette ikke er kommersielle arter som er dårlig kartlagt.

  2. Hei

     

    Sammen med en kroatisk kutlingforsker, prøver jeg å få oversikt over hvilke kutlinger som finnes langs kysten, og hvor langt nord de går. Vi får ikke betalt for dette og har ingen midler, så derfor er vi avhengige av folk med interesse for denne lille fisken som synes det er artig å bidra. Kanskje kan vi også hjelpe noen med å identifisere kutlinger de har fanget eller fotografert.

     

    Som dere ser av listen under, stopper 6 arter rundt 63 breddegrad og etter 68 er det bare 3 arter igjen. Er dette tilfellet eller er det på grunn av manglende registrering? De fleste norske kutlingene kan identifiseres fra gode bilder, men i enkelte tilfeller må en ha eksemplaret tilgjengelig. Tar en bildet rett fra siden i sjøen eller i et akvarie, burde de fleste artene la seg identifisere. Det går selvfølgelig også an å hive tvilstilfeller på sprit og sende dem til meg. Jeg har både tuber å sprit til formålet, og kan sende disse hvis eksemplaret ikke lar seg identifisere fra bildet.

     

    Det hadde vært artig hvis noen der ute ønsker å bidra her og det er selvfølgelig helst de som opererer fra Trøndelag og nordover som er aktuelle.

     

    Det vi trenger er gode bilder og gps-posisjon. Disse kan sendes til meg på rudolf@uwphoto.no

     

    Vi fant jo småkutling i Øygarden i 2015, men siden det ikke er publisert noe på denne enda, ligger den ikke i listen. Og bare for å ha nevnt det: Skulle det dukke opp kutlingarter som ikke står på denne listen, vil vi svært gjerne ha eksemplaret tilsendt J

     

    Norsk navn:                        Nordligste utbredelse (breddegrad):

     

    Sandkutling                        71

    Ulkekutling                         70 34’

    Tangkutling                         69

    Krystallkutling                    68

    Mudderkutling                  68

    Mudderkutling                  68

    Piggkutling                          67 30’

    Glasskutling                        63 30’

    Svartkutling                        63 25’

    Leirkutling                           63 30’

    Bergkutling                         63 30’

    Rødflekket kutling           62 28’

    Spisshalet kutling             61

    • Like 1
  3. Hei

     

    Sammen med en kroatisk kutlingforsker, prøver jeg å få oversikt over hvilke kutlinger som finnes langs kysten, og hvor langt nord de går. Vi får ikke betalt for dette og har ingen midler, så derfor er vi avhengige av folk med interesse for denne lille fisken som synes det er artig å bidra. Kanskje kan vi også hjelpe noen med å identifisere kutlinger de har fanget eller fotografert.

     

    Som dere ser av listen under, stopper 6 arter rundt 63 breddegrad og etter 68 er det bare 3 arter igjen. Er dette tilfellet eller er det på grunn av manglende registrering? De fleste norske kutlingene kan identifiseres fra gode bilder, men i enkelte tilfeller må en ha eksemplaret tilgjengelig. Tar en bildet rett fra siden i sjøen eller i et akvarie, burde de fleste artene la seg identifisere. Det går selvfølgelig også an å hive tvilstilfeller på sprit og sende dem til meg. Jeg har både tuber å sprit til formålet, og kan sende disse hvis eksemplaret ikke lar seg identifisere fra bildet.

     

    Det hadde vært artig hvis noen der ute ønsker å bidra her og det er selvfølgelig helst de som opererer fra Trøndelag og nordover som er aktuelle.

     

    Det vi trenger er gode bilder og gps-posisjon. Disse kan sendes til meg på rudolf@uwphoto.no

     

    Vi fant jo småkutling i Øygarden i 2015, men siden det ikke er publisert noe på denne enda, ligger den ikke i listen. Og bare for å ha nevnt det: Skulle det dukke opp kutlingarter som ikke står på denne listen, vil vi svært gjerne ha eksemplaret tilsendt J

     

    Norsk navn:                        Nordligste utbredelse (breddegrad):

     

    Sandkutling                        71

    Ulkekutling                         70 34’

    Tangkutling                         69

    Krystallkutling                    68

    Mudderkutling                  68

    Mudderkutling                  68

    Piggkutling                          67 30’

    Glasskutling                        63 30’

    Svartkutling                        63 25’

    Leirkutling                           63 30’

    Bergkutling                         63 30’

    Rødflekket kutling           62 28’

    Spisshalet kutling             61

  4. Det er da mye både sei og lyr i fjorden, men lite torsk.

    Ang. din kommentar om kobben, så viser det bare hvor utrolig uvitende den gamle garden er. Hvor mye fisk tror du kobben spiser i forhold til alle kilometerne med garn som står i fjorden døgnet rundt?

    Gammel overtro og ideen om at alt som spiser det samme som oss må utryddes.

    Hadde sikkert bare vært greit om kobben tok mer sei siden de fleste jeg får er tynne som slips og helt tomme i magen, men det er vel kobben og skarven som har fisket ut brislingen og tobisen også?  Bare en digresjon. I 1997 ble det fisket 700 000 TONN med tobis i Nordsjøen og noen år etter kolapset bestanden.

    • Like 6
  5. Beklager at jeg er litt tidlig ute, men har ikke tid i morgen. Dere får bare la være å lese til da.

    Selv om jeg til daglig stort sett er mest opptatt av kutlinger, dobbeltsugere og ringbuker, har jeg gjennom et lagt liv også møtt noen digre fisk. Siden Flesteparten her på forumet, antakelig drømmer om de virkelig store, tenkte jeg å fortelle om mine møter med skikkelig stor fisk. Som oftest under vann med et kamera i hånden.

    I 2007 var hele familien i Mexico, og vi dro ut for å svømme med verdens største fisk, nemlig hvalhaien. 3 timer i liten båt rett ut i havet fra Cancun, gjorde at noen av familiemedlemmene begynte å bli litt mugne og småkvalme. Vi fant området der hvalhaien trålet plankton og hoppet i vannet etter tur for å svømme med dem. Siden yngstemann bare var 10 år gammel og i utgangspunktet litt skeptisk til å hoppe uti til alle disse digre haiene midt ute i havet uten land noen steder, ble det bestemt at han skulle henge på ryggen min. Selv om verdens største fisk nok svømte fryktelig seint, sleit jeg litt med å få tatt bilder og holde følge med en tiåring på ryggen og kamera i hånden. Heldigvis fikk jeg en tur uti alene før alle (utenom meg) var så sjøsyke at de ville på land. Bildet under er tatt av Leif Bruntveit og viser meg i fin driv under verdens største fisk. Et utrolig møte og opplevelse for livet og svømme med fisk på størrelse med flybussen.

    Hvalhai.jpg

     

    I 2002 var jeg på tur til Sør-Afrika for å dykke og skrive reportasje. Vi hadde enda analoge kamera da, og dagen før jeg skulle dra, røk den ene undervannsblitzen. Den andre røk på 1. dykket etter at jeg hadde kommet ned, så det ble ikke så mange bilder, men jeg hadde en helt utrolig tur. På det ene dykket traff vi på 10-12 sandtigerhai. De var 2-3 meter lange, gravide hunner med alger på tennene og rundt 700 kilo tunge (sa guiden etterpå). Jeg hadde selvfølgelig på 60mm macrolinse. Haiene var ikke aggresive, men de brydde seg heller ikke om meg (guiden gikk rett opp i båten da de dukket opp). Dette var mitt første møte med stor hai, og jeg bel helt betatt der de sirklet rundt meg. I noen tilfeller svømte de rett på meg og jeg måtte i et tilfelle legge meg flat på bunnen mens haien strøk over meg. Jeg oppfattet aldri at jeg var i fare og nøt hele seansen selv om alt var feil med kameraet. Da jeg kom opp i båten var jeg full av adrenalin og sa til guiden at vi måtte på land og skifte linse på kameraet og dykke der igjen. Det ble det aldri noe av.........Bildene under er tatt uten blitz med 60 mm macrolinse.

    large.Sandtigerhai2.jpg.de97bf6ef421c9f2

    large.Sandtigerhai1.jpg.ecf93cd4770f2840

    large.Sandtigerhai.jpg.c6d1eca90b0953bc7

    På samme turen skulle vi også dykke med hvithai i haibur. Det var fryktelig kaldt i vannet og de 5 hvithaiene som oppsøkte oss ble aldri værende lenge nok til at vi kom oss i buret. 2 dagers venting på båt ga ingen dykk, men jeg fikk da sett noen hvithai og knipset noen bilder. Utrolig massive dyr som gjorde et sterkt inntrykk. Må nok forsøke igjen en gang å få svømme med disse utrolige dyrene.

    large.Hvithai.jpg.a7bcdf93a27bdf2e340f09

     

    Rødehavet i 2004. Vi er på familietur og på vei ut for å dykke da en djevelrokke kommer glidende opp langs båten. Jeg roper STOPP! til kapteinen, grabber masken, svømmeføtter og kamera og er i vannet før noen får tenkt seg om. Rokken er skikkelig leken og jeg har en fantastisk stund i vannet der den sirkler rundt meg. Kapteinen var ikke like blid og heller ikke alle de andre dykkerne som ikke fikk lov å gå i vannet. Fikk mye kjeft da de til slutt sendte ut lettbåten for å hente meg, men det var verdt det.

    large.Djevelrokke.jpg.e4771c9b7d4078dc2a

     

    Sydney 2014. Vi dykker fra land etter å ha gått en kilometer gjennom bushen iført fult dykkeutstyr med kamera i neven. Målet er noen huler der det holder til en del sandtigerhai. Et utrolig dykk, men mye sand i vannet og dårlig sikt. Vi treffer også 2 wobbegonger som er en hai med hodet til en breiflabb. I følge de to lokale dykkerne jeg dykket med, var wobbegongen mye farligere enn sandtigerhaiene.

    large.Sandtigerhai3.jpg.f91fd329a26ec794

    large.wobbegong.jpg.3dd424d897bae1149a31

     

    For en måned siden var kona og jeg og dykket på Galapagos. Dette er stedet for store og mange fisk, men forholdene er tøffe med ekstremt sterk strøm, kaldt vann, dårlig sikt og mye svell. Opplevelsen var imidlertid fantastisk. Å ha store mengder hammerhai rundt deg hele dykket, var en stor opplevelse selv om de var litt feige og vel aldri kom så nært jeg håpet. Vi så også mye galapagoshai og en hvalhai. Da vi ankret for kvelden, ble båten oppsøkt av en stim med silkehai, og jeg lå på magen med kameraet nedi vannet og fotograferte. Ved flere anledninger beit haiene i kameraet. En svenske og jeg ba om å få dykke, men det fikk vi ikke.

    large.Hammerhai3.jpg.f108e86dea7f7d3ebee

    large.Hammerhai1.jpg.4f24a622f86331a1553

    large.Hammerhai.jpg.eb234ab5c91a46c3207b

    large.58445b3ca1042_Silkyshark_DSC7475.j

    large.58445b3d71159_Silkyshark_DSC7518.j

     

    Til slutt et par fisker jeg har fått. Vi var på familietur til Costa Rica og vi "gutter" hadde fått lov å ta en dag med fisking. Det var en fantastisk opplevelse og vi landet vel nærmere 10 roosterfisk, sølvmakrell og en rekke andre fisk. Leif hadde også på en oksehai, men det var rått parti og han hadde aldri mulighet for å holde igjen. Jeg landet dagens største rooster som ble estimert til 30 kilo av guiden. Om den var 20 eller 40 spiller egentlig ingen rolle. Fighten med den var utrolig og det råeste jeg har opplevd.

     

    large.Rooster.jpg.a106884aec5edcab9b82ba

    Så til slutt den beste fisken jeg har fått i 2016. Blålangen på 12.5 kilo ble tatt i Boknafjorden på rundt 300 meters dyp for noen måneder siden. En fantastisk fin fisk som jeg enda har fileer av i fryseren.

    large.58445b3e3719a_Bllange.jpg.ce627436

     

    God jul alle sammen og skitt fiske.

    • Like 10
  6. Hei

    Vi er en gjeng kamerater som skal en tur til Senja siste helga i August.

    Håpet var at vi skulle få en dag på sjøren og fiske, men da er vi avhengig av å låne båt og fiskeutstyr. På Andørja leier de ut begge deler, men de prioriterer folk som bor der, så det blir litt usikkert. På Flakstadvåg, der vi bor like ved, leier de ut båt, men ikke fiskestenger.

    Aller helst ville vi vært ombord på en sjark e.l. hele gjengen og fisket sammen, men det later ikke til at det tilbudet finnes i området.

    Er det noen som har noen tips om hvordan vi kan komme oss en tur på sjøen? Vi kan godt kjøre en time eller to for å "mønstre på" en fiskebåt.

  7. Var det en del sjø i dag?

    Jeg var utpå noen timer på By- og Åmøyfjorden og en kunne vel neppe fått det mer flatt om en hadde brukt strykejern?

    Fikk en torsk på 2-3 kilo og så mye lyr jeg kunne hale.

  8. Hva skjuler seg i Åmøyfjorden?

    Siden jeg ikke har fisket så mye i år, tenkte jeg å skrive en litt annen historie enn alle fangstrapportene som er lagt ut her. En slik ville nemlig blitt fryktelig tynne saker fra min side.

    Ingen dykkesteder har vel inspirert meg mer enn bukta rett utenfor huset mitt.

    Når andre siger ned i sofaen for å få med seg siste episode av The Living Death på TV, ikler jeg meg tettsittende gummidrakt og drar på oppdagerferd i Breiaviki sammen med kameraet mitt. Har du sansen for biologi og evnen til å fokusere på smådyr og stor variasjon av fisk, er stedet perfekt.

    Historien fokuserer på selve naturopplevelsen og rekreasjon. For meg er det dette det handler om enten jeg fisker eller dykker.

    HVA SKJULER SEG I ÅMØYFJORDEN?

    Japansk%20drivtang001.jpg

    Solen er i ferd med å gå ned bak industribyggene i Dusavika og utenfor vinduet mitt ligger Aamøyfjorden blank og stille.

    Hvem skulle tro at under den mørke overflaten er et liv og en artsrikdom som best kan sammenlignes med de tropiske regnskogene. Mens man snakker om å plassere et utedo på toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest, på grunn av at tilstrømningen av mennesker er så stor, finnes det ennå enorme områder rett utenfor stuedøren som aldri har vært besøkt av mennesker. Alt man trenger for å kunne utforske disse områdene er dykkeutstyr og evnen til å bruke dette.

    Klokken er 19.00 og det har allerede vært mørkt ute i snaue 2 timer, jeg åpner kjellerdøren og vralter nedover mot Breivika. Med 40 kilo dykkeutstyr festet til kroppen, er det å bevege seg på land ikke akkurat en fornøyelse. Nede på stranden tar jeg på meg masken og svømmeføttene og vasser baklengs utover. Et par turgåere som er ute og lufter hunden stopper opp og rister forundret på hodet før de forsvinner i mørket.

    Ute på 1 meters dyp legger jeg meg på magen og lar meg gli nedover langs sandbunnen. Det stummende mørket blir brutt i det jeg tenner en av de to lyktene jeg har med meg. Blitzen på undervannskameraet mitt blir slått på og jeg er klar for en ny oppdagelsesferd i fiskenes rike.

    rsv105cd155.jpg

    Det første lyskjeglen treffer er en stankelbeinskrabbe som spankulerer bortover bunnen. Om dagen sitter disse små krabbene skjult blant tare og tang, men når mørket senker seg kommer de fram for å lete etter mat og nye skjulesteder. Den har mange fiender og er tydeligvis lite begeistret for å bli oppdaget. Merkbart stresset setter den opp farten, og med en liten kursendring er den snart forsvunnet inn i nærmeste tareklase.

    Det er en herlig følelse å sveve av gårde i vektløs tilstand. Rundt meg er alt stummende mørkt og den eneste lyden en hører er surklingen fra pusteventilen og av og til en fjern dur fra skip lengre ute i fjorden. Kutlingene spruter i alle retninger når lyskjeglen min sveiper over sandbunnen og en og annen tobis stikker hodet ut av sanden og fyker av gårde når jeg passerer dem.

    rsv078cd094.jpg

    Nede på 7 meters dyp ligger et gammelt betongrør begrodd med bløtkoraller og sjøpunger. De siste ukene har en gråsteinbit hatt tilholdsstedet sitt her. Den står i åpningen og følger meg med øynene. Vi har hilst på hverandre før, men den er ennå skeptisk til denne merkelige skapningen jeg representerer. Jeg gjør kameraet klart og siger innpå den. På ca. 1/2 meters hold stopper jeg opp og tar et bilde. Den åpner gapet og freser mot meg mens den trekker seg baklengs inn i røret. Blitzlys er ikke noe for denne karen.

    rsv107cd108.jpg

    Det er utrolig hvor mye skrot som er blitt dumpet i havet i årenes løp. Og det er enda mer utrolig å se hvor fort havets innbyggere koloniserer skrotet og gjør det til en del av sitt miljø. Under et utslitt bildekk titter to taskekrabber frem og oppi dekket lyser det i øynene på en liten koloni blomsterreker.

    rsv026cd04.jpg

    Bunnen flater ut på 10 meters dyp hvor sanden har gått over til mudder. Jeg sveiper med lyset utover sletta og får øye på 4 rødspetter som ligger halvt nedgravd i sanden. Idet lysstrålen treffer dem, vifter de opp litt mudder med sidefinnene, men blir liggende.

    rsv060cd028.jpg

    Jeg svømmer bort til den ene, en stor hunn, og stryker den over ryggen. På denne årstiden er nesten alle rødspettene jeg treffer hunner med rogn. På den store kulen på høyre siden av flyndren kan jeg se at den er klar for å bringe arten videre.

    rsv110cd143.jpg

    Flyndrer har alltid fasinert meg. Som larver ser de ut som vanlige fisk og svømmer fritt i sjøen. Men, etter hvert som de vokser, begynner det ene øyet å vandre og flyndren blir enten venstre eller høyrevridd. De fleste vris mot høyre, men alle typer varer blir venstrevridde og er dermed et unntak som bekrefter regelen.

    rsv041cd22.jpg

    Tiden går fort på slike dykk, en fløyfiskhann ligger på bunnen i all sin fargeprakt og øynene glitrer mot meg som edelstener. Jeg treffer disse fiskene på hvert dykk, og har mange bilder av dem fra før. Allikevel klarer jeg ikke å dy meg, og tar to bilder av det blå og oransje hodet før jeg svømmer videre.

    rsv101cd220.jpg

    Havet har mange beboere, og selv om jeg har over 600 dykk i Breivika, er det alltid noe nytt å se. Kanskje er det en type reke eller nakensnegle jeg aldri har sett før, eller så tar en av fiskene på dypere vann seg en tur opp om natta for å jakte småfisk på grunna. Kveite, lysing og lange er fisk jeg jevnlig treffer på mine kveldsdykk.

    rsv077cd048.jpg

    rsv099cd144.jpg

    rsv102cd065.jpg

    En liten breiflabb som ligger halvt nedgravd i sanden utgjør et fint fotomotiv. Jeg tar noen nærbilder av det fargesprakende øyet før jeg dunker den forsiktig i hodet med fingeren. Små breiflabber er blant dykkere kjent for å være svært hissige, og denne lille krabaten er ikke noen avviker. Den glefser etter hånden min og svelger vann for å blåse seg opp slik at den virker større. Etter et par angrep på kameraet mitt er den fornøyd og forsvinner mot dypere vann.

    rsv013cd03.jpg

    Dykket går mot slutten og jeg lar lyset fra lykta sveipe fra side til side idet jeg stiger oppover sandskråningen. Ytterst i synsfeltet får jeg øye på en merkelig fisk som står oppreist i vannet. "Fisken" viser seg å være en liten tiarmet blekksprut som er alt annet en glad for å bli avslørt på en av sine nattlige jaktturer.

    rsv027cd01.jpg

    Den setter seg ned på bunnen, ruller armene inn under seg og håper at jeg skal overse den. Blekksprut av denne typen er et vanlig syn i Breivika. Jeg legger meg på magen og åler meg innpå den mens jeg tar noen bilder. Dette faller tydeligvis ikke i smak hos blekkspruten. Den skifter farge fra rød til mørk lilla og gjør et utfall mot meg med armene sprikende i alle retninger.Det siste bilde blir tatt og jeg forlater blekkspruten og setter kursen innover mot grunnere vann.

    rsv101cd141.jpg

    Dykket har vart i nesten 70 minutter, og på tross av tørrdrakten og hanskene begynner jeg å kjenne virkningen av det kalde vannet. Idet jeg bryter overflaten og ser lyset fra stuevinduet mitt tenker jeg at det skal bli godt å sige ned i sofaen med en kopp varm kaffe. Batteriet mitt har vært på ladning og jeg er klar for en ny arbeidsdag.

    N.B. Samtlige bilder er tatt rett utenfor huset mitt på Hundvåg, i den legendariske "Dog Bay", om enn ikke på samme dykket.

    God jul til alle sammen :-)

    • Like 14
  9. Jeg ville heller tatt en kikk på bekken for å se om det er mulig å legge til rette for å få sjøørreten opp der.. Det er ikke mye vann som skal til for at ørreten skal gå opp i bekken, så det kan godt hende at de allerede går der.. Det fines mange enkle tiltak du kan gjøre for å øke produksjonen i bekken, så kan du heller gå og fiske sø i sjøen. Dersom det allerede finnes litt fisk i bekken så er den verna, men det er ikke vanskelig å få fiskeforvalteren hos fylkesmannen og grunneiere med på laget dersom du ønsker å gjøre enkle tiltak.

    forresten.. Hvilken del av landet er det snakk om?

    Å "ordne" på bekken for å få opp sjøørret, vil jo ødelegge denne biotopen, hvis vi antar at den er fisketom, like mye som å sette ut fisk?

    Dessverre later det til at de fleste ser på det å "legge til rette" for ørret, ikke er å tukle med naturen på lik linje med å sette ut karpefisk.

    • Like 1
  10. Jeg ser ikke at det kan skade faunaen på noen alvorlig måtte i dette vannet, men kommer ikke til å sette ut fisk helt uten videre nå med det samme.

    Den naturen som en gang var her er allerede blitt ødelagt da skogen ble plantet alt for tett. Noe mygg og andre insekter trives sikkert utmerket i dette lille fisketomme tjernet, men noe "unikt" finnes det neppe.

    Når det gjelder art, så vet jeg at kjente har satt ut ørret i andre lignende tjern. De stortrives, og det er snakk om fisk på 1-2 kg. Men noe reproduksjon av ørret er det neppe. Fiskearter som abbor og karpefisker skulle vel hatt en litt bedre sjangs der. Tjernet er ganske så gjengrodd av Siv og vannliljer.

    Egentlig imponerende hvor mye vanlige folk kan finne ut om livet i et tjern og området rundt bare ved å se på det og tro. For forskere derimot, må det skikkelige undersøkelser til for å avgjøre hva som finnes et slikt sted. Det er ikke bare fisk som finnes i slike vann. Utrolig mange insekter og andre dyr, er som Irvin sier, avhengige av fisketomme vann for å overleve. Men, hvis en bare forholder seg til det en ser, ikke gjør noen skikkelige undersøkelser, og tror det en ønsker å tro, kan en dreie det meste i sin favør.

    • Like 5
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.