Jump to content
Fiskersiden

Alaska


palkr
 Share

Recommended Posts

Fattern og jeg hadde 11 dager i Alaska i juni 2006. Her kommer en veldig forsinket rapport. Nyhetsverdien er vel heller liten, men som referanse kan den kanskje gjøre nytten likevel.

Hovedplanen for turen var å kjøre deler av Alaska Highway, og se mest mulig av landet langs denne ruten. Siden fattern ikke er det minstre intressert i fisking, ønsket jeg ikke å bruke for mange dager til dette (turen var 70 års gava, så bursdagsbarnet måtte jo få lov til å bestemme litt). Imidlertid ble det 3 hele dager på sjøen, og da var målet kveite og salmon shark. Siden jeg har syslet litt med havfiske over noen år, har jeg jo alltid drømt om å få kveite på stang. I Norge (nærmere bestemt Folla i Vestfjorden) har jeg blanket konsekvent. Under en spørsmålsrunde på forumet her for et par år siden, tipset CB meg om at jeg også burde prøve salmon shark. Noe jeg er veldig glad for at jeg prøvde (takk for tipset CB!).

Dag 1: Drar på tur med en båt jeg fant på web'en (Sea Chase). Sendte på forhånd ut en skokk med mails til diverse charter kapteiner jeg fant på nettet. Sea Chase var den eneste som svarte, ergo falt valget på denne. Ikke så mye å si om hverken båten eller kapteinen egentlig (han var av svensk avstamning), men han hadde noen relativt kreative kveitejigger:

36792_s.jpg

Resultatmessig ble det så som så, bare småtteri egentlig, men jeg fikk da kveite (eller "chicken", som kveiter på denne størrelsen kalles).

36793_s.jpg

Imidlertid så tipset han meg om en annen kaptein, det var realt gjort.

Dag 2: Den neste turen ut ble med Matt Kopec på "Swee Pea". Matt er utdannet marin biolog og lidenskapelig fisker. I tillegg var han en usedvanlig sympatisk kar, og hadde en skikkelig båt. Med på båten den dagen var 6 amerikanske oljearbeidere, og de la ikke fingrene imellom hvis de fikk sjansen til å tyne en utenlandsk fisketurist.

Kveitefeltet vi skulle på lå drøye 50nm fra Whittier. Vi hadde nettopp ankret opp, da Coast Guard ankommer og kan fortelle at området vi hadde ankret i var avstengt for alt fiske. Dette var selve godplassen, så det var uflaks for oss (selv om det er kjempebra med restriktive fiskeregler). Vi måtte derfor flytte på oss, og mistet dessverre litt fisketid.

Matt kjørte litt andre tackler enn svensken, bl.a. var Spin'n Glo en viktig ingrediens:

36794_s.jpg

Krokene ble agnet med sild, injisert med "Butt Juice". For ordens skyld; "Butt" er i denne sammenhengen en forkortelse for halibut, og jeg skal innrømme at jeg lurte fælt..... En utrolig sterk strøm gjorde at minimum 2kg søkker var nødvendig. Legg til tykk dacron, 80m dyp, og 130lbs stand up stenger, så var det ikke akkurat noe følsomt fiske. Kveitene var skikkelig i slaget, og det tok aldri mer enn 5 minutter før det var napp. Storkveita var fraværende, men det ble et par godkjente (i mitt regnskap). I den sterke strømmen ble det ganske god motstand i disse fiskene.

36795_s.jpg

Jeg kom etterhvert helt ut av tellinga på hvor mange kveiter det ble denne dagen, men limit'en er 2, så de på bildet var de jeg beholdt.

Dag 3. Etter tips fra CB, bestemte jeg meg for å teste fiske etter Salmon Shark. Denne fisken lever bl.a. på laks, så det er en rask og sterk hai. Når den i tillegg er fetteren til Jaws, hadde jeg store forventninger. Matt Kopec var kaptein på denne turen også. På veien ut til godplassen så vi (eller rettere sagt Matt) salmon shark. Ingen hadde så langt i sesongen fått salmon shark i området, og det var også sesongens første tur etter salmon shark for Matt. Dermed var det gode nyheter å se at de var der. Ved ankomst til destinasjonen kunne vi observere svære stimer med laks på ekkoloddet, noe som ikke akkurat dempet forventningene. Etter to mislykkede forsøk fikk ankeret feste, og briefingen kunne begynne. Alle var ferskinger på haifiske, og det var annerledes enn kveitefiske. Salmon shark er en veldig forsiktig fisk, i motsetning til kveita vi fisket på dagen før. Fikk man napp, og var så heldig at det ble et run, måtte man la spolen være frikoblet og la haien gå. Merket den motstand ville den spytte ut agnet. Etterhvert ville den stoppe opp og forhåpentligvis svelge agnet. Når den da dro avgårde igjen gjaldt det å stramme bremsen, sveive som en gal og la sirkelkroken gjøre jobben sin. Hørtes jo enkelt ut, syntes jeg. Planen var å ha 4 stenger ute, og prøve forskjellige dybder på de respektive stenger. Jeg fikk området 10m over bunnen (dvs ca 70m dyp). Agnet var ryggraden av fersk laks, eller "omvendt flapper" om du vil (det er visstnok forbudt å bruke hel laks eller filet av laks som agn i Alaska). Utstyret var av god kvalitet, Penn International og Senator sneller ladet med masse mono, med dertil 130lb Penn stand up stang. Ikke no' blekkspruter eller Spin'n Glo her, bare en ren 20/0 sirkelkrok.Ytterst var det selvfølgelig en solid wirefortom.

36796_s.jpg

Uti bar det det med tackelet, ned til bunn, og sveiv 10 turn opp. Strømmen hadde god tak i den tykke monoen, men med søkke på 1.5kg ble ikke avdriften altfor stor. Agnet hadde ikke vært uti lenge før jeg får et realt napp. Skjønt napp er vel ikke den riktige betegnelsen; røsking er mer beskrivende. Stille i 5 sekunder og så nye røsk. Stille i 5 sekunder til, og så tar et eller annet der nede tak i agnet, og begynner å svømme avgårde. På dette tidspunktet er jeg skikkelig skjelven, og fiskefeberen gjør at tankevirksomheten ikke er på topp. Rådene jeg har fått er glemt, jeg tabber meg ut og kobler inn bremsen. Fisken der nede tar skikkelig tak og drar noe helt vannvittig i noen sekunder for deretter å slippe taket. Jeg forbanner meg selv, og tenker at der røyk min sjanse. Før jeg har fått opp tackelet har Tom (en eldre øldrikkende kar fra Minnesota, som har kjørt hele veien til Alaska i bobilen sin) fast fisk. Tom gjør jobben sin, og haien sitter. Selv med lavt innebygget tyngdepunkt sliter Tom, og han er nok glad for den høye rekka på Swee' Pea. Om det er ølen eller den lange bilturen som har skylda vet jeg ikke, men etter 10 minutter trenger Tom en pause. 14 år gamle Will Holley fra Alabama er helt vill etter å få prøve, og får på seg belte og seletøy. Will er mager og tynn, haien i andre enden er antagelig 2-3 ganger tyngre. Men det Will ikke har i pondus og muskler, tar han igjen i iver. Det er ganske utrolig å se kampen på såpass ulike premisser.

36797_s.jpg

Will fighter fantastisk, men klarer ikke å holde nok press på fisken, så når den endelig kommer opp er det baklengs med vaierfortommen surret rundt halen. Dermed har den fått mange dype kutt. Salmon shark skal minne om sverdfisk, og tilberedes som sverdfisk, og Tom vil beholde "sin" hai. Dermed blir haien buksert inn til båten og får et .410 birdshot rett bak øyet.

Endelig kan vi slippe ut agn igjen og prøve på nytt. Nå er det Will som får napp, og run. Han er spinnvill, men bekymret for om armene tåler en hai til. Bestefar som er med beroliger og sier at han skal hjelpe til. Dermed går den lille magre fyren fra Alabama på nok en gang. Denne gangen tar det litt lenger tid å få den opp, men han klarer det. Alene! Haien får en birdshot, blir bløgget og hengt ved siden av nr 1. Uti med agnene nok en gang. Nå går det litt lenger tid før noen får napp, men når det endelig skjer er det undertegnede som er nok en gang er utvalgt. Snakker om flaks! Nå vet jeg hva jeg ikke må gjøre, og lar fisken dra avgårde med frikoblet spole. Det føles som om fisken svømmer i en evighet, men det er kanskje ikke mer enn 50m sene som forsvinner fra spolen før fisken stanser. Med masse tykk mono ute i sterk strøm er det ikke så lett å kjenne hva som skjer. Jeg blir usikker på om fisken er der, men foretar meg ingenting. Endelig begynner det å dra avgårde igjen, og jeg strammer bremsen og sneller det jeg er kar om. Når jeg får lagt skikkelig press på fisken, blir reaksjonen der nede ikke helt som jeg hadde forventet. Fisken er sinnsykt sterk, men den drar ikke avgårde. Den bare holder igjen. Egentlig like greit, så får Matt anledning til å assistere med justering av seletøyet. Jeg spør Matt om hva som kommer til å skje, og han svarer at det vet man aldri. Noen ganger blir det helt spinnvilt, andre ganger kan det gå litt roligere for seg. Siden jeg vil slippe løs haien igjen, vil jeg få den opp så fort som mulig. Jeg legger så mye press på fisken som jeg klarer. Seletøyet hjelper, men jeg merker det godt i korsryggen. Får litt snøre inn, men det går like mye ut igjen. Slik driver vi på en stund. Korsryggen verker værre, og jeg er egentlig glad for at haien min er av den roligere sorten. Uansett er det helt rått å måle krefter med en så sterk fisk. Sakte men sikkert kommer snøret inn, og plutselig begynner vinkelen på snøret å minke kraftig. He's gonna jump! utbryter Matt. Men det skjer ikke, den stopper opp før den kommer til overflaten, og begynner å svømme parallelt med båten. En hai i overflatestilling er et fantastisk syn, særlig når den ligner på Jaws, er over 2m lang, og min aller første :-)

36798_s.jpg

Når wiren når toppringen,klatrer Matt over ripa og ned på en plattform bak på båten (med tau rundt livet, for vannet er iskaldt og strømmen skikkelig sterk). Haien oppfører seg fortsatt pent, og 20/0 kroken sitter perfekt i munnvika.

36799_s.jpg

Utstyrt med strikkevanter(!) og en avbiter går det greit for Matt å få klippet wiren helt inne ved kroken. Haien er i ålreit form, og setter kursen rett mot dypet. Jeg er utrolig lykkelig over å ha fått opp en real salmon shark, og over at det tilsynelatende har gått veldig bra med haien. Jeg er også utrolig sliten i ryggen, men det merker jeg først en god stund etterpå.

Det blir ikke flere haier denne dagen. En time etterpå må vi lette anker og starte turen tilbake til Whittier. Vel fremme høster de to haiene vi har med stor oppmerksomhet, også fra de andre charterguidene. Vi har tydeligvis hatt fullklaff. De to haiene måler hhv. 84 og 86 tommer. Jeg fikk ikke målt min hai, men siden den lignet veldig på de to andre har jeg estimert lengden til 85 tommer (216cm). De to gutta får sinnsykt mye fiskemat med seg hjem. Tom har fryser i bobilen sin, og Will har med seg besteforeldre fra Anchorage, som nok vet å ta vare på fisken. For min del har jeg sikret meg 12 kg med kveitefilet fra dagen før, vakuumpakket og fryst. Mesteparten ble donert til ei tante i Seattle, men vi prøvesmakte litt og jeg kan forsikre om at det smakte himmelsk.

Hvis jeg skal prøve meg på en oppsummering av opplevelsene, så må det fremheves at Alaska definitivt levde opp til forventningene. Littebitt synd at jeg ikke fikk storkveite, men det oppveies av antallet jeg fikk. Veldig mye morro. Charterfiske i Alaska er dyrt, om guiden er god eller ikke. Matt Kopec er en veldig dyktig guide, og kan varmt anbefales (http://www.fishwhittier.com). Og så en ting jeg er litt lei meg for, og det er at det ikke ble noe laksefisking på meg. Men jeg skal antageligvis tilbake en gang i fremtiden, og da blir en passende haspelstang med i kofferten <_<

Link to comment
Share on other sites

Fin rapport! Blir ikke fiskesugen på det hele tatt :blink:

Var jo faktisk litt lik håbrann den der "laksehaien" noe nært slektskap?

Mener å ha lest et sted at de er i slekt ja. Her er forøvrig et bilde av de som endte som barbeque:

36886_s.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...

Så denne nå. Artig at tipset slo til. Håbrann og salmon shark er kusiner ja. Håbrann er Atlanterhavsvarianten mens Salmon Shark er Stillehavsvarianten, akkurat som Atlantic og Pacific Halibut og f.eks sailfish.

Link to comment
Share on other sites

Nei, skulle holde lenge å kjøpe ei bøtte med shader og dra til Værøy tydeligvis. Men det er nok tettere mellom fiskene i Alaska.

Høres rimelig ut, på det værste nappet det hele tiden, og kveita dominerte totalt (10:1) over andre arter (lingcod, arrowtooth floundre....). Selv i Troms er det vel fortsatt flere napp fra torsk enn kveite, vil jeg tro.... Leste på Keskitalo sin blogg at en yrkesfisker hadde ligget bak ham og lagt ut line der han trollet, så det er vel ikke noen umiddelbar fare for at vi skal få Alaska tilstander her hjemme. Dog nevnte Matt Kopec at selv i Alaska var de (charter-guidene) plaget med at linefiskerne plukket opp god-plassene deres og satte liner der. Surt for de dyktige guidene som legger ned så mye tid på å gjøre research....

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.