Gå til innhold
Fiskersiden

Rigor Mortis

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 230
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Rigor Mortis

  1. Den ‎28‎.‎08‎.‎2008 at 22.32, ChristerGj skrev:

    Jepp... Og om noen lurer på hvor gjedda i Selbusjøen har kommet fra, er svaret Lille Dragstsjøen. Morfaren min ringte og varslet direktoratet når han fikk gjedde i elva (mellom L. Dragstsjøen og Selbusjøen) for en haug av år siden, men ble nærmest ledd av. Tipper tonen har blitt noe annerledes nå....

    Du har vel ikke tilfeldigvis et årstall/tiår på nå gjedda(-ene)  ble fanget i elva mellom Dragstsjøen?

    Mvh. Rigor Mortis

  2. Har noe å komme med om sjøørreten vår kanskje, men ser liten vits i å bruke masse tid på det her. Mange hundre besøk i like mange sjøørretbekker de siste årene, oppdatert bilde på sjøørretbestanden i Gaula, Nidelva, Orkla og andre elver, 10-15 års datainnsamling og kjennskap til situasjonen til Trondheimsfjorden mht lus- og andre ting gir vel et rimelig klart bilde om at en ikke kan friskmelde sjørreten i fjorden fordi Josetin92 har fått noe fisker på et knippe fisketurer....

    .....men de var jo (sitat) "feite" da

    :innocent:

    • Like 1
  3. En stor (?) andel av den store sjøørreten av Nidelvstamme vandret historisk langt ut av Trondheimsfjorden, akkurat som diger sjøørret fra elver innerst inne i Sognefjorden (her går/gikk de 10-12 mil ut av fjorden for å gasse seg i mat rundt gruntområdene utenfor Sognefjorden; forvaltning av sjøørret i Sognefjorden stopper halvveis i fjordystemet..).

    Jeg har selv fått tre sjøørreter over 3 kilo merket med NINA-sine merker fra Agdenes nota ifbm lakseinnsiget de siste 10 år. Hvor langt disse har vært forbi Agdenes kan vi bare spekulere i. Hvilke trusler disse må forsere i denne relativt kompliserte næringsvandringen år etter år kan vi også foreløpig bare spekulere i, men vi vet jo at de går lett i garn satt langs land, at det har vært voldsomme lakselusmengder i de samme ytre kystområdene, osv osv..

  4. Helt klart, men å ha den vandrende komponeneten intakt og tilstede er mye mer robust for ørreten enn bare en beskjeden stamme stengt inne i vassdraget.... et høstbart overskudd av sjøørret er helt klart viktig i et menneskeperspektiv; opplevelser, sportsfiske, helse, friluft, naturopplevelser, barn/familie ut på tur, osv osv osv .....så kommer også dette biologiske mangfoldperspektivet (selv om det er samme art per def.) jeg mener vi har et visst ansvar å forvalte på en god måte til framtidige generasjoner.

  5. I mange mindre bekker ser vi ofte at det er en andel stasjonær brunørret som bidrar til den vandrende komponenten av arten, eller det vi kaller sjøørret. Ofte ser vi at dette er mindre hanner, str 20-25 cm, som kan finne på å stå flere år, kanskje hele livet, i bekken, uten å gå ut i sjøen. Disse er kjønnsmodne. Her står de og venter på de store hunnene som kommer opp fra sjøen, og deltar i gytingen med dem. Det fins også store hanner som går til sjøen i den samme bestanden. Dersom disse av en eller annen grunn skulle utebli fra årets gyting, fins det en reserve i bekken som sikrer gyting det året. Mekanismenene som har gitt disse livshistoriestartegiene vi ser i dag har pågått gjennom seleksjon over flere tusen år, siden landheving og havets tilbaketrekking. Ørreten er svært tilspasningsdyktig, og repsonderer mye hurtigere enn f.eks. laks, som er mer rigid, på ytre påvirkninger i ferskvannsfasen. Det betyr at setter du opp en sperre nederst i en bekk, så mister du den vandrende komponeneten i bestanden (sjøørret), men kan beholde den stasjonære delen (bekkørreten). Arten lever videre, men livshistoriestrategien endres. Gjør du det samme i laksevassdraget, dør laksen ut. Unntaket er disse fasinerende relikte laksestammene, f.eks. namsblank, der de har av flere årsaker greid å etbalere full livssyklus i elva, på linje med ørreten.

    Når det gjelder "selbyggen" i Nidelva, eller brunørreten om du vil, så bidrar den trolig også til produksjon av sjøørret. Alt annet ville vært i strid med ørretens kjente livshistorievalg. Nidelvastammen er f.eks. ganske annerledes enn Gaulastammen, der det står svært lite ørret i elva hele året sammenlignet med Nidelva. I Nidelva opplever vi faktisk at store hannørret på både 5 og 6 kilo finner det for godt å bli værende i elva i mange år, kanskje etter å ha vært i sjøen noen år forut. Definisjonen av sjøørret og brunørret settes derfor på prøve. Ellers hører jeg en jevn oppfatning rundt omkring om at "brunørreten" spiser opp altfor mye lakseyngel, og kan med fordel tas ut av elva, for å holde predasjonstrykket nede. Det er en negativ tone rundt "selbyggen" i Nidelva, kanskje av denne årsaken? Det stemmer jo at ørret glefser i seg årsyngel på aveie, og det er ikke noe nytt fenomen som har oppstått. Selv Knut Dahl rapporterte om dette på 1800- tallet i sine glimrende beretninger fra notfiskeundersøkesler i Trondheimsfjorden mange vassdrag.

    Jeg mener å henge seg opp i dette for Nidelva sin del blir å bekymre seg for flisa i fingeren når en har kreft. Jeg vil heller snu på den flisa, og skylde på effektkjøringa, som går fra 40 - 220 kubikk på noen få minutter, like etter årsyngelen har kommet opp fra grusen i juni. Dette bidrar til stort predasjontrykk, kanskje utover det normale? Ørreten stiller seg dermed opp på brekkene i elva, og gasser seg i årsyngel av laks som har mistet "fotfeste"... jeg har selv hatt et overraskende fiske med streamer (lik årsyngel) høyt i overflata på 5 grader kald elv i juni etter ørret i Nidelva, med fisk på hvert kast, der mageprøvene viser 50+ årsyngel som omtrent er levende når jeg sprettet magen på ørreten for å sjekke. Dette er fiske like etter oppkjøring av elva.

    Vel nok om det, en kan godt diskutere dette med fredning av sjøørret i anadrome strekninger av elver, samtidig som såkalte brunørret kakkes over en lav sko. Fornuftig diskusjjon etter min mening. Selv setter jeg ut 95 % av "brunørret" i elva som fanges under laksefisket, og tar med de resterende hjem for en sjelden ørretmiddag, dog med en aldri så liten bismak om at jeg kanskje (?) tok ut en bidragsyter til sjøørretstammen i vassdraget?

  6. ...og når det gjelder Adressas manglende evne til å oppdage at det foregår miljøkriminelle handlinger i vassdrag eller hva det måtte være, så er ikke dette første gangen lovbrudd omtales med positive ordelag fra denne avisen.

    http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article8138231.ece

    Det er mange "fillesaker" å bry seg om, hvis en skal tro Øyvind S sin vurderinger av store og små lovrbudd rundt om kring.

    For Heimdalsbekken og den unaturlige badetemperaturen der, så sa heldigvis noen fornuftige folk i fra:

    http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article8152797.ece

    Prinsippet synes jeg er det samme mht loffen og sjøørreten. En SKAL IKKE omtale slike ting som en gladsak. Det undergraver lovbruddet, selv om det er aldri så lite.

  7. Munningsområdet av Nidelva er fredet av viktige, faglig forankrede grunner for å ivareta sjøørretbestanden i vassdraget og fjorden for øvrig. Datagrunnlaget og kunnskapen om Nidelva og dens sjøørretbestand samt atferd i munningsområdet til Nidelva er god og oppdatert, og voldsomt god (i norsk målestokk) for å fatte slikt vedtak.

    Jeg orker ikke å ramse opp hvorfor her, men det ligger flerårige merkeforsøk av sjøørret i Nidelva samt eldre atferdsstudier av arten i elva, i spedd tidligere observasjoner/ fangster i området, til grunn. Området er et viktig oppholdsområde etter gyting og om vinteren for ørret. Nidelvstammen av ørret er spesiell, men salig blanding av langtvandrende, havgående sjøørret, brakkvannssjøørret og ørret. Du må stille så mange spørsmål du vil og kverulere deg blå Piscator, men det er ikke forsvarlig å åpne for å fiske sjøørret i Nidelva ved Royal Garden, Solsiden og Bybrua omegn om vinteren/våren.

    Forøvrig, når det gjelder denne dokken der fisk hvert år ser ut til stenge seg inne for ikke å komme seg ut, så burde noen fått ut fingeren og avklart om denne ventilen/ pumpa leder/fører fisk inn, men ikke ut. Pigghåene i 2010 ble nok sluppet ut av "Artikailler", men at det til stadighet dukker opp sjøørret, er merkelig.

  8. Slettes ikke oppsiktsvekkende at snømengder varierer fra år til år, og det varierer også når den kommer. Går du inn på WWW.senorge.no så kan du bla deg tilbake til september 1957, enten i år, uke eller dag for dag. Mulig unge ”Rigor Mortis” ikke bodde i Trøndelag i 06 og 91, da var det i alle fall mye mindre snø på denne dag.

    Unge herr Rigor har nok virret rundt i Trøndelagen uavbrutt siden et god stykke nedpå syttitallet, men kan nok ha selektiv hukommelse:-)

    Men....Er det mye interpolering, ekstrahering og modellering bak disse snødataene de oppgir eller? Mye mindre snø enn på denne dag, som er tilnærmet null under 400 moh, er ikke så mye mindre enn nettopp null.... Det er jo ikke snø? Hvordan kan det bli mindre snø enn ingen snø? Noen flekker snø mer i høyden

    Eller på en-to målestasjoner på fjellet?

    Kom meg aldri inn på disse kartene på ipadda.

    Leste snørapporten på NVE nå.

    Får visst uventet støtte der:

    Snørapport - Snømengder i Noreg per 5. februar 2014

    05.02.2014 | 14:30

    Utklipp, ordrett:

    ".........i Trøndelag har det enda ikkje vore nedbør, og denne vinteren er ei av de mest snøfattige sida 1958 i disse områdene"

    1958 det altså. Hvor blir det av 1991 og 2006 hos NVE?

    Samme det. Det er lite snø, og jeg mener det er belegg for å si at det er unormalt lite snø i trøndelag hittil i år. Basta:-)

    Dessuten hjelper ikke hverken 7 meter snø eller stabile bøtter med regn i mai/juni for Gaula og laksefiskeriet sin del i år. Det kommer nesten ikke fisk på oppgangen i år.

    Beklager så meget, moroa er avlyst. Årets gytefiskoppgang ble tatt som yngel og ungfisk av flommene i 2010 og 2011, og resten strøk med til sjøs.

    Ett lite flak i juni, som knapt rekker å nå Kvål og Borten før 90% av dem dingler i gapahukene, pluss noen tidligvandrere som blir røsket opp av den roende blomsterhandleren i Gaulfossen, ispedd noen små perioder med disse 0,7- 1.1 kilosene formet som skiftnøkler litt uti juli. Vi får glede oss over det. Vannvittig spennende er det jo å kjenne røsket av en slik kiloskar på tungt utstyr da. Nervepiirrende når en ikke vet om det er en lakseparr eller 0,7 kilos laks som holder i redskapen nede på brekket, i disse intense sekundene før man hever stanga og bøyen knapt er synlig.

    I 2015 er elva stengt.

  9. Det vil normalt lave ned snø i februar/mars, og det krysser vi fingrene for skal skje i år også. Men, det virker som det unromale nå har blitt normalt.....Jeg har aldri opplevd en så tørr vinter og så lite snø/nedbør i Trøndelag på de snart 40 årene jeg har levd.

    Skrekk og gru hvis snøen ikke kommer denne vinteren.

  10. Det ender som regel opp med spørsmål om penger, og da er det ofte at det blir vanskelig. Det blir tautrekking, med dårlige odds for miljøet. Håpet er at denne trenden kan snus. Alt dreier seg som kjent om penger i Norge; vi er så grådige iverdens rikeste land at det er helt utrolig. Like viktig som å rette opp gamle synder er å forhindre at nye skjer. Tro meg, hver dag ødelegges nye vassdrag unødvendig, fordi man skal holde kosnader nede, og/ eller ikke skjønner et fnugg av økologi og fiskens krav til livsvilkår.

  11. Sannsynligvis er tusenvis av stor sjøørret som skulle svømt rundt de gode beiteområdene langs Ranheim, Lade, Flakk og Byneset tapt som følge av dårlig helsetilstand og tapt areal i sjøørretvassdrag i Trondheimsregionen.

    Les artikkelen det er linket til på NIVAs nettsider:

    http://www.niva.no/sjoeoerret-en-utdoeende-ressurs-i-trondheimsfjorden

  12. Flere bekymrede uttalelser her, men brått så dukker den mistenkelige fiskeklubben "Fiskermandculbben af 84" opp med en merkelig uttalelse om at alt er kjempebra for laks og sjøørret i Hardanger.

    http://www.regjeringen.no/mobil/pages/38225416/Fiskemandcluben_af_84.pdf

    Detter såvidt fantastiske nyheter, at en må nesten google noen av personene i dennne " sportsfiskeklubben", bare for å finne dusinvis av treff på oppdrettsrelaterte sider, der disse gutta har verv, roller og det som er av tilknytning til lakseoppdrett.

    Er det mulig sier jeg bare....

  13. Det gikk nok noen turbolakseri morrest ja. Vilktig å ha gjort unna kaffedrikkinga eller pi##inga når de kom, for her gikk det fort. Jeg talte 8 skval og hopp innenfor 4 minutter på det meste, men store perioder var også stille.

    Vi knep to på morran; en kubbe på knappe metern og 11,34 kg, og en under 80 cm ( tror den var bittelitt over 5 kg). Jeg fikk også kjenne det deilige kakker på Møresilda etterhvert, og et kraftig rykk etterfulgt av voldsomme skval. Deiiilig...men opp ville den ikke. Voksen laks, sikkert 10 kilos, men bamsealarmen ringte ikke, så da er det greit at den slo seg av. De er utrolig i vigør disse laksene på 12 grader Gaulaelv, så det er ikke som å taue på ei lat ku akkurat. Mer som en gal hest. Det er godt å være i gang!!!

    Ellers skjedde det noe merkelig på motsatt side på morran. Der sto en fyr å taua på noe stort i 10 minutter. Om det var ei rot eller en bamselaks vet ikke jeg, men det så litt snodig ut fra vårt ståsted. Det gikk til h##### til slutt, med avslitt snøre, etterfulgt av noen saftig, bergenske gloser. Jeg fikk lyst til å rope " vi tar gullet med hem", men gjorde det ikke:-)

  14. Skjiiitbra :rock:

    Men, det er ingen grunn til å hvile på laurbær og slå seg på brystkassa enda. Maaaaaaaaaassse å gjøre i midt-norske vassdrag og Norge forøvrig for å hente igjen tapt areal eller forbedre ødelagte vassdrag for sjøørret og laks.... samt for ål, niøye, tre-pigget stingsild og skrubbe (dersom noen føler at det er for stort fokus på fettfinner)

  15. Det er vel ikke sånn å forstå at det kommer båter i hopetall, fra diverse innsjøer i svensk periferi til andre deler av Norge, som sjøsettes i Selbusjøen sånn uten videre?

    Det legges selvfølgelig opp til et omfattende desifieringsarbeid av disse fartøyene før de slippes i sjøen eller? Jeg mener, fullstendig sanering, av båtene før de berører Selbuvatnet?

    Det er lite fristende med innføring av f.eks. vandremusling til Selbusjøen; en art som spres med båttrafikk fra infiserte områder... (ballastvann, påvekst på skrog)...den finnes i noen trollingsjøer i Sverige har jeg skjønt. Til orientering har arten gjort skade for milliarder av USD over dammen etter innføring.

    Ellers ser jeg jo morroa ved å dorge etter den en gang så store og fine Selbusjø-ørreten......hadde den bare vært høstbar. Mulig det svømmer en restbestand av ørret i magnumklassen i sjøen, men.... problemet er at det står så inni h***** dårlig til med Selbuørreten, etter at vi har greid å rasere (regulering, grøfting, jordbruk, kloakk, gruver) det meste av gyteelver og bekker til sjøen, regulere ihjel selve sjøen og avslutningsvis plante mysis, ørelyte og gjedde som den siste spikeren i kista for en historisk tallrik, stovokst Selbuørret.

    Jeg sammenligner lett, uten å blunke, den opprinnelige, naturlig produserte Selbusjø-ørreten med sør-trøndersk sjøørret. Det står dårlig til med sistnevnte, men om mulig enda verre med Selbuørreten. Å pøse ut fettfineklipt broilerørret for å bøte på tapet betyr fint lite, bortsett fra ett tilfeldigvis "bra fiske" rett etter utsett for fornøyde hytte-eiere, og gourmet-måltider for gjedda.

    Men, for all del, fisk i vei, ikke noe murring i her i gården av den grunn, bare dere setter rene båter på sjøen.

  16. Ja det var en flott lyr! Grattis!

    Du må gjerne flytte persen noen kilo oppover Veg, bare du holder deg ett stykke unna den useriøst feite persen min fra noen år tilbake

    :-)

    Fant tråden som jeg postet rett etter jeg kom inn døra etter å ha fått den monsterlyren, og må bare le. Her var jeg ganske heit i topplokket må jeg si mens jeg hamret på tastaturet :-)

    https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=34075

    Store lyr som sparker fra og tar 50 meter snøre i ett jafs gjør noe med hjernen din!

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.