Gå til innhold
Fiskersiden

Fiskemannen

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 034
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    20

Innlegg skrevet av Fiskemannen

  1. Hei

    Har ikke egentlig noe kildemateriale, annet enn erfaring. Jeg har vært yrkesfisker i endel år, og dette er egentlig ikke noe hokus pokus. linefiskere f.ex bruker makrell som er full av åte, hvis ikke så fungerer den dårlig som agn. åteholdig fisk er heller ikke særlig egnet til mat, nesten uansett sort, da den blir fort blaut og råtner. Brisling f.ex som skal brukes til ansjos eller sardiner på boks må settes i lås(steng) et par uker for å gå seg tom for åte før den kan selges, hvis ikke så kan den ikke brukes til disse formålene.

    Et fellestrekk ved disse fiskeartene er at de gjør vandringer eller de overvintrer i områder der det er liten tilgang på føde. De overlever derfor på denne måten, ved å legge opp store reserver med næring. Silda slutter å spise når den går inn på fjordene på seinhøsten og til den går ut i mars, laksen slutter å spise når den går opp i elva osv. da lever de på opplagsnæringa de har i kroppen, og for feite fisker, da i musklaturen

    Hei,

    Jeg mener å ha lest at grunnen til at makrell/sild med raudåte blir løs i kjøttet er enzymlekkasje fra raudåten. Disse enzymene bryter ned proteinene i kjøttet. De brytes ned til peptider og aminosyrer, og disse er kjente lokkestoffer. Dette kan derfor være årsaken til at fisk med raudåte er mer effektivt agn.

    • Like 1
  2. Hei

    Dere er inne på det riktige, men ikke helt.

    Forskjellen på fet og mager fisk er at fet fisk lagrer næring i musklaturen, mens mager fisk lagrer i levra (f,ex torsk)

    Sild og makrell spiser mye krepsåte, og lagrer proteinene i kjøttet for å bruke dette til å produsere rogn og melke når de skal gyte, spesielt rogn. Laks og ørret gjør det samme, noe som også gjør disse egnet til agn, om enn ikke som sild og makrell. Sei som har gått i rødåte på seinsommeren er også ganske bra som agn, men på vinteren når den spiser lite kan den være ubrukelig.

    Det er disse næringsstoffene som sprer mye lukt i vannet, og tiltrekker seg annen fisk. Spesielt makrellen kan ha et høyt innhold på seinsommeren, slik makrell blir ofte frosset og solgt som lineagn, da den er lite egnet til konsum. Åta gjør den også løs i fisken, slik at den sprer mye lukt i vannet. Høyt fettinnhold i seg sjøl er ikke noe som gjør det til et godt agn, andre fisker med enda høyere fettinnhold er ganske ubrukelige siden de ikke har dette innholdet av proteiner

    Veldig interessant. Har du noe kildemateriale på dette? Hadde vært moro å lese.

    • Like 1
  3. Fet fisk omtales ofte som å foretrekke til meite, da grunnet at oljen sprer seg og lager et duftsport. Jeg har tenkt litt på dette, og gjort litt amatørresearch.

    Olje er ikke vannløselig, og fisk lukter partikler oppløst i vann på samme måte som vi lukter partikler oppløst i luft. Fisken lukter kun i vann, vi lukter kun i luft. Fet fisk er ofte også blodig fisk - høyt aktivitetsnivå, mye hemoglobin, mye myoglobin sammenlignet med slappere fiskearter.

    I en fisk er det flere stoffer som vil løse seg opp i vann - aminosyrer, hormoner, salt, mineraler, blod - er det ikke da logisk at det er fortrinnsvis disse som lager duftspor? Et frossent agn vil ha vev som er penetrert av iskrystaller, og derfor avgi mer lukt enn et ferskt agn.

    Jeg opplever at blodige agn leverer bedre enn de mest fettdryppende, og har ofte bedre fiske på kebabrigger av hodeseksjonen av fisk som drypper med blod sammenlignet med fetere stykker.

    Du har rett her. Fisk lukter kun vannløselige stoffer. Olje stiger og vil derfor kanskje kunne være behjelpelig med å spre andre luktstoffer oppover i vannet. Det er mye rart man kan tilsette for å lokke til seg fisk, men olje er langt nede på lista.

    • Like 3
  4. Det siste året har jeg brukt endel undervannskamera (Water Wolf)

    Det er ofte forbausende mye fisk som ser agnet/sluken og som ikke tar selv om den tydelig oppfatter at agnet er der.

    Så at fisken er "i bettet" er nok en viktigere faktor enn man tror. Dette kan man selvsagt påvirke ved bruk av rett agn, men har inntrykk av at størrelse på agnet og lukt spiller større rolle enn farge/form.

    • Like 1
  5. Takk for svar! Jeg var ofte til Tysværvåg, men det synes helt dødt på tiden. I Grindafjorden er is på overflaten. Jeg vil prøve i denne fjordene. Hva tenker du om strandene på Karmøy?

    Jeg har ikke fisket der om vinteren selv, men fått sjøørret der om sommeren. Vatsfjorden ved Åmsosen kan være bra om vinteren men det er litt langt å kjøre.

    • Like 1
  6. Jeg har ikke fisket så mye akkurat rundt Seljestad, men litt lenger østover i området oppover mot Vågslid. Mye fine ørretvann her, har prøvd meg litt vinterstid med isfiske og det har så langt vært ganske tregt. Fått mest på mormyshka på våren.

    Ifølge noen rykter så skal det være røye i Øvra og Nedra Sandvatnet, like ved DNT sin hytte Sandvatnbrakka. Har ikke vært der selv, vet ikke om noen her inne kan bekrefte eller avkrefte at det stemmer? Og hvordan størrelsen evnt er vet jeg heller ikke. Men med røye i vannet så blir det, iallefall for min del, litt mer interessant med tanke på isfiske. Kjekkere å fiske aktivt etter røya synes jeg. Mulig det finnes noen andre røyevann i området også? Kanskje andre har noen innspill på det?

    Bra at andre også skaper litt kultur for isfiske i regionen. Føler meg litt ensom der jeg sitter å pilker på vannene på Vågslid noen ganger...

    Takk for tips! Flere røyevann hadde absolutt vært interessant, ørreten er som regel litt mer passiv under isen og ikke så lett og fôre inn.

  7. Vel karpe som all annen fisk må skite de og. En annen ting er at hvis vi hypotetisk skal drette opp karpe her i landet. Må vi nok innføre arter som egner for oppdrett. Det er ren utopi at dette ikke vil føre til potensiell fare for spredning av nye arter og uønskede arter i norsk fauna.

    All fisk skiter ja, viktig at vi ikke glemmer denne viktige opplysningen!

    Det er neppe større fare for spredning av oppdrettskarpe enn det er for andre oppdrettsfisk (som f.eks den svartlistede regnbueørreten med alle de morsomme sykdommene) særlig siden karpe nødvendigvis må oppdrettes i ferskvann.

  8. Mye rare teorier om fiskers luktesans og hva de tiltrekkes av...

    Små torskebarn liker nok til dels andre lukter enn voksne torsk, men tviler på at en torsk på 30 kilo liker andre lukter enn en på 7. Hva som lokker ulike arter kan være veldig forskjellig, men det er mange faktorer som spiller inn, temperatur osv.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.