Gå til innhold
Fiskersiden

Artikler/fiskersiden/rettighetshaver


 Share

Recommended Posts

Jeg vil gjerne ha et svar fra redaksjonen på om det finnes kontrakt som ivaretar rettighetsforhold omkring artikler fiskersiden bruker på sidene sine. Eller om det finnes andre ting som regulerer dette?

Bakgrunn: Bladet "Alt om fiske" betaler forfatter royalties for artikler som benyttes i bladet og således har de kjøpt seg rettigheter til å benytte stoffet helt som de selv vil - helt greit!

Hvordan stiller dette seg for Fiskersiden.no' redaksjon?

Hvem har rettigheten til innsendte materialer - forfatteren eller Fiskersiden?

Jeg kan ikke se noe skriftlig om dette på sidene og jeg regner med svar fra redaksjonen - kanskje etter neste redaksjonsmøte?

Jeg valgte å skrive dette åpent da jeg tror det kan være i allmen interesse å få en avklaring til gjeldene problemstilling. [ :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Laksefiskern

Jeg vil gjerne ha et svar fra redaksjonen på om det finnes kontrakt som ivaretar rettighetsforhold omkring artikler fiskersiden bruker på sidene sine. Eller om det finnes andre ting som regulerer dette?

Bakgrunn: Bladet "Alt om fiske" betaler forfatter royalties for artikler som benyttes i bladet og således har de kjøpt seg rettigheter til å benytte stoffet helt som de selv vil - helt greit!Hvordan stiller dette seg for Fiskersiden.no' redaksjon?

Hvem har rettigheten til innsendte materialer - forfatteren eller Fiskersiden?

Jeg kan ikke se noe skriftlig om dette på sidene og jeg regner med svar fra redaksjonen - kanskje etter neste redaksjonsmøte?

Jeg valgte å skrive dette åpent da jeg tror det kan være i allmen interesse å få en avklaring til gjeldene problemstilling. [ :) ]

Har sjøl hatt artikler over flere sider i et av våre fiskeblader, avtalen mellom blad og "forfatter/fotograf" begrenser seg til å bruke matrialet En gang.

Blir materialet benyttet utover dette skal forfatteren/fotografen ha betalt for dette

Her på Fiskersiden er det litt mer på idealistisk basis artikler blir skrevet har jeg inntrykk av.

Ser bilder jeg har sendt inn her ,er brukt i artikler av andre medlemmer, plager meg ikke i det hele[ :) ]

Noe annet hadde det vært om artikkelforfatteren hadde fått betalt for artikkelen der mitt bilde figurerte.

Skjønner problemstillingen du prøver å belyse, men forfatteren har jo opphavsretten til innsendt materiale ifølge nors lov.

Det vil ikke være noe problem å bevise hvem som er "eier" av matrialet om det ble en tvist seinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første regel vi bruker er:

Kopibeskyttet materiale

Alt materiale som er brukt på Fiskersiden.no er kopibeskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett, hvis ikke annet er oppgitt. Grafikk, design og annet materiale tilhører Fiskersiden.no og må godkjennes for evt videre bruk. Overtredelse av disse lovene kan føre til rettslig oppfølging.

Skulle man ha behov for å bruke noe av materialet kan det sendes søknad pr mail til Fiskersiden.no. Denne må godkjennes før det aktuelle materialet kan benyttes.

Så her er loven:

LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

--------------------------------------------------------------------------------

Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen.

DATO: LOV-1961-05-12-2

DEPARTEMENT: KKD (Kultur- og kirkedepartementet)

PUBLISERT: ISBN 82-504-1143-9

SIST-ENDRET: LOV-2005-06-17-97 fra 2005-07-01

ENDRER:

SENTRALE FORSKRIFTER

--------------------------------------------------------------------------------

INNHOLD

Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

1. kapitel. Opphavsrettens gjenstand og innhold.

§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.

§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne...

§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk...

§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter...

§ 5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av...

§ 6. Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at...

§ 7. Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis...

§ 8. Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av...

§ 9. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av...

§ 10. Registrering av et åndsverk som design innvirker ikke på...

2. kapittel. Avgrensning av opphavsretten og forvaltning av rettigheter ved avtalelisens

Alminnelige bestemmelser

§ 11. Bestemmelsene i dette kapittel gjør ingen videre...

Visse midlertidige eksemplar

§ 11a. Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av...

Eksemplarfremstilling til privat bruk

§ 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar...

Bruk av verk i undervisningsvirksomhet

§ 13. Lærere og elever kan for bruk i undervisningen gjøre...

Tvangslisens for bruk av verk i undervisningsvirksomhet

§ 13a. Av utgitt verk kan det fremstilles eksemplar til bruk...

Avtalelisens for bruk av verk i undervisningsvirksomhet

§ 13b. Til bruk i egen undervisningsvirksomhet kan det...

Avtalelisens for bruk av verk i institusjoner, ervervsvirksomheter mv.

§ 14. Offentlige og private institusjoner, organisasjoner og...

Opptak innen helseinstitusjoner m.v.

§ 15. Helseinstitusjoner, aldershjem, fengsler og lignende...

Eksemplarfremstilling i arkiv, bibliotek og museer mv.

§ 16. Kongen kan gi regler om rett for arkiv, bibliotek, museer...

Avtalelisens for bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer

§ 16a. Arkiv, bibliotek og museer som angitt i § 16 første...

Eksemplarfremstilling til bruk for funksjonshemmede

§ 17. Av utgitt litterært eller vitenskapelig verk eller...

Tvangslisens for fremstilling og bruk av opptak for funksjonshemmede

§ 17a. Kongen kan bestemme at nærmere angitt organisasjon og...

Avtalelisens for fremstilling og bruk av opptak for funksjonshemmede

§ 17b. Kongen kan gi forskrifter om rett til å gjøre opptak av...

Samleverk til bruk i undervisning m.v.

§ 18. I samleverk, bestemt til bruk ved gudstjeneste eller...

Spredning av eksemplar

§ 19. Er et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens...

Visning av eksemplar

§ 20. Er et verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt...

Fremføring i undervisning m.v.

§ 21. Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved gudstjeneste...

Sitat

§ 22. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i...

Gjengivelse av kunstverk mv.

§ 23. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk...

§ 23a. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk...

§ 24. Kunstverk og fotografisk verk som inngår i en samling...

Reportasje i kringkasting og film

§ 25. Når fremføring eller visning av et verk inngår som ledd i...

Offentlige forhandlinger, innsynsrett m.v.

§ 26. Forhandlinger i offentlige forsamlinger, styrer, råd og...

§ 27. Vern etter denne lov er ikke til hinder for...

§ 28. Retten til videre gjengivelse av dokumenter påberopt som...

Endring av byggverk og bruksgjenstander

§ 29. Byggverk og bruksgjenstander kan endres uten...

Særlige bestemmelser om kringkasting m.v.

§ 30. Norsk rikskringkasting og etter Kongens bestemmelse andre...

§ 31. Norsk rikskringkasting og andre som har bevilling til å...

Avtalelisens for bruk av verk i kringkastingsforetaks samlinger

§ 32. Norsk rikskringkasting og andre som har konsesjon til å...

§ 33. Ordskifteprogram som kringkastes og hvor allmenne...

§ 34. Verk som lovlig inngår i kringkastingssending, kan ved...

Felles bestemmelser om tvangslisens, avtalelisens, nemnd m.v.

§ 35. Vederlag etter §§ 13a, 17a, 18, 23 og 45b kan enhver av...

§ 36. Når det foreligger avtale med organisasjon som nevnt i §...

§ 37. Ved bruk av verk etter § 36 er det som avtalen, nemnda...

§ 38. Kommer avtale etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30 og 32 ikke i...

§ 38a. Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36 første...

Organisasjoners søksmålsrett

§ 38b. Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge...

3. kapittel. Opphavsrettens overgang

Alminnelige bestemmelser

§ 39. Opphavsmannen kan med den begrensning som følger av § 3...

§ 39a. Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på...

Endringer og videreoverdragelse

§ 39b. Overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å endre...

Avregning og kontroll

§ 39c. Avhenger opphavsmannens vederlag av erververens...

Avtaler om fremføring

§ 39d. Overdragelse av rett til å fremføre et verk for...

Forlagsavtaler

§ 39e. Ved en forlagsavtale overdrar opphavsmannen rett til å...

Avtaler om innspilling av filmverk

§ 39f. Har opphavsmannen overdratt rett til å utnytte et verk...

Datamaskinprogrammer og databaser

§ 39g. Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en...

§ 39h. Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan...

§ 39i. Det er tillatt å fremstille eksemplar av et...

Bestilte portretter

§ 39j. Opphavsmannen kan ikke utøve sine rettigheter til et...

Arv og kreditorforfølgning

§ 39k. Ved opphavsmannens død får reglene om arv, ektefellers...

§ 39l. Opphavsmannens rett til å råde over et åndsverk kan...

Vederlagskrav ved utleie av film og lydopptak

§ 39m. Har opphavsmannen overdratt til en tilvirker av film...

4. kapitel. Opphavsrettens vernetid.

§ 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år...

§ 41. Når et verk er offentliggjort uten opphavsmannens navn,...

§ 41a. Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for...

5. kapitel. Andre rettigheter.

§ 42. En utøvende kunstner har, innen de grenser som er angitt...

§ 43. Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell,...

§ 43a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å...

§ 44. Pressemeldinger som efter avtale leveres av utenlandske...

§ 45. En tilvirker av lydopptak og film har, innen de grenser...

§ 45a. En kringkastingssending eller deler derav må ikke uten...

§ 45b. Lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner kan...

6. kapitel. Forskjellige bestemmelser.

§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller...

§ 46. Et åndsverk må ikke gjøres tilgjengelig for almenheten...

§ 47. Andre enn opphavsmannen selv må ikke uten hans samtykke...

§ 48. Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et...

§ 49. Krever omstendighetene at originaleksemplar må ødelegges,...

§ 50. Uten hensyn til den måte som formuesforholdet mellom...

§ 51. (Opphevet ved lov 2 juni 1995 nr. 27 fra 30 juni 1995.

§ 52. Trykte verk skal være påført opplagsnummer, trykkeri,...

§ 53. Et sakkyndig råd med representanter for opphavsmenn og...

Kapittel 6a. Bestemmelser til vern for tekniske beskyttelsessystemer og elektronisk rettighetsinformasjon

Forbud mot omgåelse mv. av effektive tekniske beskyttelsessystemer

§ 53a. Det er forbudt å omgå effektive tekniske...

Adgangen til bruk av verk når effektive tekniske beskyttelsessystemer er anvendt

§ 53b. Rettighetshaver skal påse at den som har lovlig tilgang...

Tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram

§ 53c. Omsetning av, eller besittelse i ervervsøyemed av et...

Forbud mot fjerning eller endring av elektronisk rettighetsinformasjon

§ 53d. Det er forbudt uten rettighetshaverens samtykke...

Arbeider vernet etter 5. kapittel

§ 53e. Det som i dette kapittel sies om verk, gjelder...

7. kapitel. Straff, erstatning og inndragning.

§ 54. Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den...

§ 54a. (Opphevet ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i...

§ 55. Skade som voldes ved overtredelse som nevnt i § 54 eller...

§ 56. Alle eksemplar av åndsverk eller annet arbeid som ulovlig...

8. kapitel. Lovens rekkevidde.

§ 57. Denne lovs bestemmelser om opphavsrett får anvendelse på:...

§ 58. Bestemmelsene i 5. kapittel gjelder, med unntak av §§ 43,...

§ 58a. Når verk eller prestasjoner kringkastes over satellitt...

§ 59. Under forutsetning av gjensidighet kan Kongen gi...

§ 60. Loven gjelder også åndsverk og andre arbeider fra før...

9. kapitel. Lovens ikrafttreden og endringer i andre lover.

§ 61. Denne lov trer i kraft 1. juli 1961.

--------------------------------------------------------------------------------

Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

Lovens tittel endret ved lover 2 juni 1995 nr. 27, 9 jan 1998 nr. 4. - Jfr. lover 4 nov 1948 nr. 1 og 14 des 1956 nr. 4. Jfr. EØS-avtalen vedlegg XVII nr. 5. - Jfr. tidligere forordning 7 jan 1741, lover 13 sep 1830, 20 aug 1842 kap. 22 § 20, 12 okt 1857, 4 juni 1866, 29 april 1871, 22 mai 1875 §§ 7-10, 8 juni 1876, 12 mai 1877, 4 juli 1893 (tilleggslov 25 juli 1910 nr. 5), 6 juni 1930 nr. 17, 2 des 1955 nr. 1, midl. lov 10 juni 1977 nr. 75, midl. lov 6 aug 1979 nr. 40.

1. kapitel. Opphavsrettens gjenstand og innhold.

§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.

Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som

1) skrifter av alle slag,

2) muntlige foredrag,

3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,

4) musikkverk, med eller uten tekst,

5) filmverk,

6) fotografiske verk,

7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,

8) skulptur av alle slag,

9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,

10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,

11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,

12) datamaskinprogrammer,

13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.

For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 43a.

Endret ved lover 15 juni 1990 nr. 26, 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572).

§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.

Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når

a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten,

:) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller

c) verket fremføres offentlig.

Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.

Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.

Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.

Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.

§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

§ 5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.

Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte.

§ 6. Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap.

Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme gjelder når det er spørsmål om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere. Ny offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi samtykke til.

Enhver av dem kan påtale krenkelser av opphavsretten.

§ 7. Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement.

§ 8. Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten. Et kunstverk er offentliggjort også når opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket og dette er gjort tilgjengelig for allmennheten i medhold av §§ 19, 20, 23, 23a og 24.

Et åndsverk er utgitt når et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av opphavsmannen er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant almenheten.

Endret ved lover 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 9. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.

Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.

Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).

§ 10. Registrering av et åndsverk som design innvirker ikke på verkets vern etter denne lov.

Kretsmønster til integrerte kretser omfattes ikke av denne lov.

Endret ved lover 29 mai 1970 nr. 33, 15 juni 1990 nr. 27, 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 14 mars 2003 nr. 15 (i kraft 1 mai 2003 iflg. res. 4 april 2003 nr. 417).

2. kapittel. Avgrensning av opphavsretten og forvaltning av rettigheter ved avtalelisens

Kapitlet gitt på ny i sin helhet ved lov 2 juni 1995 nr. 27. Kapitlet inneholdt tidligere §§ 11 til 24, mot nå §§ 11 til 38b. Se endringslovens III for overgangsbestemmelser. Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Alminnelige bestemmelser

§ 11. Bestemmelsene i dette kapittel gjør ingen videre innskrenkning i opphavsmannens rett etter § 3 enn den som følger av § 29.

Når et verk gjengis offentlig i medhold av bestemmelsene i dette kapittel, kan det skje i den størrelse og skikkelse øyemedet krever, men verkets karakter må ikke derved forandres eller forringes. Ved gjengivelse som nevnt, må kilden alltid angis slik som god skikk tilsier.

Tidligere § 24. Endret (sml. nåværende § 12) ved lover 15 juni 1990 nr. 26, gitt nytt nummer og omformulert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).

Visse midlertidige eksemplar

Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 11a. Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør en integrert og vesentlig del av en teknisk prosess som har til eneste formål å muliggjøre

a) lovlig bruk av et verk, eller

:) en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter,

omfattes slik eksemplarfremstilling ikke av eneretten etter § 2, med mindre den har selvstendig økonomisk betydning.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for datamaskinprogrammer og databaser.

Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Eksemplarfremstilling til privat bruk

§ 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å

a) ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverk,

B) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram,

c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller

d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder:

a) musikkverk,

B) filmverk,

c) skulptur, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, eller

d) kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk.

Funksjonshemmede kan uten hinder av denne bestemmelse la fremstilling av musikk- og filmverk utføre ved fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed, når dette er nødvendig på grunn av funksjonshemningen.

Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar etter denne paragraf på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid med § 2, eller på grunnlag av et eksemplar som har vært gjenstand for eller er resultat av en omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer, med mindre slik eksemplarfremstilling er nødvendig etter § 53a tredje ledd andre punktum.

Tidligere § 11. Endret ved lov 4 des 1992 nr. 128, endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), og endret ved lover 16 april 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler, 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Bruk av verk i undervisningsvirksomhet

Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 13. Lærere og elever kan for bruk i undervisningen gjøre opptak av sin egen fremføring av verk. Opptak som nevnt må ikke utnyttes i annet øyemed.

Kongen kan bestemme at skoler og andre undervisningsinstitusjoner vederlagsfritt kan gjøre opptak av kringkastingssending for tidsforskutt bruk.

Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Tidligere § 13 står nå som § 22 og § 23 første ledd. Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Tvangslisens for bruk av verk i undervisningsvirksomhet

Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 13a. Av utgitt verk kan det fremstilles eksemplar til bruk ved offentlig eksamen. Opphavsmannen har krav på vederlag.

Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Avtalelisens for bruk av verk i undervisningsvirksomhet

Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 13b. Til bruk i egen undervisningsvirksomhet kan det fremstilles eksemplar av utgitt verk, når betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt. På samme vilkår kan det gjøres opptak av kringkastingssending. Dette gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen består av filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn fremføring gjennom fjernsyn, med mindre det i sendingen bare er benyttet mindre deler av verket.

Opptakssentral som er godkjent av departementet, kan til bruk i undervisningsvirksomhet gjøre opptak som nevnt i første ledd, når den oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd.

Eksemplar fremstilt med hjemmel i første og andre ledd kan bare benyttes innenfor den undervisningsvirksomhet som omfattes av avtalen etter § 36.

Kongen gir forskrifter om oppbevaring og bruk av opptak etter første og andre ledd.

Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Avtalelisens for bruk av verk i institusjoner, ervervsvirksomheter mv.

Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 14. Offentlige og private institusjoner, organisasjoner og ervervsvirksomheter kan til bruk innenfor sin virksomhet fremstille eksemplar av utgitt verk når de oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd. På samme vilkår kan det gjøres opptak av kringkastingssending. Dette gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen består av filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn fremføring gjennom fjernsyn, med mindre det i sendingen bare er benyttet mindre deler av verket.

Eksemplar fremstilt med hjemmel i første ledd kan bare utnyttes innenfor den virksomhet som omfattes av avtalen etter § 36.

Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Tidligere § 14 første ledd er opphevet, annet ledd står som som § 23 annet ledd. Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Opptak innen helseinstitusjoner m.v.

§ 15. Helseinstitusjoner, aldershjem, fengsler og lignende institusjoner kan gjøre opptak av verk som inngår i kringkastingssending, til fremføring innen kort tid i institusjonen.

Kongen fastsetter hvilke institusjoner som skal ha rett til å gjøre opptak som nevnt i første ledd, og gir forskrift om bruk og sletting av opptakene.

Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Tidligere § 15 står nå som § 18.

Eksemplarfremstilling i arkiv, bibliotek og museer mv.

Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 16. Kongen kan gi regler om rett for arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- og forskningsinstitusjoner til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig bruk.

Kongen kan gi regler om at arkiv, bibliotek, museer og undervisningsinstitusjoner ved hjelp av terminaler i egne lokaler, kan gjøre verk i samlingene tilgjengelig for enkeltpersoner når det skjer til forskningsformål eller private studieformål.

Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 51, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Tidligere annet ledd erstattet av nåværende § 13. Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Avtalelisens for bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer

Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 16a. Arkiv, bibliotek og museer som angitt i § 16 første ledd kan fremstille eksemplar av utgitte verk i samlingene og gjøre slike verk tilgjengelig for allmennheten når betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt.

Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Eksemplarfremstilling til bruk for funksjonshemmede

Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 17. Av utgitt litterært eller vitenskapelig verk eller musikkverk kan det i annen form enn lydopptak fremstilles eksemplar bestemt til bruk for blinde, svaksynte og andre som på grunn av funksjonshemning ikke kan tilegne seg verket på vanlig måte. Utgitt litterært eller vitenskapelig verk kan gjengis på film, med eller uten lyd, bestemt til bruk for hørsels- eller talehemmede. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig bruk.

Bestemmelsene i første ledd gir ikke rett til kopiering av eksemplar som andre har fremstilt med særlig henblikk på bruk som der nevnt.

Endret ved lover 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 22 des 1995 nr. 83, 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Tvangslisens for fremstilling og bruk av opptak for funksjonshemmede

Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 17a. Kongen kan bestemme at nærmere angitt organisasjon og bibliotek for vederlagsfri bruk for funksjonshemmede skal ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å fremstille eksemplar av utgitt litterært eller vitenskapelig verk gjennom opptak på innretning som kan gjengi det. I tilslutning til teksten kan offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk gjengis på opptaket. Opphavsmannen har krav på vederlag som utredes av staten. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig bruk.

Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Avtalelisens for fremstilling og bruk av opptak for funksjonshemmede

Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 17b. Kongen kan gi forskrifter om rett til å gjøre opptak av utgitt film eller bilde, med eller uten lyd, og av utsendt kringkastingsprogram, som ikke vesentlig inneholder musikkverk. Forskriftene kan bare gjelde slik bruk som nevnt i § 17a, og bare komme til anvendelse når den som gjør opptaket oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd.

Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Samleverk til bruk i undervisning m.v.

§ 18. I samleverk, bestemt til bruk ved gudstjeneste eller undervisning, sammenstilt av verk fra et større antall opphavsmenn, kan det gjengis mindre deler av litterære eller vitenskapelige verk og musikkverk eller slike verk av lite omfang, når fem år er gått etter utløpet av det år da verket ble utgitt. I tilslutning til teksten kan også kunstverk og fotografisk verk gjengis når fem år er gått etter utløpet av det år da verket ble offentliggjort. Verk som er utarbeidet til bruk ved undervisning, må ikke gjengis i et samleverk med samme formål. Bestemmelsene gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form.

Opphavsmannen har krav på vederlag.

Tidligere § 15. Endret ved lov 16 feb 1979 nr. 4 (sml. nåværende § 21). Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Spredning av eksemplar

§ 19. Er et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens samtykke, kan eksemplaret spres videre blant allmennheten. Det samme gjelder eksemplar av offentliggjort verk, og ethvert eksemplar av kunstverk eller fotografisk verk, som opphavsmannen på annen måte har overdratt. Bestemmelsene gjelder bare der eksemplaret er solgt eller overdratt som nevnt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, med mindre eksemplaret er ervervet av en person til privat bruk eller spres videre ved utlån eller utleie.

Bestemmelsen i første ledd gir, med unntak for byggverk og bruksgjenstander, ikke adgang til utleie. Heller ikke gir bestemmelsen adgang til utlån av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram. Likestilt med leie er bytte som drives som organisert virksomhet.

Tidligere §§ 21 og 23. Endret ved lov 23 des 1988 nr. 101 (sml. nåværende § 25). Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Visning av eksemplar

§ 20. Er et verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk eller et fotografisk verk, kan eksemplarene vises offentlig. Eksemplar av offentliggjort kunstverk og av offentliggjort fotografisk verk kan vises offentlig i forbindelse med undervisning.

Tidligere §§ 21 og 23. Endret ved lov 23 des 1988 nr. 101, (sml. nåværende § 30). Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Fremføring i undervisning m.v.

§ 21. Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved gudstjeneste og undervisning. Har opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk eller et fotografisk verk, eller er slike verk offentliggjort, kan verket fremføres offentlig i forbindelse med undervisning.

Også ellers kan utgitt verk fremføres offentlig:

a) ved tilstelninger der fremføring av åndsverk ikke er det vesentlige, såfremt tilhørerne eller tilskuerne har adgang uten betaling, og tilstelningen heller ikke indirekte finner sted i ervervsøyemed,

B) ved ungdomsstevner som ikke arrangeres i ervervsøyemed.

Denne paragraf gjelder ikke for filmverk, scenisk fremføring av sceneverk eller fremføring av databaser ved ervervsmessig undervisning. Paragrafen gir heller ikke rett til fremføring ved kringkasting. Innenfor ervervsmessig undervisning gir den heller ikke rett til annen trådbunden eller trådløs overføring til allmennheten. Adgangen til fremføring ved undervisning gjelder ikke fremføring innen rammen av organisert konsertvirksomhet.

Tidligere § 18. Endret (sml. nåværende § 19) ved lover 23 des 1988 nr. 101, 15 juni 1990 nr. 26, 4 des 1992 nr. 128. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995), endret ved lover 16 april 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler, 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Sitat

§ 22. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Tidligere § 13 første ledd. Endret ved lov 23 des 1988 nr. 101. Gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).

Gjengivelse av kunstverk mv.

Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 23. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter og i tilslutning til teksten i skrifter bestemt til bruk i opplæring.

Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk innhold.

Bestemmelsene i denne paragraf gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form, med mindre det gjelder en ikke-ervervsmessig gjengivelse etter første ledd.

Tidligere § 13 annet ledd og § 23 annet ledd. Endret ved lover 20 des 1974 nr. 64, 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 23a. Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis.

Er et kunstverk eller et fotografisk verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av verk som nevnt, kan verket medtas i aviser, tidsskrifter, bøker, ved film og i kringkasting, såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen.

Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 24. Kunstverk og fotografisk verk som inngår i en samling eller som utstilles eller utbys til salg, kan avbildes i katalog over samlingen og i meddelelse om utstillingen eller salget. Katalog kan bare fremstilles ved trykking, fotokopiering eller lignende metode.

Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.

Byggverk kan fritt avbildes.

Tidligere § 23. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Reportasje i kringkasting og film

§ 25. Når fremføring eller visning av et verk inngår som ledd i dagshending og denne kringkastes eller gjengis ved film, kan korte avsnitt av verket, eller hele verket hvis det er av lite omfang, tas med ved gjengivelsen. Når fremføringen eller visningen av verket bare utgjør en del av bakgrunnen eller på tilsvarende måte spiller en underordnet rolle i forhold til hovedemnet for reportasjen, kan hele verket gjengis.

Tidligere § 19. Omformulert og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).

Offentlige forhandlinger, innsynsrett m.v.

§ 26. Forhandlinger i offentlige forsamlinger, styrer, råd og lignende, i møter av valgte offentlige myndigheter, i rettssaker og på åpne møter som holdes for å behandle allmenne spørsmål, kan, med de begrensninger som følger av § 28, enhver gjøre tilgjengelig for allmennheten uten samtykke av opphavsmannen. En opphavsmann har likevel enerett til å utgi samlinger av sine egne innlegg.

Tidligere § 22 første ledd. Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).

§ 27. Vern etter denne lov er ikke til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentlighetsloven eller annen lovgivning.

Loven er heller ikke til hinder for at verk brukes i forbindelse med etterlysning, i etterforskning eller som bevismiddel.

Opphevet ved lov 4 mars 1983 nr. 4 (sml. lov 31 mai 1918 § 36), tilføyd med nytt innhold ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).

§ 28. Retten til videre gjengivelse av dokumenter påberopt som bevis eller som sakkyndig uttalelse e.l. i forhandlinger som nevnt i § 26, og av dokumenter det er gitt innsyn i etter lovgivning som nevnt i § 27, beror på ellers gjeldende regler. Likevel kan det siteres fra slike dokumenter i samsvar med god skikk og i den utstrekning det er nødvendig for omtale av forhandlingene eller av sak dokumentet er av betydning for, selv om verket ikke har vært offentliggjort.

Endret (sml. nåværende § 39k) ved lov 28 feb 1986 nr. 8. Gitt nytt innhold ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).

Endring av byggverk og bruksgjenstander

§ 29. Byggverk og bruksgjenstander kan endres uten opphavsmannens samtykke når det skjer av tekniske grunner eller av hensyn til utnyttelsen.

Tidligere § 12. Omformulert og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).

Særlige bestemmelser om kringkasting m.v.

§ 30. Norsk rikskringkasting og etter Kongens bestemmelse andre kringkastingsforetak har rett til mot vederlag å kringkaste et utgitt verk når betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt. Tilsvarende gjelder for offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk.

Ved satellittkringkasting får bestemmelsene i første ledd ikke anvendelse med mindre sendingen av samme kringkastingsforetak samtidig kringkastes her i riket over jordbundet nett.

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke sending ved tråd. De gjelder ikke for sceneverk og filmverk, og heller ikke for andre verk dersom opphavsmannen overfor foretaket har nedlagt forbud mot kringkasting, eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg at verket kringkastes.

Tidligere § 20 annet ledd, endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 22 des 1995 nr. 83, 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 31. Norsk rikskringkasting og andre som har bevilling til å drive kringkastingsvirksomhet kan, ved egne hjelpemidler og til bruk ved egne sendinger, ta opp verk på innretninger som kan gjengi dem når de for øvrig har rett til å ta verket med i sine sendinger. Retten til å gjøre slik opptatt verk tilgjengelig for allmennheten avhenger av de ellers gjeldende regler. Kongen gir nærmere forskrifter om bruk og oppbevaring av disse opptak.

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å sammenstille film og lyd ved å overføre lydopptak til filmen med mindre fremføring ved opptaket inngår i filmen.

Tidligere § 20 første ledd. Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).

Avtalelisens for bruk av verk i kringkastingsforetaks samlinger

Overskriften tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 32. Norsk rikskringkasting og andre som har konsesjon til å drive kringkasting har rett til bruk av offentliggjort verk i sine samlinger ved

a) ny kringkasting, eller

B) overføring på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket

når betingelsene for avtalelisens i § 36 første ledd er oppfylt.

Denne paragraf gjelder bare for verk som ble kringkastet før 1. januar 1997 og som inngår i kringkastingsforetakets egne produksjoner. Paragrafen gjelder ikke dersom opphavsmannen har nedlagt forbud mot slik bruk av verket eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg slik bruk.

Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III - tidligere § 32 ble nye § 33 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 33. Ordskifteprogram som kringkastes og hvor allmenne spørsmål blir drøftet, kan enhver gjengi offentlig uten samtykke av opphavsmannen. En opphavsmann har likevel enerett til å utgi samlinger av sine egne innlegg.

Tidligere § 22 annet ledd. Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Tidligere § 32. Gitt nytt nummer ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 34. Verk som lovlig inngår i kringkastingssending, kan ved samtidig og uendret videresending gjøres tilgjengelig for allmennheten når den som videresender oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd, eller videresender etter tillatelse gitt av nemnd etter bestemmelsene i § 36 andre ledd.

Opphavsmannens enerett til videresending kan bare utøves gjennom organisasjon som er godkjent etter § 38a.

Videresending av verk som opprinnelig sendes ved tråd, omfattes ikke av denne paragraf.

Tidligere § 20 a. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).

Felles bestemmelser om tvangslisens, avtalelisens, nemnd m.v.

§ 35. Vederlag etter §§ 13a, 17a, 18, 23 og 45b kan enhver av partene kreve fastsatt på bindende måte etter regler som Kongen gir. Kongen fastsetter regler om at vederlagspliktige som unnlater å betale vederlag, etter begjæring fra den berettigede part, med bindende virkning kan forbys fortsatt bruk.

Kongen gir regler om nemnd som nevnt i § 34 og § 45a fjerde ledd.

Tidligere § 51. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Tidligere § 35 står nå i endret skikkelse som § 39c. Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 36. Når det foreligger avtale med organisasjon som nevnt i § 38a som tillater slik bruk av verk som nevnt i §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34, har bruker som omfattes av avtalen, overfor rettighetshaver som ikke er omfattet, rett til på samme område og på samme måte å utnytte verk av samme art som dem avtalen gjelder (avtalelisens). Bestemmelsen gjelder bare for bruk som skjer i samsvar med det avtalen fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke i forhold til kringkastingsforetaks rettigheter i sine sendinger.

For videresending av verk etter § 34 gjelder at dersom forhandlinger om avtale som nevnt i første ledd første og andre punktum, eller forhandlinger med kringkastingsforetaket om avtale, nektes eller avtale ikke er inngått innen seks måneder etter at forhandlingene er innledet, kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkår for videresending fastsettes på bindende måte av nemnda etter § 35 andre ledd. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende i disse tilfelle.

Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Sml. tidligere § 20 a. Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 37. Ved bruk av verk etter § 36 er det som avtalen, nemnda eller den organisasjon som mottar vederlaget for bruken, bestemmer om innkreving og fordeling av vederlaget, bindende også for rettighetshavere som ikke representeres av organisasjonen. Utenforstående rettighetshavere skal ha samme rett som organiserte til å få del i midler og goder som utdeles fra eller som vesentlig er bekostet av vederlaget.

Uansett bestemmelsen i første ledd kan en utenforstående rettighetshaver som sannsynliggjør at hans verk er brukt etter § 36, kreve at vederlag for dette skal utbetales til ham. Kravet må fremsettes innen tre år etter utløpet av det år bruken fant sted, og kan bare rettes mot den organisasjonen som i medhold av § 36 har innkrevd vederlag. Vederlagets størrelse kan hver av partene kreve fastsatt etter regler som Kongen gir.

Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 38. Kommer avtale etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30 og 32 ikke i stand, kan hver av partene kreve megling etter regler som Kongen gir. Er partene enige om det, kan tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstillingen fastsettes etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd. Fastsettelsen får samme virkning som avtale etter § 36 første ledd.

Er partene i avtaler etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30 og 32 enige om det, kan tvist om tolkingen av avtalen på bindende måte avgjøres etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd.

Kommer avtale med kringkastingsforetak om adgang til å gjøre opptak av foretakets sendinger for slik bruk som omfattes av §§ 13b, 14 eller 17b, ikke i stand, gjelder bestemmelsen i første ledd første og andre punktum tilsvarende. Ved tvist om tolking av slik avtale får bestemmelsen i andre ledd tilsvarende anvendelse.

Er de berørte parter enige om det, kan tvist om tolking av avtale om slik videresending som nevnt i § 34 på bindende måte avgjøres av den nemnd som er omtalt i § 35 andre ledd.

Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

§ 38a. Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36 første ledd, må inngås av organisasjon som på området representerer en vesentlig del av opphavsmennene til de verk som brukes i Norge, og som er godkjent av departementet. For bruk på nærmere angitte områder kan Kongen bestemme at den organisasjon som godkjennes, må være en felles organisasjon for de berørte rettighetshavere.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om kontroll med organisasjoner og fond som mottar vederlag til videre fordeling.

Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

Organisasjoners søksmålsrett

§ 38b. Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg det, kreve at det overfor bruker som ikke har inngått avtale som nevnt i § 36, ved dom nedlegges forbud mot ulovlig utnyttelse av verk på en måte som omfattes av bestemmelsene i §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 eller 34. Det samme gjelder overfor bruker som er part i en avtale som nevnt og som unnlater å betale det avtalte vederlag.

Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg det, likeledes reise krav etter denne lovs §§ 55 og 56 overfor den som har foretatt ulovlig bruk som nevnt i første ledd. Har den som ulovlig har utnyttet et verk innfridd organisasjonens krav, kan rettighetshaverens krav i anledning samme utnyttelse bare rettes mot organisasjonen, som da plikter å erlegge hva rettighetshaveren har krav på.

Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630).

3. kapittel. Opphavsrettens overgang

Kapitlet gitt på ny i sin helhet ved lov ved lov 2 juni 1995 nr. 27. Kapitlet inneholdt tidligere §§ 25 til 39c, mot nå §§ 39 til 39l. Se endringslovens III for overgangsbestemmelser.

Alminnelige bestemmelser

§ 39. Opphavsmannen kan med den begrensning som følger av § 3 helt eller delvis overdra sin rett til å råde over åndsverket.

Overdragelse av eksemplar innbefatter ikke overdragelse av opphavsretten eller noen del av denne, selv om det er et originaleksemplar som overdras. Overdragelse av opphavsrett innbefatter ikke eiendomsrett til det manuskript eller annet eksemplar som utleveres i tilknytning til overdragelsen.

Tidligere § 25 første ledd og § 49, endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).

§ 39a. Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler.

Tilsvarer tidligere § 25 annet ledd, omformulert og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).

Endringer og videreoverdragelse

§ 39b. Overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å endre verket med mindre annet er avtalt.

Retten kan heller ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne. Overdrageren vedblir å være ansvarlig for at avtalen med opphavsmannen blir oppfylt.

Tidligere § 26, gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).

Avregning og kontroll

§ 39c. Avhenger opphavsmannens vederlag av erververens omsetning, salgstall e.l., kan opphavsmannen kreve at det skjer avregning minst én gang i året. Opphavsmannen kan likeledes kreve at hver avregning følges av fyldestgjørende opplysninger om de forhold som har ligget til grunn for vederlagsberegningen.

Opphavsmannen kan kreve at erververens regnskaper, bokføring og lagerbeholdning, samt attestasjoner fra den som har utnyttet verket, stilles til rådighet for en av opphavsmannen oppnevnt statsautorisert eller registrert revisor. Revisoren skal opplyse opphavsmannen om riktigheten av den avregningen som er foretatt, og om eventuelle uregelmessigheter ved den, men for øvrig har han taushetsplikt om alle andre forhold som han blir kjent med ved gjennomgangen.

Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes til skade for opphavsmannen.

Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).

Avtaler om fremføring

§ 39d. Overdragelse av rett til å fremføre et verk for allmennheten gir ikke erververen enerett, med mindre dette er avtalt. Er ikke annet bestemt, gjelder overdragelsen for tre år.

Selv om enerett er overdratt, kan opphavsmannen, om det ikke er truffet annen avtale, selv fremføre verket eller overdra fremføringsrett til andre, hvis erververen i tre år på rad har unnlatt å gjøre bruk av retten.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for filmverk.

Tidligere § 30, omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).

Forlagsavtaler

§ 39e. Ved en forlagsavtale overdrar opphavsmannen rett til å mangfoldiggjøre et verk gjennom trykk eller lignende fremgangsmåte, og til å utgi verket i denne form.

I den utstrekning en forlagsavtale gir enerett, plikter forleggeren å utgi verket innen rimelig tid og sørge for utbredelsen på sedvanlig måte. Hvis forleggeren etter at verket er utgitt ikke sørger for at eksemplar av verket er tilgjengelig for allmennheten innen rimelig tid etter at dette ble krevd av opphavsmannen, kan opphavsmannen si opp avtalen og beholde mottatt honorar.

Er ikke annet avtalt, har forleggeren rett til å utgi inntil 3000 eksemplar av verket, men når utgivelsen omfatter bare musikkverk, ikke mer enn 1000 eksemplar, og når utgivelsen omfatter bare verk av billedkunst, ikke mer enn 200 eksemplar.

Når det er gått mer enn ett år etter at forleggeren utga verket, eller det er gått mer enn ett år siden opphavsmannen sist foretok endringer i verket, skal opphavsmannen dersom ytterligere eksemplar skal fremstilles, gis rett til å foreta endringer som ikke volder uforholdsmessige omkostninger eller endrer verkets karakter.

Når det er gått 15 år etter utløpet av det år da forleggeren først utga verket, har opphavsmannen rett til å ta verket med i en utgave av sine samlede eller utvalgte litterære verk. En slik utgave skal først tilbys forleggeren eller, hvis opphavsmannens verk er utkommet hos forskjellige forleggere, den som kan anses som hovedforlegger.

Opphavsmannen kan kreve erstatning for skade som følge av mislighold. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at skaden skyldes en hindring som er utenfor forleggerens kontroll, og som forleggeren ikke med rimelighet kunne forventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Ligger årsaken til skaden hos tredjemann som forleggeren har gitt i oppdrag å utføre handlinger til oppfyllelse av avtalen, er forleggeren fri for ansvar bare dersom også tredjemann ville ha vært fritatt for ansvar etter bestemmelsene i dette ledd.

Blir forleggerens forpliktelser etter forlagsavtalen vesentlig misligholdt, kan opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og kreve erstatning etter reglene i sjette ledd for skade som ikke dekkes av honoraret.

Avtale som til skade for opphavsmannen vesentlig avviker fra det som er bestemt i andre, sjette og sjuende ledd kan ikke gjøres gjeldende. Sin rett etter femte ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke avtaler om bidrag til aviser eller tidsskrifter, eller avtaler om bidrag som skal brukes som illustrasjon til verk som utgis. Bestemmelsene i andre og tredje ledd gjelder ikke for avtaler om bidrag til samleverk. Bestemmelsene i andre ledd gjelder ikke for avtaler om oversettelser.

Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 22 des 1995 nr. 83. Sml. tidligere §§ 31 til 38.

Avtaler om innspilling av filmverk

§ 39f. Har opphavsmannen overdratt rett til å utnytte et verk for film, er erververen, hvis ikke annet er avtalt, pliktig til innen rimelig tid å innspille filmverket og sørge for at det blir gjort tilgjengelig for allmennheten. Blir erververens forpliktelser vesentlig misligholdt, kan opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og etter bestemmelsene i § 39e kreve erstatning for skade som ikke dekkes av honoraret.

Er ikke annet avtalt, omfatter overdragelsen av rett til innspilling av et verk for film rett til å

a) fremstille eksemplar av filmverket,

B) gjøre filmverket tilgjengelig for allmennheten gjennom spredning av eksemplar og ved fremføring, og

c) forsyne filmverket med tekster eller oversatt tale.

Bestemmelsen i andre ledd gjelder ikke

a) allerede eksisterende verk,

B) filmmanuskript og musikkverk som er frembrakt med henblikk på filminnspillingen, eller

c) filmverkets hovedregi.

Tidligere § 39. Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569).

Datamaskinprogrammer og databaser

Overskriften endret ved lov 16 april 1999 nr. 19.

§ 39g. Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av § 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.

Tilføyd ved lov 15 juni 1990 nr. 26 som § 39a, endret ved lov 4 des 1992 nr. 128, omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).

§ 39h. Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille eksemplar av, endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål, herunder også for å rette feil i programmet.

Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet.

Den som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram kan, i forbindelse med slik lesning, fremvisning på skjerm, kjøring, overføring eller lagring av programmet som brukeren er berettiget til å utføre, iaktta, undersøke eller prøve ut hvordan programmet virker for å fastslå idéene og prinsippene som ligger til grunn for de enkelte deler av programmet.

Den som har rett til å bruke en database, kan foreta slike handlinger som er nødvendig for tilgang til databasens innhold og normal utnyttelse av denne.

Bestemmelsene i andre, tredje og fjerde ledd kan ikke fravikes ved avtale.

Tilføyd ved lov 4 des 1992 nr. 128 som § 39b, omnummerert 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995), endret ved lov 16 april 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler.

§ 39i. Det er tillatt å fremstille eksemplar av et datamaskinprograms kode og oversette kodens form når dette er en forutsetning for å skaffe til veie de opplysninger som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke mellom et selvstendig utviklet datamaskinprogram og andre programmer, dersom

a) handlingene utføres av en person som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram, eller på dennes vegne av en person som har tillatelse til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Remy

Første regel vi bruker er:

Kopibeskyttet materiale

Alt materiale som er brukt på Fiskersiden.no er kopibeskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett, hvis ikke annet er oppgitt. Grafikk, design og annet materiale tilhører Fiskersiden.no og må godkjennes for evt videre bruk. Overtredelse av disse lovene kan føre til rettslig oppfølging.

Skulle man ha behov for å bruke noe av materialet kan det sendes søknad pr mail til Fiskersiden.no. Denne må godkjennes før det aktuelle materialet kan benyttes.

Jeg kjenner til norsk lov om opphavsrett - spørsmålet mitt er mer myntet på den praksisen Fiskersiden.no bruker i disse spørsmålene - og det står det jo for så vidt noe om i dette jeg har klippet ut.

Denne har jeg lyst til å kommentere: "Grafikk, design og annet materiale tilhører Fiskersiden.no og må godkjennes for evt videre bruk".

Sålenge artikkelen er skrevet av en som ikke skriver på oppdrag fra redaksjonens side har ikke Fiskersiden opphavsretten og dermed tilhører ikke artikkelen Fiskersiden.no, men artikkelforfatteren(e). Derfor mener jeg at artikkelforfatter skal kontaktes av redaksjonen for eventuelle godkjenninger - hva praksisen her er vet ikke jeg.

"Skulle man ha behov for å bruke noe av materialet kan det sendes søknad pr mail til Fiskersiden.no. Denne må godkjennes før det aktuelle materialet kan benyttes".

Hvis teksten hadde vært slik f.eks: "Skulle man ha behov for å bruke noe av materialet kan det sendes søknad til Fiskersiden.no som ved eventuellt behov klargjør videre bruk med artikkelforfatter (eller rettighetshaver om du vil). Søknaden må godkjennes før det aktuelle materialet kan benyttes".

Dette ville regulert også forholdet til rettighetshaver og ikke som nå, bare forholdet mellom Fiskersiden.no og tredjepart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne har jeg lyst til å kommentere: "Grafikk, design og annet materiale tilhører Fiskersiden.no og må godkjennes for evt videre bruk".

Får å si det slik, det vi mottar og publiserer tar vi rettigheter på. Snuser du litt rundt står det under de fleste steder der man sender inn bilder etc. Dermed kan vi bruke feks innsendte bilder i div artikler e.l. Om du har noe mer du vil utdype eller gå videre i gjør gjerne det. For min del er jeg ikke så opptatt av dette. Vi føler at det å ha et fritt forhold med evnt bidragsytere er helt greit. Vårt eget verk er derimot vårt. Om vi kommer over at artikler brukt fra våre sider i ren kopi er publisert på andre sider uten vår, eller uten at forfatter har blitt kontaktet og videreformidlet svar til oss er det ett brudd på opphavsrettigheter. Arbeidet vi gjør fra råmateriale er mottatt til det ligger ute definerer det som vårt verk, dermed også rettigheter på verket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVa er det du egentlig sier her. Jeg får litt inntrykk av at det er alt vårt er vårt og alt ditt er vårt (så lenge du har sendt det til oss)....eller mener du at bidragsytere kan få bruke innsendt materiale som de vil?

"For å si det slik, det vi mottar og publiserer tar vi rettigheter på. ........ For min del er jeg ikke så opptatt av dette. Vi føler at det å ha et fritt forhold med evnt bidragsytere er helt greit. Vårt eget verk er derimot vårt"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en ren vinn-vinn situasjon for Fiskersiden.no?

Tenkt eksempel: jeg lager en artikkel via en ren tekst, sender inn bilder til teksten, dere kobler det sammen til artikkel OG får dermed rettighetene til den....og kan selge den vidre UTEN artikkelforfatters godkjenning eller godtgjørelse? uppps..[V]

-eller forstår jeg dette helt feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selge den vidre? HVOR skal vi sende den videre??? Hvor er våre intensjoner om å sende den videre?

Fiskeline: Jeg mener at vi ikke tar det så høytidlig, men samtidig gir jeg rettningslinjene våre om det. Feks her om dagen var det noen som hadde spurt en bidragsyter om han kunne gi godkjenning om at hans artikkel ble brukt et eller annet sted. Han sa det var greit, men at han skulle ta kontakt med oss for å forsikre seg om at det var greit fra vår side også. Det var i bunn og grunn skrevet for oss. For oss var det greit så lenge de la ved tydelig hvor artikkelen var hentet i fra.

Hvis det ikke er tilstrekkelig for deg dette, så kan vi skrive om og gjøre alt mye mer komplisert. Men det ønsker vi egentlig ikke, så hvorfor ikke la det stå slik som det er i dag. Det jeg er meget nysgjerrig på er bakgrunnen til å poste dette innlegget henning, og hvorfor du ikke tar en tlf til meg og spør kontra å legge det ut på denne måten og skape en debatt som strengt tatt ikke er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henning (laksefiskern) har jo signalisert at han vil gjøre noen artikler. Han er jo en fagmann og har masse erfaring. Hans artikler vil jo sikkert ha interesse for andre også utenfor dette forumet. Så det er ikke så rart at han lurer på det. I tillegg er han vel også en sånn type som ser at ting som opptar han også kan ha interesse for andre.

Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at dette her er noe å lage en debatt om egentlig...

Mulig jeg er enkelt anlagt, men tung jus og kontrakter mellom FS og bidragsytere er vel ikke ønskelig fra hverken den ene eller andre siden?

Åndsverkloven 1.kapitel § 1 (lover henviser man til, ikke gjengir Remy...) er jo klinken klar!

Det er klart at bidragsytere kan selge ting videre til andre om de ønsker det.

Den tunge jussen tar FS først frem når en tredje part urettmessig har forsynt seg av materialet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Fiskersiden,mot formodning skulle finne på å bruke enten text eller bilder jeg har tatt så er det bare hyggelig,jeg fisker/tar bilder for at det er gøy, er ikke interresert i å tjene penger på det uansett[ :) ][ :) ]

Og det at andre får nytte av det ved at de lager en artikkel er bedre en at jeg skulle tjene noen kroner på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det vel å putte det på det rene da. I min situasjon ville jeg satt meg ned og ringt: "Hei, du lurer på å sende dere noen artikler, hvordan fungerer det i praksis om jeg vil blablabla...."

Ok:

Innsendte artikler og bilder ment for fiskersiden.no og publisert av fiskersiden.no blir copyrighted av fiskersiden.no. Om artikler ønskes gjenbrukt i andre media på internett eller på trykk bes det ta kontakt med fiskersiden.no. Fiskersiden.no vil da vurdere dette med forfatter og tillatelse vil bli gitt. Fra og med 10.11.2005. Alle bilder og artikler, innsendt materiale, som blir endret, redigert, publisert eller på annen måte brukt av fiskersiden.no blir fiskersiden.no sin eiendom. Artikellforfatter, fotograf eller bidragsyter kan når som helst komme tilbake til fiskersiden.no og yttre ønske om forandringer, sletting, viderebruk etc av materiale. Godkjenning vil da følge om vi føler grunnen er gyldig.

Alt publisert verk på fiskersiden.no er besykket av åndverksloven og loven om kopibeskyttelse. Alt som er publisert på fiskersiden.no er kopibeskyttet til fiskersidne.no sin rettighet.

Eller skal det være slik det er nå, hvor vi har en avslappet holdning til det?

Eller kanskje ikke noe regelværk i det hele tatt? At vi gang på gang tar andre sider for renkopi av våre sider og bruker evigheter med kommunikasjon med de ansvarlige for å få det endret.

Nei, Henning, om det er så som stein sier her. Hva lurer du på da, kom med det. Lurer du på om du kan selge artiklene din til aof senere? Er det slik at du skal sende til de og oss, får du de ikke publisert og betalt av aof får du det kanskje ihvertfall publisert av oss? JEg prøver å forstå tankegangen og meningen bak spørsmålene dine. Tror det eneste denne debatten kommer til å føre med seg er et komplisert lovværk (vi følte vel at det vi hadde var tilstrekkelig) som en advokat får utarbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rémy du sier; hvorfor ikke ta en telefon til meg - istedet for å legge ut en post om det her? Fordi jeg ønsker en generell åpenhet omkring ting, men om ikke praksisen deres, i denne saken, tåler dagens lys taler det vel sitt eget språk?

Hvis jeg sender inn en nogenlunde ferdig artikkel med bilder og den publiseres her på sidene OG den med det blir Fiskersidens eiendom, vil det mest sannsynlig ikke komme noen artikler fra min side.

Hvis du derimot kunne bekrefte at artikkelen(e) evt. ikke blir solgt vidre uten at jeg ble kontaktet og eventuelt fikk en rettmessig del av salget for jobben jeg gjorde, er saken en helt annen. Hvis du samtidig kunne bekrefte at jeg sto fritt til å tilbakekalle artikler jeg har lagd hvis Fiskersiden og jeg røk uklare med hverandre, er det jo glimrende.

Jeg har aldri hatt i tankene at mine artikler skulle betales fra Fiskersidens side.

Du sier at det ikke er noen sak du vil vie stor tid til; nei, enig med deg der.. jeg har skissert en tekstendring som det hadde tatt deg to minutter å få lagt inn - så hadde hele greia vært løst på en enkel måte! [ :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av stein

Henning (laksefiskern) har jo signalisert at han vil gjøre noen artikler. Han er jo en fagmann og har masse erfaring. Hans artikler vil jo sikkert ha interesse for andre også utenfor dette forumet. Så det er ikke så rart at han lurer på det. I tillegg er han vel også en sånn type som ser at ting som opptar han også kan ha interesse for andre.

Stein

Ja og hva så? om noen utenfor dette forumet har interesse for en artikkel som ligger her.

Om det er for å tjene penger man er medlem her eller hva?

personlig sender jeg inn tekst og bilder for at det er gøy/hobbyen min, gode tilbakemeldinger fra andre brukere er god nok betaling for meg.[ :) ]

Syns hele diskusjonen er helt malplassert i dette forumet, på meg virker det nesten som kverulering, men alle har forskjellige oppfattninger av ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja - igrunn ikke. Henning som fagperson har spisskompetanse på en del felt som kan utnyttes i gode artikler. At han vil beskytte disse har jeg full forståelse for på samme måte som jeg vil beskytte mine egne artikler og stoff på sidene mot urettmessig kopiering og bruk.

Praksis er at innsender gir oss tillatelse rettighet til å publisere materialet. Vi krever ingen enerett så om han også vil sende inn artikkelen andre steder står han selvsagt fritt til det selv om vi helst ser at en artikkel laget for oss blir nettopp det. Imidlertid vil vi sjekke om det er greit både for ham og oss om noen spør om å få låne materialet i ettertid. Som Remy henviser til var det nettopp en som forfatter av en artikkel hadde fått forespørsel om en nettside kunne få låne utdrag fra en artikkel. Han sa ja, men at de måtte kontakte oss også ettersom artikkelen var skrevt for oss. Vi sa også ja. Vi vil f.eks aldri kreve penger for slikt utlån, da det er forfatter som skal ha evt vederlag for slikt. Vi tar vare på innsendt materiell og beskytter det mot misbruk. Vi har en oversikt over hvem som er gitt tillatelse så det er gunstigst for forfatter å informere oss om at han har sendt materiellet til andre, slik at vi ikke mistenker misbruk når vi finner det andre steder.

Dagens praksis tåler helt klart dagens lys og jeg synes uttalelser som "Fordi jeg ønsker en generell åpenhet omkring ting, men om ikke praksisen deres, i denne saken, tåler dagens lys taler det vel sitt eget språk?" ikke er diskusjonen verdig. At ikke praksis er spesifisert på sidene i noen form ser jeg ikke på som et problem da de fleste som uoppfordret sender inn materiale for å glede andre forespør hvordan ting ligger an ifm publisering. Det som ligger ute på sidene er en forklaring om at alt materiale som finnes på sidene er beskyttet og overvåket av oss for å hindre urettmessig gjengivelse av vårt materiale og er dermed altså en opplysning til folk at man ikke fritt kan gjengi eller videreformidle stoff fra sidene.

Å skissere at vi skulle selge artikler videre faller vel på sin egen urimelighet da vi vil være "sluttkunde" og: Ja, Henning - vi kommer ikke til å selge innsendte artikler videre, men vi vil kreve at de som evt gis tillatelse i fellesskap fra forfatter og oss må oppgi hvem som har laget artikkelen og hvor den er hentet fra som kildehenvisning. Dette for å viderebringe forfatters rettigheter.

Og diskusjoner som denne og annet gjør at jeg må bruke tid på å sitte her og oppklare og utdype i en tid da all tilgjengelig tid helst skulle vært benyttet til å fullføre det nesten ferdige konseptet vårt når det hele kunne vært avklart i løpet av 2 minutter på tlf (som Remy også nevner). (Dagens hjertseukk - beklager til de som evt føler seg altfor truffet da det ikke var hensikten)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for opplysningene her Espen. Men jeg gjentar gjerne at hva som er praksis ikke står skrevet noe sted og at det derfor er rom for spekulasjoner og mistolkninger.

Jeg siterer noe du sier og siterer meg i innlegget ditt ovenfor; "Dagens praksis tåler helt klart dagens lys og jeg synes uttalelser som "Fordi jeg ønsker en generell åpenhet omkring ting, men om ikke praksisen deres, i denne saken, tåler dagens lys taler det vel sitt eget språk?" ikke er diskusjonen verdig."

Det finnes adskilling verre ting å ta tak i enn det du siterer jeg skrev! At ansvarlig redaktør virkelig kan oppføre seg som han gjør er langt verre enn at jeg, som kun medlem, sklir ut som jeg gjorde - i noen minutters overveldelse av frustrasjon og håpløshet.

Jeg vil også påpeke, selv om det nå er sent, at ditt og Rémys svar ikke samsvarer om praksisen rundt dette og det ante meg - derfor skrev jeg at jeg "..regner med et svar fra redaksjonen - kanskje etter neste redaksjonsmøte?" i mitt aller første innlegg. [ :) ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Jeg vil også påpeke, selv om det nå er sent, at ditt og Rémys svar ikke samsvarer om praksisen rundt dette og det ante meg - derfor skrev jeg at jeg "..regner med et svar fra redaksjonen - kanskje etter neste redaksjonsmøte?" i mitt aller første innlegg.

Kanskje fordi som jeg nevner så avtales dette på forespørsel og avtalene tilpasses hva som er mest ønskelig for hver enkelt part i hvert enkelt tilfelle? Og at praksis fra gang til gang ikke er like men at praksis er at ting tilpasses hvert tilfelle for smidighet og uproblematisk hverdag.

Ikke lag problemer ut av ting som ikke er problemer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å påstå at jeg "lager problemer av noe som ikke er noe problem" er en drøy påstand som jeg ikke kan la stå ubesvart. Det er alltid lettere å se ting innenfra og ut når man er en del av administrasjonen/redaksjonen enn å se hvordan ting oppfattes utenifra og inn når man ikke kjenner praksisen og hvordan ting gjøres administrativt.

Jeg er veldig fristet til å gå lenger inn i materien her, det mangler ikke på synspunkter og argumentasjon - men å trigge dere mer i en stressa og arbeidsmessig tøff tid vil ikke føre til noe. I respekt for tida dere er inne i begjærer jeg "time out" og tar kanskje opp igjen tråden i en, for dere, roligere periode! [ :) ]

-Og tar jeg det ikke opp igjen er det ikke noe godt tegn fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest tråden i detalj, men problemstillingen er i høyeste grad interessant og viktig. Det er i alles interesse å få klarhet i dette. Som et generelt innspill kan ikke jeg helt forstå at et nettsted skal kunne ha en grunnleggende UNIK rettighet til åndsverk som ligger der. Jeg kjenner ikke åndsverksloven i detalj, noe jeg kanskje burde (?) i og med at jeg opererer i bransjen, men når det gjelder bøker så har forfatter opphavsrett helt på linje med forlaget. Det betyr at både jeg og forlaget har rett til å bruke det materialet jeg får publisert. Det som setter grensen for hvordan denne bruken skal være er den felles kontrakt som inngås mellom forlag og forfatter. Men en slik kontrakt gjelder for begge parter, slik at forlaget i prinsippet er like bundet som forfatter. Mitt råd er derfor at alle som skal bidra med artikler etc på nettsteder bør inngå kontrakt først, en kontrakt som klart og tydelig viser hvilke rettigheter nettstedet og forfatter har. Og hvis det er riktig at nettsteder har unik rettighet til denne type materiale, så er det vel rimelig klart at man bør tenke seg grundig om før man legger ut noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde jeg hadde klarlagt det hele godt nok jeg, men hmmmm...

Copyright og saker ifm åndsverk referert til på våre sider gjelder for å ha publisert en "offentlig" beskyttelse av materialet på våre sider uavhengig av hvem som har forfattet det, slik at det kan forfølges om noe misbrukes.

Dette må ICKE blandes sammen med rettigheter til materiale osv, som jeg rimelig tydelig forklarte at det lages avtaler med de som ønsker en avklaring rundt rettigheter til innsendt artikler og at det kan variere fra gang til gang.

Hva som ikke er tatt høyde for her tror jeg du trenger god trening i tenkt konstruerte opplegg for å komme opp med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitat:Opprinnelig postet av Espen Ørud

Copyright og saker ifm åndsverk referert til på våre sider gjelder for å ha publisert en "offentlig" beskyttelse av materialet på våre sider uavhengig av hvem som har forfattet det, slik at det kan forfølges om noe misbrukes.

Dette må ICKE blandes sammen med rettigheter til materiale osv, som jeg rimelig tydelig forklarte at det lages avtaler med de som ønsker en avklaring rundt rettigheter til innsendt artikler og at det kan variere fra gang til gang.

Ja, da skulle jo alt være som det burde være! Beklager dersom jeg har oversett dette tidligere. Som Espen her skriver, det er viktig å ikke blande sammen avtalte retningslinjer for bruk mellom nettsted og forfatter, og den generelle copyright som skal hindre at uvedkommede kan misbruke materialet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner egentlig begge parter ganske godt her. Man starter en nettside med små ressurser. Plutselig blir den svært populær og vokser til å bli en stor kunnskapskilde. Da må man plutselig forholde seg til en hel masse regler man i utgangspunktet ikke hadde tenkt på eksisterte. Fordi en nettside også er 0 verdt uten treff, blir man avhengig av sine brukere og mister i praksis også noe av eierskapet.

For en nettbruker er det på sin side heller ikke opplagt at man mister copyrighten på eget åndsverk. Kan fortelle at jeg som forsker publiserer mine arbeider i internasjonale tidsskrift. Da må jeg ofte skrive under på at jeg frasier meg copyrighten til mitt eget arbeide. Hvis jeg senere skal bruke et bilde jeg har publisert , må jeg da skrive til tidsskriftet og be om å få bruke mitt eget bilde i en annen sammenheng. Litt weird, men greit nok.

En ting dere ikke har nevnt som jeg kom på. Hva med bilder, tekst etc. på forumet?. Jeg kan bare snakke for meg selv, men det er jo alle dere hyggelige og kunnskapsrike menneskene på forumet som er min grunn til å besøke fiskersiden. Artikler på forsiden har mindre betydning. Hva med "foredrag", synspunkter, og ikke minst bilder som postes på forumet. Man mister vel ikke copyrighten til et bilde/tekst som er sendt inn til "fangstrapporter fra Osloområdet" eller andre fora?

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det gjør man ikke. Som nevnt ovenfor, man har copyright på eget materiale så lenge man ikke har gitt den fra seg. Dog er jeg usikker på dette med tekst-innlegg i forum... men for bilder er saken grei.

Vi har jo i det siste hatt flere veldig gode fangstrapporet vi har ønsket å legge ut på hovedsiden. Vi har da kontaktet forfatter/fisker, og har fått veldig positiv respons på det fra disse, noe vi er VELDIG takknemlige for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.