Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'Julekalender'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Forumoversikt

  • FANGSTRAPPORTER OG DISKUSJONER
    • Artikler & eksterne nyheter
    • Oslo-området
    • Østlandet
    • Sørlandet
    • Vestlandet
    • Midt-Norge
    • Nord-Norge
    • Utlandet
    • Miljø
  • Konkurranser
    • Rapportkonkurranse 2016
    • Gjennomførte konkurranser
  • FISKETEKNIKKER
    • Ørretfiske
    • Sjøørretfiske / Havabborfiske
    • Laksefiske
    • Fluefiske
    • Kasteslukfiske
    • Havfiske
    • Gjeddefiske
    • Meitefiske
    • Trolling
    • Isfiske
    • Kystmeite
    • Microfiske
  • ANNET UTSTYR
    • Fiskeutstyr
    • Bekledning
    • Tilleggsutstyr
  • ANNONSØRFORUM
    • Annonsørforum
  • Velkommen
    • Informasjon fra Fiskersiden.no
  • DIVERSE
    • Forbrukerforum
    • Bok/Tv/Video/Blader/Foredrag/Kurs
    • Forskjellig
    • Gode tips
    • "Verkstedet"
    • Artsidentifisering / Artsdiskusjon
    • Open forum for non Norwegian speakers
  • INTERNE SAKER
    • Om fiskersiden.no og forumet
    • Fiskersidentreff og lokale treff
    • Testforum

Fant 13 resultater

  1. En fire ukers tur til Finnmark er en drøm for de fleste sportsfiskere. Her har man tunge torsker, spreke seier, kanontøffe kveiter og uforglemmelige uere. Selv om jeg bruker tiden min i en mindre ettertraktet destinasjon, er fangstene eksepsjonelle. Her er mine beste fangster og opplevelser fra Øksfjord i 2016. Store gapeflyndrer er noe Øksfjord huser masse av. Og i år var fisket helt sykt. Jeg og Hans Kristian endte opp med 8 gapeflyndrer – i tillegg til 3-4 stykk som ikke møtte dagens lys, men ble foreviget takket være Goproen. Disse gapeflyndrene ble tatt under 3 målrettede turer. Snittet var rimelig latterlig – minste på 440g og de to største på 700 blank. Det er ikke Svalbard-stort, men like fullt stort for oss. Min toppfisk på 700g, tatt på makrell. De er noen råkule skapninger! Rødspette var en art som ble høyt prioritert. Denne har vi slitt litt med i fjorden. Bestefar fikk stadig store rødspetter på garn – med en toppfisk som ble estimert til 4-5kg. Jeg tok dermed kontakt med Norges beste rødspettefisker – Øyvind Høier. Han ga oss flere tips, både i fjorden og på Sørøya. Øyvind fant også flere plasser på kartet som kunne inneholde rødspetter – enkelte av disse plassene hadde vi aldri prøvd målrettet rødspettefiske før. Og på første turen med ny rigg og plass endte jeg opp med en rødspette på 1,84 – fattige 20 gram unna pers. Finfin rødspette fra Øksfjord. Denne tok på en reke/gulp børstemark-kombinasjon. Rødspettet fisket fortsatte, men vi fant ikke en plass der de var tallrike. Hans, som kommer fra Sørøya, har persen sin fra Brusand (!) på 300g. Den måtte forbedres og det ble den. På et tackle helt uten perler og dims så satt en flott rødspette. Når man først var i Øksfjord, måtte vi bare til Sørøya. En av mine aller, aller største drømmefisker er stor uer. Dette var målet i år som i fjor. Havet utenfor Sørøya er nok den største utfordringen for en sjøsyk søring. Dermed ble det en veldig lik opptreden som i fjor. Jeg måtte kaste inn håndkleet til slutt, men endte på uer på 1,5kg. «Drømmefisk». Et annet mål for Sørøya var rødspettefiske. I fjor var vi på Hasvik moloen, og endte opp med en 1,5kgs rødspette på 4 timers fiske. Dermed ble det full satsing der, selv om fisket var labert. Rødspette på 660 og sandflyndre på 680g var fasiten etter to dagers fiske. Den største overraskelsen derimot, var en 7kgs kveite tatt på gulp børstemark. En helt ok bifangst. Kveite på 7, min største kystmeita kveite noensinne. Større kveiter enn denne ble det i ferien. Dessverre var snittet i år meget lavt, med flere kveiter fra 300g til 4kg. Men etter en målrettet steinbitøkt kom det et skikkelig kraftig hugg. Tilslaget satt, og et intenst motstand møtte meg – før det rant ut fra havfiskesnella. Den hadde flere drøye utras, før jeg omsider fikk kontroll på den. Og ved overflaten ble den kleppet perfekt av onkel, og jeg kunne konstantere ny årsbeste på kveite. Uheldigvis var denne overraskende slank, med sine 120cm og 18,17kg. Men jeg var fornøyd uansett! Kveite på 18 tatt på bunnmeitet seifilet. En særdeles artig fight! Steinbit var også en art som ble høyt prioritert. Jeg har aldri fått stor steinbit, etter hundrevis av timer etter den. Persen min før sommerferien var på 3,9 kilo – og ble tatt i 2007. Jeg hadde rett og slett en slags forbannelse. Jeg har mistet to store steinbit – mellom 6 og 8 kg – i overflaten. I tillegg har jeg vært med på tur der pappa, mamma og Hans har fått større steinbiter enn meg. Heldigvis forsvant denne forbannelsen i sommer. Nærmest i starten av Finnmarksoppholdet fisket jeg inne i fjorden på jakt etter flyndre, men istedenfor beskjedne flyndrenapp – er det ting som dundrer i stanga og ødelegger 4'er krokene mine. Jeg skiftet til et annet tackle som inneholdt 7/0 krok og 1,0mm sen. Noen minutter senere kjenner jeg et kraftig napp, og tilslaget ble satt. Opp kom endelig den fisken jeg har strevet så mye for. 5,58kg er kanskje ikke veldig stort, men jeg var vanvittig glad. Deillig å slå nesten 10år gamle perser! 5,58 kilos steinbit. En av mine toppfisker fra sommeren. Makrell har blitt en relativ vanlig gjest her i Øksfjord. De kommer inn i store flak, og har en gjennomsnittstørrelse som knuser alt som er i Egersund. Dermed er denne selvsagt en target, i tillegg er det ikke helt uspennende å fiske 700-800grams makreller med lette kastestenger. Jeg fikk det ikke helt til å stemme på makrellfronten – men det gjorde forøvrig både Hans og Elise, med henholdvis 820 og 930g. Elise på 5 år knuste mitt årsbeste på makrell, 700g. Min største makrell fra i år, absolutt ingen gigant. Elise slo på stortromma og dro til med en av de største makrellene jeg har sett. Usedvanlig bra start på makrellkarrieren hennes. Jeg er såpass priviligert at jeg ble født på den beste årstiden, nemlig sommeren. 25. Juli for å være helt presis. Denne dagen blir ALLTID brukt til fiske, men i år ble den helt spesiell. Det ble både mye fiske og imponerende fangster. Det hele startet med en rødspettesatsing lengre ute i fjorden på kvelden den 24, men endte opp med et helt annet fiske tilslutt. Jeg og Hans spotter en stort klynge med måker og terner, og bestemmer oss for å bytte utstyr og gå for stor sei eller torsk. Hans tok en interessant taktikk, og brukte en 5-20 grams ferskvannstang med 60 grams sand eel. På første nedslipp hadde klokka passert 12, og det var da ting skjedde. Hans får først en 8 kilos sei, noe som er helt vanvittig. Deretter ble bare fisket bedre og bedre. Det var uante mengder stor sei i fjorden. Vi avslutta fiske klokka 4. I løpet av denne tiden hadde Hans fått to sei på 10+, og flere på 8-9kg. Jeg slo til med en etterlengtet pers på hyse, 3,44kg. I tillegg fikk jeg flere store sei, med 9,3kg på topp. Men dette var bare starten på en helt sinnsyk dag.. Deilig å slå en 9 år gammel pers... Min største sei første kvelden, men heldigvis var det mer i vente.. Vi våknet overraskende tidlig neste dag, ca klokka 1. Så var det bare å spise en sunn og god frokost, og kjøre ut på fjorden igjen. Vannblemmer og gangsperr kunne ta seg en bolle. Vi skulle ha større sei. Noe overraskende ble Bjørg (søster) med på turen, med speilreflekskamera. Hun ville ta bilder av ørn, og det ønsket ble oppfyllt da hele 8 ørner svevde over oss. Deretter bar det rett ut på godplassen. Denne gangen var det en gigantisk måkeklynge, og ved første nedslipp sitter noe stort hos meg. En av de artigste fightene jeg har hatt, og opp kom en svær sei – 12,36 kilo! Deretter får Hans en på samme størrelse på sand eel, noe som var en heftig fight! Selvfølgelig var jeg såpass snill at Bjørg kunne låne havfiskestangen min, og hun dro også opp en 12 kilos sei. Uvirkelig opplevelse! Garantert årets fisk i år. Ingen tvil. Bjørg med sei på 12,2. Både den eneste og beste fisken hun har fått i år. Etter en stund ble seien borte, og vi slet med å finne andre gode plasser. Plutselig hugger det tungt hos meg, og opp kom en syltynn torsk på 15,99 kilo. En helt grei avslutning på en utrolig dag! En 120cm lang torsk ble den siste fisken på mitt livs beste dag. I år valgte jeg å sende ned GoProen på havets bunn, bare for å se hvor mye fisk det egentlig finnes der nede. Det ble noen interessante opptak.. Finnmark slutter aldri å levere, og jeg klarer ikke å vente til neste sommer for mer ekstremfiske. Nå er det uheldigvis juletider, og andre arter må prioriteres. Forhåpentligvis blir det både nye perser og arter denne vinteren. Håper alle på FS får en god jul og et godt nytt år!
  2. Da var det min tur til luke. Heller sent enn ingen. Juleshopping med fruen gjorde at luka ble litt utstatt. Kjører helt enkelt en oppsummering av mitt fiske år. Fiskemessig har det blitt færre turer enn fjoråret. Noe bra fisk har dukket opp allikevel. Årsmålet var å bikke 110 arter samt gjøre det bra i NM sportsfiske lag i saltvann. Det har gjort at ferskvann for det meste har blitt nedprioritert. Vinter Endelig var det sjøis igjen i Oslofjorden. Det skjer ikke hvert år og må rett og slett hoved prioriteres. Under sjøørretfiske dukket det opp en fin bifangst. Rognkjeks. 1210g. Ny pers. I slutten av januar var det NM i sjøisfiske. Med Thore på laget ble det en fin 11.plass og 15.plass individuelt. Fornøyd med det som førstegangs deltagende. Et vanvittig bra arrangement som anbefales på det høyeste! Ble ingen nye arter, men noen nye perser ble det. Hvitting 1380g Hågjel 1150g og ny festival rekord. Vår Påsken kom tidlig. Thore og jeg tok turen vestover for å jakte nye arter. Med base i casa del JOFL så var vi hvertfall i gode hender. Selv med brennende båt og ubertregt fiske så ble det ny art til slutt. Blålange. Art #108 På kvelden var det perfekte kikkforhold. Med sekunders mellomrom dro vi hver vår kystringbuk og art #109. Turen var allerede en enorm suksess. Fikk med meg et par perser også. Gjeveste var fløyfisken. Vanlig fløyfisk. 198,3g. I slutten av april var Aibel artsfiskekonkurranse på Karmøy med team Guttormsen. Med null prøvefiske og relativt lite stang inn endte vi allikevel på en 5.plass. Toppfisk ble ny pers på Sandflyndre. Sandflyndre 830g. På hjemmebane ti doblet jeg persen på Paddetorsk før sommeren kom. Paddetorsk. 505g. Sommer Første del av sommeren var det kun en ting som stod i fokus. BASS! Mange rapporter om havabborfangster måtte sjekkes ut. I 8fots gummijolle og 5hester ble øynene i nærområdet dorget grundig. Det tok et par turer, men da vi først traff så kom ketchup effekten så det holdt. Havabbor ble plutselig hentefisk. Perset en god del ganger og fikk være en drømmeart å runde 110 arter på. Havabbor 930g. Vanvittig moro sportsfiske som jeg håper bare tar seg opp i årene som kommer. Daniel og jeg fikk også med oss en tur til Sotra etter havål. Havålen glimtet med sitt fravær og havfiske klaffet heller ikke for min del. Prøvde på gylter på vei hjem da plutselig 0-5g stangen slo knute på seg. Perset så det holdt på berggylte. Berggylte 1860g. Andre halvdel av sommeren var det Langesund festivalen. Hard kniving innad i klubben. Med team Guttormsen på laget ble vi knepent beste lag. Litt under målsetting på antall arter, men over målsetting på poeng og topp 20. Fikk med meg 3 nye perser. Brungylt 270g. Blåkjeft 1130g. Svarthå 530g. Etter langesund var det Ansjos feber. Mr Ansjos. Vårt nye medlem Tyrone guidet hele artsnorge til ansjos. Måtte få meg en selv og hadde den største i sikkert en dag. Ansjos. 12g. #111 Høst Høsten kan oppsummeres kort. En fisketur til sunnmøre etter havål og tangbrosmer i oktober. Frank Sande stilte med losji og guiding. Aldri vært bedre vær i Fosnavåg. Desverre ville ikke havålene bli med opp. Fikk en tangbrosme. Heldigvis var det en STB og art #112. Strandtangbrosme Siden da har det blitt veldig lite fiske. Mye jobb, reise og vær har satt en stopper for det. Nå er det snart jul og isen legger seg fint på vannene i nærområdet. Så er det bare å krysse fingrene for sjøis denne sesongen også! God jul!
  3. Luke 9

    Da var det tid for luke 9! Det ble ikke så alt for mye fiske i år, men noen arter har det blitt. Her er mine nye arter i år Bildene er copy-pasted fra bloggen så beklager mangel på ultrakvalitet ^^ Vanlig ulke. Denne minibreiflabben ble tatt utafor Bergen, og lot seg lure av en livlig meitemark. Etter 3-4 sekunders beinhard kamp kunne jeg svett dra beistet opp på bryggen! Så var det brosma. Var på båt med en kompis og ikke ideelt rustet for arten.. men denne VILLE jeg ha der og da. Rekeskall og torsk fra søpla burde da gjøre susen? Det funka visst det. Støgg fisk Vanlig uer er det ikke mye av her, men lusuer vrimler det av. Som denne. Ble ikke overraskende tatt som bifangst.. Sandflyndra. Stilte meg opp og kastet utover sanden om natten i håp om noe spennende... noe uhyre kult ble det ikke, men ny art i alle fall. Hvitting.. her vil jeg helst ikke si noe. Vel, ny art i alle fall. Artig utseende på hysa Denne var ikke vanskelig å lokalisere etter noen google søk ^^ Når svigerfar sier at det er gjeddevann noen minutter unna gården dems så er jeg ikke vanskelig å be. Råtasser som jager alt! Hågjel da. Den ene etter den andre.. Denne knurren var liten og burde heller hett "pip" En fin rødspette tatt på en av mine ambisiøse kveitesatsinger ^^ Et under at jeg ikke tok pigghåen før nå.. Og vi runder av med en søt sandkutling Fiskeåret 2016 har kanskje ikke hatt så høy uttelling, men svært lærerikt har det vert Utrolig mye spennende å lære fra helter i fiskesamfunnet. God jul og skitt fiske!
  4. Julaften 2015

    Tradisjonen tro starter NKMLs årskavalkade med en veldig vanskelig julenøtt: Var det alt? Mest nei... For jul er tradisjoner. Og tradisjoner må respekteres. Når noe er blitt gjentatt to ganger med ett års mellom rom er det tradisjon. NKMLs juleevangelium er tradisjon. Hellige tekster er evige. Nesten. Det første økumeniske konsil ble holdt i Nikea i 325 e.v.t. NKML holdt julebord hos Triturus 15.12.2012 e.v.t. NKML hadde juleøltest hjemme hos Frankosaurus Rex 30.11.2013 e.v.t. NKML holdt julebord på Nardo 13.12.2014 e.v.t. NKML holdt julebord på Skansen 12.12.2015 e.v.t. Her ble et nytt evangelium vedtatt. Advarsel: Produktplassering og blasfemi kan forekomme. For produktplassering, vennligst konsulter følgende publikasjon: http://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2015/produktplassering_veileder.pdf For blasfemi, vennligst kontakt din nærmeste verdslige representant. -- Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Martin S om at hele fiskersidens forum skulle innskrives i Hooked.no sitt manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Fisk og rask var landshøvding på Vestlandet. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin underside av hooked.no. Bernt hadde sendt engelen Gabrielsen til en ung Abbu artsjeger som het O.C. Da hun så engelen ble hun redd. Hun hadde aldri sett en engel før. ”Ikke vær redd!” sa engelen Gabrielsen. ”Bernt har en viktig oppgave til deg. Du skal bli gravid og føde en fisk, og han skal du gi navnet MrVolcom. Han er fjesingen Bernt har lovet oss.” ”Hellvette, jag måste! Hvordan er det mulig?” spurte O.C. ”Jeg er jo ikke gift engang.” ”For Bernt er alt mulig,” svarte Gabrielsen. Da sa O.C: ”Jeg vil følge forumreglene og gjøre det Bernt har valgt meg til å gjøre.” I Fenwick-forumet Artsidentifisering/Artsdiskusjon bodde det en snill og god Sebile snekker som het Trilene Triturus. O.C og Triturus var veldig glad i hverandre. Triturus dro da fra bloggen til NKML til Fiskersiden, til vegs forum Julekalender, siden han var av Sigve sitt hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med O.C, som var lovet bort til ham, og som ventet yngel. Da Triturus fikk vite at O.C skulle ha yngel desinfiserte de seg med Virkon S og gjorde alt klart til fisken som snart skulle klekkes. For O.C som snart skulle gyte ble dette en lang reise. Hun red på en Penn Pikewallis og Triturus svømte ved siden av henne. Da de endelig kom frem til Julekalenderforumet, var de trøtte og slitne etter den lange reisen. Det var blitt mørkt så de trengte et sted å sove, men alle kjølerommene var fulle. Til slutt kom de til en dør hvor de fant en Mitchell mann, som het Trym, som kunne hjelpe dem. ”Jeg har ingen flere ledige Fireline frysere, men dere kan få sove i den nedlagte kjelleren til Avkroken,” sa Trym. I kjelleren ordnet Triturus en seng av Hardy hamp og formais hvor O.C kunne hvile. Og der i kjelleren ble MrVolcom, den førsteklekkede, klekket. O.C svøpte MrVolcom i tang og tare og la ham forsiktig ned i et veienett, fra Fox. Den kvelden MrVolcom ble klekket, var det noen meitere ute og holdt nattevakt over de levende Abu agnfiskene sine. Plutselig sto Kim foran dem, og Kims herlighet lyste om dem. Kim sa: ”Frykt ikke, for abboren tar like gjerne død agnfisk. Jeg kommer med gode nyheter, til glede for alle forummedlemmer. I dag er det født dere en fjesing, han er kjent som MrVolcom, den forutsagte hipsteren Edvard! Og dette skal dere ha tiltegn; han er slimete som en smolt og ligger i kjelleren til Avkroken, på en seng av hamp og formais, i et veienett, fra Fox.” Med ett ble himmelen full av knekklys og det kom en hærskare av engler som sang: ”Ære være Bernt i det høyeste! Fred til alle på forumet!” Så ble himmelen mørk og stille igjen. Meiterne fortet seg til Avkroken. I kjelleren fant de O.C, Triturus og MrVolcom. De fortalte O.C og Triturus hva Gabrielsen hadde sagt. Da de gikk tilbake til agnfiskene sine, fortalte de alle hva de hadde sett og hørt, men alle ba om å få se EXIF-dataene for bildene deres. Da MrVolcom ble klekket, satt tre vise menn i et land langt borte og studerte stjernene, mens de crimpet takler, og spiste sushi, som de hadde laget selv. ”Se!” sa den ene av de vise mennene. ”Det er en ny stjerne på himmelen i øst.” De visste at det var et tegn fra Bernt om at en ny karpe var klekket. Vismennene pakket sammen Berkley bivvyene sine og la ut på en lang reise for å besøke den nyfødte karpen. For å finne veien fulgte de lukta, av hamp, formais og Scopex. Lukten ledet vismennene hele veien til kjelleren til Avkroken. Der fant de MrVolcom i et veienett, fra Fox, på en seng av hamp og formais.Da ThorEH var ferdig med å ta bilder knelte de for MrVolcom og ga Ham gaver som passet en karpe; pilk, rotenon og garn. ”Vi har funnet fisken som er født til å bli vår nye fjesing og karpe,” sa de. Triturus ble overveldet av den blanke pilken og takket dem av hele sitt hjerte. De tre vise menn, Kassepils, Bekkior og Karpasar å di. ”Kjænt du at han kom?” spurte Kassepils. ”Jau, hain haikka i buinn.” svarte O.C. ”Feilkroka?” spurte Kassepils. ”Det er som å fiske lake, det gjelder å finne rette hølet.” Skjøt Bekkior inn. ”Æ hørt du haidd sæksti øl på kamelen” sa O.C ” Det kan være en hybrid, har du sjekket svelgbenene?” spurte Karpasar. ”Nei.” svarte O.C. ”De e Abbu!” sa O.C. ”Har dere bragt Imsdal vi kan vaske den nyfødte i?” spurte Triturus, men vismennene ble svar skyldig. ”Hobbybiologer!” sa O.C. MrVolcom får navn Da åtte dager var gått og han skulle fileteres, fikk han navnet Bjørn Florø-Larsen, den yngre, det som Trøndersvensk hadde gitt ham før han ble unnfanget i O.Cs liv. Når vismennene sov viste Gabrielsen seg for dem i en drøm. ”Ikke gå tilbake til keiser Martin S” advarte engelen dem. Vismennene valgte derfor å reise hjem en annen vei. Da keiser Martin S skjønte at vismennene ikke kom tilbake ble han veldig sint. Han befalte moderatorene sine til å finne MrVolcom. ”Jeg skal være den eneste karpen her”, skrev han til moderatorene sine, i moderatorforumet, så ingen andre kunne se det.” Men en av Bernts engler advarte Triturus i en drøm: ”Ta med deg O.C og MrVolcom og flykt til NMU. Der må dere bli til jeg sier i fra at det er trygt.” Samme natt reiste Triturus og O.C til NMU med MrVolcom. Det gikk mange år før Bernts engel igjen kom til Triturus i en drøm: ”Nå er keiser Martin S logget av, dere kan trygt forlate NMU.” Triturus, O.C og MrVolcom reiste da fra NMU og hjem til NKML sin blogg. MrVolcom blir båret fram for Obbien hos Rage på Strømmen Da renselsestiden som Ozeloven påla dem, var forbi, tok de ham med til Rage på Strømmen for å bære ham fram for Obbien. For det står skrevet i Obbiens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være forbeholdt Obbien. De skulle også bringe det offeret som Obbiens lov påbyr: to Roybere og en Rapalacaps. Og da Triturus og O.C kom med MrVolcom for å gjøre med ham som skikken var etter forumreglene, tok Rage MrVolcom opp i armene sine. Namsenlaks velsignet dem og sa til hans mor O.C: ”Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Skibs&Fisk, og til et tegn som blir motsagt – ja,også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.” Da de hadde gjort alt som Obbiens lov påbyr, vendte de tilbake til Skibs&Fisk, til sitt hjemsted. Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Gjedde Hansens nåde var over ham. MrVolcom som tolvåring bak disken Hvert år pleide MrVolcoms foreldre, Triturus og O.C, å dra til Skibs&Fisk for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten MrVolcom igjen uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant skjøger og jerkere. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Skibs&Fisk for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham på lageret. Der satt han blant jiggkroppene, kjælte med dem og gjorde med dem som han følte best. MrVolcom sa til dem at han likte å leke med gummi. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte for seg. Da Triturus og O.C så ham, ble de slått av undring, og O.C sa: ”MrVolcom, hvorfor har du gjort dette mot oss? Triturus og jeg har lett etter deg med tungevindu hver natt og vært så redde.” Men han svarte: "Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være her?" Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Trondheim og var lydig mot Tofte. Men O.C tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og MrVolcom gikk fram i alder og visdom, til han ble like vis som døperen John Olav, som kjente Gladius Lopez, og var sponsa av det romerske senatet, og hadde brutt brød med Asgeiruz Alvarix, å di. MrVolcom forlater verden Årene gikk og MrVolcom var lojal mot Triturus og O.C helt frem til han en dag sa: ”Mor og far, jeg har tjent dere vel, men nå må jeg fiske.” Han vandret ut i ørkenen blant brennende saltstøtter og spedalske busker for å be. Han danset seg vekk fra menneskespisende filisterkjemper fra Sunnmøre: Overalt hvor han gikk smørte han sneller og motorer, og lærte bort knuter og rigger til pelagiske rødspetter. Hans følge vokste seg etter hvert stort, men det var særlig 12 fiskere som sa de ville følge ham resten av livet. Han hadde lært de å bruke tungevindu i Genesaretsjøen. Senere den kvelden brøt de brød og fileterte shads for første gang: Fullversjon: http://www.nt.ntnu.no/users/selbach/FS/julekalender2015/jk/jk7_full.jpg Følget på 12 fiskere skulle følge han til sine dagers ende. ”Herre, hva skal vi gjøre?” sa de i kor. ”La de små kutlinger komme til meg.” sa MrVolcom. ”Men først må dere ut og fiske de.” ”Hvordan gjør vi det?” sa alle i kor. ”Hold kjeft!” Sa MrVolcom. ”Mnjæra, det ligge nå ei flydebrygga der nere.” sa MrVolcom. ”Men vi har ikke små nok kroker.” sa følget hans. ”O ye of little faith in a thin siddisman. Sånn ska de gjøras!” sa MrVolcom. ”Du må ha nok logoer på klérne.” Og alle ble fylt med himmelsk fryd. Men etter en stund innvendte de: ”Er det ikke uetisk å fiske bare for sportens skyld? Vi er 5000 som ikke har spist på tre dager.” ”O ye of little faith in a thin siddisman.” sa MrVolcom. “Tre kutlinger nok til å mette dere alle. Hobbybiologer, å di. Hellvette.” Alle ble igjen fylt med fred og håp, og MrVolcom forsto at hans tid var kommet, hans oppdrag var utført. ”Mine venner, det vil gå dere vel i livet. Gå ut og spre mitt budskap, men unngå nachspiel på rommet til JOFL på Lygnin.” ”Eg stikke nå.” sa MrVolcom. Og så forsvant han for deres bare øyne i et lysglimt mens alle himmelens nappvarslere hylte og blinket. Og slik ble NKML til. -- Velkommen til NKMLs julekalenderluke! For de tre-fire av dere i den industrialiserte verden som ikke har hørt om dem så er Nidaros Kystmeitelag en livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig forening med 13 konservative unge menn som ser opp til Aune Sand og som på sin fritid finner det fornøyelig å fiske – i den grad dette lar seg kombinere med deres respektive samfunnsroller. De forbindes med høy glamourfaktor, frekke spekimenfangster og en skrikende mangel på selvinnsikt. 2015 med NKML Årets første høydepunkt for NKML var NM i Sjøisfiske på Lygnin...eller dvs Hjellebotn siden Lygnin så slik ut: Restene av teltet hadde Ivar tatt med seg og dumpet noen hundre meter bortenfor: Riksmediene denne dagen tydet på det var friskt under NM i Sjøisfiske i 2015: Men med pingvinskritt og intravenøs grønn doc ble det likevel NM: Neste høydepunkt var Langesundfestivalen hvor vi prioriterte egen intern chilikonkurranse foran artsfisket: Adam kom godt overens med laget sitt: Sikkerhet er alltid førsteprioritet for NKML: Sikkerhet og solidaritet, lyrikk og brorskap: HMS, lyrikk, brorskap og nærkontakt med bruskfisk: Det har vært en vanvittig hektisk år og selv ånden som går/mannen som ikke sover har kubbet: Irvin fant en myk brygge å sove på: Utslitte Oslo Havfiskefestivalmedarrangører tar en velfortjent hvil: Det høyeste vi kom i Langesundfestivalen var i år som i fjor flaggstengene i Langesund sentrum: Selv om LSFF ble fiatsko har denne dynamiske duoen for alvor slått gjennom i 2015: Adam har disket opp med pelamidesashimi på et improvisert sushikjøkken: Bjørn har disket opp med skolest til Rage: Irvins nyfunne pilkelidenskap har smittet over på oss andre: Sindre har vært på tur til eventyrland. Sjå, det er rett som eit eventyr: Frank har... Sjå...vekk! Vi har stekt sunnmøring i naturskjønne omgivelser: TV-tryne har blitt dyktigere på selfies: Irvo og Bjørno har laget egen sjømatfestival med mora og pelamide: Men 2015 ender som det alltid gjør, JOFL går i teinå: NKML er muligens en av Norges ti minst mediesky frittstående kystmeitelag og 2015 har vært vårt klart beste år hittil. NKML – bred mediedekning og bred kunnskap om digitale medier:år hittil. Naturlig nok fikk verdensrekordbrosma til Bjørn som mye oppmerksomhet: Og visst blåser det på toppene – stikker man hodet frem må man regne med å få høre det fra eksperter: TV-trynes kjendisstatus har nådd nye høyder og bølgedaler i 2015: Adrian har fått hvitting på radio: Adrian med radiohvitting. Dette har gitt oss meget bred appell: Det var en annen Florø-Larsen-fangst som også virkelig fanget riksmedias interesse i 2015, den etter hvert sagnomsuste glasstunga, behørig plassert på Dagbladets forside: Kjendisstatusen forplanta seg raskt til sivilisasjonens ytterste ytterkanter på Sunnmøre: Sindre Bøe utfører her en meget godkjent ”Æ kjennan”. Bjørn og Sverre fikk eget episk kostymedrama i 6 akter på TV-adressa, med Irvo som major supporting character: Adam og co jazzet opp Oslo Fiskefestival: TV2 intervjuer Bernt Nor om hvordan det er å kjenne Sindre Bøe som kjenner John-Olav Florø-Larsen: ”Æ kjennan.” ”Ææææ kjenna en som kjennan!” Av statsråder som har bedt om å få bli avbildet med NKML var Tord Lien først ute: Med valgår i 2017 regner vi med at mye av tiden fremover vil gå med til å kaste glans over rikspolitikere. Teknologiutvikling Selv med to siv.ing.er i laget har 2015 vært et tregt år mht innvilgede patenter, lisensierte teknologier og kommersialiserte oppfinnelser. Vi håper at den svake kronekursen vil hjelpe ”C hos Oscar” tilbake til utviklingsfronten for sportsfiskeutstyr. Vårt eneste teknologiske gjennombrudd i 2015 er Sindre Bøes sunnmørske boltrigg: Testet og anbefalt av en mann som kjenner JOFL: FISK – men har vi fått fisk? Totalt sett har 2015 vært et latterlig bra år for NKML fiskemessig. Det har rett og slett vært innertier på (nesten) alt vi har prøvd på: En liten reality check er derfor på sin plass før vi går videre: Vegar har fått skolest med hale nesten like lang som håret sitt: JOFL har perset på nakenkatt: Etter mange år med leting fant Sindre endelig en tangkvabbe med samme profil: Vegar i lykkerus over hvittingdublet: Thomas har fått hvitting før: SMS har funnet tilbake til sine Werner-røtter: ”Æ ska pelk breiflabb, sjø!” Det er bare èn mann som faktisk kan både si det og gjøre det. Dobbel Florø-Larsen: Spekimen-mulle i Dogbay eller en hvalross som er utmagret pga global oppvarming? Bartenål: Brødresuksess er dobbelt suksess: Men skal vi være helt ærlige så bare dro de di i 2015: Sven brøt skrubbeforbannelsen i fjor, mens for andre sitter enkelte nemesiser fortsatt langt inne: Men vi må aldri glemme å lære av mesterne; perfekt utført Tommy B pose: ”Jeg syns den er så god og myk og våt og glatt å ta på:” Kjempeidè: Å di: Fiskekosen trenger ikke å stoppe på kaia, eller ved dørkarmen: Pelamidegruppekos: Gapeflyndrene gyter på grunt vann på blandingsbunn av Abbu og siddis: Årets havål i NKML slapp til slutt Bjørn og Irvin nesten uskadde tilbake til bilen igjen: Sindre ble endelig kvitt forkjølelsen han hadde båret på siden han glemte en nipigget stingsild i nesa: Frank med stripet pelamide: Frank brøt endelig den magiske 10-kilosgrensa for harr: Frank med specimen-suter, 3+: Frank med 150+ lbs Silurus glanis fra Asker: NKMLs indre liv Svært mange journalister og fans spør oss om NKMLs indre liv, som er like mystisk, skjult og sagnomsust som Frimurernes og Illuminatis. By popular request gir vi her noen drypp. Ca slik tenker vi: Innsats: Frank fikk: Overraskende nok er det ikke bare fjas internt: Men i all hovedsak fjas: Adam avdekker Sindres skjulte fortid som tegneserieskurk på tidlig 90-tall: Etter flere års trening har JOFL endelig mestret å både sove (så ingen ser an sove) og drikke øl under vann: Vi har en gang for alle fått slått fast hvem som har det mest innholdsrike kjøleskapet: Frank med øl og strandtangbrosme: And now for something completely different At det var? Har vi alle blitt lurt eller var det bare en skrivefeil? Skulle man bare oversett dette? Mest nei. Vi har undersøkt saken nærmere og plutselig ga alt mening: Vi skulle ønske det var annerledes, men velger å avdekke den triste virkeligheten. Enda verre var det at dette viste seg å bare være toppen av isfjellet: Og om noen fortsatt skulle være i tvil bør de ta en titt på alle bøkene de har i hylla om sportsfiske. Del 1 ferdig. Del 2 fortsetter under.
  5. 22.desember 2015

    2-delt, som de fleste fiskestenger Del 1 Dette året er min luke 2-delt. Del 1 vil jeg ta for meg pundklasser på stenger og hva som anbefales av gramvekter på disse. Del 2 blir litt om mine nye arter i 2015. Vil bare si med en gang at dette er en veiledning og ikke fasit da mange stenger varierer i stivhet utfra hva som egentlig står på dem. Stenger som de mest vanlige kastestenger er vanligvis oppgitt i gram (slukvekt som anbefales så den som ikke tar den, bør begynne å strikke . Har fått dette spørsmål så mange ganger hva som er til hva angående vektbruk på stenger og da snakker vi helst om båtstenger, havfiskestenger ol, der klassen er oppgitt i lb. Her vil jeg ta for meg de vanligste klassene som er 12lb, 20lb, 30lb og 50lb. Her vil de vanligste stengene ha et strekk der den går fra en lb-klasse til en annen som 12-20 lb, 20-30lbs, 15-40lbs og 30-50lbs. Dette fordi da har de et bredere bruksområde som igjen gir deg som bruker mer glede av den. Stenger som har et strekk som 12-20lbs menes da at stanga har en nedre følsomhet som vanligvis ligger i toppaksjonen på stanga, dvs 12 lb, mens tyner du stanga litt så begynner rygg og hele konstruksjonen å virke og den vil mer oppføre seg som en 20 lb stang. Dette gjelder det samme for alle klasser, men en ren 20lb, vil virke mer lik over hele aksjonen om du har liten eller stor fisk på. Hvorfor har vi forskjellige klasser? Vil si det er 2 hovedgrunner til det. Første er å tilpasse stanga til det fiske du skal forta deg, dvs at du har en grei peiling på ca. hvor store fisker du kommer til å få. Dette for å gjøre fiske mye mer gøy, slik at du virkelig har kontakt med fisken du har på. Alle vet det å dra opp en 2-kilos sei på 50 lb stang gir deg ingenting, mens derimot en lett stang i 6-12 lb blir det straks mye kjekkere. Godt råd – ta alltid en stangklasse lavere enn det du egentlig fisker etter om det er kun fighten og kosen du er etter. Det vil gi deg mye mer kontakt med fiske. Det er det ene, de andre tingen er at skal du til med å bruke tyngre lodd eller pilker, spesielt da når du går på dypere vann må stanga fort være noe stivere for å håndtere dette, selv om det er «kun» kilos skolest, eller 500g kolmule du er etter. Så her kommer en liten vektfordeling som jeg har delt i 2. Den ene gjelder ved bruk under agnfiske der kun lodd brukes og den andre er om du har tenkt å pilke. Dette er bare en pekepinn som jeg selv har satt opp etter egen erfaring der stenger oppfører seg relativt korrekt etter klassen de er oppgitt i. Håper dette ga en grei pekepinn på hva til hva. Del 2 Jeg sitter nå i skrivende stund og har 123 hakk i pistolskjefte mitt angående arter tatt på stang i Norge. Vil til alle dere som nominerte meg til årets artsfisker si tusen takk, det var en ære motta gullkrok prisen. Skal ikke dette året ramse opp alle de 101 artene jeg har tatt i år, men tenkte heller å gi et lite blikk på de 12 nye jeg fikk i 2015, selv om det er noen dager igjen av året. Det sier seg selv når du har passert de 100 første så begynner en god del av de vanlige å være oppbrukt og jo høyere du kommer jo mer sære fisker er der og de krever mange ganger mye for lite, men det er jo mye av det som driver oss artsfiskere. At noen mangler for eksempel pigghå når du er kommet over 100 arter, ja det er jo imponerende i seg selv, skal ikke nevne navn her He He He. Noen av de jeg har fått har kommet som lyn fra klar himmel, for de var mer lotto enn target. Men er du ute nok dager i året er det og stor sjanse for at akkurat DU er den som finner den lille ekstra. Årets første nye art ble tatt på Lyseren sammen med broderen og Tommy. Her var det godt selskap i guide Vetle og etter en stund var både Thore og Daniel på plass på isen. Dette ble art #112 for både meg og broder og nr 100 for Tommy. Arten var agurkfisken krøkle På vei hjem fra krøklefiske svinga vi innom Sjøsanden for nte gang for å ta ei og økt eter småflekka rødhai, jeg hadde jo snart egen plass der nede. Vet ikke hvor mange hvittinger jeg har dratt der men at det er langt over 100 ja det er helt sikkert. Husker jeg sa til Tommy, kan nå ikke den helsikens haien bare komme med en gang så jeg igjen slipper å sitte her til morgnings. Noen må ha hørt meg for bare 40 min ut i økta gikk nappvarsler av med god lyd og inn kom den haien med de små flekker og det lune blikket. Det var som å få et tonn av skuldrene, et nydelig eksemplar på 1325 g. # 113 - Check Så litt sener på året var Kim og Geir i støtet ang disse tangbrosmene i Bergen. Her ble jeg tatt imot med åpne hender og topp guiding. Bergens gutta hadde plukka 2 nordlige tangbrosmer hver før jeg hadde snudd meg rundt. Jeg halte og dro på 5TTB, men ingen nordlige. Omsider utpå kvelden løsna det og jeg fikk opp 3 stk nordlig tangbrosme og kvelden var redda +. #114 - Check Men kvelden var ikke ferdig så det bar avgårde til ny plass der gutta hadde fått strandtangbrosmer, men de gikk ikke på dusinet. Vel det var ikke så mange timene uti kvelden så fikk jeg øye på en litt større fisk blant alle sprekkene og plasserte agn rett inn i hula. Lot det ligge noen minutter til jeg ikke klarte mer og lyste forsiktig mot agn, borte var det og snøre var dratt innover. Satt tilslag og jeg kunne virkelig kjenne fisk som kjempa mot. Det gikk lynraskt og innen få sekunder lå den i stampen. En STOR en, jeg brøler ganske høyt (som vanlig) det var jaggu men strandtangbrosme og den VAR stor, faktisk den største som var tatt i Norge. Den ble registrert som ny nrek på hele 267g. det var en liten bismak siden det var Kim som hadde den gamle rekorden og at det var han som guidet meg til denne, men bedre vitne får du ikke he he. Vel nå er den havnet tilbake der den fortjente å være, hos Kim som gruse denne med en på hele 405 g. Uansett takk for guiding av brosmene gutter.#115 - Check Så var jeg en tur nede hos Asgeir i Lillesand etter slettvar, det var tatt mange store i det siste så jeg var klar og hadde et klart mål, ønsket svært gjerne en på 1000g+, og gjerne speki på 1500g. Nå har jeg vært der nede et par ganger og den store har uteblitt ennå, MEN slettvar fikk jeg selv om den var på 256g. Art er art #116 - Check Så kommer vel den fisken som er nr 1 i lottorekka. Var uten en fin kveld med 0ms vind og fiskesuget ble for stort så jeg tok vinduet med meg i en av de lokale buktene her i Tananger. Tenkte jeg skulle se litt etter store skrubber og /eller varer. Det var ikke så mye av noe, men suge fikk roet seg ned for forholda var perfekte. Jeg er i ferd med å gi meg da jeg får øye på noe en 2 m fra land, rett der i øyekroken. Var noe jeg ikke helt kunne plassere. Der lå det 2 stk små fisk på sandbunnen på en 50 cm dyp. De lå nærmest oppå hverandre, en 5-7 cm lange og hadde form som ei tunge. MEN den var noe annerledes og for en gang skyld hadde jeg liten stang klar med micro krok. Alt jeg trengte var å få på agn. Jeg plasserer meg godt for jeg må nemlig slippe fisken ut av syne for å få på agn, liten mysis bit på og så var jeg klar. Da jeg kikker opp er det plutselig bare 1 der, men det er nok det. Jeg begynte liksom ikke å prøve å finne den andre. Senka det ned og uten noe dramatikk så tar den ganges fort og den vippes opp i vinduet og jeg fyker på land med alt. Klokka var ca. 2 på natta og jeg måtte ringe noe, men alle sov så jeg sto nå der og skrek for meg selv so vanlig. Vel alle sov ikke, jeg fikk tak i Sverre som var våken for han var o på kengurufarm i Australia og der var det dag. Så han var den som fikk nyheten første. Det viste seg at denne var mer sjelden enn forventet ang hva som var fanget før. Den var nemlig bare tatt 1 her i Norge ved land før og det var i Nevlunghavn i 18-pil-og-bue(1876). Fisken lever ennå i et lokalt akvarium her i Stavanger men skal nå opp til Havforskningsinstituttet i Bergen. Arten heter glasstunge og var 6,5 cm og 3,4 g. #117 - Check Så var det dypvannsfisken, skolest. Hadde hatt en del turer etter den, men uten hell. Det var en av de mange dypvannsturene meg og Thomas Skarstein har ila året og uten stor dramatikk på 300 m i strømskiftet satt den endelig. Ble tatt på skolesttakkel der første krok er 10 m over bunn og hadde en 6-7 kroker slik at øverste var en ca. 30 m over bunn. Satt på nest øverste krok – NKML style. Greit eksemplar på 1050g. #118 - Check Så ble det østlandstur der jeg skulle guide Håkon Taranger til alt det der ferskvanns ræle av arter som er på Østlandet. (Joda, det er kjekt å fiske de og). Jeg hadde en kriterie og det var at mye av tiden skulle settes av til gjørsfiske, den hadde unngått meg de foregående turene. Fikk mye tips om hvor og med hva men Ole Håkon sin plass på Skinnerflo var den som ga suksess. Endelig satt denne rakkeren, en liten en på 980 g men jeg var storfornøyd så takk for tips OHH. # 119 - Check Så kom lotto nr 2. Meg og Tommy B Lian hadde vært på blanketur etter spisshala kutling og på vei hjem får jeg vite av dykker Rudolf Blodstupmoen Svensen at det #koker» i bukta hans av sil. Så vi vrenger båten til Tommy innom der. Og det tok ikke lange tiden før sabikihekla med en sandeel i bunn fiksa biffen. Det hele endte med 4 stk og dessverre for ingen til Tommy. Det jeg ikke så umiddelbart var at jeg hadde rett og slett fått meg en mega bonus. For når jeg satt meg ned hjemme og hadde fiskene foran meg i et fat med vann så var 2 av dem ulike de 2 andre. Jeg fikk fort fastsatt at 2 stk var Storsil. # 120 - Check Men det jeg omsider fant ut var at de 2 andre var slettes ikke stor, men Småsil og den ene var jaggu men ny nrek. Snakk om flaks x 2. #121 - Check Mora moro, eller bare MORA. Jeg hadde vunnet en gratis tur med Frederic Kullin via NM i sjøisfiske på Lygnin i år, vel det vil si at jeg vant et undervannskamera som jeg bytta vekk i turen. Den ble umiddelbart lagt på noen tusenlapper der meg, Sverre og broder tok kursen i august ut til Haltenbanken på drøye 500 m dyp etter fisken Mora. Vær var topp, ja alt var topp. Og mora fiske tok faktisk helt av. Det tok ikke mer enn ca2 min før jeg som førstemann hadde napp, men vi tippa svarthå som er plagen der ute. Så jeg lot det ligge litt ekstra, hadde jo 4 kroker. Broder kom ned som nr 2 til bunn og fikk og umiddelbart napp men han tålte ikke presse og sveiva opp med en gang. Og visst f… , der satt det en Mora på første forsøk og då va kje eg seine med å sveiva opp og ka gir du meg, joda dobbel Mora. Det heila tar heilt av. Eg hoppe å danse og alt e bare heilt der det skal vær, mens broder sleppe ned igjen så tar Frederic over mi stang, alt va jo i boks. For Sverre går det litt trått, men omsider får han en og den er og turens minste så han er litt misfornøyd, selv om han har arten så var dette ny for både meg og broder. Broder får napp umiddelbart når han kommer ned og gir det litt tid så sveive han opp. Og nås står kje ting te påske, han har gått trippel Mora, det e kje mulig. Nå tar det heila litt av, Frederic får kun blekksprut, men kjekt det. Eg slepe ned igjen og får enda en, men SMS e blitt litt mutte nå av de der 2 brødrene, men det heila løyse seg fint For rett før me ska dra inn så får SMS godnappet og opp av dypet kommer selveste OLDEMORA. Ny nrek på hele 2220 g. ALT VA I BOX. Frederic ta oss t land. Art #122 – Check Da er vi til veis ende med min siste nye art og det er ikke hvilken som helst fisk. Det var duket for Langesund fiskefestivalen og vi hadde rigga oss til med båt på henger og avgårdekåre til Bamble kommune. Laget vårt besto av Sebastian, Sverre og meg. Sverre kom fra Trondheim, mens meg og Seb kjørte fra Stavanger. Det som nettopp hadde tatt helt av var jo at innerst i Oslofjorden, Bunnefjorden var det bonito-bonanza og dette sleit hele NKML med å la gå hus forbi. På vei nedover får jeg vite at både Irvo, Sverre og broder er i gang allerede på pelamide fiske og en etter en får fisken. Vi skal egentlig rett til Langesund å sette båt på vannet, men av en merkelig grunn klarer ikke bilen å svinge av der, den stopper ikke før innerst inne i Bunnefjorden, der blir båten satt på vannet. Meg og Seb var bevæpna til tennene med wobblere og dorger på kryss og tvers. Den lar seg vente på men sitter til slutt. Seb overtar ale stenger og venter på sin. Han får den dessverre ikke, er kjempe uheldig og mister en helt inne ved rekka og en lengre ute, men dagen gå mot slutt og vi må gi oss. Mitt eksemplar var toppers på 1260g og ble konsumert når vi omsider nådde Langesund leiren til NKML. #123 – Check Og med dette godt folk vil jeg bare takke for alle dere som jeg treffer på veien gjennom all denne fiskingen, uten dere ville det ikke vært like kjekt og tusen takk for tips og hjelp. Bare å spørre så får dere samme hjelp av meg om jeg kan gi den. Ha en God Jul og et fantastisk Nytt Skitt Fiske 2016 År Hilsen Florø en
  6. I år som i fjor starter NKMLs årskavalkade med en veldig vanskelig julenøtt: Gjett hvem på bildet under som er medlem av NKML: Var det alt? Mest nei... For jul er tradisjoner. Og tradisjoner må respekteres. Når noe er blitt gjentatt to ganger med ett års mellom rom er det tradisjon. NKMLs juleevangelium er tradisjon. Hellige tekster er evige. Nesten. Det første økumeniske konsil ble holdt i Nikea i 325 e.v.t. NKML holdt julebord hos Triturus 15.12.2012 e.v.t. NKML hadde juleøltest hjemme hos Frankosaurus Rex 30.11.2013 e.v.t. NKML holdt julebord på Nardo 13.12.2014 e.v.t. Her ble et nytt evangelium vedtatt. Advarsel: Produktplassering og blasfemi kan forekomme. Vennligst konsulter følgende publikasjon: http://www.medietilsynet.no/Documents/Kringkasting/Produktplassering/Produktplasseringsveilederen%20pdf%20til%20web.pdf Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Martin S om at hele fiskersidens forum skulle innskrives i Hooked.no sitt manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Fisk og rask var landshøvding på Vestlandet. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin underside av hooked.no. Bernt hadde sendt engelen Gabrielsen til en ung artsjeger som het O.C. Da hun så engelen ble hun redd. Hun hadde aldri sett en engel før. ”Ikke vær redd!” sa engelen Gabrielsen. ”Bernt har en viktig oppgave til deg. Du skal bli gravid og føde en fisk, og han skal du gi navnet MrVolcom. Han er fjesingen Bernt har lovet oss.” ”Hellvette, jag måste! Hvordan er det mulig?” spurte O.C. ”Jeg er jo ikke gift engang.” ”For Bernt er alt mulig,” svarte Gabrielsen. Da sa O.C: ”Jeg vil følge forumreglene og gjøre det Bernt har valgt meg til å gjøre.” I Fenwick-forumet Artsidentifisering/Artsdiskusjon bodde det en snill og god Sebile snekker som het Trilene Triturus. O.C og Triturus var veldig glad i hverandre. Triturus dro da fra bloggen til NKML til Fiskersiden, til vegs forum Julekalender, siden han var av Sigve sitt hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med O.C, som var lovet bort til ham, og som ventet yngel. Da Triturus fikk vite at O.C skulle ha yngel desinfiserte de seg med Virkon S og gjorde alt klart til fisken som snart skulle klekkes. For O.C som snart skulle gyte ble dette en lang reise. Hun red på en Penn Pikewallis og Triturus svømte ved siden av henne. Da de endelig kom frem til Julekalenderforumet, var de trøtte og slitne etter den lange reisen. Det var blitt mørkt så de trengte et sted å sove, men alle kjølerommene var fulle. Til slutt kom de til en dør hvor de fant en Mitchell mann, som het Trym, som kunne hjelpe dem. ”Jeg har ingen flere ledige Fireline frysere, men dere kan få sove i den nedlagte kjelleren til Avkroken,” sa Trym. I kjelleren ordnet Triturus en seng av Hardy hamp og formais hvor O.C kunne hvile. Og der i kjelleren ble MrVolcom, den førsteklekkede, klekket. O.C svøpte MrVolcom i tang og tare og la ham forsiktig ned i et veienett, fra Fox. Den kvelden MrVolcom ble klekket, var det noen meitere ute og holdt nattevakt over de levende Abu agnfiskene sine. Plutselig sto Kim foran dem, og Kims herlighet lyste om dem. Kim sa: ”Frykt ikke, for abboren tar like gjerne død agnfisk. Jeg kommer med gode nyheter, til glede for alle forummedlemmer. I dag er det født dere en fjesing, han er kjent som MrVolcom, den forutsagte Edvard! Og dette skal dere ha tiltegn; han er slimete som en smolt og ligger i kjelleren til Avkroken, på en seng av hamp og formais, i et veienett, fra Fox.” Med ett ble himmelen full av knekklys og det kom en hærskare av engler som sang: ”Ære være Bernt i det høyeste! Fred til alle på forumet!” Så ble himmelen mørk og stille igjen. Meiterne fortet seg til Avkroken. I kjelleren fant de O.C, Triturus og MrVolcom. De fortalte O.C og Triturus hva Gabrielsen hadde sagt. Da de gikk tilbake til agnfiskene sine, fortalte de alle hva de hadde sett og hørt. Da MrVolcom ble klekket, satt tre vise menn i et land langt borte og studerte stjernene, mens de crimpet takler, og spiste sushi, som de hadde laget selv. ”Se!” sa den ene av de vise mennene. ”Det er en ny stjerne på himmelen i øst.” De visste at det var et tegn fra Bernt om at en ny karpe var klekket. Vismennene pakket sammen Berkley bivvyene sine og la ut på en lang reise for å besøke den nyfødte karpen. For å finne veien fulgte de lukta, av hamp, formais og Scopex. Lukten ledet vismennene hele veien til kjelleren til Avkroken. Der fant de MrVolcom i et veienett, fra Fox, på en seng av hamp og formais.Da ThorEH var ferdig med å ta bilder knelte de for MrVolcom og ga Ham gaver som passet en karpe; pilk, rotenon og garn. ”Vi har funnet fisken som er født til å bli vår nye fjesing og karpe,” sa de. De tre vise menn, Kassepils, Bekkior og Karpasar å di. ”Kjænt du at han kom?” spurte Kassepils. ”Jau, hain haikka i buinn.” svarte O.C. ”Feilkroka?” spurte Kassepils. ”Det er som å fiske lake, det gjelder å finne rette hølet.” Skjøt Bekkior inn. ”Æ hørt du haidd sæksti øl på kamelen” sa O.C ” Det kan være en hybrid, har du sjekket svelgbenene?” spurte Karpasar. ”Nei.” svarte O.C. ”Har dere bragt Imsdal vi kan vaske den nyfødte i?” spurte Triturus, men vismennene ble svar skyldig. ”Hobbybiologer!” sa O.C. MrVolcom får navn Da åtte dager var gått og han skulle fileteres, fikk han navnet Bjørn Florø-Larsen, den yngre, det som Trøndersvensk hadde gitt ham før han ble unnfanget i O.Cs liv. Når vismennene sov viste Gabrielsen seg for dem i en drøm. ”Ikke gå tilbake til keiser Martin S” advarte engelen dem. Vismennene valgte derfor å reise hjem en annen vei. Da keiser Martin S skjønte at vismennene ikke kom tilbake ble han veldig sint. Han befalte moderatorene sine til å finne MrVolcom. ”Jeg skal være den eneste karpen her”, skrev han til moderatorene sine, i moderatorforumet, så ingen andre kunne se det.” Men en av Bernts engler advarte Triturus i en drøm: ”Ta med deg O.C og MrVolcom og flykt til NMU. Der må dere bli til jeg sier i fra at det er trygt.” Samme natt reiste Triturus og O.C til NMU med MrVolcom. Det gikk mange år før Bernts engel igjen kom til Triturus i en drøm: ”Nå er keiser Martin S logget av, dere kan trygt forlate NMU.” Triturus, O.C og MrVolcom reiste da fra NMU og hjem til NKML sin blogg. MrVolcom blir båret fram for Obbien hos Rage på Strømmen Da renselsestiden som Ozeloven påla dem, var forbi, tok de ham med til Rage på Strømmen for å bære ham fram for Obbien. For det står skrevet i Obbiens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være forbeholdt Obbien. De skulle også bringe det offeret som Obbiens lov påbyr: to Roybere og en Rapalacaps. Og da Triturus og O.C kom med MrVolcom for å gjøre med ham som skikken var etter forumreglene, tok Rage MrVolcom opp i armene sine. Namsenlaks velsignet dem og sa til hans mor O.C: ”Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Skibs&Fisk, og til et tegn som blir motsagt – ja,også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.” Da de hadde gjort alt som Obbiens lov påbyr, vendte de tilbake til Skibs&Fisk, til sitt hjemsted. Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Obbiens nåde var over ham. MrVolcom som tolvåring bak disken Hvert år pleide MrVolcoms foreldre, Triturus og O.C, å dra til Skibs&Fisk for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten MrVolcom igjen uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant skjøger og jerkere. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Skibs&Fisk for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham på lageret. Der satt han blant jiggkroppene, kjælte med dem og gjorde med dem som han følte best. MrVolcom sa til dem at han likte å leke med gummi. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte for seg. Da Triturus og O.C så ham, ble de slått av undring, og O.C sa: ”MrVolcom, hvorfor har du gjort dette mot oss? Triturus og jeg har lett etter deg med tungevindu og vært så redde.” Men han svarte: "Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være her?" Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Trondheim og var lydig mot Tofte. Men O.C tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og MrVolcom gikk fram i alder og visdom, til han ble like vis som døperen John Olav, som kjente Gladius Lopez, og var sponsa av det romerske senatet, og hadde brutt brød med Asgeiruz Alvarix, å di. MrVolcom forlater verden Årene gikk og MrVolcom var lojal mot Triturus og O.C helt frem til han en dag sa: ”Mor og far, jeg har tjent dere vel, men nå må jeg fiske.” Han vandret ut i ørkenen blant brennende saltstøtter og spedalske busker for å be. Han danset seg vekk fra menneskespisende filisterkjemper fra Sunnmøre: Overalt hvor han gikk smørte han sneller og motorer, og lærte bort knuter og rigger til pelagiske rødspetter. Hans følge vokste seg etter hvert stort, men det var særlig 12 fiskere som sa de ville følge ham resten av livet. Han hadde lært de å bruke tungevindu i Genesaretsjøen. Senere den kvelden brøt de brød og fileterte shads for første gang: Fullversjon Følget på 12 fiskere skulle følge han til sine dagers ende. ”Herre, hva skal vi gjøre?” sa de i kor. ”La de små kutlinger komme til meg.” sa MrVolcom. ”Men først må dere ut og fiske de!” ”Hvordan gjør vi det?” sa alle i kor. ”Hold kjeft!” Sa MrVolcom. ”Mnjæra, det ligge nå ei flydebrygga der nere.” sa MrVolcom. ”Men vi har ikke små nok kroker.” sa følget hans. ”O ye of little faith in a thin siddisman. Sånn ska de gjøras!” sa MrVolcom. ”Du må ha nok logoer på klérne.” Og alle ble fylt med himmelsk fryd. Men etter en stund innvendte de: ”Er det ikke uetisk å fiske bare for sportens skyld? Vi er 5000 som ikke har spist på tre dager.” ”O ye of little faith in a thin siddisman.” sa MrVolcom. “Tre kutlinger nok til å mette dere alle. Hobbybiologer, å di. Hellvette.” Alle ble igjen fylt med fred og håp, og MrVolcom forsto at hans tid var kommet, hans oppdrag var utført. ”Mine venner, det vil gå dere vel i livet. Gå ut og spre mitt budskap, men unngå nachspiel på rommet til JOFL på Lygnin.” ”Eg stikke nå.” sa MrVolcom. Og så forsvant han for deres bare øyne i et lysglimt mens alle himmelens nappvarslere hylte og blinket. Og slik ble NKML til. -- Velkommen til NKMLs julekalenderluke! For de som ikke har hørt om oss så er Nidaros Kystmeitelag en uavhengig forening av 13 konservative unge menn som på vår fritid finner det fornøyelig å fiske – i den grad dette lar seg kombinere med våre respektive samfunnsroller. Vi forbindes med høy glamourfaktor, frekke spekimenfangster og en skrikende mangel på selvinnsikt. Fisk? Ja, vi forsøker etter fattig evne å lage støy (så noen oss på Gullkroken?), men har vi fått fisk i 2014? Klubbsvøpe Irvo hadde vesentlig høyere ambisjoner for 2014 enn hva vi presterte i 2013: Og på tidspunktet dette ble skrevet hadde vi levert. Vi hadde levert enn noen som noen gang har møtt oss noen gang kunne ha forestilt seg var mulig: Men bak alle disse poengene ligger det mange middels imponerende fangster, som Adrians småflekka tangrunkeryngel fra storfiskøya Frøya i september: En av de hardt feirede nye artene i år var det Bjørn som sto for under LSFF med en etterlengtet (=amatøyr!) rødknurr. Stupende pinnedyr i sommeridyll: Reservebrutt, liten rødknurr og galen siddis: ”Noone expects the Florø-Larsens” –Sven J. Så sant som det e snøvlet, storebror med sin første skjellbrosme, i boxeren, med knapt land i sikte noen vei: Å sutte på fisk har spredt seg innad i flokken i år: Å sutte på den nye hent-i-reklamepausen-mellom-sporten-og-været-arten panserulke var Bjørn først ute med: Den gamle klassiske spisskate i nesa lever: Også blant ungdommen: ...men noen skal alltid presse litt hardere, Sindre med spisskate i bihulene: Om man er ikke forsiktig forsvinner spisskata i nesa, det blir grining og _enda_ en tur på legevakta for å fjerne fisk fra kroppsåpninger: Vegar Werner med rekordforsøk i underarmskast med sandflyndre i fellesferien: Unge Sigve er allerede dreven og får alt til å se så profesjonelt og enkelt ut: Tunge kan lett overdrives av uerfarne: Men i øvelse gapeflyndre i panna er det få som har mer erfaring enn OC, perfekt utført: Gapeflyndrer skremmer kun den stauteste yrkesfisker fra sunnmøre: Onde tunger (pun, å di) vil ha det til at dette bildet ble tatt bare for å flashe logo: Slettvartryne: Hårvarfjes: Hårvaren dekker hele nebbet: Enkelte av hårvarene som har blitt fanget flere ganger bare MÅ begynne å tro at dette er normalt: Dette er derimot like normalt som https://www.youtube.com/watch?v=UkMzgyqqydg : Den nye hente-i-reklamepausen-fisken: NKML prøver...på mye. En av tingene vi prøver på å er å ta bilder av fisk. Med havål har vi derimot fått julig og det har vært all grunn til å spørre hvem som poserer med hvem, og hvem som har størst sannsynlighet for å overleve etter gjenutsetting. En havål poserer med Sindre: Frykt har et ansikt: Sjokk har også et ansikt...Svens ansikt: Sven ser som oftest redd ut med fisk i hendene, men vi har etter hvert lært oss hvordan vi skal takle dette innad i klubben: ...men det skal nærmest ingenting til før retard-trynet er på plass: Med en diskret maske kommer fokus på fisken og du trenger ikke å være redd for egen posering: Bjørn klarer imidlertid perfekt å posere med egen finger: ...mens Sven tar det hele et stykke lenger og filmer at han kroker seg selv: Selvfølgelig fikk han mye sympati: En for alle, alle for en: NKMLs interne motivasjonskus for artsjakt oppsummeres best slik: Fortsettelse følger i neste post. Stay tuned å di. På tur med NKML i 2014 NKML-årets første høydepunkt for NM i sjøisfiske på Lygnin, med etterfølgende premieutdeling. Et nesten fulltallig crew: Isfiske med drøye bifangster er krevende: ...og et JOFL+ survival kit må til for å holde stilen hele denne helgen: Gode minner fra en tur kan komme i mange former: Neste store arrangement som samlet mange, både folk og NKMLere, var LSFF. NKML stilte opp med to båter, her ved førstelaget: Vår hyllest til en av medarrangørene – som også lånte oss kamera en liten uke (se video her: http://www.hooked.no/artikler/full-fres-langesundfestivalen) Først og fremst er NKML folkelige forbilder som setter sikkerheten høyt og alle fiskemetoder likt: Vi vant ikke LSFF, men klarte å imponere vinneren med mad skills i innendørs ølbokstårn uten tilløp: Thore er imponert over hobbybiologen! NKPL, sponsor, random og 110 kilo snob: NKML nådde til topps under LSFF, i det minste i flaggstengene: Tilbake i Trondheim etter ferien var det på tide å tenke nytt. Carl Retard Raphaug gutser skolest fra badering på drøye 400 meters dyp: Og kan etter kort tid begynne å sveive opp en innovativ hågjel: Bjørn dorger kolmule fra badeand: Var ikke fullt like jazz forbi Ravnkloa inni kanalen, men dette skal vi jobbe videre med neste år. Siste store fellestur for NKML i år var Titran. Irvin utviser simultankapasitet: ...men snur du ryggen til en Kilde i mer enn to sekunder er det bare å finne frem håven og prøve å fiske de opp igjen: Neste høst blir det første forsøk med Kildene som apporterende fuglehunder under andejakt. Adam i kjent stil: Vi fikk besøk av Kullin og Vilhelm på hytta, men alle var for starstruck til å få frem kameraet. Heldigvis fikk vi tatt bilde av disse tre kjendisene som stakk innom for champagne og fårikål: Lysingdans: Klarere kan ikke NKMLs budskap om menneskerettigheter og toleranse uttrykkes: TV-tryner og jazz De siste to ukene har storebror JOFL vært i alle Rogalandske lokale medier for Gullkroken og 100+ arter på et år, f.eks. her: http://www.nrk.no/rogaland/storfisker-har-dratt-i-land-100-fiskesorter-1.12118582 Men det er litlabror som er offisielt TV-tryne og logoadmiral: The awkward moment when a celibrity likes his own fanpage: Bjørn har vært høyt og lavt og holdt foredrag i Norge i år: Tofte har stekt vafler og trakta kaffe: Et av årets TV-tryne høydepunkter var da Bjørn på riksdekkende fjernsyn ga NRK-programleder Line Jansrud skylden for at han kløna bort en blåkjeft. Stemningen etterpå var trykket: Men det endte godt: NKML forsøker stadig å utvide sitt nettverk av kjendiser: Men foreløpig kan nok det meste oppsummeres slik: Bjørn ser seg selv i speilet: Resten av NKML ser på Bjørn: To be continued å sånn. Carl Oscar og Julebord I år inviterte NKML for første gang til åpent julebord for andre sportsfiskere og WAGs. Vi var strålende fornøyd med kvelden og håper på flere eksterne gjester neste år! Da kan vi love at dere vil bli møtt av dette synet: ”De e Abbu!” Og før taffelet heves holder vi stilen omtrent som på Nobel-gallaen i Stockholm: En av NKMLs nyeste tradisjoner er utdelingen av ”Carl Oscar” til de som fortjener en ekstra oppmerksomhet for sin innsats for å fremme sportsfiske siste kalenderår (+/- ca 15 år). Her er en oppsummering av prisutdelingen (evt assosiasjoner til Gullkroken er helt og holdent leserens egen feil.): Vegar nomineres for støing i fjorden og grønngylter fra Nidelva. Jim Frode nomineres for havabbor fanget på abborfanget wobbler, da er du brakkvannsfisker. Cato nomineres for å ha fått leirkutling på 90-tallet siden leirkutling er en av våre mest karakteristiske brakkvannsarter. Dessuten tror juryen mange har hørt om han. Overlykkelig vinner: En god ankring tar minst seks timer, helst 6 måneder. Det er derfor for tidlig å hedre årets beste ankring, ergo: Irvin nomineres for å ha driftet fra Flakk til Agdenes på samme dreggfestet. Asmund nomineres fordi han ankra mykje i fjor. Vilde nomineres for å ha blitt foreslått. Velfortjent applaus for en av vår tids store ankrere, som også holdt kveldens desidert lengste takketale: Målretta fiske er vel og bra, men man skal ikke undervurdere flaks og bifangster: Sven nomineres for å ha fått stor lysing på Sabiki-hekle str 14 på Lygnin. Sven nomineres for å ha fått spisskate under vassildfiske. Sven nomineres for å ha fått seg selv. Akkurat som målrettet fiske ikke er noen garanti for å få arten er ikke det å være eneste nominert noen garanti for å få prisen. Likevel var dette svakt, Sven, å ikke vinne her. Desto hyggeligere var det for Kjell å få prisen som en uventet bifangst: Lars og Lars nomineres for sin innsats for villaks og sjøørret. Endre nomineres for å ha stått foran et kamera. Bjørn nomineres fordi vi kjennan. Årets første Carl Oscar til et NKML-medlem! Den femte og siste Carl Oscar som ble delt ut i 2014 var også den mest prestisjefylte og den vi i NKML selv ønsket mest å vinne: Tre gullkroker på tre år ble for mye og fiaskoen for NKML er et faktum: En sprudlende glad Irvin mottar prisen på vegne av SFK Saltlaken: Resten av kvelden gikk med til en rolig og behersket quiz med mester Bekkevold: De tre finalistene: Lurer på hvem som kan ha vunnet: Deretter gikk det rett nedover: Gullkroken Vår egen interne Carl Oscar-utdeling til tross, NKML ønsker nok en gang å hylle Gullkroken, Bernt og alle de andre som har gjort dette arrangementet mulig. Vi stilte tallrike opp i liga klér i år også: Og vi fikk også vår første, og særdeles fortjente, Gullkrokenvinner: Denne mannen er ikke redd for noe. Vår andre nominerte vant ikke, men fikk mange nye fans: Neste år håper vi å få en Gullkrok bare for å være oss selv: Fortsetter (så fort jeg finner ut hva man gjør med at forumet faktisk ikke tillater litt over middels lange poster, men bare kutter de....)
  7. 8 desember

    sånn. Det var luke. Jeg hadde egentlig tenkt å stå over luking dette året, mest fordi fiskeåret mitt har vært helt gluteus maximus, og også fordi jeg ikke ville få tid til å lage noe skikkelig, men jeg tenkte at det kunne da umulig være så vanskelig å koke ihop noe, selvom fisk egentlig ikke skal koke, bare trekke, og nå skal jeg ikke trekke ut denne innledningen mer. Siden det i år også er Hobbittid heter tråden There and back again, men med unntak av hårete føtter er det ingenting som handler om dem. Selvom det er verd å vie en tanke til at den dyktigste fiskeren av dem alle er Gollum. Det er vel en og annen blant oss som kan kjenne seg litt igjen i "My prescious" Men det var ikke hobbiter jeg skulle skrive om. Historien starter en dag jeg satt utenfor hullet min og røykte pipe, ehh nei, det gjør den ikke. "There and back again" Det er ikke til å komme utenom at man til tider går over bekken for å ta seg vann over hodet. Eller i det minste ikke helt får samsvar mellom fangst og innsats. Så denne hustrige vinterdagen skal jeg ta dere med tilbake til epifaniske solfylte sommerdager. Som utgangspunkt er det mindre smart å reise fra Bergen til Danmark for å fiske, men i andre sammenhenger er det en egnet tur. For mange år siden planla jeg og familien (som den gang besto av meg, dama og podinnen) å dra på sykkeltur i Danmark. Vi studerte sykkelløyper og ruter og kart, samt vinlister og bokhandlere. Og fant plutselig en perfekt øy; Læsø. Vi ga blaffen i å ta med egne sykler, fartet med kollektive transportmidler og innkvarterte oss på Læsø Camping og hyttespy (http://www.laesoe-camping.dk/). Plassen kan absolutt anbefales for familier med små barn. Og syklet rundt omkring og badet og hadde det fint. Og jeg hadde med slukstang og flesket opp noen fjesinger og sjøørret. Og stakk meg på pigger og behandlet det med billig dansk whisky, og alt var såre vel. Senere har vi vært der flere ganger, men aldri med noe fokus på fisking. Men i år, æss, da skurre mæ fnnn bi fangst. (eller noe slikt siden jeg satt og la disse planene tidlig en søndags morra). Denne gangen skulle det sykles hele veien fra Bergen. (med en liten hvilepause på danskebåten). Sykkelhenger var innkjøpt, Og jeg valgte Julavarianten med lastekapasitet på 90 kilo fremfor xxlløsningen med 15. Og vel vet jeg at Danmark på ingen måte er like flatt når man sykler som når man kjører, og at dette kom til å bli tungt å dra på, men jeg har ikke for vane å undervurdere hva jeg er i stand til. Først veide jeg surfstashet jeg skulle likt å ha med, og fant fort ut at det kunne jeg bare glemme. Så reduserte jeg til en stang og ferdige tackler og da var det helt håndterbar mengde. Men så begynte tilhengeren å fylles opp med campingutstyr, og diverse annet man bør ha med på ferie med barn i alle aldre. Så tilslutt var det ikke mye fiskeutsyr igjen, uten at det la noen demper på gleden. Så mange ganger som jeg har vært på forloren fisketur, dvs glemt vesentlige ting, som stang, sneller, kniv, agn, flytedress, kaffekopp og andre drikkeremedier, regnet jeg med å klare å finne løsning uansett. Riktignok hadde feriepengene blitt borte på forunderlig vis, det kan da ikke ha noe med å gjøre at jeg fikk dem utbetalt like før lygnin. Men alle vesentlige ting er billigere i Danmark, så det skulle nok gå seg til. Så opprant dagen. Her står jeg klar for ombordsykling (Kan absolutt anbefales fremfor å stå i kø.) Vel fremme i det forjettede land ble vi møtt av godt Bergensk sommervær, det vil si, det bøttet ned. Noe som da medførte en lang og passe god frokost på cafe. Samt ideen om at det kunne være lurt å ha et sykkelkart. Siden planen for selve syklingen så slik ut Vi fant et fint kart, og lot være å kjøpe det. Vi ble også oppløftet av dissse kloke ord som var å finne på en vegg: Så var det bare å begynne tråkkingen. Den første mila omtrent var flott sykkelsti og småveier, og stemningen var høy. Men så var vi plutselig på en vei som het et eller annet med utkikk. Og det bar rett til værs. Nå er ikke 100 moh særlig høyt egentlig, men ***** som det tømte krefter å komme seg opp dit. Men så ble det fint igjen. Riktignok var progresjonen en anelse bak skjema, og kartleserferdighetene fordrer et kart. Så vi fikk oss en utilsiktet pause i Mygdal. Hvor det ikke var mygg, men et trivelig galleri med hjemmelagd snaps til 5 kroner glasset. På kartet ser det ut som om det bare er strak nedoverbakke til Sindal fra Mygdal, og sannelig stemte det ganske bra. Ved fartsmålerpassering holdt vi ca 25 km/t. I Sindal koste vi oss med ekte dansk gourmetmat. Er det noen folkeslag som virkelig skjønner verdien av å lage mat på mest mulig usunn måte, må det være dansker. Og bestemte oss for å la det være etappe 1. Vi fant campingplassen og rigget oss til. Og da oppdaget jeg det første vi hadde glemt; kopper. Så det var å lage til av det man hadde for hånden: Det vi derimot hadde med var sykkelverktøy, og kyndig reparatør Bremser er greit å ha. Campingplassen hadde for øvrig nok av stjerner, og et greit basseng, men var ikke noe å rope hurra for Neste dag skulle vi ut på den berømte Tolneruten. Nå vet man jo at tursyklister generelt sett ikke er helt gode i hodet, og gjerne liker det ulendt og vanskelig der de suser frem med de vektløse syklene sine. Men alle som hadde anbefalt den kunne da ikke være så ****** * ***** ******. Men joda, det kunne de. Nå hadde jeg i løpet av den første dagen skjønt veldig godt hvorfor alle syklistene doper seg, så dag to var jeg godt utstyrt med diverse remedier for et lykkeligere liv, men hadde jeg visst om dette hadde koffeindrikkene vært byttet ut med brunevarer. Der jeg trøkket meg frem gjennom tykke kratt av brennesler prøvde jeg å forestille meg positive ting for å holde ut, men selv tanken på å sitte og dingle på en molo med snøre i vannet og flaske i hånd mens Ra parkerer vogna var ikke nok. Hjulene på vogna låste seg, og jeg måtte ned i kjelleren på gira for å i det hele tatt bevege meg fremover. Så vidt jeg kunne kjenne rant det blod av leggene, og med at farta ble så lav kom insektene for fullt. Men tilslutt var vi ute av det, og frem med sårsalve, røyk og alt som kunne lindre, samt en evig forbannelse til sykkelstilagere. Ifølge podinnen lirte jeg av meg forbannelser hele den neste timen (som opprinnelig Nordlending burde jeg kunne si at jeg gjorde det uten å gjenta meg selv, men en klype salt ville ikke være nok til å dekke den påstanden), Men på samme måte som fotballVM, New York Marathon, Andre Verdenskrig og andre kjipe ting så tok det slutt til sist. Og vi var fremme i Fredrikshavn. Her var det bare å handle inn litt snop av ymse slag mens vi ventet på denne : Og ombord i farkosten ventet en bedre middag Så var vi endelig på Læsø, og vi kunne oppsummere turen dit med de klassiske ordene; Alle de overlevende var enige om at det hadde vært en fin tur. Så fulgte dager med dette og dette og lignende aktiviteter. Og om kveldene leste jeg og Minstepodinnen om Kaptein Supertruse, pga kopirett og slikt har jeg ikke bilde av han, men et illustrasjonsfoto kan man jo hoste opp: Og så lenge vi hadde bok igjen fikk ikke mordinnen slippe til med leggingen. Og dermed måtte fiskene vente litt. Men denne kombinasjonen gjorde ventetiden kort og fin Boka kan forresten også anbefales. Og zinfandelviner er ganske så undervurdert. Men så reddet thomas og harald verden igjen og jeg kunne endelig planlegge fiskekvelden. Når kvelden nærmet seg stappet jeg alt fiskestashet i sykkelkurven, mao, det var ikke så mye som ble med. Fylte på med litt godsaker og satt på plass på moloen til dette tidspunktet Jeg var ikke alene der ute. Nå er jeg langt fra noen ekspert på mulle, men han som fisket etter dem med sildesluk i overflata, tror jeg har bomma litt. Da var nok guttegjengen fra København nærmere ettersom de fisket etter hva som helst som ville bite. Den ene av dem var veldig så interessert i mikrotacklene mine, så han fikk med seg et par. Lurer på om ikke en ny artsjeger er i emning der nede et sted. Og fyren fra beste blærum med hankølook og hele pakka, samt en forestilling om at det som han ikke visste om fisking, det var ikke verd å vite, og dermed sa at hvis jeg lurte på noe måtte jeg bare spørre. I ettertid har jeg kommet på mange gode svar (og spørsmål), men der og da sa jeg bare "jaha, ja, vel, skål da." I tillegg var det mange gode og dyre kameraer i aksjon der ute, så strengt tatt fikk jeg ikke fisket så veldig effektivt, men fisk fikk jeg. Så ferierte vi i noen dager til før det var på tide med hjemtur. Vi valgte en annen rute og den første dagen hadde vi det utrolig digg på ordentlig sykkelvei Men vi stusset litt over hvor fort det gikk, hvordan hadde vi kommet helt til Nordland? Warpspeed? Vi testet nok en campingplass, som hadde et veldig fint basseng, men ellers var altfor preget av at den lå midt i turistløypa. Siste sykkeldag hadde vi vel tre mil igjen, som vi tenkte skulle gå fort og greit med tid til bading og handling i Hirtshals, men sykkelstien forsvant og det var ikke særlig trivelig å sykle der bilene suste forbi i litt over hundre. Med 7 kilometer igjen eksploderte bakhjulet mitt og så mye verktøy hadde vi ikke med. Konklusjonen ble å sykle på felgen til ferga. De andre syklet i forveien og fikk tid på stranda, mens jeg var nok en gang overlatt til å fylle lufta rundt meg med edder og galle. Tilslutt var også jeg fremme og kunne bare konstatere at jeg var altfor sliten til å gidde noe som helst, og jeg må innrømme at jeg fikk litt kommentarer når jeg syklet ombord på båten med sprengt bakhjul. Og hvilken fisk var det som skulle rettferdiggjøre slike anstrengelser? Jo denne: Vel, vel, om noen år er minstepodinnen stor nok til å sykle turen selv, så da skal jeg få med surfutstyret. Fortsatt god adventstid, og god jul ønskes alle
  8. FS-julekalender 2014

    Da er det en måned igjen til ny kalendertid. Litt tidlig enda kanskje, men har på følelsen at vi trenger litt tid for å fylle opp med 24 bidrag. Er folk gira på ny FS-julekalender i år? Som tidligere år bidrar en forumbruker med en luke hver dag. En luke kan være hva som helst; årsrapport, turrapport, fisketips, quiz, bildekavalkade eller noe annet fiskerelatert. Fyr laus! Vil du bidra med en luke, gi lyd i tråden eller på PM sammen med ønsket dato, så skal jeg holde lista under oppdatert. Adventstida blir ikke den samme uten FS-kalenderen, så hadde vært kult om vi greide å fylle den opp i år også Tradisjonen tro melder NKML seg til luke #24 også i år 1: Bernt_Nor 2: Ojani 3: Fisk og Rask 4: Øystein Bertelsen 5: Cassius 6: Heavy met...fish man 7: Tommy B 8: Ølgylt 9: mag 10: Arobo/Vik 11: Schizo 12: Mystisk dykker 13: Sigg 14: Vilhelm 15: Andkr/Torsketryne 16: Stian N E 17: Asgeir Alvestad 18: Veg 19: Relaks 20: Thomas Rødskjær 21: Geir Andreassen 22: Florø`en 23: Team Sluk 24: NKML!
  9. Da var vi der igjen. Tiden er nok en gang inne for å pakke ned det groveste skytset og forberede kroppen med idoform og gå på apoteket og kjøpe mer solfaktor 50. Turen går tilbake til panama som lovet i 2011. Dengangen fikk vi jo ikke hverken gulfinnet tunfisk eller cubera snapper. Ei heller fikk vi stor roosterfish på "riktig" metode så vi hadde en del uoppgjort der nede. Både reiseleder og "stockholmarna" fra forrige tur var med denne gangen også og jeg hadde i tilleg fått lura med meg Kristoffer som er en kammerat av meg som har vært med litt å fiska både gjedde og abbor men aldri vært sørpå. I tillegg hadde Peter, en sivilingeniør fra litt utenfor Stockholm blitt med. Reisen ned er like lang som sist, men den går på en måte litt lettere nå man veit hva som venter. Når vi ankommer blir vi kjørt til samme hotel som sist. Her nyter i allefall Kristoffer livet Panama City må være en av værdens høyeste byer sett sånn i gjennomsnittshøyde på hver bygning i hele byen. Igjen kjørte vi over kanalen og allerede her kunne man ant litt ugler i mosen hvis man tenkte seg litt om, for det lå en mengde skip for anker utenfor kanalen. Dette skulle vise seg å ha en årsak. Fin busstur igjennom jungel,fjellpass og sukkerrør åkre. Denne gangen hadde vi fått en buss som var stor nok så det var en finere tur en forrige gang hvor vi ble pressa inn 11 mann i en huyndai H1 Vel framme i campen ble det til å sette på litt sneller og tusle med hendene dypt ned i lommene og spane ut hva alle andre hadde tatt med seg av stenger og sneller. Og titte litt i betesboksene til folk. Alle ser ut til å være relativt godt skodd. Av de tre lagene er båt #1 den samme som det var for to år siden, med stockholmarna: Eddie, Petter og så Mikke-reiseguide\fotograf\ornitolog. De får Javier som guide som forrige gang. Javier som det går rykter om har slått en ku i hode med en knyttneve og drept den... Jeg og kristoffer blirr satt på eneste båten med 2 mann i. Dette er en litt mindre båt med singelskråg med litt mindre motor som stort sett ikke blir kjørt like langt som katamaranene som de to andre "lagene" blir satt på. Båt 3 inneholder Tor og GP fra forrige tur samt da Peter. Første dagen har vi maks uflaks og får spylt inn havvann med "feil farge". Det skylles at det er noen kraftige(!) havstrømmer som møtes på spissen utenfor Pedasi. Jeg registrerte at det var noe strøm sist, men denne gangen skjønte jeg hvor gæærnt det faktisk er etter å ha vært i CostaRica ifjord Dette med fargen på vannet resulterer i at alle i praksis blanker. Vi i vår båt reiser dit hvor det dårlige vannet dukker opp sist og greier akkurat å feilkroke to needlefish og ha en hai etter den store popperen. Dette skjer jo naturligvis på en stang som jeg selv har bygd for anledningen. En stang jeg ikke har fått testet på noe annen måte enn å dra tilhengeren min rundt i hagen.... Når vi kommer tilbake fra campen ruller de fleste seg ut i badebasenget og syter over hvor elendig fisket har vært. På dag to tar det seg opp en god del. Alle får fisk og Tor smeller til med en gulfinnet stillehavs tunfisk på a 17 kg utenfor det som blir kallt Alcatraz. Den kommer litt uanmeldt og brått på ut av intet. "Normal" teknikk for å fiske etter YFT går ut på å finne delfiner for å så kaste foran delfinine og fiske stor popper i en heidundranes hastighet. Men dette eksemplaret hadde vel ikke lest den boka... I vår båt får jeg endelig se noe av det jeg hadde håpet jeg skulle få se. Nemlig Kristoffer som får sin første amberjack på speedjigg. Jeg har jo prøvd å forberede han på hvordan iallefall jeg ser for meg at fisken reagerer når den tar en speedjig. Jeg ser for meg at den svømmer oppover i ett rasende tempo og omsider får tak i pilken, og hvorpå den da vil ned igjen for å utligne trykket så fort som mulig. Når fisken tar pilken til Kristoffer så bruker den 5 sekunder på å riste livet ut av pilken før den svømmer ned. Og det lille snev av skuffelse og troen på at utstyret er GROVT overdimensjonert som man kan se ett lite hint av i fjeset til Kristoffer i disse 5 sekundene, som byttes ut med først en bekjymret mine og så ett glis og ett snellehyl når omsider fisken setter fart, er en fryd å få med seg fra sidelinja. Denne dagen er Kriss litt i siget, men jeg greier å lure en bonito på lett popper, og hastigheten disse greier å sette opp er like imponerende hver gang selv om størrelsen er relativt beskjeden. Inne ved skvalpeskjæra dukker plutselig en av targetartene opp på sedvanlig vis med finnene opp av vannflata og ett par tre individer av typen sloss om subwalken til Kriss. Vi blir fort enige om at dette er en av de kuleste fiskeartene som eksisterer. Tor og GP kommer i kontakt med en stim av roosterfish også på denne dagen og somler ikke bort kjangsen på å få en av de mest spektakulære fiskene som finns på popper. Dubblè med roosterfish i str. medium og jack crevalle også i størrelse medium. Når vi kommer i land på dag to så blir det klart at det er noe spesielt denne gangen iforhold til i 2011. Det viser seg nemli at i det herrens år 1903 så ble Panama skilt ut som en egen stat etter å ha vært inlemmet i Colombia før det. Og denne begivenheten trådte i kraft i november. Og siden vi er som fjøsnissenordmenn flest går ikke vi ut ifra at andre enn Norge feirer nasjonaldag noe mer enn oss og tar oss naturligvis ikke bryet med å sjekke når Panama har nasjonaldag. Det det har seg nemlig slik at folk i Panama feirer nasjonaldagen sin 3 dager til ende.... minst. Og i den anledning har det kommet en mengde folk fra Panama City og andre plasser rundt om i landet nettop hit til Tuna Coast for å leve strandliv, feste, fiske og sette fast båthengere i sanda. Om natta hører vi festen i byen som ligger en kilometer unna, det skytes med våpen og det er tydligvis ett vakent engasjement for noe som skjedde for 110 år siden. Reint fiskemessig får dette noe konsekvenser for oss da vi ikke kommer til helt jomfruelige plasser som guidene vansligvis er vandt til. Alle som blanker bruker iallefall dette som en knallgod unnskyldning for at dem ikke fikk Cubera På dag tre holder fugletitter, Mikke på å omkomme av bare synet av en rovfugl som sitter på stranda når vi ankommer stranda klokken 08:30. Han spretter til og tar opp det digre kamera sitt og blir virrende rundt i jungelen og på stranda for å ta bilder av rovfuglen som han kjapt, på spørsmål om hva det er for slags fugl, svarer med fryd i stemmen: ingen aning. Jeg hermer så godt jeg kan etter smyginga hans og knipser dette bildet av en relativt sjelden art Skandinavisk tykkleppet multemeiter- Skandinavius surfus corpus Denne dagen har vel vi i denne båten vårt beste fiske tror jeg. Vi begynner med å prikke noen arter langs med kysten sånn som Jack Spanish Macerel, som forøvrig ble landet på kjernsmoings custom made omkonfiguerbare popper\stickbait ... og JA jeg og tildels Kristoffer ser ut som banditter fordi vi 1: glemmer å ta av maska fordi vi er surrehuer og 2: må ha dem på ellers så sprekker vi som troll i sola. VI får begge noen Roosters Litt amberjack til middag Og så skjer det. Vi ligger på drift på en topp som stikker opp fra ca 30 meter som flater ut på ca 12-15 meters dyp på toppen. Vi kjører store poppers. Jeg har en Halco Roosta som for det meste er blå og Kriss står å sloss med en River2sea dumbell . Altså store poppere som vi utover hainappet og en og annen blink ikke har merket noe på. Plutselig er det en rød fisk som kommer opp, velter seg over popperen min og setter kursen ned!!!!!! Det skrikes i båten. Både CUBERA!! og FRENO! MAS FRENO! som betyr BREMS! MER BREMS! Jeg strammer til og haler og drar slik at fisken ikke skal komme seg ned til hula si igjen. Lykkes med det og etter noen minutter med baksing så kommer denne opp. Jeg føler meg nå relativt bekvemt sikker på at jeg har landet target art nummer 2 av 3 og skråler og ler og blir kjørt til land med fryd i mitt hjerte. Vi kjører ett lite skuespill når vi ser at alle mann står på land og venter på oss og henger dypt med hode og gjør bare sakte bevegelser og prøver å se så nedtrykt ut som vi kan. Før vi selvfølgelig skryter på oss et flott fiske etter de fleste artene en kan regne med å få her på en dag. MEN! Tilbake i leiren så er det flere av gutta som mener at den røde fisken jeg fikk IKKE er en cubera. og etter litt studier av bilder som henger på veggen i lodgen og etter en rundtspørring av vertene så viser det seg at jeg har fått en Red Mullet Snapper. En DIGER Red Mullet Snapper, men da altså ikke en Cubera Snapper. Red Mullet Snapper blir ikke stort større enn 15-20 kg og min var vel ca halveis opp dit. Men det hjelper jo akk så lite når target arten Cubera Snapper fint kan bli 40 kg tung og jeg da fortsatt ikke er med i klubben over de som har fått en sånn en. Så mine planer om å hvile på laubærene på hviledagen som er planlagt på dag 4 går rett i dass og jeg "signer" på båten som svenskene har satt i stand på "hviledagen" På dag 4 blir da altså Petter, Eddie, Mikke og jeg kjørt ned og kravler ombord i båten til Javier. Mens de andre gutta driver slaraffen og strandliv MIkke velger å kjøre hardt på å være kameramann slik at vi andre kan fiske. Jeg tror han angret pittelitt på det... I det vi runder hjørnet på sørøstspissen av Los Santos og vi treffer strømkanten ser vi at det er masse needlefish som lager en masse styr og vesen på overflata. Vi har jo stått å kastet MASSE på sånne stimer før uten å få en dritt, men vi prøver nå alikevell. Vi lander noen småfisker og Javier står å "speedjigger" baki båten mens vi kaster og plutselig får han en agnfisk som blir tatt beinhardt av noe annet. Mikke får den lille tullestanga til Javier og blir stående å sloss med ett eller annet som ettervert raser inn mot stranda. Og det går som det må gå det. Vi kommer inn så grundt at Javier begynner å speide etter bunn og da svinger fisken rundt en stein og vips: snøret er av. Misstanken går mot enten cubera eller hai. Men det svømmer så mange fisker her at det er aldri godt å vite. Javier tar oss foribi Alcatraz og når vi er kommet fram sånn ca så ser plutselig Petter at det ligger løse deler under den ene motoren på katamaran. Og prikker Javier på skulderen og lurer på om ikke dette potensielt kan bli ett problem Noe Javier sier seg enig i. Men Javier syr sammen styremekanismen med litt fluorcarbon fortom og vi får både fisket og kommer oss hjem. Denne dagen blir som fryktet: det er store poppers som gjelder. Målet er rødt og har store tenner og er beryktet for å være vanskelig å lande. Og vi har faktisk noen fisker som følger popperne våre. Alle ombord har stått å kastet mye etter akkurat denne fisken på den forrige turen og på denne turen. Jeg lander en av jackene som plaget vettet av svenskene for to år siden.Og jeg minns det var Petter som har en DIGER jævel av en amberjack etter popperen. Ryktet i campen er at når man først får en amberjack på popper så er den diger. Javier jamrer seg iallefall en del over tanken på at man kunne landa en supersized amberjack. Men så ikke lenge etter blir det oppstandelse i båten. Oppmerksomheten til alle mann blir trekt mot popperen til Eddie og bak den kommer en rustrød skygge. Den hiver seg sidelengs over popperen og Eddie og alle vi andre får se en breiside på ca en halv meter som har glefset i seg Halcon hans. Og nå gjør Eddie det jeg bare kan fårestille meg at han har sett for seg i hodet sitt ett visst antall ganger i hodet sitt siden 2011. Jeg tror bremsen på Stellan enten sto helt i bånn fra før av og hvis ikke så skrudde han det siste lille kneppet som var igjen. Så kjører han en serie med "GT"tilslag kombinert med som han sa etterpå: tatt i mer enn han har tatt i på noe som helst tidligere. Shimanostanga hans knaker (for første gang siden han begynte å bruke den i 2011) og Javier kommer bort og legger sin "lille" hånd på verket ved å komme med muntlige tips og samtidig holde uten å holde i stanga. Bare i tilelle enten Eddie, fisken eller utstyret skulle finne på å gjøre noe dumt. Men etter at det første utraset går greit og fisken ikke rekker ned til hula si så tar det vel ca 7 minutter med beinhard kamp med mye lyder og offing og pusting og skriking før det omsider kommer opp en Cubera Snapper Det blir jubelbrøl og high fives for everyone og en voldsom photosession. Mikke går bananas med kamera sitt. Eddie mener Mikke er dum selv til svenske å være når han vil at Eddie skal holde fram 40 KG med Cubera snapper på strake armer som har "tatt i hardere nå enn de har tatt i noe som helst tidligere" i 7 minutter. Cuberan tåler tilsynelatende godt å være på land og blit att bilde av for mitt forsøk på å ta en video av igjenutsettingen går litt i dass fordi den kvikner til med en gang den blir våt. Så min sedvanlige metode for undervannsfilming som går ut på å stikke kamera under vann med armene og så trykke på knappen og peke kamera i den generelle rettningen fungerte ikke no bra denne gangen, men der en har video av 40kgs fisk som svømmer tilbake skal det postes... bra eller dårlig. Etter at noe av gledesrusen har brusa litt fra seg og folk får konsumert litt vann og får summet seg litt og bladd igjennom noen(100) av (de 1000) bildene. Så innser i allefall Petter at vi fortsatt ligger på en av de giftigste plassene for Cubera snapper og div andre fiskearter av anseelig størrelse. Og på dette bildet av Mikke så ser man Petter innbitt står å røsker og drar å dumbellpopperen sin. Petter har nemlig vært i nærkontakt med Cubera tidligere. Både på denne turen og forrige tur, men aldri hatt hellet på sin side. Jeg mener det er intet mindre enn 4 ganger han har hatt kjangsen og sure enøff... 4 timer ettpå så smeller det for Petter også, men igjen er det over før det har begynt. Jeg så fisken tok og den var etter det jeg kunne se ett halvt nummer større enn den Eddie fikk. Den greier da å få vridd av krokfestet på Dumbellpopperen og tar med seg en Owner ST66 4\0 Den skulle stått loddrett Pascal som driver campen og guider og alle er enige om at River2sea sin dumbell er ikke en dårlig popper og tåler normalt MYE, men det hjelper jo ikke Petter stort. Stemningen i båten har jo nå gått fra "Wohooo där satt den" til " Det där hände inte..." For mens vi i den norske båten har vimet rundt hvileløst og speedjigget og fjollet rundt med små poppers har svenskene lagt en ekstra innsatts i sitt "big popper" fiske etter nettop Cubera. Og da Petter som har stått der framme på dekket i rullende bølger og kastet og dratt, brukt 10 dager og 10 000vis av (norske)(100 000vis av svenske) kroner og faktisk lokket opp 4 Cuberas til hugg og ikke landet EN av dem er faktisk ganske surt. Jeg og hadde cubera opp å så på mitt utstyr i allefall to ganger og en gang var det til og med to stk. Tor hadde en som beit på hans popper, men han fikk ikke kroket den. Noe som kanskje var like greit for han kjørte med ST66 2\0 som er MINST ett nummer for liten til disse fiskene. Hans 2\0 krok blei flatklemt bare av ett tygg... folk må gjærne ta fram en 4x krok i størrelse 2\0 og teste hva som skal til for å endre på fasongen på den... Det er imponerende hvor mye krefter det er i disse fiskene. Det kommer noen flere bilder nederst i denne rapporten av utslitt og ødelagt utstyr. Dette er bilde av Petter som får laget et trøstene drink i baren den kvelden samtidig som han uttrykte sin frustrasjon ovenfor personalet som faktisk begynte å gi han litt medfølelse. Her havner dumbellen til petter i "the popper graveyard" Hvil i fred... Dagen etterpå kjører begge katamaranene mot Alcatraz og det vi i gjengen bare kalte for CostaRica fordi det lå så langt vestover for å jakte vidre på Mr.Cubera... uten å lykkes naturligvis. Det hele ender med at en katamaran får motorproblemer slik at den andre katamaran må kjøre hele veien bort til CostaRica for å så slepe den andre tilbake. Og som om ikke det var nok så kjørte jo båten som ble slept sin ene motor som faktisk virket og på den måten fikk ødelagt den ene propellen pga noe som blir feil i kraftgeometrien som sikkert mange her skjønner mer av enn meg. Men siden jeg og Kristoffer er på en litt mer beskjeden båt som faktisk virker så satser vi beinhardt etter "hviledagen" og begynner med å prøve å filme ett roostertake. Gikk nesten bra.Video vil dukke opp bare jeg blir litt venn med filmredigeringsprogrammet. Ute ved Isla Iguana hvor gutta tok hviledagen sin i 2011 har vi (særlig kriss) hatt haien etter popperen hver dag. Og denne dagen er den snaue 2 meter fra båtripa når Kriss ser kjeften og halvannen meter med hai komme sigene, ta popperen i kjeften og svømme NED. Kriss gjør som man ellers ville gjort og setter kroker så det suser. Og da slipper den taket. Dette resulterer i mer ødeleggelse av gode overflateagn... Vi kjører også ned til Alcatraz og fisker oss rundt hele klippeformasjonen i håp om å lokke ut en cubera fra hulene. Men her på tross at i allefall jeg har altså SÅ UTROLIG masse trua så skjer det ingen verdens ting. Plutselig dukker alle delfinene opp og vi kjører en runde med aktiv tunfiskjakt. Det nærmeste vi i vår båt kommer denne utrolige fisken er Kristoffer som har en etter popperen sin. Veldig synd denne ikke sitter fast. Senere på dagen så ligger vi på en grunne ikke veldig langt unna der vi legger ut med båtene og der har både jeg og Kriss cuberas oppe etter popperne våre. Kriss har en litt mindre og en diiiiiger jævel som velter seg over agnet. Jeg har to små som er å se under popperen samtidig. Samt enda en i 40+ kabliber som omsider bekrefter at fiskemetoden vår ikke er helt nedsnødd. Helt merkelig hvordan, i timesvis med denging , havet er helt tomt, for å så være stappfult av cuberas. Og jeg merker her jeg sitter å skriver at den fisken er litt under huden min og at det vil være en liten værkebyll i sjela så lenge jeg ikke har fått en sånn. Fiskemetoden som funker etter cubera er for å være meget presis: Stor kraftig popperstang som kaster 200grams baits. ca 8-9 fot lang En meget kraftig snelle med dertil kraftig bremsesystem. Shimano Stella 8000 el. 100 lbs snøre knytt opp til en 1mm fluorcarbonfortom med en bimini twist En kraftig (gjærne hundrevis av kilo) svivel med tilsvarende kraftig splitring knytt fast med slukknuten til fluorcarbon Tilslutt henger det en stor (20cm omtrent) popper gjærne med litt stor kopp i nesa og to trebler i 4X styrke i 3\0 størrelse eller større. (Halco Roosta og River2Sea Dumbell popper ga resultater på denne turen) Fargene kan være relativt naturtro, men jeg tror ikke dette spiller kjempestor rolle. Selve fiskemetoden går ut på å kaste så langt man kan ut mot klippekanter og såkalte "features" som er under overflata på optil 25 meters dyp. Så kan insveivingsteknikken minne om gjeddejerking bare med mykere og lengere bevegelser. Samtidig forsøkes det å "time" napp i stanga med bølger slik at popperen ikke blir dratt opp av vannet og spretter bortover vannflata 8 meter. Imotsettning til alle andre fiskearter her nede så må ikke agnet alltid holde 900kmt, og det er bedre å vente på en "bølgemotbakke" enn å nappe popperen ut av vannet. Å til det aller viktigste tipset: fortsett å ha trua etter 15 timer uten tegn til liv. Går man tom for trua så blir også kreftene borte. De som brukes til å denge popper og taue å dra den dumme trebiten igjennom bølgetopper, Det krever mye å stå å holde balansen og prøve å dra så mye bobler og luft som mulig ned i bølgetopper med så tungt utstyr i timesvis, men er altså SÅ verdt det hvis den først er der.... trur jeg.. Jeg skulle også gjort mye rart og betalt mye for å hatt bilde av en cubera som står å måler opp en popper en meter under den. Eller enda bedre en film, men det har jeg da altså ikke, men alle som har prøvd å filme noe som helst fiskerealtert veit vel litt om hvordan akkurat sånt fungerer... Denne dagen får vi faktisk oppleve litt tropisk regnvær. ikke at vi mister helt motet av den grunn. Også kommer vi over et par havskilpadder som prøver å lage fler havskilpadder... Dette er på vei inn til land den nest siste dagen. GP var veldig flink til å ta bilder av alle måltider og her kommer en liten kavalkade. Amberjack Biff og stekte poteter Dessert Sjokoladekake med en stripe honning Siste dagen merker man godt at man har vært på havet 7-8-9 timer om dagen i 6 dager på rad. Man må grave litt dypt etter krefter og trua og fortsette å holde på. Jeg og Kriss fikk ett siste bekjentskap med amberjack på speedjigg. Dette var naturligvis en mer sjelden rosa variant som sjelden ble så store som de vi fikk. De ble vanligvis brukt som livebait etter store roosters, cuberas og gulfinnet tunfisk. Nok en gang kommer delfinene bort og denne gangen vil dem ta eventuelle igjenutsatte amberjacks. Var vistnok blitt ett problem for guidene at dem måtte ta båten å kjøre ett stykke unna hvis dem ville sette ut amberjack slik at delfinene ikke tok dem med en gang dem var satt ut. Vi så en som dreiv å lekte med en red snapper i overflata sammen med kalven sin. Hver dag hele uka har tidevannet vært slik at vi har hatt best fiske enten på morran i det vi kommer ut eller rett før vi skal inn til land igjen. Og denne dagen er intet unntak så når vi først er her og skal brenne av de siste energireservene vi har så skal det naturligvis denges stor popper etter cuberas\stor rooster. Og idag legger jeg inn støtet Jeg lander en medium jack og jeg har cubera etter popperen på ettermiddagen. Men helt på tampen ligger vi utenfor iguana island der vi har hatt haien etter hver dag. Og plutselig blinker det blankt i en bølge og det blir straks åpenbart at noe har tatt popperen min. Eduardo hoier og skriker !ROOSTAi !ROOSTAi (vi kalte han bare NORAD fordi han hadde så god oversikt) og følger opp med "menos freno" noe som jeg ikke har lært meg helt så når jeg hørte "freno" så strammet jeg til jeg. Og kjørte fisken sittende i baugen og akkurat der og da med min selvbyggede stang ute ved Iguana Island var jeg helt inni min lille lykkeboble. Lykkelig uvitende om at jeg hadde gjort feil med bremsen og var i ferd med å rette ut den ene splitringen som holdt den fremre treblekroken på halcon. "Menos" betyr "mindre" nemlig og Eduardos tips hadde nok økt kjangsen for å få landet fisken. Men på tross av alt jeg gjorde feil Jeg velger å tru at det er den samme som jeg fikk for to år siden bare denne gangen på "riktig metode" De andre båtene har slitt med feil farge på vannet igjen så jeg tar stikket siste dagen Men ja Der har dere altså en oppsummering av hva vi fikk til på 6 dager langs Panamas Tuna Coast. Jeg trur ikke alle blei helt ferdig der denne gangen heller( Petter!) såmeget mulig vi er tilbake igjen en gang. Dette er en flott gjeng å reise sammen med, og jeg håper vi snart er på nye eventyr igjen snart. Og hvis denne destinasjonen skulle friste så kan jeg overbringe ett hjertelig ønske fra guidene: Ta med grovt nok utstyr. De har mange kunder som har med for svake stenger, for tynne snører og for veike sneller. Cuberan vil kunne ryke selv noe av det beste som er på markedet hvis den får en kjangs. Her er hvordan "plinge-anordningen" i en Sustain 6000 ser ut etter at noen små roosters og et par blufin tunas har demonstrert hva hastighet er. Sånn ser ett stickbait ut etter noen timers fiske. Muligens ikke verdens beste stickbait i utgangspunktet, men om det er ett titalls timer det er blitt fisket med så er det maks. Morro å se at guidene tar til seg lærdom av C&R teknikker. Denne gangen tok de seg mye lenger tid når dem skulle igjenutsette roosterfish.Og man merker at det finnes ett engasjement for at fiskebestanden på de (til nå) kjempefine områdene denne fiskecampen har til rådighet, skal bestå. Rapportene om at bestanden av spesielt gulfinnet tunfisk var på stødig vei opp virker lovende. Flere fisker og større individer for hvert år. Her skulle jeg ha ett vittig avsluttningsbilde av meg og Kristoffer i alle klærna vi hadde på oss i panama. Med fiskestenger og alt rigget opp som i panama ,subbende i tykt snødrev for å vise kontrasten mellom panama og her hjemme, men vi har vært såpass heldige at vi er forskånet mot snø så da må dere ta til takke med disse 3 lame tekstlinjene i stedet. Jeg vil med dette å ønske alle og en hver som er inne på fiskersiden en usedvanlig god jul. Måtte 2014 bringe hell og fiskelykke og ca 30 000 kroner til overs slik at en ha råd til en ny slik tur.
  10. Det blir ikke skikkelig jul uten forumbrukernes egen julekalender! Julekalender er utelukkende basert på bidrag fra medlemmer, og det er helt opp til deg selv selv om du vil bidra eller hva du vil bidra med. En kalenderluke kan være så mangt. Årsrapport, turrapport eller fisketips er gjengangere, men alt annet duger. Har du en morsom historie på lager kanskje? Har du et bilde av en fisk vi kan gjette vekten på? Har du funnet et knippe hysteriske videoer på nettet? Alt er lov, så lenge det er innen rimelighetens grenser og, aller helst, en smule fiskerelatert. Vil du bidra? Si fra i tråden her eller på pm hvilken dato du vil ha, så ordner jeg resten. Hadde vært top notch om vi kunne fylt lista før 1. Desember 1: Ølgylt 2: Rudolf 3: Jon-Eirik Brobak 4: Dr. Hook 5: Triturus 6: GonZi 7: Roger N 8: Heavy met... fish man! 9: Torbjørn Hopland 10: emilengø 11: Rage 12: Vilhelm 13:Gabrielsen 14: Asgeir Alvestad 15: erik 16: Bernton 17: FiskogRaskogMrVolcom 18: Arobo 19: Krishau 20: Bernt N 21: Nils Master 22: Florø'en 23: Blogz 24: NKML!
  11. God desember, og takk for alle gode bidrag til nå! Jeg kommer neppe til å holde samme nivå som folka tidligere bare så det er sagt. Beklager at den ble postet seint på dagen, men har problemer med internettet her.... Jeg har fundert litt over hva jeg skulle skrive om, men jeg kom omsider fram til hva det kunne være; Et litt annerledes fiske – i utlandet. Og bare så dette er sagt: Hvis du nå forventer deg fete bilder av GT, Tarpon og hoppende marliner, lukk fanen og les på noe annet. I denne luken skal jeg skrive om mine opplevelser med fiskestangen i sekken i sommer. I sommer var jeg en måned i Asia, nærmere bestemt Malaysia, samt noen få dager i Singapore og Thailand. Jeg hadde lest meg opp mye på fisking i spesielt Malaysia. Det var viktig å ta forbehold om hvor vi skulle. Marlin, tuna og GT var noe som kunne lokke – hvis du var villig til å betale flere tusen per dag. Dette var jeg ikke, eller det vil si, jeg skulle gjerne vært og prøvd, men prisen skremte meg. Derimot hadde jeg med meg en stang, litt utstyr og skulle se hva som kunne by seg. Første destinasjon var den flotte øya Langkawi i Malaysia på grensen til Thailand. Jeg var ivrig på å prøve å fiske, men ettersom vi opplevde restene av en tyfon de dagene vi var på øyen var vannet brunt og lite egnet for fiske. Noe fisking ble det i det minste. Jeg prøvde meg på stranden i syndefloden og litt småfisk kom opp. Ikke det mest spennende fisket, men det var moro å prøve noe nytt. Heldigvis var det flott vær innimellom regnbygene. Det var ikke helt sesongen for fiske etter de store kjempene, men vi fant i det minste noen som arrangerte fisketurer, og vi fant ut at det kunne være moro å være med ut. Noe storfisk ble det ikke, men en god del arter som murene ål, små forskjellige groupere og snappere kom om bord. Etter Langkawi dro vi til en liten øy rett utenfor Langkawi, nemlig Pulau Tuba hvor vi bodde hos en familie. De fleste på øyen var fiskere og det var gode muligheter for tullefiske her også. Utrolig gøy komme så nært en familie og se hvordan de levde! Ved å bo med familien kom en mye tettere på enn ellers noe jeg satt pris på! Fiskestenger ble tatt med til barna, noe som ble tatt godt imot De lokale var også ivrige i å fiske.. Både med stang Men også mer tradisjonelt Dagens fangst ble som regel grillet når vi kom hjem Ikke bare vi likte fisken, men også kattene.. Neste destinasjon var Thailand. Etter en båttur oppover kysten, og ikke minst en bølgete tur ut fra kysten kom vi til den knøttlille øyen Koh Lipe. En utrolig fin tropisk øy. Her skulle det naturligvis bli fisking. Med små kroker egnet med squid og hva som måtte være tilgjengelig på det lokale markedet ble lykken prøvd. Etter timer tilbragt på stranden ble det etter hvert ganske mye fisk, og ikke minst mye forskjellige arter. Noen kjedelige, men også noen regnbuer. Den morsomste arten jeg fikk var denne «horngjelen». De var utrolig spretne og ikke minst sterke. Tennene er også noe å legge merke til. "Horngjelene" Etter dette fulgte det en del destinasjoner hvor det ikke ble mulighet eller tid for fiske, annet en i den lille kystbyen Muar hvor jeg fikk fisket litt etter små maller. Her er for øvrig ett par andre bilder fra turen som var utrolig moro og lærerik. Malaysia er et fantastisk land med fantastisk natur - både over og under vann. Dyrelivet er heller aldri langt unna..! Kulturelt er Malaysia også et spennende land som en smeltedigel av religioner og kulturer.. Fiskemessig kan Malaysia være bra, men da bør en dra til østkysten, foreks. til Kuala Rompin, som også er kalt for "Verdens seilfiskhovedstad" Etter turen har jeg lært en del ting angående fisking i lignende land. · Aldri ta bildene av GT på reklame for sanne, det kan like gjerne bety murene ål på ett par kilo · Kjøp agn på de lokale markedene – både billigere og ferskere! · Små kroker er et must på revene · Fisker du på korallrevene, bruk alltid lang sjokkfortom, uansett om fiskene du fisker etter veier 50 gram Takk for meg, nå gleder jeg meg til flere luker! Ha en god juletid!
  12. Så er det tid for lys i vinduene, for mye mat i magen, og endeløse mengder sjokolade, marsipan og øl. Samt et jag for å få på plass alt som av en eller annen grunn hører den norske julen til. Tradisjon med andre ord. Og i en helt annen setting har jeg flere ganger diskutert hvor mange ganger man må gjøre noe for at det skal bli tradisjon, uten egentlig å konkludere noe. Men her kan jeg konkludere en ting, FS-Julekalender er en tradisjon, og det er en pseudotradisjon (eller hypotradisjon) at jeg skriver posten på den første. Hvis det finnes noen som har lest noe av det jeg har skrevet før, så vet de at det gjerne går i byfjord, tackler, havmus og småfisk, med noe attåt. Men i år hadde jeg ikke lyst å skrive om det. Heller ikke om det gode langeåret jeg har hatt, eller politibesøk, eller bilder av over hundre hågjel. Noen har lurt på hvorfor det har vært så få besøk av politiet blant fiskere i det siste og forklaringen dukket opp i en avis for ikke så lenge siden : og med den nyttige informasjonen presenterer jeg herved FS-Julekalender 2013, og ønsker samtlige fisk resten av året og det neste, og dere må gjerne ha det fint og. FS-Julekalender 2013 1.desember Dette har skjedd: Den ene herskerringen er i bevegelse igjen, en liten gruppe hobbiter og følgesvenner tusler rundt i ødemarka for å bli kvitt den, mens onde krefter prøver å få tak i den. Etter et solid nederlag for den onde siden samles hurven av de gode før det endelige slaget. Tre av de opprinnelige følgesvennene er der, men velger å tutle inn i de dødes fjell, for å se om ikke de døde har en hjelpende hånd å avse. De dukker opp igjen ved havnen ved Minas Tirith sammen med en gjeng daukjøtt i båter som opprinnelig var i onde hender. Hva skjedde egentlig i mellom her? Dette er krøniken om ”Flame of the west”. Flame of the west De døde konfererte seg imellom, og kongen stilte et ultimatum. De måtte legge veien om havet. I tre tusen år hadde han sittet innesperret i fjellet og savnet lyden av bølgene. Aragorn gikk med på det umiddelbart, forutsatt at de samtidig tok en titt etter korsarene som var på vei. Gimli gikk og lurte på om øksa hans ville bite på de døde hvis han ga den til Aragorn, og så `lånte` den etterpå. Samtidig kunne han ikke unngå å undres over hvordan noen som kunne tilbringe 3000 år i en hule uten å forandre på den, skulle kunne stoles på. Legolas tasset bakerst, betuttet over den innestengte følelsen, og ille til mote over all den død som omgikk han. En ting var å drepe fiender, helst flere enn Gimli, en annen ting var folk som ikke hadde vett nok til å legge seg ned og være døde. Kongen over de døde gliste der han gikk. Å se sjøen igjen, høre bølger og måkeskrik, samt kjenne vinden rundt, og slik tilstanden var nå, gjennom hodet. Og kanskje det ble tid til litt fisking. De tre som hadde vandret inn i hans rike så temmelig spreke ut, men selv de måtte da ta en pause nå og da, og hvorfor ikke da ta den ved et egnet svaberg? Derfor ledet han da også dem en ganske lengre vei enn egentlig nødvendig, for å kunne komme ut av fjellet og rett til havet. * Bølgene vasket over berget med en varme og intensitet som om de var kommet hele veien fra de sydligere ørkenland, noe de også faktisk hadde, og ikke var alene om. Mastene på korsarskipene lå tett som en døende skog. De dødes konge sukket. Et sukk som bar med seg tusenårig savn, og som gjenlød utover havet. Både Gimli og Legolas kjente sukket rive i kroppen og følte seg uendelig triste. Og sukket med sin uendelige melankoli drev utover bølgene, og forstyrret søvnen til samtlige korsarer. Aragorn lot seg ikke merke av det, for han bar sin egen dype sorg, som ble smertelig nær han igjen, selv etter alle disse årene. Ennå kunne han huske den skarpe lyden når senen røk, og den enorme trembalayen som sank nedover i dypet igjen. Kun Arwen visste ordene som kunne lindre når minnet brøt overflaten, og hun var ikke her. Kongen over de døde mumlet, vi får visst ta oss av korsarene først. Ja! Utbrøt Gimli. Øksa sang i hendene hans, i dyp forventning om berserkergang blant fallende rigg, mast og korsar. Legolas hadde telt master og funnet ut at det ikke lot seg dele på tre. Her måtte det jobbes fort for å ikke la Gimli gå opp i ledelsen. Men først måtte de ut til skipene. Det er ikke så langt å svømme, sa Aragorn. Lett for deg å si, svarte Gimli, men jeg går rett til bunns med alt det jernet jeg bærer. Vi må da kunne finne en båt. Ja! Sa kongen over de døde. Stikk av gårde og finn en båt, vi venter her. Han så seg rundt etter materiale hans døde hender kunne bearbeide til en stang. Aragorn ante at det var noen baktanker ute og gikk, men det er et sabla plunder å svømme med sverd og rustning, for ikke å snakke om alt arbeidet etterpå med pussing, så han gikk med på det. Trenger vi egentlig de døde her? Lurte Legolas. Det er bare tretten båter til hver og en til den som blir først ferdig med sine. Vel, grublet Aragorn, hvis du er så ivrig kan jo du og Gimli ta tjue hver. Han unnlot å bemerke seg blikket de vekslet. La oss finne en båt. Mens Gimli og Legolas diskuterte den mest sportslige måten å fordele korsarer på, kjente Aragorn en underlig lykke bre seg. Det er noe med en sjøreise som skal til å begynne. Det åpne havet har en måte å åpne sinnet på som ikke selv den største alvefilosof kan stille opp mot. * Ras Tarku hadde en god dag. Fiskene var passelig bitevillige, været var fint og hjemme ventet en nybrygget dunk. Han var litt skeptisk til alle de skipene som hadde fortøyd i vika, men det virket ikke som om de hadde tenkt annet enn å vente på noe. Like fullt holdt han avstand. Men han ville ikke ro for nært land heller. Det ryktes at enhver som gikk i land på disse klippene forsvant uten et spor, og han hadde ikke noe behov for å teste om det var sant. Men hva var det? Langs strandkanten kom det tre personer gående. Ras Tarkus øyne var ikke så gode som de hadde vært, men det så da ut som en mann, en alv og en dverg. Ikke bare var det usannsynlig at noen skulle komme gående der, det var også en høyst uvanlig sammensetning av et følge. Ras vurderte sterkt å snu før de så han, men det rakk han ikke. Dvergen ropte noe med en stemme som gjallet utover havet, som nok ikke kunne bety annet enn ”hei der, kom hit”. Han rodde inn mot dem. Litt senere rodde han dem utover mot korsarskipene, men han turte ikke å spørre hvorfor de skulle ut til dem, derfor pratet han om fiskingen i stedet. Først var det bare Aragorn som lyttet høflig, men etter hvert som historiene ble mer vidløftige og fiskene større og større, ble både dvergen og alven ivrige. Faktisk så ivrige at de begynte å diskutere om ikke korsarene kunne vente litt mens de prøvde noen nedslipp. Ras Tarkus fiskeutstyr var enkelt men vel laget og vel brukt, og det varte ikke lenge før noen skinnende angler var på vei nedover. Før det hadde nådd bunnen var det fisk på. Gimli som holdt snøret, gliste fra øre til øre mens han dro opp fire blanke og sprelske fisk. Det er markeller, kunne Ras fortelle, gode og velsmakende, men de var nå litt små. Når Gimli fikk høre at de var små, fnyste han og pælmet dem ut igjen før Ras rakk å si at det var de små som smakte best. Gimli skulle til å slippe ut igjen, men da treiv Legolas snøret og sa at det var hans tur. Samme regler som med orker? Alle teller som en uansett størrelse? Ok, svarte Gimli, 4 - 0 til meg så langt. Etter en halvtimes tid ledet Legolas med to, men de fikk ikke annet enn Markeller. Finnes det ikke noe større vi kan fiske etter? Joda, svarte Ras, men da må vi litt lengre ut, og der ligger det en flåte med korsarskip, og slik som du roper hver gang du får napp tror jeg dere mister overraskelsesmomentet hvis vi fisker noe nærmere. Ja ja, sa Gimli, da får vi se om ikke det å fylle bukta med døde korsarer kan lokke frem litt større fisk. Jeg kan ro dere bort til skipene, men jeg er ingen kriger, sa Ras. Det er helt i orden, svarte både Gimli og Legolas, du kan heller ro og hente flere fiskesnører imellomtiden, vi skal betale godt. Det var en avtale Ras kunne like, og slik ble det. * Når han kom tilbake etter noen timer, var himmelen full av røyk fra brennende skip, og haifinner pisket i vannflaten mens de mesket seg i restene av blodbadet. Tre skip var fremdeles hele og Ras satte kursen mot dem. Ahoy! Hvem er om bord? Ropte han. Aragorn lente seg over rekka og blåste piperøyk utover. Ras Tarku klatret om bord, og snart satt alle fire og diskuterte ivrig om de ymse fiskedimsene Ras hadde tatt med til dem. De døde ble hentet og de dødes konge var entusiastisk som en liten gutt mens han fortalte om de flotte fiskene han hadde fått mens de ventet. Dessverre hadde han ingen mulighet til å smake på fangsten, men selv etter 3000 år husket han hvordan man skulle tilberede både markell og ysling. Kvelden ble lang mens følgesvennene spiste fisk, forsynte seg godt av rommen de hadde funnet i kapteinskahytten, og fiskehistoriene var både mange og usanne. Ras kunne ikke huske sist gang han hadde hatt det så hyggelig, og han endte med å sovne i en skitten hengekøye på dekk. Neste dag klatret han ned i båten sin, etter noen nesten uhøflig korte avskjedshilsner, og med et hjertelig løfte om gjensyn og fisketur, forutsatt at ikke Sauron tok over verden og spolerte gleden med fiske og annet. * Vel gutter, sa Aragorn, mens håret hans flagret i vinden og piperøyken lå foran dem som en uklar ledestråle, korsarenes skip er raske og vi burde nå Minas Tirith i løpet av morgendagen, men da kommer vi nesten en dag før rytterne fra Rohan, og det høres jo litt kjedelig ut å sitte i havna og vente. Hva om vi seiler halvveis og så tar vi oss en kveld, med litt godt i glasset og noen snører i havet. Slaget på Pellenors sletter kan jo fort bli våres endelikt, og den er det jo ingen grunn til å skynde seg til. Legolas som til tider nærmest kunne lese Aragorns tanker sa, du har en plass du ønsker å se igjen? Hvor du ikke har vært siden du var knapt større enn en Hobbit? Gimli brøt inn, en god plass, med god sjanse til suksess, hva venter vi på? Som så ofte er begynte båten fort å føles liten og Gimli og Legolas begynte å kjede seg. Som en avveksling foreslo Legolas en liten bueskytingskonkurranse. Vi har jo de fine blinkene som flyr rundt båten. Som seg hør og bør avstedkom det en umiddelbar diskusjon om hvilke fugler det var helt ok å skyte og hvilke det var respektløst å knerte. Og i mangel av duer ble det måkene som ble valgt, men bare gråmåker, ikke fiskemåker. Og hvordan skal jeg liksom se forskjell på dem? Sa Gimli. Gråmåkene har ikke den røde flekken på nebbet og er større, svarte Legolas. Hrmf, grumlet Gimli, ikke bare skal man konkurrere med en alv i bueskyting, noe som i utgangspunktet er håpløst, men så skal jeg trenge alveøyer og. Sett i gang! Ikke uventet gikk Legolas fort opp i ledelsen, og Gimli innførte regelen at Legolas bare kunne skyte på dem som var så høyt oppe at Gimli ikke kunne se dem. Dette jevnet det ut litt, men begge begynte etter hvert å få litt dårlig samvittighet. De er jo ikke orker bare fordi de høres ut som noen. Vi får vente til fiskingen begynner. * Litt utpå neste dag begynte Aragorn å speide langs kysten. Her pleide jeg å ro rundt da jeg var ung. Nå må vi bare finne den rette holmen vi skal fiske utenfor. Men alt ser jo likens ut, sa Gimli. Vel, kanskje for deg, svarte Aragorn, men slik du ser forskjell på stein og huler ser jeg forskjell på nyansene i havet, og hva det betyr. Og det er bare en eneste holme med den rette marbakken og med den rette strømmen forbi her. Og vi er nærme. Timene sneglet seg av gårde mens Aragorn flyttet skipet litt hit og litt dit, men til slutt var han fornøyd og slapp ut ankeret. Kongen over de døde kom bort og lurte på hva som egentlig skjedde, skulle ikke de til Minas Tirith og krige? Vi seiler i grålysningen. Da vil vi ankomme slaget på akkurat riktig tid. I mellomtiden har vi denne lille luringen som en fisk skal hilse på. Aragorn hentet frem en liten skinnende gjenstand fra en lomme. En slik ble smidd til meg da jeg var nyfødt. Min far så på meg, og sa at kanskje jeg var den som skulle gjenoppta Gondors krone og svinge ”Vestens flamme”, og i så fall måtte jeg venne meg til å bære det. Han fikk en av dvergenes beste smeder, for øvrig din bestefar, Gimli, til å smi et smykke som var en så tro kopi av sverdet Narzil som det lot seg gjøre. Og hang det rundt halsen på meg før jeg kunne ta mine første skritt. På min siste fisketur i disse traktene, for veldig lenge siden, fisket jeg til jeg hadde mistet alle anglene mine, og fremdeles hadde lyst å fiske mer. Et innfall fikk meg til å ta smykket av kjedet, feste en krok på og slippe ut. Smykket hadde knapt nok kommet i vannet før en gigantisk Trembalaya kom opp og glefset den i seg. Det ble en lang og hard kamp, som jeg tilslutt tapte. Snøret røk og fisken svømte av gårde med både smykket og fiskelysten min. Senere fikk jeg dvergen til å smi meg et nytt smykke, akkurat likt. Bare med den forskjellen at han også festet en mithrilkrok på. Dette har jeg bært med meg siden, men ikke turt å bruke. Men nå, han løftet sverdet Anduril ”Vestens flamme”, svinger jeg selve sverdet, og trenger ikke smykket lengre. Jeg vet ikke hvor lenge Trembalayer lever, men nå er det min tur. * Hmrf, sa Gimli, tasse rundt i 500 år med en sluk i lomma uten å bruke den, hvorfor ba han ikke om to med en gang? Vel er numenorene langlevde, men Aragorn er vel ikke akkurat 500 år, smilte Legolas. Vi får se hva ”vestens flamme” får til, men han er nå ikke med i konkurransen uansett. Du sier noe der alv, og vel vant du når vi fisket vakre små sølvpillignende fisk, men nå er vi på jakt etter store stygge beist, og er det noen som er vant til å takles med store stygge beist så er det dverger. De fant seg hver sin plass. De dødes konge hadde i all hast omformet fiskestanga si til å kunne fiske rett nedover. Noen fordeler har man jo av mørkere magi. Og han fikk også den første fisken. Fire-fem kilo og et utyske å se til. Dessverre var det ingen som visste hva slags fisk det var, men det var en fisk. Så satte Legolas i gang, og dro opp den ene skinnende strømlinjeformede fisken etter den andre. Typiske alvefisk, sa Gimli, sånn skal en skikkelig fisk se ut, og dro opp et beist. Klumpete og stygt, med mer tenner enn det burde kunne være plass til. En havhund, utbrøt Aragorn, og større enn jeg noen gang har sett før. Det blir en middag du sjelden har smakt like til. Legolas, Gimli og kongen over de døde fortsatte å dra opp fisk, langt mer enn de kunne håpe på å spise, og stillingen mellom Gimli og legolas var utjevnet. Og så kom skumringen. Nå skal vi se, sa Aragorn, og senket vestens flamme ned i havet. Alle stod spent og fulgte med, men minuttene gikk, og en halvtime passerte, og ingenting skjedde. Kan vi være på gal plass likevel. Mumlet Aragorn. Neida, gutten min, det er bare det at du fisker med en eldgammel sluk etter en fisk som døde for flere hundre år siden. Hvis Aragorn hadde hørt etter kunne det hende han hadde blitt litt snurt av den kommentaren, men han stirret ned i havet og gjorde små justeringer med snøret. Du får si fra hvis du får noe, vi fortsetter. Kongen over de døde stod for seg selv og humret og lo, og kastet de verste forbannelser over de som hoppet av kroken. Legolas nikket mot han og hvisket, jeg er glad for at han er på vår side. Men vi får avgjøre dette. Nå har vi akkurat like mange fisk. Hva med at vi fisker en til hver, og den som får den største vinner. Jadda! sa Gimli, endelig en konkurranse som heller i min favør. Jeg tar min først. Han tok den største kroken de hadde og tredde en anseelig stor en av Legolas sine fisker på. Nå skal du se hvordan man fisker på ordentlig. Idet kroken nådde bunnen røsket det til, så Legolas måtte holde fast i Gimli. Snøret skar i rett linje bortover og så kraftig at det ristet i ankerkjettingen. Gimli ble først rød, så blå i ansiktet av anstrengelsen med å holde igjen, og så ble det helt slakt. Ved alle orkers mor og Sarumanns råtne tenner! Den røyk snøret! Nei, ropte Legolas, fisken har bare snudd. Hal opp fort. Gimli dro inn som om livet sto på spill, og plutselig var det stramt igjen. Gimli ble slengt inn i rekka, beit tennene sammen, og sa, nå ditt fisketryne, skal du opp! Han plantet beina i dørken og begynte å hale. Fisken rykket, pisket, slo og rullet, men ble ubønnhørlig dratt oppover. Og tilslutt kunne de se den. Det er den største haien jeg noensinne har sett, utbrøt Legolas og Gimli samtidig. Med hjelp av mange av de døde fikk de haien om bord. Den lå og pisket mot masta så flisene føk. Gimli treiv øksa. Si dine siste blubb! Nei vent, sa Legolas, vi trenger ikke drepe den. Nå har du fått den, vi slipper den ut igjen. Gimli så helt himmelfallen ut, men så kastet han på skuldrene, ja du har rett. Han gikk rundt, langt unna tenna som gliste mot han, og tok tak i sporden. Tung var du på vei opp, og tung er du på vei ned, men ikke verre enn at en dverg kan takle deg. Haien beit seg fast i rekka, røsket løs flere meter og vippet over kanten. De så på den mens den svømte nedover. Legolas gliste, er nå egentlig det en fisk? Gimli var for sliten til å komme på noe å si, annet enn; din tur alv. Legolas viklet løs en fjær fra en av pilene sine og surret den fast i en krok, og med et avsindig grasiøst kast som avstedkom et mumlet ”skrytepave”, plasserte han den langt fra båten. En liten tarpon kom opp og snappet i seg flua. Den raste av gårde mens Gimli humret, nesten like stor som min. Legolas hadde et blikk som ikke røpte hva han tenkte, og et kroppsspråk som brølte ”Pokkern”. Han dro fisken innover unødvendig brutalt. Plutselig kom det opp en finne som var vel dobbelt så stor som haiens rett bak tarponen, og fisken forsvant i en eksplosjon av vann og snøre som hylte ut. Vi var visst ikke helt ferdig, Gimli. Legolas gliste bredt, med sammenbitte tenner. Fisken raste frem og tilbake og gjorde ingen indikasjoner på å ville komme nærmere. Legolas hadde ikke Gimlis enorme krefter, så han belaget seg på en lang utmattelseskamp. Litt inn, mer ut, litt inn mer ut. Plutselig ble det slakt. Legolas halte inn det forteste han kunne, men før snøret var blitt stramt kom fisken opp i lufta. Det så ut som om den ble hengende der. Lang og slank med skinnende blågrønne farger, og en totalt overdimensjonert ryggfinne. Fisken gjorde et kast med hodet og Tarponen og flua kom seilende mot båten. Kjempefisken landet i vannet og var borte. Lenge stod de helt stille og bare stirret ut i havet. Tilslutt ristet Legolas på hodet, halte inn de maltrakterte restene av tarponen, og sa: Det var en vakker fisk, men den var nå allikavel mindre enn haien din. I stillhet gikk de bort til grillfatene og begynte å klargjøre fangsten for et godt kveldsmål. Kongen over de døde kom bort og begynte å legge ut om hvordan de burde gjøre det og hvilke krydder de burde ha. Gimli kikket lengselsfullt på øksa si, og sukket dypt. Hvis jeg ble innestengt i en skog i tre tusen år ville nok jeg også vært ganske tussete etterpå, Uansett får han en god dose orkemedisin i morra. Hvor er rommen, eller groggen, eller hva de nå kaller det på en båt. * En liflig duft bredde seg, litt takket være kongen over de dødes krydderråd. Aragorn ble var dunstene, og snudde seg fraværende mot dem. Ved første blikk så scenen riktig så koselig ut. Tre personer i ring rundt et ildfat med sprakende fisk og dempet samtale. Ved nærmere øyesyn stod det en brysk dverg, væpnet til tennene med blodsprut i skjegget, en tidløs alv med like mye våpen og et gjenferd bare halvt tilstede med et grønlig skjær. Og rundt dem en hærskare av daudinger i varierende grad av forråtnelse og virkelighet. Det er underlige tider vi lever i, sa han, og det er underlig at den fisken ikke vil bite. Legolas ble var at han ble beskuet, og vinket Aragorn over. Nei, bare litt til, jeg er sikker på at den kommer snart. Gimli og Legolas var godt i gang med å planlegge morgendagens stridigheter, og kongen over de døde var like ivrig. Slik de snakket skulle man tro de tre alene skulle gå løs på og beseire samtlige Saurons styrker. Kvelden ble lang, fisken ble fortært, rommen ble borte og nattens stjerner kikket uanfektet ned på en ensom figur som stirret ned i det kullsorte dyp *** Neste dag seilte de inn i historien igjen slik vi kjenner den, og stoppen ved holmen ble ikke nevnt igjen. Men det ryktes at ”Onkel” Gimli noen ganger fortalte Gondors arving om en holme langs kysten med den akkurat rette marbakken, og akkurat rett strøm forbi, og det er nok mulig at smykket ”Vestens flamme” igjen ble brukt av en ung numenoreer på jakt etter å overgå farens bragder.
  13. Walla! Tenkte at jeg kunne ta på meg byrden og administrere julekalender så det blir noe av det også iår. Et julekalenderinnlegg trenger ikke være særlig avansert. Det kan være en fangstrapport, en quiz, fisketips (meget populært), en pussig historie, en samling bilder eller egentlig hva som helst. Uansett om du er skribent i den lokale blekka eller kommentarfelt-troll: Alle plassene skal fylles! (trenger ikke en gang være tekst!) Om du vil bidra sier du fra enten i tråden her, eller i en PM hvilken dag du vil ta. Førstemann-til-mølla som gjelder. Håper vi klarer å fylle hele kalenderen med kjempeopplegg iår, ettersom vi akkurat ikke fikk det til ifjor. OvEr Og Ut! veg 1: Ølgylt 2: Fis og rask 3: Rudolf 4: Kjs 5: Ulketryne 6: Åzz 7: Dr. hook 8: Don Don 9: Aspen 10: Emilengø 11: Nordmøring 12: Rage 13: Bernt N 14: Gabrielsen 15: Sigve A 16: Afre 17: BanJon 18: Veg 19: Obbien 20: Carla 21: Gullfiskern 22: Onkelkim 23: Blogz 24: NKPL