Gå til innhold
Fiskersiden

115.000 laks på rømmen


lakselorden
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Denne debatten foregår i aller høyeste grad - i næring, regjering og storting. Tro det eller ei, men næringen har faktisk rømmingsreduksjon som et av sine viktigste satsingsområder. Det er jo bla nedsatt en rømmingskommisjon for akvakultur. rømmingskommisjonen. Denne er i aller høyeste grad aktiv og får rapport om alle små og store rømminger for å analysere, finne årsaker og unnga liknende fremtidige hendelser.

Før man legger all skyld på oppdretteren må man huske på at det er en stund siden oppdrettere selv snekret sammen noen merder og fortøyde dem selv. Helt uenig. Blir som om hundeeieren går klar i ett hundeangrep.I dag er akvakultur storindustri og det er spesialiserte underleverandører som tar seg av hver sine oppgaver. Noen undersøker lokalitetene, noen tegner og dimensjonerer anleggene, noen leverer nøtene, noen er ansvarlige for fortøyningene etc. Som alltid ellers er ikke kjeden sterkere enn det svakeste ledd

I 2003 ble det fastsatt en norsk standard for sikre utvikling av mer rømmingssikre merder (NS9415 - Flytende oppdrettsanlegg - krav til utforming, dimensjonering, produksjon, installasjon og drift).

En egen nasjonal forskrift (Nytek) stiller krav om at alle nye anlegg skal sertifiseres etter denne standarden. For eldre anlegg produsert før standarden ble fastsatt ble det som en overgangsordning innført såkalte dugelighetsbevis (som en lurte på hva var) for anlegg som ble undersøkt og funnet å tilfredsstille minimumskravene. Anlegg med dugelighetsbevis vil bli færre etterhvert som disse fases ut og erstattes med NS9415-sertifiserte anlegg. I tillegg til å stille krav til utstyret stiller standarden også krav til målinger av vind, strøm og andre miljøforhold før anlegg og fortøyninger dimensjoneres. Da er det selvfølgelig viktig at disse undersøkelsene er rett utført. Det hjelper lite hvis anlegget er riktig dimensjonert ut i fra målte miljøforhold, dersom man har målt eller beregnet feil. I dag undersøkes potensielle lokaliteter over en viss tid. På bakgrunn av målingene beregner man deretter såkalte 10 års og 50 års ekstremforhold og dimensjonerer anlegg deretter. Hvis man på bakgrunn av faktiske målinger etter at anlegget er lagt i sjøen registrerer at ekstremforholdene opptrer hyppigere enn beregnet er det rimelig opplagt at utgangspunktet har vært feil. Hvem som da skal ha ansvaret er nok ikke helt klart. det er imidlertid lettest å skyte på oppdretteren.

NS9415 er i disse dager under revisjon. En ny og bedre utgave ventes å være ferdig på nyåret.

All den tid det fortsatt rømmer laks kan man jo stille spørsmål om standarden er bra nok. Da må man ikke glemme at man ikke vet hvordan det hadde sett ut uten standarden. Akkurat det er verken en unnskyldning eller trøst. Det rømmes sa alt for mye .Det er stort fokus på rømmingsreduksjon i næringen. Store aktører har innført 0-toleranse for rømming og et et belønningssystem for anlegg som driver uten rømming. Tja til belønning ett stort JA til meget strenge straffer. Noen som vet hva den strengeste sraff til fjøsnæringen? Et problem er selvfølgelig at det legges fryktelig mange "egg" i få kurver. Med 200.000 fisk i en enhet sier det seg selv at selv det minste nothull kan få store konsekvenser.

Den som vil søke patent på dobbel not er nok for sent ute. Dette brukes allerede i dag. Kanskje ikke så mye i Norge, men feks. i British Columbia der rovdyr som sel må holdes unna for ikke å rive opp selve nota. Ved evt notrevning vil dette selvfølgelig være en dobbel sikring. Problemet er som det ble nevnt at dette vil kunne medføre en eksta belastning på anlegget som helhet og det vil kunne redusere vanngjennomstrømningen i fiskenota.

Den siste rømmingen til tross - unngår man flere alvorlige hendelser resten av året vil man oppleve en halvering av forrige års rømmingstall og det er da bra. I hvem sine øyne??Må være i dine og kun dine(og næringen);-(. Enig med fler her at det rømmer alfor mange fisk fremdeles, men det er faktisk oppdrettsnæringen også enig i.Her er du ikke enig med deg selv, eller??? Både bransjeorganisasjonen FHL og aktørene selv gjør faktisk en stor og god innsats for tiden. Det må man i rettferdighetens navn ikke glemme.Har hørt dette litt for mange ganger uten att vi har sett noen bedring. Vi får ta en status i 2015 på en opptelling av rene laksestammer. Kvir meg alerede nesten like mye som til søndags morgen da julebordet er på lørdag.;-(Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om laksebaronene kaller sitt dugelighetsbevis aldri så forherliget dugelig, så er det i mine total udugelighet det som skjer i næringen. Jada jada, at de såkalte store kjører en 0 grense og premiering er nå så, men værre er den skuldertrekningen og manglende svifull straff ved rømming.

Doble eller triple nøter ? Få hele driten på land. Teknologien ligger der, selv for baronene i kanne og plank næringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du hadde noen synspunkter på innlegget mitt villlax.

Analogien din med anleggssvikt og hundeangrep er ikke helt god. Hvis fiskestanga brekker eller påhengsmotoren svikter kan det faktisk være feil på utstyret. Det er vel derfor vi har noe som heter garantiordninger. Poenget mitt er at utstyr kan svikte. Da er det ikke alltid brukerens feil.

Hvordan kan du si at jeg ikke er enig med meg selv når jeg sier at det rømmer for mye fisk, men samtidig mener at en halvering av fjorårstallene er bra?. Nå er det for tidlig å gjøre opp status for året, men ender vi opp med en halvering er da det et langt skritt i riktig retning? Det kan da ikke bare være jeg som synes det?

Du avslutter med å si at du ikke har sett noen bedring. Et par nylige stygge rømminger til tross - vi får håpe næringen unngår rømminger resten av året. Da vil du ha sett en bedring fra fjoråret.

Du vil ha en opptelling av rene laksestammer i 2015. Hvis du med "rene" mener stammer der man ikke finner genetiske endringer som er forårsaket av menneskelig virksomhet kunne det vært interessant å se hvor mange slike rene stammer det fantes før 1975 (oppdrettsnæringens start). Kultivering av norske lakselever hadde vel da pågått i nesten 100 år. Denne kultiveringen har stort sett bestått i å fiske opp et lite antall stamfisk med de egenskaper man verdsetter (kun størrelse ?). Avkom av disse har man så satt ut i et antall som helt klart gjør dem overrepresentert i elva. Dette må jo ha hatt et målbar effekt ellers hadde vi vel ikke drevet med det i 100 år. Da kan vi jo diskutere "rene" laksestammer.

For ordens skyld, så ingen skulle bli fristet til feiltolkning her - jeg mener at 1 rømt oppdrettslaks er 1 for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil ha en opptelling av rene laksestammer i 2015. Hvis du med "rene" mener stammer der man ikke finner genetiske endringer som er forårsaket av menneskelig virksomhet kunne det vært interessant å se hvor mange slike rene stammer det fantes før 1975 (oppdrettsnæringens start). Kultivering av norske lakselever hadde vel da pågått i nesten 100 år. Denne kultiveringen har stort sett bestått i å fiske opp et lite antall stamfisk med de egenskaper man verdsetter (kun størrelse ?). Avkom av disse har man så satt ut i et antall som helt klart gjør dem overrepresentert i elva. Dette må jo ha hatt et målbar effekt ellers hadde vi vel ikke drevet med det i 100 år. Da kan vi jo diskutere "rene" laksestammer.

Er så hjertens enig i det du skriver Erik. Hele diskusjonen om rene laksestammer virker fullstendig perspektivløs, og også lite basert på faktisk kunnskap om genetikk. Mennesker har tuklet med naturen siden tidenes morgen, og dermed også påvirket genene til dyr og planter. Og med et slik perspektiv skjønner jeg ikke hvorfor det ikke jobbes mer aktivt for å avle inn gener for resistens mot gyro. Hva er egentlig problemet?

Og når det gjelder rømming; ja en rømt laks er en for mye, men som du skriver så må vi være glad når utviklingen går i riktig retning. Det er urealistisk å tro at man bare kan skru på en bryter, så er alle problemer løst... Og uansett hvor ille lakseoppdrett kan påstås å være, vi må ikke glemme at industrien selv er bekymret for alle rømminger. De taper jo millionbeløp på disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FÅ SKITEN PÅ LAND :angry2: Det koster nok en del mer enn å ha merdene i sjøen, med renseanlegg av spillvann osv, men det er det verdt. Her bør staten være sitt ansvar verdi og supsidiere, hvis man fremdeles vill ha en tilnærmet vill laksestamme videre. En ting er uvaskingen av gener i laksestannene som følge av rømninger, noe annet er leveforhold for lakselus, parasitter osv. Har man merdene på land, tar man vekk noe av livsgrunnlaget for slikt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg sett bedre etter før jeg skrev mitt siste innlegg hadde jeg jo sett denne linken fra Trond i går.

http://www.namdalsavisa.no/Magasin/Friluft...icle3068113.ece

Bare sånn apropos rene laksestammer

Ja, hvorfor lakseutsettinger fra klekkeri skulle påvirke laksestammene mindre genetisk sett enn O-laks virker for meg å enten være ønsketenkning eller en logisk kortslutning. Misforstå meg ikke, jeg synes arbeidet med å klekke ut og sette ut laks opp gjennom historien har vært enestående viktig. Og dette er et arbeid som må fortsette. Men uansett hvordan man snur og vender på det har dette innebært en enorm genetisk utvanning all den tid man har flyttet laks fra et vassdrag til et annet. Ja, jeg vil tro at denne virksomheten har hatt større innvirkning på genene hos den lokale laksen enn rømt O-laks, særlig hvis det er sant som det sies at O-laksen taper i konkurranse på gyteplassene. Og særlig i elver truet av for eksempel gyro, har klekkeriprodusert laks også medført en genetisk "uniformering", i og med at man i mange tilfeller har hatt færre laks å avle på, noe som har økt faren for innavl. Det er litt merkelig at disse farene ikke er fremme i lyset samtidig som man er så livredd for å få NOEN fremmede gener inn utenfra, enten det er fra en og annen O-laks eller det er gjennom bevisst avl for å utvikle gyroresistens. Her virker holdningene hos mange å være mildt sagt inkonsekvente. Med historiens ballast, er det ikke på tide å bli mer pragmatiske? Bevares, begrens mengden rømt o-laks til nullnivå, og bruk HOVEDSAKLIG stedegen fisk i avl, men hvorfor være så hysteriske i forhold til å få inn LITT gener utenfra, særlig når disse kan hjelpe laksen gjennom den evolusjonære flaskehalsen gyro representerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FÅ SKITEN PÅ LAND :) Det koster nok en del mer enn å ha merdene i sjøen, med renseanlegg av spillvann osv, men det er det verdt. Her bør staten være sitt ansvar verdi og supsidiere, hvis man fremdeles vill ha en tilnærmet vill laksestamme videre. En ting er uvaskingen av gener i laksestannene som følge av rømninger, noe annet er leveforhold for lakselus, parasitter osv. Har man merdene på land, tar man vekk noe av livsgrunnlaget for slikt

Så du ødelegger gjerne stort hele strandsonen fra sørlandet og helt opp til finnmark ? Har du den minste aning hvilke inngrep i naturen (strandsonen) slike anlegg krever ? Og det er garantert sår som ikke gror ! Og ikke minst, så vil det treffe ganske mange flere folk enn de som er redde for laksestammen (dvs laksefiskerne)

Endret av ThorEH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du ødelegger gjerne stort hele strandsonen fra sørlandet og helt opp til finnmark ? Har du den minste aning hvilke inngrep i naturen (strandsonen) slike anlegg krever ? Og det er garantert sår som ikke gror ! Og ikke minst, så vil det treffe ganske mange flere folk enn de som er redde for laksestammen (dvs laksefiskerne)

Ja, landbaserte o-anlegg er urealistisk. En av de store fordelene med havbaserte o-anlegg er jo den stabile temperaturen som tross alt er i sjøen. Å løse dette teknisk med anlegg på land er mulig, men kommer til å koste urealistisk mye penger, ved siden av de problemene du nevner Thor E. Dette ville ført til dyr laks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foe å innformere litt om kostnader angående oppdretsanlegg på land.

Og dette er bare ivesteringskostnader ikke driftskostnader.

Først på en ha en stor tomt. Då snakke me om minimum 15 000km2. itilegg til det må vøre i nærheten av en vannkilde.

Selve anlegget bygg, asfalt, fyllmasse, OSV......

Til vannbehandlig må en ha partikelfilter, uv-lys, varmeveksler (av titan DYRT), varmepumpe, luftere og diverse pumper.

Og for å redusere faste kostnader ville det nok bli montert resirkuleringsystem.

Da må en ha ekstra partikelfilter, biofilter UV-lys, luftere, OSV.

Hvis noen har sett litt på dette kommer innkjøpskostnaddene i miliardklassen.

Dette vil altså bli uaktuelt.

Og hvis en politikkere som aldri har vert på et anlegg, bestemer at alt skal på land blir det slutten for norges 2. største eksportvare etter oljen.

Hilsen

Fisermann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg sett bedre etter før jeg skrev mitt siste innlegg hadde jeg jo sett denne linken fra Trond i går.

http://www.namdalsavisa.no/Magasin/Friluft...icle3068113.ece

Bare sånn apropos rene laksestammer

http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article3153096.ece :D .En av 3-4 lax som han her :D (de siste åra) tar er fjøslaks. Andre elver opp i 7 av 10 lax er fjøsfisk. Av naturlig feilvandring 4-10% er det enighet om at dette er bare en styrke for villstammene. Men alt jeg har lest om fjøslaksens herjinger i vassdragene er en fare for villstammene. Mener noen att fjøsfisken er bare positivt for villfiskensgen. Selv er jeg skeptisk(MEGET) til denslags genforrurensing-sykdomsprobl.-lusprobl.-forurensingsprobl.-osv. Det skal bli spenende å følge med om det blir noen saker(røkter mot grunneier) som blir prøvd i rettsalen. Tror det bare blir et tidsspørsmål før Norske Lakseelver eller lignende går til det skritt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article3153096.ece :closedeyes: .En av 3-4 lax som han her :glare: (de siste åra) tar er fjøslaks. Andre elver opp i 7 av 10 lax er fjøsfisk. Av naturlig feilvandring 4-10% er det enighet om at dette er bare en styrke for villstammene. Men alt jeg har lest om fjøslaksens herjinger i vassdragene er en fare for villstammene. Mener noen att fjøsfisken er bare positivt for villfiskensgen. Selv er jeg skeptisk(MEGET) til denslags genforrurensing-sykdomsprobl.-lusprobl.-forurensingsprobl.-osv. Det skal bli spenende å følge med om det blir noen saker(røkter mot grunneier) som blir prøvd i rettsalen. Tror det bare blir et tidsspørsmål før Norske Lakseelver eller lignende går til det skritt. :wacko:

Tror ingen mener at det er positivt at 30-70% av laksen i elvene er O-fisk. Men spørsmålet er om dette er regelen eller unntaket? Kanskje det er regel i noen elver, eller i forbindelse med rømninger? Og i tillegg til farene for genetisk forurensning kommer jo problematikk rundt sykdommer. På den annen side, selv om rundt halvparten av laksen skulle vise seg å være o-laks, så hevdes det jo at o-laksen taper kampen på gyteplassene. Har noen gjort stikkprøver av utvandrende smolt for å se hvor stor andel av genene hos disse som stammer fra villfisk og hvor mye som stammer fra o-laks?

Og dessuten, selv om o-laksen er fremavlet i et klekkeri, stammer den naturligvis fra villfisk. Slik diskusjonen har blitt virker det nesten som om noen mener at o-laks er en helt annen art. Hvis o-laksen er dårligere tilpasset livet i en aktuell elv vil den jo uansett forsvinne over tid, med mindre det kommer nytt påfyll av o-laks, eller den tilfeldigvis skulle være bedre tilpasset livet i elva enn villaksen, hvilket kanskje er lite sannsynlig? Det er jo naturlig seleksjon i praksis at de genene som er best tilpasset et miljø over tid vil vinne. Er den stedegne stammen den best tilpasede vil den sannsynlig tåle NOE innblanding og genetisk forurensing. Hvis disse genetiske forurensningene ikke har livets rett i den aktuell elven vil de altså trolig forsvinne over tid uansett.

Og i denne aktuelle saken, så er ikke poenget å forsvare o-laksens "herjinger" som du kaller det, men å sette ting i perspektiv. Man snakker om at innblanding av o-laks er så ille, nær sagt uansett hvor lite det er av den, mens man opp gjennom historien gjennom gjentatt avl og flytting av laks mellom vassdrag trolig har påvirket genpoolen i en lakseelv i MYE større grad enn det neon få rømminger av o-laks vil kunne gjøre. Som sagt, jeg er ikke ute etter å kritisere kultivering eller forsvare o-laks, kun å sette ting litt i perspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man snakker om at innblanding av o-laks er så ille, nær sagt uansett hvor lite det er av den, mens man opp gjennom historien gjennom gjentatt avl og flytting av laks mellom vassdrag trolig har påvirket genpoolen i en lakseelv i MYE større grad enn det neon få rømminger av o-laks vil kunne gjøre.

Noen FÅ rømminger av o-laks??? :closedeyes:

Noen av oss vil kalle flere millioner fjøsfisk på rømmen de siste årene mer enn noen få... I tillegg til rene oppdrettsavkom og hybrider har du oppgraving av gytegroper i elvene. Dessuten er feilvandring og utsetting av blandete villaksstammer i elvene noe helt annet enn innsig av store mengder fremavlet\manipulert oppdrettsfisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen FÅ rømminger av o-laks??? :hailfs:

Noen av oss vil kalle flere millioner fjøsfisk på rømmen de siste årene mer enn noen få... I tillegg til rene oppdrettsavkom og hybrider har du oppgraving av gytegroper i elvene. Dessuten er feilvandring og utsetting av blandete villaksstammer i elvene noe helt annet enn innsig av store mengder fremavlet\manipulert oppdrettsfisk!

Selv om det totale antall rømninger over tid naturligvis begynner å bli høyt, så er det jo ikke slik at hver rømning betyr like mye for ALLE norske lakseelver HVERT år. De fordeler seg utover i tid og geografi, og for en konkret elv, så er det rimelig å hevde at det kun er noen få rømninger som har påvirket akkurat denne elven. Så mitt utsagn om noen få rømninger må sees i et slik perspektiv. Jeg har forsøkt å presisere dette gjennom et lite regnestykke:

Hvor mange VILLAKS totalt vandrer årlig opp i norske elver? Svar, i størrelsesklasse 500000, selv om det eksakte tallet naturligvis varierer mye. Hvor mange o-laks er det i norske o-anlegg? Omtrent 100:1 i forhold til antall villaks. Potensielt er det naturligvis et skremmende scenario dersom store mengder av den norske laksen skulle rømme SAMTIDIG. Det virkelige tallet er vel at noen få promille av den norske o-laksen rømmer årlig. For hvor mye laks rømmer hvert år? mellom 100000 og 200000 har vel vært ganske normale tall, selv om disse også varierer. Naturligvis er dette store tall, og noe som bekymrer. Men i hvilken grad er dette et stort problem?

For hvilke elver er en rømning et problem? Naturligvis de elvene som ligger nærmest. For den rømte o-laksen sprer seg vel neppe HELT uniformt utover, så jo lenger bort fra rømningsstedet, desto mindre er problemet. Hvis vi så antar at OVER TID vil rømninger fordele seg jevnt over hele landet geografisk, og hvis vi antar at det store problemet med rømning er innenfor en radius på 100km, og at det er 2-3 rømninger i året (hvilket vel har vært ganske normale tall, eller er det noen som kan korrigere dette?), så betyr det at ca 60 mil, eller ca 20% av den norske kysten - og ergo i snitt 20% av lakseelvene - blir alvorlig berørt av rømninger årlig. Dette betyr at hver elv får direkte problemer med rømt o-fisk hvert femte år - statistisk sett. Og det er jo klart, i de årene hvor det er en rømning i nærheten, så kan dette påvirke situasjonen i en elv dramatisk, men spørsmålet er hvilke langtidskonsekvenser en slik innvandring hvert femte år vil ha. I hvor stor grad klarer faktisk o-laksen å gyte og etablere seg i en elv, og dominere reproduksjonen i år med stor oppgang av o-laks? For HVIS det er slik at de hevder seg dårlig i konkurransen som det ofte hevdes, ja da blir det vel heller ikke rare genetiske innblandingen? Og i så fall er vel rømningene kun et kortvarig problem, eller? Har vi faktisk sikker kunnskap om hvor stort problem dette er?

Jeg ønsker ikke å bagatellisere problemet med rømninger, og mener det bør være en høyt prioritert å få stopp på disse. Men minst like viktig mener jeg det vil være å få sikker kunnskap, og jeg synes at mye av argumentasjonen vedrørende LANGTIDSSKADENE av rømt o-laks, særlig sammenliknet med andre potensielle skadevirkninger, bærer preg nettopp av synsing og følelser. Jeg klarer ikke å se at vi i dag har den kunnskapen som trengs for å kunne trekke endelige konklusjoner. Og den sunne og normale feilvandringen som bidrar til å sikre god genetisk variasjon er vel på et par prosent i året. Og dette er jo laks som beviselig hevder seg på gyteplassene. Hvor stor langtidseffekt på bestanden har slik laks sammenliknet med noen sjokkoppvandringer av store flak o-laks hvert fjerde, femte eller sjette år som KANSKJE ikke påvirker reproduksjonen i særlig grad uansett? Hva vet vi om dette i dag?

Og uansett, i et historisk perspektiv så er jeg rimelig sikker på at 150 år med kultivering har hatt mer å si for lokale laksestammer enn 20 år med røminger (selv om dette også er kvalifisert synsing basert på logikk og genetisk kunnskap). Tre-fire sjokkoppganger i hver elv i løpet av 20-25 år har vel neppe klart å utradere de genetiske konsekvensene av den historiske kultiveringen? På den annen side er det naturligvis viktig å ha alarmklokkene på, for vi vet jo ikke hvor lenge galskapen med rømninger kan fortsette uten å gi alvorlige konsekvenser. Nettopp derfor er sikker kunnskap den eneste farbare veien å gå, kombinert med å gjøre alt vi kan for å stoppe rømningene. Men som sagt, det forhindrer oss ikke fra å ha et sunt (historisk) perspektiv på ting...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For endel elver er det jo snakk om 20-40% over en 10-15års periode, bla Namsen mener jeg har så høye tall bortimot hvert eneste år.

Naturligvis vil ikke rømningene være HELT uniformt fordelt heller. O-anleggene er jo heller ikke helt jevnt fordelt geografisk, og en viss variasjon må man regne med. Så at ENKELTE elver kan oppleve slike skrekkscenarioer som du sier gjelder Namsen er ikke så veldig overraskende. Men hvordan ser dette egentlig ut totalt sett? Og selv om tallene ser dramatiske ut i for eksempel Namsen, hvor dramatiske konsekvenser har dette fått for genotypen til den lokale stammen i Namsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.