Gå til innhold
Fiskersiden

Østlandsturné


Triturus
 Share

Recommended Posts

Artshiget

Helt siden vi begynte med artsjakt for mindre enn ett år siden har min gode venn - og vestlending, Arve, klagd på det latterlige assortementet av ferskvannsarter som vestlandet og midt-Norge kan by på. Jeg visste råd og ba han med til sivilisasjonen på Østlandet for en opplevelse av realt artsmangfold. Søndag den 17 juni var dagen her og Arve ankom Tønsberg med fullastet bil og samboer Vibeke. Vi satte oss raskt ned for planlegging av ukens gjøremål, Arve manglet en god del lette arter, og jeg garanterte han en saftig økning av lengden på artslista. Det første jeg garanterte var horngjel, så vi ruslet ned til sjøen og dengte litt sluk. Alt vi fikk var nok et bevis på at man aldri kan garantere en art - det blev inget. På kvelden gikk vi på doggmark-stalking, noe som faktisk er nesten like spennende som å fiske!

Her er doggmarken kommet opp fra unden og ligger lagelig til hogg.

Bilde%2520012%252C%2520edit.jpg

Det blev fangst denne kvelden, og etter en kort bildeseanse ble den satt pent ut igjen.

Bilde%2520016%252C%2520edit.jpg

Flatfiske

Mandagen ble innledet med en tur på sjøen, med håp om piggvar og annen flatfisk. I området mellom Åsgårdstrand og Tønsberg er det tatt en god del piggvar i garn og jeg har selv sett piggvar over 5 under fridykking på grunt vann. Vi driftfisket på 5-20 meters dyp med både reke og makrell, og det var jevnt over mye napping, og en stor andel av fangsten var sandflyndrer. De aller fleste var på størrelse med servelatskiver, men det var da noen som var litt større. Når vi dreiv inn på ca 5 meters dyp var det skrubbene som dominerte, de største var godt over halvkiloen. Utenfor møllebakken, på ca 30 meters dyp var det mye torsk i kilosklassen, og det var napp på hvert nedslipp i perioder.

Blant alle sandflyndrene fikk Vibeke en som hadde ekstra store røde prikker, og tilstedeværelsen av beinknuter på hodet gjorde at vi konkluderte med rødspette.

S4300131.JPG

Dette var ny art for Vibeke og man kunne skimte en anelse misunnelse i Arves blikk. Arve ville prøve seg på horngjel og hadde slukstanga liggende klar ved eventuelle vak. Sluk var uinteressant for nebbsilda, så duppfiske med makrellstrimmel ble forsøkt. Det ble med ett napp av noe som sannsynligvis var rett art, men uten at han klarte å kroke den. Lettere solbrent putret vi mot havna igjen, uten piggvar og uten horngjel. Inne i havna så vi imidlertid noe i overflata, som minnet svært mye om et piggvaryngel.

Bilde%2520004%252C%2520edit.jpg

Materialistiske meitere

I 18-tiden reiste Arve og jeg inn til Oslo og kjelleren til Avkroken for bunkring av diverse utstyr. Tom Ole kunne skilte med både gode tilbud og gode fisketips, så det at vi la igjen mindre enn 1000-lappen hver, kan jo nesten sees på som frekt. Vi hadde fått inntrykk av at alle besøkende av kjellern legger igjen så mye mer enn de først hadde tenkt, slik at vi kanskje var litt for forsiktige med pengebruken. Det er allerede masse jeg kommer på som jeg glemte å kjøpe, så jeg får nok mase om en audiens senere i sommer.

Vi reiste fra Høybråten 21.30 og var på plass ved Rotnes - et stykke opp i Nitelva, en drøy halvtime seinere. Vi rigget oss raskt til med feeder og paternoster, jeg med reke på kroken, Arve med doggmark (ok, så slapp vi ikke alle ut igjen). Etter 20 sekunder rykker det i snøret til Arve, og opp drar ørretfiskern fra Røldal - jo en ørret. Aldri har vel noen vært så skuffet for en fisk med fettfinne. Etter en såpass slett Nitelva-debut, var trua så som så, men like etter ble det endelig kontakt med gamefish. En søt liten stam på under 100 gram.

Bilde%2520008%252C%2520edit.jpg

Jeg skulle helst ikke jeg være noe dårligere, og kort tid etter nappet det kraftig på reka mi. En kort men heftig fight etter kunne vi lande en finfin førstestam på 1300 gram.

Bilde%2520009%252C%2520edit.jpg

Dett var dett, stam var såpass enkelt altså. Vi hadde begge arten vi var ute etter men fortsatte en stund til med et stort håp om hork. Og stemningen var stor da en liten snørrgjørs lot seg lure av en tredjedels doggmark.

Bilde%2520014%252C%2520edit.jpg

Arve ville også ha hork, og vi satt til klokken passerte midnatt uten å få annet enn to-tre babystam.

Naturskjønne Dynovika

Etter 4 timers søvn hos broren til Arve reiste to trøtte men gira artsjegere til Dynovika i håp om flere navn på artslista. Dynovika viste seg å være helt lik som vi innbilte oss; mengder av død fisk, vond lukt, glohett vann og MYE fisk. Det var påfallende mye mer fisk inne i lensa enn utenfor, det nappet stort sett på hvert kast, og flire var en art som skulle vise seg å være langt enklere enn fryktet. Etter en times tid var begge ganske lei av den, samt den større og mer slimete brasma. Den største flira for dagen ble anslått til 3-400 gram.

Bilde%2520020%252C%2520edit.jpg

Det var ikke bare brasme og flire som var glad i reke, en halvkilos asp ble en overraskelse blant de andre høyrygga dasslokka. Utgjort var det at jeg som hadde arten fra før fikk 4 stykker, mens Arve ikke fikk noen. Av en eller annen grunn fikk vi ikke en eneste laue, men denne miniaspen falt for et halvt maiskorn.

Bilde%2520024%252C%2520edit.jpg

Skal si vi lurte lenge på hva det var, vi var inne på både gullbust, stam og til slutt etter skjelltelling kom vi frem til asp. Er ekstra vrient når de er så små.

Arve skulle ha laue, og etter at jeg fikk 23 lauer på to timer sist jeg var i Nitelva var det ekstra rart at ikke Dynovika skulle være flust av de. Saken ble løst ved at vi gikk 300 meter oppover elva, en plass rett før båthavna. Litt smånapp og en mort senere satt laua endelig.

Bilde%2520032%252C%2520edit.jpg

Da var laua - og agnet, i boks, for nå bar det tilbake til Dynovika for å skaffe Arve gjørs. Takkel ble gjort istand og ventingen begynte.

Bilde%2520035%252C%2520edit.jpg

Vi visste at arten var her, det lå bevis overalt.

Bilde%2520042%252C%2520edit.jpg

I mens vi ventet på at gjørsen skulle få lyst på laua (helst den med krok i), ble det kastet etter asp med spinner. Arve var visst vaksinert mot asp, men abbor fikk han. Og ny art!

Bilde%2520047%252C%2520edit.jpg

Endelig fikk vi tatt det ultimate Dynoposeringsbilde, med gjerder og grusvei. Mens jeg tok asp etter asp, hadde gjørsen endelig oppdaget laua til Arve, og showet var i gang. Alt gikk på skinner og 20 sekunder senere ble nok en ny art landet. Etter alt å dømme standard Dynostørrelse.

Bilde%2520051%252C%2520edit.jpg

Malleflex i Asker

Bortsett fra aspen til Arve var vi ferdige med Dynovika både artsmessig og mentalt. Etter 8 timer med anleggsstøy- og støv hadde trommehinnene og luftveiene fått nok. Sola gjorde sitt til at huden også fikk en real omgang. Neste stopp var Drengsrudvannet og den mystiske dvergmalla. Vår guide for dagen var Jørgen aka Brutus, som hadde vært her før og som kjente teknikken. Vi hadde hørt og lest at den berømte mortetråkkinga var alfa og omega for å lure malla, så det første vi gjorde når vi ankom plassen var å fiske opp et knippe mort for tråkking.

Bilde%2520052%252C%2520edit.jpg

Ganske ekkelt og litt ubehagelig for en biologspire, men hva gjør man vel for nye arter? Vi hadde kakket de i hodet FØR vi tråkket, ellers hadde det vært på kanten til bestialsk. Om ikke morten var flat fra før, ble den det værtfall nå.

Bilde%2520054%252C%2520edit.jpg

Flatmortene ble kastet ut og mens vi ventet på at malla skulle entre swimen, benyttet Jørgen anledningen til å skaffe seg ørekyte i en grunn vik. Hans letteste art til nå kom etter anslagsvis 4 sekunder.

Bilde%2520061%252C%2520edit.jpg

Denne veide et sted mellom to og tre gram. Jeg hadde ørekyte fra før men man sier ikke nei til litt ørekytefisking. Min største var 2,65 gram og og de fire jeg fikk før jeg gikk lei hadde en samlet vekt på 8,19 gram.

Bilde%2520063%252C%2520edit.jpg

Ørekyta var i boks, mortene hadde fått godgjort seg og malleriggene var gjort klare. Metoden var duppfisket doggmark på bunn. Etter tre-fire babyabborer, fikk vi hilse på den småvokste men gud så piggete dvergmalla. Arve først,

Bilde%2520057%252C%2520edit.jpg

så meg. Begge var under 100 gram, så det ble med fotograferingen.

Bilde%2520058%252C%2520edit.jpg

Det må ha vært de flate mortene som gjorde susen, uten de hadde vi kanskje dratt småabbor hele kvelden. Jørgen var mer enn villig til å gi seg på Drengsrud til fordel for en annen eksotisk art, nemlig bekkerøye. En stk. Havengelguiding senere var vi fremme ved bekkerøyebekken. Men hvor var fisken? Det tok lang tid før vi skjønte at fisken var på størrelse med ørekyteyngel og at tipset om å bruke små kroker var en mild underdrivelse. Etter mye feiltilslag og knoting, satt endelig den vesle bekkerøya. Snart hadde vi sikra den alle tre.

Bilde%2520065%252C%2520edit.jpg

Bilde%2520077%252C%2520edit.jpg

Gylne karpefisker

Vi var ferdige i Oslo-området, og vendte nesen tilbake til hovedkvarter i Tønsberg. Neste dag ble det sein frokost før vi kjørte til Tjøme og gullfiskdammen der. Etter en times vimsing i krattskogen fant vi ut at dammen lå 50 meter fra der vi parkerte bilen, så mye for hjernens kartmemoreringsfunksjon. Vi ble riktignok ved godt mot igjen når vi spotta de første gullfiskene inne i sivet. Arve skulle være tøff og frilinemeite de, men med kuling i kasta fungerte det dårlig. Nyinnkjøpte Milo-dupper ble montert og mais tredd på 16-kroken, og det tok ikke lang tid før den første fargeklatten sprella i enden av snøret.

Bilde%2520082%252C%2520edit.jpg

Ikke like store som sine sørlandske artsfrender, men likefullt en vakker gullfisk. Arve fikk en rett etter, større men ikke like fargesprakende.

Bilde%2520089%252C%2520edit.jpg

Vi fikk et par til hver før vi ga oss, denne klarte såvidt å svelge maiskornet.

Bilde%2520085%252C%2520edit.jpg

Tilbake på fastlandet var det Aulielva og vederbuk og gullbust som sto for tur. Vi fant oss en plass rett oppstrøms travbanen, foret opp med loff og mais og begynte å fiske. Lauer var det mye av og utviklet seg til en plage etterhvert. Av og til kom stimer av halvkilos vederbuk innom og spiste av foret, men de falt ikke for mark/maiskombo sånn uten videre. Etter en stund fikk jeg lurt en 2 hekos vederbuk på en stor markklyse, og litt etter fikk jeg noe som måtte være gullbust, noe skjelltelling bekreftet.

Bilde%2520091%252C%2520edit.jpg

Arve holdt motet opp og kunne puste lettet ut når vederbuken omsider satt.

Bilde%2520095%252C%2520edit.jpg

Bilde%2520096%252C%2520edit.jpg

Neste mål før kvelden var sørv i Akersvannet. Siden Arve hadde sikra seg både gjørs, vederbuk og abbor trengtes det ikke mer der. Når vi kom frem var sto det et stort skilt om at veien og fisket var stengt, så vi måtte snu. I stedet stoppet vi ved utløpsbekken,

Bilde%2520098%252C%2520edit.jpg

og sørv var sikret på pluss minus ett minutt.

Bilde%2520102%252C%2520edit.jpg

Siste krampetrekning

Etter dette tok fiskefri og tok oss en håndfull velfortjente utepils med påfølgende hjemmepils. Dagen etter var vi uforskammet opplagte og planen var sutersatsing med et kort horngjelstopp på veien. Kjerringvik måtte da huse en horngjel eller to. Men nei, eneste arten jeg garanterte på forhånd var ikke å treffe selv ikke på tredje forsøk. Gyltefisken var derimot i slag, denne fargesprakende blåstålen fightet som bare gyltefisk kan.

S4300154.JPG

Vi gav opp horngjelen og reiste videre til sutervannet, hvor vi ble tatt imot av en allerede ferdig rigget Åsmund aka Oz. Kort fortalt ble sutersatsinga en fiasko, en blanking rett og slett. Sørven var uutholdelig til tider, og bortsett fra to resultatløse run fikk boiliesene ligge i fred hele kvelden. Arve hadde imidlertid på en fisk av størrelse i 5-6 sekunder, på doggmark, men det at sena røyk gjør at vi ikke kan utelukke gjedde. Det var lite eller ingenting verdt og ta bilde av, kanskje sett bort i fra en badende barnefar, en svanefamilie og kotelettene til Åsmund.

Arve og Vibeke pakket først, de skulle ta fatt på tilbakereisen og artseventyret var over for denne gang. Åsmund og jeg gav oss i 02-tiden, lettere skuffet men visse på å returnere for å knipe noen trekiloser ved en annen anledning.

En oppsummering er på sin plass etter en firedagers artsturne, hvor mange arter var lette mens andre satt lenger inne. En deilig økning i artslistelengde har det blitt for oss begge.

Nye arter Arve:

Stam

Flire

Laue

Gjørs

Abbor

Dvergmalle

Bekkerøye

Vederbuk

Sørv

Gullfisk

Nye arter Irvin:

Stam

Hork

Flire

Dvergmalle

Bekkerøye

Gullbust

Gullfisk

Takk for denne gang, sees på Hardangervidda!

Endret av Triturus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponerende satsing og bra resultater, men kan noen si meg hvordan den bekkerøya kan artsbestemmes?

Er det fordi ørret mangler i bekken eller er det fordi den har klare kjennetegn? Hvilke er i såfall det? En såpass liten bekkerøye er det lenge siden jeg har sett og hadde ingen fortalt meg det hadde jeg sagt ørret.

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for en morsom og innholdsrik rapport. Likte spesielt håndlaget ved utsetting av doggmarken. :( Ellers tør jeg vel å påstå at man skal være en artsfrik for å orke å vete fiskeutstyret sitt i dette marerittet av et våtområde kalt Dynovika. Jeg innbiller meg at det lukter av utstyret etterpå. Fyttif..n. Urgh. Blæh.........

Mvh Bad2

Endret av Bad2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.