Perca Skrevet January 19, 2007 Rapporter Share Skrevet January 19, 2007 Jeg var en tur bortom Mjærvann i dag og isen hadde lagt seg i løpet av sist natt! Denne isen er kanskje 1 cm tykk/tynn! Og om det nå kommer noe snø på denne isen så vil denne isolere slik at istykkelsen ikke vil bli tykk nok til å gå på på enda en stund! Og det vil også bli umulig å se hvor de svake områdene på Mjærisen er. Det har tidligere i vinter vært en tråd hvor en av de mer kjente fiskerprofiler har vært på Mjær og isfisket, men selv det området hvor han hadde fisket er isen nå så elendig at ingen må finne på og forsøke seg på isfiske der! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Potemkin Skrevet January 19, 2007 Rapporter Share Skrevet January 19, 2007 Tror nok dette kan være tilfelle andre steder også. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
rug Skrevet January 23, 2007 Rapporter Share Skrevet January 23, 2007 Er det ikke slik at snøen presser isen ned, vann siger innpå overflaten...og fryser...og isen blir tykkere? Dog gir ikke dette stålis, men en lagdelt dårligere is.....? Hvordan ellers skal, som jeg tenker, isen bli metertykk? Nå har jeg hverken lest eller forsket på dette, så dette blir en lek-manns tanker.... Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Chironomus Skrevet January 23, 2007 Rapporter Share Skrevet January 23, 2007 (endret) Snøen isolerar mot kulde. Dersom du har overnatta i snøhole nokon gong (i minusgrader), så merka du sikkert at det ikkje var så kaldt inne. Tempen i ei snøhole held seg rundt 0 grader celsius. Snø og is er lettare enn vatn, så det blir nok ikkje veldig mykje pressa ned . Isen vert metertjukk ved langvarig kulde. Endret January 23, 2007 av Chironomus Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
eholte Skrevet January 23, 2007 Rapporter Share Skrevet January 23, 2007 Isen blir presset ned av snøen ja, ganske mye når den er så tynn. Alle har vel merket at de vasser i vann når snøen snøen ligger halvmeterdyp på isen. Isen legger ikke på seg så lenge det er kaldt, siden snølaget isolerer. Men ved en varmeperiode vil snøen falle sammen ned i overvannet, og når kulda kommer på nytt vil man få et nytt islag oppå sørpa. Dette kalles støpeis. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
rug Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 (endret) Skremmende lesestoff... Dersom det snør 30 cm på is som er, tynn, så sier noen at isen ikke presses ned...skremmende... Andre sider at den presses ned men at den ikke vokser....skremmende.... Hva er det under snøen som "produserer varme"? Ingenting..Det er i utgangspunktet ca null grader under snøen da isen og vannet der er ca 0 grader... Og snøen isolerer, ingen tvil om det...Men hvis det i utgangspunktet er null grader under snøen (pga vannets og isens temperatur) og det blir - 15 grader over snøen da kan dere ikke mene at det fortsatt blir ca null under snøen??? Så, når tynn is presses ned av snø, de gjør den, jeg kan godt regne det ut for dere hvis dere betviler det, da kommer det vann oppå isen....og når det blir bikkjekaldt så når kulden ned til dette vannet og det fryser....Jeg har mang en gang borret hull i isen...funnet vann, for så å måtte borre meg ned igjennom et nytt islag.... En annen ting, et tjern på fjellet kan godt bunnfryse om vinteren...ikke mye vits å fiske der, men det bunnfryser.....Og det selv om det er masse snø der.... Ad snøens isolerende egenskaper......De fleste er vel enige om at 20 cm med glava/ isolasjon som brukes i hus, isolerer bedre enn snø? Har dere noen gang kommet til en hytte som har stått tom og 100% uoppvarmet i en periode med kulde? Det har jeg...og det er helt greit minus 15 grader der inne....En kan isolere så mye en vil men uten varmekilde så hjelper isolasjonen over tid ingenting... Og slik blir det med snø på isen......Siden det under isen er ca null grader vil kulden nå ned og isen vokse.... Nå blir jeg sikkert skutt for enkelte forenklinger her, men i prinsippet er det slik...... Og har derer forresten lagt merke til at store sjøer fryser mye senere enn små tjern? Årsaken her er at vannets tyngde påvirkes av vannets temperatur...og sjøen/ tjernet begynner ikke å fryse før vannet på bunnen er blitt ca 4 grader...... Mye rart en lærer ved å ta realfag på skolen gitt. Endret January 24, 2007 av rug Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Chironomus Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Skremmende lesestoff... Dersom det snør 30 cm på is som er, tynn, så sier noen at isen ikke presses ned...skremmende... Andre sider at den presses ned men at den ikke vokser....skremmende.... Hva er det under snøen som "produserer varme"? Ingenting..Det er i utgangspunktet ca null grader under snøen da isen og vannet der er ca 0 grader... Stemmer. Og snøen isolerer, ingen tvil om det...Men hvis det i utgangspunktet er null grader under snøen (pga vannets og isens temperatur) og det blir - 15 grader over snøen da kan dere ikke mene at det fortsatt blir ca null under snøen??? Jau, det meiner eg. Litt avhengig av tjukkelsen på snøen, sjølvsagt. Ligg du i snøhole (som er korrekt konstuert) når det er -46 grader ute, er det framleis rundt null grader inne. Dersom du har fiska litt på isen har du sikkert òg merka at sjølv om det er mange minusgrader, så kan det vera vått like over isen, under snøen. Det blir då "klabb" på fotposane. Så, når tynn is presses ned av snø, de gjør den, jeg kan godt regne det ut for dere hvis dere betviler det, da kommer det vann oppå isen....og når det blir bikkjekaldt så når kulden ned til dette vannet og det fryser....Jeg har mang en gang borret hull i isen...funnet vann, for så å måtte borre meg ned igjennom et nytt islag.... Dette fenomenet med mange islag kallar i alle fall eg for "vodl", og er eit resultat av mildværsperiodar i løpet av vinteren. En annen ting, et tjern på fjellet kan godt bunnfryse om vinteren...ikke mye vits å fiske der, men det bunnfryser.....Og det selv om det er masse snø der.... Lite vits i å fiske her, ja. Få fiskeartar tôler botnfrysing... Det kan òg tenkast at det har vore ein kuldeperiode før snøen kom. Ad snøens isolerende egenskaper......De fleste er vel enige om at 20 cm med glava/ isolasjon som brukes i hus, isolerer bedre enn snø? Det er vel mange ting som taler for å ikkje bruke snø som isolasjon i hus. Har dere noen gang kommet til en hytte som har stått tom og 100% uoppvarmet i en periode med kulde? Det har jeg...og det er helt greit minus 15 grader der inne....En kan isolere så mye en vil men uten varmekilde så hjelper isolasjonen over tid ingenting... Stemmer dette også. Isolasjon held berre temperaturen nokonlunde konstant, og produserar ikkje varme. Du har sikkert merka at ein termos kan brukast til å halde drikke varm om vinteren, og kald om sommaren. Og slik blir det med snø på isen......Siden det under isen er ca null grader vil kulden nå ned og isen vokse.... Nå blir jeg sikkert skutt for enkelte forenklinger her, men i prinsippet er det slik...... Og har derer forresten lagt merke til at store sjøer fryser mye senere enn små tjern? Årsaken her er at vannets tyngde påvirkes av vannets temperatur...og sjøen/ tjernet begynner ikke å fryse før vannet på bunnen er blitt ca 4 grader...... Djupe sjøar treng lenger tid på å fryse enn grunne, ja. Mye rart en lærer ved å ta realfag på skolen gitt. I alle fall dersom ein heng med i timane . Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Ginny Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Det du skriver her er jo helt feil da Rug. At isen ikke begynner å fryse før vannet på bunnen av sjøen er ca 4 grader. Vannet på bunn av større sjøer er som regel 4 grader nettop på grunn av at da er vannet tyngst. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Svendinfiskervenn Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Vann er et spesielt molekyl. Ved 4 grader er vannet mest kompakt, mens ved temperaturer både over og under 4 grader utvider det seg. Derav vil vannet lengst nede i en innsjø, sjø være rundt 4 grader, såfremt ingenting rører i det da. Isen kommer når vannet blir 0 grader varmt/kaldt, så enkelt er det. Ingen som venter på noen her. Vi leker ikke kjemi. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
SMS Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Mye rart en lærer ved å ta realfag på skolen gitt. Har du tatt realfag, rug? Du påstår at det ikke er noe noe som produserer varme under isen, dette er direkte feil! Så og si all krystallisasjon er eksoterm, når det kreves varme for å smelte is vil det selvfølgelig avgis varme når det dannes is. Denne varmen må transporteres vekk. Krystallisasjonen skjer på undersiden av isen, varmen må transporteres vekk enten opp gjennom isen og til lufta, eller ned gjennom vannet. Et snølag oppå isen vil nedsette varmetransporten fra undersiden av isen der varmen utvikles under frysing og ut i lufta. Videre vil det så langt jeg kan fatte være en temperaturgradient i isen, det vil være 0 C der hvor isen vokser, verken kaldere eller varmere, nettopp fordi vann og is har lik Gibbs energi ved 0 C og er dermed i likevekt. Vann kan underkjøles under 0 C før det fryser og is kan overoppvarmes over 0 C før det begynner å smelte, men metastabile faser er neppe relevante for denne diskusjonen, så vi kan anta at i grenseflaten mellom vann og is er det 0 C både i vannet og i isen. For hvert mol vann som fryser frigjøres det ca 6 kJ varme som må ledes vekk. Varmen kan ledes vekk enten gjennom vannet ved konveksjon (og ren varmeledning, men tipper konveksjon dominerer), eller gjennom isen ved varmeledning. Isen vil altså være varmest nærmest vannet og kaldest nærmest lufta hvis det er minusgrader og vi ser bort fra evt soloppvarming, noe jeg tror vi kan siden mesteparten av strålingen reflekteres. Snø er porøst og består av mye luft og mange små iskrystaller, noe som gjør at snø har svært dårlig varmeledningsevne, og dermed et godt materiale for å isolere mot kulde. Når det gjelder spm om snøen trykker isen ned eller ikke så avhenger dette helt enkelt av om mengden snø per arealenhet har så stor masse at kraften den trykker isen ned med er større enn oppdriften isen har pga lavere tetthet enn vann, oppdriften vil igjen være proporsjonal med istykkelsen. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Chironomus Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Søren, eg gløymde frysevarme... Godt forklart, SMS! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
rug Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 (endret) SMS.... Ja, mye realfag, og jeg droppet bevist å fremlegge en serie tall da det ikke er særlig relevant.... Sier du at det produseres varme når vann fryser til is? Morsomt....da tror jeg du må ta noen av fagene dine på nytt.... Det må frigies varme for å få vann til gå gå fra fasen damp til vann og ditto fra vann til is... Det må tilføres varme for å få is til å fra fasen is til vann og ditto fra vann til damp... Hvor den frigitte varmen tar veien her er egentlig ikke særlig interessant da den uansett ikke er kraftig nok til å påvirke de prosesser som skjer.. Eller mener du at hvis det legger seg ti meter snø på isen så tiner isen, snøen ""faller ned i vannet"" og alt blir borte fordi pga all varmeproduksjonen? Endret January 24, 2007 av rug Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
SMS Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 SMS.... Ja, mye realfag, og jeg droppet bevist å fremlegge en serie tall da det ikke er særlig relevant.... Sier du at det produseres varme når vann fryser til is? Morsomt....da tror jeg du må ta noen av fagene dine på nytt.... Istedenfor å avfeie argumentene mine med flåsete kommentarer så kan du jo gjøre meg den tjeneste å forklare meg nøyaktig hva jeg har misforstått? Håper på at du er så høflig å forklare meg nøyaktig hva jeg har misforstått, derfor den noe detaljerte forklaringen under. Når du påstår at det ikke produseres varme når vann fryser til is, påstår du samtidig at det ikke kreves varme for å smelte is. I så fall burde faseovergangen is til vann skje spontant når man krysser 0 C, men det tar jo litt tid, gjør det ikke? Imidlertid er ikke smelting eller frysing en andre ordens faseovergang, men en første ordens faseovergang. Første ordens faseoverganger er karakterisert av at fasene kan koeksistere, noe vann og is kan. Videre har en første ordens faseovergang diskontinuerlige førstederiverte av Gibbs fri energi, altså diskontinuerlig entropi, entalpi (aka varmeinnhold) og volum. Diskontinuerlig entalpi betyr at det er forskjellig varmeinnhold i vann og is, og at det må enten frigjøres eller tilføres varme for at vann skal fryse til is. Benekter du at det er forskjell i entalpi eller varmeinnhold for vann og is benekter du samtidig at vi snakker om en første ordens faseovergang og dermed også at vann og is kan eksistere sammen i likevekt, noe de absolutt kan og gjør ved 0 C! Vi har altså på det rene at det er en forskjell i entalpi/varmeinnhold for vann og is, men så er spørsmålet om det "produseres" eller "forbrukes" varme når vann fryser til is, altså om det er en eksoterm eller endoterm reaksjon. For å gjøre det enkelt: vi ser på Gibbs fri energi for frysing, altså vann -> is. For en likevektsreaksjon for frysing ved 0 C vil delta G = delta H - T * delta S = 0, og dermed delta H = T * delta S, der T er absolutt temperatur i Kelvin, H er entalpi/varmeinnhold og S entropi/uorden. Varmeinnholdet er altså avhengig av uordenen i stoffet, så hva er mest uordnet av is og vann? Is er ved beskjedne trykk og "normale" temperaturer et ganske krystallinsk og ordnet materiale, vann er en uordnet væske med mange flere mulige konfigurasjoner. Når vann fryser til is synker entropien/uordenen og delta S < 0. Når T > 0 (nødvendigvis, og 273,15 K for å være nøyaktig) må delta H < 0. Forskjellen i varmeinnhold mellom vann og is er altså negativ, det er mer varme larget i vann enn i is ved samme temperatur fordi det også er mer uorden i vann enn i is ved samme temperatur. Når vann fryser til is vil det altså "forsvinne" varme, og hvor blir det av denne varmen? Ja? Rug, da venter jeg spent på en forklaring av hva jeg har misforstått og en velment anbefaling om hvilket eller hva slags fag jeg bør ta om igjen. Om dette skulle utebli tolker jeg det som en uforbeholden innrømmelse av at du ikke har snøring på hva du snakker om. Hvor den frigitte varmen tar veien her er egentlig ikke særlig interessant da den uansett ikke er kraftig nok til å påvirke de prosesser som skjer.. Eller mener du at hvis det legger seg ti meter snø på isen så tiner isen, snøen ""faller ned i vannet"" og alt blir borte fordi pga all varmeproduksjonen? <EDIT: feil i regneeksempelet under, et korrekt finnes lenger ut i tråden.> Ca 6 kJ/mol vann som fryser til is frigjøres. Hvis vi antar at det innenfor 1 m^2 fryser 1 cm is vil det tilsvare 100 cm^3 is, 5.55 mol og 33,33 kJ. Hvis det fryser 1 cm ila 24 h blir gjennomsnittlig effekt 0.39 W/m^2, lite men på ingen måte neglisjerbart. Fryser det 1 cm ila 1 h blir effekten 9.3 W/m^2. Uten snø oppå isen vil denne varmen ledes raskt bort, med snø vil dette gå saktere, og det samme skjer med dannelse av ny is. Det faller ikke ti meter snø...det som kan skje er imidlertid at det faller nok snø til at isen presses ned, men da vil økningen i istykkelsen skje på oversiden og ikke undersiden av isen, og luft kan lett fryses inn i isen. Ergo blir det, som tidligere nevnt i tråden, stor forskjell på hvorvidt istykkelsen vokser nedover i vannet eller om den vokser pga overvann. Vokser isen nedover blir det homogen stålis, vokser den pga overvann og kalde netter, som om våren, så vet alle som har vært på isfiske om våren hvordan den isen blir. Snø påvirker iskvaliteten negativt uansett. Lett puddersnø isolerer og hindrer vekst nedover, tung snø gir overvann og porøs is. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
rug Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 (endret) Flåsete? Det produseres ikke en døyt varme. Punktum! Videre, utledningene av dine kan jeg ikke si noe på, men det du skriver til slutt er det jeg skrev innledningsvis....Isen vokser med snø oppå...og da fra oversiden...... Så hva er problemet ditt? Det var dette jeg skrev innledningsis, en trenger ikke kJ og W/m2 osv osv....eller kN/m2....eller kN/m3 U-verdier for snø for å skrive dette.... Skriv heller hva som var feil i det jeg påstod innledningsvis, og jeg refererer meg selv: Er det ikke slik at snøen presser isen ned, vann siger innpå overflaten...og fryser...og isen blir tykkere? Dog gir ikke dette stålis, men en lagdelt dårligere is.....? Endret January 24, 2007 av rug Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
SMS Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Flåsete? Det produseres ikke en døyt varme. Punktum! Frysing er en eksoterm prosess som produserer/avgir/frigir varme, du skriver jo til og med selv at det frigis varme under kondensasjon og frysing, så hvorfor motsier du nå deg selv på dette punktet? Om man skriver "produseres" eller "frigjøres" er likegyldig, varmen oppstår under frysing uansett hva du måtte tro. Både tykkelsen og kvaliteten på isen avhenger av om det er snø på den eller ikke. Imidlertid er det stor forskjell på om man har løs puddersnø eller om man har tung, våt snø. I det første tilfellet vil ikke tyngden av snøen være nok til å presse isen ned (forutsatt at ikke isen er ekstremt tynn) så man får overvann, og snøen vil isolere godt. I det andre tilfellet isolerer for det første snøen dårligere fordi den inneholder mindre luft og mer vann, for det andre så vil isen som dannes være av dårligere kvalitet enn stålis. Bunnlinjen er at både lett puddersnø og tung, våt snø er negativt mtp isdannelse. Er isen tynn i utgangspunktet er det klart en fordel at det ikke snør siden man da får vekst av stålis og ikke dårlig, lagdelt is. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
menig fiskebolle Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Beste tråden på lenge... Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Svendinfiskervenn Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 (endret) nå orket jeg ikke å lese alt her, men: ingen kan vel benekte at det kreves energi i form av e.g. varme for å smelte is? Smelting av is er en endoterm reaksjon, mens frysing av is er eksoterm og derfor vil energi i form av varme slippes ut i form av konveksjon eller konduksjon når is fryser. Endret January 24, 2007 av Svendinfiskervenn Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Oz Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Dette var en fin tråd! Masse ord jeg ikke skjønner, og noen som påstår at SMS ikke kan sin kjemi! Kjør på! Mvh Oz Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Marius- Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Artig lesning Skjønner begges poenger:) Kjør på Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
StåleG Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Ca 6 kJ/mol vann som fryser til is frigjøres. Hvis vi antar at det innenfor 1 m^2 fryser 1 cm is vil det tilsvare 100 cm^3 is, 5.55 mol og 33,33 kJ. Hvis det fryser 1 cm ila 24 h blir gjennomsnittlig effekt 0.39 W/m^2, lite men på ingen måte neglisjerbart. Fryser det 1 cm ila 1 h blir effekten 9.3 W/m^2. Uten snø oppå isen vil denne varmen ledes raskt bort, med snø vil dette gå saktere, og det samme skjer med dannelse av ny is. DETTE skjønte jeg! Skjønner begges poenger:) Dette skjønte jeg IKKE... Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Iversen Skrevet January 24, 2007 Rapporter Share Skrevet January 24, 2007 Hehe, liten vits å betvile SMS sine kunnskaper her, men det er jo utrolig morsomt med en mann som nekter bastant å ta feil Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
rug Skrevet January 25, 2007 Rapporter Share Skrevet January 25, 2007 (endret) At SMS kan teoretisk kjemi, ingen tvil. Men hvor har jeg tatt feil? Det klarer du ikke si. Med de kjemi-kunnskapene SMS tydeligvis har så vet han forskjell på at det produseres og at det frigis..... Videre så skriver SMS: 1 cm is på en time gir: 9.3 W/m^2.... Dette blir altså, på folkespråk 0.0093 kW/time pr kvadratmeter.... Hvis en har en leilighet på 100 kvadratmeter tilsvarer dette en varmeovn på 0.93 kW....eller 930 watt...og denne står på i en time...De resterende 23 timene i døgnet står ovnen ikke på... Noen som ville gledet seg til vinteren i leiligheten sin? Er dette et betydelig bidrag? Eller er dette litt teoretisk? Og du klarte altså ikke si hva jeg har skrevet om er galt.....men du klarte å komme med mer rariteter..... tung, våt snø er negativt mtp isdannelse Hehe Se lengre nede i innlegget mitt... En liten digresjon dog, hva skjer med tyngden av snøen når den blir våt? Lett puddersnø isolerer godt sier du, ingen tvil om det.... Å si at det ikke blir isvekst hvis det er lett puddersnø på is er helt feil....., se lengre nede i innlegget mitt. Med hensyn på isdannelse så avhenger alt av hvor mye varme som er lagret i systemet....og det er vannet under isen som er ""varmelageret"" som også frigir varmen som hindrer/ bremser isdannelsen.....eller som driver isdannelsen. Puddersnøalternativet: HVIS sjøen er nedkjølt, slik at overflatevannet er kommet ned til null grader, så kan det ligge MYE lett nysnø på isen, det isolerer faktisk meget godt.....men like forbannet er det da null grader der, ikke mer, ikke mindre....kulden over snøen forsøker å presse seg ned, og den kommer! ned igjennom snøen og ned til overflaten av isen/ vannet.....og blir stående ""å jobbe"" der, mot dette nullpunktet....hvor kraftig jobbingen er avhenger av snø-tykkelsen.....men dess tykkere snølaget er, dess saktere går isdannelsen går saktere, ingen tvil om det. Og blir snøen tykk nok så blir det svæææært treg isvekst.... Men!!! da er snøen så tung at den presser isen ned, og vann kommer oppå......og da... Så forutsatt at det er vintervær ute, så vokser da isen.....uansett hvor mye varme du mener frigies (eller produseres som du påstår..hadde jeg vært sensor og du hadde skrevet produseres når det menes frigies så hadde du fått trekk)... Tung våt snøalternativet: Å snakke om tung våt snø i forbindelse med isdannelse er jo bare tåpelig. Dette vet du. Teoretisk kjemi er vel og bra, men å regne på isdannelse, som du forsøker på innebærer langt mer....Da kommer det fysikk inn i bildet, strømnings/ fluidmekanikk osv osv.....og ikke minst alle de faktorene som er umulige å få inn i formlene..... En teoretikers hovedmantra er, og må være, at han er fullt klar over svakhetene i sine teoretiske modeller.... Bunnlinjen er: Det er sjøens/ vannets temperatur sammen med lufttemperaturen som er hovedpåvirker av isdannelsen. Er det kuldegrader i luften og er overflatevannet null grader så fryser det. Og overflatevannet blir ikke null grader før alt vannet i sjøen har kommet ned til fire grader. Er det snøfritt blir det stålis, er det snø blir det det vi på folkespråket kaller is....og den kan være lagdelt, porøs osv osv.... Endret January 25, 2007 av rug Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Ginny Skrevet January 25, 2007 Rapporter Share Skrevet January 25, 2007 (endret) Det går faktisk ikke an å produsere/skape energi i noen som helst sammenheng Rug, visste du det? Det er kun gjennom prosesser mulig å overføre en type energi til en annen type energi... Endret January 25, 2007 av Ginny Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest los Skrevet January 25, 2007 Rapporter Share Skrevet January 25, 2007 Ordlyden produsere energi brukes jo faktisk i mange sammenhenger,uten at jeg vil involvere meg i debatten. les her Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
stein Skrevet January 25, 2007 Rapporter Share Skrevet January 25, 2007 Her er en svensk side om issikkerhet. Iskunnskap Stein Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.