Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'TunaCoast'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Forumoversikt

  • FANGSTRAPPORTER OG DISKUSJONER
    • Artikler & eksterne nyheter
    • Oslo-området
    • Østlandet
    • Sørlandet
    • Vestlandet
    • Midt-Norge
    • Nord-Norge
    • Utlandet
    • Miljø
  • Konkurranser
    • Rapportkonkurranse 2016
    • Gjennomførte konkurranser
  • FISKETEKNIKKER
    • Ørretfiske
    • Sjøørretfiske / Havabborfiske
    • Laksefiske
    • Fluefiske
    • Kasteslukfiske
    • Havfiske
    • Gjeddefiske
    • Meitefiske
    • Trolling
    • Isfiske
    • Kystmeite
    • Microfiske
  • ANNET UTSTYR
    • Fiskeutstyr
    • Bekledning
    • Tilleggsutstyr
  • ANNONSØRFORUM
    • Annonsørforum
  • Velkommen
    • Informasjon fra Fiskersiden.no
  • DIVERSE
    • Forbrukerforum
    • Bok/Tv/Video/Blader/Foredrag/Kurs
    • Forskjellig
    • Gode tips
    • "Verkstedet"
    • Artsidentifisering / Artsdiskusjon
    • Open forum for non Norwegian speakers
  • INTERNE SAKER
    • Om fiskersiden.no og forumet
    • Fiskersidentreff og lokale treff
    • Testforum

Fant 2 resultater

  1. Da var det lillejulaften igjen og som lovet for to år siden så kommer her ett nytt kapittel i legenden om havets røde hulk. Dette året var vi som tidligere Tor, GP, Meg, Mikke reiseleder, Stockholmarna Eddie og Petter. Ny av året var Ronald fra nordsverige. Hvis folk lurer kan jeg gå igjennom litt av forberedelsene vi gjør før en sånn tur. Det første vi gjør er å samle troppene. Få så mange kjente fjes til å bli enige om å reise til samme destinasjon til samme tid. Fler av FS brukere har fått til dels aggresive invitasjoner til å bli med. Men det er helt klart ett skritt å ta sånn økonomisk. Denne gangen ble det bare den vante gjengen som møttes første året. Og når destinasjon og tid er avtalt så får man informasjon og regning i posten rett etter man har tenkt ferdig tanken på å dra. Dette er gjerne ca et år eller mer før man faktisk drar. Ellers er campen fullbooka. I informasjonen kommer det fram dato og tidspunkt for reise destinasjon, samt informasjon om hvordan campen er bestykket med fasiliteter og hvordan fisket er lagt opp. I tillegg følger det med pakkeliste som beskriver hva du trenger av klær, utstyr, vaksiner, cash for å tipse med, hvordan været er (ikke at det er mye å skrive om: Enten er det sol eller så er det overskya og det er da fare for at det regner. Vind er det ofte, men det er som oftest under kontrollerte former). Det er også godt beskrevet hva slags fiskeutstyr de anbefaler for de forskjellige fiskemetodene. Helt ned i konkrete tips til valg av poppere, svivler, kroker og fortomsmatriale. Nå har jo vi vært på flere turer, men vi går gjærne sammen en kveld logger inn på e-bay og jakter ned ca 50% flere poppere og jigger enn vi trenger og bestiller dette i god tid før vi reiser. Slik at dette er i hus før vi begynner å pakke. Disse håpløst dyre snellene som blir anbefalt (shimano stella) prøver vi å få klora til oss så billig som mulig, men det er ikke spesielt enkelt. Jeg fikk kjøpt en her på FS til en god pris, men har man en slik tur i tankene, bør man være på ballen hvis det dukker opp goe tilbud. En måndtes tid før man reiser får man flybiletter i posten som er booket helt fra valgt flyplass og helt ned til panama city i vårt tilfelle. Vi stropper sammen to slike bazooka stangrør slik at vi får med alles stenger i ett kolli og sparer slik noen kroner i sending av spesialbagasje. Man skulle jo tro at flerdelte stenger som gikk rett i kofferten ville være det beste alternativet og slippe spesialbagasje, men til det fisket vi bedriver (som kanskje vil komme fram lenger ned i raporten her) så trenger vi himla bra fiskestenger som over alle andre hensyn helst ikke skal knekke. Og hvis de i tillegg er lette å holde i og bruke så vil det bidra til at man fisker mer (som er det samme som bedre). På denne turen var det ikke med en eneste flerdelt stang så vidt jeg vet. Jeg lot min egen stå igjen her hjemme også. Årets tur resulterte i alt fra 15 fisker om dagen til 0. Jeg sliter faktisk med mangel på bilder til å skrive denne rapporten da vi i den norske båten la inn mye strev og krefter i å få denne hersens cuberaen. Og med stor vekt på stor popper. Mer blåmerker enn vanlig, lite hensyn til signalene som kroppen sendte ut om at den var utslitt og brukt opp og ett innhogg i utstyrsparken. Så endte vi opp med ..........(drum roll) å se dem. På hviledagen var jeg med svenskene ut og fikk se Eddie lande en mindre en enn han gjorde for 2 år siden. Men med ett take som var så spektakulert at jeg tviler på at de 3 kvadratmeterne som fisken fullstendig raserte på overflata ute i stillehavet der kommer til å noen sinne bli som vanlig igjen. Jeg fikk en ganske stor og fin rooster denne dagen men den var død som bokset ansjos 1,58 sekunder etter at den var kroket. Den kunne sveives rett inn som ei godlynt vårgjedde. Vi har levd i trua på at det ikke finns baracuda her ,men det motbeviser jo Eddie relativt greit Tor fikk også en slik Red Mullet snapper som jeg fikk for to år siden Men de som virkelig fikk flyt i popperfisket sitt, selv om det kanskje virker tregt når man bare får en håndfull eller to fisker om dagen, var svenskene. Petter som har vært så nær så nær 5 ganger tidligere gikk hen og landet intet mindre enn 3 cuberas på denne turen En søt en En hvor han poserte på bildet som om det er det eneste rette at han fikk den fisken. Og en stor fin fisk med en bredt smil på toppen. MEN! hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke bare kjøre hardt vidre med diger rooster på popper Og da blir det jo bare for dumt og ikke ta alle de kuleste fiskene som er her nede så han fikk denne også etter en kamp på 40 minutter. Denne var såpass sprek og utholdene at Petter som fisker uten belte gikk igjennom de fleste anbefalte og noen av de mer avanserte posisjonene som finnes i Kama Sutra før han omsider fikk bendt den opp til overflata. Som med makrellarter flest så blir det fantastisk mye søl av en sånn en som blør. Men! det var det verdt for den endte på bordet på kvelden der som sashimi og var vel noe av det bedre noen av oss har putta i kjeften noen sinne. Mikke og Ronald fisker også bra blandt annet med speedjig Dette er en eller annen sjelden snapper som skulle være borti verdensrekord. Og Ronald klemte til med en diger jævel av en Rooster på trolling med agn. Og siden han først var igang så tok han også en Cubera på 20kg på popperen Så over til den desidert mest sportsfiskeraktige delen av denne rapporten: Unnskyldningene Vi kan jo begynne med den desidert dårligste, men alikevel nevneverdige. HELE El Niño kom rasende fra vest halvannen time før vi egentlig skulle ta kvelden den ene dagen. Det blåste opp og begynte å regne i bibelske proposjoner. Det ble aldri farlig etter det vi kunne fatte, men fiske ble i allefall helt umulig. Og et par av de andre dagene var det både godt og varmt... minst like varmt som det var godt faktisk. Så har vi dette med de 3 guidene som er der nede. Nå har jeg vært med alle tre noen timer og har fått litt inntrykk av alle 3. Eduardo som vi hadde første året trakterte elektronikken i båten best og var kanskje hakke mer presis i plasseringa si i forhold til speedjigge grunner spesielt og tildels andre spotter. Chino kjører fort fram til plassene og nøler ikke med å dra vidre hvis det ikke biter. Jeg tipper Chino er han du vil være med den dagen det biter bra på første kastet. Javier har bare helt vanlig peiling på hva han driver med. Vi var med Chino og det beit ikke spesielt bra på første kastet. Så må jeg ta en liten runde med utstyr. Tor sin Stella 10000 SW fikk no ball med Anti Roll Back systemet sitt sansynligvis pga to faktorer 1 Tor poppa det han var kar om. 2 kanskje litt dårlig spyling av snella når man kom tilbake på lodgen. Den endte opp med å lage stygge knurrelyder samtidig som at sveiva gikk bakover under meget hard popping. Så har vi stanga til Tor... Den knakk. En Shimano Caranx Pencil Instrument. Vi lå ved alcatraz hvor svenskene hadde hatt sånt magisk fiske et par dager og på tampen av dagen så hugger det på popperen til Tor. I motlys så vi ikke ser hva det er. Får etter hvert trua på sierra macrel, helt til den ser båten. Da flyttes misstanken over på jack crevalle helt til den faktisk stuper ned mot steinene som en viss rødkledd en med lue og skjegg har en tendens til å gjøre. Brems blir strammet til. (Snella oppfører seg ok faktisk) Så ryker den av innenfor der øverste hånd er plassert på EVVA håndtaket. Det ender opp med å bli en relativt klønete dans mellom Chino og Fred (Tor) Astair med å få opp det som viser seg å være 25Kg med Amberjack. (Beklager dypt for kvaliteten på dette bildet) Så over til popperene vi brukte. Vi lykkes faktisk med å ta livet av tilsammen 5 dumbell poppers, 2 halco roosta haymakers, en cubera popper og en X-rap. Samt at vi har til dels grov slitasje på flere andre. Eller vi og "vi".... Cuberaen gjorde det. River2Sea Dumbell Haymaker Cubera popper Så har vi det som gjør at jeg allerede har bestilt ny tur ned. Hvis noen lurer så kan jeg svare på at NEI! 100 punds testa line fra Powerpro er nødvendigvis ikke helt til å stole på etter 30 dager på havet fordelt på 4 år. Vi lå utenfor Isla Iguana hvor Kristoffer hadde haien sin etter så mange ganger for to år siden. Chino mente vi måtte ha bremsen på og være midt på ballen hvis det skulle finne på å bite for her var det grundt til å fiske etter cuberaen. ( Det var 20 meter på loddet) Jeg legger ett kast i medvind mot der vi setter ut båten om morran og får poppet 3 popp før det aller største trollet av en cubera (og kanskje fisken) jeg har sett bryter overflata og høgger i seg halcoen min. Det snur og går ned og strammer opp snøret. Jeg rekker vel såvidt å få et lite nervesammenbrudd før jeg tar meg i at stanga peker rett mot fisken og jeg er litt for langt ute av balanse til å kunne gi noe saftig tilslag. Men så er det hele over. Snøret ryker 18 meter fra biminitwisten. Ca midt mellom meg og Stor Jotnen, over stillehavet,ryker bare snøret. Ca ett minutt etterpå lurer Chino på om ikke det er min popper som ligger der ute i stillehavet og flyter? Og joda. Der ligger den. Vi kjører bort og henter den og inspiserer den nøye. Trollet har holdt den helt fast i mellom tennene sine. Snella som sto skrudd mer eller mindre i bånn med maks 25kg brems har ikke greid å trekke den noe rettning før snøret røyk. At snøret må ha hatt en svakhet i seg er det vel liten tvil om. Men at det er surt kan jeg bekrefte. Når det er sagt så var det grundt der. At noe annet hadde gått fisføyka er jeg rimelig brennsikker på. For det trollet av en Cubera som bodde der må Chino ha vist om før vi begynte å denge. Og at det har knekt stenger, ryki snører, retta ut kroker og holdt jævelskap med folk før er jeg helt sikker på. Men men... kanke gi opp nå. Men ja, da har vi brukt tilsammen 3 uker her nede. Bevisene for at det er ikke bare mulig, men at man faktisk har goe muligheter til å få disse vanvittig kule artene er jo her. Man må bare ha litt karma på sin side før man setter igang. Jeg kæsha inn litt mye karmapoeng 3 uker før jeg reiste nedover ved å ta den første 10+ gjedda siden 2010 her hjemme. Tor hadde vel lagt inn totalt 20 timer med fiske i 2015 for å ikke være utbrendt før han kom ned(?) og omtrent det samme med GP. Men nå har sola snudd. Vi går mot lysere tider. 2016 kan bringe oss til nye spennende breddegrader. Tuna Coast er holdt av til oss i 2017. Og jeg blir stadig mer og mer usikker på hvorvidt jeg faktisk er nordmann\skandinav jo mer jeg er i tropene. Å skulle ha på seg mer enn 5mm med klær hører egentlig ikke hjemme noen plass. God Jul og Godt Nytt År
  2. Da var vi der igjen. Tiden er nok en gang inne for å pakke ned det groveste skytset og forberede kroppen med idoform og gå på apoteket og kjøpe mer solfaktor 50. Turen går tilbake til panama som lovet i 2011. Dengangen fikk vi jo ikke hverken gulfinnet tunfisk eller cubera snapper. Ei heller fikk vi stor roosterfish på "riktig" metode så vi hadde en del uoppgjort der nede. Både reiseleder og "stockholmarna" fra forrige tur var med denne gangen også og jeg hadde i tilleg fått lura med meg Kristoffer som er en kammerat av meg som har vært med litt å fiska både gjedde og abbor men aldri vært sørpå. I tillegg hadde Peter, en sivilingeniør fra litt utenfor Stockholm blitt med. Reisen ned er like lang som sist, men den går på en måte litt lettere nå man veit hva som venter. Når vi ankommer blir vi kjørt til samme hotel som sist. Her nyter i allefall Kristoffer livet Panama City må være en av værdens høyeste byer sett sånn i gjennomsnittshøyde på hver bygning i hele byen. Igjen kjørte vi over kanalen og allerede her kunne man ant litt ugler i mosen hvis man tenkte seg litt om, for det lå en mengde skip for anker utenfor kanalen. Dette skulle vise seg å ha en årsak. Fin busstur igjennom jungel,fjellpass og sukkerrør åkre. Denne gangen hadde vi fått en buss som var stor nok så det var en finere tur en forrige gang hvor vi ble pressa inn 11 mann i en huyndai H1 Vel framme i campen ble det til å sette på litt sneller og tusle med hendene dypt ned i lommene og spane ut hva alle andre hadde tatt med seg av stenger og sneller. Og titte litt i betesboksene til folk. Alle ser ut til å være relativt godt skodd. Av de tre lagene er båt #1 den samme som det var for to år siden, med stockholmarna: Eddie, Petter og så Mikke-reiseguide\fotograf\ornitolog. De får Javier som guide som forrige gang. Javier som det går rykter om har slått en ku i hode med en knyttneve og drept den... Jeg og kristoffer blirr satt på eneste båten med 2 mann i. Dette er en litt mindre båt med singelskråg med litt mindre motor som stort sett ikke blir kjørt like langt som katamaranene som de to andre "lagene" blir satt på. Båt 3 inneholder Tor og GP fra forrige tur samt da Peter. Første dagen har vi maks uflaks og får spylt inn havvann med "feil farge". Det skylles at det er noen kraftige(!) havstrømmer som møtes på spissen utenfor Pedasi. Jeg registrerte at det var noe strøm sist, men denne gangen skjønte jeg hvor gæærnt det faktisk er etter å ha vært i CostaRica ifjord Dette med fargen på vannet resulterer i at alle i praksis blanker. Vi i vår båt reiser dit hvor det dårlige vannet dukker opp sist og greier akkurat å feilkroke to needlefish og ha en hai etter den store popperen. Dette skjer jo naturligvis på en stang som jeg selv har bygd for anledningen. En stang jeg ikke har fått testet på noe annen måte enn å dra tilhengeren min rundt i hagen.... Når vi kommer tilbake fra campen ruller de fleste seg ut i badebasenget og syter over hvor elendig fisket har vært. På dag to tar det seg opp en god del. Alle får fisk og Tor smeller til med en gulfinnet stillehavs tunfisk på a 17 kg utenfor det som blir kallt Alcatraz. Den kommer litt uanmeldt og brått på ut av intet. "Normal" teknikk for å fiske etter YFT går ut på å finne delfiner for å så kaste foran delfinine og fiske stor popper i en heidundranes hastighet. Men dette eksemplaret hadde vel ikke lest den boka... I vår båt får jeg endelig se noe av det jeg hadde håpet jeg skulle få se. Nemlig Kristoffer som får sin første amberjack på speedjigg. Jeg har jo prøvd å forberede han på hvordan iallefall jeg ser for meg at fisken reagerer når den tar en speedjig. Jeg ser for meg at den svømmer oppover i ett rasende tempo og omsider får tak i pilken, og hvorpå den da vil ned igjen for å utligne trykket så fort som mulig. Når fisken tar pilken til Kristoffer så bruker den 5 sekunder på å riste livet ut av pilken før den svømmer ned. Og det lille snev av skuffelse og troen på at utstyret er GROVT overdimensjonert som man kan se ett lite hint av i fjeset til Kristoffer i disse 5 sekundene, som byttes ut med først en bekjymret mine og så ett glis og ett snellehyl når omsider fisken setter fart, er en fryd å få med seg fra sidelinja. Denne dagen er Kriss litt i siget, men jeg greier å lure en bonito på lett popper, og hastigheten disse greier å sette opp er like imponerende hver gang selv om størrelsen er relativt beskjeden. Inne ved skvalpeskjæra dukker plutselig en av targetartene opp på sedvanlig vis med finnene opp av vannflata og ett par tre individer av typen sloss om subwalken til Kriss. Vi blir fort enige om at dette er en av de kuleste fiskeartene som eksisterer. Tor og GP kommer i kontakt med en stim av roosterfish også på denne dagen og somler ikke bort kjangsen på å få en av de mest spektakulære fiskene som finns på popper. Dubblè med roosterfish i str. medium og jack crevalle også i størrelse medium. Når vi kommer i land på dag to så blir det klart at det er noe spesielt denne gangen iforhold til i 2011. Det viser seg nemli at i det herrens år 1903 så ble Panama skilt ut som en egen stat etter å ha vært inlemmet i Colombia før det. Og denne begivenheten trådte i kraft i november. Og siden vi er som fjøsnissenordmenn flest går ikke vi ut ifra at andre enn Norge feirer nasjonaldag noe mer enn oss og tar oss naturligvis ikke bryet med å sjekke når Panama har nasjonaldag. Det det har seg nemlig slik at folk i Panama feirer nasjonaldagen sin 3 dager til ende.... minst. Og i den anledning har det kommet en mengde folk fra Panama City og andre plasser rundt om i landet nettop hit til Tuna Coast for å leve strandliv, feste, fiske og sette fast båthengere i sanda. Om natta hører vi festen i byen som ligger en kilometer unna, det skytes med våpen og det er tydligvis ett vakent engasjement for noe som skjedde for 110 år siden. Reint fiskemessig får dette noe konsekvenser for oss da vi ikke kommer til helt jomfruelige plasser som guidene vansligvis er vandt til. Alle som blanker bruker iallefall dette som en knallgod unnskyldning for at dem ikke fikk Cubera På dag tre holder fugletitter, Mikke på å omkomme av bare synet av en rovfugl som sitter på stranda når vi ankommer stranda klokken 08:30. Han spretter til og tar opp det digre kamera sitt og blir virrende rundt i jungelen og på stranda for å ta bilder av rovfuglen som han kjapt, på spørsmål om hva det er for slags fugl, svarer med fryd i stemmen: ingen aning. Jeg hermer så godt jeg kan etter smyginga hans og knipser dette bildet av en relativt sjelden art Skandinavisk tykkleppet multemeiter- Skandinavius surfus corpus Denne dagen har vel vi i denne båten vårt beste fiske tror jeg. Vi begynner med å prikke noen arter langs med kysten sånn som Jack Spanish Macerel, som forøvrig ble landet på kjernsmoings custom made omkonfiguerbare popper\stickbait ... og JA jeg og tildels Kristoffer ser ut som banditter fordi vi 1: glemmer å ta av maska fordi vi er surrehuer og 2: må ha dem på ellers så sprekker vi som troll i sola. VI får begge noen Roosters Litt amberjack til middag Og så skjer det. Vi ligger på drift på en topp som stikker opp fra ca 30 meter som flater ut på ca 12-15 meters dyp på toppen. Vi kjører store poppers. Jeg har en Halco Roosta som for det meste er blå og Kriss står å sloss med en River2sea dumbell . Altså store poppere som vi utover hainappet og en og annen blink ikke har merket noe på. Plutselig er det en rød fisk som kommer opp, velter seg over popperen min og setter kursen ned!!!!!! Det skrikes i båten. Både CUBERA!! og FRENO! MAS FRENO! som betyr BREMS! MER BREMS! Jeg strammer til og haler og drar slik at fisken ikke skal komme seg ned til hula si igjen. Lykkes med det og etter noen minutter med baksing så kommer denne opp. Jeg føler meg nå relativt bekvemt sikker på at jeg har landet target art nummer 2 av 3 og skråler og ler og blir kjørt til land med fryd i mitt hjerte. Vi kjører ett lite skuespill når vi ser at alle mann står på land og venter på oss og henger dypt med hode og gjør bare sakte bevegelser og prøver å se så nedtrykt ut som vi kan. Før vi selvfølgelig skryter på oss et flott fiske etter de fleste artene en kan regne med å få her på en dag. MEN! Tilbake i leiren så er det flere av gutta som mener at den røde fisken jeg fikk IKKE er en cubera. og etter litt studier av bilder som henger på veggen i lodgen og etter en rundtspørring av vertene så viser det seg at jeg har fått en Red Mullet Snapper. En DIGER Red Mullet Snapper, men da altså ikke en Cubera Snapper. Red Mullet Snapper blir ikke stort større enn 15-20 kg og min var vel ca halveis opp dit. Men det hjelper jo akk så lite når target arten Cubera Snapper fint kan bli 40 kg tung og jeg da fortsatt ikke er med i klubben over de som har fått en sånn en. Så mine planer om å hvile på laubærene på hviledagen som er planlagt på dag 4 går rett i dass og jeg "signer" på båten som svenskene har satt i stand på "hviledagen" På dag 4 blir da altså Petter, Eddie, Mikke og jeg kjørt ned og kravler ombord i båten til Javier. Mens de andre gutta driver slaraffen og strandliv MIkke velger å kjøre hardt på å være kameramann slik at vi andre kan fiske. Jeg tror han angret pittelitt på det... I det vi runder hjørnet på sørøstspissen av Los Santos og vi treffer strømkanten ser vi at det er masse needlefish som lager en masse styr og vesen på overflata. Vi har jo stått å kastet MASSE på sånne stimer før uten å få en dritt, men vi prøver nå alikevell. Vi lander noen småfisker og Javier står å "speedjigger" baki båten mens vi kaster og plutselig får han en agnfisk som blir tatt beinhardt av noe annet. Mikke får den lille tullestanga til Javier og blir stående å sloss med ett eller annet som ettervert raser inn mot stranda. Og det går som det må gå det. Vi kommer inn så grundt at Javier begynner å speide etter bunn og da svinger fisken rundt en stein og vips: snøret er av. Misstanken går mot enten cubera eller hai. Men det svømmer så mange fisker her at det er aldri godt å vite. Javier tar oss foribi Alcatraz og når vi er kommet fram sånn ca så ser plutselig Petter at det ligger løse deler under den ene motoren på katamaran. Og prikker Javier på skulderen og lurer på om ikke dette potensielt kan bli ett problem Noe Javier sier seg enig i. Men Javier syr sammen styremekanismen med litt fluorcarbon fortom og vi får både fisket og kommer oss hjem. Denne dagen blir som fryktet: det er store poppers som gjelder. Målet er rødt og har store tenner og er beryktet for å være vanskelig å lande. Og vi har faktisk noen fisker som følger popperne våre. Alle ombord har stått å kastet mye etter akkurat denne fisken på den forrige turen og på denne turen. Jeg lander en av jackene som plaget vettet av svenskene for to år siden.Og jeg minns det var Petter som har en DIGER jævel av en amberjack etter popperen. Ryktet i campen er at når man først får en amberjack på popper så er den diger. Javier jamrer seg iallefall en del over tanken på at man kunne landa en supersized amberjack. Men så ikke lenge etter blir det oppstandelse i båten. Oppmerksomheten til alle mann blir trekt mot popperen til Eddie og bak den kommer en rustrød skygge. Den hiver seg sidelengs over popperen og Eddie og alle vi andre får se en breiside på ca en halv meter som har glefset i seg Halcon hans. Og nå gjør Eddie det jeg bare kan fårestille meg at han har sett for seg i hodet sitt ett visst antall ganger i hodet sitt siden 2011. Jeg tror bremsen på Stellan enten sto helt i bånn fra før av og hvis ikke så skrudde han det siste lille kneppet som var igjen. Så kjører han en serie med "GT"tilslag kombinert med som han sa etterpå: tatt i mer enn han har tatt i på noe som helst tidligere. Shimanostanga hans knaker (for første gang siden han begynte å bruke den i 2011) og Javier kommer bort og legger sin "lille" hånd på verket ved å komme med muntlige tips og samtidig holde uten å holde i stanga. Bare i tilelle enten Eddie, fisken eller utstyret skulle finne på å gjøre noe dumt. Men etter at det første utraset går greit og fisken ikke rekker ned til hula si så tar det vel ca 7 minutter med beinhard kamp med mye lyder og offing og pusting og skriking før det omsider kommer opp en Cubera Snapper Det blir jubelbrøl og high fives for everyone og en voldsom photosession. Mikke går bananas med kamera sitt. Eddie mener Mikke er dum selv til svenske å være når han vil at Eddie skal holde fram 40 KG med Cubera snapper på strake armer som har "tatt i hardere nå enn de har tatt i noe som helst tidligere" i 7 minutter. Cuberan tåler tilsynelatende godt å være på land og blit att bilde av for mitt forsøk på å ta en video av igjenutsettingen går litt i dass fordi den kvikner til med en gang den blir våt. Så min sedvanlige metode for undervannsfilming som går ut på å stikke kamera under vann med armene og så trykke på knappen og peke kamera i den generelle rettningen fungerte ikke no bra denne gangen, men der en har video av 40kgs fisk som svømmer tilbake skal det postes... bra eller dårlig. Etter at noe av gledesrusen har brusa litt fra seg og folk får konsumert litt vann og får summet seg litt og bladd igjennom noen(100) av (de 1000) bildene. Så innser i allefall Petter at vi fortsatt ligger på en av de giftigste plassene for Cubera snapper og div andre fiskearter av anseelig størrelse. Og på dette bildet av Mikke så ser man Petter innbitt står å røsker og drar å dumbellpopperen sin. Petter har nemlig vært i nærkontakt med Cubera tidligere. Både på denne turen og forrige tur, men aldri hatt hellet på sin side. Jeg mener det er intet mindre enn 4 ganger han har hatt kjangsen og sure enøff... 4 timer ettpå så smeller det for Petter også, men igjen er det over før det har begynt. Jeg så fisken tok og den var etter det jeg kunne se ett halvt nummer større enn den Eddie fikk. Den greier da å få vridd av krokfestet på Dumbellpopperen og tar med seg en Owner ST66 4\0 Den skulle stått loddrett Pascal som driver campen og guider og alle er enige om at River2sea sin dumbell er ikke en dårlig popper og tåler normalt MYE, men det hjelper jo ikke Petter stort. Stemningen i båten har jo nå gått fra "Wohooo där satt den" til " Det där hände inte..." For mens vi i den norske båten har vimet rundt hvileløst og speedjigget og fjollet rundt med små poppers har svenskene lagt en ekstra innsatts i sitt "big popper" fiske etter nettop Cubera. Og da Petter som har stått der framme på dekket i rullende bølger og kastet og dratt, brukt 10 dager og 10 000vis av (norske)(100 000vis av svenske) kroner og faktisk lokket opp 4 Cuberas til hugg og ikke landet EN av dem er faktisk ganske surt. Jeg og hadde cubera opp å så på mitt utstyr i allefall to ganger og en gang var det til og med to stk. Tor hadde en som beit på hans popper, men han fikk ikke kroket den. Noe som kanskje var like greit for han kjørte med ST66 2\0 som er MINST ett nummer for liten til disse fiskene. Hans 2\0 krok blei flatklemt bare av ett tygg... folk må gjærne ta fram en 4x krok i størrelse 2\0 og teste hva som skal til for å endre på fasongen på den... Det er imponerende hvor mye krefter det er i disse fiskene. Det kommer noen flere bilder nederst i denne rapporten av utslitt og ødelagt utstyr. Dette er bilde av Petter som får laget et trøstene drink i baren den kvelden samtidig som han uttrykte sin frustrasjon ovenfor personalet som faktisk begynte å gi han litt medfølelse. Her havner dumbellen til petter i "the popper graveyard" Hvil i fred... Dagen etterpå kjører begge katamaranene mot Alcatraz og det vi i gjengen bare kalte for CostaRica fordi det lå så langt vestover for å jakte vidre på Mr.Cubera... uten å lykkes naturligvis. Det hele ender med at en katamaran får motorproblemer slik at den andre katamaran må kjøre hele veien bort til CostaRica for å så slepe den andre tilbake. Og som om ikke det var nok så kjørte jo båten som ble slept sin ene motor som faktisk virket og på den måten fikk ødelagt den ene propellen pga noe som blir feil i kraftgeometrien som sikkert mange her skjønner mer av enn meg. Men siden jeg og Kristoffer er på en litt mer beskjeden båt som faktisk virker så satser vi beinhardt etter "hviledagen" og begynner med å prøve å filme ett roostertake. Gikk nesten bra.Video vil dukke opp bare jeg blir litt venn med filmredigeringsprogrammet. Ute ved Isla Iguana hvor gutta tok hviledagen sin i 2011 har vi (særlig kriss) hatt haien etter popperen hver dag. Og denne dagen er den snaue 2 meter fra båtripa når Kriss ser kjeften og halvannen meter med hai komme sigene, ta popperen i kjeften og svømme NED. Kriss gjør som man ellers ville gjort og setter kroker så det suser. Og da slipper den taket. Dette resulterer i mer ødeleggelse av gode overflateagn... Vi kjører også ned til Alcatraz og fisker oss rundt hele klippeformasjonen i håp om å lokke ut en cubera fra hulene. Men her på tross at i allefall jeg har altså SÅ UTROLIG masse trua så skjer det ingen verdens ting. Plutselig dukker alle delfinene opp og vi kjører en runde med aktiv tunfiskjakt. Det nærmeste vi i vår båt kommer denne utrolige fisken er Kristoffer som har en etter popperen sin. Veldig synd denne ikke sitter fast. Senere på dagen så ligger vi på en grunne ikke veldig langt unna der vi legger ut med båtene og der har både jeg og Kriss cuberas oppe etter popperne våre. Kriss har en litt mindre og en diiiiiger jævel som velter seg over agnet. Jeg har to små som er å se under popperen samtidig. Samt enda en i 40+ kabliber som omsider bekrefter at fiskemetoden vår ikke er helt nedsnødd. Helt merkelig hvordan, i timesvis med denging , havet er helt tomt, for å så være stappfult av cuberas. Og jeg merker her jeg sitter å skriver at den fisken er litt under huden min og at det vil være en liten værkebyll i sjela så lenge jeg ikke har fått en sånn. Fiskemetoden som funker etter cubera er for å være meget presis: Stor kraftig popperstang som kaster 200grams baits. ca 8-9 fot lang En meget kraftig snelle med dertil kraftig bremsesystem. Shimano Stella 8000 el. 100 lbs snøre knytt opp til en 1mm fluorcarbonfortom med en bimini twist En kraftig (gjærne hundrevis av kilo) svivel med tilsvarende kraftig splitring knytt fast med slukknuten til fluorcarbon Tilslutt henger det en stor (20cm omtrent) popper gjærne med litt stor kopp i nesa og to trebler i 4X styrke i 3\0 størrelse eller større. (Halco Roosta og River2Sea Dumbell popper ga resultater på denne turen) Fargene kan være relativt naturtro, men jeg tror ikke dette spiller kjempestor rolle. Selve fiskemetoden går ut på å kaste så langt man kan ut mot klippekanter og såkalte "features" som er under overflata på optil 25 meters dyp. Så kan insveivingsteknikken minne om gjeddejerking bare med mykere og lengere bevegelser. Samtidig forsøkes det å "time" napp i stanga med bølger slik at popperen ikke blir dratt opp av vannet og spretter bortover vannflata 8 meter. Imotsettning til alle andre fiskearter her nede så må ikke agnet alltid holde 900kmt, og det er bedre å vente på en "bølgemotbakke" enn å nappe popperen ut av vannet. Å til det aller viktigste tipset: fortsett å ha trua etter 15 timer uten tegn til liv. Går man tom for trua så blir også kreftene borte. De som brukes til å denge popper og taue å dra den dumme trebiten igjennom bølgetopper, Det krever mye å stå å holde balansen og prøve å dra så mye bobler og luft som mulig ned i bølgetopper med så tungt utstyr i timesvis, men er altså SÅ verdt det hvis den først er der.... trur jeg.. Jeg skulle også gjort mye rart og betalt mye for å hatt bilde av en cubera som står å måler opp en popper en meter under den. Eller enda bedre en film, men det har jeg da altså ikke, men alle som har prøvd å filme noe som helst fiskerealtert veit vel litt om hvordan akkurat sånt fungerer... Denne dagen får vi faktisk oppleve litt tropisk regnvær. ikke at vi mister helt motet av den grunn. Også kommer vi over et par havskilpadder som prøver å lage fler havskilpadder... Dette er på vei inn til land den nest siste dagen. GP var veldig flink til å ta bilder av alle måltider og her kommer en liten kavalkade. Amberjack Biff og stekte poteter Dessert Sjokoladekake med en stripe honning Siste dagen merker man godt at man har vært på havet 7-8-9 timer om dagen i 6 dager på rad. Man må grave litt dypt etter krefter og trua og fortsette å holde på. Jeg og Kriss fikk ett siste bekjentskap med amberjack på speedjigg. Dette var naturligvis en mer sjelden rosa variant som sjelden ble så store som de vi fikk. De ble vanligvis brukt som livebait etter store roosters, cuberas og gulfinnet tunfisk. Nok en gang kommer delfinene bort og denne gangen vil dem ta eventuelle igjenutsatte amberjacks. Var vistnok blitt ett problem for guidene at dem måtte ta båten å kjøre ett stykke unna hvis dem ville sette ut amberjack slik at delfinene ikke tok dem med en gang dem var satt ut. Vi så en som dreiv å lekte med en red snapper i overflata sammen med kalven sin. Hver dag hele uka har tidevannet vært slik at vi har hatt best fiske enten på morran i det vi kommer ut eller rett før vi skal inn til land igjen. Og denne dagen er intet unntak så når vi først er her og skal brenne av de siste energireservene vi har så skal det naturligvis denges stor popper etter cuberas\stor rooster. Og idag legger jeg inn støtet Jeg lander en medium jack og jeg har cubera etter popperen på ettermiddagen. Men helt på tampen ligger vi utenfor iguana island der vi har hatt haien etter hver dag. Og plutselig blinker det blankt i en bølge og det blir straks åpenbart at noe har tatt popperen min. Eduardo hoier og skriker !ROOSTAi !ROOSTAi (vi kalte han bare NORAD fordi han hadde så god oversikt) og følger opp med "menos freno" noe som jeg ikke har lært meg helt så når jeg hørte "freno" så strammet jeg til jeg. Og kjørte fisken sittende i baugen og akkurat der og da med min selvbyggede stang ute ved Iguana Island var jeg helt inni min lille lykkeboble. Lykkelig uvitende om at jeg hadde gjort feil med bremsen og var i ferd med å rette ut den ene splitringen som holdt den fremre treblekroken på halcon. "Menos" betyr "mindre" nemlig og Eduardos tips hadde nok økt kjangsen for å få landet fisken. Men på tross av alt jeg gjorde feil Jeg velger å tru at det er den samme som jeg fikk for to år siden bare denne gangen på "riktig metode" De andre båtene har slitt med feil farge på vannet igjen så jeg tar stikket siste dagen Men ja Der har dere altså en oppsummering av hva vi fikk til på 6 dager langs Panamas Tuna Coast. Jeg trur ikke alle blei helt ferdig der denne gangen heller( Petter!) såmeget mulig vi er tilbake igjen en gang. Dette er en flott gjeng å reise sammen med, og jeg håper vi snart er på nye eventyr igjen snart. Og hvis denne destinasjonen skulle friste så kan jeg overbringe ett hjertelig ønske fra guidene: Ta med grovt nok utstyr. De har mange kunder som har med for svake stenger, for tynne snører og for veike sneller. Cuberan vil kunne ryke selv noe av det beste som er på markedet hvis den får en kjangs. Her er hvordan "plinge-anordningen" i en Sustain 6000 ser ut etter at noen små roosters og et par blufin tunas har demonstrert hva hastighet er. Sånn ser ett stickbait ut etter noen timers fiske. Muligens ikke verdens beste stickbait i utgangspunktet, men om det er ett titalls timer det er blitt fisket med så er det maks. Morro å se at guidene tar til seg lærdom av C&R teknikker. Denne gangen tok de seg mye lenger tid når dem skulle igjenutsette roosterfish.Og man merker at det finnes ett engasjement for at fiskebestanden på de (til nå) kjempefine områdene denne fiskecampen har til rådighet, skal bestå. Rapportene om at bestanden av spesielt gulfinnet tunfisk var på stødig vei opp virker lovende. Flere fisker og større individer for hvert år. Her skulle jeg ha ett vittig avsluttningsbilde av meg og Kristoffer i alle klærna vi hadde på oss i panama. Med fiskestenger og alt rigget opp som i panama ,subbende i tykt snødrev for å vise kontrasten mellom panama og her hjemme, men vi har vært såpass heldige at vi er forskånet mot snø så da må dere ta til takke med disse 3 lame tekstlinjene i stedet. Jeg vil med dette å ønske alle og en hver som er inne på fiskersiden en usedvanlig god jul. Måtte 2014 bringe hell og fiskelykke og ca 30 000 kroner til overs slik at en ha råd til en ny slik tur.