Fiskemannen
-
Innholdsteller
1 033 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
20
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Fiskemannen
-
-
11 minutes ago, erik said:
Karpe spiser riktignok stort sett alt den får tak i om den er sulten, men å kalle den en «Predator» er kanskje å ta i.
Helt enig. De propper seg med både stingsild og rompetroll til tider men selv de mest frilynte vil vel neppe putte den i en predatorkonkurranse.
Mine valg er veldig subjektivt basert på egne preferanser og kort vei til bra fiskeplasser. Jeg forstår jo at det ville vært litt ekskluderende for brorparten av det norske folk.
-
1
-
-
8 hours ago, erik said:
Jeg lider med deg der.
Vi har spilt inn til FishDonkey at vi ønsker oss mulighet for en Grand Slam med fire arter. Det skjer ikke i år, men hvis vi får ønsket vårt kan neste runde ha fire arter i hver klasse, og da vil HA garantert komme tilbake i saltvann. Per nå tillater bare systemet tre arter per klasse.
Spennende.
Aner ikke om jeg kommer til å gå målbevisst for sei, kanskje jeg blir nødt til å prøve om jeg får en lang sjøørret. Makrell får jeg jo enten jeg vil eller ikke.
I min perfekte verden hadde grand slam vært havabbor, sjøørret og karpe.
Men det blir muligens i smaleste laget
-
1
-
-
Da har jeg meldt meg på. Selvfølgelig helt skandale at havabboren er borte, men det får passere.
Det var uansett veldig morro i fjor og blir sikkert morro i år også.-
1
-
-
On 12/2/2020 at 12:02 AM, Ølgylt said:
Siden det ikke var noe i dag så copy/pastet jeg en gammel artikkel til.-
1
-
-
Denne turen var i det herrens år 2011. og historien var på trykk på en nå nedlagt nettside.
Tyske turister reiser i hopetall til Norge for å fiske. Mange steder langs kysten er det første vårtegnet ikke trekkfugler, men småbåter stappfulle av ivrig pilkende menn i brune boblevester. Alle står i båten og de drar til havs uansett vær og vind. Fryserne skal fylles og det tyske folk trenger lebensmittel.
Det er kanskje ikke unaturlig at hamstringsrefleksen ligger latent i et folk som har startet og tapt to verdenskriger men det blir litt drøyt for den jevne nordmann når de fyller fryserne med hundrevis av kilo med fisk. Som en slags motreaksjon bestemte en gruppe med dansker og en enslig nordmann seg for å dra på fisketur til Tyskland. Ikke for å fylle fryseren men for å fange digre fisker som skulle fotograferes og slippes ut igjen. Det handler om karpefiske. Om stenger i stativer og elektriske nappvarslere. Om å fiske flere døgn i strekk uten å forlate bredden. En type sportsfiske som kan kombineres med øldrikking og grillmat. Og da passer det ganske utmerket å reise til landet med det billigste ølet, de feiteste pølsene og noen av de feiteste karpene.
Vi hadde blitt invitert til Das Vaterland av våre gode venn Tysker-Frank. Først var det meningen vi skulle fiske i et klubbvann hos noen av Franks venner med masser av fisk fra 10 til 15 kilo. Guttene i klubben fikk dog plutselig kalde føtter to uker før vi skulle reise så det ble en litt panikkartet forandring i planleggingen. Til slutt stod valget mellom to vann, et lite vann med masse fisk fra 8 til 12 kilo og et stort og vanskelig vann med fisk fra 10 til kanskje 30 kilo. Siden vi er ukuelige optimister ble vi enige om å gå for storfiskvannet. For, som Tysker-Frank skrev per sms: «If we get one carp out of this damn nazilake, it will be a fat pig!»
På vei til «Das Vaterland»
Vår tysker er en meget erfaren fisker som har dratt opp lassevis med store karper, særlig fra Tysklands elver og kanaler. Turen startet med danskebåten der det selvfølgelig ikke var ledige lugarer. Det eneste alternativet var da og drikke seg såpass svimmel at man klarte å sove i de middelalderske liggestolene. Neste morgen ankom vi Danmark der vi hadde planlagt et par travle dager før vi skulle sette kursen mot Das Vaterland.
Vi kjørte oss vill flere ganger noe som både skyldtes en utdatert GPS og visse kommunikasjonsproblemer mellom den danske sjåføren og den norske GPS-operatøren. Vi fikk ihvertfall sett store deler av den danske landsbygden, deler av den opptil flere ganger. Når vi til slutt kom fram til våre danske reisefeller ble bilen pakket om, og vi ble servert grillet rådyrlår innpakket i bacon. Fantastisk. Når rådyrlåret var spist og vi hadde drukket et par øl, var det på tide å ta seg en liten aftenstur for å fiske litt. Våre danske venner visste nemlig om et vann der det var stør.
En sånn som er i ræva på de som spør
Vi ladet tre stenger med boilies og dumpet agnene ut fra en til tre meter fra land på en spot der de generøse vertene hadde fôret flere dager før vi kom og åpnet noen øl. Det tok neppe mer enn fem minutter før det hylte i en nappvarsler og undertegnede fightet en stør. Etter en frisk kamp ble det landet en diamantstør på rundt sju kilo. Det tok heller ikke lang tid før neste fisk var på land, en russisk stør på ni. Deretter gikk det nærmest slag i slag og alle fikk fisk. Vi fikk til og med samme støren på land to ganger.
Dansk-sibirsk stør
Det kan vel tyde på at størene kanskje ikke er de mest intelligente fiskene som svømmer rundt, men de kan i hvertfall by på god underholdning. Neste dag var det å pakke bilene om igjen og fire dansker og en nordmann satt kursen mot Tyskland. Ferden langs autobahn gikk relativt problemfritt, det store høydepunktet var en gal mann i bar overkropp som stod og danset alene i veikanten en knapp meter fra der bilene suste forbi i 180 kilometer i timen. Frekt!
Nok utstyr er viktig når man er på tokt i fiendeland
Da vi ankom vannet ble vi møtt av vår mann i Tyskland, «Der Frank» som anviste fiskeplasser og oppdaterte oss om de siste dagers hendelser ved vannet. Litt tregt fiske men vi satset på at vi var mye flinkere enn den jevne tysker og optimismen var på topp. Vi fordelte oss parvis med et par hundre meters mellomrom langs bredden Frank hadde valgt for oss. Jeg posisjonerte meg strategisk i nærheten av Frank og grillen hans. Frank elsker å grille og det er bare timer mellom hver gang han entusiastisk roper «Lezzzt haff a barrrbeque!». Da er det bare å innfinne seg og bli servert de lekreste retter bestående av diverse stekte pølser og kjøttvarer akkompanjert av hvitløksbaguetter og den tyske spesialiteten karri-ketsjup.
Frank er også veldig glad i søtsaker. Mens andre gjerne har med seg noen øl på overnattingstur har vår tyske venn på fisketur i Norge stilt med en helflaske egglikør.
Som et slags eksperiment hadde jeg derfor tatt med meg en liter vaniljesaus hjemmefra. Denne gav jeg som gave til Frank uten å kommentere hva det normale bruksområdet er.
Frank åpnet denne øyeblikkelig og styrtet en god fjerdedel.
"Mmmm, GEIL! " var kommentaren og neste morgen var kartongen tom.
«Der Frank» i kjent positur
Etter en kjapp tur på Aldi der vi lo og frydet oss over billig kjøtt og brennevin var vi klar for å fiske. Bivvyer ble satt opp og stengene rigget. Vannet var for det meste fra 2-3 meter dypt og rikelig befengt med lange siv som vokste nesten opp til overflaten. Det er ikke enkelt å fiske effektiv i en sånn jungel. Min swim var velsignet med en sandbanke ca. 30 meter ute, denne fikk jeg tips om av en annen fisker som pakket sammen da vi ankom. Jeg brukte mye tid på å kartlegge sandbanken fra gummibåt og satt opp en enkelt markørbøye i bakkant av midten på banken slik at jeg kunne kaste ut agnene mine uten å treffe det evinnelige sivet. Andre var ikke fullt så heldige og brukte store deler av første dagen på å rydde vekk siv utenfor sine respektive fiskeplasser.
Det ryddes i sivet. Som man gjør.
Fiskekort var ordnet på forhånd av Frank, så når fiskekontrollen kom litt utpå dagen svingte jeg elegant fram kortet trygg på alt var i den skjønneste orden. Der tok jeg skammelig feil. Herr Fiske-Polizei rakte fram hånden og holdt en lengre tale på tysk. Da jeg ikke er særlig stø i språket, var jeg ikke sikker på hva mannen ønsket seg, men det var tydelig at han veldig gjerne ville ha noe mer enn fiskekortet mitt.
Jeg tilbød ham pass, sertifikat, penger og forskjellige andre ting jeg hadde i lommene men han var aldeles ikke fornøyd. Selv ikke når jeg snakket stadig høyere på min beste ‘Allo ‘Allo-tysk-engelsk forstod han hva jeg sa. Etterhvert hadde Frank blitt tiltrukket av all halloien og kom ut av buskene for å megle.
Norske-swimmen
Etterhvert kom det fram at kontrolløren ville ha mitt NASJONALE, norske fiskekort. I Tyskland må man nemlig ha et slags fiskesertifikat med prøve og hele pakken og i Danmark må alle som skal fiske betale en fiskeavgift. Dermed hadde alle andre enn meg nasjonale kort. Jeg prøvde å forklare tyskeren at dette ikke fantes i Norge, men dette trodde han ikke helt på og henvendte seg til Frank.
Det utviklet seg til en rimelig høylytt diskusjon der Frank stakk pekefingeren opp i ansiktet på den stadig surere kontrolløren som svarte med korslagte armer og intens risting på hodet. Han gav tydelig uttrykk for at han ihvertfall ikke trodde på at det fantes land som lot sine innbyggere fiske uten å ha gyldig sertifikat. Jeg kikket desperat gjennom alle lommer, og som ved ett under fant jeg et gammelt fiskekort fra Vigdarvassdraget hjemme i Norge. Det overrakte jeg Frank som stolt gav det videre til kontrolløren. Kortet var utstyrt med både bilde av en ørret og stempler og signaturer og kontrolløren gransket det nøye før han nikket anerkjennende. Han gav meg et klapp på ryggen og kom med den litt urovekkende fiskehilsenen «Petri Heil!» før han fornøyd marsjerte videre for å plage noen andre.
Den første dagen var rolig, en og annen hundelufter passerte men vi hadde stort sett vår side av vannet for oss selv. Dagen etter var helvete løs. Folk svømte, seilte, snorklet og syklet rundt i flokkevis. Store skarer med pensjonister stavret seg frem langs strendene mens de brølte og kauket. Det var lørdag, det var fint vær, og hele Tyskland hadde bestemt seg for å herje rundt vannet der vi fisket.
I Tyskland må jødene gå med en gul stjerne på jakken og syklistene må ha en liten ballong bundet fast bak på sykkelen sin
Våre danske venner fikk også besøk av en riktig frekkas. Kun iført en minimal badebukse lå han og snodde seg rett foran teltet til en våre kamerater en hel dag mens han mesket seg med øl og sendte skjelmske blikk i alle retninger.
Denne frekkasen la seg like godt til her for dagen. Stakkaren i teltet er hvit av skrekk.
Fisket var tregt, kun en og annen liten brasme nedverdiget seg til å ta agnene våre de første dagene. Jeg fisket en stang et par hundre meter ute og en ute på sandbanken min. Det var kun lov å fiske med to stenger, men om natten, når fiskokontrolløren hadde lagt seg fisket vi med tre stenger hver. Agnene var diverse boilies og Frank fisket også med peanøtter. Endene synes det var stor stas hver gang Frank rodde ut i gummibåten for å fôre og han hadde alltid en hale av entusiastiske gakk-gakker etter seg når han plasket omkring. Endene dykket etter peanøtter og boilies og når Frank hadde fôret fra seg fulgte de han og gummibåten til land igjen.
Father Duck og hans trofaste ender
Den ene dagen satt vi som normalt og hygget oss med en lunken øl og diskuterte den sedvanlige mangelen på karper da Frank plutselig fikk et vaktsomt uttrykk i bollekinnene. Han reiste seg opp og skuet mot horisonten mens han skygget for solen med den ene hånden. »Zere iz going to be a DUNDERSTURM» erklærer han så skråsikkert, og gir seg til å pakke karriketchup og andre løse gjenstander inn i teltet. Været var da helt fint, det var sol og stille men på Franks oppfordring vandret jeg tilbake til mitt eget telt og satt sånn halvhjertet på et par barduner.
At en halvslapp tysker-storm skulle imponere en viking fra Norge var ikke akkurat noe jeg ventet så jeg tok det hele med knusende ro. Så ble himmelen i horisonten mørkt grålilla og det kom et gufs med vind. Plutselig brakte det løs. Regndråper store som kattunger datt ned fra himmelen og vinden ulte som besatt rett i mot meg. Lyn gikk i sikksakk over himmelen og det tordnet i ett. Bølgene gikk hvite på innsjøen. Teltet mitt holdt på å bli vrengt bakover og jeg måtte tviholde på det med begge hender for å hindre at det forsvant til skogs. Hele spetakkelet varte kanskje en halvtime. Så roet vinden seg ned igjen og regnet forsvant. Jeg satt meg klissvåt inn i teltet, dypt sjokkert over det tyske været.
Neste morgen ble jeg vekket av fornøyd tralling og hoiing utenfor teltet. Der ser jeg en fornøyd Frank som padler rundt i ring mens han gliser som en veldig tjukk utgave av Wolverine. «I hafe got zooomething to shooow yooou!» Tyskeren har fått fisk. På en hjemmelaget boilie og på en av stengene som ligger lengst ute har han fått ei god og feit tyskerkarpe. Det blir stor halloi og Frank er fornøyd som aldri før.
Karpen slippes tilbake og alle går på med nytt mot. Senere på kvelden er jeg akkurat borte i naboteltet da jeg hører nappvarsleren min går. Jeg bykser i vei og ser at den midterste stanga mi står og hopper. En fisk har tatt agnet som ligger på sandbanken 30 meter ute. Jeg stuper i gummibåten og kjører fisken derfra. Plutselig sitter den bom fast i sivet. Jeg prøver å lure den ut men det eneste som kommer opp er en tom rigg. Det er i sånne øyeblikk man er glad for at man investerte i en helflaske med Aldi-whiskey.
En andefamile hadde en tendens til å pakke seg sammen rundt stengene mine.
Det ble ikke mere fisk og tradisjonen tro begynte det å høljregne akkurat i det vi skulle pakke sammen. Et halvt tonn med klissvått utstyr ble pakket i bilen og vi satte kursen tilbake til det kalde nord. Fire dagers fiske og en fisk på seks mann er ikke akkurat noe å juble over men jeg kommer gjerne tilbake. Og da, jævlar, da skal jeg få en av de feite nazikarpene på land!
-
4
-
-
1 hour ago, kilhak said:
Veldig bra, og deilig å kunne lese sånne artikler på norsk (selv om svensk/ekolodsboken fungerer det også)
Kanskje du burde skrive det "tekniske kapittelet som mangler" i ekolodboken selv
(jeg forhåndsbestiller idag hvis mulig)
Edit: For oss som har lest ekodlodsboken 1 og 2, finnes det noen andre bøker der ute du kan anbefale som vinterlektyre?
Hvis du ikke har besøkt den før så har Erik og vennene hans lagt ut en hel masse artikler her: https://teamcolibri.blogspot.com/
De har også en egen nerdegruppe på Facebook som heter "Ekkolodd og marin elektronikk"
-
1
-
-
14 hours ago, Lady Knurr said:
Harde ord, ja. Men det driter jeg i.
Det var vel kanskje bildet mer enn ordene som overtalte meg. Kan vi få tilbake katten vår snart?
-
1
-
-
37 minutes ago, TT said:
Bimmelim i øsekar er bankers.
Støtter bimmelim i øsekar, og ikke bare pga sikkerhet.
Det er merkelig hvordan man kan være helt alene på sjøen i timevis, men i det øyeblikket man skal late vannet over rekka så kommer det en båt osende rundt nærmeste nes. Gjerne lastet med mindreårige. -
2 hours ago, piscator said:
mange nyttige tips her!
under røyefiske på fjellet har vi ved et par anledninger blitt liggende værfast i teltet i full storm. Og som bekreftelse på Murphys lov, har kallet fra naturen vært på sitt sterkeste akkurat da, kanskje som et resultat av all trøstespisingen i slike tilfeller. Å levere i 25 sekundmeter vind og tett snødrev er en tilleggsutfordring. Det er riktignok god lufting bak, men alt har en tendens til å blåse av gårde, og det er vanskelig å sitte støtt i så kraftig vind. Og pga snødrevet kan man ikke gå mer enn 20 meter fra teltet med mindre man tar med seg GPS, Man skal jo finne tilbake...
Murphys lov er i høyeste grad gjeldene når naturen kaller.
Artikkelen konsentrerer seg i hovedsak om aktiviteter i skogen. Levering på fjell og vidde burde kanskje være en del 2.
I båt er jo det jo også et eget sett med utfordringer som kunne vært tatt opp. -
Mitt miljøansvar bevisst velger jeg her å resirkulere. Denne lærerike artikkelen var på trykk i det nå nedlagte nettmagasinet "Bitre Menn" ca 2012. Den har dog ikke vært tilgjengelig på årevis så denne lett oppdaterte versjonen vil sikkert være til glede og nytte for mange nye sjåarar.
"Som man driter i skogen får man svar"Noe som byr på en del utfordringer når man oppholder seg litt utenfor folkeskikken er toalettbesøk. Dette er et tema som sjelden blir belyst i bøker, blogger, blader eller podcaster.
Vi har derfor laget en guide til hvordan man på best mulig måte driter i skogen, på fjellet eller i jungelen og vi har forsøkt å være så detaljerte og pedagogiske som mulig. Les og lær!
Som vanlig er god planlegging halve jobben. Selv om det går greit å drite uten større forberedelser så blir det adskillig mere behagelig hvis man har gjort det nødvendige forarbeidet. Da vil skogsdritingen bli, om ikke en fryd, så ihvertfall en relativt smertefri opplevelse som ikke behøver å føre til de store ydmykelsene.
Utstyr:
Toalettpapir: Kanskje det viktigste av alt. Uansett hva folk sier så finnes det ingen fullgode, frittvoksende alternativer ute i naturen. Mose anbefales av mange, men med mindre du liker å få fylt skinkesprekken med barnåler, rusk og insekter så anbefaler vi å bruke medbrakt. Det er forøvrig viktig å ha med seg nok papir da det lystige friluftslivet med alkohol, mangelfull hygiene og boksemat kan gjøre at skogsdriten får en konsistens som krever mer papir enn man er vant til hjemmefra.
Gå for tjukt kvalitetspapir da få ting er mere irriterende enn en ufrivillig finger i smultringen. Eventuelt kan du investere i en kjøkkenrull da disse er forbausende solide. Hvis man nå ikke har vært forutseende nok til å ta med seg papir så finnes det likevel løsninger som ikke involverer lokal flora. En t-skjorte som kappes i egnede biter fungerer greit. Det samme gjelder andre myke plagg. Bomull er å foretrekke. Ellers kan man selvfølgelig bruke annet papir enn dasspapir. Aviser og pocketbøker (løse sider, ikke hele boka) er greit mens pornoblader, fiskeutstyrskataloger og annet glanset papir er mindre greit.
Spade: Mannskit som ligger og stinker og brukt dasspapir som flagrer rundt i naturen er noe de færreste setter pris på. Det er ikke morro å sette seg inn i teltet etter en nattlig vandretur bare for å oppdage at man har trampet rundt i egen eller andres dritt for så å smøre jævelskapet rundt leiren, på teltbunnen, liggeunderlaget og opp til knærne på de nye kamobuksene. Det finnes også eksempler der enkelte idioter har slengt rundt seg med befengt dasspapir for så å våkne neste dag og se at vinden har tatt seg opp og dekorert leirområdet med brunflekkede girlandere.
Hvis man befinner seg i et område med noenlunde myk skogbunn kan man gjerne sparke seg et hull i bakken men en liten spade gjør jobben langt enklere. Hvis du har barn kan du stjele en fra sandkassen og hvis du har slekt eller venner som liker å rote rundt i hagen kan du ta en av disse små spadene man bruker i blomsterbed. Er du virkelig seriøs tar du med deg en sammenleggbar feltspade. Denne er et nyttig redskap som kan brukes til så mangt. Man kan foruten å grave ned drit bruke den til skyttergraver (du veit aldri når de kommer), snøhuler, barking av trær, stekepanne eller du kan slipe den og bruke den som et hjelpemiddel i selvforsvarets edle kunst.
Våtservietter: Desinfiserende våtservietter er greie å bruke til håndvask. Selv om det ikke er tøft å vaske seg i utide er det greit å gjøre seg noenlunde ren på hendene etter at man har tømt tarmen. Hvis man får tarmbakterier og uhumskheter i feil ende av fordøyelsessystemet vil dette fort føre til at man blir blir sittende og jamre i hockey hele natta. Du kan også ha med deg håndsprit eller annet desinfiserende middel og bruke dette til håndvask sammen med dasspapiret eller kjøkkenrullen. Hvis det står om livet kan du i ytterste nødsfall bruke brennevin. En del mennesker bruker også våtservietter som en siste touch under selve tørkeprosessen. Hvis man velger å gjøre dette er det lurt å bruke våtservietter som er beregnet på denne type bruk. Rompehullet er merkelig nok adskillig mere følsomt enn munnen på en del områder og setter veldig liten pris på sprit og kraftige løsemidler.
Planlegging:
Når man skal drite i skogen er det greit å ha litt god tid til å rigge seg til. Man bør derfor ikke vente til tarmen er så proppa at man har to centimeter åpning og 30 sekunder mellom veene. Du bør ta deg en liten runde og rekognosere før du setter deg ned, gjerne før man faktisk er dritetrengt. Det er mang en uheldig skogsdriter som har skyndet seg avgårde med museskritt for så å fylle buksene fordi ringmuskelen ikke klarte presset da stakkaren f.eks måtte skreve over et piggtrådgjerde.
Finn deg en hyggelig og beskyttet plass. En dump i terrenget omgitt av vegetasjon er ideelt. Hvis man ferdes i kulturlandskap er det ofte egnede grøfter som kan brukes. Hold deg lengst mulig unna stier og veier hvis du ikke har ekshibisjonistiske tendenser. I henhold til loven om tingenes iboende faenskap er det nemlig slik at folk dukker opp når det passer dårligst. Jeg har selv opplevd å være alene i skogen uten å se et menneske i flere døgn for så å bli overrasket av et kvinnemenneske til hest omtrent i samme øyeblikk som jeg firte feltbuksene på halv stang.
Heldigvis hadde jeg gjort bra forarbeid og satt og trykket som en liten hare i krattet mens hestedamen passerte uten å ense meg.
En annen ting man bør sjekke når man har funnet sin perfekte dumpingplass er om andre har tenkt samme tanke før. Sjekk etter spor, dasspapir og merker i skogbunnen så du slipper å tråkke rundt i annenmanns drit. Når man så etter rekognosering, kontrollering og inspisering har funnet sin trone i skogen er det på tide med de siste forberedelsene. Sjekk at det ikke er maur og hoggorm og lytt om du kan høre andre dyr som frekventerer området.Hunder har en helt egen evne til å dukke opp i situasjoner der det drites og disse er ofte også veldig interesserte i sluttproduktet. Selv om man i utgangspunkter er glad i dyr er det (heldigvis) ikke mange som liker å få en fuktig snute i rompa når man egentlig har nok med å holde balansen og unngå å drite på skoene sine. Det er heller ikke spesielt stas når den glade hundeeier kommer gaulende gjennom krattet for å se hva i helsikke kjæledyret holder på med der inne.
Rydd unna oppstikkende greiner og lyng. Dette er ekstremt viktig da vi har sett stygge eksempler på katapulteffekten. Denne får man når man legger en kabel på en grein, greinen bøyer seg, kabelen faller av og den nå drittmarinerte greinen spretter opp igjen med fynd og klem.
Når vegetasjonen er ryddet unna graver man seg et egnet hull. Pass for all del på at du sitter stødig når du leverer varene. Det er også viktig å sjekke at man ikke har løse klesplagg eller andre gjenstander i droppsonen.Jeg har hørt en hjerteskjærende historie om en som var ute og fisket på isen. Denne karen hadde kledd seg etter forholdene og hadde på seg en flytedress med hette. Han dreit i skogen som seg hør og bør og når oppdraget var utført gikk han fornøyd tilbake til leiren. Det tok dog ikke lang tid før han kjente den umiskjennelige sneken av nylagt kabel som ble stadig sterkere i teltet. Det var ikke før han vrengte av seg flytedressen at han fant ut hvor lukta kom fra. Kabelen lå pent sammenrullet som en kobraslange i hetta. Det var da bare å finne fram kniven og både hette og kabel ble tynget ned med stein og fikk en sjømannsbegravelse gjennom et hull i isen. Dette kunne vært unngått hvis han hadde inspisert droppsonen.
Før man fyrer løs må man også sjekke nedslagsfeltet for kuken. Som kjent så er kroppen laget slik at når bakluka åpner seg så åpnes også kukluka og det kommer gjerne en skvett med piss. Dette er lett å glemme for en urutinert skogsdriter og man kan fort gå på en smell og ende med nedpissa bukser (takk til Skrapparkar som minte meg på denne viktige detaljen!) Husk også å sjekke hva du har i bukselommene. Ting ramler fort ut av lomma når man sitter og huker seg og det er både fornedrende og fortærende hvis man er så uheldig å f.eks drite på sin egen mobiltelefon. Når man har dumpet lasten og sjekket at alt er havnet der det skulle så er det bare å grave over og lystig spankulere tilbake til leiren som en helt ny mann. Hvis du har med deg hund som løper fritt er det jævelig viktig å grave grundig over og eventuelt legge noen steiner over gjerningsstedet.
Hunder er som nevnt veldig interesserte i dritt og det ikke hyggelig når menneskets beste venn kommer lykkelig tilbake fra skogen med bajsbart og dasspapir dinglende fra munnvikene. Husk også å informere eventuelle turkamerater om hvor du har ditt private avtrede så de kan unngå området.
Da gjenstår det bare å ønske lykke til og husk at skogsdriting er ikke mye verre enn å føde barn så lenge man stiller forberedt.
-
6
-
-
7 hours ago, Lady Knurr said:
Trakassering...? Jeg som sendte deg et nydelig ulkebilde og greier? Hvis du sikter til omtalen av deg og Ølgylt som "sharkned and disturbed", var det en lapsus. Mente selvsagt sharkened and unperturbed. Skikkelig kule dudes, ass.
Nei, nå ble jeg lei meg. TT, gir du meg en skulder å gråte på? Trenger å snakke om følelsene mine.
"I juridisk sammenheng i Norge er trakassering definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende»"
Og jeg synes det var skremmende å skrive kalenderinnlegg.
Følelser har jeg lært at det er sunnest å holde inne i seg og samle de opp. Så kan man spare de i årevis og slippe ut alle på en gang når man har vært uheldig og drukket en større porsjon brennevin. På den måten sparer man seg for mye prat og sutring i hverdagen.-
1
-
-
Etter å ha blitt trakassert av knurredamen tar jeg 3dje desember.
-
2
-
1
-
-
2 hours ago, kaos said:Hvordan hindrer man at duppen sklir på sena? Jeg bruker multifilament 0,12 og gummiduppstoppere men alikevel sklir den. Ønsker egentlig ikke bruke bly på sena i tillegg men de gangene jeg har brukt det så ender den med å skli også eller falle av hvis jeg lar den gå to ganger rundt blyet.Jeg ønsker å bruke den så man kan justere dybden, ellers kunne jeg selvsagt bare montert en fortom til kroken.Det er denne og lignende jeg bruker. https://www.xxl.no/milo-milo-larris-gronn/p/1083907_1_style
Prøv denne: https://www.skittfiske.no/milo/161164/milo-quick-feste-adapter-duppstopper
Du trer to biter av gummislangen inn på snøret og lar snøret gå en runde rundt knotten i midten. Så trer du gummislangbitene inn på de spisse endene. -
Hei Bonavar,
Min erfaring er at værskifte ofte gjør at sjøørreten flytter på seg. Den enkleste løsningen er som regel å kjøre rundt og teste ulike plasser for å se om man finner ut hvor de er. Jeg prøver gjerne 5-6 plasser på en dagstur og kjører fort vekk 6-10 mil for å teste ulike steder med forskjellige forhold. Det er mulig dette ikke er like enkelt i Oslofjorden.
Å fiske veldig sakte på helt grunt vann kan være ganske giftig på denne tiden. Tasmanian Devil i hvit har fungert til det her, men sikkert mye annet som er like bra.
-
Går sikkert å fiske derfra. Rett vest for kanalen, i det området.
-
Har fått lomre rundt Røyksund og fløyfisk fra den gamle fergekaien i Valevåg.
-
1
-
-
18 hours ago, TT said:
Og er det noen som har fått små HA?
Vet ikke hva som regnes som små, men min første HA for en del år siden mener jeg var rundt 700 gram (vestlandet)
-
Hvis noen kikker over Nordsjøen til England så kan man se at C&R er nærmest enerådende i ferskvann. (egne, lokale regler for laks og ørret)
Catch limits
There’s a daily limit on the number of fish you can take.
Coarse (freshwater) fish
Each day you can only take from rivers:
- 1 pike (up to 65cm)
- 2 grayling (30cm to 38cm)
- 15 small fish (up to 20cm) including barbel, chub, common bream, common carp, crucian carp, dace, perch, rudd, silver bream, roach, smelt and tench
- Any eels you catch (except conger eels) must be released alive.
You can also take:
- minor or ‘tiddler’ species, such as gudgeon
- non-native species
- ornamental varieties of native species like ghost or koi carp
-
2 hours ago, TT said:
Hva slags enkeltbruker bruker du?
Jeg har foreløpig bare brukt dette sporadisk, men kroka en mindre ørret stygt på sist tur, og tenkte faktisk da at jeg burde gi det en skikkelig test.Nå ble ikke jeg spurt men synes Owner S61 fungerer bra. Jeg fisker nesten bare med gjennomløpsluk. Hvis jeg kun går etter sjøørret (og ikke innbiller meg jeg skal få havabbor) så har jeg brukt Jens Bursells release connector som jeg er sikker på at konverterer flere napp til fast fisk. Denne brukes med strls 12 trippelkroker. Det virker veldig smått men jeg har landet sjøørret på opp til 2,9 uten problemer.
Disse kan feks kjøpes gjennom Salar Sportsfiske.
-
1
-
1
-
-
4 minutes ago, erik said:
(For eksempel der vi har godkjent, men kortet ned innmeldt lengde kontra hva deltageren selv mener.)
Eller, i mitt tilfelle, forlenget innmeldt lengde
Det vil nok sikkert bli lettere neste år, og jeg kommer garantert til å dra med meg inn flere deltakere. Gjerne jeg kan ordne noen mindre spnsorer også, det kan vi se på når det nærmer seg.
-
1
-
1
-
-
4 minutes ago, erik said:
Ideen er god den, og det kan hende vi ikke slipper unna siden FishDonkey (som vi bruker for innmeldinger og administrasjon) vanligvis vil ha betalt for såpass store og kompliserte konkurranser som denne. FD måtte gjøre flere tilpasninger hos seg for at vi kunne bruke de, og hvis vi skal kjøre et år til er det særdeles fristende å fortsette med FD som nå nettopp er tilpasset denne bruken. Det finnes mange liknende applikasjoner der ute, men ingen som takler alt som skal til. Vi må for eksempel ha en geografisk avgrensing, synlighet internt for alle fangster for alle påmeldte, mulighet for lister både for enkeltarter og "klasser" som oppdateres automatisk, mulighet for uttrekk som administrator etc. Vi endte med å avveie FD mot en til, ingen av de hadde alt vi trengte men FD var imøtekommende og vi fikk direkte kontakt med en utvikler hos de som har gjort en kjempeinnsats, så da ble valget enkelt.
Deltageravgift er dog litt skummelt, vi faller veldig fort inn under Lotteriloven hvis vi skal kombinere en avgift og trekkepremier, og siden vi ikke er ideell organisasjon åpner dette igjen opp et byråkrati jeg ikke vil begi meg inn på. (Et byråkrati jeg støtter forøvrig, lotterier og lotteri-liknende virksomhet bør absolutt reguleres strengt.)
En vei midt i mellom der er at FD tar betalt en dollar eller fem for påmelding, men uten at det går til oss. Da blir det bruken av FD man betaler for, ikke selve konkurransen. Dette er en av flere ting som må sjekkes ut fremover.
FishDonkey var en god løsning og det var morsomt å følge med underveis.
Ser for meg det var mye jobb å verifisere alle fangstene samt svare på dumme spørsmål fra grønnskollinger som meg selv. Denne belastningen vil jo også øke med et økt antall deltakere.
Uansett var det veldig moro, og premien min fra Seeberg er allerede kommet, det var usedvanlig kjapt levert!
-
1
-
-
2 minutes ago, Bonavar said:
53 cm
Det hadde holdt til en delt 4de plass
-
4 minutes ago, erik said:
Som TT sa spiller det ingen rolle hvor du har bena mens du fisker i CPC, i en båt eller på land, så lenge de er innenfor Norges grenser.
Ja, vi avsluttet nå 31.10.20. Vi har begynt å lukte på 2021, så følg med litt så kanskje vi fyrer opp igjen på vårparten. (Hvis vi gjør det så annonseres det både her, på blogg og på Fjesboka.) Jeg har noen tanker rundt endringer som må på plass for å begrense jobben bak, for Atle har virkelig jobbet ræ.. av seg her, så det skal diskuteres litt internt i løpet av vinteren.
MEN det har virkelig rent inn med positive tilbakemeldinger fra både dere og sponsorene, og det varmer. Tusen takk for det, det hjelper betydelig på motivasjonen for en ny runde i 2021.
Kanskje dere burde tatt en liten deltakeravgift, så kunne dere betalt noen (eller dere selv) for å administrere.
Det kan selvfølgelig slå negativt ut på antall deltakere men med årets suksess så vil jeg tro mange av de samme vil melde seg på igjen, og også dra med seg flere. -
Morsom konkurranse. Likte konseptet, genialt opplegg. Ekstra morsomt å få premie selvfølgelig.
-
1
-
Lange på grunna
i Vestlandet
Skrevet
Når jeg fisket fra rigg brukte vi senkehåv. En ring på vel en meter med noe not tenkt til å stoppe fallende gjenstander. En vekt i bunnen.
Senkes ned et godt stykke under vann. Fest en karabinkrok på håvlina og klips den innpå fiskesnøret.
Da gikk det forhlodsvis greit å få stor lange opp i håven, selv om man var alene.
Fra Statfjord C: