Gå til innhold
Fiskersiden

Dypeste ferskvannsfisk i Europa fanget


Recommended Posts

Ser ut som samme fenomenet de hentet opp fra Tinnsjøen for et år eller to tilbake. http://www.ta.no/nyheter/article1583089.ece

En røyevariant i mikrostørrelse som dessuten mangler svømmeblære og visstnok også er blind. Fisken de hentet opp av Tinnsjø ble lokalt kalt Tinnsjøormen. Et litt vel ambisiøst navn for en fisk av den størrelsen.

Endret av cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Ja. Lurer på hva den finner å spise på 4-500 meters dyp i ferskvann. Fjærmygglarver kanskje. Det vil uansett være en bortimot umulig oppgave å fiske den. Mikrofiske med en halv km snøre ute høres vanskelig ut.

Endret av Triturus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Lurer på hva den finner å spise på 4-500 meters dyp i ferskvann. Fjærmygglarver kanskje. Det vil uansett være en bortimot umulig oppgave å fiske den. Mikrofiske med en halv km snøre ute høres vanskelig ut.

Det høres vanskelig ut ja :) men siden den ikke har svømmeblære og dessuten har blitt tatt opp fra 500 meters dyp og fremdeles er i live, kan det vel tenkes at den kan finnes på mye grunnere vann?

Grunnen til at de fant denne fisken, var vel at den ble oppdaget da de lette etter vraket av Hydro, men har noen sjekket på f.eks. 40-50 meters dyp om den finnes der?

Jeg har vært på DS Tinn som ligger på 102 meter i Tinnsjøen, men jeg kan ikke huske jeg så en slik fisk :blink: vi var vel dessuten mest fokusert på å berge skipsklokka og å ta bilder av vraket. Jeg kan imidlertid huske at noen snakket om en spesiell fisk som bare fantes i Tinnsjøen, men jeg vet ikke om det var denne arten eller noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lansert en teori her igår. Det kan dreie seg om "skrapfisk" av røye/gautefisk. Dvs. egg/yngel som har "falt" fra gyteplassene på grunt vann, ned de bratte skrentene i sjøen og havnet på bunnen. Syn er overflødig på 4-500 meters dyp og øynene blir underutviklet, pigmentene likeså. Det er isåfall ikke en egen reproduserende bestand av en underart, men rett og slett uheldige røyer. Dette er Dag Dolmens uoffisielle teori, han har fulgt denne saken tett siden den kom opp i 2005.

DNA-prøvene vil etter hvert gi svaret. Et eksemplar fra Hornhindalsvatnet ligger på Vitenskapsmuseet i Tr.heim nå. To be continued...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rudolf: Gautefisken kan nok vera grønleg, ja. Men har ikkje klart å finne bilete av den på nettet enno.

Triturus: Eg forstår ikkje heilt den teorien til Dolmen. Endrar genene seg på veg nedover i djupet (sjølvsagt umogleg), eller er det trykket som gjer at dei endrar utsjånad? Her er enten Dolmen på villstrå, elles har eg misforstått. Eg held ein knapp på det siste :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lyder kjent ja. Synest å huske noe om at den var grønnaktig, stemmer det?

Gautefisken har svømmeblære, lever ikke så dypt, blir mye større og finnes dessuten i Bajkalsjøen i Sibir, så det er noe annet. Men røya er som kjent den første arten som invaderte norske innsjøer, og har derfor hatt mange tusen år på å spesialtilpasse seg lokale forhold. Derfor finnes det også enormt mange lokale variasjoner av røya, spesielt her østpå.

Endret av cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...
  • 3 months later...

Dag Dolmen er vel "kreasjonist", så den teorien hans tror jeg ikke så mye på. ;-) Det skal ikke så mye til (les: mange år) før røya danner nye former. I flere norske innsjøer er det i hvert fall to former - en pelagisk småvokst type og en storvokst, bunnlevende (Randsforden, feks). Disse er nok genetisk isolert. På Island lever tre former side om side i Thinigvallavatn (neppe korrekt stavet, men what the h...). :-) Noen tusen år siden siste istid er nok til at denne dvergrøya har utviklet seg. Pigmenter og øyne forsvinner fort i isolerte bestander i mørke huler - feks den blinde hulefisken i Mexico som er rosa, mangler øyne, men er samme art som normale fisker utenfor hulen - Astyanax fasciatus: http://en.wikipedia.org/wiki/Astyanax_(fish)

Samme fenomen ses også hos krepsdyr og insekter i huler. Men likevel er dette ganske sensasjonelt, og jeg syns faktisk denne dvergrøya har fått altfor lite oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.