Gå til innhold
Fiskersiden

Close, but no cigar; asp.


SMS
 Share

Recommended Posts

I utgangspunktet skriver jeg ikke blankerapporter, men gjør et ytterst sjeldent unntak her.

Det er ikke ofte jeg er i den siviliserte delen av landet i mai/juni, men når jeg for en gangs skyld var noen dager der måtte jeg forsøke asp. Torsdag kveld i forrige uke var jeg på plass, men det er lite jaging å se. Har muligens på en fisk rundt kiloen i et par sekunder -slik det gjerne er med asp-, men ellers intet spennende som skjer. Får selvsagt brasme og flire på bunnmeite, lauene leker, men arten som biter mest er utvilsomt myggen. Jeg stiller meg der det er best plass til bakslengen og veksler mellom å piske med en deceiver og å sveive en spinner gjennom strømmen.

Ganske nøyaktig rundt 2400 får jeg et tungt og bestemt napp på spinneren. Kjenner at det er en pen fisk på tyngden, ingen kilosfisk, men pulsen er fortsatt rolig...men så tar det helt av! Fisken ruser frem og tilbake og jeg begynner å lure på om det kan være en pen gjedde, men slår det fra meg, fiska jo så målretta som mulig etter asp. Noen få minutter går med rusing frem og tilbake på tvers før jeg ser konturene av den i mørket; den er svær! Persen min på asp er bare latterlige 300 g, og jeg tenker at er dette arten så kan det være snakk om 10-dobling. Et par minutter til med rusing og i lyset fra hodelykta ser jeg en stor sølvblank side i vannflata, og jeg får fullstending skjelven, den er diger! Siden jeg fløy nedover har jeg ikke med ordentlig håv, bare en teleskopsak fra Sløvkroken, og begynner å lure på hvordan jeg skal greie å håve. Vanligvis bare lar jeg fisken gli inn forfra i en stor karpehåv, og i den lettere paniske tilstanden jeg er i får jeg det for meg at dette også skal fungere med den latterlige Sløvkroken-håven. Første håveforsøk går galt, fisken slår meg hodet og ruller seg vekk fra håven, og jeg skjønner et tidels sekund ikke helt hvorfor tyngden i stanga forsvant før jeg ser at spinneren nå sitter i håven og ikke i kjeften på aspen. I et surrealistisk lite sekund ser jeg hvordan det som definitivt hadde vært mitt livs asp glir halvveis utslitt tilbake i strømmen. Så klønete, så unødvendig og så bittert når man bare har sin egen intense inkompetanse å skylde på. Å sette fast kroken i håven da, av alle ting...det var den slags kløning jeg trodde jeg bare ville lese om. Skulle selvfølgelig ha vadet ut til livet og håvet fisken bakfra, men ergrelsen er like stor over ikke å ha tatt med seg en anstendig håv på tur. Etterpåklokskapen river og sliter i meg mens jeg går gjennom hva jeg skulle ha gjort for å berge fisken. Etterpåklokskap er ikke nødvendigvis noe negativt, tvert imot; det er bedre å ta innover seg feilene man har gjort og forsøke å lære av de enn å forsøke bagatellisere de. Likevel gjør det vondt, skikkelig, skikkelig vondt. Kanskje hadde det gjort mindre vondt om jeg hadde fått mye stor fisk tidligere?

Jeg fortsetter å fiske, men klarer ikke helt å ha troen på fangst resten av natta og morgenen. Stein kommer innom på morgenkvisten, men det blir ingen asp på han heller. Vel hjemme igjen kikker jeg på bilder av store asp, og fisken jeg mista minner meg veldig om Eiriks live-asp fra 2005. En asp på 4+, som jeg hadde satt veldig, veldig høyt.

Er tilbake neste kveld, og myggen er enda verre enn sist. Treffer surfsmurf som får sin første gjørs på denne turen. Det går en hel kveld, natt og morgen uten at jeg ser antydning til jaging noe sted.

Etter to fiaskoturer etter asp trenger jeg en liten oppmuntring, og etter å ha fått plass av NKML drar jeg i retning Holmestrand på jakt etter gapeflyndre og art nr 90(FS)/87(SF). Det er en god del folk på brygga, men ikke mer enn at jeg finner noen meter plass helt for meg selv, makrellen er tydeligvis ikke inne ennå. Sola skinner og været er fantastisk, og endelig en liten suksess i fiskinga; etter en halvtime kommer denn 100 g gapeflyndra opp:

56341_s.jpg

Fullversjon: http://fiskevatn.no/foto/arkiv/22447/56341.jpg

Fortsetter halvannen time til, men uten å få noe mer spennende enn småtorsk, knurr, hvitting og hyse. Hadde egentlig bestemt meg for å gi opp asp for denne gang, men oppmuntret av gapeflyndra tar jeg en tur til. Ankommer plassen i 23-tida, men det er ingen jaging å se. Først i halv fire-tida neste morgen begynner det å bli liv, det er jo velkjent at i morgenstund har asp laue i munn. Treffer Aspen (på forumet...), og får mange bra tips om aspfiske av han. Aspen (på forumet, ikke i elva) drar en gjedde som ser ut som 3-4 kg fra der jeg står og ellers flere småfisk på meite. Sola har nå begynt å skinne på elva, og det virker som små grupper av store asp kommer opp strømmen for å jage og forsvinner like fort igjen som de kom. Etter en pause med prat med Aspen får jeg et kraftig napp på en deceiver midt i strømmen. Herlighet tenker jeg; "her er det tyngde!". Fisken begynner å gå og jeg har ikke rukket å la mer enn et par meter snøre gli ut gjennom fingrene før tyngden er borte igjen. En asp på f.eks. 2 kg på pisken hadde vært et solid plaster på såret for kløninga jeg bedrev to netter tidligere, men den gang ei, er tydeligvis ikke i flytsonen. Å miste en asp etter et par sekunder er ikke akkurat uvanlig, så spesielt skuffa er jeg ikke denne gangen. Gir meg i 6-tida med uforettet sak.

Kjedelig å ha vært så nær en stor asp, men tross alt mye bedre enn å ikke ha vært borti noe i det hele tatt. Selv om asp-persen fortsatt bare er latterlige 300 g så har aspen klatra mange hakk oppover prioriteringslista mi for ferskvannsarter ila disse turene! Irritasjonen over å ha kløna bort en stor asp slik kan kun fjernes helt ved å få en som er like stor eller større, noe som dessverre er en tilnærma umulig oppgave når man ikke bor på østlandet...så jeg blir nok nødt til å søke jobb på IFE på Kjeller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittert. Men hvorfor håver du vanligvis forfra egentlig?

Bruker vanligvis svært stor håv ift fisken, og da har det liten betydning for selve håvingen. Har sett endel brutal håving av pene ørret med altfor liten håv; er redd for å bøye finnene feil vei ved håving bakfra. Muligens en ubegrunnet frykt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger slike episoder for å sette pris på fisket. Og det gir utrolig nok en hinsides sult på å få det til neste gang. Selv får jeg så fiskefeber att jeg ikke klarer å holde meg innendørs dagene etterpå.

Når det gjelder hoving, så hover også jeg forrfra med større hover. Lar fisken gli inn i hove. Mindre fisk med mindre hov hover jeg bakfra. Med stor hov er det vanskelig å hove bakfra rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med utrolige 90/87 arter.

Synd med Aspen, men nå får du jo fiska mer. Er få ting som hjelper motivasjonen/hevnlysten like mye som å miste storfisk ved håving.

Ellers er det koselig på Kjeller så bare søk jobb, selv om jeg ikke veit åssen dem hare på IFE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt uenig :o Med stor håv går det jo greit uansett stort sett, men håving forfra i strømmende vann kan jo være en utfordring dersom fisken står mot strømmen-noe den ofte gjør.

Med håving bakfra vil ofte kontakt med fisken være "ufarlig" kontra å håve forfra hvor det ofte er en eller to løse kroker utenfor munnpartiet.

Grattis med 90-et imponerende tall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis + KLØNE! (Like greit å gni det skikkelig inn så det blir så bittert at det aldri gjentar seg!!)

Tror slik bitterhet oppfører seg omtrent som radioaktiv nedbryting, og halveringstiden i dette tilfellet er jeg redd dreier seg om mange mnd. Er bare å gni det inn, blir ikke noe verre uansett. :)

Topp 3 sure fiskeepisoder er forøvrig;

1. Aspen på 4+ som jeg kløna bort med håven

2. Gjedda på 8-10 som jeg hadde på leeenge på flue i Drammenselva i fjor sommer, som gikk seg fast i bånn.

3. Da multien røyk under håkjerringfiske i fjor sommer da kroken enten satt i svartskate eller korall.

Ellers har jeg også en god bunke kjedelige episoder med fluestang etter havabbor, sjørøye, gjedde og ørret.

For å virkelig bygge opp psyken så kan jeg jo også nevne topp 10 fisk jeg har stått og sett på bli tatt;

1. Svartskate på 49.noe kg, Jonas Gullhårrøv sist sommer

2. Svartskate på 26.noe, Pål Jørgensen

3. Piggvar 9.5 kg, sidemann Tormod Strander under havfiske på Mausundfestivalen i 2005.

4.-6. Håkjerringer på 150-250 kg, 2 x Pål og 1 x Bjørn Bakkelid

7. Lange på 34 kg, Vilhelm og Enrico utenfor Kvenvær

8. Kveite på 28 kg, Lars i familien til lho

9. Spisskate på 13.5, Jonas Gullhårrøv

10. Spisskate på 10+, Jonas igjen

Sånn, der ja, bare en ting å gjøre; satse videre og håpe på en sjelden suksess sjøl snart. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare bekrefte at den følelsen satt i, så jo det når du fortalte om den mistede på morran jeg var der. Hyggelig prat forresten.

Men det blei en fin rapport av det, og neste gang...............

Prøvde litt etter Asp etter at du dro, og kan trøste deg med at det ikke blei noen av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde litt etter Asp etter at du dro, og kan trøste deg med at det ikke blei noen av de.

Praten vår hjalp faktisk kraftig på fiskepsyken min! Tenker bare revansj nå, i juli, neste år, eller året etter der...herlig fiskeart! Ellers godt å høre at du som har fiska såpass mye asp heller ikke fikk noe den morgenen. Man kan lett føle seg bra tulling når det plasker, man kaster i nærheten, men ingenting skjer - gang på gang.

Satser på at neste asp-rapport, eller annen type rapport, blir lystigere. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.