Gå til innhold
Fiskersiden

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'ørret'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Forumoversikt

  • FANGSTRAPPORTER OG DISKUSJONER
    • Artikler & eksterne nyheter
    • Oslo-området
    • Østlandet
    • Sørlandet
    • Vestlandet
    • Midt-Norge
    • Nord-Norge
    • Utlandet
    • Miljø, forvaltning og forskning
  • Konkurranser
    • Rapportkonkurranse 2016
    • Gjennomførte konkurranser
  • FISKETEKNIKKER
    • Ørretfiske
    • Sjøørretfiske / Havabborfiske
    • Laksefiske
    • Fluefiske
    • Kasteslukfiske
    • Havfiske
    • Predatorfiske - Gjedde abbor gjørs
    • Meitefiske
    • Trolling
    • Isfiske
    • Kystmeite
    • Microfiske
  • ANNET UTSTYR
    • Fiskeutstyr
    • Bekledning
    • Tilleggsutstyr
  • ANNONSØRFORUM
    • Annonsørforum
  • Velkommen
    • Informasjon fra Fiskersiden.no
  • DIVERSE
    • Forbrukerforum
    • Bok/Tv/Video/Blader/Foredrag/Kurs
    • Forskjellig
    • Gode tips
    • "Verkstedet"
    • Artsidentifisering / Artsdiskusjon
    • Open forum for non Norwegian speakers
  • INTERNE SAKER
    • Om fiskersiden.no og forumet
    • Fiskersidentreff og lokale treff
    • Testforum

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble medlem

  • Start

    Slutt


Gruppe


AIM


MSN


Website URL


ICQ


Yahoo


Jabber


Skype


Bosted


Interesser

  1. jeg lurer på hvilken fluer jeg trenger i boksen tidligt om våren. Når jeg skal fiske etter ørret og jeg har tenkt meg på en ganske rolig liten elv med mye brun ørret midt i skauen
  2. Kan starte med å si jeg ikke liker å sette slimete mark på kroken. Så har prøvd å finne alternative agn til det, enten naturlige agn som fiskebiter eller reker eller kunstige agn som fiskefluer eller sluker/spinnere. Det jeg nå holder på med nå er å undersøke om marshmallows kan bli brukt som agn med suksess her i Norge og gjerne med en lukt/smalstilsetting. Her er noen sitat fra et Google søk: marshmallow trout : "Several angler advice sites say trout, for example, responds well to marshmallow!" "trout fishermen across the west have been catching trout on marshmallows for years, and they still work." Legger en link til en artikkel om marshmallow og ørret: https://shopkarls.com/blog/use-marshmallows-catch-trout Her nevnes det: "Scented marshmallows work even better, and when loaded with a strong fish attractant like garlic, those trout will be lining up to bite your hook" Jeg har ellers funnet nevnt andre lokkestoff som ulike krydder som til dømes hvitløk (som nevnt ovenfor), anis, ingefær, kanel og til og med oregano. Ser det reklameres for visse kunstige agn som Berkley Powerbait med ulike smaker/lukter: Link: https://www.fishingmegastore.com/powerbait/berkley-powerbait-spices-trout-bait-dough~78272.html Berkley Powerbait Spices Trout Bait Dough Oregano Berkley Powerbait Spices Trout Bait Dough Cinnamon Berkley Powerbait Spices Trout Bait Dough Curry Berkley Powerbait Spices Trout Bait Dough Barbeque Berkley Powerbait Spices Trout Bait Dough Chilli Pepper Jeg tenkte å bruke mini marshmallows som base og tilsette ulike krydder som smak/lukt. Meny: https://meny.no/varer/snacks-godteri/godteri/marshmallows-mini-7044771213774 Kiwi har hvite og rosa fargete i sin pose. Holder meg til nevnte Berkley Powerbait smaker/lukter ovenfor og noen til: - Anis (Anise) - Hvitløk (Garlic) - Ingefær (Ginger) - Kanel (Cinnamon) - Karri (Curry) - Chilipepper (Chili pepper) - Cayennepepper (Cayenne pepper) - Paprika (Paprika) - Kardemomme (Cardamom) - Muskat (Nutmeg) - Koriander (Coriander) - Andre? Kommer til å kjøpe inn små tette beholdere og legge mini marshmallows i dem og legge til en krydder av nevnte liste ovenfor. Så kan dette godgjøre seg fremover til sommeren. Så håper jeg å finne et vann med ørret og teste dette. Prøver ut Berkley Powerbait og eventuelle nevnte andre på nettet som andre har hatt suksess med. Anis og hvitløk er 2 smaker/lukter som blir testet først. AliXpress har flytende smakt/lukter til salgs som jeg kjøpte noen av i fjor, Mulig jeg blander dette med og prøver, men da gjør jeg det dagen før eller 2-3 dager før så det ikke blir liggende å stinke. Her er noen som jeg vil prøve å teste med mini marshmallows: Link: https://www.aliexpress.com/item/4000749125059.html - Kreps (Crayfish) - Blekksprut (Squid) - Reke (Shrimp) Nå er dette bare et testforsøk fra min side. Det vil bli preppa ulike smaker/lukter så dei har tid til å godgjøre seg til sommeren, Så får vi se da. Men, er det noen som har lyst til å prøve dette så er det bare å sette i gang. Noen tette plastbokser av ulike slag, ulike krydder og annet og mini marshmallows er det hele som behøvs, Gudd løkk i allefall.
  3. Hei alle! Sitter nå med to nye stenger jeg har bestilt. Kun en av dem skal beholdes. Det er en Daiwa Prorex XR 3-21g 7' "skinny worm" og en Prorex XR 5-25g 7'7" "Vibe". Jeg har ikke fisket nok til å komme med en fast beslutning, så spør her. Stangen blir hovedsakelig en ørretstang for bruk i elver, vassdrag og litt innsjø. Er noe røye der jeg fisker også. Forventer ikke å finge noen monstre, men stangen må tåle litt. Regner med at begge skal tåle slikt fiske mtp anbefalt slukvekt. Skal for det meste bruke lette sluker og wobblere helt ned til rundt 4 gram. 15 grams blir nok maks, for da jeg vil kunne kaste litt lengre. Hadde vært gøy å prøve seg på andre finesse teknikker etterhvert også. Jeg hadde egentlig forventet at disse stengene skulle være rimelig like, men det viste seg å være feil. 5-25 grams stangen er betydelig stivere og har mye mer ryggrad. Begge står at de skal ha rask aksjon, men synes den letteste blir mer moderat. Har da kun veivet litt med de i stua. Noen tanker om hva jeg burde ha i bakhodet når jeg bestemmer meg for hvilken som skal beholdes?
  4. I dag tok jeg en liten tur ned til Mjøsa for å ta noen kast. Jeg har vært på den plassen maaange ganger uten å få så mye som et napp, men jeg hadde ikke mistet troen helt. Så jeg satte på en Duo Pressbait 85 og hadde planer om å bytte sluk hvert femte kast. På kast nummer tre kjente jeg noe i andre enden, jeg kunne rett og slett ikke tro det! Endelig napp! Jeg var litt redd det var gjedde først, men etter kun få sekunder kjente jeg at det slettes ikke kunne være gjedde. Det var en ørret. Min aller første mjøsørret. Ingen liten sak heller, 3,9kg og 76cm. På bildene ser dere hva fisken gjorde med kroken, så at den i det hele tatt kom på land var bare flaks.
  5. Er oppvokst ved Selbusjøen i Sør-Trøndelag og har fisket der så lenge jeg kan huske. Alltid fra den samme elendige robåten som jeg etter hvert bygde opp ett intenst hat ovenfor, hadde 58km2 sjø til rådighet men pga håpløs båt og ustabil 4hk påhenger fikk jeg aldri fisket i mer en 5% av sjøen. Fisk fikk jeg, men ørretrekorden står enno på 1.7kg. Så for noen år siden handlet familien inn større båt, som jeg raskt utrustet med elmotor, ekkolodd, dyprigg og trollingstang. Nå skulle storørreten taes!! Men her sitter jeg, godt ute i 3. sesongen med utsyret og skjønner at jeg har ikke peiling på når, hvor og hvordan jeg skal ta de store?? Fisk får jeg, når jeg besøker de gamle sikkerstikkene, gjerne langs land på mellom 3-6 meters dybde. Har så langt i sommer 4 fine halvkilos ørreter og ei gjedde på 5,5 på samvittigheten. Men hvordan fisker man effektivt etter de store? Noen her som har erfaring fra Selbusjøen? Har observert ett par båter med planerboard og diverse fancy utstyr i sommer, og vet at det er tatt en del 3kg+ ørreter. Er det noen herifra? Litt info for de som ikke er kjent i sjøen: Opprinnelig bare ørret, røye og lake. ørekyt kom for ca 20 år siden og gjedda 8-10 år siden. Stort sett leirebunn og maks 30m dypt i østenden av sjøen der jeg fisker mest, lengre vestover har det ett stort åpent parti noe dypere før de til slutt blir som en vestlandsfjord, fjellet stuper rett ned i vannet og flater ut på mellom 100 og 200 meters dyp. Mye fisk på loddet inne på grunne partier og lite eller ingenting ute på åpen sjø, men stoler ikke 100% på det (billigste jeg fant..) Dog har jeg sett stimer med store ekko på 40-50m enkelte steder (lake?). Spesielt for året er veldig brunt vann med dårlig sikt og mye gress/grønske. Har 3 enkle haspelstenger jeg bruker til å dorge wobblere med i overflaten, samt en dedikert trollingstang jeg setter på riggen. Har fisket med Stacker noen ganger men da må jeg bruke ene haspelstanga på riggen og det blir for mye knot! Kjøpte nylig en mini-dodger men ikke fått tid til å prøve ut den ennå. Så...noen tips? Gjerne for hvordan man tar stor gjedde og røye også...
  6. Heisann folkens! Lurer på hvor det er gunstig å prøve seg på å fiske etter Ørret i disse områdene. Jeg har prøvd meg litt rundt om, men har hatt så dårlig flaks at jeg ikke har kroket noe som helst annet enn bunn. Jeg fisker med alt, sluk, spinner, skje, flue osv. Så type fiske er ikke noe problem, bare lokasjon. Om du ikke ønsker å røpe plasser du kjenner til for "hele verden" er jeg mer enn takknemlig for en privat melding Tusen takk på forhånd!
  7. Hei, i helgen var jeg ute å fisket litt etter ørret i Mjøsa ved Tangenvika. Der var det mange ørret, noen hadde grei størrelse, som hoppet og spratt langt til værs og plasket ned igjen. Det var ingen innsekter på vannet, så jeg vet ikke riktig hva de hoppet etter. Det var ikke noe subtilt over det, hele fisken var langt oppe i luften og landet med et gigantisk plask. Dette foregikk over flere timer. Det var heller ikke lett å få de til å bite, etter flere timer med både kasting og dorging fikk jeg ett ørret-napp, men den klarte jeg ikke få opp i båten. Innerst i vika renner det ut en bekk og en liten elv som jeg tror ørret bruker for å gyte. Kan dette ha noe med den rare oppførselen å gjøre? Har noen av dere opplevd noe lignende?
  8. Hallo ungdom her. Lurte på om nogen har erfaringer dei vil dele om nogen vatn på høgjæren. Mellomstrandsvatnet, ytra kydlandsvatnet, storamos, hellevatna, og også holmavatnet på toppen av runaskaret. Er på utskikk etter vatn som huset fisk typisk 500g+. Har både haspel og fluestang
  9. Hei! Jeg valgte å prøve meg på en overnattingstur denne helgen, aleine, til Langavatnet, da jeg leste eldre rapporter som kunne indikere godt fiske her. Jeg hadde ikke gått i det eksakte området før, så jeg belaget meg på det jeg kunne lese på nett, og selvfølgelig kart. Værmeldingen så ok ut, med potensiale for noen dråper her og der. Jeg gikk opp Støladalen,veldig greit å gå her. Snakket med noen på veien, og de fortalte om mye fisk i Austdalstjørna, men veldig små. Jeg gikk i retning Austdalstjørna, bare for å se. Det var veldig fint der, men jeg gikk ikke helt bort, målet var Langavatnet. Jeg snudde og gikk opp Urdalen. Hele dalen er fylt med svære stein, og det kommer en mindre elv/bekk ned her. Relativt vanskelig å gå her, og det gikk treigt med stor sekk. Ovenfor det steinete partiet var det antydning til sti et kortere parti, og herfra og inn så det ut til å være spredt forekomst av multer. Da jeg nådde den tarmen man kommer til, før Langavatnet, så jeg meg nødt til å klatre opp på venstre side for å komme videre, veldig bratt akkurat der. Myraktig, vått og tungt terreng å gå i hele veien inn. Jeg slo opp teltet midt oppå den spisse odden ca midt på vannet, da det var det flateste tørre området jeg fant, dog utsatt for vind. Jeg hadde enda ikke sett tegn til aktivitet, men jeg begynte å kaste med en 12gr sølvkroken spesial kobber/rød rundt odden. Etter en halvtime ca satt den første, rett øst for odden. Den ble veid til 210 gram og bet på ca eksakt klokken 20. Fra det tidspunktet observerte jeg vak her og der. At aktiviteten ikke var større i overflaten skylder jeg på at det var tidvis vind og regn i luften, derav ikke enormt med innsekter. Jeg fisket meg vestover på nordsiden av det smalere partiet, på midten av vannet. Byttet en del sluk/agn. Klokken var ca 22 da nummer to satt. Vekten var eksakt lik, 210 gram, og denne tok på soft bait ca på midten av vannet. Kun kort tid etter fikk jeg nummer tre, på samme soft bait, på samme plass. Det var en liten, overivrig tass på kun 110 gram. Jeg hadde et til napp på soft bait, men jeg fortsatte vestover, så ble det mørkt og jeg måtte fram med hodelykten. Etter litt mat fisket jeg i mørket en stund, med svak hodelykt på. Det var nå oftere vak, men det nappet ikke, så det ble rødvin i soveposen. Stod opp igjen rundt 07.30. Tidvis kraftig vind fra øst og litt regn, ikke så trivelig. Fisket litt langs midten av vannet og hadde to fisk på før den fjerde satt. Den tok på en 12gr sølvkroken spesial, sølv med røde prikker. Har ikke bilde av denne fisken, men den ble veid til 200 gram. Det ble også enden på visa da jeg bestemte meg for å dra hjem (pga vær). Sekken ble pakket og jeg fisket meg vestover. Så begynte det å regne ganske godt. Fikk ikke fisket i utoset pga vinden. Kastet litt i den tarmen (sør)vest for Langavatnet, men hverken så eller kjente noe her. Å gå ned Urdalen i regn var ingen god opplevelse. Her er det lett å skade seg, spesielt med tung sekk. Om det blir en neste gang er det mulig jeg prøver å gå inn forbi Austdalstjørna. Isåfall lurer jeg på om det er best å gå vest eller øst for Svartatjørna? En eventuell neste gang tar jeg også med packraft, som vil gjøre det lettere å fiske seg rundt vannet. Alt i alt en grei tur. Litt mye slit for 4 småfisk, men det er kjekt å være på tur i nye områder. Jeg fant egentlig ingen supre plasser for å slå opp mer enn et telt, men jeg letet heller ikke. Skal jeg dømme utifra aktiviteten sett/hørt så er det mest fisk av den størrelsen jeg fikk. Kun ett vak gjorde at jeg tenkte "DEN var det størrelse på". Så det fins nok. Fisken virket å være i god form, samtlige hadde magesekken full av mindre innsekter. Kan ikke peke på noen hotspots rundt vannet, men været gjorde det litt vanskelig også. Skulle gjerne prøvd østenden, der bekken kommer inn, men som nevnt, det blir en eventuelt neste gang med packraft. Har du synspunkter eller tips, eventuelt lurer på noe, så blir jeg glad om du legger igjen en kommentar. Jeg er interessert i å komme i kontakt med folk som kjenner til områdene rundt Byrkjedal, Maudal, Hunnedalen og deromkring. Om noen har rapporter av nyere dato om fisket i dette området vil jeg gjerne høre, godt og vondt. Jeg drar gjerne på tur flere dager i slengen for å prøve flere vann. Tar med packraft om det virker logisk for området/vannet.
  10. Det er noen her jeg vet, som liker rapporter. Og jeg vet jeg hadde noen da jeg var i Hardangervidda, og det virka stas for noen. Mye skjedde med meg som ørretfisker fra i fjor. Jeg ble vesentlig bedre, og hentet mye mer kunnskap! Både på hvilke vann jeg velger, hva jeg fisker med, hvordan jeg fisker, osv. Har vært på så mange bom turer, og mye av den tida er jo ikke sløst. Men skulle ønske jeg hadde noen som kunne veiledet litt, så tida ble mer effektiv brukt. Jeg deler hvertfall min erfaring, og ja nesten alt. Så gjerne flere som starta som meg, kanskje slipper alle bomturer. Også er det jo litt gøy å skrive, skravle og å boaste litt her da Vestre - Slidre: 2 dags tur med kano Dag 1: Starta reisen på en onsdag, fikk meg fri torsdag og fredag. Så måtte bare utnytte sjansen! Dagen ble mest forflytning, kjøre hjemmefra til plassen så fort jeg var ferdig fra jobb. Jeg var ikke framme før 01:30, været var grått og tungt med yr. Så natta ble tilbrakt i bilen, nedtur men det sparer tid for morgen dagen. Dag 2: Våknet jeg 06:00 til regn, og tykk tåke. Så ikke vannet en gang, og det frista lite å begynne å montere kano. Regnet ga seg etter 15min, og været løsna litt. Da var det bare å utnytte sjansen, droppe frokost. Bare å skynde seg å pakke! Ferdig montert kano og klar pakket dro jeg kanoen ned. Tipper det var rundt 200m, og det virka greit å bare skli kanoen ned bakken i lyngen. Dog visste jeg at hjemover kommer til å bli slitsomt å dytte kanoen opp, denne bratte strekningen! Alt ble gjort på cirka 1,5 time, har blitt litt mer rutinert med ally montering Jeg sjøsetter, og øyeblikkelig ser jeg en head & tail vak 50m unna meg. Så en til, og en annen og mange andre små forsiktige! Stengene var alt rigga, så jeg starta å kaste med en gang. Første som ble satt på var en møreungen nordlys B 7g, blitt en av mine favoritter etter sist Hardangervidda tur! Men denne lurte ingen ørreter her, og jeg spottet hva de vaket etter....fjærmygg, små størrelse 16-18. Jeg prøvde fluestanga med alle mygg fluer jeg hadde, men de ville bare ikke ta. Frustrert gikk jeg tilbake til sluk, og startet med forskjellige sluker fra topp til tå i sluk mappa. Jeg fisket veldig høyt, siden de vaka, og i mitt hode var det logisk framgangsmåte. Men av erfaring er ikke ørretfiske alltid logisk, så nå lot jeg den synke til bunn. Og siden jeg har begynt med enkelt kroker, så var det mindre frykt for å sette seg fast ( kunnskap og tips hentet rett fra bloggen til @Bjarne Heyerdahl Sætrang ) Jeg rykker to ganger med stanga, sveiver to ganger og BAM! Turen er alt berga, meget pen 610g kroket pent i nesa med en lilleauren classic i gull! Ørret til frokost hadde vært luksus, men den er altfor pen. Enkelt kroken popper jeg av smooth, og denne slippes ut igjen med god samvittighet! Det er farlig med pang start, for nå fikk jeg litt andre forventninger Jeg fortsetter med samme fiske, men ingenting skjer. Så jeg padler meg ut i det åpne vannet, og bestemmer meg for å prøve litt dorging. Det ryktes at i dette vannet, så går ørreten på fiske diett. Så fort den er stor nok, og slik størrelse vil jeg gjerne hale inn Jeg slenger ut en rapala wobble med ørekyte mønster, enkelt kroker på denna og! Jeg padler noen få tak, og snella skriker. "*****, er det så grunt her?!" tenker jeg, og sveiver inn. Det slakker i snøret, og jeg undrer hvorfor. Så skvetter jeg, og skjønner at det er en som er på, men som svømmer mot meg! Var bare å sveive fort, en liten grisk en var i båt! Dette lover bra, om de går for sluk og wobbler i denne størrelsen. Så skal det ikke være altfor vanskelig å få seg greit antall ørret! Jeg fortsatte dorging i en times tid, men uten hell. Jeg har dorget endel med møresild sluk i Gausdal, men det funker bare med enkelt kroker. Og nei jeg reklamerer ikke for enkelt kroker, bare fakta for meg at det er umulig å dorge med sluk med treble kroker. Setter seg bare fast med en gang! En møresild i 10g ørret farge blir hengende bak kanoen, og BAM! Det tar ikke lange tida, jeg trodde det var en skikkelig sværing. For fy søren for en måte de hogger til, vanvittig!! Det var langt i mellom hver fisk, nå var det ørretfiske som jeg var kjent med. To av dem ble kakket, jeg måtte bare smake på dom. Nå var jeg sulten, det var bare å komme seg inn og sette camp. Siden frokosten ble droppa, ble det smakfull ørret med rødt kjøtt til lunsj. Tillegg et fint stykke ytrefilet av svin fra kiwi. Skal sies med en gang, fersk ørret fra Vestre-Slidre slo fileten fra kiwi glatt! God og mett fylt med energi, gjør jeg meg klar for å fiske mer. Det begynner å vake utenfor camp, og det betyr bare å starte å kaste! Comboen jeg bruker er en 8 fot Daiwa Presso ULS802 0-7g, kombinert med en Shimano stradic ci4+ 1000FB, spolet med 0.10 nanofil (men jeg vil heller anbefale 0.4 sufix nanobraid. Om du finner det) 30-40cm med flurocarbon fortom i 0.18mm. Dette er ørret comboen min for land, og kaster veldig langt. Tillegg utrolig artig å kjøre all fisk fra 200g og oppover! Jeg kaster langt ut, sveiver inn. Nesten rett ved land. Fyker det en fra intet på, jeg får en følelse av at noen jager meg. Og drar nesten opp sluken i frykt, merkelig greie jeg vet! Men denne committer, og tar sluken i overflata nesten som en popper! Jeg skriker "Å fy *****!" En meget pen og sterk en på 450g sitter på, plassen her får snart merke "hit må jeg tilbake" i min bok Jeg setter meg i kanoen igjen, og dorger litt. Kaster litt, plukker noen små her og der. Så stilner det helt, og det vaker helt vanvittig, sluken blir helt uberørt i lang tid. Jeg gir opp sluken, og setter meg som mål å få minst en på flue. Har jo tross alt kjøpt helt ny, både stang, snell og snøre! Jeg prøver x antall tørrfluer, men får dem ikke til å ta. Jeg begynner å bli frustrert, så jeg fester på intermediate fortom og pælmer streamere. Jeg setter meg og tenker litt, prøver å roe ned frustrasjonen. Jeg tenker "Marflo er det sikkert her, noe som dom sikkert spis hele tida ellers" Fester på en slik en, kaster inn mot land. Og herfra vet du sikkert hva som skjer, men jeg må si det likevel BAM! Denne er akkurat slik jeg liker ørreten skal være, hvis vi tenker spirit og fight! Denna er en jeg kommer til å huske! Tar flua som et tog, og svømmer hardt imot for livet. Hopper høyt om den ble presset til overflata. Og ved landing, kjempe hardt for å komme seg dypt ned! Den får et nuss på toppen, og friheten tilbake. Det ble et par til på flue, og med det sa jeg meg fornøyd. Hjertet har fått banket greit i dag! Tilbake til camp blir været bedre, tåka legger seg. Og jeg kan endelig se fjelltoppene, fy søren det er vakkert her! Det blir en ny filet fra kiwi til kvelds, under vakre omgivelser. Dag 2: Våkner jeg av meg selv rundt 06:15! Det for varmt under posen, og for lyst i telte. Jeg står opp nesten med en gang, og føler uthvilt og spretten. Jeg drar opp glid låsen, og blir møtt med et helt annet vær enn i går! Vi snakker sol, med få svake vindkast! Det var bare å kaste i seg havregryn frokosten. Kle på seg fort, og sprette ut i kanoen! Denne gangen ville jeg teste en annen wobble, en original med bass farge. Ligner litt på ørekyte. Jeg dorget lenge, kanskje i to timers tid før denne satt på. Jeg ble litt lei av å padle, så jeg tar meg inn til land cirka der jeg fikk ørreten. Så litt sånn fint ut her og, litt siv rundt. Lita mini øy rett ved, og en side med litt steinete bunn. Spotta også flokker med ørekyte, tenkte her kan jeg prøve noen kast fra land. Jeg kaster med 10g møresild ørret fargen, som ga fisk gårsdagen. Jeg kjenner noen hugg, men ikke hel committment så de sitter ikke. Kjenner jeg slikt, pleier å gå for noe mer shiny. Down size litt på sluken, for det var jo også ørekyte her. Så smeller jeg to fluer i en smekk, classic'en i 7g gull blir festa på igjen. Og jeg kan bare si, her fra, eller mer eksakt kl 9:11 begynte det et bonanza! Jeg fikk fisk på nesten hvert eneste kast! Mista også par stk, men det gjorde ikke så mye. For det var jo nesten for bra nå! Jeg vet ikke med andre, men jeg går ikke lei selv om det noen ganger er for lett! Så jeg bare dro og dro, til det kom to store vind kast. Og borte var dom alle, så fort kunne det snu! Men jeg var stor fornøyd med dette antallet på sluk, nå var det flue som ble satt i mål. Vil marflo flua funke i dag og?! Det hadde vært for godt til å være sant om den også hadde funka. De neste timene ble stille, med fisk. Selv om de vaket over alt, jeg klarte bare ikke å lure dom lenger. Frustrasjonen bygget seg igjen. Klokka bikker mot lunsj, og jeg tar samme rutine som alltid, før jeg tar pause fra fisket. "fem kast til" blir ofte 15, men er ofte fem kast jeg sier i hodet alle fall Og etter x-antall kast, så har jeg alltid den "Okei, et siste kast". Siste kaste er mot land, nærme en stein. Jeg røsker til, og det er så typisk at man sitter fast på det siste kaste. Bare for å toppe frustrasjonen, jeg padler bort for å løsne sluken. Når jeg er nærme steinen, så kommer det et stort skvulp. "Ah det var sikkert en sværing, hadde vært så kult om den tok sluken" og jaggu var det det! Eller måtte være det! For det røska i stanga, og bremsen hylte! Turens største hittil! 0,8kg vi snakker 200g unna kilos fisk, på årets første ordentlige fisketur! Og med den, fikk denne plassen "hit skal jeg tilbake!" Jeg noterer meg noen ganger på kartet, eller på telefonen. Hvor jeg får fisk, størrelse hva den tar etc. Plassen her ble notert, så var det å utforske mer. Jeg var innom enden av vannet her dagen før, men da virka vakene små. Og jeg fikk ikke noe fisk der, så jeg brukte ikke mye tid der. Men med litt studering av kartet var det noe som likevel viste seg interessant der. Så jeg padler ned igjen, kjørte samme prosedyre som bonanza episoden. Parkerte kanoen på land, rundt habitat som kunne virke likt. Viste seg at ørreten liker seg litt rundt slik plass! Ble ikke helt bonanza, men likevel artig! Denne gangen var det møresilda nordlys B 7g som var det uimotståelige! Det interesant jeg så på kartet var en store "bekk" eller connection, mellom dette vannet her og en annen. Det pleier alltid å stå bra fisk, på den siden hvor vannet renner ut. Ørret pleier å stå der, og få maten servert gratis som kommer med strømmene. Hvertfall det jeg har erfart, innom og utos.....er bra Utoset viste seg på grei størrelse, og ga bra rifler og drift i vannet. Det dytter nok vann, men flater også rolig ut på venstre side. Det virka lovende, her må det da stå en fisk. Med slike os, liker jeg å kaste flua. Den synker ikke så fort som sluken, og kan få drifte midt i oset, lenge. Og jeg kan nappe litt i snøret, dra litt sakte i det så jeg er klar for kontakt. Jeg knyter på en montana i størrelse 8, grei størrelse. Kunne nesten tatt en stor streamer, siden fisken her er såpass på'n. Men jeg syns det er greit å start rolig. Jeg starter med å kaste nærmest oset, hvor det er sterkest strøm. La flua drifte, før jeg striper den sakte inn. Jobber meg nedover, og står godt stykke unna. Tredje kaste mitt, kaster jeg flua over nesten på andre siden av strømmen. Så den tar tak i flue snøra. Så lar jeg den bare dra flua med, det gir også tid for flua å synke litt på andre siden. Når flua har blitt dratt til midt parti av strømmen striper jeg den med små korte rykk, med noen kort pauser. På det ene rykket mitt kjenner jeg motstand, og jeg får den følelsen at jeg må tisse samtidig frysning i ryggen. Jeg gjør som Lars Lenth sa til Bård når de var i Argentina "Takk skal du ha" så løfte stanga. Jeg kjenner noe tungt bare røske ut av strømmen, den bruker strømmen og svømmer med. Så snur den plutselig, og svømmer full fart motstrøms, og opp som en tulling! Det går så fort og, at jeg ikke rekker å trekke inn all flue snøret. Snøret gikk slakt og jeg tenkte "der var det kjørt, helvete". En liten kvist floker seg også i snøret jeg har på bakken, jeg trekker inn snøret. Brekker av kvisten, og bare håper og ber fisken fortsatt sitter på. Og det gjør den! Den er sliten etter å kjempet både meg, og strømmen. Så jeg får styrt den ned, og for å gjøre ting litt dramatisk. Så har jeg også glemt igjen håven, men det går fint. Det er en fin mose kant, som jeg kan dra den opp på. Lite glamorøst, men hva kan en gjøre? Jeg får den opp på land, og det er ny pers på ørret! 1,2kg tatt i tillegg på flue, så da har jeg tatt både ny pers. Og nådd ene målet mitt, som var å ta kilos på flue. Jupp, jeg er forelsket i denne plassen nå! Fy ***** for en plass! Jeg ler, skriker og er helt bavian og jeg bryr meg ikke om det heller. For hvis ikke dette gjør meg bavian, da vet jeg ikke hva! For å bare ta litt dessert etter noe så ekslusivt, så tar jeg en 0,7kg rett etter på samme måte. Den er like spinnvill som den første jeg tok på flue på marflo flua, bare større. Dra opp slike pene ørreter på flue, i disse landskapa er livet! Yup, jeg hadde det luksus! Og med den var jeg mer enn fornøyd, nå var det bare å vende snuta hjemover. Kanoen ble dyttet opp bakken, som var slitsomt men verdt det. Så ble det tilbrakt et siste måltid. Før det var farvel og hade, vi snakkes igjen, til fantastiske Vestre - Slidre!
  11. Hallo er en ungdom som har prøvd litt fluefiske i det siste året. Ser at på sjøørretlina har det kommet noen rifter på skytelina, ikke noe stort, men man skjenner skaden i henda mår man drar over snøret. Dette er et slow int line. Har dette noe betydning for fiske, er det normalt med slike skader? Takk for alle svar
  12. Tror ikke jeg har laget noen fangstrapporter tidligere, men prøver meg nå. Jeg har vel fisker i ca 5 år nå. Jeg har aldri hatt noen fiskeinterreserte venner og heller ingen foreldre, besteforeldre eller andre familiemedlemmer å lære av. forumet, bøker og YouTube har vært mine kilder til kunnskap. De senere årene har det blitt en del fisk, men ørret har det stort sett bare blitt i elever utenfor Oslo, og det har stort sett kun blitt abbor i marka. Ørreten har for det meste uteblitt. jeg husker ikke helt hvem som tipset meg om bunnmeite i en gammel post jeg lagde, men etter tipset om det har jeg blitt mer og mer ivrig på å forsøke dette, og det løsnet virkelig høsten i fjor. Da ble det gjerne et par ørret pr tur jeg var ute. tok meg en tur til et nytt vann i ettermiddag. Ble halvannen times gåing hver vei, (er nødt til å skaffe meg sykkel og bytte bilen til noe jeg får sykkelen inn i), men for en tur! begynte først med en liten ørretpinne som hadde kroker stygt, så den ble tatt opp (med min historikk i marka hadde den nok blitt med uansett hvor pent den hadde vært kroket) det ble 2 stk til på et par hg før jeg flyttet meg litt videre. Snitt vekten gikk noe opp på den neste. Jeg la et kast over en myrtorv litt langt ute på vannet og det gikk ikke så lang til før fisken tok. Den fikk gå med snøret i ca 20 sekunder før tilslaget ble satt og denne var en del større enn de andre. Utfordringen var at det var en stor øy av myrtorv mellom oss og fisken begynte jo selvfølgelig å trekke under den! Bremsen ble satt ganske hardt og fisken ble stående å stange en god stund før den plutselig gjorde helomvending og hoppet opp i lufta. Jeg sto med stramt snøre så fisken hoppet oppå myrtova. Den var knallfin! Jeg fikk hentet hoven og lurt den ned i vannet på min side av torven. Den gjorde et ordentlig utras før den ble med i håven. Jeg trodde den skulle ha veid mer, men den tikket inn på 550hg og 37cm. Ikke tidenes største, men ny ørret pers i marka for min del! 2 stk ørret glapp rett før landing, og 3 abbor ble satt ut igjen. Det ble uansett en fin fangst med hjem med 6 ørret og 3 abbor. Håper dette blir fasiten videre i sesongen også takk for alle tips opp igjennom!!
  13. Hei! Jeg har fått med meg at det finnes ørret i mange ulike skogsvann/tjern i og rundt oslo. Siden jeg fortsatt er noob tenker jeg å bruke det letteste metoden, dupp med mark, eller bombardupp/ørretdupp. Har forskjellige typer. Det blir enten med levende mark eller vår-fluer. Det jeg trenger litt hjelp med er selve oppsette på stanga, snelle og snørret. I noen vann vil jeg kaste langt men likevell kan jeg ikke ha lang nok stang pga skogsforhold og redd for at kroken skal sette seg fast i trærne før den kommer over hodet mitt. Hva slags fiskesett anbefaller du for å kaste en dupp på 10-opptil 30g med flue eller mark foran. Kan mann bruke baitcaster sammen med dupp eller er det bedre med haspelstang? Trenger jeg noe fancy eller dyr setup eller vil en «vanlig» oppsett være nok for å få ørret med dupp? Året 2022 blir det min første ørret hehe
  14. Hei. Jeg lurer på om John/Erling Sand har gitt ut noen bok, eller liknende som viser hvordan de ulike fluene deres bindes? Jeg vet at Erling gav ut boka, "Hvilken flue". Men etter å ha lest gjennom den så finner jeg at det ikke er illustrert, eller nevnt noen av hans egne fluer. Vet at John og Erling bandt mange av fluene for bruk i femundsmarka, og ønsker å prøve å finne noen av de++. Mvh Fredrik
  15. Hei, jeg har lenge jaktet etter fisk over 600gram her i bjerkeim. Jeg er en ivrig hobbyfisker som gjerne kan gå ett stykke til fiskevann. Noen som har erfaring med områdene rundt: Stavtjørn, hegelstad, runaskaret, ørsdalen og maudal. Gjerne legg til noen bilder og tips om område
  16. Helt ny til fluefiske, ikke ny til andre typer fiske. Men vil gjerne utvide repertoaret uten å bruke for mye penger. Har derfor tenkt til å plassere litt kapital i fluefiskeutstur. Har sett på dette settet; «Powerfly Combo 9' # 5, fluefiskesett», som selges til 1500kr på skittfiske.no og 800kr på xxl. https://www.xxl.no/pool-12-powerfly-combo-9-5-fluefiskesett/p/1082781_1_style?gclsrc=aw.ds Fisket jeg hovedsaklig skal drive med er i små skogs -og fjellvann etter ørret, men om jeg får teken på det vil jeg gjerne prøve etter sjøørret på hytta på Helgeland. Så det jeg lurer på er om dette settet er innafor for en nybegynner, og kanskje bittelitt mer, eller om det bare er noe drit. Noen som vet noe om dette?
  17. Jann00

    Blefjell

    Hei! Tenkte å ta en fisketur til Blefjell. Noen her som har vært der før? Tenkte å parkere ved Fagerfjell skisenter og fiske vannene i nærheten. Er det et bra utgangspunkt? Tenkte bare følge vannene i fiskekortet. Aldri vært på Blefjell før så dette er helt fremmed farvann:) Tar gjerne imot tips også
  18. Hei. Skal oppover til Mosjøen å jobbe i august-september, og da skal selvfølgelig fiskestanga være med. Er det noen som vet av noen gode ørretvann? Innenfor rimelig avstand til mosjøen, mtp. kveldsturer etter jobb og slikt. Mvh Petter
  19. Fikk denne på dorging, usikker på hvilket slag… Spurt mange, noen sier ørret, noen sier laks.
  20. Heisann, jeg er ny til fisking og har lyst til å vite når og hvorfor man bruker forskjellige typer fiskesnører. Hovedsakling vil jeg fiske etter ørret. Jeg har kjøpt meg en ferskvanns fiskestang. Jeg har en del spørsmål jeg vil gjerne få svar på! Tusen takk for hjelpen! Jeg vet det finnes fluorcarbon, mono og multifilament og braid. Når bruker man disse og hva er fordelene og ulempene? Har farge på snøre mye og si? Jeg har også hørt at man bruker fortom, er det noe vits? I så fall hvor lang skal den være og hva slags type snøre. Har dere noen snører dere kan anbefale meg å kjøpe? Hvis dere har det så hadde jeg satt stor pris på det! Gjerne link. Jeg var inneom xxl og de anbefalte meg fireline smoke 0.12mm den var multifilament. Igjen tusen takk for hjelpen!
  21. Hei er på utkikk etter haspelutstyr i hovedsak for ørretfiske, og sliter med at norske nettbutikker er særdeles mye utsolgt for tiden. Særlig når det kommer til Shimano-utstyr. Noen som vet om gode og trygge nettbutikker? Helst butikker hvor man ikke får en moms overraskelse i ettertid. (registert i VOEC?), samt at frakt ikke vil koste skjorta. Fortsår det slik at fiskeutstyr generelt er tollfritt.
  22. Hei Jeg har fått en fornyet intresse for fjellfiske, i hovedsak ørretfiske, men har ikke all verdens til kunnskap. Derfor lurer jeg litt på hvilket oppsett dere som har en god del erfaring med denne typen fisk kjører fra sene til krok. Jeg har en Shimano SpeedMaster BX 270ML stang, 2,7 m lang og med CW 7-21 g. Jeg har en åpen haspelsnelle av typen Shimano Aernos 2500FA, med sene av typen Sufix DuraFlex mono 0,22 mm. Bruker samme sene som fortom. Jeg fisker i hovedsak med mark og kjører som regel dette oppsette fra sene: "Søvik oksydert svirvel m/hempe #12" En dupp av denne typen festet på svirvelen: "Lawson 10 grams dupp" Deretter har jeg en fortom på rundt 50-100 cm av samme sene som på snellen som jeg knytter direkte på festeordning på duppen. Bruker markkrok størrelse 4 i enden i hovedsak, men har også kroker i størrelse 6 og 8. Jeg bruker som regel dobbel blåknute når jeg knytter. Når jeg fisker med sluk eller spinner fjerner jeg bare duppen og fester disse direkte på svirvel. Hva mener dere om dette oppsettet? Tips til forbedringer? Hvilke knuter er best å bruke? Annen sene-type? Får i hovedsak ørret under 1 kg, men ønsker ikke at det skal stå på utstyret om man får ørret i 2-3 kg klassen eller mer. Har lyst til å prøve wobbler også, så tips til oppsett på dette er også ønskelig. Ønsker også erfaringer mellom mono-sener og multi-sener for fjellfiske. Samt løsning ved feste av mono-sene som fortom til mulit-sene Til sist ønsker jeg også tips om fangst av røye og gjedde med stang fra land om noen har.
  23. Jeg har litt ledig tid frem til slutten av september og lurer derfor på å ta turen til Hardangervidda og bo i telt en ukes tid i denne perioden. Det finnes mange tråder om Hardangervidda her, men de fleste spør om gode ørretvann og bortsett fra de velkjente er ikke dette informasjon som deles villig vekk har jeg skjønt Så jeg har heller litt generelle spørsmål til de som har vandret rundt der og tatt seg noen turer. Først og fremst. Er det greitt å vente til begynnelsen av september med å dra dit? Jeg kan dra alene nå, eller vente til september og få med en kompis. Han er derimot ikke så god kompis at jeg venter på han og risikerer snødrev, stiv kuling og minusgrader der oppe Da får vi heller ta en tur i Nordmarka sammen når han har tid. Og hvordan er bettet på ørreten der borte i tiden fremover. Er det noen stor forskjell jo lengre utover man venter? Av steder jeg kikker på har jeg noen alternativer, og vidda er jo full av muligheter. En mulighet er å ta tog til Geilo, buss til Tuva og gå derfra til Haukeliseter for å ta bussen hjem til Oslo. Er dette i det hele tatt mulig i løpet av en uke? Eller blir det bare trasking og lite fisking av en slik rute? Et annet alternativ er å komme seg til Tuva, ta turen innover til området Skytterbua, Rauhelleren, eller området rundt, sette opp telt i noen dager og fiske på forskjellige vann i nærheten. Kanskje så langt som Tinnhølen eller Langavatnet, men det blir muligens i lengste laget. Det blir forhåpentligvis mindre gåing og mer mulighet for fisk med en slik plan, men da er det jo kjekt å vite hvilket av disse områdene som er verdt å besøke og hvilke som er verdt å bare gå rett forbi. Det siste alternativet er å gå sørvest fra Tuva og deretter oppover til jøkulen og ende opp i Finse for å ta toget hjem. Da bør det også være mulighet til å la teltet stå i ro en dag eller to, og fiske i ett område i en litt lengre periode. Er det noen som har erfaring med noe av dette som kan gi noen gode tips setter jeg stor pris på det. Og ja, jeg skal lese Fiskeguide for Hardangervidda også! Den begynner kanskje å bli litt utdatert når det gjelder fiskeplasser derimot, eller? Takker og bukker!
  24. Finnmarksvidda Jeg lovet rapport av min Finnmarks tur og her kommer den 1 år forsinka. Grunnen er at jeg skrev rapporten nesten ferdig, men så krasjet pc’en og alt ble borte. Jeg orka ikke å skrive alt på nytt, siden det var en del. Nå har jeg endelig skrevet den ferdig, i tillegg redigert og lagt til filmsnutter. Håper noen kan få nytte av rapporten, eller kan vel nesten kalle det en blogg innlegg? Uansett hva det er for noe, så inneholder den info om så og si alt av min 14 dagers fisketur i Finnmarksvidda. To av dagene går til reise må jeg bemerke. I denne kan du få info av fisket, fiske teknikkene mine, fiskeplasser, erfaringer, hvordan jeg kom meg dit, hvor mye hele turen kosta etc. Ja så og si alt. Jeg deler også nesten alle vanne jeg er ved, for jeg tror ikke de er noe ukjente. Og skulle denne rapporten bli så populær at det gir trykk, noe jeg tviler sterkt på. Så tror jeg vannene tåler litt mer trykk. Det er nok også bare oss spesielt interesserte som også gidder. Dag 1: Starter som alltid med avreise, denne gangen litt spesielt for meg. Det blir fly for første gang på lenge, og med fullpakket sekk pluss fiskestenger for 14 dager! Mitt pakketips til stenger og flyreise, det er å pakke stenger slik at de ikke får flytta på seg i et hard rør eller "bazooka" Jeg brukte en hard papp rør, som jeg beholdte fra da jeg importerte stang fra USA. Hadde i stor bobleplast nederst som jeg dytta hardt ned til bunn, så med stang i stang trekk ned. Ny bobleplast på toppen, så forsegle. Så stappa jeg hele denne tuben på sidelomma/vannflaske lomma. Teipet rundt hele sekken og røret, og sjekket inn alt som spesial bagasje. Husk å la gass og brensel ligge hjemme. Fort gjort å glemme seg! Fly tur/retur med ekstra spesial bagasje ble på ca 3000kr. Jeg måtte endre ankomststed fra Lakselv til Alta som kosta 1500kr. Så totalt for fly relatert for meg ble på ca 4500kr. Flyet var bestilt 2 mnd før avreise. Når alt var pakket og sjekket inn, var det avreise. En mellom stop i Tromsø så var det videre. Over Tromsø¸ så det ut som snø¸ og is overalt, men ting bedra seg ved ankomst Alta. Ved ankomst skjedde det jeg frykta, sekken min kom ikke med flyet. Og på grunn av det, ble det en natt i hotell. Sur start på turen, en dag på hotell betyr en mindre fiske dag! Ta vare på alle papirer hvis du skulle være like uheldig. De er viktig for dokumentasjon, og for at du skal få igjen på forsikring. Det var bare å bite i det sure eplet, finne leiebilen og så finne seg hotell. Bilen var leid av en privat person, fra en Facebook side kjøp og salg Lakselv. Veldig hyggelig kar som leide meg bil, og redda turen! Mye billigere enn Rent-a-wreck også! Kan jeg anbefale det, ikke helt. Det er en stor risiko for bedrageri. Og skal du prøve deg på noe slikt, så tar jeg null ansvar!!! Grunnen til at det ikke ble Ren-a-wreck var at de “plutselig” ikke hadde bilen jeg hadde bestilt. De større bilene de hadde igjen var altfor dyre. Før jeg gikk med på leie bil av en ukjent person, søkte jeg han opp på google, facebook og alt som var. Han hadde mye ros, og ting så godt ut. Tross for det var jeg skeptisk og diskré Hotell ble tilbakebetalt av forsikring. PS! Visste du at ved bagasje forsinkelse mer enn 4 timer gir reiseforsikringen din inntil 4000kr å handle for. Hadde jeg ikke landet på en søndag, hadde jeg brukt noe av denne summen på utstyr og ikke bare hotell! Dag 2: Dagen etter våkna jeg med sår hals, og tett nese. Yes da herlig start på livs fisketuren min dette! Det var ikke noe å grine over, tilbake til flyplassen for å hente sekken! Rart det går an å rote bort bagasje ved innlands flyvning! Så var det bare å kjøpe gass, kart, og en god whiskey også reise asap til paradis! Etter ca 4 timer kjøring på asfalt, svinger jeg inn til land vei. Og i retning mot store-Måsvatn. Planen er å kjøre langt inn, parkere ved starten av Mohkkejávri. Men før jeg kommer noe særlig inn, treffer jeg på en bom og litt skilting. Statkraft står det på et stort skilt med info om kraftverk. Bommen åpner ikke for privatpersonen før 27.juli. Jeg blir oppgitt og undre på om jeg må endre hele ruteplanen. Jeg tar en sjekk på bommen, og den er faktisk ikke låst. Nå står jeg og undrer på hvorfor. I mens jeg tenker så kjører det flere gjennom bommen. Som om den skulle vært åpen. Og med det bestemte jeg meg for å kjøre på. Følge planen og tar risikoen. Jeg kan ikke anbefale å gjøre slikt, men samtidig er det vanskelig å vite hvor det er bom eller ikke bare av kart som jeg har brukt. Ifølge en finnmarking så kan det bli mange tusen i bot, om de finner bilen. Det tar ca 30-45 min til jeg er framme. Og da var det bare å ta siste sjekk av sekken. Så traske på, prøve å komme seg så nærme Dollajávri som mulig. Været er grått, og det er merkbart kaldere enn hjemme på Hedmarken! Noe jeg er glad for, perfekt når sekken er såpass tung. Jeg går mot Gorsagaesjávri, og klarer ikke å la være å pakke ut stanga. Jeg måtte fiske litt i det lille vannet. Etter et par kast ser jeg noe følge. Tredje kaste sakter jeg ned innsveivingen, og det smeller på noe langt der ute! Det raser avgårde non-stop lenge! Snella lager en ukjent lyd, som jeg fikk høre for første gang. Første gangen den har fått kjenne virkelig utras, og så lenge. I stillheten her oppe, så var det musikk i mine ører! Med en gang den stopper gjør den mange ville, harde, raske head shakes og den røsker seg fri. Jeg står igjen å måpe, og tenker "okei...Det er såpass ja" ante ikke hva jeg skulle gjort der, ble rett og slett paff. Kjente på bremsen og den var relativt stram, men jeg strammer to klikk til. Snøret er suffix nanobraid på 0.4mm med bruddstykke på 2.8kg så det skal holde. Selv om det er Finnmark, så tviler jeg på fisk over det. Ikke at de ikke finnes her, men såpass flaks har jeg ikke! Dette er noe jeg angrer på i etter tid, men greia er at jeg har brukt dette for ørret i alle år. Det funker og jeg kaster sinnsykt langt med såpass tynt snøre. Ryker veldig sjeldent, men her oppe er jo fisken i et annet kaliber. I dag skulle jeg ønsket at jeg gikk for 0.6 og oppover for Finnmark. Og hvorfor får du vite i innlegget! Noen kast til så trasker jeg videre, det er bare dag en. Og sjansen på stor fisk har jeg flere av. Været blir kaldere, og det små regner. Tross det tar jeg noen 300g i noen navnløse vann. Det blir camp i det øverste vannet i Coarvvosoaivi. Dag 2 ble ikke som jeg hadde håpet på, men fra nå var det bare å glede seg fremover! Dag 3: starter med litt bedre vær, tåkete, vindstille og fortsatt veldig kaldt. Det starter også med fisk før morgen kaffen! Min aller første røye ble også tatt! Det er ønskelig med røye til frokost, men det frister mer å komme seg langt inn til Dollajávri! Jeg fisker i det minste vannet, som ligger mellom camp og Coarvvosoaivi. Her er det på mange mindre fisk, nesten hvert kast. Og en sværing, men som selvfølgelig glipper under ut ras. Klør meg litt i hodet, og begynner å analysere hva jeg må prøve å gjøre annerledes på neste sværing. Jeg må nevne at jeg kun bruker enkelt kroker, når jeg ikke fisker for mat. Været slår om, og jeg får ekstremt mye kald vind fra nord. Godt tegn for å begynne å gå mer! Jeg kommer inn nord enden av Dollalouppal, til vindstille vær. Det skifter fort her ja! Ute i det stille vannet ser jeg to steiner som stikker opp. Av erfaring så pleier det å ligge fisk bak slike steiner. Bra bakholdsangrep posisjon på slike, så jeg kaster mot. Det skyter ut noe med en gang sluken lander, og jeg rekker bare to sveiv før den sitter på! Det røsker og drar hardt, men den gjør ikke så lange utras. Mer tung ploging bortover lenge. Jeg får et nakke grep på den, og det blir feiring og dans! Røye nummer to på dag to, blir en plugg på 1,2kg! Vanvittig start! Det er altfor tidlig for lunsj, og jeg har “policy” å ikke spise noe større enn 700g. Den får en nuss, og friheten tilbake. Det er to steiner der, så jeg tenker det kanskje kan stå en til der. Kaste bak hver stein er noe jeg har gjort før, og fått bra resultat av det. Røya ble tatt bak steinen på venstre side, da ble det nytt kast på høyere side. Akkurat det samme skjer igjen, men denne gangen helt ville ut ras. Nei, brutale u tras!! Bremsen er allerede ganske stram, men nå måtte jeg kjøre to klikk til. Har justert slik at ved sjette klikket, så vet jeg det kanskje ryker. Tilstramminga føles ikke som til nytte, den drar som den vil. Tenkte dette må da være en to kilos eller noe. Vi driver på en stund, og til min overraskelse så er det en lik fisk som den forrige! Det er en pen kilos ørret! Jeg skal ikke skrive alle gangen jeg er bavian og feirer som en idiot. Det skal jeg bare si med en gang ble ofte på turen her Denne får også friheten, de fleste på turen gjør det! Alle gode ting er tre, så jeg tar et nytt kast. Det blir ikke noen på, det er tross alt bare to steiner og ikke tre. Jeg tok dessuten to sværinger på rappen, det er bare å begynne å gå fornøyd nå! Regnet kommer tilbake, og det gjør ingenting så lenge slike fisker biter! Det blir en krysning over bekker som kommer fra Silisluoppal. Og ja, vi snakker ut os eller forbindelse mellom to vann aka fisk ståemde. Det renner rolig ut fra elva flater sakte utover Dollalouppal, vinden har også roet seg helt. Det byr seg for fluefiske, og det er mulighet for det så tar jeg den! Det er kaldt og kjølig, nesten ingen insekter i sikte. Så noe tørrflue blir det ikke, dermed jeg fester på en gullhodenyfme. Tredje kaste blir det kjenning! følsomheten med fluesnøre og stang er anna liga, det er nesten så jeg kan kjenne at fisken krokes. På fluestanga har jeg tykkere fortom, og Innhenta litt mer selvtillit etter å landa par kubber. Så jeg kjører fisken mye hardere. Jeg veier fisken på 1.02kg, enda en sværing. Vi snakker to stk over kiloen, en ikke så altfor langt unna på dag to i rusk vær. Livet er bra nå! Jeg fisker meg nedover vannet her, uten noe flere kjenninger. Det er helt greit, med tre slike fisker er jeg mer enn fornøyd. Nå vil jeg faktisk bare ha en 300 grammer til mat. Jeg går meg til starten av Dollajavri, og finner meg en camp rett ved vannet og selvfølgelig ved starten av elva som binder Dollalouppal med Dollajavri. Her sånn berger jeg middagen, men fortsetter å fiske litt til. Jeg fester på en 10g møresild, kaster langt ut. Rett ved land er det en ordentlig sværing på, jeg ser hele fisken i det blanke vannet. Og det er en tømmerstokk av en ørret, den røsker rett og slett bare sluken rett av og stikker! Jeg kan banne på at den var like brei som begge hånd flatene mine! Jeg står å måpe lenge, før jeg sjekker snøret. Røyk rett og slett tvers av, og med det var det på tide å smake på Finnmarks aura! Hvile seg, prøve å tørke det jeg kan. Dag 4: Får jeg det samme været som gårsdagen, og det er litt mer ubehagelig kaldt. Nå må jeg faktisk dra på meg en våt og kald bukse, uggen start på dagen. Jeg var uansett i Dollajavri, og etter å ha bevitnet stor fisk. Ble ting gjort relativt fort, frokost slukt ned, påkledning raskt som brannmenn til utrykk! Jeg fisker fra start av og ved der Dollajavri er smallest. Det smeller på, jeg får de samme fæle ut rasene igjen. Det er bare å glise, leve livet, kjøre fisk, en skikkelig feiting blir landet. Jeg har fått roet meg, kan ikke si jeg er vant til å dra opp stor fisk. Men skjerpet virkelig på bavian oppførselen. 0,88kg feit jævel rett og slett! Litt fotografi så slippes den ut igjen. Noen kast litt lenger ned, så sitter det søren med på en til. Og denne kjennes lik forrige. Jeg får nakkegrep på den rett ved land, men mister tak. Kroken spretter av, jeg kunne kjenne at den var av samme kaliber. Det er litt surt, men jeg er egentlig fornøyd for hele dagen Løpet av dagen får jeg grei antall i mindre størrelse, dom drar på bremsen dom og. Sjelden gang i blant er det også på røye, som gjør fisket litt mer variert og spennende. Jeg får en skikkelig feit 600g ørret som jeg kakker, har jo tross alt belaga hele turens lunsj på fisk. Fisk som skal spises må være under 700g, ta kun så det dekker behov, alt over slippes ut. Lita catch and release regel for meg selv. Unntak er de som blir stygt kroka, for det kan skje selv om jeg bruker enkelt kroker. Jeg får øye på hytta som jeg har hørt om, men ikke vet så mye om. Jeg tar meg en tur innom, og finner ut at den er fri til bruk for første mann til mølla. Det er ingenting her, så jeg tar det som at jeg er første mann nå. Det passer perfekt, for da før jeg tørka alt! Dagen ender med at jeg går tilbake og pakker ned kamp, flytter meg inn på hytta. Her blir ørreten stekt, ting satt til tørk. Natta blir tilbrakt i madrass, luksus når man er ute på tur! Dag 5: Står Vuolimus Lavnnjosjavri for tur. Det blir mest gåing, noen få kast blir det i Dollajavri. Har aldri fått noe særlig med fisk på altfor store og åpne vann. På enden av Dollajavri tar jeg en pause fra gåing, og fisker litt. Det blåser mye, og det er vanskelig å kaste motvind. Tross det, og store bølger får jeg på noen ok fisk. Fikk også på en grei røye, men den glapp jo selvfølgelig rett før landing. Det ble kaldt og vått, mot angrep mot slik er å bare begynne å gå få igjen varmen. Ved ankommelse til Vuolimus Lavnnjosjavri blir jeg ikke like ivrig, vannet så veldig grunn og nærringsfattig ut. Noen kast blir det uansett, og det er noen små som er på. Jeg håper at det ikke er slik vann med bare små fisk. Jeg fisker meg til ut oset, der Lavnnjosjohka slutter. Her paner det ut rolig vann, bredt med litt virvler her og der. Må være perfekt for flue, bare å dra opp fluestanga! Jeg ser det er grunt, så det blir Montana som blir festa på. Bare noen få kast, så smell det på. Historiene kommer til å gjenta seg, ville ut ras, klikk ørret, veiing, foto, slippe ut, også skrikende meg! Det blir først en på 0,78kg så nr to ganske langt ut på 0.81kg for en dag! Ta slik fisk på flue er så sjukt moro, at jeg bestemmer meg for å ta meg lenger inn i elva. Det er en lita lomme på venstre side av elva her som jeg må prøve ut. Der kroka jeg en pen 500g som sikra Lunj/middagen. Videre bortover elva er det et skikkelig fall, så det nesten blir en veldig lav mini foss. Under der måtte det da stå stor fisk! Og ja her var det stor fisk, to sværinger fulgte sluken. Men snudde nærme land, nå var de i det humøret. Jeg gadd ikke å prøve noe mer på dom, var sulten nå. Få opp camp og få i seg ørret var prioritering! Etter mat og gjøremålene er gjort, fortsatte jeg fisket. Startet der jeg hadde sværingene følgende etter. Det ble ikke en av dem på kroken, men heller en pen 400g. Det blir et par små fisk på flue, før jeg kaster inn håndkle. Jeg er fornøyd, og blir enda mer når jeg endelig ser sola titte litt frem. Og når jeg er tilbake til camp, en vakker solnedgang. For en avslutning på dagen!! Dag 6: Får jeg sol og nesten vindstille vær, kroppen har klimatisert seg bra. For bare litt sol nå ble alt litt for varmt! Neste destinasjon blir Gaskkamus Lavnnjosjavri. Jeg fisker de samme kulpene i elva oppover, og får på en grei en på flue som glepper. Det blir mye gåing, og noe fisking fra Vuolimus Lavnnjosjavri og elva som binder med Gasskamus. Det blir bare noen små, og en sværing som får rista seg løs. Nesten blitt en stygg trend som må vendes! Jeg kommer til en rolig parti i elva hvor det står mye vakende fisk. Her blir jeg stående og ta endel små med tørrflue. Alltid gøy å få til tørrflue! Det er den fiske formen jeg er dårligst på, men som jeg desidert syns er artigst! Været snur om fort, det kom store vindkast, og regn. Været har nesten blitt en sånn alarm, som påminner meg at det er på tide å gå for å nå neste destinasjon. Jeg slår opp telte langt høyre i elv-enden i Gaskkamus. Det er skikkelig dårlig vær, og vinden presser telte to hode høyder ned. Alle barduner er satt, men er litt nervøs for det. Jeg stoler på produsenten og telte, og går for å fiske. Rett ved leir har jeg en sværing på, på første kast. Det kjennes øyeblikkelig at dette er noe annet kaliber! Den drar oppstrøms, jeg strammer bremsen med fire hakk men det har null påvirkning. Jeg må bare løpe etter den. Det blir en heftig kamp og mye løping i dette fæle været, helt til sværingen tar en rask vending og svømmer nedstrøms. Da får den såpass stor fart og krefter, at det ryker. Kanskje turens største, hardt nederlag å tape! Sliten vender jeg snuta tilbake til telte. For nå blåste det virkelig og jeg begynte å bli nervøs for om telte fortsatt står. Tilbake ser telte helt forferdelig ut, jeg kan ikke miste både stor fisk og telt. Så resten av dagen blir å pakke ned, finne lunere plass. Plassen blir på Bajimus Lavnnjosjavri, og REAL turmat til kvelds. Dag 7: Er det mye mindre vind, fortsatt tåkete og grått. Kaldt, men ikke nærheten av gårsdagen! Jeg Går tilbake til der jeg hadde på den svære, men det er ingen kjenning. Litt skuffa går jeg videre ned, og kommer til der elva flater ut. Her var jeg en rask tur innom i går, men da var det ganske dødt. I dag, noe helt annet. Vakende head & tail, fem stk ganske tett på hverandre! Når jeg jeg ser slikt begynner hjertet å pumpe, og en Adams tørrflue blir knyta på. Det er fortsatt vind, men det hindrer ikke meg. Jeg bruker den siden det blåser ganske retning med strømmen. Så det var bare å kaste litt høyt, la vinden “kaste” for meg. Den lander ikke helt der jeg vil, men nok til at fisken tar. “Takk skal du ha” tenker jeg i hodet før jeg gjør tilslag. Rutine jeg har begynt med, lært fra serien Lars Lenth, og Bård fra da de var i Argentina. Første på tørrflue blir en på litt over halv kiloen, fy søren så moro! Jeg satt meg ned litt, prøvde bare å ta til meg alt. Innse hvor bra jeg hadde det, før jeg speider etter ny vakende fisk. Jaggu de vaker fremdeles, null påvirkning fra forrige fisk! Jeg gjentar kaste som jeg gjorde på forrige, denne gangen treffer jeg perfekt. En rødnebbterne stuper ned og prøver seg på flua! Jeg skriker “NEI! Husj! ha deg vekk!” Og fekter med fluestanga mot den. Er ikke rart fisken tar flua når til og med fugler prøver seg! Nytt kast, og en fisk tar den utrolig forsiktig. Nesten som om den bare nusser flua. Jeg gjør samme rutine, og i det jeg kjenner kroking. Så fyker den hardt nedstrøms! Det blir en lang fight, uten tvil største jeg har hatt på med tørrflue! Den blir landet og veid på 0.91kg! Ny pers på tørrflue, livet ass!! Et av de sprekeste ørreten jeg har tatt, og det kan sees på formen på den! Etter denne ekstremt fine og atletiske ørreten måtte jeg bare sette meg ned, og roe meg. Nyte det hele, for nå kjente jeg meg ordentlig lykkelig. Var ikke kald lenger, henda glovarme fred og stillhet. Noen sipper whiskey, i mens jeg speider etter hvilken neste vakende fisk jeg skal kaste på. Jeg syns det er oppriktig kleint å legge ut filmer av meg selv, skåle og prate når jeg er emosjonell. Men når jeg ser på klippet, så frisker det opp minnet om hvor virkelig lykkelig og glad jeg var der jeg satt. Fiske i Finnmarksvidda er magisk rett og slett! Når jeg får samlet meg igjen, får ut et lenger og penere kast akkurat på den jeg har valgt. Den sipper i seg flua rolig som meg, når jeg sipper whiskey. Vekta stopper på 0,81 kg dermed blir det ikke lunsj på meg enda. Alle ble sluppet ut igjen Vakinga gir seg, så jeg bytter om til sluk. Fugla er på plass igjen, og stuper etter den. Første gangen jeg har opplevd det. Møresilda nordlys fargen oransje lurer fugler, men det er ikke de jeg prøver å lure. Tilbake til der jeg glapp den svære dagen før prøver jeg noen kast. Jeg får på en bra en, og jeg håper faktisk litt. At det er en halv kilos, for nå hadde jeg lyst på mat! Overkant av 600g var perfekt, rød og fin vart den! Etter maten tar jeg meg en liten blund, før jeg fisker meg opp Bajimus. Oppover ser det veldig pent ut, med rennende rolig vann. Det er litt lite vann, men hadde det vært mer. Så skal jeg banne på at det hadde stått mye pen fisk oppover her, og fint å fluefiske oppover. I en kulp ser det veldig lovende ut, og den byr på fisk etter noen kast. Denne fisken er av det slaget "voldsom" og det digger jeg! Sett på lyd å hør ut raset! Denne satte forventningene oppover vannene her, det var kanskje litt dumt. For det blir noen her og der som følger sluken helt til land før de snur bare. Det er ikke før jeg ankommer starten av Buksajavri på øst siden, ved 12 tida det hugger på en sværing. Jeg har glemt tida, og bedriver natt fiske plutselig. Er jo da sværingene kjem ut, så var ikke rart denna på 1 kg blankt satt på! Par kast til etter utslipp av denna sitter det på en ny en. Og den er svær den og med vekt på 850 gram er på ingen måte noe å kimse av heller. For en natt, for en dag! Når det ikke blir mørkt her oppe, og en drar slike ørreter så kan en fort glemme tid og seg selv. Jeg hadde nå fiska siden kl 09 til 02:00 med en liten blund og mat i mellom. Kjente jeg var greit sliten i ryggen og sulten, så det var på tide å komme seg tilbake til leir. Tilbake i leir bestemmer jeg meg for å våkne tidlig, pakke leir, gå lengre inn og fiske i vannene i Buksajavri. Dag 8: går ikke som planlagt, forkjølelsen har ikke gitt seg. Og jeg presset kroppen litt hardt i går, og dermed klarer ikke å stå opp tidlig. 10 tida pakker jeg ned, spiser og fisker meg opp og lenger inn i Buksajavri. Det er mye sol og vind som ørreten ikke er humør for. Det blir null kjenninger oppover. Ikke før på kvelden at det sitter på noen mindre fisk, men fortsatt fine Jeg møtte også på en Finnmarking som jeg fikk artige og gode tips fra. Fisket var i følge han, veldig dårlig i år. Jeg ble veldig overrasket, og kunne ikke tenke meg hvordan det er, når det er bra her oppe. Han avslører noen gode fiskeplasser, men de er for langt unna og krever for mye av mine planer. Jeg takker uansett for praten, tips og fiskeplass avsløring. Dag 9: forflytter jeg meg videre mot Suoidneláddot, fisker meg som alltid i alle vannene oppover. Planen er opp mot dette, så tilbake ned og satse på hytta i Dollajavri. Det er meget pent vær, men som ørreten viser seg å avsky eller bare blir mer sky av. Jeg kaster meg vifte vis bortover, og bytter sluk etter hvert tiende kast. Det ender på en 10g Møresild Nordlys farge oransje som trigger! En plugg av en ørret hogger til, og kjemper voldsomt! En stutt plugg på 0,66kg landes og slippes fri! Skulle tro denna var tyngre! På sør sida av Suoidneláddot får jeg på en pen kilos røye. Denna var skikkelig atleter, som dro sakte på bremsen, men lenge. Det byr seg en ekstra utfordring når jeg kjører denne. En fugl kommer nemlig modig nært, og prøver å ta en røye som jeg hadde tatt tidligere, planlagt som lunsj. Det blir flere mindre røyer, og noen ørreter. Godt at fiske bet tok seg opp! En fisk ryker også snøret på, og med det markerer jeg vannet for tilbake besøk før jeg går videre. Jeg setter opp camp der jeg satte camp på dag 3 ved starten av Dollajavri. Det blir litt mat og hvile, før jeg fisker ned hele Dollajavri, og innom Dollajokha. Det blir overraskende endel mindre fisk i Dollajavri. Jeg ble faktisk litt skuffa. Om det var stor fisk å få, så måtte det jo være på dette store vannet. Når jeg kommer til starten av Dollajohka blir det bratt nedover, nesten fossefall og “canyon” Her ser jeg det fyker flere digre ørreter på sikkert 3-5 kilo jagende etter mindre ørreter. Det er noe av det sjukeste jeg har sett i mitt liv, og det går utrolig fort! Det frister å gå for dem, men det er så bratt ned at det blir bare idioti. Så jeg sitter å bare nyter synet og livet Lenger nede flater det ut, og her stod det “fisk garanti” og jaggu var det! Det var digg å endelig få en sværing etter så mange kast og timer på Dollajavri! Denne blødde litt, men kom seg veldig fort fordet. Rakk ikke å pumpe den, før den skøyt ut av hendene mine! Det blir noen hogg til, men omsider stille. Klokka begynner å bli litt, så jeg kjører på med planen. Fiske meg opp Dollajavri, satse på at det er kvelden de store kommer ut. Har vist seg å være litt greia her oppe har jeg merka. Det blir ikke flere fisk fra Dollajavri. Jeg har enda ikke smakt røye, for den som jeg skulle ha til lunsj fra Suoidneláddot. Den hadde blitt blitt stjålet av noen griske fugler. Så jeg bestemmer nå for å prøve å gå for å fange meg en røye. Suoidneláddot står markert på kartet, så jeg tar meg dit. Det skal ikke mange kast før det gir tegn til fisk. Røya her følger sluken helt inn til land, og rett før de skal gå for den ser de meg og snur. Det skjer med 3 fisker, og for hver fisk så går jeg to skritt bakover. Det er god rutine å stå et stykke unna vannkanten! Dette er noe som skal sitte, men glemmer meg noen ganger! Det betaler seg med skjerpings og justering, en fin røye tar sluken rett ved land. Det er en meget pen fasong og form på denne, perfekt for smaksprøve! Røye smakte utmerket, men må være ærlig å si jeg liker ørret litt mer! Ved camp får jeg også på en sværing, men som ryker når jeg prøver å lande den. Når jeg får på ny sluk, er det på en ny sværing, eller beist….jeg aner ikke. Den raser ut non-stop, og jeg strammer til klikk etter klikk, men det lar seg ikke affisere. Jeg vet at på det sjette klikket så er det bruddstyrke punkt for snøret, men har ikke noe valg. Siden jeg kjenner snøret skraper i noe der ute, og den har dratt ut nesten all snøret mitt. Jeg måtte få stoppa dette uendelige utraset på et vis. For å sette perspektiv, så har jeg altså 100m mainline nanobraid, og 150m fyll backing på haspel snella. Så jeg må stramme til sjette klikket, og da røyk snøret. Jeg banner høyt, og blir forbanna “Det er så sjukt naivt og idiotisk å bruke nanobraid på en slik tur som detta, hva tenker du med Kenny” går det i huet på denne gulingen! xD Det blir en følsom natt, og med det la jeg meg for å ruste meg opp for neste dag. Dag 10: Er planen opp til Dollaluoppal, fiske litt der, så fiske seg videre til Silisjávrrit. På morgenen ved camp vaker det endel, og jeg får tatt par ørreter med streaking caddis og en på sluk, utrolig artig! De blir frokosten, før jeg pakker og vandrer mot Dollaluoppal. Ved ankommelse av Dollaouppal kommer jeg til synet av en røye som kruser rolig nærme land og overflaten. Jeg kaster fra meg sekken, og kaster på den. Sluker vekker interesse hos den, og den snur og jager! Det ble nesten for lett, her måtte jeg fiske litt. Vannet her byr på røye og ørret i glissent antall i variert størrelse! Det er bra bet, noen av fiskene er såpass på hugget. At de svømmer med ryggfinnen skjærende på overflaten som en hai mot sluken, før de hogger til hardt, sinnsykt moro! Jeg får på også en som gjør noe lignende ut ras som beistet i går. Med en gang tenker jeg “Stramming til klikk 5, så bare håpe” Denne her gir seg heldigvis etter ansalgvis 70-85m ut ras, før jeg bare kan sveive og pumpe den inn. Jeg syns det er noe merkelig ved dette. Måtte jo være en sværing, men den kjennes jo så lett. Jeg får synet av en 700g røye, kroket i halen. Dollaouppal er et vann jeg kan anbefale godt, det byr på litt utfordring men ikke så mye at det blir kjedelig. Fiske størrelsen er som sagt variert også. Når fiske bettet stopper blir det gåing for å komme seg raskest til Silisjávrrit. Veien dit er litt bratt og små tung, men kanskje mest fordi all gåing og fisking tæret litt på kroppen nå. Silisluoppal byr på en tynn fisk, med stort hode. Den slappeste ørreten jeg har fått hittil. Så det var bare å gå videre fra dette vannet. Elva Silisjokha er liten, så jeg skipper å fiske i den og bare går. Jeg når enden av Silisjávrrit omsider sliten. I dette vannet er det endel vak, men ingen som er interessert i sluk denne dagen. Vakene er for langt ute for fluestanga, det er da jeg angrer på å ikke har tatt med bombarda duppen. Så jeg kvelder tidlig for å hente igjen krefter for morgen dagen. Dag 11: På morgenen våkner jeg til klekking, det vaker voldsomt og nå endelig også nærmere land. Jeg klarer ikke å observere hva de går for, men slenger ut en streaking caddis. Flua rekker så vidt å lande før en ørret sluker flua! Jeg får noen til, men de er små. Nå har jeg blitt såpass bortskjemt at slik fisk ville jeg ikke kaste mer tid på. Så fluestanga blir pakka ned, og målet for dagen fiske seg opp så langt som mulig i dette vannet. Det er langt mellom hver fisk, og de er ikke like “Chunky” som de andre fiskene jeg har fått i Finnmarksvidda. Veldig fine var de, det skal de ha, røde prikker og veldig gul! Jeg virkelig elsker at det også kommer innslag av røye, i ny og ne selv om det er ørret jeg mest vil ha og er ute etter. Det blir lenger og lenger mellom hver fisk, og etter røya stopper det opp helt. Jeg bestemmer meg for å snu, dra tilbake til Dollaouppal. Jeg er tilbake i Dollaouppal seint ettermiddag. Jeg fisker selvfølgelig de plassene jeg har fått fisk før, men med null hell. Det er ganske pent vær, lite vind og masse sol. Og som tidligere erfaring, så virker det ikke som ørreten her oppe liker det. Det er først når sola begynner å gå ned jeg får på en bra fisk, endelig! Den er litt slapp og kjemper ikke helt, tillegg har den litt stor hode og litt rufsete finner. Virker som en litt eldre fisk eller noe? Friheten får den tilbake, før jeg fisker meg mot vest sida av Dollaouppal. Etter å ha satt opp camp blir jeg meget sulten, jeg er litt for dårlig på å spise lunsj. Nå er det rundt middagstid uansett, så det blir heller på jakt etter 600 grammer eller mindre. Det tar litt tid, men det smeller på en. Jeg kjenner at det øyeblikkelig ikke er noe liten fisk. Det er et luksus problem jeg sjeldent har, men jeg fikk rett og slett ikke små nok fisk. Snitt størrelsen her i Finnmark må være rundt 700g. Den får friheten, og dermed blir det real turmat til kvelds. Jeg satser fullt på at jeg både får og at det mindre fisk de to siste dagene. Dag 12 Våkner jeg til pent vær, det er utrolig deilig å våkne til. Jeg misliker ikke pent vær, men når fisken biter sjeldnere under pent vær. Så skal jeg innrømme den er litt mindre velkommen, trodde jeg. Ørretfiske er som det skal være, plutselig fra intet så likte de pent vær allikevel. Det er en liten stripe med øy eller hva en skal kalle det i Dollaouppal. Jeg tar meg ut til den, så jeg kan fiske på begge sider. Det er øst sida av denne det gjelder, har får jeg på mange! Her får jeg mange i variert størrelse, fra 300-800g helt perfekt. Det er en som stikker seg bemerkbart ut blant dem, og kanskje alle jeg har fått her. Det er kanskje den feiteste ørreten jeg har holdt i. Den var bare så ufattelig bred over ryggen!! Neste er ikke noe slank den heller! Fisket er så bra det bare kan bli, jeg slipper ut mange helt til jeg kjenner litt på sulten. Denne gangen kan jeg ikke tabbe meg ut, og kakker en halv kilos til lunsj. Etter lunsj setter jeg planer for hjemreise. Jeg har ikke lyst til å fiske og kose for mye, så stresse med å dra hjem. Jeg vil heller fiske meg rolig tilbake, dermed pakker jeg og begynner å gå mot Coarvvosjavri. Planen er å ligge der en natt, utforske de vanna rundt der kanskje. Så mot Gorsageasjarvi, og tilslutt være såpass nærme bilen at når det er på tide å dra. Så bare drar jeg uten å stresse, med god tid. Jeg har ikke glemt at jeg har kjørt gjennom en bom, og den regner jeg med egentlig ikke er oppe når jeg skal ut hehe. Når jeg kommer til Coarvvosjavri fisker jeg meg sør og vest sida, motsatt av når jeg kom inn. Det er veldig steinete her, så jeg mister flere sluker. Hadde jeg ikke hatt enkelt kroker på, så hadde jeg nok ikke turt å fiske her en gang. Det er langt mellom hver fisk her, og de er ikke så store. Det er helt greit, for da ble det lunsj på meg. Jeg får også på en merkelig røye som jeg tipper synger litt på sitt siste vers. Tross det, så er den sulten og går for sluken. Der det er fisk å få blir det ofte camp, så naturlig nok ble det camp her til en vakker solnedgang. Finnmarksvidda er det masse camp muligheter. Det er mange flate områder perfekt for telt eller lavvo, og heller ikke altfor steinene så det er umulig å sette ned plugger. Mot kvelden får jeg noen greie fisker, og ved bekken som kobler sammen det lille vannet og Coarvvosjavri. Får jeg på en del pene fisker. Det blir en god fiske dag, som ender med grei fangst til kvelds også. Dag 13 Blir det forflytning og fisking, sånn går nå dagene her men det er perfekt for meg. Det fine været holder seg, og det motiverer mye mer å stå opp å komme i gang. Jeg får stort antall med mindre fisk i det lille vannet som er i midten her. Det er noen sværinger som følger på, og prøver å nappe ut sluken som sitter på de mindre fiskene jeg har på. Jeg lar de være selv om det er svært fristende å bli, fiske på de lenger. Jeg fisker i alle vannene mellom Coarvvosjavri og Gorsageasjarvi uten kjenninger. Jeg finner en fin camp plass i Gorsageasjarvi, planen er å campe her og bare gå fiske vannene rundt. Det er et navnløs vann som jeg syns ser veldig interessant ut på kartet, som jeg setter mål som å fiske meg til. Selv om jeg har spist opp mesteparten av sekken, så er den fremdeles tung. Uten den kan jeg gå og fiske mye lenger mer effektivt. Før jeg når det navnløse vannet jeg hadde som mål, kommer jeg borti et navnløs vann før det. Når jeg ankommer ser det veldig lovende ut her. Det skyter også ut endel små fisk utover når jeg tråkker for nærme vannkanten. Det for meg kan være gode tegn for sluk fiskere, og kanskje huse stor fisk. Jeg fisker meg bortover, og BAM! Det hugger hardt til, og røsker voldsomt! Det er en pen 700 grammer, og i mens jeg avkroker og fotograferer hører jeg plasking. Det er voldsom overflate aktivitet som jeg aldri har sett før. Det ser ikke ut som vaking, men litt mer som lek og jaging. Det er over hele vannet, ørret rygg finner overalt. Jeg kaster ut sluken mot noen finner jeg ser kruser, og i det sluken treffer vannet fyker det 3-4 etter som haier. En ordentlig sværing kroker seg på, men fyker høyt i lufta og får rista seg løs. Jeg tar nytt kast og akkurat det samme skjer igjen, men denne gangen kjører jeg fisken med stang tuppen nedover. Jeg får denne omsider opp, og det er en pen 900 grammer! Det gjentar seg når jeg kaster ut, men den neste som kroker seg tar et slik beist ut ras. Non-stop ut ras 100m, før den bare gir helt opp. Jeg pumper den inn helt uten utfordring, har jeg kroken en i halen igjen? Det kjennes tungt, men lite liv i andre enden. Jeg klør meg i hodet og lurer på hva det er, og det er ikke før den nærmer seg at jeg får se. Det er den desidert største fisken jeg har hatt på. Den har bare gjort ett langt ut ras, så tviler på den var klar for landing. Og jaggu stemte det, for når den så meg så skøyt den ut og snøret røyk. Jeg blir irritert, men orker faktisk ikke å bruke tid på å uttrykke det for meg selv. Det er fortsatt aktivitet der, så jeg får på en ny sluk. Jeg får fisk på hvert eneste kast, og det er på noen sværinger som rister med seg eller av sluken. Det har nesten blitt vanlig nå, at jeg bare sveiver inn fort for å få på en ny sluk. Jeg mister tellinga på antall, men det blir et sjukt fiske i en times tid før det stopper opp helt som en lysbryter. Jeg er helt skjelven, og prøver bare å fatte hva som akkurat skjedde. Klokka er mye, og det er et stykke herfra til camp. Det er lite fristende å dra tilbake nå, men jeg bare måtte. Tilbake I camp blir det lett bestemt, at det blir opp tidlig å fiske litt i dette vannet før avreise hjemover. Dag 14 Er jeg gry tidlig oppe, og når vannet i god tid. Jeg fisker her i 3 timer med kun en kjenning, det er bare å kaste inn håndkle. Tross alt et fly å rekke, tillegg var det jo denne bommen som kunne låse meg fast. Når jeg kommer til bommen så er den nede og låst. Jeg er ikke overrasket, men må innrømme jeg håpet veldig på litt flaks. Det var noen Finnmarkinger som var på tur, og de var svær hjelpsomme med å ringe fjellloppsynet som kom å åpnet bommen for meg. Finnmarkinger er veldig trivelige folk!!! Rimelig flaks på slutten der! Og med det rakk jeg flyet og kom meg trygt hjem, 3 bukse størrelser mindre, litt stiv i rygg og ganske god sliten. Hvis du elsker ørretfisk, så er Finnmarksvidda som mange sier "ørret eldorado" eller "paradis" her får du sterk ørret av ypperst kvalitet! Men før jeg skryter det til værs, så er det noen ting jeg syns er viktig jeg nevne før jeg selger det helt. Utstyr: Du trenger ikke fjellreven bukse og jakke til 8.000kr eller ekspedisjons telt til 10.000kr, men helt klart et telt som er godt nok for stygt vær oppi der. Den kaldeste dagen jeg hadde der var på 2 grader, men med den sterke kalde vinden, regn, pluss noe våte klær føltes det som -2. Det kan fort bli litt farlig om en blir våt, det er stygt kaldt vær, og et telt som rives av stormen. Mygg toleranse: Hvis du ikke tåler to never med mygg oppi ansiktet hele tida, så rust deg opp før du drar. Jeg ble selv utfordret, og jeg har vært på utallige fisketurer med masse mygg. Finnmark tok kaka når det kom til mygg for meg. Du kan gjerne smøre deg, men det er ikke alltid mygg bitt som er det verste. Det er at du har så mye oppi deg hele tida, som gjør en gærn. Økonomi / penger: ja det koster litt å reise dit! Anslagsvis så kosta turen meg 12.000-13.000kr Fiskekort 1330kr, Reisekostnader fly 4500kr + billig leiebil 4000kr + 400kr drivstoff, mat ca 1100kr, diverse som gass+kart etc 300-400kr Det hjelper veldig mye på, om man f.eks er to som spleiser på en leiebil. Da halveres det, og ofte billigere flybilletter også å reise som par. Tid: Ha rikelig med tid er gull verdt, det er ikke alltid alt går som planlagt. Ha litt spille rom, og muligheter gir også mest ut av fisket. Grei form: Jeg trener i hele vinter, 3-5 ganger i uka for å forberede meg til fisketurer i sommer. Mentaliteten min rundt form og fiske er at jeg vil fiske når jeg vil. Jeg personlig føler ikke jeg får maksimalt ut av fiske turene mine, hvis kroppen alltid skal si "Hei stopp, jeg orker ikke mer". Fisket handler mye om rett plass til rett tid, da er det litt kjipt å være for sliten da det er bra bett! Å være grei form til du skal reise på en slik tur vil gi deg mye mer for penga, og tida du bruker på en slik tur! Ellers så er Finnmarksvidda noe av det beste ørretfiske jeg har vært borti. Det er alltid vemodig å reise fra gode fiskeplasser, men jeg fikk klump i halsen da jeg satt på flyet på vei hjem. Jeg drømmer bokstavlig talt, fremdeles i ny og ne om finnmarksvidda. Og jeg prøver hele tida å finne ut når jeg kan dra tilbake!
×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.