"Skilpadda" var igang !

[sølvreven]

Vi startet sommeren 1989 å fiske laks i Gaula. Og vi var komplett "grønn" på å fiske storlaks i en flod av ei elv. Vi kastet uti sluken og sveivet inn, trodde vi var i et fjellvatn Og ingen laks i sikte (selvsagt). På ettermiddagen den aller første dagen vår i Gaula kom en kar fra Tr.heim. Han brukte 10min. i elva.

Resultat: 17,0kg. Verdens styggeste sluk brukte han: ATOMSILDA 50gr. Men samma det, dagen etter var alle ATOMSILDA 50gr. rensket fra byens hyller, av oss Og jeg fikk min første storlaks på 10,5kg. etter noen dager, på akkurat denne. Han fortalte oss at vi måtte ikke trekke inn sluken.

"La den gå rolig over strømmen, og helst subbe bunnen innimellom". Blysluken ble selvsagt fri for all maling etter noen kast så dette med bunnkontakt kuttet vi ut etterhvert Men nok om det.

Denne karen var av den tålmodige typen. Når han kom var det bare å finne en annen fiskeplass da han brukte 3 timer på å fiske over 40 meter !! Ett lite skritt fram, og ett lite lureskritt tilbake, og 30 nye kast

Så vi døpte ham "SKILPADDA". Hans andre navn var "VINGEMUTTER`N". Dette fordi han bestandig brukte en diger vingemutter i steden for blysøkke når han fisket med mark. Men det var sluk han tok laksen på. Kanskje ikke så rart, de markene han brukte kunne tres i ei synål uten noe problem. Så stammen på markangelen ble omtrent dobbelt så tykk . Men han skrøt fælt av markplassen sin, sant å si ble vi ikke så nysgjerrig på hvor han fant alle disse "fine" markene. Men han var en kjempegod fluefisker (med dupp). Der har jeg lært en god del (ut ifra hoggvillighet på flua) når jeg skulle gå over til flua. Men det var dette med skikkelige knuter og dimensjoner på lina. Han fikk på noen beist, men de sleit av hele greia.

En dag dukket han opp, med godsluken ute i den harde renna. Vi satt langt oppe på øra og grillet.

Plutselig satte han i et vrææææl ! Vi vinket tilbake, for å vise at vi hadde observert at han hadde på laks.

Og når "SKILPADDA" hadde på storlaks gikk det bestandig ca. 1 time (!) før den fikk komme på land. Til stor frustrasjon selvsagt fra andre fiskere som stod i nærheten. Kunne jo være flere lakser på gang

Så vi fortsatte og grillet, og hadde egentlig forferdelig god tid før en av oss stakk ned og hjalp han med å skyve inn laksen. Tida gikk, kanskje 20-30min. Han stod nede i renna og sleit og finkjørte beistet med løs clutch uten at stanga bøyde seg nevneverdig. Helt normal kjøring av "SKILPADDA" så vi fortsatte å spise.

Så begynte beistet å flytte på seg, det beveget seg rolig nedover mot hølen. Vi begynte å ane at kanskje hadde han på selve storbamsen. For etter 40-50min. og lina fremdeles pekte dypt der nede i hølen kunne dette være et megabeist. Og den gikk i rolige bevegelser. Laksen begynte å nærme seg faretruende den harde brekkanten nedenfor. Og gikk den utfor der på denne vannstand, var det takk og farvel. Nedenfor var det et langt og hardt stryk og umulig å følge elva videre nedenfor stryket.

Vi ropte til ham at han måtte stramme opp skikkelig og begynne å hardkjøre laksen litt. Han brukte ei diger haspelsnelle som rommet 180m 0.45 og han turde ikke å kjøre laksen så hardt som vi gjorde med den lina.

Men han gjorde som vi sa, han bremset clutchen en god del iallefall og stanga stod i fin bue.

Men laksen drog sakte helt nede på brekkanten. Brems, brems, kauket vi. Eneste mulighet, koste hva det koste vil.

Og der ser vi ei enorm grein fra et grantre løfte seg opp fra vannflata !

Han hadde fått på verdens største grantre som var så vasstrukket at det subbet bunnen nedover elva.

Tipper på størrelsen av denne vakre "laksen" at den godt kunne egnet seg som julegran på Trafalgar Square

Men vår kjære venn "SKILPADDA" var av den grådige typen, han ville ha igjen sluken sin. For når han ankom elva var det ikke all verdens utstyr han hadde med seg. Det var 1 stang, 1 snelle og 1 sluk

Så han endte til slutt opp på toppen av stryket, og beistet av et grantre dundret nedover i vill fart.

Og lyden fra snella hørtes ut som et rustent sagbruk. Det måtte bare gå en vei. Alt snøret forlot snella i en fei, helt til bare knuten innerst på trommelen var igjen.

"PANG". Dett var dett. Han kom ruslende oppover til oss omsider, og sa:

"Æ skjæmmes" !

Ja det kan jo hende enhver sa vi, med et aldri så dårlig skjult flir i munnvika.

Han ble litt flau over at han ikke hadde kjent forskjell på laks og et stort grantre, etter så mange år i elva.

Men spenningen var der iallefall, en hel time

[mao]

JA SLIK KAN DET GÅ

[tryta]

Takk for enda en artig historie sølvreven

Skulle ønske jeg var like flink som deg til å fortelle historier

[Espen Ørud]

Takk for enda en artig historie sølvreven

Skulle ønske jeg var like flink som deg til å fortelle historier

Følger litt fri fantasi med den der trønderdrikken, vet du... ;-)

[sølvreven]

Følger litt fri fantasi med den der trønderdrikken, vet du... ;-)

He-he, ja de fleste tror nok at jeg tuller. Men alt det jeg skriver er faktisk ting som har skjedd. Hendelsene er 100% sanne, men selvsagt modifisert litt med hensyn til steder og personer, for ikke å såre noen.

Men at trønderdrikken kan få enhver til å stupe (uti elva) har jeg nok sett mange ggr.

[kim andre]

du aner ikke hvor gøy det er å lese historiene dine Sølvreven! eller jo, du har jo opplevd det

utrolig gøy at det ikke er snøret i vannet som er turen for dere, men helheten med livet rundt og i elva, gleder meg allerede til i morgen, for da kommer det en ny historie?

[tryta]

Følger litt fri fantasi med den der trønderdrikken, vet du... ;-)

Funker ikke for meg,da det bare sklir ut... Ender bare med moderering

Skal litt til for å skrive med slik,vi som leser lever oss inn i historiene med ett flir rundt munnen

[Karl Inge S]

Flott med disse historiene