Gå til innhold
Fiskersiden

noen tips om markfiske


Hallvard
 Share

Recommended Posts

GLIDENDE DUPP/ BUNNMETODEN

Duppen hører ofte sammen med marken. Bruk dupper fra 4-12 gram, da har du kastevekt uten altfor mye bråk.

La dupp og et søkke med hull gli fritt på sena. Vekten på søkket avhenger av dybde og vindforhold, (assortert utvalg fra 0.5 - 3 gram fungerer bra i Oslomarka).

En krok i størrelse 8 agnes med to mellomstore rødmark, så det blir fire buktende ender. Marken ligger trygt i eller under duppen i kastet og daler så sakte mot bunn. La den ligge et par minutter, sveiv deretter sakte så marken løftes oppover i vannlagene og la den synke til bunns igjen. Slik avfiskes kastet. Fordelen er at marken føres gjennom alle vannlagene på reisen innover og sjansen for napp er derfor stor.

Bruk metoden når det er lite vak å se og i kaldt eller veldig varmt vær når fisken står dypt.

GLIDENDE DUPP/ VINDMETODEN

Denne metoden brukes i vann med sterk vind eller i sakteflytende elv. Den eneste forskjellen fra bunnmetoden er at søkket skal være akkurat så tungt at det når bunn, men samtidig så lett at vinden/strømmen drar med seg duppen og da også marken langs bunn, som et naturlig bunndyr i bevegelse. Her gjør vinden/strømmen jobben for deg, du passer på å ha forholdsvis stram sene og følger med om sena blir dratt utover og ned i duppen, noe som indikerer napp.

STOPPKNUTEMETODEN

På dager med mye vak aktivitet går fisken høyt i vannet og fordrer følgelig at marken presenteres der. Metoden er enkel og brukes av mange som den eneste.

Du lager først en stoppknute så langt inn på sena som du vil marken skal synke og trær så på dupp, et lett søkke(0,5-1 gram) og krok agnet med 1-2 små rødmark. Duppen kan med fordel være lett da fisken er mer vár enn når den står dypt nede under duppnedslaget. Prøv å kaste over vaket og la duppen drive inn over det. Varier innsveivningshastigheten da et flyktende byttedyr ofte utløser hugginstinktet.

JIGGMETODEN

Her bruker du kun et rundt søkke med hull, (2-3 gram) som glir fritt på sena, ingen dupp. Med søkkets plassering oppå krokskaftet og krok med buktende mark rett under er dette en avart av jiggfisket. Kast ut å la den synke til bunn, sveiv med variert hastighet med innlagte pauser. I motsetting til jiggen er det ofte under hvilepausen fisken biter, ettersom den får sjekket at dette er ekte saker. UL fiske.

SØKKE/ FORTOMSMETODEN

Her klemmer du enten søkker med spor i 15-30 centimeter inn på sena, eller du trer på søkke med hull og fester så en svivel i enden. Deretter festes den anpassede fortommen, som gjerne kan være tynnere enn hovedsena, og i enden en liten krok.

Dette er det typiske markfisket i elva der søkket faller til bunns og marken svever rett over på grunn av kreftene i strømmen.

Metoden er effektiv i alle vann også, kastet gir minimalt med uro og marken blir presentert naturlig. Særlig i den mørke tiden av døgnet, når synet blir dårligere, kan det være effektivt å bruke kun fingerfølelsen for å kjenne ørretens bitt, eller også i sterk vind når duppen flyr alle veier. Husk å ha skikkelig stram sene så du merker minste tegn til napp.

Ved å sveive variert med innlagte stopp kan du også bruke metoden som en variant av slukfisket.

GERILJAMETODEN

Personlig synes jeg dette er den mest spennende form for fiske du kan ha. Metoden går ut på å bruke en liten krok str.8-12, med marken som kastevekt. Dette fordrer at du kommer nær fisken da kastelengden er begrenset; se etter vak langs land og smyg deg som en geriljakriger mot vaket uten å bli sett. Tråkk forsiktig da vibrasjonene fra skrittene dine kan forplante seg ut i vannet. Kle deg i naturens farger, og bruk gjerne polaroidbriller da du kan få øye på fisken eller potensielle skjulesteder. I posisjon vipper du marken ut i vannet og den vil langsomt dale naturlig og fristende mot bunn. Om sena drar utover slår du opp bøylen og slipper sena så fisken blir kroket skikkelig. Skjer ikke dette ved markens første reis mot bunn løfter du stangtuppen litt så marken løftes og daler på nytt. Sveiv inn noe av slakken og vent å se om noe skjer. UL fiske.

HARVEMETODEN

Dette er gammelt nytt for mange, og flere av høstens feite storørreter blir tatt på en real markklase. Metoden brukes i sterk skumring og mørke når storfisken trekker inn til land. En større krok blir dekket med flere meitemark og kastet ut, så stripes marken i overflaten gjerne med litt hopp og sprett. Ved napp må stangtuppen senkes så ørreten får anledning til å svelge og ikke kjenner motstand.

Fisket blir mest brukt om høsten, men kan med hell brukes i mørke sommernetter også.

FLUESTANG OG MARK

Dette er nok en variant mange stusser over, men den er likevel aktuell. Ved å bruke kun fluekrok, (str. 12 - 14) agnet med et par små mark, har du absolutt mulighet for fangst under spesielle forhold. Metoden utføres som ved vanlig nymfefiske. Særlig på vårparten da ørreten er glupsk kan en marktygge som rykkvis blir dratt innover gi uttelling. Marken har et par fordeler framfor en vanlig flue, eller nymfe under denne type fiske, nemlig naturlig bevegelse og naturlig lukt. Også størrelsen på marken vil kunne være til dens fordel ettersom den er energisparende å fange i forhold til mindre mettende munnfuller.

Også på høsten under harvefisket er metoden aktuell, da gjerne med litt større krok og mark som stripes i vannoverflaten.

DUPP/NATTMETODEN

Også på nattetid når fisken søker etter mat på bunn kan duppen brukes. Hele metoden er lik "Glidende dupp/bunnmetoden" med den forskjell at på toppen av duppen festes en liten lysstav som du får kjøpt i de fleste sportsfiskebutikker. Dermed er problemet med å se duppen eliminert. Ved bitt er det ganske fascinerende å se lysstaven danse bortover vannflaten, for så bli dratt under med et neongrønt lysskjær skinnende under vannflaten.

Tilpassing av dupp og søkkevekt, riktig senetykkelse, samt krok og mark størrelse er det som skal til for å gjøre markfisket aktuelt under de aller fleste forhold.

Enhver fisker bør ta med seg litt mark på fisketuren, for når alt annet svikter er det ofte det enkleste som fungerer aller best like vell.

Lykke til og skitt fiske. Og etter all denne kunskapen, så skal det mye til om du skal gå fiskeløs hjem etter en herlig tur i naturen.

Ps. Husk på og ta bilder også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knallbra artikkel! Foretrekker selv gerilja/harvefiske. Begge metoder med lange teleskopstenger. Sinnssykt spennende!

Forresten; hva med rødmark/hvitmark- diskusjonen? Har den allerede vært på forumet? :P Her i Meråker fisker de aller fleste kun med hvitmark, feite, halvstore marker på 5-10 cm, ca 4-5 mm i omkrets, og jevnt tykke hele veien, bortsett fra at "beltet" på marken er litt tykkere. Overflod av mark, spesielt i granskauen. (Jeg gikk forresten folkehøyskole sørpå en gang, og da måtte vi LETE etter marken! Etter en time hadde vi to (2) i koppen! Uvant opplevelse!)

Bruker denne marken til både ørret og laks. Leste i en bok som heter "Langs markfiskerens stier" at man absolutt ikke måtte finne på å fiske med hvitmark, for den røde var desto mye bedre. Forfatteren la vekt på å bygge opp markplasser der det var veldig viktig å luke ut hvitmarken. Mulig den hvite marken man har sørpå fisker dårligere enn den hvite vi har her oppe, for en del kompiser jeg har her, hiver den røde så langt de kan når de graver mark. "Svartåme", kaller de den. Hovedgrunnen er vel, tror jeg, at den røde marken er mye (MYE) løsere enn den hvite, som holder seg ganske bra på kroken selv om den blir tygget på av fisken. Jeg kan ikke si at jeg har merket nevneverdig forskjell på antall napp om jeg har brukt rød eller hvit mark, men i og med at den hvite holder seg mye lengre på kroken, har jeg fått mange flere fisker på den hvite enn den røde.

Uansett er det veldig mange forskjellige arter meitemark her til lands, og noen egner seg sikkert bedre enn andre. Men til alle som betviler at hvitmark kan fiskes med; ta turen til f.eks. Meråker, grav ei bøtte mark og stikk opp på fjellet, evt. lakseelva. Jeg kan jo selvsagt ikke garantere fangst (bare nesten), men jeg vil ihvertfall ikke skylde på marken om det ikke napper... ;)

En annen type mark jeg finner innimellom, er en som er tynnere enn den vanlige hvite her oppe. Den har en gulere "halespiss", og ser rett og slett ikke bra ut. Den får gå når jeg graver mark, sammen med den svære doggmarken. Har funnet eksemplarer av den på over femogtyve cm. Jovisst vil jeg ha stor fisk, men det får da være grenser for hva fisken må tygge i seg... ;)

Forresten burde vel markdraget nevnes i markfiskemetodene? Det, og å bruke en sluk med markkrok ti-20 cm etter, etter røya på sommeren... For ikke å snakke om "ørretbombene"! Og nå er det snart tid for markfiske på isen! brr... fiskefeber!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Halvard

Fint innlegg med mange gode tips. Det som jeg dog stusser litt over er hvilke typer dupper du benytter. Jeg vet om mange som benytter tilsvarende metoder som du beskriver men det hele blir ofte håpløst lite sensitivt fordi det benyttes andersdupper, isopordupper, makrelldupper og alt annet som desverre har totaldominans i norske fiskebutikkhyller. Du snakker om dupper fra 4-12 gram. Er det duppens totalvekt eller bæreevne??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan

Jeg vil bare informere om at jeg har fått tak i disse opplysningene om meite via en msn fiske gruppe som heter FiskeOgFritid@groups.msn.com som jeg er nestleder i.Det er lederen for denne gruppen som har funnet stoffet på OFA.no sine sider.

Beklager at dette ikke kom frem i det første innlegget mitt,

Håper allikevel folk har nytte av det, selv synes jeg innlegget er veldig nyttig og lærerikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke men fikk et hint om at det var greit å si ifra og det har jeg gjort nå, og også hvor det er hentet fra. Kommer også til å gjøre det i fremtiden.

Ellers vil jeg jo si at all informasjon vi har, har vi jo fra et sted så man lærer jo av hverandre, mener jo at det derfor er greit å kunne skrive/bruke det man har hørt/lest hvis man synes det er noe nyttig og interresant. Og som sagt er det jo greit å si ifra hvor man har informasjonen fra og det har jeg jo gjort nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenger opp har jeg skrevet hvor jeg har funnet det. Skjønner ikke helt problemet. Artikkelen er jo nå så godt det lar seg gjøre sitert så hvorfor diskutere det mere

Kanskje like greit å be moderator fjerne hele innlegget, så slipper vi ihvertfall mer diskusjon om hvor opphavet kommer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 years later...
  • 4 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.