Gå til innhold
Fiskersiden

Hva betyr egentlig "fettfinnefisk"?


Recommended Posts

Slapp av moderatorer, jeg har søkt og lest igjennom 6 sider, men fant ikke svar[ :) ] Har vel tolket meg frem til at dette er "ekte" fisk som ikke er satt ut? Betyr det isåfall at fisk som er satt ut har fått klippet av en finne, altså denne fettfinnen?(hvilken er det forresten?)Eller er dette helt på jordet[ :) )]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gateprofeten

Fettfinnefisk er rett og slett fisk med fettfinne. Mellom ryggfinnen og halefinnen sitter det en liten ubrukelig fettklump/fettfinne som endel nordmenn verdsetter svært høyt :-)

Ørret, laks, røye osv har dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fettfinne finnes bare på fisk av lakse familen. Disse artene finnes i Norge:

Bekkerøye

Bleke

Harr

Ketalaks

Lagesild

Laks

Lodde

Namsblank (også kalt småblank)

Pukkellaks

Regnbueørret

Røye

Sik

Ørret inkl. Sjøørret

Fettfinnen er den lille finnen på ryggen som sitter mellom ryggfinne og halefinne. Det stemmer at denne ofte blir klippet av for å skille fisk som blir satt ut fra naturlig stamme. Dette gjøres bl.annet i Väneren. Der er det forbudt å ta livet av fisk med fettfinnen inntakt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fettfinnefisk er som regel laksefiskene laks, ørret, røye og harr. Men omtrent alle laksefisk har fettfinne. Laksefisk er et samlebegrep som omfatter fire familier.

Laks, ørret, røye, sik, lagesild, harr og de innførte artene pukkellaks, ketalaks, regnbueørret, kanadarøye og bekkerøye utgjør artene i laksefamilien. Lodde og krøkle er de norske artene i loddefamilien. Vassild og strømsild er i vassildfamilien. Gjedde er den eneste norske arten i gjeddefamilien.

Med unntak for gjedde har alle de norske artene i orden laksefisk en liten myk fettfinne langt bak på ryggen.

Av artene er lodde, vassild og strømsild saltvannsfisker, mens de andre enten er rene ferskvannsfisker eller anadrome.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Gateprofeten

Fettfinnefisk er rett og slett fisk med fettfinne. Mellom ryggfinnen og halefinnen sitter det en liten ubrukelig fettklump/fettfinne som endel nordmenn verdsetter svært høyt :-)

Ørret, laks, røye osv har dette.

Flipper du? Må isåfall le av all denne praten om fettfinne,som har gitt meg inntrykk av at det ligger noe bak uttrykket[ :) ] Jeg har ihvertfall aldri sett noen sitte å spise fettfinner[ :) )]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, skjønte jo det da[ :o )] Men siden jeg faktisk var helt på jordet i mine antagelser, kan jeg jo likegodt bli på det jordet en stund til[ :) ] Faktisk ganske fint her, selv uten fettfinner[:I] Har forresten noe som kan minne om en forvokst fettfinne på magen min... Er jeg mere attraktiv enn jeg trodde kanskje[ :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av cascapedia

Fettfinne finnes bare på fisk av lakse familen. Disse artene finnes i Norge:

Bekkerøye

Bleke

Harr

Ketalaks

Lagesild

Laks

Lodde

Namsblank (også kalt småblank)

Pukkellaks

Regnbueørret

Røye

Sik

Ørret inkl. Sjøørret

Fettfinnen er den lille finnen på ryggen som sitter mellom ryggfinne og halefinne. Det stemmer at denne ofte blir klippet av for å skille fisk som blir satt ut fra naturlig stamme. Dette gjøres bl.annet i Väneren. Der er det forbudt å ta livet av fisk med fettfinnen inntakt

Ikke helt riktig, hvis vi ser utenfor Norge. Fettfinne finnes også på karpelakser (Sør-Amerika) og enkelte maller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fettfinnefisk=byttet til fiskere som har drøye fetisjer som ofte inneholder temaer som lakk, lær, gummi, pisk...

Disse fiskerne observeres ofte langs kysten og små idylliske vann og rennende vann rundt omkring i det ganske land hvor de står og pisker sine pisker. De observeres ofte i skumring og lysning altså tidspunkter da hvermannsen ikke er ute og lufter bikkja. Rimelige lyskye aktiviter som ikke Ola Dunk har godt av å se.

Fettfinnefisk kan med godt hell også fiskes med andre metoder, men får fettfinnefiskerne på seg litt gummi, noen fancy solbriller, caps og selvfølgelig favorittpisken sin er dette det klart foretrukne ut i fra opplevelsen du får ved å bruke pisken.

Det meste av fettfinnefisk er syk, dette kan man se av alle prikkene som fettfinnefiskene ofte har i tileggtil utposningen av fett som har gitt navnet fettfinneisk. Her som ellers er noen individer sykere enn andre. Disse sykdomsprikkene er også delvis med å bestemme hvilken art det er. Det er usikkert om sykdommen som fettfinnefiskene har er overførbart til fettfinnefantastene, dessverre tyder senere tids observasjoner på at denne faren er reell.

Dette har fettinnefiskerne tatt en konsekvens av. Dette fenomenet opptrer ofte i elver og vidder med vann med yrende insektsliv på sommeren hvor fettfinnefisken trives godt. Dermed samles også piskerne langs bredden. Da man ikke har noen sikker metode for å avsløre om piskerne er smittet av prikkesyken, anordner deg seg med nett rundt hodet for ikke å bli smittet av de andre fettfinnefantastene.

De som fisker fettfinnefisk vet jo selvfølgelig at fisken er syk, så C&R er ikke så utbredt her som feks ved meitefiske.

Innimellom kan imidlertid prikkesykdommen føre til at man skal piske alt bare for å piske selv om man kan fange arten MYE lettere med andre metoder. Denne sykdommen er forøvrig nært beslektet med artsamling som i disse tider har en epidemisk oppblomstring langs kyst elver og vann i Norge...

[ :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo også legge til at betegnelsen "fettfinne" er noe misvisende. Finnen består i all hovedsak av bindevev, og ikke fettvev. Satt i en evolusjonær sammenheng kan finnen ha hatt en betydelig større betydning før: På enkelte karpelakser er denne finnen meget stor, faktisk på størrelse med ryggfinnen. "Nyere" arter har en mer tilbakedannet finne, men den spiller fortsatt en liten rolle. Hos laks og ørret hjelper fettfinnen til med å fordele vannstrømmen bedre over dorsalsiden til fisken. Men andre ord virker den kroppsstabiliserende, om enn i ganske beksjeden grad.

Hos enkelte arter er også dermis (underhuden) på fettfinnen forskynt med såkalte melanocytter, hormonstyrte fargepigmentceller som kan endre fargespillet i det aktuelle hudsegmentet. Dette ses tydelig hos gyteklar laks, der fettfinnen nærmest svulmer opp og blir rødlig. Hos enkelte maller kan den også være sterkt fargesatt, noe som muligens kan ha noe med kurtisering og gytetid å gjøre (rivalisering).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo gni litt ekstra salt i såret ved å gjøre oppmerksom på at du glemte Canadarøye, krøkle, vassild og strømsild, samt at Namsenblank og blege ikke er egne arter, men lokale stammer av relikt laks, men man skal trå pent her for ikke å få høre det. Egentlig greit, da kompetansen er stor blant folk. [8D] Det var nok ikke ondskapsfullt ment av gutta. Henger nok mer på at rett skal være rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok meg den frihet å rydde litt i denne tråden. En misforsåelse med tilhørende svar samt en uendelighet av sitater fra posten før ødela oversikten i en ellers informativ og nyttig tråd.

Vær så snill: Det er ikke nødvendig å lime inn sitat av innlegget umiddelbart foran ditt eget når du svarer på en post!!! Blir bare uoversiktelig og slitsomt å lese igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av cb

Det beste med tråden var utvilsomt misoppfatningen om at folk faktisk SPISER fettfinna! Skal stå på skal det bli en anstendig middag av det gitt.

Jeg synes faktisk det beste med tråden var at jeg klarte å få deg til å tro det[ :) ][8D][ :) )]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.