Myklebust Skrevet April 22, 2006 Rapporter Share Skrevet April 22, 2006 20.04 Etter fleire mindre lukka turar etter sjøaure bestemte eg meg for å gi meg på det. Andre år har årets første ferskvassaure teke anten 20. eller 21. april, så eg bestemte meg for å freiste lukka. Etter å ha slite meg gjennom 400 meter med ein halv meter med roten snøv, arriverte eg endeleg åstaden. Ei merkeleg og god kjensle reiste gjennom kroppen, endeleg. Det var nesten uverkeleg at ein ny sesong i ferskvatn hadde byrja. Eg tenkte attende på lange netter utan søvn grunna fiskeabstinensar. No var det endeleg råd å få medisin igjen. Medan eg stod og pakka ut stonga såg eg eit vaka, dette lova bra. Eg las forholda og kom fram til at ein spinnar med sterke fargar ville vefre tingen i dag, ikkje noko skeisluk eller noko anna ball. Ein oransje Vibrax på 8g vart hekta på svivelen. Bruket braut vassoverflata, årets første kast i ferskvatn var teke, og fleire skulle det bli. Etter ein time tok eg til å skjenne, det var ***** meg ikkje noko å kjenne. Etter litt tenking og speiding promenerte eg vidare til ein stad som leverte godt i fjor. Med eitt merka eg resistans i andre enden. Hjartet hoppa over sju slag før eg kunne konstatere at «snøret var i bånn». Mykje vegetasjon blei taua på land og etterkvart byrja eg å verte litt småirritert. Irritasjonen blei derimot gløymd då det var liv i andre enden. Fisken verka liten og slapp, men kva gjorde vel det så lenge det var årets første napp? Eg tok til å sveive inn. Det gjekk ikkje lenge før det verkeleg blei liv og rørsle ute i vatnet. Fisken rykte til og ruste, den verka stor. Den kjempa og ruste, men etterkvart makta eg å vippe fisken opp i snøen på land. JAAA!!! Årets første fisk var på land og den var stor. Eg prøvde å ringe P, men han kunne sjølvsagt ikkje svare på anropet. Spinnaren var fire meter frå land då det hogg til att. Sjølvsagt stod eg i andre tankar, så eg var ikkje førebudd på noko fisk så nær land. Aura kom seg av igjen. Eg flytta på meg igjen. Det gjekk ikkje mange kasta før det tok å regne så smått. Eg knipsa 194 bilete, tok ein telefonsamtale og etterkvart slentra eg attende åt staden eg byrja. Slukskrinet blei gjennomsøkt grundig tre gongar før eg bestemte meg for kva eg skulle prøve. Ein Vibrax Rainbowtrout vart festa i enden av fortommen. Det gjekk langt og lenge, og lenger enn langt utan å verken sjå vak eller kjenne fisk, så eg byrja å leike med tanken på å kaste inn handkledet for kvelden. Men eg måtte sjølvsagt ha eit par kast til. Eg lot spinnaren nå botnen før eg tok til å taue den inn i stor snøggleik. Om lag 20 meter frå land ville den ikkje meir, det vart mykje tyngre å sveive inn. Det var fast fisk og denne måtte vere stor. Den slo seg vrang og tok til å gå fram og tilbake. Den var i særs framifrå form i forhold til årstida. Stresshormonpumpa gjekk for full kapasitet i nokre minutt før fisken låg trygt på land. Fisken vart kakka, hjartet og epinefrintilførselen kom i vater , og eg gjekk vidare. Eg luska rundt i skogen ei lita stund til, men det blei ikkje noko på meg. Sakene blei pakka, eg kava meg gjennom snøen og kom meg attende åt gamle grender for å finne ut storleiken på fisken. Den første var 42cm/630g, den største var 47cm/930g. Ny sesong, nye moglegheiter, ny pers! No byrjar rushet og det er ingen veg tilbake. Var vanskelege forhold for fotografering. 21.04 P huga etter å få sjå dagslys igjen. Han var temmeleg grøn i trynet då han såg fisken eg fekk i går, så då skulle han få større fisk i dag, det var ikkje tvil i det. Me pakka kofferten og tok beina fatt. Etter ei strevsam ferd i roten snøv var me endeleg trygt plassert ved vatnet. Sola skein frå himmelen og skyene glimra med sitt fråvær. Eg nytta stunda til å studere himmelen og sola nokre millisekund. Det er ikkje kvart år me har sol i Ørsta, skjønar dykk. Utstyret vart pusla ihop, startskotet gjekk og eg byrja å fiske. Gårsdagens suksess, ein Vibrax Rainbow Trout 8g, blei kasta i elden i dag òg. Eg observerte ei bra ei som hoppa eit lite stykke utanfor kastelengd. Etter ei lita stund hadde endeleg fått balla saman utstyret og kom subbande. Han måtte sjølvsagt okkupere standplassen min, men eg tok ikkje sjansen på å protestere. Det ville blikket i auga hans sa at eg helst burde gå ein annan stad. Han var avhengig av fred og ro for å fisk. Jaja, tenkte eg, han kan vel berre få stå her han, medan eg går til ein enno betre fiskeplass. Eg la beina på nakken og kjempa meg gjennom snøen. Etter å ha fekta litt med ei busk var eg endeleg framme ved godplassen. Det var diverre ikkje noko å sjå, men trua var dog i godt behald. Eg stod og renska botnen i 60 minutt før eg bestemte meg for å forsøke å trekke tilbake åt P. Då eg stod om lag 50 meter, ropte han at han hadde stått og kasta på eit beist som ikkje ville ta. Eg krøka meg saman og tok til å kaste mot staden P hadde sett fin fisk. Det gjekk ikkje mange kasta før det vr fast fisk. Denne verka større enn dei som blei fanga førre tur. Fisken var mildt sagt krakilsk. Det var ikkje måte på kor den skulle stange og slåst. Denne vil ikkje gi seg utan kamp. Denne måtte vere over kiloet, det var ikkje tvil i det. Den ruste ut, herja og spann rundt som ein proppel i vassoverflata. Etterkvart fekk eg endeleg galningen under kontroll, trudde eg. Den måtte sjølvsagt ha seg eit siste forsøk på å få friheita attende, men neida, den kunne ikkje måle krefter med meg. Aura blei taua på land. P blei ståande med skjegget i postkassa då han skjøna at fisken var trygt på land, iallfall når han såg storleiken på den. Angeren var ikkje vanskeleg å skimte i andletet hans. Eg stod der med tre storaurer på to turar, medan han stod der utan eit einaste napp på ein tur. Han tok til å intensivere jakta på, men han nekta å rikke seg av flekken. Han skifta sluk ofte. Det var nesten så gale at sluken ikkje eingong rakk å bli våt før den blei bytta, til inga nytte. Eg derimot, eg tøfla fram og tilbake i vasskanten på måfå i eit par timar til. Me såg berre nokre få vak på eit par timar, så me bestemte oss for å legge turen mot sivilisasjonen igjen. Fisken viste seg å vere «berre» 840g og 44cm. 3-0 til meg hittil i år. P var heilt stille på veg heim, så eg reknar med at han la ein slagplan for neste tur. Alt i alt ein framifrå tur og ein skikkeleg god sesongstart. Bomtur for P sin del. Måtte det berre halde fram slik. Det var umåteleg vanskeleg å få til bra bilete i det sterke sollyset. Mykje vandare enn i går. Eg for min del synast at dette var ein mykje penare fisk enn dei eg drog opp i går. Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1924/4584.jpg Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1924/4585.jpg Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1924/4586.jpg Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1924/4587.jpg Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1925/4588.jpg Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1926/4589.jpg Levert av: http://fiskevatn.no/foto/ 22.04 Tok meg ein tur i dag òg. Satsa hardt og tok med meg berre ei flugeboks og eit par stenger. Det var sterk vind då eg kom fram til vatnet. Byrja å fiske med fluge, men då eg fann att slukboksene mine frå i går konverterte eg til sluk. Fekk ei på 820g/45cm på Aura kopar 12g. Fiska i ca ein time. Var særs sterk vind. Møtte forresten på ein særs nyfiken rev. Den svinna diverre hen då eg leita opp kameraet. Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1948/4614.jpg Levert av: http://fiskevatn.no/foto/ Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Grotor Skrevet April 23, 2006 Rapporter Share Skrevet April 23, 2006 20.04 Etter fleire mindre lukka turar etter sjøaure bestemte eg meg for å gi meg på det. Andre år har årets første ferskvassaure teke anten 20. eller 21. april, så eg bestemte meg for å freiste lukka. Etter å ha slite meg gjennom 400 meter med ein halv meter med roten snøv, arriverte eg endeleg åstaden. Ei merkeleg og god kjensle reiste gjennom kroppen, endeleg. Det var nesten uverkeleg at ein ny sesong i ferskvatn hadde byrja. Eg tenkte attende på lange netter utan søvn grunna fiskeabstinensar. No var det endeleg råd å få medisin igjen. Medan eg stod og pakka ut stonga såg eg eit vaka, dette lova bra. Eg las forholda og kom fram til at ein spinnar med sterke fargar ville vefre tingen i dag, ikkje noko skeisluk eller noko anna ball. Ein oransje Vibrax på 8g vart hekta på svivelen. Bruket braut vassoverflata, årets første kast i ferskvatn var teke, og fleire skulle det bli. Etter ein time tok eg til å skjenne, det var ***** meg ikkje noko å kjenne. Etter litt tenking og speiding promenerte eg vidare til ein stad som leverte godt i fjor. Med eitt merka eg resistans i andre enden. Hjartet hoppa over sju slag før eg kunne konstatere at «snøret var i bånn». Mykje vegetasjon blei taua på land og etterkvart byrja eg å verte litt småirritert. Irritasjonen blei derimot gløymd då det var liv i andre enden. Fisken verka liten og slapp, men kva gjorde vel det så lenge det var årets første napp? Eg tok til å sveive inn. Det gjekk ikkje lenge før det verkeleg blei liv og rørsle ute i vatnet. Fisken rykte til og ruste, den verka stor. Den kjempa og ruste, men etterkvart makta eg å vippe fisken opp i snøen på land. JAAA!!! Årets første fisk var på land og den var stor. Eg prøvde å ringe P, men han kunne sjølvsagt ikkje svare på anropet. Spinnaren var fire meter frå land då det hogg til att. Sjølvsagt stod eg i andre tankar, så eg var ikkje førebudd på noko fisk så nær land. Aura kom seg av igjen. Eg flytta på meg igjen. Det gjekk ikkje mange kasta før det tok å regne så smått. Eg knipsa 194 bilete, tok ein telefonsamtale og etterkvart slentra eg attende åt staden eg byrja. Slukskrinet blei gjennomsøkt grundig tre gongar før eg bestemte meg for kva eg skulle prøve. Ein Vibrax Rainbowtrout vart festa i enden av fortommen. Det gjekk langt og lenge, og lenger enn langt utan å verken sjå vak eller kjenne fisk, så eg byrja å leike med tanken på å kaste inn handkledet for kvelden. Men eg måtte sjølvsagt ha eit par kast til. Eg lot spinnaren nå botnen før eg tok til å taue den inn i stor snøggleik. Om lag 20 meter frå land ville den ikkje meir, det vart mykje tyngre å sveive inn. Det var fast fisk og denne måtte vere stor. Den slo seg vrang og tok til å gå fram og tilbake. Den var i særs framifrå form i forhold til årstida. Stresshormonpumpa gjekk for full kapasitet i nokre minutt før fisken låg trygt på land. Fisken vart kakka, hjartet og epinefrintilførselen kom i vater , og eg gjekk vidare. Eg luska rundt i skogen ei lita stund til, men det blei ikkje noko på meg. Sakene blei pakka, eg kava meg gjennom snøen og kom meg attende åt gamle grender for å finne ut storleiken på fisken. Den første var 42cm/630g, den største var 47cm/930g. Ny sesong, nye moglegheiter, ny pers! No byrjar rushet og det er ingen veg tilbake. Var vanskelege forhold for fotografering. 21.04 P huga etter å få sjå dagslys igjen. Han var temmeleg grøn i trynet då han såg fisken eg fekk i går, så då skulle han få større fisk i dag, det var ikkje tvil i det. Me pakka kofferten og tok beina fatt. Etter ei strevsam ferd i roten snøv var me endeleg trygt plassert ved vatnet. Sola skein frå himmelen og skyene glimra med sitt fråvær. Eg nytta stunda til å studere himmelen og sola nokre millisekund. Det er ikkje kvart år me har sol i Ørsta, skjønar dykk. Utstyret vart pusla ihop, startskotet gjekk og eg byrja å fiske. Gårsdagens suksess, ein Vibrax Rainbow Trout 8g, blei kasta i elden i dag òg. Eg observerte ei bra ei som hoppa eit lite stykke utanfor kastelengd. Etter ei lita stund hadde endeleg fått balla saman utstyret og kom subbande. Han måtte sjølvsagt okkupere standplassen min, men eg tok ikkje sjansen på å protestere. Det ville blikket i auga hans sa at eg helst burde gå ein annan stad. Han var avhengig av fred og ro for å fisk. Jaja, tenkte eg, han kan vel berre få stå her han, medan eg går til ein enno betre fiskeplass. Eg la beina på nakken og kjempa meg gjennom snøen. Etter å ha fekta litt med ei busk var eg endeleg framme ved godplassen. Det var diverre ikkje noko å sjå, men trua var dog i godt behald. Eg stod og renska botnen i 60 minutt før eg bestemte meg for å forsøke å trekke tilbake åt P. Då eg stod om lag 50 meter, ropte han at han hadde stått og kasta på eit beist som ikkje ville ta. Eg krøka meg saman og tok til å kaste mot staden P hadde sett fin fisk. Det gjekk ikkje mange kasta før det vr fast fisk. Denne verka større enn dei som blei fanga førre tur. Fisken var mildt sagt krakilsk. Det var ikkje måte på kor den skulle stange og slåst. Denne vil ikkje gi seg utan kamp. Denne måtte vere over kiloet, det var ikkje tvil i det. Den ruste ut, herja og spann rundt som ein proppel i vassoverflata. Etterkvart fekk eg endeleg galningen under kontroll, trudde eg. Den måtte sjølvsagt ha seg eit siste forsøk på å få friheita attende, men neida, den kunne ikkje måle krefter med meg. Aura blei taua på land. P blei ståande med skjegget i postkassa då han skjøna at fisken var trygt på land, iallfall når han såg storleiken på den. Angeren var ikkje vanskeleg å skimte i andletet hans. Eg stod der med tre storaurer på to turar, medan han stod der utan eit einaste napp på ein tur. Han tok til å intensivere jakta på, men han nekta å rikke seg av flekken. Han skifta sluk ofte. Det var nesten så gale at sluken ikkje eingong rakk å bli våt før den blei bytta, til inga nytte. Eg derimot, eg tøfla fram og tilbake i vasskanten på måfå i eit par timar til. Me såg berre nokre få vak på eit par timar, så me bestemte oss for å legge turen mot sivilisasjonen igjen. Fisken viste seg å vere «berre» 840g og 44cm. 3-0 til meg hittil i år. P var heilt stille på veg heim, så eg reknar med at han la ein slagplan for neste tur. Alt i alt ein framifrå tur og ein skikkeleg god sesongstart. Bomtur for P sin del. Måtte det berre halde fram slik. Det var umåteleg vanskeleg å få til bra bilete i det sterke sollyset. Mykje vandare enn i går. Eg for min del synast at dette var ein mykje penare fisk enn dei eg drog opp i går. Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1924/4584.jpg Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1924/4585.jpg Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1924/4586.jpg Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1924/4587.jpg Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1925/4588.jpg Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1926/4589.jpg Levert av: http://fiskevatn.no/foto/ 22.04 Tok meg ein tur i dag òg. Satsa hardt og tok med meg berre ei flugeboks og eit par stenger. Det var sterk vind då eg kom fram til vatnet. Byrja å fiske med fluge, men då eg fann att slukboksene mine frå i går konverterte eg til sluk. Fekk ei på 820g/45cm på Aura kopar 12g. Fiska i ca ein time. Var særs sterk vind. Møtte forresten på ein særs nyfiken rev. Den svinna diverre hen då eg leita opp kameraet. Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/1948/4614.jpg Levert av: http://fiskevatn.no/foto/ Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
kim andre Skrevet April 23, 2006 Rapporter Share Skrevet April 23, 2006 flotte fisker og en fantastisk rapport! godt å se at gospinneren fortsatt fanger Mye fisk alltid artig med nye perser, og det ser ut som at vannet du fisker i snart vil levere deg en fisk over kiloen....kanskje Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
jørgen meitefan Skrevet April 23, 2006 Rapporter Share Skrevet April 23, 2006 Har gratulert deg før og gjør det igjen, fantastisk. Knallfin rapport ! Blir vel kiloen før april er slutt ? Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
AudunV Skrevet April 23, 2006 Rapporter Share Skrevet April 23, 2006 Grattis med flotte fisker Myklebust! Skal prøve meg på ferskvannsfiske selv til helgen, om været tillater det... :-) Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.