Gå til innhold
Fiskersiden

Kveite


Recommended Posts

Har tenkt å prøve meg etter kveita igjen, og med de sinnsykt lange dagene vi har her i nord nå. Så lurer jeg på om kveita er spesielt aktiv etter at det er blitt mørkt. Den er jo forsåvidt også en dypvannsfisk, i allefall de stooore, så den burde vel egentlig være det. Men det er egentlig de små jeg er ute etter.

Jakter den hovedsaklig ved hjelp av syn eller lukt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: det lønner seg og la kveiteline ellervad stå så lenge som mulig.det er mange som trekker den for tidlig og resultatet blir da deretter.kveita kan nemlig ligge lenge oppå agnet før den tar.den kan også suge til seg agnet og spytte det ut igjen flere ganger før den tar skikkelig.dette har jeg lært av ,,gamlekara,, som hadde kveitefiske som levebrød på 50-og 60-tallet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det tror jeg ikke,den blir vel heller skremt.men lyd tiltrekker kveita.ved fiske med lodd og f.eks stor blekksprut samt evt.åte dunker man loddet i bunnen og lager lyd på den måten.

Sludder!

Kveita er jo primært en rovfisk. Mange av kveitene tas jo høyt oppe i vannet på shads og pilk. Hvordan forklarer du det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) det lønner seg og la kveiteline ellervad stå så lenge som mulig.det er mange som trekker den for tidlig og resultatet blir da deretter.kveita kan nemlig ligge lenge oppå agnet før den tar.den kan også suge til seg agnet og spytte det ut igjen flere ganger før den tar skikkelig.dette har jeg lært av ,,gamlekara,, som hadde kveitefiske som levebrød på 50-og 60-tallet.

Hvordan visste "gamlekara" dette da? Dykka de og undersøkt hvordan kveitene oppførte seg?

Ellers helt enig med Vilhelm. Kveite jager dessuten mye mer pelagisk enn man vanligvis tenker på de, de ligger på ingen måte bare på bånn og ruger hele døgnet.

Halvparten av kveitene jeg har fått er tatt fra midt i vannet og opp til overflata, andre halvparten på bånn under aktivt fiske. Mener du jeg hadde fått flere kveiter om jeg kun fiska passivt på bånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lest/hørt om kveitefiske underbygger Sverre og Wilhelms påstander, de fleste kveitene tar line agnet "pelagisk" ,enten når lina synker mot bunn eller under trekking av lina.

"Gamlekara" her satte lina, lot den synke til bunn vente litt og så trekke den "sakte" ,etter som jeg har forstått tok de fleste på "inntrekket".

Kveita jakter pelagisk, det er kunn når den slapper av at den ligger på bunnen, og da spiser den jo ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lest/hørt om kveitefiske underbygger Sverre og Wilhelms påstander, de fleste kveitene tar line agnet "pelagisk" ,enten når lina synker mot bunn eller under trekking av lina.

"Gamlekara" her satte lina, lot den synke til bunn vente litt og så trekke den "sakte" ,etter som jeg har forstått tok de fleste på "inntrekket".

Kveita jakter pelagisk, det er kunn når den slapper av at den ligger på bunnen, og da spiser den jo ikke :)

Kveitvad (altså line) ble satt ut kjapt via "sjølsetter", gjerne kilometervis med tau påmontert krok egnet med hel/halv sild eller større akkarbiter, med 30-40 kgs dregger eller patentjern i hver ende. Det tar nok litt tid før dette synker, men tipper agnet for en stor del blir liggende på bunnen. Ville derfor synes det var merkelig at alle tok under setting eller trekking? Har en fortid som yrkesfisker selv og har flere ganger sett storkveiter ligge å skvalpe eller "sole seg" i vannskorpa på steder der ekkoloddet viste 100-150 favner. Det er altså ingen tvil om deres semipelagiske levesett, men at de kun jager bytte pelagialt for så å hvile ut på bunnen - se det må være skivebom.

En annen ting - mer moderne vårfiske etter torsk foregår med liner som "svever" 5-15 favner over bunnen (fløytline), ofte på plasser der man ofte får slengere av kveiter på tradisjonell bunnline - uansett agn. Her brukes forskjellige agn, der kokte reker vel er dominerende, men også sild og akkar som er nam-nam for kveita. Hvorfor får man ikke kveite på slikt bruk da? Et overveiende pelagisk matsøk ville jo brakt kveita i kontakt med agnet som henger fritt i vannmassene?

Kanskje kveita ikke liker reker - ja, en vaskekte rekehater må den være... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa ikke "alle" ,men de fleste.

Om kveita tar under setting vil man ikke merke det før man trekker lina, da er det selfølgelig lett å tro at den tok mens lina lå på bunnen.

Nå har det seg slik at om du tenker litt logisk så er ikke kveita utformet for å spise agn som ligger på bunnen,(munnen er svært upraktisk utformet) den er en utpreget pelagisk jeger.

Men den er bunnær slik som torsk og lange for det meste, personlig tror jeg det meste av jakten foregår fra 1 meter over bunnen og oppover til midt i vannlagene, (der sild og småsei står på menyen)

Det at den mangler svømmeblæra , er jo noe som igjenn gjør at den "synker" til bunnen for å hvile seg(ligge i ro)når den ikke jager.

grunnen for at man ikke får kveiter nå slik som før henger tror jeg hovedsaklig henger sammen med at Kveita har vært utsatt for et sinnsykt overfiske? ,og bestanden er jo bare en skygge av seg selv..

det har jo vært nevnt tidligere her at agnet bør være mest mulig i bevegelse(driftfiske er jo meget effektivt!) henger agnet statisk stille er det ingenting annet enn lukt som kan lokke kveita til å ta.

(dette pga dagens effektive langlinefiske,reproduksjonen er jo svaært lav og det tar mange år før ei kveite blir 100-200kilo)

Endret av asmund aa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om kveita tar under setting vil man ikke merke det før man trekker lina, da er det selfølgelig lett å tro at den tok mens lina lå på bunnen.

Helt enig - ofte laget litt større eksemplarer lange "slagbukter" som vi kalte det, dvs. større tauvaser i form av knuter og lange bukter som kan tyde på at agnet er tatt i pelagialen. Synes likevel det er merkelig at du ikke får dem på "fløytline" der agnet henger 5-15 favner over bunnen..?

Kveitebestanden er til alt hell på bedringens vei i mange fjordstrøk nå, i alle fall i Nordland/Troms, etter at all reketrålingen opphørte. De får i alle fall mye mer av den småfallne kveita i fjordene nå, dvs. eksemplarer på 3-15 kg. Men så seint som det dyret vokser er det selvsagt lenge til de er gytemodne og selv bidrar til bestandsøkningen. Uansett - det ser i alle fall lysere ut for kveita, enn så lenge... :)

Endret av PerH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et kort spørsmål bare: Uttrykket "pelagisk" går igjen i denne tråden (og andre). Jeg har tidligere trodd at uttrykket henspeilet på noe som har med hav- og dyphavsområder å gjøre. Her virker det mer som uttrykker beskriver forskjellige "vannlag". Har jeg misforstått?

Ellers har jeg også vært med på kveitefiske med vad, og det var aldri noe tema å trekke umiddelbart etter at lina var satt - den ble alltid satt på kvelden, agnet med hel småsei eller aller helst hel sild og trukket neste morgen.

Har planer om å prøve meg på kveite med stang mot sommeren i Bindalen og er veldig interessert i å høre mer om foretrukne teknikker/metoder :)

-he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sludder!

Kveita er jo primært en rovfisk. Mange av kveitene tas jo høyt oppe i vannet på shads og pilk. Hvordan forklarer du det da?

tror ikke det er ,,mange,,som tas høyt i sjøen.hvorfor tror du at kveiteline blir satt som bunnline og ikke pelagisk?jeg har selv sett stor kveite helt i vannskorpa på solfylte dager.men har du hatt et lite snev kjennskap til fiskenes vandring i havet,så hadde du visst at mange fiskeslag ,,vandrer,,i de frie vannmasser,også fisk som blir betegnet som bunnfisk.mye av denne vandringen skjer på helt spesielle tider på døgnet.reker f.eks stiger opp fra bunnen på nøyaktig samme tid,både ved jan mayen,svalbard,grønland og mange andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror ikke det er ,,mange,,som tas høyt i sjøen.hvorfor tror du at kveiteline blir satt som bunnline og ikke pelagisk?jeg har selv sett stor kveite helt i vannskorpa på solfylte dager.men har du hatt et lite snev kjennskap til fiskenes vandring i havet,så hadde du visst at mange fiskeslag ,,vandrer,,i de frie vannmasser,også fisk som blir betegnet som bunnfisk.mye av denne vandringen skjer på helt spesielle tider på døgnet.reker f.eks stiger opp fra bunnen på nøyaktig samme tid,både ved jan mayen,svalbard,grønland og mange andre steder.

"Høyt" i sjøen er jo en definisjonssak,

i denne sammenhengen er det vel ment opp fra bunnen, ikke nødvendigvis i de "øvre vannlagen" som du sikter til.

grunnen til at kveitelinene blir satt som bunnline er at det er det enkleste/billigste. INGEN annen grunn.

hadde du hatt et lite snev av kunnskap om hvordan de forskjellige jakter ,og er tilpasset sitt miljø så hadde du visst at kveita er pelagisk jagende.

Kan forresten sitere Per Pethon: "Kveita er imidlertid ingen utpreget bunnfisk, da denne rovfisken jager bytte i alle lag av sjøen, og den er en glimrende svømmer"

Side 439 om du vil sjekke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig - ofte laget litt større eksemplarer lange "slagbukter" som vi kalte det, dvs. større tauvaser i form av knuter og lange bukter som kan tyde på at agnet er tatt i pelagialen. Synes likevel det er merkelig at du ikke får dem på "fløytline" der agnet henger 5-15 favner over bunnen..?

Har ingen bred erfaring med dette fisket selv, men det man har lest i det siste, hvertfall fra Nord-Norge ( som ThorEH referer til ) dorges det jo ofte med shad-jigger, og de som har skrevet det jeg har lest, hevdet jo at kveita fulgte etter en god stund før den tok...... og hvis kveita foretrekker å jage maten på denne måten, kan vel det forklare hvorfor den ikke er like hissig på en agnet "fløytline".

Min lille erfaring med kveitefiske er fra Steigen i Nordland, hvor jeg har fått med meg at det er tatt en god del kveite på bevegelig fiske i det siste. Jeg har derimot trodd at statisk meite med sild / makrell har vært tingen og ikke vært borti en eneste kveite.....så ingen tvil om at båt og store shad-jigger skal testes neste gang jeg skal nordover.....

Fin diskusjon, forresten, tar gjerne med meg noen tips fra gutta som har fått litt kveite ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heisan ,er ny på forumet her

bor i nordland ,og fikk tre småkveiter under dorging etter ørret sist sommer

dorger vanligvis på ca 5 m dyp med en liten toby .

første kveita fikk vi i en fart på 3,5-4 knop .

etter at jeg forsto at dette var mulig kjøpte jeg den største wobleren de hadde på butikken

22cm . og første gang jeg prøvde den fikk jeg ei til make til den første . begge var 6 kg

denne gangen var farta kanskje 2-3 knop..senere fikk vi ei mindre ca 2 kg på den første metoden.

skjønner nå at vi har hatt kveite på flere ganger tidligere,har bare ikke trodd de var så spreke når

vi dorger såpass fort.

fikk mersmak på kveitefiske og holder på å lage meg ei line som blir 1100m..

litt usikker på hvordan fortaumen knytes til lina..nån som veit? har tenkt å bruke 3mm flaggline til

fortaum på 5 mm line.

som jeg har forstått ,lar de ikke lina stå for lenge..slik at fisken dør og blir spist av pirål etc.

"ett fløan"max..5-6 timer tipper jeg at jeg vil prøve..

satser på de nye runde krokene ,for å unngå at ho stikker seg i magen og blør ihjel fort.

...glemte å si til det første at jeg dorger etter ørreten på ca 6-15 meters dyp

kom sommer,kom båtliv,kom snart

mvh Jørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei igjen..kommer fra rana.

når det gjelder natt/dag for kveitefiske ,tror jeg det er ett fett på sommeren hvertfall.

kan sikkert variere da ,ettersom vi har det lyst døgnet runt her oppe i nord

tror den er mest aktiv når det flør som de fleste andre fjordfisk..

tror den jakter på annen fisk mest da..fra litt dypt og opp til ganske så grunt vann .

er jo da snakk om småkveiter da..selv om de store også sikkert kan komme opp nå og da.

tror også bestanden har tatt seg opp en god del ,hører stadig om folk som har fått kveite

mer eller mindre tilfeldig .

mvh Jørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde du hatt et lite snev av kunnskap om hvordan de forskjellige jakter ,og er tilpasset sitt miljø så hadde du visst at kveita er pelagisk jagende.

Da er det overaskende mye skalldyr som opptrer pelagisk,er jo vanlig å finne dette i kveitemagene.

Har vel totalt fått nærmere 20 kveiter i størrelse 1-18kg, samt mistet et par større, av disse har 3 hugget pelagisk, resten på agn på bunnen. Dette viser vel at kveita også i stor grad finner føde på bunnen, i tillegg til å jakte pelagisk.

Snakket med en gjeng tyskere som hadde drøye 25 kveiter på samvittigheten, og de sverget til å dunke agnet pilk i bunnen, ikke ulikt slik man fisker steinbit bla, på Fedje.

Det er vel så enkelt som at kveita er der maten finnes, være det seg på bunnen eller pelagisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.