Search the Community

Showing results for tags 'teamcolibri'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • FANGSTRAPPORTER OG DISKUSJONER
    • Artikler & eksterne nyheter
    • Oslo-området
    • Østlandet
    • Sørlandet
    • Vestlandet
    • Midt-Norge
    • Nord-Norge
    • Utlandet
    • Miljø, forvaltning og forskning
  • Konkurranser
    • Rapportkonkurranse 2016
    • Gjennomførte konkurranser
  • FISKETEKNIKKER
    • Ørretfiske
    • Sjøørretfiske / Havabborfiske
    • Laksefiske
    • Fluefiske
    • Kasteslukfiske
    • Havfiske
    • Predatorfiske - Gjedde abbor gjørs
    • Meitefiske
    • Trolling
    • Isfiske
    • Kystmeite
    • Microfiske
  • ANNET UTSTYR
    • Fiskeutstyr
    • Bekledning
    • Tilleggsutstyr
  • ANNONSØRFORUM
    • Annonsørforum
  • Velkommen
    • Informasjon fra Fiskersiden.no
  • DIVERSE
    • Forbrukerforum
    • Bok/Tv/Video/Blader/Foredrag/Kurs
    • Forskjellig
    • Gode tips
    • "Verkstedet"
    • Artsidentifisering / Artsdiskusjon
    • Open forum for non Norwegian speakers
  • INTERNE SAKER
    • Om fiskersiden.no og forumet
    • Fiskersidentreff og lokale treff
    • Testforum

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


AIM


MSN


Website URL


ICQ


Yahoo


Jabber


Skype


Bosted


Interesser

Found 24 results

  1. Røyetreff 2018 med Norges Trollingforbund Dette treffet er et av årets høydepunkter for min del. Ikke nødvendigvis på grunn av fisket (heller til tross for det) men på grunn av den sosiale delen. Det er nesten morsomt å se hvordan folk som har sin debut på dette treffet gjerne klinker til med skikkelig bra fiske. Under mitt første treff her i 2013 fikk vi både et par greie røyer OG en kanonørret. (Les den rapporten HER.) I fjor måtte dessverre Team Colibri stå over treffet, men da ble vinneren også en nykomling, og jaggu gikk det ikke slik i år også. Treffet på Randsfjorden ser i det hele tatt ut til å passe veldig godt for nykomlinger. Jeg hadde da også med en nykomling på lørdagen selv, men mer om det litt lengre ned her. Treffet for min del begynner på fredagen og i år kjørte jeg til rampen i Røykenvika slik de fleste deltagerne gjør. Dog var fredagen sterkt preget av den ekstreme vinden som rammet hele Østlandet det døgnet, så det var ikke tale om å bevege seg ut på Randsfjorden der og da. I likhet med de aller fleste andre som kom fredagen ble det derfor overnatting i båten, båten på tilhengeren og utsettelse av sjøsetting til lørdagen. (Team Nautilus var eneste team som nådde frem til Sandøya fredagen.) Som perler på en snor lå vi der landfaste alle mann. Klar for natten. Med trivelige mjøstrollere rundt meg på alle kanter bikket jeg i posen rundt klokken 23, etter diverse matlaging og preik. Jeg har så vidt sovet i Starwelden før, men dette var første gang med full kalesje. Ved å vippe opp sofaen bakerst blir gulvplassen bak dashen lang nok til at jeg får lagt meg skikkelig ned, med hodet mellom konsollene. Tregulvet med tykt vinylbelegg er forbausende godt å sove på, men jeg bruker selvfølgelig liggeunderlag og sovepose også. At jeg har et alvorlig tilfelle av morratryne er med andre ord ikke båtens feil.... Frisk, men ikke heeeeelt våken enda. Jeg bør forresten se på muligheten for en varmekilde i båten etterhvert. For en som er vant med dieselbrenner er det et savn å plutselig skulle klare seg bare med egen kroppsvarme. Det får bli en egen artikkel etterhvert som lommebok og tid tillater det. Men noe som kan tørke ut kondens og gi lunk må til for at undertegnede skal klare å komme seg ut av soveposen litt fortere på morgenen. For de som måtte være i tvil om hvor sterk vinden var, byr jeg på dette bildet av en båt som har lidd en lei skjebne. Bildet er fra søndagen og jeg så totalt tre båter som hadde endt sesongen langt opp i steinrøysa etter uværet. Nei, nei, nei. Etter litt frokost og mye kaffe var det sjøsetting og så kapteinsmøte. Da ankom også dagens matros Håvard, som hadde bedt om en audiens for å se nærmere på fenomenet dypriggtrolling etter røye. Etter bittelitt teori var det på tide å sette dypriggene rett syd for Røykenvika: Håvard praktiserer dypriggteori. Vi hadde knapt fått den ene dypriggen ned dit den skulle før det begynte å smånappe mistenkelig i stangtuppen på Håvards side av båten. Full klaff etter ti minutters fiske passer godt inn i treffets tendens til å favorisere nybegynnere. 38cm godkjent Randsfjordsrøye Med den fikk Håvard også en bitteliten dytt på sin røyepers, og alt var såre vel. Så begynte det som pleier å være gangen under røyefiske, masse venting. Hvis man er i riktig område vil man typisk se både masse byttefisk og endel røyer på ekkoloddet, men røyene later til å ha veldig avgrensede bittperioder så selv om du vet de er der og du presenterer redskapen helt perfekt, så går timene uten napp. Med jevne mellomrom ser vi også røyer stige til dypriggloddene, bare for å sige ned mot bunnen igjen uten å ta. Men med lite vind og en matros som kan styre kan i det minste jeg lage meg lunsj. Biltemas gassprimus Matrosen fikk i mye trening i å kjøre båt etter dybdekart. Og så går det som det må gå når man fisker i riktig område lenge nok, det begynner å smånappe i stangtuppen på min side også. 39 cm og 580g Min var en liten centimeter større enn Håvards, ca 40 gram tyngre og litt lysere i pigmentene. Men ellers er dette det jeg vil kalle "typisk Randsfjordrøye". Dessverre visste vi godt at det var tatt fisk i andre båter som var vesentlig større enn dette, men slik er fisket. Dagens to vinnere på woblersiden: Berkley Frenzy og Rapala Original Floating Dette var min første tur med Starwelden som trollingbåt, så det meste var førstereis denne gangen. Men riggingen (les mer om rigging av dyprigger på båten HER) med skinner og dyprigger fungerte bra, nesten perfekt om jeg får skryte litt av eget arbeid. Men en ting som jeg må justere på er metoden for fremdrift. Fra tidligere har jeg en aktermontert Motorguide R3-40 som jeg hadde tenkt til å bruke til trolling sammen med min frontmonterte Motorguide Xi5. På denne turen brukte jeg ikke Xi5 da den ikke er klar enda, men til gjengjeld brukte jeg et helt nytt batteri til den aktermonterte: ABAT Lithiumsbatteri fra Alternativ Energi. Bærehåndtak for snaue 8 kilo fungerte fint Batteriet på 60Ah ga 1 time og 40 minutter med full gass på Motorguiden. Med bare den ene elmotoren må den gå med full gass, og da er forbruket dessverre ganske drøyt. Heldigvis hadde jeg med to andre 100Ah-batterier også men på slutten av lørdagen måtte jeg gå fra elmotor til bensinmotor for fremdrift. Der må jeg lage meg et par små drivanker, for Mercuryen går litt for fort for røyetrolling med de propellene som er aktuelle å bruke på den. Jeg kommer ned rundt 2 knop i trollingmodus, men for røye skal det gå enda litt saktere. Med Håvard tilbake på fastlandet avrundet jeg også og kjørte til Sandøya for å nyte Harrys gode mat og det ellers gode selskapet på treffet. Her er noen av båtene som deltok, totalt var det i overkant av 20 båter hvis jeg husker riktig, og i overkant av 40 enkeltpersoner til bords for middagen. Siden treffet nettopp har et sosialt tilsnitt, er det også mange som har med barn og bedre halvdel og tar det hele som en tur. Stranden på Sandøya går fort full - men det er mange gode plasser rundt øya også Plassene på Sandøyas østside er også populære siden man ofte er i le her. Jeg avrunder rapporten med ett hyggelig bilde av solnedgangen på lørdagen, for søndagens bøttregn og fiskelaushet har jeg mest lyst til å forbigå i stillhet. Fire in the sky Søndagen oppsummeres slik: Etter tre-fire timer begynte sømmene i kalesjen å lekke. Sømmene i kalesjen er tydeligvis ikke helt tette, så disse får jeg varmvokse for det ble lett irriterende i lengden å få drypp-drypp i hodet. Konkurransen sier du? Det ble delt 8. plass for Team Colibri med røya på 39 cm. Vinnerne ble igjen førstereisgutter, men det kan du lese alt om på Stigs egen blogg.
  2. Vi har slektninger i Lillesand, så turen går dit noen ganger i året. I år ble båten med også, for første gang. Jeg har tenkt på det stort sett hver gang vi har vært i Lillesand; "Nå hadde det vært fint med en båttur". Av ymse årsaker har det ikke passet å ta med båten (eller fiskeutstyr) før denne gangen, men nå passet det til gjengjeld veldig godt med bare godvær og den berømte Blindleia rett utenfor stuedøren.Etter tips fra selveste Asgeir Alvestad, Sørlandets store navn innen sportsfiske og mannen bak DENNE gode sportsfiskebloggen, fant jeg en flott båtrampe som ble hyppig brukt disse dagene. (Hele 8 ganger faktisk.) Takk for tipset Asgeir! Flott rampe på Bergstø Mens jeg er inne på Asgeir og bloggen hans, er det verdt å nevne at han har en bra artikkel om sjøørretfiske sommerstid, en artikkel som beskriver det jeg drev med her godt. Du finner artikkelen HER.Jeg har fått helt dilla på korte stenger og multiplikatorsneller, og bruker derfor de samme stengene som jeg ellers fisker abbor med også til sjøørretfiske. Det er noe med følelsen i dette utstyret, og den direkte kontakten ved napp, som jeg bare digger. ABU Veritas 2.0 I motsetning til Asgeir foretrekker jeg dog IMA sine Komomo II til dette fisket, på bildet over er det 90mm-varianten du ser. Det var forresten også den eneste jeg klarte å kroke en sjøørret på under denne turen, en fin kilosfisk som kroket seg av på egenhånd og fant veien tilbake til vannet før jeg rakk å ta bilde av den. Det er verdt å nevne at alt jeg var borti av ørret på turen tok grunt, både om dagen og natten. Jeg hadde ikke et eneste napp lengre fra land enn 10 meter, alt skjedde fra land og noen meter ut og gjerne i båthavner.Men mest av alt ble det turer hvor unger ble luftet, og båten mest fungerte som badeplattform eller transport til og fra stranden og kiosken. Mercury 115 Pro XS i Blindleia. Med sin åpne layout fungerer Starwelden veldig fint til den bruken, og med bimini-toppen får jeg litt skygge også mens ungene bader. Kastedekket i front ble hyppig brukt som soldekk. Det ble tid til en nattlig økt også, jeg holdt det gående til ca 01.30 på natten før jeg ble så trøtt at jeg måtte gi meg. Jeg hadde et par brutale hogg på IMAen over, under spinnfiske inn mot land på steder med lys. Men jeg klarte dessverre ikke å kroke noen av fiskene som gjøv løs på wobleren. Jeg forsøkt også litt på mindre urbane steder, små viker eller rundt holmer og skjær, men der virket det helt dødt. Klar for kvelds- og nattfiske. For de som måtte lure så logget jeg endel mens jeg var i området, så C-Map Genesis vil snart få seg et løft rundt Lillesand. Det lå ikke noe på Social Map før jeg kom, men loggene mine er lastet opp så resultatet vil snart være tilgjengelig for alle. Sommer på sitt aller, aller beste. Vel hjemme fikk båten (enda) en runde med hageslangen for å få av veistøv og litt sprut fra delvis våte veier. Sprut fra veien er veldig synlig på det mørke skroget, noe som forsåvidt er like greit siden det gjør at man finner frem hageslangen og kosten litt tidligere enn man kanskje hadde gjort ellers. Eine bidrar gjerne med spylehjelp. "Nå må vi vaske båten pappa."
  3. erik

    Vansjø 24.10.17

    For første gang på noen tiår, har jeg ikke fisket i Vansjø i år. Det vil si, frem til Dag R luftet ideen om en høsttur. Høst. Det er som regel synonymt med døende natur, mørke, tåke, regn, vind og mer eller mindre avkjølte kroppsdeler. Egentlig mest nitrist. Desto nærmere vinter det blir, desto værre blir det. Men som småbarnsfar må fisking bedrives når kalenderen tillater det, ikke nødvendigvis når fiskingen i seg selv er på sitt beste. Siden Dag også sliter med tidsklemma, får det bare bli som det blir. En dårlig dag på fisketur er uansett bedre enn en bra dag på jobb. Eller? Innimellom blir jeg litt i tvil. Jeg tok 07.53-toget fra Høvik til Son for å møte Dag. I det jeg går av toget i Son, slår tanken meg at dette kan bli en av de «Eller?»-dagene. Det er kaldt, skikkelig surt. Riktignok plussgrader, men så få av de at de knapt er verdt å nevne. Det regner og vinden pisker det iskalde regnet rett i fleisen på meg der jeg står og venter på Dag som selvfølgelig sitter i kø og er forsinket. 40 kalde og våte minutter senere kommer Dag med hans Pioner 14 Active på slep. Innen han kommer har jeg rukket å kle på meg alt jeg har med av klær, men er fortsatt småfrossen. Dette lover ikke godt. På kjøretøyet skal storfolk kjennes. Vi stoppet innom CirkleK ved Mosseporten så undertegnede fikk kjøpt litt proviant for dagen, og så bar det til båtrampen rett ved broen over til Dillingøya og ut i båten. Du ser vel at Dag virkelig koser seg her? Det er så godt med frisk luft! Første stopp var en liten fordypning rett nord for brua over til Dillingøya. Her står det nesten alltid agnfisk og noen små gjørs. Plassen er "bænkers" som man sier på sportsfiskespråket. På bildet over bruker Dag sin rekkemonterte ekkoloddgiver og vertikalfisker på smågjørs som står og trykker mot bunnen i fordypningen hvor det er 5-6 meter dypt kontra de normale 3-4 meterne rundt i dette området. Han hadde flere gjørs etter jiggen også, men ingen som klarte å manne seg opp nok til å bite skikkelig. Plenty med vind gjorde også vertikalfisket vanskelig, så vi gikk raskt over til spinnfiske. Fisket i dag var som forventet tregt, og en stund ble jeg litt bekymret for at min bråkjekke lovnad om gjørs skulle gå på en smell. Selv om fisket var tregt, var vi heldigvis stadig borti fisk, men det ble mest stang ut og ingen fisk i båten. Så kom dagens mål. Endelig. Den lille gjørsen ble etterfulgt av endel abbor, ikke de helt store men uansett morsomt for to småkalde og våte karer. Abbor på Stanley Abbor på navnløs dropshot-jigg. Vi fikk ikke Vansjøs Grand Slam, det vil si abbor, gjedde og gjørs. Vi var veldig nære dog, jeg mistet to gjedder ved båtripa i løpet av dagen og dag mistet en bedre gjedde som tok med seg krepsejiggen hans på veien. Den observante leser ser kanskje at både Dag og jeg har nye hodeplagg? Capsene er fra hatstore.no som også har broderte logoen vår på. Neppe det billigste alternativet, men resultatet ble veldig bra. Kvalitetscaps med kvalitetslogo. Logoen pryder etterhvert også endel andre plagg, så teambekledningen vår har fått et solid løft i 2018. Dette er det Focus Print på Hønefoss som har fikset for oss, og de anbefaler vi varmt for kvaliteten er god, prisene fornuftige og servicen upåklagelig.
  4. Påske - for meg som ikke er særlig religøs er dette tiden da våren for alvor sparker i gang, tid for båt og fiske. Krokusen blomstrer, naboen har inntatt solveggen og jeg er på tur med jolla. Hvis man ikke blir våryr av slikt er alt håp ute. Men som vanlig ligger våren på land en hestelengde foran våren under vann. Disse bildene er fra Stovivannet etter en rekognosering der sist søndag. Så vidt isløsning på Stovi Men fortsatt mye igjen Turen i dag måtte derfor gå til et annet vann, ett som ligger lavere og er større så vinden har tatt knekken på isen. På grunn av YRs spådommer om tiltagende vind valgte jeg et vann jeg antok ville ligge i le. Isen gikk her for cirka tre uker siden, og vannet er dypt og delvis beskyttet mot solen via høye åsrygger så jeg ble overrasket over at vanntemperaturen var blitt såpass høy som ekkoloddet viste. Jeg er ikke sikker på når jeg var her sist, men det var før stemmeskiftet. Vi snakker om 25 år minst. Da var vannet kjent for å være "vanskelig" men med potensiale for stor abbor, stor gjørs og mellomstor gjedde. Det er mye karpefisk i vannet, men gjennomsnittsdybden er stor så dette er ikke noe klassisk gjeddevann selv om det kanskje er en tipluss her et eller annet sted. Målet for turen var å sjekke statusen for pelagisk vertikalfiske og teste elektronikkkassen jeg har bygget. Mye kan endre seg på 25 år, og det er unektelig tidlig på sesongen for pelagisk vertikalfiske, så vi får kalle det en rekognoseringstur. Blikkboksen var selvfølgelig med, og selv om jeg ikke er helt i mål med å rigge den er elektronikken delvis på plass. I Blikkboksen hadde jeg med to stenger for vertikalfiske, to for kastefiske, elektronikk og nok jigger til å utstyre en middels sportsfiskebutikk. Dagene før hadde jeg lett høyt og lavt etter vertikalutstyret mitt. Det er snart et år siden sist jeg vertikalfisket etter gjørs, så det ble et par kvelder med panisk leting og rigging for å komme i orden. På morgenen ble det bestemt at min datter Erica (7) skulle være med også, hun ville heller henge med pappa enn å dra på SFO. Mens pappa ror til fiskeplassen er det greit med IPad Elektronikken kan du lese mer om i en senere artikkel, men kort oppsummert har jeg en plastkasse med lokk hvor jeg har montert inn det jeg trenger. Pandoras eske? Selv om jolla er liten er ønsket om høy standard på elektronikken nesten på samme nivå som i kabinbåten min. Dessverre har ikke RAM-komponentene jeg har bestilt kommet enda, så både skjermer og ekkoloddgivere måtte monteres etter innfallsprinsippet. To ganger HDS på to ganger fire. Etterhvert blir disse tingene montert på et rekkverk med RAM-mounts. Men da må Thandel få ut fingeren først så jeg får varene jeg har bestilt. Litt irriterende å vente i ukesvis på deler kjenner jeg. Det bidrar ikke akkurat til troen på norsk handelsstand når det tar en måned å skaffe noe jeg hadde fått fra statene på et par dager hvis jeg handlet der. Noe annet som var irriterende var støy på 2D-ekkoloddet. Støyen har sammenheng med StructureScan, setter jeg StructureScan på pause blir 2D-bildet rent og pent. Støy i bøtter og spann Det går i praksis ikke ann å fiske skikkelig vertikalt med såpass mye støy. A-scope på skjermens høyre side blir ubrukelig og det er nettopp A-scope som er viktig ved vertikalfiske. Jeg får koble om litt i elektronikkkassen min og se om ikke det løser problemet. Sidescan med fisk og fint kart Vi parkerte bil og henger i sydenden av vannet. På forhånd hadde jeg laget meg en fil med waypoints som jeg kjørte inn i HDSene, waypoints som viste til steder jeg antok ville være spesielt interresante. Kartet på plotteren er fra dybdekart.no og siden jeg (frem til nå) ikke har bidratt med en eneste logg fra dette vannet sender jeg en varm tanke til de som har logget her. Godt jobbet! Et (godt) dybdekart er en enorm fordel ved nesten alt fiske, og for det pelagiske vertikalfisket er det ekstra nyttig. Rett og slett fordi du ser hvor kantene går og kan bruke tiden der du ser det er dypt, i steden for å rote rundt på grunna. Pelagisk vertikalfiske handler forresten ikke bare om områder som er veldig dype. Men jeg leter primært etter fisken på steder hvor det er minst 10 meter dypt. Som du vil se av ekkoloddbildene bruker jeg auto-dybde (ikke manuell modus) men er det skikkelig dypt setter jeg en nedre grense på dybdeskalaen så jeg ser de øverste 15 meterne uansett dybde. Dypere enn dette fisker jeg ikke når tanken er å sette ut igjen hele eller deler av fangsten. HDS 8 er MYE bedre enn IPad Hadde dette vannet vært veldig dypt, hadde jeg vurdert å sette ekkoloddet i manuelt modus. Siden jeg bruker låst frekvens her og ikke chirp, vil manuell modus gi bedre oppløsning på de øverste meterne over skikkelig dypt vann. (Mer om dette nederst i DENNE artikkelen.) Jeg blanket i dag, men jentungen leverte. En Daiwa Duckfin montert på 10g jigghode fristet en passe stor gjedde. Det ble skikkelig baluba for en som ikke er vant til å kjøre fisken selv, og nå stod med en lett abborstang mens gjedda dro avgårde. Duckfin i trøbbel Klar for å løftes ombord Utgytt og sulten Erica var svært fornøyd med å ha turens første, største og tøffeste fisk. Skravla gikk en stund etterpå.... Etter gjedda skulle Erica lære å ro mens vi kom oss tilbake til stedet fisken tok. Det gikk forsåvidt bra, helt til den ene åregaffelen falt i vannet. Da var det bare å pakke sammen og innse at far skulle få en stri økt med å padle tilbake til bilen. Vi kom omtrent halvveis, så fikk vi vinden midt i fleisen og måtte gi opp og komme oss til land. Etter å ha hentet bil og henger og dratt/ båret Blikkboksen opp en skråning og gjennom skogen var jeg sånn passe gjennomsvett og lang i armene. Her var det ikke snakk om å få brukt tralla, så det måtte ren muskelkraft til. Dermed fikk jeg bevist for meg selv hvorfor en slik farkost bør være så lett som mulig. Topband-batteriet jeg skrev om i DENNE artikkelen befant seg i elektronikkassen, bildet under viser status etter endt økt. Mye å gå på her I denne rapporten fremgår ikke vannet jeg besøkte ved navn, men er du nogenlunde lokalkjent skjønner du sikkert hvor jeg har vært og det er helt greit. Selv om du ikke er lokalkjent kan du nok gjette deg frem til hvor jeg var med hintene i teksten. Dette er ett av en håndfull vann jeg ikke ønsker å oute fullstendig. Til mitt forsvar legger jeg sjelden skjul på hvor jeg fisker, så at det kommer en rapport eller to fra ymse navnløse vann får så være. Det blir tidsnok rapporter fra andre vann i samme landsdel hvor stedsnavn kommer frem. Hele poenget med jolla er nettopp å besøke mindre lokale vann i Oslo og Akershus. Tidligere nevnte Stovivann er sannsynligvis neste som skal besøkes. Klar for hjemreise
  5. Jeg har tidligere luftet tanken om å legge over endel artikler fra egen blogg på FS, og fått positive tilbakemeldinger på det. Tanken er å legge over endel innhold som kanskje er relevant for andre sportsfiskere, men som ikke er direkte turrapporter. Jeg har allerede en egen tråd gående for ting og tang jeg putter inn i båten min, den tråden inneholder i grove trekk hva jeg har gjort med båten siden hun kom i mitt eie. Tråden finner du her: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php/topic/68126-ny-guymarine-evada-540-her-skal-det-rigges/?hl=evada Merk at mye av det jeg legger ut her vil være ting jeg ikke har testet selv. Der jeg faktisk har testet utstyret vil det fremkomme. Ingenting av dette er sponset/ gitt meg uten at det klart fremkommer i det enkelte innlegget. Først ute er en sak om RAM sin mobilholder. RAM mobilholder Jada, det finnes en hel skog med mobilholdere der ute, og jeg har hatt en del av dem. Men jeg har enda ikke hatt en jeg har vært skikkelig fornøyd med. Enten slipper sugekoppen, eller så holder de telefonen for dårlig, eller så knekker det av noe. Hos oss er det kaldt om vinteren og vått med innslag av varme i sesongen med dårlig skiføre. Sugekopper og billig plast ser ut til å mislike alle variantene av norsk klima. Derfor bet jeg i det litt sure eplet og kjøpte en Rammount X-grip universalholder med 1" kule, artikkel RAM-HOL-UN7BU. Dette er bare selve mobilholderen, kule for å skru fast i båten og en arm i mellom hadde jeg fra før. Med IPhone 6 inkludert etui fungerer den klokkerent. Enkelt å justere og telefonen sitter godt fast både med og uten etui på telefonen. Bildet under viser telefonen lagt på siden, men du kan selvfølgelig dreie festet rundt hvis du vil ha den stående. Festet kan dreies alle veier. Noen bilder tatt med telefonen i holderen, og Biltemas fjernkontroll (som det kommer mer om siden): Om ikke annet viser bildene at ting fungerer også på små fisk... X-grip kan vris og vendes i alle retninger, og B-kulen er mer enn kraftig nok til oppgaven. Holderen holder mobilen sikkert, både med og uten beskyttelsesdeksel på mobilen. Det er helt uproblematisk å ha telefonen i holderen når båten er i plan og det rister og slår. Festet kom på snaue 300 inkludert porto på ebay. Det er litt dyrere enn plastkonkurrentene, og uten kulen for fastmontering og armen i mellom. Trenger du det også må du legge på en hundrelapp eller to til. Det synes jeg helt klart det er verdt, ikke minst fordi dette også kan brukes på andre ting og omtrent varer evig. Det er ikke måte på hva du kan feste på en B-kule. Koppholder, kompass, stangholder, kamera, (lettere) ekkolodd og mye mer. Clas Ohlson har X-grip med feste som limes på inne, og det finner du her: http://www.clasohlson.com/no/Ram-Mounts-multiholder-med-festeplate-for-smartphone/38-5992 Hvis du i likhet med meg heller vil skru ting fast så har de C-kule for fastmontering her: http://www.clasohlson.com/no/Ram-Mounts-feste-med-AMPS-hullbilde/Pr385996000 Og C-kule for montering på rails slik jeg har gjort det her: http://www.clasohlson.com/no/Ram-Mounts-bøylefeste-for-rør/38-5995 B-kulen som skal monteres finnes med flere varianter av innfesting. På bildene over har jeg brukt en beregnet på å feste på 25mm rør. Det festet kom med diverse plastinnlegg så det også kunne brukes på de lett ovale rørene på båten min. Ikke kjøp billig plastmøkk som bare blir irriterende, kjøp noe som varer og er funksjonelt. Ta det fra en som har lært ved å prøve og feile. To tomler opp for RAM X-Grip her altså.
  6. Fra før av har jeg både måleplanke og stor matte, men på kortere småturer hvor arter som sjelden blir støre enn 50 cm står på agendaen blir det litt pes å dra med seg ting som alene fyller halve bilen. Jeg har en ide om å anskaffe en mindre flytende farkost og utforske diverse småvann etterhvert som tid og penger tillater det. Jeg er derfor ute etter en mindre avkrokingsmatte, og helst med målebånd trykket på. Et par centimeter tykk, kanskje 50-70 cm lang og rektangulær så den ikke tar opp mer plass enn nødvendig. Og mens vi er inne på det, hvorfor har ikike disse mattene små lommer eller festepunkter for tang og annet avkrokingsutstyr så man kunne hatt alt på en plass? Nå må jeg huske både den lille vesken med div utstyr og matte/ planke. Det er sånn cirkus 50% sjangs for at jeg glemmer MINST en av delene.... Dag og jeg var ute sist helg, han perset soleklart på abbor men jeg hadde selvfølgelig glemt vesken. Litt surt oppi gleden. Noen som har gode forslag?
  7. Høsten er her, og adskillige sportsfiskere jubler. Vanntemperaturen er på vei nedover, og for mange betyr det at fisket går oppover. Uansett om det er ørret, abbor, gjedde eller havål man jakter på, så øker gjerne snittstørrelsen på fisken med synkende temperatur. Men jeg gremmes. Jeg er og blir et sommer-menneske. Badeshorts er bedre enn flytedress, caps er bedre enn lue, solfaktor er bedre enn kuldekrem, svette er bedre enn frosne fingre. Høst er vått, vindfullt, kaldt og et varsel om at det bare blir værre.... Skrekk og gru, snart må man via et isborr for å kunne fiske. Høstdepresjonen varte omtrent 15 minutter, det var det tiden tillot. Bilen skulle pakkes for høstferie på hytta i Vansjø, og med fire personer i en mellomstor bil er ikke det noe å kimse av. Som vanlig blir mine ønsker nedprioritert. Man kommer ikke unna at barnevogn, bleier og klesskift er hakket viktigere enn fars fritidssyssel. Tanken om 5-6 ferdig riggede stenger, 10 bokser med jigger og annen morro, den store håven, utstyr for å veie og måle fisk og flytedressen fikk bli med tanken. Heldigvis ble det plass til litt fiskeutstyr, klemt sånn passe innimellom alt det andre. Jeg tok med min splitter nye ABU Veritas 2.0 6,6", opp til 30g (M) stang. Den er ikke delbar, og derfor helt perfekt i familiebilen. (Eller?) Stangen har også en splitter ny kinasnelle med kinabraid. Siden jeg kjøpte stangen til 50% på Torshov Sportsfiske ble det hele en tilnærmet perfekt kombinasjon for lettere jiggfiske og dropshot til en brukbar penge. Hvis du er nysgjerrig på Veritas-stengene kan du lese Dags test av to av de HER. Versjonen jeg kjøpte var ikke på test da, men har fått kjørt seg nå, og den leverer varene. Det er ikke ofte det skjer, men denne stangen får mine varmeste anbefalinger til denne bruken. Jeg har tidligere kritisert Veritas 1.0, forgjengeren til 2.0, men denne stangen vil jeg karakterisere som et knallkjøp. ABU Veritas 2.0 Snella er en ny utgave av en jeg har to stykker av fra før, som jeg bruker til vertikalfiske. De kan du lese om HER. Jeg har vært veldig fornøyd med de, og den nye virker like bra. Den har fått enda noen kulelager, noe som i seg selv ikke betyr noe som helst, og så er magnetbremsen endret på. Avstanden mellom magnetene er økt, og justeringen av magnetbremsen er flyttet inn under dekselet. Rent praktisk kjenner jeg ingen forskjell på ny og gammel modell. Kinasnelle Før Vansjøturen har kombinasjonen vært med på to turer i Oslofjorden. For de som måtte lure på det kan jeg opplyse om at det er fult mulig å fiske makrell med dropshot, selv om det ikke var den arten som var målet der heller. Nå øynet jeg et håp om å få noe mer spennende på kroken. Slike ville jeg ha. Tidligere har jeg brukt haspel til dette fisket, men særlig for dropshot og andre rigger som skal/ kan fiskes sakte opplever jeg at jeg får mer kontroll med multiplikatorsnelle. Mer om dropshot-teknikken får du i en egen artikkel som kommer snart. Foreløpig har ikke høsten kommet lengre enn at det fortsatt er bra fart i rovfisken, men jeg ville få ferdig den tekniske artikkelen så jeg tok kun med dropshot-utstyret. Det skulle vise seg å være et godt valg. Som vanlig med hele familien på hytta, ble det endel sporadisk fisking fra brygga og hyttetomten i Mosseelva. På denne tiden av året har båttrafikken i elva avtatt drastisk, men det er fortsatt morgen og kveld som er best. Fisket i elva er desidert best når elva går, da samles byttefisken i strømkanter og bakevjer og rovfiskene følger etter. Jeg følger derfor alltid med på vannføringen via NVE og håper det skal være litt drag mens jeg er der. Denne gangen viste grafen at vannføringen bare gikk en vei, nedover. Elva ble strupt mer og mer i dagene før vi skulle dra, ikke akkurat en ideell oppladning. Vannstanden var allerede tappet ned til det vanlige vinternivået og var med det cirka en meter lavere enn i juli. For min del er også den lave vannstanden dårlige nyheter, siden de beste fiskeplassene rundt hytta da er ubrukelige fra land, det blir for grunt. Jeg fikk for all del flere abbor fra land, men når de har denne størrelsen er det litt begrenset hvor morsomt det blir i lengden: Selv små abbor liker dropshot Det er mer gøy å fiske når fisken er større enn jiggen. Lån av min fars 12 fots aluminiumsjolle av typen Båtsmann ble redningen, all den tid min egen båt lå igjen i Oslofjorden. Redningen Til gjengjeld krabbet barometeret jevnt oppover, så håpet var tent. YR meldte om trykk opp mot 1040, noe barometeret bekreftet. Både abbor og gjørs er trykkfølsomme, så stabilt eller stigende trykk er klart å foretrekke fremfor fallende. Det ble heldigvis tid til flere runder i båt rundt hytta. Innimellom mer familiære aktiviteter fikk jeg skvist inn to 15 minutters økter allerede tirsdagen. Morgendis Den første økten ga nesten umiddelbart napp, allerede i nedslippet på det andre kastet kunne jeg dra til. Det svarte sånn passelig kilostungt i den andre enden, men etter noen sekunder slapp fisken. To kast senere tok enda en fisk i nedslippet, og den virket som en kopi av den forrige, inkludert evnen til å kvitte seg med kroken. Jeg mistenkte at begge fiskene var gjørs, ingen hoderisting men bare et jevnt drag. Rett før jeg måtte gi meg var det derimot noe som ble sittende, halvveis gjennom kastet dro denne i seg en rosa shad rigget på Spinshot. Grei gjørs Neste økt ble tilbrakt på den andre siden av dyphølen, og bød på litt smånapping før denne tok nesten inne ved båten, intens hoderisting avslørte arten lenge før jeg så den: Grei abbor Fisker av fra begge sider av dyphølen. Slettes ikke galt på to korte øker, det lovet godt for onsdagen hvor jeg hadde litt mer tid på meg i båten. Onsdagen begynte tungt, og det hadde ingenting med fisking å gjøre. Guttungen hadde en tøff natt, og det er smittsomt så det ble et ganske trøtt tospann av foreldre. Rett over 03.00 var det tid for vaktskifte oss foreldre i mellom og det er en litt for tidlig start på dagen for meg, særlig når det ikke blir lyst før i syvtiden. Resten av familien var naturlig nok også ganske trøtte denne morgenen, så selv om jeg var våken drøyde det før jeg kom i båten. Men turen i plan en drøy mil opp til senter av Vansjø sørget for at jeg våknet. Noen stakkarslige små plussgrader gjorde at jeg måtte ha enda en jakke utenpå den tilårskomne flytedressen jeg har liggende på hytta. Slike båtturer minner meg på hvor behagelig det er i egen båt, med lukket kabin og dieselvarmer. En kan få hår på brøstet av mindre, men det var selvfølgelig verdt den iskalde transportetappen. Fisket var litt tregt de fleste stedene, og de fiskene som tok var stort sett gjedder, men hva gjør det når man har strålende sol og Vansjø helt for seg selv? På vei oppover tok jeg en stopp der Riksvei 120 krysser over Rødsund. Her går det en dypere renne langs land som starter omtrent ved brua og følger nordvestsiden bort til Vannemfjorden. Stedet kan levere fin gjørs og abbor, men nå ble det mest gjedder. Jeg mistet hele tre rigger under brua, alle forsvant i gjeddekjefter. To gjedder kom inn til båten og hilste på også. På gjensyn En abbor mellom gjeddene Så kjørte jeg videre opp i Vansjø, og etter et par stopp som bare ga enda en smågjedde og et par mikroabbor ankret jeg opp ved Abboren. Stedet levde opp til navnet sitt, og leverte noen abbor rundt 400-500g. Også sundet videre mot Storefjorden leverte, men nok engang mest gjedder og noen bittesmå abbor: Stakkars liten Så var dagens tilmålte fisketid brukt opp og det var tid for retur til hytta. Evig eies kun det tapte. Torsdagen skulle bli feriens beste fiskedag. Guttungen har vanligvis en lengre soveøkt rundt ti til tolv på formiddagen, og denne dagen benyttet jeg den tiden i dyphølen ved hytta. Jeg startet ikke motoren engang, bare padlet båten over til den andre siden og startet fisket ved beverhytta. Som kartbildet under viser er det et bra utgangspunkt for å fiske av dypkanten, og så beveger jeg meg gradvis langsmed sivkanten og bort mot fjellet der det heter Jomfruland og det er bygget en platting. Plattingen er en populær fiskeplass som er lett tilgjengelig for alle. Den er også en god fiskeplass så lenge man bruker jigg eller dropshot som fiskes langsmed bunnen. Locatiin, locatin, location Allerede den første ankringen leverte. Både småabbor og to gjørs ble avkroket og returnert. Men det var ved ankring nummer tre ukens beste fisk kom ombord. Årsbeste på abbor Abboren veide 960g og er årsbeste for min del. Nå er forsåvidt denne turen den eneste i år hvor jeg har satset skikkelig på stor abbor, men kilosabbor i Mosseelva er ikke hverdagskost så jeg var happy som få der jeg satt og gliste i høstsolen. Det er den største abboren jeg har fått i Mosseelva uten at elva går, så kanskje jeg nå har funnet en teknikk som lurer elvas større abbor også når elva står? Etter den abboren ble det et par mindre abbor før guttungen våknet og jeg måtte gi meg. Fredagen skulle min bedre halvdel på kurs i Fredrikstad, så ungene og jeg hadde noen timer å slå ihjel i plankebyen. Jeg hadde en ambisjon om å få inn et besøk hos M&M Fritid i Sarpsborg på de timene, og det gikk veien. Kan fort bli dyrt. Det ble en skikkelig handleøkt, og listen over nytt utstyr ble lang: BFT Vertical Pelagio trigger 5,9' (opp til 40g), Egor fluorkarbon i 0,26mm, DAM Bullet dropshotsøkker i 18 og 14g, Illex Superpin-tail dropshotjigger, Effzett Power V-tail droppshotjigger, Bass Assasin Split Shad jigger og en boks Gulp Alive Minnows i 4". Det er farlig å gå inn i en slik sjappe mens man fortsatt er høy på årsbeste på abbor, "tabben" kostet meg ca 2000. Men er du i området kan jeg ikke annet enn anbefale et besøk. Godt utvalg av gjedde-/gjørs-/abborutstyr kombinert med kunnskapsrik og serviceinnstilt betjening er en vinner, selv om nettbutikken bør oppdateres og butikkens fysiske beliggenhet best kan beskrives som bortgjemt. Helt på slutten av dagen ble det 5-6 kast fra brygga mens grillen ble varm. Jeg måtte rett og slett teste den nye BFT-stangen i praksis. Stangen selges som en vertikalstang, men jeg hadde tenkt å bruke den som kastestang. Det er ingen hemmelighet at en hel del av stengene som selges som vertikalstenger i Skandinavia, selges som kastestenger for bass-fiske i USA med litt andre klistremerker på og litt annen rigging av stangemnet. Det er ikke noe galt i dette, men det betyr at man ikke nødvendigvis skal se seg helt blind på bruksområdet stangen markedsføres for. Jeg tok derfor bare av både snella og dropshotriggen fra ABUen og flyttet det rett over på BFTen. Foamgrepet på BFTen er merkbart tykkere enn på ABUen, og noe av det tykkere jeg har vært borti på stenger for såpass lett fiske. Jeg tenkte ikke på det i butikken, men allerede under innsveivingen etter det første kastet slo det meg at her var det mye i hendene mine som påvirket følsomheten. Jeg skjønner virkelig ikke vitsen med det grove grepet, jeg bruker hanskestørrelse 11 så selv om jeg ikke har hender som en gravemaskin er de heller ikke noen puselanker. Det neste som slo meg, og som jeg heller ikke merket i butikken, var det lange bakskaftet, altså avstanden fra snellefestet og til stangens ende/ butt. Ved vertikalfiske er det helt topp at butten er lang, siden dette gir støtte opp under underarmen når man fisker rett ned. Men under innsveivingen etter kast med så kort stang føltes det bare helt feil. Kastelengden ble merkbart kortere med BFTen, kanskje 5 meter eller så kortere. Det er ikke overraskende siden stangemnet i seg selv er kortere. Men følelsen av kort stang ble ekstra forsterket av ar snellefestet er såpass langt frem på stangen, så jeg fikk nesten følelsen av at jeg sveivet inn med en av ismeitestengene mine der jeg stod. Stangen virket med ett VELDIG kort. Det siste inntrykket fra denne superkorte omtalen av BFTen er at den er merkbart mindre følsom enn ABUen. Den er klassifisert med ti gram høyere maksvekt, så at stangen er stivere er naturlig. Men selve følelsen med hva som skjedde ute i vannet var merkbart dårligere. Jeg tror rett og slett stangemnet (klingen) i BFT-stangen er av lavere kvalitet enn i ABUstangen, dette til tross for identisk pris. Som du kanskje skjønner er jeg ikke helt imponert over BFT her, men vi får se om stangen og jeg blir bedre venner etter å ha lekt litt mer sammen og ikke minst skal den testes på det området BFT sier den skal testes; vertikalfiske. Sannsynligvis får den sin ilddåp i Oslofjorden allerede til uken. Lørdagen gikk bort i pakking og hjemreise, så da kan vi se på feriens to vinnerjigger i steden. Jeg kommer tilbake til dette med valg av jigger når den tekniske artikkelen om dropshot er klar. Godjigg 1 Godjigg 2
  8. Den som intet våger, intet vinner. Jeg våger meg på å teste nye vann og vann jeg ikke har besøkt på lenge. Her følger en liten oppsummering av vann Eine og jeg besøkte i pappapermen. Stovivannet 12.10.16 Stovivannet/ Stovivatnet/ Ståvivannet ligger i Bærum, på kanten av Vestmarka og i et idyllisk kulturlandskap. Vannet er stedvis lett tilgjengelig, særlig i nordenden hvor det er kort gangvei fra bilen til vannet. Før jeg la turen hit gjorde jeg litt research, så jeg visste at vannet (minst) huser fiskeartene gjedde, abbor og mort. Det skulle visstnok være mye smågjedder, med muligheter for kilosabbor. Google og søk som "Stovivannet fiske" og "Stovivannet fisk" ledet ikke til så mye, men litt fant jeg da. Når jeg gjør slik research for steder jeg aldri har vært, er jeg ikke ute etter GPS-posisjoner for folks personlige rekorder, hva den tok på og når. Jeg prøver å danne meg et bilde av vannet som biotop, artssammensetningen og mulige fiskeplasser. Skal jeg for eksempel ta med utstyr for gjedde, ørret eller abbor? Hva er den primære byttefisken? Er det områder med ferdselsrestriksjoner eller fiskeforbud? Researchen ledet til utstyrsvalget. NVE sitt dybdekart kan sees via dybdekart.no og hinter om at vannet er rundt 15 meter på det dypeste. Dessverre ga ikke det dybdekartet meg så mye mer, til tross for at det er logget opp i en tidsalder hvor jeg må forutsette at de brukte ekkolodd og GPS. Siden jeg må ha med barnevogn rekognoserte jeg også på Norgeibilder.no og kartet på gulesider.no både med tanke på fiskeplaser uten for mye vegetasjon, og grusveier gode nok for barnevogn. Stovivannet Med tanke på fisking så den sydvestre enden best ut. Ingen eller lite vegetasjon som ville skape problemer ved fiske fra land, og bratt helning ned mot vannet som igjen tyder på en viss dybde ute i vannet. Dog så jeg bare stier her, og ingen av de så ut til å være egnet for barnevognen. Så den enden får heller utforskes med bæremeis i neste runde. Men i nordenden var det en gruslagt sti ned mot vannet, rene autostradaen for en barnevogn. Mulige fiskeplasser i nordenden. I nordenden så det ut til at det også var greit å parkere, så da var dagens turmål satt. Det gikk fint å trille ned til brygga, men den andre plassen jeg hadde sett meg ut var utilgjengelig med barnevogn. Vakker utsikt fra brygga på Stovivannet. Ytterst på brygga er det cirka to meter dypt, og sikten i vannet var mye bedre enn jeg fryktet etter å ha sett all vegetasjonen på flyfoto. Under et sjeldent øyeblikk nådde noen solstråler frem til meg, og da så jeg bunnen ytterst på brygga. (Den var primært dekket av tomme ølbokser, så noe vakkert syn var det ikke.) Fisket var helt dødt. Siden jeg så at det var mye vegetasjon også under vann, startet jeg med popper (IMA Popkey 80), gikk over til vibrerende hard-bait (IMA Rock N` Vibe 17g) før jeg avsluttet med diverse jigger. 7,5g hode virket perfekt, selv ved kast rett ut. Det ble fort klart for meg at undervannsvegetasjonen slutten noen meter utenfor brygga. Dette ble det endel av Etter at Eine våknet, tråkket vi litt rundt for å se om vi kom ned til vannet andre steder i nærheten av brygga, uten å lykkes videre med det.Konklusjon: Jeg kommer muligens tilbake, isfiske bør være ideelt her utenfor vegetasjonsbeltene. Strømsdammen 13.10.16 Strømsdammen i Holmenkollåsen er et av min barndoms fiskevann. Vannet inngår i OFAs fiskekort, se deres beskrivelse av vannet HER. I følge beskrivelsen ser vannet ut til å fortsatt være dominert av ørekyte og undermåls ørret, OFA anbefaler at all fisk tas opp. Noe som er med på å gjøre Strømsdammen spesiell, er at det er et av få vann med dokumentert gyting av ørret i stille vann. Dette, sammen med at ørret er dammens eneste predator av betydning, fører til overbefolkning av ørret. Jeg pakket derfor om litt i forhold til turen til Stovivannet, abborjigger ble skiftet ut med små sluker. Strømsdammen - fiskesteder Skjermbildet over av Strømsdammen er fra Norgeibilder.no. Rød sirkel viser demningen, med sitt lett tilgjengelige fiske. Blå sirkel viser min barndomms lille hemmelighet, en grunn lone hvor det alltid stod en ørret eller to. Grønn firkant er dammens beste fiskeplass, bratt og steinete så komplett umulig med barnevogn. Det er forøvrig i det området ørreten gyter. Fremme ved demningen. Dagens bestykning Jeg så to vak, hadde ett napp (på IMA Rock N` Vibe) og så våknet junior og det var på tide å gi seg. Vakkert var det I den lille kulpen på nedsiden av demningen var det forresten liv, to små ørret pilte frem og tilbake der. Det ene vaket jeg så i selve dammen var et skikkelig plopp-vak og fant sted rett utenfor den lille hytta.Konklusjon: Strømsdammen er fortsatt et barnevennlig sted, men det er nok også det hele.Etter at vi var hjemom skiftet vi fra vogn til bæremeis og gikk ned i Holtekilen rett nedenfor oss. Jeg har bevisst unngått Oslofjorden de siste dagene, delvis fordi vi har vært der mye den siste måneden og delvis fordi nordavinden har gitt elendig fiske. Men nå skulle vi teste hvordan det gikk å fiske mens Eine satt i bæremeis.Det gikk særdeles bra, så lenge jeg var i bevegelse. Stoppet jeg opp ble det litt klaging. Det gjaldt å kaste ut, og så gå sakte bortover mens jeg sveivet inn. Her fra en liten pause i gåingen. Pust i bakken Mellom Veritas og Henie Onstad (Høvikodden) er det forresten en flott bukt, men akkurat i dag snudde vi her. Jeg ville hjem og sjekke at junior hadde det varmt og godt, og for det må han kles av. Sjøørretplass? Steinstjernet 14.10.16 Steinstjernet har stått på listen over vann jeg "må" teste helt siden Thomas logget det opp så vi fikk dybdekart for tjernet på dybdekart.no. Du kan se det selv HER. Fra googling vet jeg at vannet har både abbor og gjedde samt diverse byttefisk, og siden det var jeg som behandlet loggene fra Thomas har jeg sett at det er en hel del fisk der. Det er ikke fiskekort for dette tjernet. Steinstjern via dybdekart.no og Google Earth Hva slags fisk det var endel av sier dog loggene lite om, vi gjorde uansett et forsøk. Vannet skal ha både mort, suter og karuss, uten at det hjelper meg så mye. Det var ikke meiting vi skulle holde på med nå. Men det var forbausende mye vaking, og siden jeg så flere av fiskene som vaket kan vi fastslå at det er endel små ørret her. Fiskingen ellers ga meg null og niks. Det støyer endel fra veien, men på den positive siden er det ganske greit å komme til langs hele siden som vender mot veien. På motsatt side er det en sti, og det gikk greit å komme til flere steder der også men da med bæremeis. Konklusjon: Jeg kommer neppe til å tråkke ned bredden her i fremtiden. Men kanskje man skulle tatt en meitetur en sommer, med en foringskampanje først? Karrus og suter er spennende fisker. Bogstadvannet 14.10.16 Siden jeg gikk lei Steinstjernet tok vi turen til Bogstadvannet. Målet var egentlig ikke å fiske, men å teste en av de nye dropshotjiggene jeg kjøpte hos M&M i høstferien. DAM Effzett Power V-tail i 10 centimeter og fargen Red Head (den er da mest rosa?) så så spennende ut i pakken sin at jeg bare måtte teste den. Siden dropshotutstyret lå i bilen ruslet jeg ned til bryggene med Eine i bæremeisen for å teste nykommeren litt i vannet. DAM Effzett Power V-tail Jiggen danset rundt helt nydelig, noe av det bedre jeg har sett. Den er akkurat passe stiv i fremparten til å ligge vannrett ut fra kroken, samtidig som de bakerst 3/4-delene av kroppen er veldig myke. Her tror jeg vi har en vinnerjigg for fremtidige turer. Siden vi bare skulle se fort på en jigg, lot jeg kamera, mobil, vekt og annet utstyr ligge igjen i bilen. Men når vi først var nede ved bryggene, kunne vi like gjerne rusle bort til en odde hvor jeg tidligere hadde fått litt abbor ved isfiske. Abborplass i Bogstadvannet. Der fikk vi selvfølgelig en helt ok abbor på cirka 400g på det første kastet. Abboren hadde noen utrolig flotte farger med mye rødt i, så jeg forbannet meg selv for at vi ikke tok med speilrefleksen. Det ble heller ingen flere kast, for Eine ga klar beskjed om at han var lei og sulten mens abboren svømte tilbake der den kom fra.Konklusjon: Vi kommer tilbake.
  9. Buksevann er selvfølgelig et fiktivt navn, et navn vi bruker her siden dette vannet fortsatt sliter med ulovlig fiske. Jeg har vært her en gang før, lenge før jeg startet bloggen. Da var det isfiske det gikk i. Målet den gangen var å få sik, en fisk jeg fortsatt ikke har på artistlisten min. Siden den gangen har bestanden av sik i vannet gått ned, og bestanden av mort har gått gjennom taket etter at en eller annen fant det for godt å slippe ut mort der for noen år siden. Verden er dessverre besudlet med endel idioter, og flere av de fortsetter ufortrødent videre. Men nok om fortiden. I dag skulle jeg være med Dag, medblogger og i likhet med meg stadig på jakt etter både abbor og gjedde. Dag har hatt noen turer her i år, sammen med den (foreløpig) siste av trekløveret som skriver på Team Colibri. Tredjemann Lars er rutinert og en del av grunneierlaget, og har dessuten en båt der vi fikk låne. Noen tips på veien fikk vi også. På utstyrsfronten stilte jeg med portabelt ekkolodd og kartplotter, en haspelstang for jiggfiske etter abbor og en multiplikatorstang for dropshotfiske etter abbor. Haspelstangen finner du en testrapport på HER og multiplikatorstangen gikk jeg igjennom HER. Det var noen minutter å gå fra bilen og til båten, så det var greit å ikke la utstyrsmanien ta helt overhånd. Dag hadde med omtrent det samme, men en tyngre stang for gjeddefiske var også med i hans arsenal. Vi ankom vannet rundt 13.30 og la straks ut for å utnytte de få timene med dagslys som gjenstod av høstdagen. Allerede på den første plassen vi stoppet var det liv. Jeg fikk raskt to sniper (små gjedder) på dropshot, en rosa DAM Effzett V-tail. Så tok Dag årene fatt igjen og vi rodde rundt og logget litt for det kommende dybdekartet på dybdekart.no før vi ankret opp ved en spennende kant hvor det var godt med både forballer og større enkeltekko rett utenfor kanten. Snipe Der fikk jeg nok en snipe, før jeg mistet hele dropshot-riggen min i kjeften på en gjedde som kjentes ut som den var rundt 3-4 kg. Dag var borti fisk han også, men begynte å se litt frustrert ut der fremme i båten.Gjedde på størrelse med underarmen min går man fort lei, så vi lempet ut hver vår jigg av modell større og begynte å dorge mens vi logget. Det vi så av fisk på ekkoloddet var veldig konsentrert rundt enkelte plasser, typisk på steder med stor dybdeendring. (Vannet er forbausende dypt, med veldig klart definerte kanter flere steder.) Det var ikke bare alle de små gjeddene som sendte oss ut på dorgetur, været var også en faktor. Skikkelig sur nordavind, 2-3 plussgrader og snø i luften som avvekslet med sludd gjorde sitt til at det var godt å ro litt. Shortssesongen er definitivt over selv om vanntemperaturen ikke var så gal med 7,5-8,3 grader ca 50 cm under overflaten.Vi la oss til midt på en grunne hvor Dag og Lars har hatt bra fiske før. Lokalkunnskap skal man ikke kimse av, for Dag fikk raskt en mindre abbor på en Storm Makan som du ellers finner en fyldig beskrivelse av HER. Den jiggen er Lars sin store favoritt for abbor, og han hadde lagt frem noen for oss bare for at vi skulle bli like overbevist. Makan til jigg. Jeg vekslet på å fiske dropshot og mer aktivt med shadjigg. Sær som jeg er, var jeg fast bestemt på å bevise at det ikke bare er Makan som leverer. Men da Dag fikk fisk igjen begynte jeg å bli usikker. Denne var bedre, merkbart mer stangbøy i Dags Okuma One med tydelige hoderistninger vitnet om en bedre abbor. Fisken oppførte seg litt rart, den var først skikkelig sinna, så kom den inn pent før den stilte seg under båten noen sekunder. Min erfaring med stor abbor stemmer med at de stiller seg på bunnen under båten og stanger litt, men denne ga se bare helt plutselig og vips var den ved båtsiden. Jeg ble såpass paff over den korte fighten at jeg ikke hadde håven klar, så Dag måtte ordne seg selv. Det viste seg å være en usedvanlig flott abbor. Bildene viser ikke helt størrelsen, for den var rene fotballen med sprengfylt mage. Vi oppdaget fort at ingen av oss hadde med utstyr for å måle og veie, litt surt når Dag klinker til med en opplagt personlig rekord. Endelig over kiloen på abbor! Grattis! Så store abbor bør man absolutt slippe pent tilbake, og det gjorde vi selvfølgelig. På gjensyn På bildet over ser du hvor rund denne abboren egentlig var. Hun svømte heldigvis tilbake til dypet etter en liten pustepause i overflaten.Så var det min tur til å kjenne på en brukbar abbor. En rød Relax Kopyto på ti grams skalle gjorde utslaget. Endelig Den var hakket mindre enn Dags fotball, men uansett kjærkommen. Den ble dessuten fulgt av enda en som var litt mindre. Denne tok på dropshot. Det vil ingen ende ta. Det ble flere abbor enn disse. Noe som slo meg var hvor store fargeforskjeller det var på fiskene på samme plass. Se for eksempel på disse to. Fargerik Blass Noen var blasse i fargen, med klare finner, mens andre så mer ut som det var fra et skogstjern med fargesprakende finner og dyp grønne sider med klare sorte tigerstriper. Felles for alle var at de var trinne og gode i magen, årsaken ble tydelig da jeg fikk min dagsbeste. Min toppnotering Hun spyttet ut små mort. Originalen, og kopiene. Bildet over viser dagens vinnerjigger sammen med det som sikkert medfører de trinne aborrene.Vi avsluttet dagen med litt mer logging og dorging, før det plutselig ble mørkt som i en sekk. Heldigvis hadde vi ikke glemt hodelykter, så det gikk greit å finne igjen bilene.Det er ting som tyder på at vannet er på bedringens vei fiskemessig. For min del ble det et positivt bekjentskap allerede fra starten, klart vann og variert undervannstopografi er ting jeg liker. Så får vi håpe det gode arbeidet man har lagt ned her følges opp med mer oppsyn og kontroll, så ikke alt renner ut i sanden. Det er ikke tvil om at vannet er tungt belastet av mennesker som ikke følger reglene, og stort sett bare etterlater seg søppel til grunneierne. Hadde jeg hatt eierskap til dette hadde jeg gått hardt til verks for å bli kvitt ulovlighetene. Vi håper disse får leve videre
  10. Etter en uke nordpå, skulle jeg endelig få fisket litt. Dette er mitt tredje besøk i Malangen, ingen av de foregående har vært særlig vellykket. Er det på det tredje det skal skje? Etter å ha fartet rundt i Balsfjord-trakten en ukes tid, med uendelig mye kaffe og god mat mens vi besøkte diverse av fruens slekt og venner, var jeg veldig klar for å komme meg på vannet. Leilighet for innlosjering av kone og barn var ordnet og jeg hadde leid båt. Dagene før fulgte jeg nøye med på YR, for de to tidligere forsøkene her tydet på at det gjaldt å komme seg så langt ut som mulig. Selve området rundt Mallangen virker utfisket, noe diverse lokalkjente har bekreftet. Det er plenty med småtorsk her som de fleste andre steder nordpå, men skal du treffe på større utfordringer må det enten være sild inne i fjorden eller så får man brenne av bensin og komme seg utover. Med to voksne og to små barn på tur med fly og leiebil, følger det noen begrensninger hva gjelder baggasje. Men to sett med stang/ snelle ble det plass til. Kveitestangen min, Shimano Beastmaster STC 2030 med en Shimano Tiagra og en lett haspelstang med en Shimano. Haspelstangen er under testing, og var primært med for å få kjørt litt større fisk på for å si noe om egenskapene dens. Testen av stangen kan du lese HER. Med på lasset var noen få kveitejigger på Flying Eye, pluss litt småtteri til den lette stangen. Kveldene før vi ankom Malangen ble brukt til å se på kartet. Jeg rekognoserer med Navionics sin Boating-app på IPaden, noe som fungerer greit. Helst vil jeg kombinere den med sjøkart på papir, men det hadde jeg ikke tilgang på denne gangen. Appen i seg selv er gratis, men kartene koster deg et årlig gebyr for oppdatering. Med WIFI i sofaens trygge havn oppdaterer appen kartbildet raskt, og det er null problem å zoome inn og ut. Før jeg drar ut laster jeg også ned området jeg skal ferdes i til IPaden, i tilfelle mobildata ikke fungerer ute på sjøen. Men i sofaen er det fint å sitte å kikke, og så slenge på en markør på potensielle steder. Ser vi nærmere på den ene markøren jeg har satt, ser du også noe av hva jeg ser etter i en potensiell kveiteplass. I en ideell verden er den strømutsatt med variert bunn med mye sand. Tenk deg "leopardbunnen" man ser etter ved sjøørretfiske, men med dybder fra ca 10 meter og ned til ca 40. Så sjekker jeg hvordan det ser ut med SonarCharts: Som du ser på bildet over forsvinner dybdeangivelsene når jeg slår på SonarCharts. Jeg foretrekker derfor å starte letingen uten SonarCharts, og så slå på den for en nærmere kikk på potensielle godplasser. I egen båt bruker jeg også appen for SonarChart Live, men utleiebåtene hadde ikke WIFI. Utleiebåtene her hos Malangen Resort har ikke det nyeste og hvasseste av elektronikk ombord, men mest irriterende er at de ikke har tatt seg råd til skikkelige ekkoloddgivere. Kværnø-båtene har aktermonterte givere av billigste sort, mer egnet for fiske på 5 meter enn 50 meter. Dette er ikke noe spesielt for Malangen, derfor foretrekker jeg å ta med egen elektronikk i utleiebåter. Det forutsetter dog en annen prioritering av bagasjen enn det var mulighet for på denne turen. Heldigvis fikk jeg en båt med en Lowrance HDS 5 Gen 1, som selv med den billige HST-WSBL ekkoloddgiveren er uendelig mye bedre enn alternativet. Det var ikke bare haspelstangen som skulle testes i dag. Jeg hadde også med en splitter ny sluk (i mangel på et bedre ord) fra IMA: Modellen heter Koume 90. Den er beregnet på å kastes med, synker raskt og vibrerer småhissig på sin vei inn. Jeg kommer også til å teste den på vertikalfiske etter røye når jeg får tid til slikt. Men nok om utstyr og slikt, hvordan gikk fisket? På grunn av litt barnerelaterte forsinkelser kom jeg meg ikke på vannet fult så tidlig som jeg hadde håpet, men i 8-draget var jeg på vei utover. HDSen og IPaden i skjønn forening. På fisketur skal man smøre seg med tålmodighet. Men når vinterblek nordmann skal på fisketur i strålende sol må han ta i litt ekstra med smøringen..... Vel ute var omgivelsene akkurat så storslagne som forventet. Selv om været var strålende ved avreise, meldte YR om tiltagende vind. Det, kombinert med tåkebanken du ser kanten på i bildet over, gjorde at jeg ikke turte å kjøre helt ut men valgte å fiske på de plassene jeg markerte i IPad-bildet øverst i artikkelen. Men et par av plassene jeg hadde rekognosert på virket veldig lovende, så skuffelsen over å ikke kjøre helt ut ga seg fort. Når ekkoloddet ser sånn ut er det godt med mat for kveita: Noen av de litt større torskene klarte å kroke seg på jiggen min også. Timene føyk slik de vanligvis gjør på fisketur. Det typiske kveitenappet kom aldri, men jeg var i hvertfall borti en kveite. I det jeg skulle sveive opp og kjøre utover for et nytt drift, følger det en kveite etter jiggen. Jeg stanser og vipper jiggen litt opp og ned i det klare vannet, og jaggu tar ikke kveita jiggen. Jeg er helt sikker på at den har svelget unna nok jigg til å få stingeren i munnen, så jeg rapper til. Så feil kan man ta, som bildet under viser...
  11. Etter gårsdagens langtur inn i Bunnefjorden kjørte vi en kortere tur i dag. Jeg var litt spent på om vi kunne se sel, jeg vet fra tidligere år att det er en hel del av de i Indre Oslofjord. Så i dag var fiskeutstyret byttet ut med kikkert, og så satte vi kursen mot Gåsungene. Her har 1-2 sel hatt tilholdssted i flere år, i hvertfall siden 2012. Jeg var spent på om de fortsatt var der, og om de var blitt flere siden sist jeg var her (vinteren 2014/2015). Gåsungene, og en sel. Vi kan trygt si at de var der. På det meste så jeg fire selhoder over vannet samtidig, så vi kan anta at det er MINST fire sel her nå. Tre av fire sel ved Gåsungene Lengre inn mot Sandvika, rett før man kommer inn i Ostøysundet, finner du Måkeskjærene og Vestre Mikkelrabben. Her så jeg tre sel samtidig. To av tre ved Mikkelrabben På en kort tur i nærområdet så jeg altså MINST 7 sel i Indre Oslofjord. Fra tidligere turer vet jeg at disse absolutt ikke er alene, du finner sel helt inn i havnebassenget i Oslo. Jeg har sendt en mail til Fiskeridirektoratet ([email protected]) med spørsmål om hva som er bestandsmålet for sel i Indre Oslofjord (sak 2016/11785). I mine øyne er bestanden i Yttre Oslofjord fullstendig ute av kontroll, og jeg vil ikke ha det slik i Indre Oslofjord. I områdene rundt Tønsberg, Verdens Ende, Nøtterøy etc kan du lett se over 100 sel på en enkelt tur. Disse spiser mye fisk, og det er et paradoks at diverse byråkrater ikke ser sammenheng i økende bestand av sel og skarv, og nedgang i bestanden av feks kysttorsk. 100 sel spiser ikke rent lite fisk hver dag, enhver sportsfisker/ fritidsfisker/ yrkesfisker kan skrive under på at det er nytteløst å fiske i områder med sel. Det er på høy tid at man beskatter selbestanden drastisk, og siden det er lite spekkhoggere og hvithai her må dette gjøres med gevær. Noe så enkelt som å gi mulighet for å søke om tillatelse til seljakt fra motorbåt hadde vært et viktig signal fra byråkratiet, og så må selvfølgelig enhver form for kvoter på slik jakt bort. Dette gjelder i hele Akershus, Oslo, Østfold og Vestfold. Et lite tips på tampen: Man behøver ikke å kjøre veldig langt hver gang. Ha øynene med deg, også utover båtens skjermer, så ser du fort ting som dette: Brisling og makrell utenfor Henie Onstad og Høvikodden. Mer av det samme Det er mye fisk fra Høvikodden og hele veien bort forbi Veritas, men jeg ser sjelden folk fiske her. Her er det ofte mye brisling, og der det er brisling er det også rovfisk. Ved Høvikodden er det langgrunt, mens det borte ved Veritas er 20 meter dypt få meter ut fra kaia. Kartutsnittet under er fra Gule Sider. Her ser du et litt mindre kartutsnitt av området med Google Earth, hvor jeg har lagt på deler av en sidescan-logg og litt forklaring av hva du ser. Du ser tydelig hvordan fjellknausen som utgjør Høvikodden fortsetter ut under vann. Samme med sidescan i Google Earth Bare husk på fredningssonen mot Sandvikselva, så ikke gå for langt inn mot elva. Jeg anbefaler at man leser Forskriften for området som finnes HER på Lovdata. Det er i praksis ikke lov til å dorge på innsiden av øyene, noe jeg stadig ser at folk glemmer. Hele området er et viktig oppvekstområde for sjøørret, og det er verdt å huske på at hvis man ikke slår ihjel enhver liten ørrettass, men lar de svømme videre, så vokser de fort med all maten som er i fjorden. Minstemålet på sjøørret (35 cm) er latterlig lavt, et minstemål på 45 cm og maksmål på 60 hadde vært mer fornuftig. Da hadde kanskje diverse foreninger sluppet å pøse ut hundretusenvis av yngel i elver og bekker også? EDIT 16.09.16 Jeg fikk svar fra Fiskeridirektoratet i dag. Kudos for raskt svar, selv om jeg ikke egentlig spurte om hva bestandsestimatet var, jeg spurte om hva bestandsmålet var. "Hei! Viser til din mail av 14.sept. 2016. Når det gjelder bestandsestimater av sel i indre Oslofjord sitter ikke Fiskeridirektoratet med slike tall. Det er Havforskningsinstituttet som gjennomfører tellinger av sel langs norskekysten og som du evnt. må kontakte. Om det finnes nyere tall for området er meg ukjent. Det er steinkobbe som er tallrik i Oslofjorden, men det er også registrert havert. Legger med en lenke til Havforsknings nettsider mht. kystsel hvor evnt. kontaktpersoner er nevnt. http://www.imr.no/temasider/sjopattedyr/sel/steinkobbe/nb-no " Jeg kontakter Havforskningsinstituttet, så får vi se hva de svarer. EDIT 21.09.16 Svar fra Havforskningsinstituttet. "Hei, og takk for opplysninger om sel i Indre Oslofjord. Vi er klar over at der er noen mindre kolonier av steinkobbe innenfor Drøbak, men Havforskningsinstituttet har ikke prioritert telling av disse. Vi har derfor ikke noe bestandsanslag for denne delen av Oslofjorden. Det er heller ikke fastsatt noe måltall for Indre Oslofjord (Oslo og Akershus). For Østfold fylke hadde vi ved siste telling 230 steinkobber, her er bestandsmålet 270 steinkobber. Kvoteanbefalingen for 2016 var 10 dyr. I Vestfold registrerte vi ved siste telling (2014) 183 steinkobber mot et måltall på 60 individer. Kvoteanbefalingen for 2016 var på 15 dyr. Nye tellinger er gjennomført i august i år og resultatene blir klar med det første. Måltallene er fastsatt i forbindelse med fastsettelse av Forvaltningsplanene for havert og steinkobbe. Det er myndighetene som fastsetter disse forvaltningsplanene. Planene står nå foran en revisjon og da kan det bli aktuelt å bestemme bestandsmål også for Indre Oslofjord. Vi vil også peke på at det i svensk og dansk Skagerrak og Kattegat (fra Bohuslän til Øresund) er minimum 25500 steinkobber og det er ikke urimelig å anta at streifdyr fra disse store kolonien også kan komme inn i Indre Oslofjord og oppholde seg der over tid." Jeg er ikke beroliget. Hvorfor prioriteres ikke den fjorden i Norge med høyest befolkningstetthet rundt? Det er for meg et paradoks at vi oppfordres til å fiske og spise fisk, mens myndigheten ser ut til å bry seg lite om status i Indre Oslofjord, hvor flest mennesker fisker.
  12. Pappapermen skrider videre, Eine og jeg er i båten 2-3 ganger i uken så lenge været er tiltalende. I forrige rapport fra Oslofjorden lå fokuset på vrak, og er det noe du lurer på rundt det tekniske så gikk jeg igjennom det i den rapporten. I dag skulle vi se om vi fant to vrak til, ett kjent og ett mindre kjent. Vi kan begynne med det mindre kjente, for det var det første vi begynte å lete etter. Dette vraket ligger rett utenfor reketråleren vi så på forrige gang. Jeg så det så vidt da jeg gikk igjennom sidescan-opptakene fra forrige tur, og i dag skulle vi se om vi kunne få sett skikkelig på det. Siden jeg visste omtrent hvor det var, fant vi det fort.Vrakets koordinater er N059.52.778, E010.32.413. Lite vrak utenfor Sandvika Med zoom Noen bilder fra Reefmaster. Her ser du både vraket fra forrige tur, og dagens. Da ser du også at dagens er vesentlig mindre. Begge ligger på 15 meters dybde. Etter å ha sett på det første vraket begynte junior å bli trøtt, så etter en grøtrast satte vi kursen østover. På vei mot Ildjernsflu, Ostøysundet i bakgrunnen. Junior sovner fort i plan med Sukiens jevne brumming og slake dønninger. Neste vrak er godt kjent og blant annet beskrevet på Dykkepedia. Utenfor Ildjernet, en øy på Nesoddensiden av Oslofjorden, er det en fyrlykt på en grunne som heter Ildjernsflu. I gamle dager var det ikke en permanent fyrlykt her, derimot lå det ankret opp ett fyrskip som fungerte som en advarsel om grunna. Denne ble rent i senk i 1929, og ligger rett utenfor fyret på vestsiden. Koordinatene er N059.52.778, E010.32.413 og vraket ligger på 13 meters dyp i en bratt helning. Det har sannsynligvis sklidd nedover helningen fra grunna etter at det sank, og lagt seg til ro der helningen avtar noe. Ett bilde fra Reefmaster fra dette vraket også. Her har jeg lagt på litt tekst som forklarer hva du ser på. Ser du forresten strømkabelen til fyret? Vrak og fyr-fundament Fyret ser slik ut, den runde formen kjenner vi igjen fra bildet over. Fyret på Ildjernsflua Etter å ha sett på vraket tøffet vi videre inn mot Ildjernet. Hundre meter eller så utenfor ble jeg obs på bevegelse i den ellers speilblanke overflaten og kjørte bort for å ta en kikk. Heldigvis hadde jeg med meg skikkelig kamera i dag, for dette ble litt av en naturopplevelse. Det var mengder med makrell som svømte rundt høyt i vannet. Da jeg stanset båten lot jeg motoren gå siden guttungen sov. Men til tross for det endte vi opp med en stor stim med makrell kretsende rundt båten. Hvis du har sett filmer fra Florida under "Mullet run" så var det omtrent slik det føltes. For de som drømmer om liknende aktiviteter i permisjon med barn, kan jeg komme med noen tips: Vær forberedt, pakk dagen før og ha kontroll på værmeldingen. Planlegg ruten din basert på vær og vind. Start med korte turer, basert rundt den lengste soveøkten. Vær forberedt på at soving i båt må tilvennes over noen turer og de turene bør ha korte mellomrom. Ta med mor/ far på de første par turene. Både for tilvenning, og for å berolige mor/ far. Pakk fornuftig, for mange turer mellom båt og bil blir det bare grining og sure miner av. Masse mat og drikke, til alle. Du får geniale ferdigmåltider til junior i dagligvare. Ta skikkelige pauser, med fortøyd båt. Når hovedmåltidene skal spises bør du ha fortøyd for å unngå stress. Ikke press på. Er det ekstra varmt/ kaldt en dag så avslutt heller tidlig. For oss har varmen vært en utfordring, vi starter derfor grytidlig og avslutter senest i totiden. Krabbefasen er gull, gåfasen er slitsom. Med en gang poden/ podinnen begynner å reise seg må man ha full fokus der, og fisking/ båtkjøring blir noe man gjør under soveøkter. Tenk sikkerhet, for alle parter. Båt med høye fribord er nesten et must, og særlig i gåfasen. Lag plass i båten. Sørg for god plass til lek og krabbing, fjern alt som kan være farlig. Sørg for at du har mulighet for å stroppe fast barnet i vogn eller sete. Det vil dukke opp situasjoner som du må fokusere 100% på, og da bør barnet være sikret.
  13. Siden jeg har pappaperm og var heldig nok til å få låne en båtplass på Blommenholm, har det blitt endel småturer i Oslofjorden i det siste. Men i dag hadde turen et litt spesielt mål. Jeg hadde fått tips om et vrak, og da ble det å ta seg en liten tur ut. Kjekt med pappaperm og båt klar til tur. Vi fant vraket etter litt leting, baugen ligger på 14 meters dyp mens akter ligger på 15 meter. Vraket strekker seg fra N059.52.793, E010.32.327 til N059.52.788, E010.32.339. Det er lett tilgjengelig, og bør kunne dykkes på uten store problemer fra feks Kalvøya så jeg er litt overrasket over at jeg ikke fikk Googlet frem informasjon om vraket. Men Thomas gravde frem litt informasjon for meg, vraket er 20-30 år gammelt og var en reketråler. Vinsjen på fordekket har falt igjennom dekket, og etterlatt seg et hull som jeg lurer på om vi muligens ser på bildene under. Sidescan fra Structurescan 3D på min HDS 8 Gen 2: Snu 180 grader rundt og kjøre over igjen. Her snur jeg 90 grader på det opprinnelige loggsporet mitt, og ser vraket fra en annen vinkel. Merk at det blir endel forstyrrelser i disse bildene, de er tatt et par timer etter de første og i mellomtiden hadde en stor stim med noe jeg antar var bittesmå brisling lagt sin elsk på plassen med vraket. Downscan på HDS 5 Gen 2. Jeg tar med et skjermbilde av 2D-ekkolodd på HDS 5 Gen 2 med Airmar P66. I venstre skjermhalvdel er det 200 kHz som har 11 graders konevinkel, mens høyre bildehalvdel er 50 kHz med hele 45 graders konevinkel. (Les ellers Airmars datablad på P66 HER). Her ser du tydelig hvordan smal kontra bred konevinkel slår ut når det kommer til tegningen av bunnlinjen. På 200 kHz med smal konevinkel står vraket tydelig frem fra bunnen, mens det i den vide konen på 50 kHz forsvinner i bunnlinjen. Vi ser kun et lite hint i form av tykkere bunnlinje der vraket er, på grunn av vrakets hardere ekko enn omkringliggende bunnforhold. Under følger noen bilder hentet ut fra sonarloggen (SL2) via Reefmaster med sidescan mosaic modul. Det er mange fordeler ved å kunne se på loggen sin på en PC hjemme i ro og fred. Ute på vannet er man gjerne mer opptatt av alt annet, og får ikke nødvendigvis med seg hva som skjer på skjermene ombord. Samtidig er oppløsningen på selv den enkleste PC-skjerm bedre enn de mest avanserte multifunksjonsdisplayene vi har i båtene våre. Via Reefmaster konverterer jeg loggen til KML, så jeg kan se på den i Google Earth. Zoomet ut Zoomet inn Man kan også legge dybdekoter over og da ser det slik ut. Med dybder Hvis du nå skal ut og lete etter vrak, så kan det være verdt å ta med seg disse tipsene. Ikke kjør med veldig stor range på sidescan. Structurescan 3D som jeg bruker her tåler riktignok forbausende lang range, men med LSS-1, LSS-2 eller TotalScan bør du begrense deg litt. 30-40 meter til hver side er maks med disse. Bruk 455 kHz, ikke 800 kHz. 455 slår bedre igjennom vannet med mindre signaltap, og vinkelen på konen/ stroben er litt mer åpen så du ser mer. Tilpass farten. På bildene over holder jeg 3-4 knop, men du må prøve deg litt frem for hva som fungerer bra med din båt/ din montering av giveren. Under 2 knop er bare tull, for de fleste er rundt 3 knop et bra sted å starte. Hvis du skal bruke loggen din i Reefmaster, så logg i SL2-formatet. SL3-formatet kan ikke brukes slik jeg gjør her. Når du finner noe spennende, så ikke kjør rett over det. Du får bedre bilder både på sidescan OG downscan hvis du kjører litt på siden av objektet.
  14. Etter et par uker på hytta i Vansjø summerer jeg opp sommerens hytteferie. Som vanlig starter det hele med å flytte Frøken Evada fra Tyrifjorden til Vansjø. Med båten på hengeren er det bare å ta en selfie og gi seg i kast med landeveien. Som vanlig med hele familien på hytta blir det ikke snakk om noen hele fiskedager eller lange turer med båten. Det går mest i litt sporadisk kasting fra land rundt hytta, og noen kveldsturer på en time eller to hvis ungene sovner i tide. (Vi er neppe den eneste familien hvor leggetid blir et litt flytende begrep i ferien.) Er jeg riktig heldig får jeg til en kort morgentur, spesielt nede i Mosseelva er fisket klart best før båttrafikken kommer i gang. På utstyrsfronten fikk jeg montert opp min "nye" Lowrance HDS 10m Gen 2 på akterdekket. Den erstatter en HDS Gen 2 7m Touch, som medskribent på bloggen Dag kjøpte av meg. Touchen var hyggelig nok den, men jeg ønsket meg en større skjerm der ute. Nå er jeg mer enn fornøyd med skjermen, så tieren blir nok der den er en stund. Jeg så egentlig etter en HDS 8, tilsvarende den jeg har inne i kabinen, men når denne dukket opp på Finn.no ble fristelsen for stor. Den "nye" Lowrance HDS 10m Gen 2 i all sin prakt, ekkoloddet får den via Sonarhub-modulen min: Touchen på 7" var litt liten for Ram-mount i D-størrelse men siden tanken var å kjøpe større skjerm på sikt var jeg aldri i tvil om at D var den mest fornuftige størrelsen for akterdekket. I ettertid var det lurt, for den nye er både stor og tung, så en mindre størrelse RAM hadde ikke fungert i det hele tatt. Sett bakfra ser man hvor stor den egentlig er, den ruver: Inne er det ingen endring: Ellers avsluttet jeg testingen av haspelstangen jeg kjøpte på eBay, testen kan du lese HER. Jeg rigget også diverse jigger, noen av de kan du lese om HER. En drone med kamera ble kjøpt og testet, den testen kan du lese HER. Jeg satte forsåvidt også inn to nye vinduer i hytta, samt fikk kappet diverse ved med motorsag og kappsag, bare sånn for å få tiden til å gå. (Ja, jeg har litt problemer med å sitte stille.) Men hovedsakelig var det kos og hygge med familien det gikk i. Skikkelig A4-ferie på hytta. Ellers var det en aldri så liten maursverming en kveld eller to, de likte tydeligvis båten min. Så da var det best å børste bort maurene med feiekosten og ta med jentungen på en liten kveldsfisketur: Korte turer og sporadisk kasting fra tomten høres kanskje kjipt ut, men har sin sjarm. Har man øynene med seg er det mye å se på i Mosseelva. Det er flere bevere i arbeid i elva, nærmeste beverhytte ligger under 100 meter fra hytta. Jeg ser bever stadig vekk, men som regel under lysforhold som ikke egner seg for bilder. Bildet under viser hettemåkeunger på en av holmene i elva, forresten også en av elvas bedre fiskeplasser. Kos og mer kos er melodien på hytta. Strandhogg ved brygga: Fra brygga dukker det opp en og annen abbor, gjedde og en sjelden gang en gjørs. Guttungen er fast følgesvenn ved bryggefisket: Release av passe stor abbor som sammen med to andre ga meg en fin start den morgenen: En dag fikk jeg en kvist med denne lille rakkeren på. Litt usikker på art her, og jeg hadde ikke makrolinsen tilgjengelig. Jeg regner med at det er elvemusling, en art som hører hjemme her på berget men som har slitt tungt. Mye av muslingene man ser er svært gamle, de formerer seg ikke lengre i alt for mange vassdrag. Eksemplaret her er tydeligvis av nyere dato, så jeg håper det er ungskjell fra elvemusling. I absolutt verste fall er det en sebramusling, en art som har dukket opp i feks Mälaren i Sverige og som skaper masse problemer. Jeg sender bildene til NIVA så de får se på de. Den første kveldsturen, den samme som bød på hettemåkeungene, leverte et par abbor og en liten bonusgjørs. Fisket i elva blir tregt når elva står og det er mye båttrafikk, men søker man opp plasser med nærhet til litt dybde er det alltids muligheter. Slik gikk de fleste turene, abbor/ gjedde/ gjørs litt om hverandre men ingen store individer. Artig fiske med lett utstyr, og håpet om den virkelig store abboren er der. Jeg vet det finnes noen skikkelige abbor nede i elva, men de kommer jeg sjelden i kontakt med når elva står. Når elva går samles agnfisken i strømkanter og bakevjer og elva blir på mange måter en helt annen fiskeplass. Abborpersen min i Vansjø er på nesten 1500g, tatt på våren rett før lek, men det er generelt langt mellom abbor over kiloen. Tilsvarende er gjeddepersen min her på litt over 7kg, men etter utfiskingen ifm Morsa-prosjektet har det blitt langt mellom gjeddene over fire kilo. Mindre eksemplarer er det i bøtter og spann, så i Vansjø kan jeg nesten gi fangstgaranti så lenge det fiskes med jigger som ikke er altfor store. Abbor på popper er ellers ett av sommerens høydepunkter. Jeg kjøpte en IMA Popkey 90 på ebay før vi dro, denne modellen finnes ikke i Norge enda. Den skulle vise seg å være en av de bedre popperne jeg har brukt for abbor. Sammen med Strike Pro er den en ny favoritt hos meg. Så får vi se om jeg kan få overtalt IMA til å ta den inn til Norge 2017?
  15. Å ha med barn på fisketur kan gi både gleder og frustrasjon, ikke minst når været best kan karakteriseres som "ymse". Siden Dag R og jeg hadde felles sesongåpning etter gjedde i Nitelva i mars, har vi prøvd å få til en ny fellestur og denne gangen med barn. Med tanke på at to småbarnsfedre skal få sine kalendere til å klaffe, OG det skal passe i barnas kalendere, er det nesten litt imponerende at det bare tok to måneder å få det til. Dagens 6- og 7-åringer har en ganske annen fritid enn det jeg selv hadde. Om den endringen er bra eller dårlig, skal jeg la det være opp til andre å vurdere. Turen måtte nødvendigvis bli barnevennlig. Brus, godteri, litt tegnesaker og Lego, en IPad eller to må med som "back-up" og så må man fiske et sted hvor man er rimelig sikker på å få fisk. Vi vurderte både Øyeren, Oslofjorden og Tyrifjorden/ Steinsfjorden men siden værvarselet var litt ymse og vi skulle være hele fire personer falt valget på min båt og Steinsfjorden. Tak over båten og kabinvarmer er unektelig et pluss når YR melder regnvær av rekordformat, og i Steinsfjorden kan vi finne plasser i le for vinden nesten uansett vindretning. Men kom vi til å finne fisken? Frøken Evada har stått på land siden turen til Västra Silen. Delvis fordi jeg alltid lar henne stå på land og tørke ut etter at jeg har besøkt andre vassdrag, men mye fordi jeg har hatt mye å gjøre på jobben den siste måneden. Dagen begynte derfor med sjøsetting, og den evinnelige lempingen av batterier, bensintanker og annet utstyr. Når hun står på land har jeg ikke tilgang på landstrøm, og da må alt hjem til vedlikeholdslading. (Bensinkanner og annet utstyr tar jeg med hjem uansett.) Når Dag og sønn ankom var båten nogenlunde klar og vi begynte rett på innsiden av moloen for å se om det stod en snipe eller to der. Det gjorde det ikke, så vi kjørte inn i Steinsfjorden. Vel i båten og på vei under brua er det litt spennende å se om vårens flom er for høy til at vi kommer under. Men her var det en halvmeter klaring: Vi hadde en halvmeters klaring under brua ved Sundvollen. Vel inne startet vi ved Midtgrunna hvor ekkoloddet viste endel aktivitet på bunnen ved ca 13 meter. Ungene hadde splitter nye stenger for anledningen begge to, og håpet var å innvie disse, men dessverre var det lite fart i det jeg antar var abbor. Noen følgere, men ikke så mye som ett napp. Vi kikket på en grunne til, før vi gikk over til slowtrolling i 1,4 knop med tre stenger nordøst i sjøen. Da gikk det på en gjedde på en Westin MonsterTeez i gul/ grønn med 40g skalle som gikk bak en sideparavan over ca 12 meters dyp. Vi trollet frem til sivkanten rett etter høyspentledningen i nord. Der gikk vi over til spinnfiske. Dag var borti en gjedde, og jeg mistet en som kjentes helt ok ut. Vi fisket oss bortover sivkanten, godt i le for vinden og med noen sporadiske skybrudd. Men med tanke på det været vi fryktet, var det fullt levelig, og hele gjengen nøt å være på vannet. Ungene gikk lei fiskingen etterhvert, men lekte bra sammen inne i kabinen. Valget av båt for dagen var nok lurt, leker i åpen båt og regnvær hadde nok ikke vært helt det samme. Så var det tid for en en tissepause og benstrekk helt i nordenden. Svanen på bildet var skikkelig sinna, det var bare så vidt jeg fikk kommet meg i land. Sannsynligvis lå kona hans på rede i nærheten, men henne så vi aldri. Mens Dag og jeg passet henholdsvis barn og svaner, passet båten seg selv. (Tusen takk for lån av brygge, til hvem det nå enn er som eier den.) Spinn og vertikal fyller stangholderne det også, når det skal være med utstyr for fire fiskere. Utenfor sivviken vi stanset i lå det ett garn på tvers, og når vi fortsatte bortover sivkanten vestover lå de tett i tett. Et langt garn sperret hele viken inn mot Sandviken (Steinsfjordens nordvestre hjørne). Garnet hadde godt med blåser så jeg så det før vi kjørte inn i det, men at det er lov å holde på slik midt i gytetiden til flere arter er meg en gåte. I tillegg til det enormt lange garnet, talte jeg tre garn som var bundet fast i sivkvaster og sto på tvers ut fra sivet. Det er egentlig et under at det finnes fisk i Steinsfjorden i det hele tatt, med den elendige forvaltningen som er her. Her trengs det fungerende oppsyn straks! Garnene fra sivkanten var ikke merket og er så vidt jeg kan forstå klart ulovlige. Jeg blir helt dårlig av hele greia. Vi ga opp å fiske mer i den enden, uansett hvor vi vendte oss var det garn. I steden trollet vi oss sørover igjen med tre stenger. Denne gangen økte vi farten litt til 1,9-2,1 knop og jeg brukte woblere på mine to stenger mens Dag fortsatt sverget til gummi på sin. Ungen hadde fått pølser og nok snop til å mette en arme. Rett utenfor Småøyene smalt det til på stangen min med sideparavanen. Ja, det smalt faktisk. Gjedda tok så hardt at stangen i takstativet lagde et tydelig smell som forplantet seg gjennom taket på båten. Dag og jeg så litt forundret på hverandre, før vi koblet smellet til frenetisk plasking bak båten. Denne gjedda var det skikkelig fart i. Til ungenes store fryd både raste den på kryss og tvers bak båten, og sprutet vann mens den nytteløst forsøkte å kvitte seg med wobbleren. På bildet under ser hun litt slank ut, men hun var i godt hold. Så var det på tide å tenke på hjemturen.
  16. Semsvannet er ett av mine "nærvann", og selv om jeg aldri har fisket der har familien og jeg gått utallige turer rundt vannet. Nå var det på tide å gå mer i dybden, bokstavelig talt. Erlend Damm Søby kom med ideen i februar 2016 en gang; "Hva om vi får låne en båt og logger opp Semsvannet?" Som sagt så gjort. Erlend kontaktet den lokale avdelingen av Norges Jeger- og Fiskerforbund, Asker JFF. Der tente Asgeir Wien på ideen. De har et settefiskanlegg der med en båt, og NJFF har også en av sine utlånsbåter i Semsvannet. Vi spurte pent om å få låne begge, og siden svaret var udelt positivt fikk prosjektet umiddelbart moment. Forarbeid. Etter litt kalkulering via kartet på Gule Sider regnet jeg ut hvor lang avstand vi totalt sett måtte bevege båtene for å logge opp vannet godt. Bildet under er halvveis i den kalkuleringen, avstanden rundt vannet og vest-øst er kalkulert. Med omkretsen, øst-vest og nord-syd kom jeg frem til en total distanse på cirka 37 km. Ideell hastighet for å logge ligger rundt 1,5-2 knop, dvs 2,8-3,7 km/t. Med en hastighet på 1,5 knop ville det altså ta 13,2 timer å logge opp dette vannet på en grundig måte. Med tilgang på to båter og en dag skulle dette være fult gjennomførbart. Vi ville ende opp med å ha logget vannet i et gridmønster, hvor det uansett ikke skulle være lengre enn 60 meter mellom noen av enkeldybdene i loggmaterialet vårt. For de aller fleste områdene av innsjøen ville det være langt mindre enn 60 meter, så totalt gir en slik form for kartlegging et meget godt grunnlag for videre arbeid. Vi ble enige om å sikte oss inn på uke 21 i 2016, dvs rundt 23-27. mai. Bortsett fra at det passet i både Erlends og min kalender, regnet vi med at vi var garantert at isen var borte, samtidig som sommerens naturlige gjengroing ikke hadde kommet i gang enda. Vi valgte oss en ukedag, siden slutten av mai ellers er preget av mye turgåere i området og vi ville heller bruke tiden på å logge, enn å svare på spørsmål om hva vi drev med. Jeg har absolutt ikke noe i mot å svare på spørsmål og spre budskapet, men med litt tidspress må man prioritere. Semsvannet er en del av ett verneområde. Nå er det ikke noe problem å bruke båt der så lenge man unngår Tømmervika i nord, men for å spare både tid og krefter ønsket vi å bruke elmotor under loggingen (datainnsamlingen), og vi ville ha med Tømmervika. I den forbindelse tok jeg kontakt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Etter en telefonrunde med x-antall deltagere som stort sett ikke skjønte hva jeg snakket om, havnet jeg til slutt på riktig sted. "Riktig sted" var dessverre ute akkurat da, ironisk nok på befaring ved et annet vann i området. Men jeg fikk kontaktinformasjon direkte til ham, og fyrte avgårde en mail 24.02.16. 07.03.16 fikk jeg svar fra Fylkesmannen, med diverse informasjon jeg trengte for å sette opp en søknad som ble sendt samme dag. 09.03.16 fikk jeg bekreftelse på at søknaden var mottatt. I korte trekk søkte jeg om: Unntak fra Verneforskriftens §3, punkt 5. om motorisert ferdsel, for å kunne benytte elektrisk drevet motor på to båter i tidsrommet 23.05.16-27.05.16. Dette for å raskere gjennomføre datainnsamlingen enn ved å ro. Vi ønsker en tidsluke på disse dagene, til tross for at vi kun forventer å bruke en av de. Årsaken er værforbehold, det er en fordel å gjennomføre datainnsamlingen i minst mulig vind. Unntak fra Verneforskriftens §3, punkt 4. om ferdselsforbud i Tømmervika i samme periode. Dette for å kunne gjennomføre en datainnsamling i dette området før sommerens gjengroing starter. Søknaden ble begrunnet med Verneforskriftens §4 om vitenskapelige undersøkelser og ble sendt avgårde samme dag. 11.03.16 kom svaret på søknaden, begge punkter ble innvilget! Erlend hadde tidligere lånt utstyr for logging av meg, i forbindelse med at han logget litt i et vann i Oslomarka høsten 2015. Siden den gang hadde han dessuten investert i tilsvarende utstyr selv, så han var kjent med hvordan utstyret fungerer. Det var uansett med en viss spenning vi møttes dagen da det skulle logges. Kom alt til å fungere? Ville vi rekke å logge hele vannet så metodisk som vi ønsket? Det er bare en måte å få svar på slike spørsmål. D-dagen, 25.05.2016. Det blir endel utstyr som skal håndteres i et slikt prosjekt. Elmotor, batterier til elmotor, kombienheter (ekkolodd og kartplotter), ekkoloddgivere, batterier til kombienhetene, utstyr for midlertidig montering av dette i båtene, flytevester, klær og mat. Alt må ganges med to, siden vi skulle bruke to båter. Full bil med andre ord. Da er det godt å ha behjelpelige ildsjeler med på laget, og mulighet til å kjøre helt frem. Batteriene alene utgjorde nærmere 80 kg. Det er i det hele tatt utrolig hva man kan få til når man kontakter de riktige menneskene, og får de nødvendige tillatelsene. Jeg møtte opp ved settefiskanlegget klokken 08.20, og så startet vi å rigge de to båtene med nødvendig utstyr. Rent teknisk benyttet vi to av mine kombienheter fra Lowrance, en HDS 8 Gen 2 og en Elite 4 HDI. HDSen hadde en HST-WSBL ekkoloddgiver, mens Eliten brukte en 83/200/455/800-HDI. Ideelt ville jeg brukt ekkoloddgivere med smalere konevinkel på 200 kHz-signalet enn disse, men jeg har bare en slik giver og den står fastmontert på min egen båt. Monteringen på den lille Pioneren gikk smertefritt, men da vi skulle montere ekkoloddgiveren på Viking-aluminiumsbåten ble det problemer. Jeg hadde med en sugekoppløsning for å feste ekkoloddgiveren på den båten, en løsning jeg har brukt på mange aluminiumsbåter tidligere. Men denne båten var så ujevn i aluminiumsplatene at sugekoppen ikke ville sitte. Vi fikk i hvertfall Erlend på vannet: Mens Erlend logget, satte jeg kursen mot Sem Verk for å handle det jeg trengte til aluminiumsbåten. Noen hundrelapper fattigere, men en plankebit og et par klemmer rikere, kom jeg meg på vannet også. Endelig ble min HDS 8 operativ: Så kjørte vi på noen timer. Erlend tok runden rundt tett på land mens jeg krysset øst-vest-øst-vest osv. Bortsett fra litt mye vind var det riktig fint utpå: Så kom neste utfordring. Det blåste godt, så elmotorene våre måtte kjøres tett på maks for å holde kursen. Minn Kota elmotoren vi hadde lånt av Asker JFF viste seg å være strømtørst, og 62A-batteriet vi brukte på den tok kvelden etter et par timer. (Det batteriet var sannsynligvis ikke helt på topp til å begynne med heller.) Erlend overtok Vikingen jeg hadde brukt til nå, med min Mercury/ Motorguide elmotor og 100A-batteri, mens jeg kastet meg i bilen og kjørte hjem for å hente batterier. Vel tilbake fikk Minn Kotaen et fulladet 100A-batteri, og jeg fortsatte loggingen i Pioneren. Litt overgang fra 8,4" skjerm til 4,3": Selv om den lille Eliten vi brukte i Pioneren unektelig stiller litt i skyggen av HDSen i den andre båten, gjør den nytten akkurat like godt. Her følger noen bilder fra den, Fiskemodus "Generell bruk", støyfilter og overflatefilter av, følsomhet auto -3, ping normal. Solide ekko tett på bunnen utenfor badebrygga: Stim med agnfisk: Enkeltekko og sprangsjikt: Enkeltekko tett på bunnen: Agnfisk: Elitens spor ved avslutning: Her følger skjermbilder fra HDSen. Fiskeinnstilling "Generell bruk", støyfilter av, overflatefilter av eller lav, ping 14 og scroll 1/2. Enkeltfisk på ca 14 meters dyp og noen agnfisk: Enkeltfisk på 20-22 meters dyp og "hump" på bunnen: Små stimer agnfisk: Større stim agnfisk rett under overflatestøyen: Enkeltfisk tett på bunnen rett utenfor en kant: Etter å ha tilbragt en hel dag med nesen i en ekkoloddskjerm satt jeg igjen med to inntrykk. Det ene var at Semsvannet har en spennende undervannstopografi, og det andre var at det var forbausende lite pelagisk småfisk. Vi så en hel del fisk, men nesten all fisken var relatert til strandsonen, og det var generelt mindre agnfisk enn jeg hadde forventet. Mest agnfisk så vi utenfor viken hvor settefiskanlegget ligger, og utenfor "hesteenga". Men også i viken helt i vest, under strømledningene, var det endel fisk. Etterarbeid. Etter avsluttet logging kunne jeg begynne å jobbe med dataene vi hadde samlet inn. Den primære programvaren bak dybdekart.no er Reefmaster. Reefmaster kan håndtere data direkte fra Lowrance-kombienhetene vi brukte, og med alle enkeltloggene importert så det slik ut i Reefmaster: De fargerike båndene på kryss og tvers er loggsporene der vi har logget. Fargen sier noe om dybden. Hver prikk i hvert spor er en enkeltmåling av dybde, kombinert med posisjon fra GPS. De svarte strekene rundt strandlinjen og øya er ikke fra loggingen vår, de er tegnet opp av meg via Kystverket Adaptive, en nettbasert løsning med fly- og satellittbilder som er georeferert (ligger "riktig" med tanke på posisjon) som man kan tegne etter. Fremgangsmåten er omtrent som når et barn legger et tynt ark over en tegning de synes er fin, og så tegner etter den opprinnelige tegningen. Så lenge bildene man tegner etter er noenlunde oppdatert og korrekt georeferert, gir dette en presis strandlinje. Poenget med å ha en presis strandlinje er for at kartprogrammet (Reefmaster) skal skjønne hvor vannet begynner og land slutter. Tegnedelen av jobben er kanskje den kjedeligste, men den må gjøres for at sluttresultatet skal bli bra. Du kan lese mer om hvorfor det er viktig å ha en strandlinje i DENNE artikkelen, og mer om hvordan man kan tegne den i DENNE artikkelen. Hvis man ikke har tid til å tegne selv, har dybdekart.no en hel del slike strandlinjer på nettsiden sin. Disse stammer fra NVE, og har stort sett alle en ting til felles: de er unøyaktige. Derfor foretrekker jeg å tegne selv, så lenge tiden tillater det. Men har man ikke tid til å tegne selv er de ferdige strandlinjene gull verdt. Resultatet. Til Asker JFF og Fylkesmannen har vi også levert endel tallmateriale på sedimentsammensetning (bunntype) og vannvolum. Vi kan nevne at vi har kartlagt et areal på 699018 kvaratmeter eller 0,7 kvadratkilometer om du vil. Største oppmålte dybde er 33,51 meter og gjennomsnittsdybden er 15,54 meter. Totalt vannvolum er 10.859.515 kubikkmeter. Via linken til dybdekart.no nederst kan du se høyoppløst dybdekart, og kart som viser bunnsedimenter (hard/ myk). Alle kartvarianter ligger åpent for alle. Siden vi har full kontroll på alle dataene, kan vi også lage kart for bruk i Google Earth, et program du kan laste ned gratis til PC og Mac HER eller til nettbrett etc via Google Play eller AppStore. Google Earth er et glimrende verktøy for å planlegge turer, men kan også brukes ute på tur så lenge mobildekningen er god. Med GPSen du har i de fleste moderne nettbrett og smarttelefoner får du i praksis en kartplotter som viser din posisjon i kartet vi har laget. Dette er ikke like nøyaktig som på en "skikkelig" kartplotter, men veldig mye bedre enn ingenting. Jeg bruker dette selv når jeg fisker fra land, og ikke minst på isfiske eller når jeg er i andres båter. Vi kan også lage en 3D-modell av vannet: Under er et kart som viser sedimentsammensetningen (bunnkomposisjon) i Semsvannet. Som du vil se har vi ikke logget opp i Tømmervika, til tross for at vi hadde dispensasjon for det. Årsaken var at både planter og fugler hadde kommet lengre i sin årlige syklus enn vi hadde forventet. Vi anså det ikke som forsvarlig å gjennomføre logging der inne nå, det ville ha vært forstyrrende for fuglelivet. Kartene for Semsvannet ligger tilgjengelig for alle på dybdekart.no, så ta gjerne en nærmere kikk der og ikke minst har du nå et veldig godt utgangspunkt for din neste fisketur dit! Link til gjeldene forskrift for Semsvannet: https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1992-10-02-755 Link til det ferdige kartet på dybdekart.no: http://www.dybdekart.no/Map/View/448
  17. "Carpe diem" har pent lite med karpefiske å gjøre, og egentlig ikke så mye med musikk å gjøre heller, men desto mer med hverdagslykke. Jentungen skulle i bursdagsselskap klokken 15.00, hos noen som bor et steinkast fra Holtekilen her på Høvik hvor vi bor. Jeg benyttet anledningen og leverte prinsessen med fiskestang på ryggsekken min, før jeg ruslet ned til vannet. På med en etterhvert velbrukt IMA Komomo II, med 0,37mm fluorkarbonfortom mellom den og 0,12mm Fireline. Sistnevnte bør nok skiftes, det første kastet resuterte i to floker så det ble til å kappe av endel meter før jeg fortsatte. Ikke det jeg vil kalle en knallstart, men hvem bryr seg når solen skinner? På det syvende kastet hadde jeg en følgefisk, en sjøørret som fulgte etter Komomoen. Egentlig ble jeg litt overrasket, for selv om jeg stod på en plass jeg vet at det kryr av små sjøørret, går Komomoen bare noen få centimeter under overflaten og her krydde det av alt fra ender til badende hunder. Siden følgefisken var liten, ble det med noen kast til før jeg ruslet utover i retning Sandvika. For hver 40ende meter eller så stoppet jeg og kastet i vifteform før jeg ruslet videre. Det dukket opp et par små følgefisk til, men ingen som virkelig fikk i gang blodpumpa. Etterhvert byttet jeg til noe så klassisk som en Sølvkroken Spesial 10g i sølv/rød og etter noen kast kom det et skikkelig hogg. Om det var makrell, horngjel, sjøørret, havabbor, stripet pelamide eller noe annet gøy vet jeg ikke, for det ble med hogget. Men i en fjord badet i solskinn er det mange muligheter. For de lokalkjente kan det nevnes at hogget kom ved den første badebrygga når du går utover, rett før man kommer til stranden som kalles "Hawaii". Nå var det dessverre på tide å snu, og tusle i retning prinsesser på sukkerrus. Selv om det bare ble med følgefisk og bomhugg, var det en meget fornøyd småbarnsfar som etterhvert ruslet hjemover sammen med jentungen.
  18. Sverige har mer å by på enn billig bacon, øl med merkelig lav alkoholprosent og snåle blå trehester. Team Colibri er ikke fremmed for en skikkelig harrytur, men nå var det lenge siden sist. Vi må tilbake til 2011 for å finne siste tur til Vänern. Det er ikke enkelt å få både kalender og forhold til å klaffe, men 2016 ble året da kalender og vær endelig møttes på midten. Planen var egentlig Vänern denne gangen også, men i dagene før avreise viste vindvarselet at Vänerns store flater ville bli lite trivelige, og vi la derfor om planen. Etter at en luring kappet kontakten på det elektriske anlegget på hengeren min i fjor, har det fungert dårlig. Det elektriske anlegget på HSS-hengeren har aldri vært helt på topp, systemet har vært humørsykt og fungert/ ikke fungert alt etter dagsformen. Men etter at jeg skiftet kontakten døde det ene lyspanelet bak og det går en sikring i bilen hver gang hengeren kobles på. Første steg på veien til Västra Silen var derfor å levere inn hengeren til service på Norsk Tilhengersenter. Jeg har revet av meg nok hår over denne hengeren, og var mer enn klar for å la en proff få prøve seg. I samme slengen fikk hengeren en service hvor hjullagre og bremser ble ettersett og rullene skiftet til hardere varianter. 5.517,- kroner og noen dager senere var hengeren fikset. Ikke overraskende måtte de rive av det meste av det opprinnelige elektriske anlegget, som til tross for at hengeren ikke dyppes i vannet og har tilbragt største delen av sitt liv under tak, var korrodert mer eller mindre i stykker. De fant til og med et ledningsbrudd til det ene lyspanelet, på et beskyttet sted hvor den eneste forklaringen er elendige koblinger fra fabrikken. Hurra for HSS, her snakker vi kvalitet! Neste forberedelse var å oppdatere seg på fisket generelt, og fiskeregler spesielt. I den forbindelse finner du noen nyttige linker nederst i artikkelen. Fredag 29.04.16 Den store dagen. Planen var å plukke opp Øyvind etter å ha levert min datter på SFO, og så møte Stian som kjørte egen bil. Pakket og klar for avreise: Ting tar som kjent tid, men vi forlot Oslo i 11-tiden med kursen for Silverlake Camping så planen holdt rimelig greit. Jeg har vært i Vänern flere ganger før, men aldri Västra Silen så jeg var spent på hvordan ting så ut og hvordan sjøen var. Campingen ligger fint til helt sør i sjøen, og det er en båtrampe der. (Husk kontanter til rampen) Rampen er litt flat, men med god plass til parkering av henger og en brygge ved siden av rampen. Vi hadde booket en leilighet, vi er blitt for gamle og bedagelige til å ligge i telt... Prisen for leiligheten kom på 1.500,- SEK, så 800,- SEK i fiskekort og 40 SEK i avgift på rampen. (20,- ned og 20,- opp.) Båten kom i vannet, og så kjørte Øyvind bil og henger rundt til campingen mens jeg tok båten. Stian kjørte egen bil, og kom frem før oss, så han hadde alt på stell i leiligheten, inkludert mat til oss. Vi prioriterte selvfølgelig å komme oss fortest mulig ut på vannet, så kun det mest nødvendige ble pakket ut før alle var i båten, men vi rakk en kald en på terassen før vi dro. Straks klare: Mens matrosene rigget fiskeutstyr på bakdekket puttet jeg minnekort i HDSene mine. Den ene fikk et minnekort med kart fra Insight Genesis Social Map. Som den gjerrigknarken jeg er liker jeg at ting er gratis, og samtidig retter jeg en varm takk til alle som logger og laster opp til IG. Insight Genesis på HDS 8 Gen 2: I den andre HDSen puttet jeg ett lett aldrende Navionics Gold, og så har jeg oppdatert Navionics med Sonarcharts på IPaden. Skulle vi rote oss bort eller kjøre på noe kunne vi ikke skylde på elektronikken. Til gjengjeld fikk begge kartalternativene våre loggdata fra turen så neste gang er kartene enda bedre. Navionics SonarCharts Live på IPad: Skjermbildene over og under er fra min IPad Mini med appen Navionics Boating. Jeg har betalt for kart på padden, og bruker min SonarServer som tar NMEA0183-data fra den ene av mine Lowrance HDS Gen 2 og sender ut som WIFI-signal. IPaden kobler opp mot dette WIFI-signalet og "forer" appen med fart, posisjon, kurs og dybde. Dermed kan jeg bruke SonarCharts Live, som korrigerer kartet mens jeg kjører. (I skrivende stund har Navionics allerede oppdatert sitt kart for Västra Silen.) Jeg hadde fulgt med på vindretningen på YR i noen uker før avreise, og den siste uken hadde vinden stort sett vært sørøst hele tiden. Vi kjørte derfor strake vegen nordover i sjøen før vi fikk ut planerboardene og de 8 stengene som er maks her. Vi gamblet litt ved å droppe dyprigg denne gangen, men et par av stengene fikk blyparavaner, og et par fikk pæresøkker på 15 og 30 gram for å dra ting litt ned. Stian fikk ansvaret for stengene på den ene siden av båten, mens Øyvind fikk styre de på den andre siden. Jeg blandet meg selvfølgelig litt inn i hva de slapp ned i vannet, litt påvirkningskraft må nesten kapteinen få ha. Stian har vært med til Vänern et par ganger før, mens Øyvind var førstereisgutt. Stian begynner i det hele tatt å bli en ganske rutinert trollingmatros, noe han viste til gangs under en konkurranse på Tyrifjorden i 2015. Jeg blander meg inn: Gutta på bakdekket var flinke, og bare noen minutter etter at alle stengene var i vannet løste det ut på Øyvinds side. Stor stas at førstereisgutten fikk den første fisken, selv om han kanskje kunne klart seg uten kommentarer om at fisken ikke var "særlig stor" før den i det hele tatt var synlig bak båten. Som troller får man et litt annet forhold til ørret og størrelse enn de som stort sett fisker fra land. Når ørreten kom i håven var det liten tvil om at Øyvind hadde ny pers, drøye 60 cm og 2,25 kilo. High-fives og god stemning, vi hadde tross alt nettopp startet! Jeg var først i tvil om dette egentlig var en laks, men munnviken versus øyet tyder på at det er en ørret. Hva tror du? Så kom det en times tid uten fisk, før vi dro på en mindre ørret. Den gikk ut igjen like fort som den kom opp og var drøye 40 cm. (Fisk opplagt under minstemål hverken veier eller måler vi, de skal fortest mulig tilbake i vannet.) Resten av kvelden ble fiskeløs. Men med tre glade gutter på tur, som dessuten ikke har løst verdensproblemer sammen på lang tid gikk tiden fort og vi hadde en følelse av at vi knapt var i gang da vi ga oss i titiden. Lørdag 30.04.16 Vekkerklokken kimte til i syvtiden. Vi ble sittende såpass lenge og prate tull kvelden før at noe tidligere oppstandelse fra køya var utelukket. Men med frokosten på plass var det bare å komme seg i båten og gi gass. Denne gangen kjørte vi enda lengre nordover, og begynte fisket i den øvre tredjedelen av sjøen. Regntung start, men veistøvet ble vasket av: For å gjøre en lang historie kort, ble morgenen preget av mange men små fisk. Vi fikk hele 6 ørret og en laks på ganske få timer men alle var under minstemålet. Mangelen på agnfisk på ekkoloddet leder meg til å tro at vi ikke helt fant de beste fiskestedene, til tross for at vi kjørte både nordover og sørover, og på kryss og tvers. Vi fant noen få angfiskballer, men ikke noe i nærheten av det jeg ellers er bortskjemt med å se i svenske innsjøer. Men matrosene fikk da kjørt seg litt på diverse småfisk: Kjappis før retur: Fisket dabbet drastisk av i tolvtiden, og bortsett fra en fisk som løste ut en klype men uten å bli sittende, fikk vi ikke kontakt med fisk igjen før på kvelden. Vi benyttet derfor anledningen til å bedrive litt sightseeing i steden, all den tid ingen av oss hadde vært i Västra Silen før. Vi kjørte en tur helt inn til Årjäng, og en tur ned kanalen til Alcatraz, eller Gustavsfors som det egentlig heter. Stian er utkikk på vei inn kanalen: Smal og lang, men en artig tur: Endel steder henger trærne over kanalen, så pass på stengene. Her er det en sluse ned til sjøen Lelång. Vi brukte ikke slusen, men strakk litt på beina før vi snudde og kjørte ut igjen på Västra Silen. Skulle du finne på å ta den samme turen har jeg ett viktig tips til deg. Når du kommer fra Västra Silen møter du en oransje stake omtrent midt i kanalen, den må du ha på styrbord side ved passering. I regn og tåke ser staken rød ut, og jeg antok at jeg skulle ha den på babord. Vi kan trygt si at det var feil, og det var med noen centimeters margin jeg unngikk å plassere Frøken Evada på tørt land. Stian stod foran på båten, og takket være hans brøling fikk jeg slått i bakk akkurat i tide og passert på riktig side av staken. Bortsett fra det er turen gjennom kanalen ganske spennende, med overhengende trær, bruer og tydelige spor etter bever. Det er også både pub og en ICA-butikk omtrent ved slusen. Jeg fikk litt tyn for min datters smak i planerboardflagg når vi var tilbake på sjøen... Etter over 12 timer på vannet ga vi oss og kjørte hjem til campen hvor Stian disket opp med en fantastisk entrecote med soppstuing og fløtegratinerte poteter. Sammen med diverse god drikke medførte dette at vekkerklokken igjen ble stilt litt senere enn vanlig på disse turene. Søndag 01.05.16Det heter seg at alle gode ting må ta slutt før eller siden. Vi pakket oss ut av leiligheten og kom oss i båten. Været var nå vesentlig bedre, og siden dagens fiske måtte bli kort fisket vi nære campen i sjøens sydende. Babord planerboard i knallvær: Like pent vær for styrbord planerboard: Fint i front også: Her var det merkbart mer agnfisk å se, og vi hadde klokketrua når stengene var i vannet. Stigende lufttrykk, klarvær, mer agnfisk og en grad varmere vann er alle ting jeg ellers ser på som plussfaktorer ved trolling på våren. Men den gang ei, da vi ga oss 12.30 var nederlaget et faktum. Siste fiskedag ble blankedag, null, zero, nada og niks. Det var uansett tre fornøyde karer som pakket sammen og satte kursen tilbake til Fedrelandet. Litt mer info. Oppsummert må turen til Västra Silen og Silverlake Camping sies å ha vært veldig bra, selv om den store ikke ville leke med oss. Sjøen er rett og slett trivelig, og ser dessuten ut til å by på mye mer enn bare ørret og laks som var målet vårt nå. Med drøye to timers kjørevei fra Oslo skal man ikke utelukke at vi kommer tilbake for å prøve oss på røye, abbor, gjørs eller gjedde en annen gang. Strandlinjen rundt sjøen er lite bebygget, og det finnes flere fine øyer man kan sette opp telt på hvis man ikke vil benytte en camping. På bildene over vil den skarpsynte leser merke seg to ting; noe alkohol og lite fisk. Vær obs på at svenskene har brutale bøter for fyll i båt, jeg holdt meg til en pils og ellers alkoholfri drikke til vi var i land. (Matrosene står mer fritt der, det er båtførers tilstand som betyr noe.) Fisk under minstemål skal raskest mulig slippes pent tilbake, og vi prioriterte det i steden for å ta bilder av de. Campingen: http://www.silverlake.se/silverlake-camp.html Regler og fisket: http://www2.fiskeland.se/sv/se-gora/a310964/vastra-silen/detaljer?filter=a%3D206-127%3Bg%3D15821%3Bc%3D12634 Bilder av rampen: http://teamcolibri.blogspot.no/2012/03/batslipper-oppdateres-fortlpende.html
  19. Etter to måneder uten fisking, begynte selv nyttårsturen med kulde, snø og null bett å fremstå som en drømmetur. Når hjernen begynner med slike sprell, er det godt å komme seg ut og få virkelighetsoppfattelsen tilbake. Min andre vinter på rad uten isfiske er snart et faktum. Ikke noe stort savn egentlig, det har vært litt for mye annet å finne på, og litt for få knallfine dager i vinter. Men nå var det på tide å få båten på vannet igjen. Planen var egentlig å gjøre akkurat det sist lørdag, dagen var til og med godkjent av familierådet. Bare synd værgudene ikke hadde fått med seg vedtaket... Dagen i dag begynte heller ikke spesielt bra: En aldri så liten tabbe fra min side innebar at Teriosen jeg skulle bruke i dag hadde flatt batteri. På med startkabler og den andre Teriosen. Etter 30 minutter var det fortsatt ikke noe liv å spore, og desperasjonen kom snikende. Bare å innse at jeg trenger et nytt startbatteri, og at den ene bilen pent måtte bli stående til det var ordnet. Dag R ble med i dag, og vi skulle møtes på Storøen i Tyrifjorden for å sjøsette båten min og jakte på gjedder. Flatt batteri betød bytte av bil, bytte av bil betød å pakke om, og ikke minst måtte jentungen leveres på SFO siden alt dette betød at fruen måtte klare seg uten bil i dag. Humøret var ikke på topp hos undertegnede, men takket være en fantastisk snuoperasjon av dagens planer fra min kjæres side kom jeg meg i hvertfall avgårde. Kraftig forsinket, og med et humør som var alt annet enn lystig, men jeg var på vei. Humøret ble enda værre da jeg nærmet meg Sollihøgda og så mobilen lyse opp med følgende tekstmelding: "Vi er minst en uke for tidlig ute." Siden jeg kjørte bil fikk jeg ikke sett nærmere på meldingen, men ante uråd. Da jeg kom frem skjønte jeg hva Dag mente, det var ikke tale om å få ut en båt på Storøen nå. De to ukene som var gått siden sist jeg så til båten hadde bragt med seg masse ny snø og en hel del mer is. Alle bryggene hadde gangbar is rundt seg, og båtrampen var både iset inne og skjult under 40-50 cm med snø. Jeg kunne såvidt kjøre inn der båten står på hengeren sin, men å skulle få ut et drøyt tonn derfra var bare å glemme. Bilen hadde mer enn nok med å komme seg ut igjen uten last bak. Vi trengte en ny plan, og vi trengte den fort. To alternativer kom opp, begge passet nogenlunde med det utstyret vi allerede hadde i bilene våre. Plan en var å dra til Oslofjorden å fiske etter torsk, plan to var Nitelva for å fiske etter gjedde. Der og da var jeg ikke spesielt fristet av noen av alternativene, men kursen ble satt mot Lillestrøm og Nitelva. Ved Lillestrøm tok vi en kort stopp og diskuterte litt alternative steder nedover elva. Dag lot seg kjapt overtale til å prøve en plass jeg har besøkt før, en bit ned i elva. Det skulle vise seg å bli et godt valg. Da vi kom frem var det rene påskestemningen. Solen tittet frem fra skydekket, snøen var kram og plussgradene sammen med minimalt med vind gjorde selv Nitelva vakker. Vi fant oss en plass hvor vi rigget opp stengene, og så tok jeg noen korte kast for å sjekke at Pikewallis-shadden min gikk pent i vannet. På det tredje kastet kjente jeg en merkelig tafsing der ute i møkkavannet et sted. Lett forfjamset gir jeg tilslag, og jaggu svarte det i den andre enden. Det var ingen stor gjedde, men når det er flere måneder siden sist går pulsen gjennom taket ganske fort. Hei du så godt det var å kjenne på spinnfisket gjedde igjen. Det var ikke helt enkelt å lande fisken der vi stod, men med Dags hjelp fikk jeg klatret ned og nærmest vippet fisken opp og inn. Hadde noen sett oss der og da hadde de nok ringt etter folk med slike skjorter som har ekstra lange ermer som festes bak. Når to voksne menn presterer å juble høylydt og utveksle high-fives over en gjedde som kanskje bikker en kilo, er det sikkert grunn til bekymring for deres mentale helse. Men det var nå slik det var, det var rett og slett topp stemning. Slik gikk resten av dagen. Vi fisket sniper og hadde det som plommen i egget. Når vi ga oss 15.30, cirka fire timer etter det første kastet, hadde Dag avkroket 3 gjedder og jeg 8. Omtrent like mange hadde kroket av seg selv, enten i det de tok jiggene våre, eller inne ved land. Det var merkbart bedre bett når solen enten tittet skikkelig frem, eller bare såvidt var bak skyene, enn når det var grått og trist. Det virket som gjeddene var like glade i godt vær som oss, noe som er ganske naturlig når vannet er så kaldt som nå. Jeg fikk alle mine fisk på shadjigger, dvs jigger med fiskehale, ingen på "tailer", dvs jigger med slangehale. Jeg tror statusen var det samme hos Dag. Hans beste jigg for dagen var en McRubber, mens hos meg var det jevnt fordelt mellom PW-shadden og Dexter. Alle forsøk på å fiske med litt tyngre jigghoder endte med tapt redskap, jigger rigget med shallowskrue eller lette hoder opp til 10g var dagens vinnere. For de som venter på en test av Lowrance Elite 7 Ti må jeg bare si sorry. Så lenge jeg ikke får ut båten får jeg heller ikke testet noe som helst. Neste mulighet er sannsynligvis i påsken, da regner jeg med litt tid på vannet. For de som reagerer på retusjerte bilder får jeg også si sorry, det skal ikke bli en vane. Dette var forresten første gang Dag og jeg har fisket sammen. Forhåpentligvis blir det ikke altfor lenge til neste gang.
  20. Høringsuttalelse ny Fiskeforskrift for Tyrifjorden Fristen for svar på Fylkesmannens forslag til ny Fiskeforskrift i Tyrifjorden er 1. mars 2016. Her ser du mitt svar. Jeg har skrevet en sak om dette før, i DETTE INNLEGGET kan du se Fylkesmannens forslag i sin helhet. Dette er en åpen høring, så hvem som helst kan sende svar på høringen. Det er altså ikke bare de som nevnes som mottager av forslaget som kan svare. Hvis DU vil bli hørt kan DU svare Fylkesmannen. Du kan svare per brev (anbefales) eller elektronisk per e-post. Under ser du mitt private svar på forslaget. Dette kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen foreningers syn, dette er min personlige oppfatning. Dersom DU vil sende DITT svar, så kan du gjerne kopiere mitt herfra, eller sende en mail til [email protected] så sender jeg deg teksten i et word-dokument så du kan redigere/ endre selv. Enhver sportsfisker bør her være sitt ansvar bevisst, og sørge for at Fylkesmannen virkelig forstår at Tyrifjorden skal være en attraktiv arena for sportsfiske også i fremtiden. Det er ikke hva slags (sports)fiske man driver med som betyr noe for ørreten, det er antall døde villfisk som betyr noe. Det er nå vi kan gjøre noe. Etter 1. mars er det for sent! Vedr. Høring av forslag til forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole, Lier, Modum og Ringerike Viser til forslag av 17.11.15, Fylkesmannens referanse 2015/7040, arkivnr. 443.0 Det er svært positivt å se at Fylkesmannen i Buskerud er sitt ansvar bevisst og har utarbeidet et restriktivt forslag til forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Ønsket om bevaring av de unike storørretstammene i vassdraget, samt øvrige fiskearter deles av undertegnede. Jeg tillater meg å komme med følgende innspill til ny forskrift: Side 2, «§1. Redskap». Fylkesmannen foreslår forbud mot bruk av planerboard (utriggere er noe helt annet og benyttes ikke ved sportsfiske i Norge) og dyprigger. Begrunnelsen er at redskapen er spesielt myntet på fangst av storørret og gjedde. Undertegnede mener at et forbud mot planerboard vil fungere mot sin hensikt. Der det fiskes med planerboard kan det like gjerne fiskes med stangparavener, en redskap som i mange tilfeller er MER effektivt enn planerboards siden disse gir redskapen en mer uregelmessig gange i vannet. Derimot er stangparavaner mye vanskeligere å se for øvrige som benytter Tyrifjorden siden de er mindre og ikke har flagg. Konsekvensen av et forbud mot planerboards er med andre ord uten betydning for storørret og gjedde, men vil gi økt konfliktnivå mellom sportsfiskere og øvrig båttrafikk. Forbudet mot dyprigger vil også virke mot sin hensikt. Hoveddelen av ørreten som tas ved trolling/ dorging i Tyrifjorden tas på dybder som gjør at man like gjerne kan benytte blyparavaner eller Dipsy Diver som dyprigg. Dyprigg er derimot den eneste praktisk gjennomførbare måten å dorge etter røye, et fiske som i mange år har vært populært på Randsfjorden og som de senere år også har blitt populært på Tyrifjorden. Ved å forby muligheten for å dorge etter røye, vil sportsfiskere benytte den samme tiden til å dorge etter ørret. Man bør heller benytte anledningen til å oppfordre til mer fiske etter røye, enn å ødelegge dette fisket. Undertegnede mener videre at et forbud mot planerboard og dyprigg vil føre til at trollingfiskere ikke lenger vil fiske på Tyrifjorden og hele engasjementet i trollinmiljøet vil falle bort. Uten engasjement vil lite bli gjort for å bevare den sårbare stammen. Trollingfiskere har vært viktige bidragsytere både økonomisk og gjennom dugnadsarbeid for å bevare og styrke storørret stammen i Tyrifjorden. Samtidig er det et faktum at det per i dag kun er via trollingmiljøet man har "øyne på fjorden", så lenge oppsyn kun kjøres i krepsesesongen og svært sjelden kontrollerer garn- eller sportsfiske. Side 3, «§2. Dorging». Fylkesmannen foreslår å redusere maksimalt antall tillate stenger per båt fra fem til fire. Begrunnelsen er harmonisering av regelverket med Randsfjorden og Mjøsa. Undertegnede har svært vondt for å forstå hvorfor man ønsker å «harmonisere regelverket» på dette punktet, samtidig som man ikke vil gjøre det med hensyn til planerboard og dyprigger. Det er også vanskelig å se at utfordringene for storørreten i Tyrifjorden er identisk med Randsfjorden og Mjøsa så det synes underlig å sammenlikne Tyrifjorden med disse. Dog antar undertegnede at Fylkesmannen har dokumentasjon på dette, og ikke minst kan dokumentere en sammenheng mellom antall stenger i bruk og antall død ørret, selv om dette ikke fremgår i Fylkesmannens forslag. Med den antagelsen støttes forslaget om reduksjon av antall stenger fra fem til fire. Fylkesmannen foreslår forbud mot storruse i Tyrifjorden, men ikke i Steinsfjorden. Begrunnelsen er at storrusen fanger ørret og at ledegarnet hindrer ørretens vandring, samt at ledegarnet er til hinder for båttrafikk. Undertegnede støtter forslaget om forbud mot storruse med ledegarn i Tyrifjorden. Samtidig er det et behov for desimering/ uttak av mort og sik, så kombinert med et fornuftig oppsyn av en slik ruse bør det være mulighet for å gi dispensasjon fra forbudet. Undertegnede ser ikke på dagens storruse som et problem, problemet er mangelen på oppsyn ved bruk av rusen. Problemene og uenigheten rundt dagens ruse hadde vært løst dersom oppsyn jevnlig hadde dokumentert at eventuell ørret i rusen ble sluppet ut. Et slikt oppsyn må nødvendigvis være uanmeldt og foregå fra en båt som ikke tilhører personen/ selskapet som drifter storrusen. Side 3 «§3. Garn» Fylkesmannen foreslår flere innskrenkninger i garnfiske. Begrunnelsen er hensynet til storørreten. Undertegnede støtter alle innskrenkningene. Samtidig er det grunn til undring over at fredningstiden ved garnfiske er kortere enn fredningstiden for sportsfiske i elvene. Anser Fylkesmannen sportsfiske, som dessuten bedriver betydelig fang & slipp, som mer ødeleggende enn garnfiske? Undertegnede har ikke klart å finne noen form for dokumentasjon på dette, snarere tvert i mot. Det er særdeles positivt at Fylkesmannen sikter på maksimal maskevidde på 39 mm, og at dette også skal gjelde Steinsfjorden hvor storgjeddebestanden er en skygge av seg selv. Forslag om maksimal høyde på bunn- og flytegarn støttes også, samt 50 meters avstand mellom garnlenkene. Men det mangler en bestemmelse om maksimal total garnlengde. Det virker underlig at en sportsfisker skal begrenses til fire stenger, mens en garnfisker kan benytte så mange garn han/ hun ønsker. Hva med en begrensing tilsvarende antall stenger, dvs fire garn per båt/ person? Side 4, «Fisketid/ §4. Fredningssoner». Undertegnede har ikke kompetanse til å vurdere forslaget om fisketid i Storelva/ Randselva / Sokna og Drammenselva. Derimot støttes uttalelsene til foreningene som styrer sportsfisket her fult ut. Som tidligere nevnt er det underlig at foreslått fisketid for sportsfiske er kortere enn for garnfiske. Side 4, «§5. Minstemål». Fylkesmannen foreslår at minstemål for ørret heves til 50 cm. Begrunnelsen er å spare ørret i en tidlig vekstfase og harmonisering med regelverket i Mjøsa. Det virker underlig å ønske å harmonisere med et regelverk som skal under revisjon i nær fremtid, og som høyst sannsynlig vil bli endret nettopp fordi det ikke hensyntar storørretstammen i Hunderfossen i tilstrekkelig grad. Årsaken til minstemålet i Mjøsa henger sammen med sammensetningen av mange ulike ørretstammer, og dagens regelverk har et svært uheldig innslag på den kanskje mest bevaringsverdige av disse; hunderørreten. Undertegnede støtter Fylkesmannens ønske om å heve minstemålet, forutsatt at det også settes et maksmål (se under) bør minstemålet heves til 55 cm, ikke 50. Dersom det ikke innføres maksmål bør minstemålet settes så høyt at hoveddelen av ørret blir sluppet ut igjen, for eksempel 70 cm. Øvrige betraktninger/ innspill. -Maksmål Undertegnede har svært vondt for å forstå mangelen på maksmål i Fylkesmannens forslag. Med maksmål menes en øvre grense for fisk som kan beholdes, et slags omvendt minstemål. Fisk over maksgrensen skal settes ut igjen død eller levende, i likhet med fisk under minstemål. All forskning undertegnede har lest på området viser at maksmål fungerer langt bedre enn øvrige innskrenkninger, og at det spesielt øker rekrutteringen i gytegropene. Yngelen til stor fisk har bedre overlevelse enn yngelen av mindre fisk, samtidig som maksmål «belønner» individer som vokser fort. Minstemål «belønner» individer som vokser sakte, med andre ord fører mangelen på maksmål til utvanning av begrepet «storørret» og vil på sikt gi mindre gjennomsnittsstørrelse på fisken. Et maksmål for ørret på 60 cm kombinert med et minstemål på 55 cm vil med andre ord være ideelt både for storørreten og utøvelsen av sportsfiske. Samtidig vil det være naturlig å innføre maksmål på gjedde og abbor samt vurdere det for røye. -Baglimit Baglimit eller fangstmål sier noe om hvor mange fisk både sportsfiskere og andre kan ta opp innen en gitt tidsperiode. Med tanke på at målet med forskriften er å redusere uttaket av storørret, bør baglimit inn i forskriften. En naturlig baglimit er en (død) ørret per person per dag, uansett fjord eller elv. Dette er lett å kontrollere, og enkelt å forholde seg til. -Merking av settefisk Dette hører ikke inn under en Fiskeforskrift, men utsatt fisk må påbys merket på adekvat måte. Merkingen må gjøres på en måte som gjør at lekfolk kan skille settefisk og villfisk. Dette må gjøres både med tanke på fremtidig dokumentasjon av forholdet settefisk-villfisk i vassdraget, og på grunn av forslaget under: -Fang og slipp av villfisk. Et påbud om gjenutsetting av villfisk, uansett størrelse eller tid på året, er i undertegnedes øyne den beste måten å bevare viktig genmateriale i vassdraget. Undertegnede står til Fylkesmannens disposisjon dersom det skulle være uklarheter eller punkter som må avklares i dette høringsinnspillet. Med vennlig hilsen
  21. I år som i fjor ble det nye året innviet med en fisketur. Undertegnede har bursdag 2. januar, og fruen har nok for lengst funnet ut at den beste bursdagsgaven jeg kan få er muligheten til fisketur. I fjor gikk årets første tur i Indre Oslofjord. I år står båten på henger, og med tilnærmet sommerføre på veien i ukene før turen ble det litt grubling over hvor turen skulle legges. Tyrifjorden, Yttre Oslofjord og Vänern seilte fort opp som mulige mål. Så var det bare å følge med på yr.no, og håpe på at julens mildvær skulle strekke seg litt ut i 2016. Etterhvert som det nærmet seg ble det klart at ikke føret på veien tillot andre fiskeplasser enn de nærmeste. Det ble til å sette ut båten i Tyrifjorden igjen. På forhånd hadde jeg sett på FishEcos Livesending med Tobias og abborfiske i Stockholm. Tobias er en særdeles dyktig sportsfisker, og stor abbor er alltid morsomt. Derfor ble det abborfiske som stod i fokus. Men litt annet ble det også. Fredag 01.01.16 Jeg orket ikke å starte det nye året med vekkerklokken, så jeg stod opp med resten av familien i syvtiden. På med vannkokeren, et raid i boden, og så var jeg klar for tur. Steg en var å få av presenningen og lempe diverse utstyr ombord i båten. Det siste var et prosjekt i seg selv, siden alle batteriene var tatt med hjem for vedlikeholdslading. Det var ikke få kilo med batterier og bensintanker som skulle ombord. Båtrampen var våt men uten snø og is. Innen jeg var ferdig for sjøsetting hadde det riktignok blåst opp, men ikke værre enn at jeg håndterte det. Med Frøken Evada på vannet la jeg kursen mot en grunntopp i Nordfjorden som jeg ville kartlegge mer nøye og ikke minst se om det stod noen røyer der. Under ser du grunna med Google Earth på min IPhone 6. Området så veldig spennende ut på kartet. Det var akkurat like spennende på ekkoloddet også, det stod mye fisk både på og rundt grunna. Men ingen av de ville bite på hos meg. Jeg kjørte litt på kryss og tvers for å kartlegge grunna bedre, før jeg avsluttet dagens lyse timer på abbor- og gjeddejakt inne ved Onsakervika Camping. Blanking igjen, og bare for å bevise for meg selv at jeg er en kløne knakk jeg tuppen på min Westin W8 vertikalfiskestang. Stangen knakk mellom øverste og nest øverste stangring, så med en ny toppring blir den sikkert brukbar igjen. Etter at det ble mørkt rundt 15.45 kjørte jeg rundt og logget før jeg returnerte til båtplassen min for nattleie. På bildet over ser du forresten en liten bonus ved at alle HDSene mine nå er nye nok til at jeg kan bruke GoFree WIFI-modulen min igjen uten problemer. Her speiler jeg SideScan fra HDSen på akterdekket på min IPad Mini, mens jeg har kart og ekkolodd oppe på de andre HDSene på dashen. Praktisk sett får jeg tre HDSer på dashen på denne måten, siden Touchen der ute kan kontrolleres fra nettbrettet. Vel inne ved bryggene fikk jeg enda en negativ overraskelse. Lysene ytterst på hver av flytebryggene var slått av, men etter litt mysing og lysing med hodelykten fant jeg både riktig brygge og riktig bås. Men i det jeg rullet ut kabelen for landstrøm så jeg kunne lade diverse batterier, fikk jeg en lei følelse av at det kanskje ikke bare var lyktene som var koblet fra. Ganske riktig, landstrømsanlegget på brygga var dødt. Det er forsåvidt logisk å slå av anlegget om vinteren, men akkurat der og da ga det meg et aldri så lite problem. Løsningen ble å starte Suzukien igjen og sette den i gir mens jeg lå fortøyd så jeg fikk ladet alt bortsett fra 24V-banken til elmotoren. Ett par liter eller så med bensin senere var forbruksbatteriet fult, og oljeskiftlampen på Sukiens display hadde begynt å blinke. Jeg har tydeligvis rundet 100 timer siden forrige oljeskift. Etter noen pølser og et par bedre øl la jeg meg i soveposen og sovnet før klokken ble 21.00. Lørdag 02.01.16 Jeg våknet av meg selv i sekstiden, på med Sukien og Eberen. Mye vind og lett snødrev var kanskje ikke den beste bursdagspresangen jeg kunne fått, men denne likte jeg: Baroplug er et elektronisk barometer og termometer. Med denne i NMEA2000-nettverket kan jeg få opp både atmosfærisk trykk (lufttrykk) og lufttemperatur på HDSene mine. Foreløpig har jeg plugget den i en ledig port under dashen inne i båten, og der er ikke temperaturen særlig interessant siden displayet til Eberen uansett gir meg innetemperatur, men jeg skal kjøpe en T-kobling og dropkabel til så jeg får montert den under dekk akterut. Lufttrykk er en av de tingene jeg mener påvirker fisket etter de fleste fiskeartene jeg fisker etter. Så får vi se om det blir mulig å spore noen sammenhenger mellom hva slags fisk som biter hvor i forhold til lufttrykk etterhvert. Neste bursdagspresang var en pent brukt Canon EOS 550. Så gjenstår det å se om et godt kamera kan heve kvaliteten på bildene jeg tar.... Carl (Cral her på FS) dukket opp i nitiden, da begynte det også å lysne. Det var en time senere enn planlagt, men til gjengjeld hadde han med bursdagskake til meg! Noe annet han hadde med, men som dessverre ikke var til meg, var en splitter ny Lowrance HDS 7 Gen 3. Min egen HDS 7 Gen 2 Touch på akterdekket fikk derfor hvile seg mens Carls nye leketøy fikk plassen på RAM-braketten. Han hadde også med seg et nettbrett, som han brukte flittig til å speile HDSen på mens han prøvde forskjellige ting. Denne var i den andre enden av nettbrettet: Det blåste godt, så vi kjørte vestover og så opp i Nordfjorden. Der ble det tid til å denge jigg etter abbor og gjedde, og litt slowtrolling med jigg og stangen i hendene også. Utenfor utløpet av Storelva (Randselva) fisket vi nødvendigvis ikke, men dobbelt sett med dette kan tyde på at noen andre gjorde det: Det lå et tilsvarende sett med bøyer lengre ute også. Vi kjørte rundt og kikket på ekkoloddet, pussig nok så vi aldri garnet på ekkolodd eller DownScan, men det er brådypt der bøyene lå, 30-40 meter. Jeg tror ikke dette var ørretgarn, men muligens kan det være røye som er målet. Uansett var ikke bøyene skikkelig merket, så det er ulovlig slik jeg leser Forskriften. Etter noen timers resultatløs fisking ga vi beng. Passe kalde passet det godt å skifte til ørrettrolling etter å ha kjørt litt sydover. Vi trollet ut/ ned og rundt Frognøya, der møtte vi vinden og bølgene for alvor. Vi ga oss med trollingen og kom oss i le bak Svartøyene hvor vi fant frem diverse jigger igjen. Da lyset forsvant rett før 16.00 var det bare å innse at dag to ble like fiskelaus som dag en. Jeg satte Carl i land, før jeg kjørte ut igjen for å logge et par timer. Ved ren logging bruker jeg Airmar P66 siden den har smal konevinkel på 200 kHz og derfor gir mer presise dybder enn Airmar TM150M. Med P66 kan jeg også kjøre med StructureScan-giveren, og selv om bunnen i Tyrifjorden ofte er kjedelig sedimentbunn, finnes det noen unntak: Jeg var tilbake ved brygga ca 19.30, og som kvelden før ble det noen øl og pølser til middag. Jakobs fransk urtepølse for anledningen. Siden det er bedre 4G-dekning ved marinaen enn hjemme i stua hos oss, ble kvelden avsluttet med Netflix. Søndag 03.01.16 Våknet av meg selv 06.30. Med -3 inne i kabinen og snødekte vinduer var det en mental prøvelse å stikke hånden ut av soveposen og bort til displayet til Eberen. Men en halvtime senere begynte det å bli lunk, og på tide å spise frokost. Jeg kjente faktisk at det var helt greit at dette var dagen for hjemreise.Når "jiggbaren" bak i båten ser slik ut har det en effekt på motivasjonen: Med snødekt båtrampe og en betydelig jobb foran meg med å tømme båten igjen og få på presenningene igjen ble det en kort dag på vannet. Så kort at jeg ikke fisket i det hele tatt. Jeg kjørte inn i Steinsfjorden for å logge opp Piratbukta skikkelig, håpet var at vasspesten hadde lagt seg såpass at jeg kunne bruke elmotoren og logge opp rundt holmen syd for Svinøya. Vasspest på downscan med HDS 5 Gen 2: Vasspest på sidescan med HDS 8 Gen 2: Som bildene over viser var det fortsatt endel vasspest. Deler av området forblir et mysterium, jeg gikk lei av å rense elmotoren for vasspest. Elmotoren ja. Motorguiden likte ikke å skulle i gang igjen etter flere dager med kuldegrader og jevnlig dusjing som hadde laget et skikkelig islag over stort sett hele motoren. Denne siste dagen måtte jeg ta den opp og ned flere ganger før den i det hele tatt ville starte, og noen GPS-funksjoner var bare å glemme. Den fikk ikke satelittkontakt i det hele tatt. (Å få den av braketten igjen ble også en utfordring, men etter endel liter varmt vann slapp den.) Noe som fungerer forbausende bra i kulde er min HDS 7m Gen 2 Touch. Min skepsis til touchskjermer har i praksis forsvunnet nå, selv om jeg liker å ha noen knapper også. HDS 7m Gen 2 Touch i drittvær: Båtslippen var som nevnt snødekt. Jeg brukte den av Teriosene våre med de eldste piggdekkene på denne turen, de er definitivt på sin siste sesong. Jeg var derfor rimelig spent på om jeg ville få opp et tonn med båt her: Det viste seg etterhvert at den største utfordringen var å treffe hengeren med vind skrått inn mot slippen. Jeg følte meg som en amatør der jeg brukte 9 (!) forsøk. Jeg må ha nok sig i båten, og riktig retning på siget, til at jeg kan kutte Sukien og rekke å tilte endel opp før jeg kaster meg frem på fordekket for å ta i mot hengeren så ikke båten smeller inn i den. Dette krever litt trening, og nå var jeg både ute av trening og forholdene var leie. Men opp kom hun til slutt. Med bilen full av alt annet enn fisk var det bare å returnere hjem. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal sette henne ut igjen før det blir varmere i været, så får vi se om jeg kan få til noe annet fiske i mellomtiden.
  22. Eventuell frakt må du stå for selv. Alt befinner seg på Høvik, Bærum, rett utenfor Oslo. Sneller. Helt ny Shimano fx 1000RA i eske. Aldri brukt, gevinst fra en konkurranse. Pris: 100,- 50,- Brukt en gang, Shimano Nexave 1000R med ca 0,10 Fireline. Pris: 250,- Knapt brukt, Shimano Hyperloop 2500 med monofilament. Pris: 50,- 25,- Solgt Godt brukt, Shimano Corvalus 300. (Uten knarr). En med Fireline, en med monofilament. Perfekte ismeitesneller, eller for lettere dorging. Pris per stykk: 300,- 150,- Solgt til Stian NE. Fluesneller, ubrukt. En for ca AFTM 2-4 og en for 6-8. Den lille er i aluminium. Den store er i kompositt og har et elastisk bånd for å holde snøret på plass når snella ikke er i bruk. (Den store er solgt til Karl Johan.) Pris per stykk: 300,- 150,- Stenger Trollingstang selges da jeg er i ferd med å gå over til å bare bruke 7' stenger ved trolling. Shimano Catana AX Downrigger 240MH. Bra dorgestang med mange timer i min tjeneste. Like bra til dyprigg som planerboard eller flatlinetrolling, parabolisk aksjon. Selvfølgelig beregnet på multiplikatorsnelle. Link til importørens beskrivelse:http://www.elbe.no/fisk/produkter/stenger/tidligere_modeller/19435/no Pris: 100,- 50 Solgt til Stian Teleskopstang, Shimano TC STE200ML. 2 meter, 5-20g kastevekt. Slaskeraie, men grei ekstrastang eller som nødstang i bilen. Pris: 100,- 50,- Jigger. Jeg har fler av diverse gummi enn jeg vil klare å bruke i løpet av et liv. Jiggpakke to. Noen brukt, noen nye. Pris: 200,- 100,- Solgt Jiggpakke tre. Stooore jigger, Relaxen øverst på bildet er 40 cm. De fleste brukt. Pris: 200,- 100,- Jiggpakke fire. Diverse Storm, noe brukt. Pris: 150,- Solgt til mag. Jiggpakke fem. Diverse gjeddegodis, noe brukt noe ubrukt. Bulldawgen (nederst) alene er verdt prisen. (Den veier forøvrig 210g og er 44 cm) Pris: 250,- 125,- Jiggpakke seks. To Savagear slugs med hoder. Pose med små shadjigger. Pris: 60,- Solgt til mavi. Pose med lilla curlytails. Pris: 20,- Solgt Savagear LB soft 4play 8cm "fluo yellow glow". Tre kropper og ett hode. Pris: 30,- 15,- Solgt til Morten M Twist Replicant. 19 cm, 60g. Pris: 40,- 20,- Woblere og sluker. De første er ikke brukt, nye i pakke, men selges da jeg har flere tilsvarende. StrikePro EG-145-F (farge 568-713). 120 mm, 12,6g ca dyptgående 3m. Pris: 30,- Solgt til mag. J-plug. Fire stykker. Pris for pakken 250,- 125,- Solgt Alle under er brukt, men de er hele og tåler mange fisk fortsatt. (De som ikke faller innenfor den kategorien er kastet.) Det kan være en rusten krok eller to inne i bildet. AGAT-jerkbaits. Pakke i boks. Pris: 300,- 150,- Solgt til Stian Woblerpakke gjedde, med to mindre for morro skyld så du får fisket litt abbor i lunjspausen... Pris: 350,- 175,- Solgt Diverse-pakke 1. Wobler, sluk og spinner-pakke med boks. Pris: 150,- 75,- Solgt Diverse-pakke 2. Smågodis for ørretfiske med boks. Pris: 200,- 100,- Solgt Elias-sett for barn. Aldri brukt. Pris: 40,- 20,- Ørretpakke med woblere, sluker og mini-jerkbait. Pris: 150,- 75,- Bokser/ slukskrin. Plano er kongen på haugen blant slukbokser. Denne har aldri vært brukt, men jeg har 10-15 andre som har fungert bra i alle år. Jiggbestandig og med flyttbare vegger. Pris: 70,- Solgt til mag. To bokser i pakke, begge brukt. En Plano og en Biltema. (Planoboksen er den samme modellen som bildene over.) Pris for pakken: 50,- Solgt til mavi. Stangholder. Clas Ohlson sitt smått legendariske stangorgel har dessverre gått ut av produksjon. Jeg kjøpte to for å få på flere stangholdere og lakkerte så det skulle bli penere. Festes i åregaffelholdere og kan justeres i bredden. Kan sikkert ha godt av en ny runde med lakk, men ellers godt som gull. Pris: 200,- Solgt til Elvelaks Gjeddefortom. En passelig haug med både lange og korte. Pris: 50,- 25,- Solgt til Morten M. Ikke direkte fiskerelatert, men gøy lell. Reiseveske for sykkel. Tar en sykkel, uansett type. Baggen er aldri brukt, jeg kjøpte en ny etter at et flyselskap sendte den jeg hadde på jorden-rundt-reise. Når den første baggen min endte opp med å komme hjem før antatt, satt jeg derfor med dobbelt sett. Min downhillsykkel passer fint oppi. Ergo skal du ha noe rimelig spesielt for at du ikke skal klare å pakke sykkelen din fint inn i denne. Godt med lommer, god polstring og gummiknotter under. Link til dagens versjon med samme mål: http://www.planetx.co.uk/i/q/BAPXDLBB/planet-x-deluxe-bike-bag Pris: 500,- 250,- Solgt Truger. Atlas 825 aluminiumstruger. Meget bra truger, men litt for små for mine 80 kg pluss utstyr. Perfekt "damemodell" eller for de gutta som har spist mindre lørdagsgodt enn meg. Dette er noe helt annet enn de trugene som selges for noen få hundre kroner, så kalte "utedotruger". Dette er solide greier med skikkelige tenner under for å gå i terreng med. Brukes med fjellstøvler. Pris: 800,- 400,- Helsport enmannstelt. Helsport Bivuak 1 (Gore-Tex). Genialt telt for solotur, egentlig et avansert soveposetrekk med en bøyle over hodet og lufteventil. Har vært brukt endel, men ingen rifter eller annet tull. Egentlig en helt fantastisk ting, men jeg bruker det rett og slett ikke mer. Pris: 900,- 450,- Solgt til Line Snowboard, Santa Cruz Duo Freedom 163. Kjøpt som reservebrett men har etterhvert innsett at med min kjørestil kommer det aldri til å bli behov for reserven. Dette er et meget bra brett for deg som carver mer enn du kjører i pipen, langt over de brettene du finner i ymse "pakkeløsninger". Stilrent design for oss som er kvitt de fleste kvisene. Pris: 1000,- 500,- Førstehjelpsutstyr. Et must i alle båter etc. Pris: 100,- 50,- Soveposetrekk, Ajungilak Grevling (Twin, dvs med glidelåsen på høyre side). Pris: 300,- 150,- Solgt til Håvard Rumpetasker, Swix og Alt om Fiske. Aldri brukt. 30,- per stykk. Solgt til mavi. Ryggsekk, Bergans 30L, tror aldri jeg har brukt den. "Sportshuset". Pris: 200,- Solgt til Morten O. Drivanker kjøpt hos Maritim. 135X142cm. Stort, beregnet for båter opp til 30 fot men perfekt for driftfiske fra mindre båter. Selges da jeg ikke bruker det mer etter montering av frontmontert elmotor. Pris: 200,- Solgt til mavi. Gavekort, Seatronic a 250,-. Pris: 200,- 100,- Støveltrekk. Vanntette trekk med gummisåler for bruk utenpå sko og støvler. Genialt ved overvann på isen eller i våt snø og myr. Skostørrelse 41-43. Pris: 50,- 25,- Eheim forautomat for akvarier. Pris 200,- Solgt til Egil. Sealskin vanntette hansker, størrelse large. Brukt noen ganger, men for korte i fingrene for meg. Pris: 100,- Solgt til mavi. Silver justerbart giverstativ. Justerbart feste for ekkoloddgiver, monteres på båtens akterspeil og gjør at du kan justere ekkoloddgiveren opp og ned uten verktøy. Et must for båter som sjøsettes på dårlige ramper. Selges da jeg solgte båten før jeg rakk å montere denne. Pris: 200,- 100,- Vanntett actionkamera. Tar minnebrikke opp til 32GB. Kan filme eller ta bilder med fast intervall. Lades med USB-kabel. Pris: 150,- 75,- Alt selges "as is".
  23. Endelig tid for en fisketur igjen. Forrige gang var ferdag 22. august så nå var det en god måned siden sist. Opprinnelig plan, klekket ut for minst to måneder siden, var å teste abborfisket. Via kartet på dybdekart.no, Insight Genesis og satelittbilder på Gule Sider hadde jeg rekognosert etter potensielle abborplasser jeg ikke har prøvd før. Disse plassene endte opp på listen over potensielle turmål: http://kart.gulesider.no/m/2RV6C Høstfiske etter abbor er sjelden like actionfylt som sommerfisket, men kan by på abbor i god kondisjon og potensielle nye perser er innenfor rekkevidde. Det vil si om de er bitevillige... Vannet som har pøst ned fra oven de siste ukene har selvfølgelig gjort sitt med Tyrifjordens vannstand også. Det ble tidlig klart at plassene jeg opprinnelig hadde blinket ut måtte oppgis. Mye vann og en hel del kvist og kvas gjorde at vi konsentrerte oss om å fiske rundt øyene. Jeg var egentlig innstilt på solotur, men fikk et innfall og sjekket med Hans Petter om han hadde tenkt seg ut. Hans Petter har båten sin ved samme marina som meg, og er nok å anse som over middels ivrig sportsfisker med mange timer inne i Steinsfjorden hvert år. HP var "game" han, alltid hyggelig med nye matroser. HP tenderer nok mer mot dorging enn spinnfiske, men var ikke fremmed for en dag med denging etter abbor og gjedde. Som vanlig garderte jeg meg på utstyrsfronten. Lett spinnstang, vertikalstang og gjeddestang ble plassert i stangholderne på taket. Med såpass variert fiske, blir også utstyrskassen full. Vi fikk dog litt ekstra god tid til rigging av båten. Det var tydeligvis mange som hadde blinket ut dagen i dag for å ta opp båten sin, og siden min allerede lå på henger måtte vi pent vente litt før det ble vår tur på båtslippen. Vannstanden virket enda litt høyere enn NVEs skjema tydet på. Vi kom ikke under brua inn til Steinsfjorden, og heller ikke gjennom røret ved Storøen. Det er første gang jeg har opplevd dette, selv under flommen i 2013 kom jeg igjennom begge steder. Vi prøvde det meste av spinnfiske i dag. Vi fisket dypt, vi fisket grunt, vi fisket sakte, vi fisket raskt, vi fisket med tre, vi fisket med gummi, vi fisket med stort, vi fisket med smått. Kort sagt ble det meste prøvd, uten videre suksess. HP var borti en gjedde, jeg var borti noen abbor. Men det ble bare stang ut, og fisket var generelt tregt. Bortsett fra sundet mellom Svartøyene var det knapt nok agnfisk å se inne på grunnene noe sted. Alt stod ute på dypt vann. Her er en kartlink til to steder vi fant agnfisk nære land: http://kart.gulesider.no/m/TC3Di Vanntemperaturen lå rundt 14,3-15,6 grader så det burde vært bedre fiske, men de siste ukenes monsunvær har muligens gjort at fisken står og sturer eller har søkt ut på dypt vann. Selv om det ikke ble noe fisk, var Tyrifjorden sjeldent vakker på denne turen så det var absolutt verdt å komme seg ut. Da solen gikk ned ble det rimelig kjølig, så Eberspacheren fikk gå på vei hjemover. Så noe helt annet, nemlig lys på brygga.I våres kjøpte jeg noen billige solcelledrevne lys på Clas Ohlson. En trepakk kostet en snau 50-lapp, så jeg kjøpte to pakker. Tanken var å montere de rundt båsen på brygga, så det skulle bli lettere å finne igjen min plass i mørket. Jeg kjøpte to pakker, totalt seks lys, og monterte alle siden jeg regnet med at de fleste av de ville ta kvelden fort. Så feil kan man ta, alle seks fungerer fortsatt, til tross for store nedbørsmengder. Hvert lys festes med to små skruer, og de er knapt synlige i dagslys. Derimot synes de godt når mørket faller på, og jeg har ingen problemer med å se hvilken bås som er "min". Siden jeg har et lys ved hvert fortøyningspunkt, trenger jeg heller ikke hodelykten lengre for å fortøye. Ren luksus på mørke kvelder. Link til lysene: http://www.clasohlson.com/no/Solcellebelysning-for-rekkverk/Pr364789001 Det eneste jeg angrer på med de lysene er at jeg ikke har gjort dette tidligere! Morsomt nok ser jeg at det er flere andre som likte ideen, for det har dukket opp varianter av solcellelys på flere av båsene etterhvert.
  24. Torsdag morgen ble det plutselig endel aktivitet på telefon og Messenger for undertegnede. Aktiviteten kom av at man trengte en båt som kunne hjelpe Hooked å ta med TV2 ut på Oslofjorden. Jeg er ikke noen stor tilhenger av slik "i siste liten"-planlegging, men etter litt om og men ble det klart at jeg skulle stille in corpus med båt og utstyr på Oslofjorden. Helt greit for min del, jeg måtte uansett ha hentet båten i forbindelse med Oslo Internasjonale Fiskefestival lørdag samme helg. Målet med turen var opplagt, fiske opp en stripet pelamide og fronte festivalen. Man kan si mye om TV som mediakanal, men at den treffer bredt og hardt er ikke til å komme unna. Med en passelig haug med gode formål i baklommen må man stille opp, så en fridag fra jobben ble avklart med sjefen, og fruen stilte villig opp på hjemmefronten. (For n`te gang forøvrig, Camillas tålmodighet med min hobby er imponerende på alle vis.) Carl var det opplagte matrosvalget, mye av pelamidefeberen som har herjet de siste ukene er tross alt hans fortjeneste. Bare å få båten opp fra Tyrifjorden altså. Jeg tok henne opp torsdag kveld, og gateparkerte henne vakkert hjemme for å spare litt tid fredag morgen. Fredag morgen tydet lufttemperaturen på at vi var i Norge, men stemningen var av den mer tropiske sorten. (Mye takket være palmene ved Kongen i Frognerkilen.) 05.00 var Frøken Evada på vannet, vi var klare som egg for å nifiske noen timer i håp om å lokalisere stjernen i showet før vi skulle møte reporter og kameramann 09.00. Vi ga gass innover til godplassene i Bunnefjorden. Vanligvis kjører jeg med 2-4 stenger i Oslofjorden, litt avhengig av hva jeg er ute etter. Men til ære for gjestene brukte vi seks stenger i dag, fordelt på to planerboard. Her kan det være verdt å repetere litt regler, regler du forøvrig finner på Lovdata.no: - Planerboard ved fiske etter anadrome arter (laks, sjøørret, sjørøye) er IKKE tillat innenfor "ytterste fyr". Du skal med andre ord langt til havs hvis du skal bruke planerboards i jakten på anadrome arter. - Maksimalt antall stenger per båt ved dorging etter anadrome arter er to (2). - Hvis man derimot IKKE jakter på anadrome arter står man rimelig fritt både når det kommer til utstyrsvalg og antall stenger. I dag fisket vi altså på en måte som IKKE er lov hvis målet er anadrome arter. Skulle man være uheldig å få en slik på kroken alikevel, SKAL den slippes ut igjen. Det vil si at den skal slippes ut igjen død eller levende, du har IKKE lov til å ta den med deg uansett hvordan fiskens tilstand er. Det er selvfølgelig en viss risiko for å få både laks og sjøørret i Oslofjorden, noe man som sportsfisker er pliktig til å ta høyde for. God håv med skånsomt nett og avkrokingsutstyr som tenger i ymse størrelser bør være et minimumskrav ved dette fisket. Husk å væte hendene før du tar i fisk som skal settes ut igjen, og gjør fiskens opphold på feil side av vannspeilet så kort som mulig. Mistenker du at du har kroket en anadrom laksefisk, så gjør kampen kort, da øker fiskens odds for å klare seg betydelig. Med utstyret i vannet var det bare å nyte soloppgangen. Elg i solnedgang er et kjent motiv på enhver utedass, selv foretrekker jeg planerboard i soloppgang. Carl skulle få fisk først, og det var til og med riktig art. Ikke nok med at han fikk den første, han fikk jaggu de to neste også. Alt jeg fikk var en måke, som la inn et skikkelig stupdykk og glefset til en Sasuke. Heldigvis skjer ikke det så ofte, men når uhellet er ute gjelder det å presse ned så måken ikke kommer på vingene, og få den i håven så fort som mulig. Neste steg er å legge noe over hodet dens, da roer den seg betraktelig og kan befris fra det stikkende måltidet. Måken klarte seg fint, og gikk umiddelbart på vingene da jeg lempet den over bord igjen. Utvilsomt en erfaring rikere... Carl fikk også tidenes mest feilkrokede horngjel. Vi hadde fordelt stengene mellom oss så vi hadde hver vår side av båten vi fisket på. Om pelamidene bare ville ha Carls Rapala Maxrap til frokost er uvisst, men mine IMA Hound og Sasuke ga bare ett napp som ikke resulterte i fisk i båten. Men vi hadde i hvertfall et skikkelig baljebilde å sende journalistene som nå var på vei mot oss. De to på land hadde nok ikke ventet å se tre av dagens targetart i balja, langt mindre før de i det hele tatt var kommet ombord. Nå har jeg ikke bilder av resten av seansen. Jeg hadde mer enn nok med å forsøke å svare på en haug med spørsmål, styre med stenger og kjøre båt. Carl og jeg byttet på, og to timer fløy av gårde like fort som timene pleier å fly på fisketur. Oppsummert: 5 Sarda Sarda, 2 med TV2 ombord. En liten SØ, en liten torsk, en makrell, en måke og en horngjel. Både reporter og kameramann virket happy, og jeg ble happy med innslaget på TV2. Siste punkt for dagen ble grundig vask, for å gjøre båten klar for Oslo Internasjonale Fiskefestival. Du kan lese om min forrige pelamidetur her: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php/topic/71303-oslofjorden-020815-innertier/ Aftenposten kjørte også en sak om dette, den kan du lese her: http://www.osloby.no/nyheter/Sydlandsk-formel-1-fisk-har-inntatt-Oslofjorden-8113468.html Tråden om pelamide-bonanza fortsetter her: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php/topic/71283-bonito-dagen/ Veid hjemme, etter bløgging og noen timer på is, veide de fem pelamidene 1,28 1,38 1,06 1,12 og 1,02. TV2 har bare lagt ut innslaget på sin betalingsløsning, men har du betalt for Sumo kan du se innslaget her: http://sumo.tv2.no/nyheter/nyhetene/nyhetene-21-00-948394.html For de som måtte lure, så er spørsmålstegnet bak "kjendisstaus" velbegrunnet. Båten og jeg befant oss på Rådhusplassen hele påfølgende lørdag. Den mest repeterte yttringen var: "Jasså, du driver med sånn trolling du. Så du TV2 i går eller? Der skulle du ha vært vet du!".