Gå til innhold
Fiskersiden

Begreper innen kystmeite


Gjest Hugo
 Share

Recommended Posts

Jeg merker meg alle spørsmålene vedrørende kystmeite og surfcasting. Jeg tenkte at dette kunne være tråd hvor jeg begynte å forklare en del ord og begreper. Dette er bare en begynnelse, post gjerne svar med rettelser, forslag og tillegg til min liste så jeg kan oppdatere posten med info, bilder og lenker.

Kystmeite:

Det vanskeligste begrepet av alle eller det letteste. Kystmeite ser jeg på som fiske med agn i sjøen fra land. Agn dekker her fiskebiter, skalldyr, GULP, skjell, mark av ulike slag etc. Noen vil kunne argumentere for og i mot kunstige agn, bevegelse etc, men stort sett tror jeg de fleste er enige i dette.

Surfcasting:

Kystmeite med tungt utstyr, lange stive stenger, store sneller, tykke sjokkfortommer etc. På kontinentet og ellers i verden er det nok store forskjeller i hvordan man bedriver surfcasting, hva man bruker og hvilke arter man er ute etter, men mange i norge bruker surfcastingsutstyr når de vil fiske langt ut, på vanskelig bunn, etter store fisker eller med store agn. Og selvfølgelig kombinasjoner av dette.

Tackle:

Egentlig betyr vel ordet tackle omtrent utstyr. En tackleshop i utlandet selger fiskeutstyr. Vi kaller ofte oppsettet med kroker, fortommer, søkker, attraktorer etc for tackle. Typiske tackler til kystmeite er glidetackle, paternoster og pulley. Kombinasjoner finnes. I england brukes ofte ordet "rig" for det samme som vi kaller tackle. Definisjon hentet fra googlesøk: fishing gear: gear used in fishing

Jeg anbefaler Fiskersidens egen tackle-guide for mer om temaet: Fiskersidens tackleguide

Eksempel på pulleyrig:

pulley_rig.jpg

Sjokkfortom:

Tykkere sene brukt mellom hovedsenen og tackelet. Denne kan ha ulik tykkelse, lengde og styrke, men en tommelfingerregel til tyngre kystmeite og surfcasting er at sjokkfortommens bruddstyrke skal være minst 200 ganger mer enn kastevekten. Til virkelig kraftig utstyr beregnet på powercasting kan man bruke 0.80 (tåler ca 40 kg og takler fint 200 grams søkke), men ofte er 0.60 og 0.70 mm sene tykt nok. Sjokkfortommen skal være så lang at den går innpå spolen i 3-4 runder når man er i kastemodus. Til surfstenger på 15 fot vil dette tilsvare ca 7-8 meter, men jeg bruker ofte litt mer enn 10 meter. Ved vanskelige bunnforhold med skjell og skarpe steiner etc. ville jeg gått opp til over 15 meter sjokkfortom. Det er ikke noe poeng i å bruke tykkere sjokkfortom enn tacklesenen, også kalt rig body mono. Det er altså ikke noe poeng i å bruke 0.80 sene som sjokkfortom om man bruker 0.60 sene fra sjokkfortommen og ned til blyet. Men det er ikke noe problem heller, bortsett fra kortere kastelengder.

Typisk sjokkfortom i gul farge:

veals-shockleader.JPG

Bigpit-spoler:

Sneller egnet til kasting med tykke sener (0.30 og oppover) er også egnet til kystmeite og surfcasting. Enkelte av disse snellene har bigpitspoler som kjennetegnes av stor diameter og lang spole. De ser ofte noe overdimensjonerte ut. Shimano, Daiwa og Okuma er kjente navn som har bigpitspoler. Jeg illustrerer med ett bilde av Shimano Ultegra XSA.

XSA12000.JPG

Stangholder:

Kystmeite er ofte et statisk fiske med flere stenger og agn i ro på bunn. Man kan la stengene hvile mot en ryggsekk, bryggekanten, trepinne eller noe annet egnet, men ofte er en stangholder uunnværlig. De mest brukte til surfcasting og tungt kystmeite er tripods. De har tre bein som vanlige fotostativ, men det ene beinet stikker ofte mot fiskeren og har også ofte i tillegg feste for den nederste delen av stangen. Fra ferskvannsmeitet har en del kystmeite adoptert bruken av rodpods. Disse har ofte fire justerbare bein og holdere for stenger og feste for alarmer. Begge variantene varierer mye i utførelse og størrelse. Mustad sin tripod er populær i kystmeitemiljøet, og jeg lar den stå som en representant i så måte for tripoddene.

Tripod:

Q1626_deluxe.jpg

Fox sin skypod er en (dyr) representant for rodpoddene:

fox_housses_rod_pod_skypod.jpg

Impactshield:

Krokholder som holder fast agnet under kastet og beskytter agnet i luften og i "plasket". Løser ut når søkket treffer vannet. Monteringsanvisning følger med pakken som regel.

impact_shield_1.jpg

Attraktorer:

Dette er ikke små traktorer, men ting man setter på fortommene for å skaffe seg fiskenes oppmerksomhet. Det aller vanligste er å bruke perler, men også gummiblekksprut, spinnerblader, gummeslanger og paljetter brukes flittig av mange. Mange sverger til en rad med perlemorfargede perler foran krokagnet ved flyndrefiske. Dersom man trer de på slik at de største er i midten så kan man, med litt fantasi og kreativitet, se for seg en sprellende børstemark, tobis eller lug. Attraktorer brukes også til annet fiske. Enkelte trollere bruker skjeer foran agnet, spoon eller dorgeskjei. Laksefiskere bruker av og til en liten bit rød garntråd på markkroken. Ved driftfiske etter flyndre er det mange som har gode erfaringer med bruk av en sluk eller spinnerblad foran kroken. De som har drevet med litt mikromeite og bryggemeite har ofte sett hvor effektive attraktorene kan være. Ofte går fisken til angrep på perlene og sågar blyhaglene, før de finner agnet på kroken. Selv om agnet lukter og smaker godt, mens attraktoren ikke gjør det. I mørket og på dypt vann kan det være smart å bruke selvlysende attraktorer. De lades svært effektvt opp av blitsen på ett fotokamera.

Paljettene kalles ofte sequins dersom man skal lete etter de i utenlandske fiskebutikker, men man kan fint kjøpe de som selges i smykkebutikker eller på forskjellige husflidsjapper.

Perlene kalles beads og finnes i ett utall forskjellige farger, størrelser og utforminger.

Gummeblekksprutene går ofte under navnet squid.

Enkelte eksempler attraktorer i bruk ved meite:

deltaattaractorrigsMB.gif

SAC054.jpg

floatingbeadsclown4938001.gif

Glidebom

En glidebom er populær blant mange kystmeitere og båtmeitere. Den kjennetegnes ved at den kan la senen gli mer eller mindre fritt gjennom hull eller en tynn tunell, samt at det er mulighet til å feste søkke til den. Det finnes mange forskjellige typer og størrelser. Noen er laget for tungt båtmeite i sterk strøm med gripesøkker, men disse egner seg også gått til surfcasting. De kalles ofte for uptide-booms.

veals-uptide.jpg

Søkker

Søkker er ett kapittel for seg, men noen kjennetegn har de. Søkker til kystmeite generellet, og surfcasting spesielt, kjennetegnes ofte ved at de er aerodynamiske. De har ofte en form som gjør det gode til enten lange kast, god friksjon mot bunn, spiler til å få feste i myk bunn eller glatte for å bevege seg i strømmen.

Det finnes også såkalte inline-søkker, hvor man trer sjokkfortommen gjennom søkket og knyter på en stopper, f.eks. en hvirvel bak søkket. I stopperen knyter man også fast fortommen. Disse søkkene har samme funksjon som glidebommene og er beregnet på gliderigger.

Spilesøkke:

flatback1.jpg

Flatt søkke meg god friksjon mot myk og hard bunn:

CLD145.jpg

Inline-søkke:

CLD094.jpg

Flatt søkke:

flattie-lead.JPG

Stenger til kystmeite

Egentlig setter bare fantasien grenser her. Til surfcasting er bare kraftige stenger med god ryggrad bra nok, men til lettere kystmeite og særlig bryggemeite er ett utall stenger svært godt egnet. Korte stenger med myk aksjon er flotte til bryggemeite. UL-stenger brukes til mikromeite etter kutlinger etc. Lange SØ-stenger kan brukes til lett flyndremeite og duppfiske. Karpestengene er veldig populære til kystmeite i Norge, de kan fint brukes til fisk som torsk, skate, flyndrer, blåstål, hai, hvitting etc. De fåes i forskjellige testkurver hvor stenger på rundt 2lbs testkurve er fine til lett kystmeite med søkkevekt opp mot 60-70 gram, og opp til 3.5 lbs som er fine til tyngre kystmeite med søkkevekter på over 100 gram.

Haspelstenger med slukvekt på mellom 20-80 gram kan brukes til variert fiske. Mange begynner karriæren med slike stenger. Selv har jeg fått kveite på 10 meters hold med en 8 fots Abu Garcia Tracer 15-30 grams haspelstang med en Shimano AeroGT 3500 snelle og 0.35 sene. Ikke optimalt, men nok til å få meg helfrelst i kystmeite.

Multiplikatorsneller

Her har jeg liten erfaring, men sneller fra Abu Garcia er veldig populære verden over. Noen tuner de med slitesterke drev, endrer antallet magneter i magnetbremsen etc. De er ikke like enkle å kaste med som haspelsneller for nybegynnere, men er gode til å kaste virkelig langt med, samt til å sveive opp tung fisk fra dypet. Her håper jeg å få innspill fra mer erfarne multikastere.

Dette er en av de mest populære ifølge Baardsen, en Ambassadeur 6500 C3 CT Sportsmag

sportsmag.jpg

... mer kommer en annen kveld,.. Jeg har brukt noen bilder fra AvKroken og Baardsen, samt fra noen andre utenlandske sider. Vennligst gi meg beskjed om jeg skal fjerne de eller bytte de ut.

Endret av gjørs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glimrende Gjørs, genialt tiltak! Mange spørsmål her som tok meg lang tid å finne ut av! :D

Sjokkfortommens bruddstyrke, skal den være 20 ganger søkkets vekt?

For et 200grams søkke vil dette bli 4kg, som ikke er særlig mye. Som du sier: "Til virkelig kraftig utstyr beregnet på powercasting kan man bruke 0.80 (tåler ca 40 kg og takler fint 200 grams søkke)", dette blir vel 200 ganger søkkets vekt?

Blir en viss forskjell, og det illustrerer også hvilke krefter utstyret blir utsatt for i kasteøyeblikket!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget bra Hugo, flink du!

I forhold til ordlister og slikt er jo denne jeg fant på en nettside som kaller seg fiskersiden.no slett ikke dum. En ide kunne vært å fikse det slik at brukerne av siden selv kan legge til forklaringer på begreper til ordlista. litt slik det er gjort på foto.no. Det krever selvsagt endel rydding en gang i blant, men da ville man fått en fin liste over ord og uttrykk.

Mvh Oz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glimrende Gjørs, genialt tiltak! Mange spørsmål her som tok meg lang tid å finne ut av! :D

Sjokkfortommens bruddstyrke, skal den være 20 ganger søkkets vekt?

For et 200grams søkke vil dette bli 4kg, som ikke er særlig mye. Som du sier: "Til virkelig kraftig utstyr beregnet på powercasting kan man bruke 0.80 (tåler ca 40 kg og takler fint 200 grams søkke)", dette blir vel 200 ganger søkkets vekt?

Blir en viss forskjell, og det illustrerer også hvilke krefter utstyret blir utsatt for i kasteøyeblikket!

En enkel huskeregel jeg bruker er denne, den er bare veiledende og vil gi "for kraftige" sjokkfortommer:

Søkkets vekt i gram x 2, stryk det siste sifferet så har du bruddstyrken du må ha på sjokkfortommen i kilo.

Eks: søkke 150 gram, 150 x 2 = 300, stryker det bakerste sifferet, sjokkfortommen skal ha bruddstyrke på 30 kg.

Som sagt vil huskeregelen gi for kraftige fortommer, skal ikke være noen fare å trekke fra 20%.

EDIT: I denne tråden finner du nedlastbar tabell over sjokkfortom/kastevekt

https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=17964

Endret av Trond
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett lite spørsmål som jeg ikke så verdig en ny tråd..

Ser det selges "bait stops" for å hindre agnet i å gli oppover på krokfortommen. Jeg har større problemer med at agnet glir nedover på kroken... Finnes det noe laget for å hindre dette? En sylinderformet gummidings som er "åpen" på langs som settes på kroken burde vel funket greit. Finnes det noe slikt for salg? Det funker jo å knyte agnet riktig godt fast til kroken, men når en fryser på fingrene vil en helst slippe sånt pirkearbeid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett lite spørsmål som jeg ikke så verdig en ny tråd..

Ser det selges "bait stops" for å hindre agnet i å gli oppover på krokfortommen. Jeg har større problemer med at agnet glir nedover på kroken... Finnes det noe laget for å hindre dette? En sylinderformet gummidings som er "åpen" på langs som settes på kroken burde vel funket greit. Finnes det noe slikt for salg? Det funker jo å knyte agnet riktig godt fast til kroken, men når en fryser på fingrene vil en helst slippe sånt pirkearbeid..

Jeg klarer stort sett å ordne dette med surretråd. Surrer da opp over øyet på kroken til slutt. Det er ikke mange surringene som skal til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er få alternativer til bait elastic da dette er den absolutt beste løsningen. Kroker med haker på ryggen hindrer at agnet glir ned, men da får du få alternativer. Du kan jo prøve Varivas piggyback fra Veals. Små gummistrikker kan brukes til nød, finnes noen i flere farger til små fletter, men de vil neppe hindre agnet i å gli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Surretråd er genialt! Ingen over, få ved siden!

Mener å huske at det var en kar som hadde laga seg feeder av fletta monosene her på FS også. I tillegg hadde han laga noen geniale duppedingser som "låste" blant annet reker fast til kroken. DET så genialt ut.

Skal ta et kjapt søk.

EDIT:

Her er et bilde av hva jeg mente:

9643_s.jpg

Bildet er hentet fra denne tråden.

Endret av LasseB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ett lite spørsmål som jeg ikke så verdig en ny tråd..

Ser det selges "bait stops" for å hindre agnet i å gli oppover på krokfortommen. Jeg har større problemer med at agnet glir nedover på kroken... Finnes det noe laget for å hindre dette? En sylinderformet gummidings som er "åpen" på langs som settes på kroken burde vel funket greit. Finnes det noe slikt for salg? Det funker jo å knyte agnet riktig godt fast til kroken, men når en fryser på fingrene vil en helst slippe sånt pirkearbeid..

Dette løyser du enkelt med å ha ein 5-6 cm lang gummislange nedst på kroken. Sjå bilete av dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.