Gå til innhold
Fiskersiden

Systematikktråden


 Share

Recommended Posts

Morfologi og kroppsmål, flere av uttrykkene er forklart på ordlista Tom Ole la ut.

38428_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/15617/38428.jpg

Halefinnetyper, flere av navnene er forklart på ordlista Tom Ole la ut.

38429_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/15617/38429.jpg

Levert av: http://fiskevatn.no/foto/

Endret av Trond
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den passer best i artsdiskusjoner, moderator?

Halefinnebildet ditt Trond, er veldig beskrivende på beinfisk, og denne typen kalles homocerc halefinner. Dvs. symmetriske. Bruskfisk karakteriseres av en heterocerk halefinne, altså asymmetrisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har funne nokre fantastiske oversikter over evolusjonen til våre kjære fiskar. Det er sjølvsagt på engelsk, men eg har planar om å oversette så snart eg har tid. Evolusjonshistoria er svært interessant, men anbefalast ikkje til dei som har eit religiøst syn på verda. Etter å ha lese det vert dei nøydde til å revurdere verdssynet, trur eg :rolleyes: .

<_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Systematikk I

Systematikk II

Systematikk III

Systematikk IV

Systematikk V

Systematikk VI

Systematikk VII

Meget interessant dette her, anbefalast på det varmaste.

EDITH: Om det er vanskelige ord, så slå opp i oversikten til Avkroken litt lenger opp i tråden, eller spør i tråden her. Ein eller annan klarar nok å svare :rolleyes: .

Endret av Chironomus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Eksamen i biosystematikk og nomenklatur er unnagjort, men vi lar ikke temaet ligge av denn grunn.

Kom over denne siden, som faktisk er helt utrolig bra. Man kan søke på et hvilkensomhelst dyr eller plante, og du får en komplett oversikt over artens plassering i det taksonomiske hierarkiet.

Systematisk oversikt over alle verdens dyr og planter

Dette er en fantastisk side! Omtrent som fishbase, bortsett fra at alle organismer er med, samt at den inkluderer systematikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Er på høy tid å bringe denne tråden til live igjen! På mandag har jeg eksamen i Biosystematikk 2, så eksamensforbereldensene går bl.a. med til å rekonstruere slektskapet mellom Arves ukjente fisk fra Trondheimsfjorden tidligere i år.

Her er et enkelt UPGMA-dendrogram, som viser slektskapet mellom uer Sebastes marinus, snabeluer Sebastes mentella, lusuer Sebastes viviparus, og den ukjente Sebastes sp.

83129_s.jpg

Som det utgår fra treet, er uer og snabeluer identiske på dette genet (COI), mens den ukjente er nært beslektet til disse to (0,002211 forskjell). Den ukjente er litt mer fjærn beslektet fra lusuer (0,008965 forskjell).

Arves fisk er derfor enten uer eller snabeluer, gitt habitatet sier vi uer. Første gang jeg har hørt om det inne i Trondheimsfjorden, så kult er det uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg har et par spørsmål relatert til systematikk og nomenklatur.

Jeg er ikke biolog så det er en viss fare for at spørsmålene mine er litt aparte.

Når jeg bruker fiskipedia og ser på den systematiske artsoversikten der, slår det meg alltid at det er så utrolig mye forskjellig under "perciformes"

I henhold til min språklige forståelse betyr ordet "som likner på abbor" eller noe deromkring.

Under dennne finner jeg bl.a. (tilfeldig utvalg) dobbeltsuger, gråsteinbit, havkaruss,havbrasme og makrellstørje.

i det hele tatt, de fleste av artene jeg finner der likner svært lite på abbor.

At havkaruss og havbrasme er under "perciformes" og ikke under "cypriniformes" kommer vel bare av at populærnavn er lite konsekvent og at disse artene har svært lite med karuss og brasme å gjøre???

Så til spørsmålet om nomenklatur (nomenklatur er vel regler for navnsetting??) F.eks flire og brasme regnes vel som svært nærstående arter og det er da merkelig at de latinske navnene ikke begynner på det samme, slik som tilfelle er med f.eks laks/ørret, stam/vederbuk/gullbust og lagesild/sik. Det samme er slående med de latinske navnene på mort og sørv, ingen likhet å spore i navnene der.

Hva kommer disse tilsynelatende inkonsekvensene av? Er ikke artene så nærstående som man kan la seg forlede til å tro eller er ikke navnsettingen så konsekvent/systematisk som man kunne ønske seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par spørsmål relatert til systematikk og nomenklatur.

Jeg er ikke biolog så det er en viss fare for at spørsmålene mine er litt aparte.

Når jeg bruker fiskipedia og ser på den systematiske artsoversikten der, slår det meg alltid at det er så utrolig mye forskjellig under "perciformes"

I henhold til min språklige forståelse betyr ordet "som likner på abbor" eller noe deromkring.

Under dennne finner jeg bl.a. (tilfeldig utvalg) dobbeltsuger, gråsteinbit, havkaruss,havbrasme og makrellstørje.

i det hele tatt, de fleste av artene jeg finner der likner svært lite på abbor.

At havkaruss og havbrasme er under "perciformes" og ikke under "cypriniformes" kommer vel bare av at populærnavn er lite konsekvent og at disse artene har svært lite med karuss og brasme å gjøre???

Så til spørsmålet om nomenklatur (nomenklatur er vel regler for navnsetting??) F.eks flire og brasme regnes vel som svært nærstående arter og det er da merkelig at de latinske navnene ikke begynner på det samme, slik som tilfelle er med f.eks laks/ørret, stam/vederbuk/gullbust og lagesild/sik. Det samme er slående med de latinske navnene på mort og sørv, ingen likhet å spore i navnene der.

Hva kommer disse tilsynelatende inkonsekvensene av? Er ikke artene så nærstående som man kan la seg forlede til å tro eller er ikke navnsettingen så konsekvent/systematisk som man kunne ønske seg?

Du er ikke så langt ute på viddene.

Perciformes en orden, som på norsk heter piggfinnefisk. At abboren har slektsnavn Perca betyr ikke at alle i Perciformes må ligne på abbor. De artene i denne ordenen er forent grunnet ulike trekk, bl.a. fysiologiske, anatomiske osv. Det stemmer at "havbrasme" er et norsk populærnavn og at den hører inn under Perciformes heller en Cypriniformes.

Når det gjelder flire og brasme, er det ikke noe klart skille på hvor forskjellige de skal være for å bli samlet i en slekt, eller delt opp i flere slekter. Det er en jobb som systematikerne (til en viss grad objektivt) må gjøre. Men det er viktig å huske på at selvom to arter ser noenlunde like ut, så behøver de ikke være like genetisk. Det er ikke lett å være konsekvent i systematikken, fordi navnsettingen (det Linneanske systemet) er en mennskelig invensjon, mens prosessene som former arter er dynamiske og ikke lar seg plassere i bås like enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.