Kanadisk bekkerøye

[avkroken]

Vet ikke om alle har sett denne artiklen, så jeg linker den opp her.

Bondenorge er igjen på sitt beste (venter krasse reaksjoner på den):

http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article168310.ece

mer her

http://www.avisenagder.no/nyhet.asp?id=15459

[Karl Inge S]

Nå er jo ikke jeg noen stor tilhenger av utsetting av nye arter, men "if it aint broken dont fix it" er det noe som heter.

[avkroken]

sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S

Nå er jo ikke jeg noen stor tilhenger av utsetting av nye arter, men "if it aint broken dont fix it" er det noe som heter.

Nye fiskearter [?] Les førte linje i aftenbladet en gang til:

Siden 1876 har kanadisk bekkerøye vært satt ut i sure, norske fiskevann.

Snakker vi da om nye fiskearter?

[OLHEI]

Jeg sakset ut dette:

For å hindre at bestandene sprer seg like vilt og ukontrollert som vasspest, krepsepest, ørekyt, mort og gjedde (alle innført fra utlandet), har altså direktoratet beordret øyeblikkelig utsettingsstand.

Spesielt det uthevet med bold er jo gullkorn. Håper virkelig journalisten har misforstått her, og ikke dette er direkte sitert fra DN.....

[ErikR]

synes dette er serdeles trist!

spesiellt sirdal har nytte av dette. så på sørnytt for en tid siden at det faktisk var et par karer som livnærte seg av bekkerøye fangst. bekkerøya er en fin matfisk. finere enn ørret mener nå jeg. dårlig forvaltning har ksylden for at det er blitt slik. håper så gjerne det ikke er slutt for alltid.

Erik

[Karl Inge S]

sitat:Opprinnelig postet av avkroken

sitat:Opprinnelig postet av Karl Inge S

Nå er jo ikke jeg noen stor tilhenger av utsetting av nye arter, men "if it aint broken dont fix it" er det noe som heter.

Nye fiskearter [?] Les førte linje i aftenbladet en gang til:

Siden 1876 har kanadisk bekkerøye vært satt ut i sure, norske fiskevann.

Snakker vi da om nye fiskearter?

Går vel frem at den første uttalen er generell, og at den andre gjelder mitt syn på denne saken.

Nå kommer jeg ikke inn på linken (too many request står det, lol) men hvorfor må de sette den ut hvis den har vært der så lenge? Sliter den med formeringen, eller vil de sette den ut flere steder?

[Dr.Fish]

Hvem er det som har sovet i timene her? Ser at amerikansk bekkerøye av mange her på siden konsekvent kalles canadisk bekkerøye. Hvis ikke navnene har forandret seg den senere tid så er da det norske navnet på Salvelinus fontinalis (eng. brook trout) amerikansk bekkerøye mens Salvelinus namaycush (eng. laketrout) kalles canadarøye. For ordens skyld er amerikansk bekkerøye den lille kortlivede røya som ble satt ut i forbindelse med forsuring, mens canadarøya er den store, langlivete og fiskespisende rakkern som finnes bla. i Maridalsvannet og Lutvann og i det siste har blitt funnet i flere vann i Lierne.

Dr.Fish

[avkroken]

Neida Dr. vi har ikke sopvet. Referer bare til aftenbladets overskrift.

Og Kis, ja de mener at den har problemer med å reprodusere seg naturlg.

[Breiflabben]

Hvem som har sovet i timen eller ikke, vet jeg ikke. Men i følge Sira-Kvia kraftselskap sine rapporter fra prøvefiske i området, omtales fisken som settes ut i Sirdal som canadisk bekkerøye - ikke amerikansk. Får vel tro at de vet hva de snakker om.

Har lest deler av disse rapportene fra prøvefisket i Sirdalsområdet, og finner ingenting som tyder på at ørreten har vært skadelidende som følge av røyeutsettingene. Tvert imot, jeg mener å huske at det i 2002-rapporten står at ørreten er på fremmasj. Fisker en del i disse vannene selv, og syns det ville være trist om bekkerøya forsvant. Får håpe røya der er reproduserende, så man kan ha glede av den i mange år fremover.

[ErikR]

har selv vært med på kultivering av denne fisken. problemet idag er at ørreten tar over. jeg vil gjerne har et lite ord med de som tror at bekkeørøya har problemer med å formere seg naturlig!

problemet ER ørreten. vil svært gjerne ta et eksempel fra her hjemme, som er/var et paradis for bekkerøyefiske. på 80 tallet ble det satt ut bekkerøye i mandalsvassdraget. fisken var av en kanonflott kvalitet og vekter opp mot 1,5 kilo var ikke helt uvanlig. fisken holdt seg på et normalt nivå frem til midten av 90 tallet. da lav beskatning førte til kraftig bestandsøkning. det ble satt igang mottiltak. fiskeadministrasjonene oppfoirdret folk til å fiske med garn og drepe all fisk under 500 gram. dette endte med at vi gikk til anskaffelse av flere nøter i 2000. vi fikk bla. på ett kast ca 1500 bekkerøyer og enkelte ørret.lengden var ca 300 på draget. da hadde agder energi allerede sluppet ut flere tusen ørret yngel , både i elva og et lokalt vann. dette ødela heløe greia. snart ble ørreten svært så dominant. det har forresten alltid finnes ørret her, som vandrer fra et stort vann og opp i ei elv om sommeren. disse ørretene er fra en svært gammel stamme og er alltid over 2 kg når de gyter.

idag har ørreten tatt helt over og alt er kommet ut av kontroll. nå kan man heller snakke om at bekkerøya har problemer med å reprodusere. kjernen i kultiveringssystemet er borte og jeg frykter at elva er ødelagt. men de bekkrøyene som er i elva er at god kvalitet. vil tippe forholdet i elva er 60%ørret og 40% bekkerøye. og det vil bli større gap i fremtiden. som nevnt i innlegget mitt over, så synes jeg røya smaker mye bedre.

gode vann ,med stooor bekkerøye: vannmagasinene i sirdal fx. svartevann og rosskrepp. her hjemme: ørevann og Nåvann. eller kan den nordlige delen av mandalselva anbefales.

hold ørreten unna bekkerøya og den klarer seg aldeles utmerket.

Erik

[Hunter]

Erik!

Er det Bekkerøye i Øvre Kvina? Mener å ha tatt noen slike der.

[Karl Inge S]

sitat:Opprinnelig postet av ErikR

har selv vært med på kultivering av denne fisken. problemet idag er at ørreten tar over. jeg vil gjerne har et lite ord med de som tror at bekkeørøya har problemer med å formere seg naturlig!

problemet ER ørreten. vil svært gjerne ta et eksempel fra her hjemme, som er/var et paradis for bekkerøyefiske. på 80 tallet ble det satt ut bekkerøye i mandalsvassdraget. fisken var av en kanonflott kvalitet og vekter opp mot 1,5 kilo var ikke helt uvanlig. fisken holdt seg på et normalt nivå frem til midten av 90 tallet. da lav beskatning førte til kraftig bestandsøkning. det ble satt igang mottiltak. fiskeadministrasjonene oppfoirdret folk til å fiske med garn og drepe all fisk under 500 gram. dette endte med at vi gikk til anskaffelse av flere nøter i 2000. vi fikk bla. på ett kast ca 1500 bekkerøyer og enkelte ørret.lengden var ca 300 på draget. da hadde agder energi allerede sluppet ut flere tusen ørret yngel , både i elva og et lokalt vann. dette ødela heløe greia. snart ble ørreten svært så dominant. det har forresten alltid finnes ørret her, som vandrer fra et stort vann og opp i ei elv om sommeren. disse ørretene er fra en svært gammel stamme og er alltid over 2 kg når de gyter.

idag har ørreten tatt helt over og alt er kommet ut av kontroll. nå kan man heller snakke om at bekkerøya har problemer med å reprodusere. kjernen i kultiveringssystemet er borte og jeg frykter at elva er ødelagt. men de bekkrøyene som er i elva er at god kvalitet. vil tippe forholdet i elva er 60%ørret og 40% bekkerøye. og det vil bli større gap i fremtiden. som nevnt i innlegget mitt over, så synes jeg røya smaker mye bedre.

gode vann ,med stooor bekkerøye: vannmagasinene i sirdal fx. svartevann og rosskrepp. her hjemme: ørevann og Nåvann. eller kan den nordlige delen av mandalselva anbefales.

hold ørreten unna bekkerøya og den klarer seg aldeles utmerket.

Erik

øhhhhhh så når den arten som har vært der lengst får overtaket, skal man øke utsettingene av den innførte arten? Dette er da å snu det hele på hodet, utsettingene har jo vært opprettholdt fordi ørreten har fått problemer. Å sette ut mer fisk i konflikt med en voksende ørretstamme er det jo ingen logikk i.

[ErikR]

logikk eller ei. den stammen som fantes var av en mye bedre kvalitet enn den som igjen ble inn ført (ørret). du misforstår også litt. ørreten der er kommet for å bli og det er slutt på all utsetting av røye. jeg ønsker ikke at det settes ut. sist gang det ble satt ut bekkerøye her var tidlig på 90 tallet. siden den gang har bestanden reprodusert seg selv helt utmerket, helt til ørreten kom.

når jeg snakker om kultivering så snakker jeg ikke om utsettinger av fisk, men om tilretteleggelser for arten. tipper at om 10-20 år er bekkerøya en sjelden art.

mulig jeg formulerte meg feil. men uansett. her er en kort historisk oppsummering fra vassdraget:

1800 tallet: ørreten dominerer. grov ørretstamme.

1900-1970: øretten dominerer, vannene begynner å surne.

1970-1980: vannene og vassdraget er så og si døde.

1980: som et mottiltak mot fiskedød over en lengre periode velger fylkesmannen å sette ut kanadisk bekkerøye. fisken etablere seg bra med hjelp av litt kalk. en liten bestand av den gamle storørretstammen har overlevd lenger nede i vassdraget.

1990:bekkerøye stammen har vokst seg stor og fin. det settes fortsatt ut litt bekkerøye. den er av serdeles bra kvalitet.

1997: mandalselva kalkes. samtidig settes det ut ørretyngel. bestanden eksploderer.

2000: som en følge av gode vekst forhold øker ørretstammen drastisk i antall. bekkerøya utkonkureres.

2004: det gamle røye bestanden er på vei tilbake. prøvefiske 2005 vil gi svar på hvor mye bekkerøye som fortsatt finnes.

håper dette var klarere?

skal foreta en prøvefiske til sommeren med not. blir artig å se hvor stor andel røye det er der.

og svein: ja det finnes bekkerøye i kvina. også i lygna, men der er den mye mer sjelden. kvina har jo desverre ørekyte.

Erik

[Karl Inge S]

Ja, dette var klarere. Bare tull å sette ut ørret når stammen uansett har fått bedre forhold, og det er en fin bekkerøye stamme der. Jeg håper også den reproduserer, har et håp om å få fisket den en gang.

[syver]

KIS, svar meg på et enkelt spørsmål. Synes du lokale myndigheter fylke,grunneiere, sportsfiske og turistinteresser skal bestemme over kultiveringstaktikken eller skal DirNat ??

[Karl Inge S]

Fylke skal bestemme.

Kommunen, sportsfiske organisasjoner, turistorganisasjoner og grunneiere skal vært part i sakene.

Klageinstans må være en egen faggruppe hos DN.

[syver]

Problemet nå er at DirNat har innledet et korstog mot fiskeutsetting som overstyrer lokale interesser. Sentralt byråkrati tar beslutninger som er ødeleggende for lokal forvaltning. Dvs, når de lokale verdsetter bekkerøya høyt betyr det fint lite så lenge DirNat kun anser ørret for noe å ta vare på. Det blir således et prinsippielt spørsmål. Skal "føre var prinsippet" være overstyrende?? Tenk om de lokale faktisk ønsker levekraftige bestander av bekkerøye..hvorfor skal DirNat nekte dette på prinsippielt grunnlag. Denne holdnigen vil garantert føre til lovbrudd og ennå mere forakt for sentral overstyring og formynderskap.Slike overstyrende prinsippbeslutninger legger ikke grunnen for samarbeid og forståelse.

[Karl Inge S]

Her tror jeg rett og slett vi er politisk uenige, det du beskriver er jo Frp politikk på sitt beste. Hadde ting fungert slik du vil, hadde vært eneste fossefall i landet vært demmet opp for lenge siden.

Og når det gjelder irressible problemstillinger bør aboslutt "føre var" prinsippet gjelde.

Akkurat i denne saken er det jo litt spesielt, siden fisken allerede har vært utsatt i mange år, og det er derfor vanskelig å se hvorfor utsettinger skal bli stoppet uten at det kan vises til konkrete problemer som følge av denne.

[syver]

VEl, du sier selv at fylket bør bestemme. Det gis jo ingen mulighet for det her. Bare så det er sagt så stemmer jeg ganske langt fra FRP men er helt overbevist om at sentrale pålegg som ikke er til å forstå lokalt kun trigger uloveligheter. Når det gjelder vassdragsutbygging så må det jo sies at det like ofte har vært sentralt besluttede utbygginger til lokal protest som omvendt. Ref Alta, sira kvina, etc etc.

[Karl Inge S]

sitat:Opprinnelig postet av syver

VEl, du sier selv at fylket bør bestemme. Det gis jo ingen mulighet for det her. Bare så det er sagt så stemmer jeg ganske langt fra FRP men er helt overbevist om at sentrale pålegg som ikke er til å forstå lokalt kun trigger uloveligheter. Når det gjelder vassdragsutbygging så må det jo sies at det like ofte har vært sentralt besluttede utbygginger til lokal protest som omvendt. Ref Alta, sira kvina, etc etc.

De fleste kommuner er jo veldig positive til utbygging, noe en jo kan forstå, om ikke være enig i. (over oh ut for den avsporingen)

Synes fylke i utgangspunktet er rette nivået. Staten v/DN blir for "fjernt" mens kommunene blir for nært. Maneg av de store utmarkskommunenen har få innbyggere hvor alle kjenner alle, og jeg har ingen tro på at Ola skal nekte nabo Per Ola å sette ut fisk til turistene for å sette det litt på spissen. Men det er viktig at lokale intereser og interesse organisasjoner blir hørt, slik fungerer det jo ikke idag.

En klagemulighet må en ha i et demokratisk samfunn,. og da må en faggruppe ved DN være det mest reelle alternativet. Denne grupppen måtte selvsagt bestå av folk som ser forskjell på ørekyte og speilkarpe.

[piscator]

begrepet kanadisk bekkerøye er en uheldig sammenblanding av bekkerøye og Canadarøye, som Dr.Fish er inne på. Hvorfor ikke kalle arten ved sitt rette navn; bekkerøye (brook trout, Salvelinus fontinalis)?

Alle vet jo hva jeg mener om slike saker, men på et mer prinsippielt grunnlag er jo diskusjonen interessant hvorvidt utsettinger skal bestemmes lokalt eller sentralt. Og uten å blande partipolitikk inn her; man bør ha et nasjonalt organ (type DN), som gir overordnede retningslinjer, men så bør det være opp til desentraliserte organer (fylkesadministrasjon for eksempel) å legge opp lokale forvaltningsplaner. Problemet med regelverket i Norge er jo at man i realiteten har gjort det forbudt å forvalte fiskebestandene lokalt! Dvs man kan kultivere eksisterende bestander, men hvis en bestand ødelegges, har man jo i prinsippet ingen mulighet til å restaurere bestanden med mindre det dreier seg om ørret eller laks! Men kan man si at en ørretbestand etablert av mennesker for mer enn 1000 år siden er noe mer opprinnelig enn en bekkerøyebestand etablert i 1876, også satt ut av mennesker? Hvis man først skal driste seg til å ta ordet 'opprinnelig' i sin munn bør man i anstendighetens navn kunne fastslå uten noen rimelig tvil at det dreier seg om en bestand som etter istiden etablerte seg uten menneskelig hjelp. Hvor mange norske ørretbestander kan vi si dette om?

Jeg er ikke prinsippiell motstander av et sentralt organ som DN, men det er en ulykke at et slikt organ er plassert slik geografisk at de representerer en alt for liten del av landet vårt biologisk og demografisk, og istedenfor å drive forvaltningspolitikk på vegne av hele Norge, driver de distriktspolitikk på vegne av noen områder (basert på tvilsom biologisk kunnskap)...