Espens Finnmarksrapporter

[Espen Ørud]

Litt tynt med fiskerapporter fra nordfylket og mine egne havner stort sett i bloggseksjonen på http://www.fiskersid...e=blog&blogid=2

Dersom det er ønskelig poster jeg gjerne kopier i dette delforumet, så rop ut om det er noe man ønsker....

Blir forøvrig nytt forsøk i vakker elv i naturskjønne omgivelser fredag til lørdag så følg med både i blogg og MMS-blogg....

Etter at flere ønsket rapportene som kommer i bloggen også inn hit så poster jeg både her og i bloggen. Flytter over den røste her oppe så de som ikke har fått den med seg kan lese...

Enormt mye styr med nedpakking av alt vi eier og har, flytting, bytting av jobb, utpakking i ny bolig osv har medført store innhugg i laksefisketiden i år. Foruten reportasjeturen med Remy til Drammenselven har det ikke blitt tid til laksefiske i år.

Imidlertid fikk jeg muligheten forrige helg til å stikke av gårde og ta et døgn. Kompisene Bjørn og Robert hadde allerede fisket Stabburselven en uke og jeg stakk for å fiske sammen med dem på deres siste døgn. Jeg har i flere år lest om de utrolig mange elver rundt om i landet. Stabburselven er en av de elvene jeg har hatt høyt på listen over elver jeg ønsker å få fisket i. Mye av dette har med at det er mye mer "villmarksfiske" enn mange andre elver. Ingen bilveier og man trasker i vei innover i nasjonalparken og finner fine fiskeplasser både her og der.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett fiskeplassene i Stabbursdalen foran meg når jeg har lukket øynene vinterstid, men nå var det endelig min tur!

For å gjøre det til en forholdsvis kort og lettlest sak så kan det meste oppsummeres slik: Bjørn, som snart har 20 års erfaring fra Stabbursdalen, fikk vist meg rundt, merket plasser på kartet så jeg skulle bli litt kjent og ha muligheten til enkelt å returnere alene senere. Vi fisket noen fine og kjente plasser og jeg mistet en pen mellomlaks og fikk endelig årets første laks på land:

Endelig var det min tur til å få strukket hyssingen!

Så en uke etter var det igjen anledning for å få noen timer med lakssefiske. Vi dro på hytten og omtrent utenfor døren renner en av Finnmarks fine lakseelver. Fikk fisket 3 timer på fredagskvelden og 3 timer på lørdag formiddag.

Sist jeg fisket elven (2 år siden) fikk jeg lurt opp en smålaks på en rødbrun tubeflue til tross for at alle tips gikk på fluer med grønt i. Så når det var 5 minutter igjen av min tilmålte tid i elven denne helgen så ble jeg sittende og grave i flueskrinet for å se om jeg hadde med en slik også nå, og joda der var det en av disse rødbrune luringene. (http://www.fiskersid...467/27/lang,no/) Jeg tenkte at det er i hvertfall verdt et forsøk. Etter å ha knytt på var det vel igjen tid til en 5-6 kast før det begynte bli bråttom for å rekke middag. På tredje kastet sugde det på akkurat i strømkanten på motsatt side av brekket (er ikke så breie disse Finnmarkselvene så med lange kast fisker man begge strømkantene fra en side - hehehe. ) Og her ble det fort liv i sakene. Dette var garantert den laksen jeg har hatt på som har hoppet mest. Minst 10 ganger var den klar av vannet mens den raste oppover elven mens jeg mumlet "nei, nei, nei" for meg selv. Elven har store steiner som stikker opp her og der og det ble en bra løpetur på land mens jeg forsøkte styre fisk og snøre vekk fra de verste steinene. Utrolig nok gikk det bra og etter en stund fikk jeg presset fisken over på min side hvor det var enklere holde den unna steinene. Til slutt la den seg på siden og jeg fikk tailet den og kunne slippe jubelen løs. Rakk et kjappt bilde med selvutløser og så var det å komme seg hjem til middag.

4,8 kilo sølv/blå/lilla fiskeglede!

Så langt har altså Finnmark servert 2 fine laks på 2 turer. Så med blod på tann tror jeg jeg legger inn en søknad om å snike meg av gårde til Stabbursdalen igjen til helgen....

Flere bilder fra turer i de to områdene finnes og vil bli å finne her: Repparfjordelva og Stabburselva

[Espen Ørud]

For å starte der det egentlig begynte: For mange år siden leste jeg i Alt Om Fiske eller Villmarksliv en reportasje fra Stabburselva. Så vidt jeg husker var det ikke særlig fisk de hadde fått, men dalen og elven brente seg likevel fast i hukommelsen som et sted jeg hadde lyst til å fiske en gang i tiden. Siden har utallige fortellinger fra fiskekompis Bjørn, som har utallige besøk her sammen med Los i forumet noe tilbake i tid, gjort sitt til at dette minnet fra et blad stadig har blitt frisket opp. Ikke minst har det at denne skiller seg fra en rekke andre lakseelver, ved at det her ikke er parkeringsplasser ved omtrent hver eneste høl og fiskeplass og derfor kan kombineres med litt friluftsliv, gjort sitt til at den stadig har dukket opp fra glemselen.

De siste par årene her det blitt mer og mer klart at et besøk hit nærmet seg. Og for 14 dager siden fikk jeg mitt første besøk hit, om enn noe kort da det var midt oppe i flytting, jobbytte osv. Bjørn og Robert hadde en uke her og jeg fikk slengt meg på siste døgnet og fikk både lurt opp en laks og gode tips og informasjon angående videre fiske hos Bjørn som kjenner elven fra sine mange besøk.

Så fikk jeg altså tid til å ta et døgn her igjen. Denne gang helt alene og jeg hadde lyst til å komme meg lengre inn enn jeg hadde vært til nå og satset derfor på et "fossekort" med fiske i Fossekulpen og også andre områder. Jeg pakket derfor tursekken, kjørte inn og fikk meg fiskekort og kastet sekken på ryggen og trasket i vei. Opp til Fossen tar det ca en time å gå, men det er lettgått terreng så det ble tid til å sette pris på terrenget og omgivlesene også.

Det er en del merkede stier i nasjonalparken og dermed enkelt å finne frem til de mer besøkte stedene. Her har jeg kommet opp på moreneryggen og følger stien på denne innover.

Omsider dukket Fossekulpen opp nede i dalen. Måtte sette meg noen minutter oppe på morenekanten og kikke utover. Speidet litt utover og det var i hvertfall liv å se. Det så ut til å komme en del smålaks for det spratt stadig fisk i svingen nedenfor brekket ut av selve Fossekulpen og også på brekknakken. Det lovet i det minste bra.

Selve Fossekulpen er lang og rolig og det er en rekke fine leirplasser på den andre siden. Jeg har imidertid ikke klart etablere kontakt med noen som har båt i elven enda så da blir det å holde seg på siden dette bildet er tatt fra. I hvertfall så lenge det er for mye vann til å vade over.

Vel nede ble det rigging av stenger og det var fortsatt noe tid igjen til fsiketiden startet klokken 18 så jeg tuslet en tur med kamera. Fossen som durte i bakgrunnen måtte selvsagt avfotograferes.

Fossen og omtrent halve lengden av Fossekulpen

På andre siden dukket det opp en familie som også hadde planer om å fiske. En rask ordveksling over elvene sikrer at vi er enige om hvordan vi løser fisket slik at vi slipper misforståelser og dermed kan fiske sammen uten nevneverdige problemer. Forøvrig et tips som kan være lurt å ta med seg også til andre elver. Om man prater sammen først og sjekker hvordan de andre har tenkt å fiske og er enige om hvordan ting skal løses så slipper man som regel irritasjon og ubehageligheter etterpå.

Etter en rusletur oppover elven kan jeg se fiskeren på motsatt side fiske på stadig ny fisk som ser ut til å komme opp brekket.

Jeg begynte med små fluer, testet så noen medium tuber og en og annen stor tube. Det kom stadig fisk, men fikk dem bare ikke til å ta. Imidlertid gjorde innsiget av stadig ny fisk sitt til at de store etablerte fiskene innimellom var oppe og viste muskler. Dermed avslørte de også omtrent hvor de befant seg i elven. For en gangs skyld skulle jeg få betalt for å ha sett time etter time med fiskevideo og faktisk huske noe av det som blir nevnt i dem. I tillegg skulle noen ekstra timer med fluebinding med "utradisjonelle" mønstre betale seg. Det var en forholdsvis rolig strøm der et par av fiskene hadde vist seg. Det var vrient å få noen særlig fart på fluen over plassene til tross for iherdig mending. Så kom jeg på et klipp fra en av filmene til Henrik Mortensen (som jeg forøvrig kan anbefale til de som måtte ønske lære mer om både fluekasting og laksefiske). En sekvens i en av filmene forteller og viser han hvordan han fisker en Francis-flue dead-drift og med slakk ned mot en fisk som står og strammer opp og lar fluen heve seg i vannet foran fisken. Jeg fant ut at det var tid for å prøve ut teorien i praksis og endevendte flueboksene til jeg fant noen minitubeutgaver av Francis. Så ble det lagt noen lange kast mot motsatt strøkant, det ble mendet oppstrøms og og når jeg mente fluen hadde kommet omtrent på rett plass ble det strammet opp for å få fart på tuben. På andre kastet smalt det. Et brutalt hugg og laksen kom opp av vannet nesten på direkten. Oioioi, den er STOR, rakk jeg tenke før jeg lurte på om laksen hadde tenkt seg opp i krattet på andre siden. Det gikk oppover og over mot andre siden med hopp og sprett som jeg parerte så godt jeg kunne ved å senke stangen når jeg så hoppene kom. Etter mye tautrekking hvor jeg fikk snudd laksen nede på brekket 2 ganger og rygget den et stykke oppover igjen veltet den over på siden for første gang. Så slapp kroken taket, fluen forsvant opp i krattet og laksen skled rolig ut i strømmen igjen. NEDTUR!!! Kanskje med unntak av en luring av en laks som tok i kanten av vaskemaskinen nederst i Svarthølen i Gaula er nok dette den største laksen jeg har hatt på. jeg tror nok ikke den var særlig mye under 15. Nå skulle riktignok fisk over 3 kilo settes ut i henhold til reglementet, men å lande en laks opp mot 15 hadde vært utrolig moro selv om den skulle tilbake. Trøsten er at det ikke var tvil om at fisken var en del farget og at den dermed slapp enda noen minutter med uttretting.

Det ble en pause med kaffekjelen og bålet for å fordøye den laksen der... Så var et pån igjen. Kunne noen av de mindre laksene falle for samme trikset? Det var tydelig at fisken som kom opp stort sett kom kloss i strømkanten på andre siden. Jeg gjorde derfor nye forsøk. Gikk over det forholdsvis korte strekket ned mot brekket 2 ganger. Tok en kaffe igjen og pån igjen. På tredje kastet kjente jeg den deilige følelsen av rolig tyngde i andre enden. Følelsen som ikke er veldig langt unna hvordan det rolig blir tyngre ved bunn-napp med flue, men som man har en viss fornemmelse av at ikke er bunnfast likevel. Det var igjen på oppsvingende flue og ettersom det strammet rolig opp slapp jeg løsbukten og lukket øynene. Da det knirket til på snellen spratt øynene opp igjen og fighten var i gang. Igjen et svare strev med å forsøke holde fisken oppe i kulpen. Det ble holdt igjen forholdsvis hardt et par ganger, men jeg hadde kjørt på med 0,45 i fortom nettopp fordi det nesten var garantert game over om laksen gikk ut brekket og jeg ville derfor ha litt ekstra å legge imot om det ble aktuelt. Den tredelte fortommen med limte knuter holdt mål. Det er ufattelig hvor mye 0,45 tåler når hardt legges mot hardt. Jeg fant ut at det safeste var å vasse baklengs så lang oppover som det lot seg gjøre. Det var bare det at jeg gjerne skulle hatt et bilde eller to underveis. Grunnet stadige regnbyger var kameraet plassert i sekken oppe ved bålet. Jeg fikk rygget opp, fisket kamera ut av sekken og slengt det rundt halsen. Imidlertid vippet jeg nok over veksleren mellom på objektivet fra autofokus og over på manuell under denne manøveren. Dermed ble det heller skrale bilder av fisken, men Det får gå. Fisken kom i hvertfall på land - eller det vil si den ble omsider sklidd rolig inn mot land hvor jeg fikk et fast grep rundt halen på den. Den la seg rolig på siden og jeg fikk vippet ut kroken. Så var det å bare å ta et skritt lengre ut i elven og holde den rolig. Det gikk ikke mange sekundene før den sparket fra og forsvant ut i det klare vannet igjen.

Laks et sted mellom 10 og 12 kilo. Garantert ny pers på laks var det i hvertfall. Så får vi heller notere den som 10-12 kilo i parnetes i fangstdagboken da jeg ikke ville stresse med å få den veid.

Det var ikke fritt for at det måtte kaffe til nå. Den kjente lakseskjelven gjorde sitt til at bare det å feste fluen i en stangring ble problematisk. Kaffen hjalp. Det skal nevnes at jeg hadde medbragt en miniflaske med brunt innhold og denne fant jeg at det var tid for å ta en kork eller to av nå. Den var til alt overmål en Svalbard-utgave og en liten påminnelse om at det er en liten bit av Norge som ligger enda et stykke lenger opp på kloden.

Sånn kan fingrene bli sende ut når de må inn i munnen på en laks med begynnende brunfarge og tennene "på vei frem". Det kan nevnes at jeg likevel syntes skrammene var verdt det!

Så etter en medling eller to på telefonen var det pån igjen. Blod på tann er det et uttrykk som heter. Det passet godt nå for jeg tror det var nettopp det jeg hadde. I hvertfall hadde jeg blod på hånd. Det var ikke akkurat aktuelt med noe fluebytte, men jeg tok med tid til å kjenne over fortommen og knyte om knuten. Den hadde fått strammet seg skikkelig da jeg måtte holde igjen på brekket. To kast senere var det bunnfast - eller.... Jeg slapp slakken og lukket øynene. Joda - der knirket det til i snella igjen. Omtrent akkurat samme prosedyre som i sted. Jeg tok meg selv i å si at "dette kan vi nå" for fisken ble kjørt omtrent på identisk måte som den forrige. Til tross for at denne åpenbart var blank og den forrige noe brun så oppførte de seg forholdsvis likt. Det hjalp godt på selvtilliten for det var noe betryggende ved å få kjøre reprise. Selv baklengsen oppom sekken for kamera gikk greit. Imidlertid gikk dedt ikke like greit å få sjekket innstillinger og om lukkertiden ble bra nok. (Noterer meg selv bak øret at i tilsvarende situasjoner i fremtiden får raw-format være raw-format og kamera blir nok satt på auto og sport!) For heller ikke bildene av denne ble noe særlig å melde inn til kommende fiskebildekonkurranser. Imidlertid duger de godt nok som minner for meg og dermed prakker jeg dem nok på dere også:

Litt mindre denne og vekten anslått til 7-8 kilo ut fra lengden, men de var nå bra feite disse Stabburslaksene. Så med 7-8 kilo ført i parentes i fangstboken har jeg nok i hvertfall ikke lagt på noe.

Vi tåler kanskje ett til hvor fluen som hjalp meg knekke koden såvidt kan skimtes i munnen på laksen:

Den siste av 3 lakser som denne kvelden i løpet av rundt 4 timer skrev et godt nytt kapittel i erfaringsboken for laksefiske. I munnen fluen som hjalp meg knekke koden.

Det begynte bli på tide med litt føde og dermed var det tid for å få litt fart på bålet og en pen samling gamle tørre grener ble lagt på. Må si jeg savnet mine laksfiskekompiser nå, men man kan ikke få alt til hvert år heller. Tidsplanen sprakk i år og dermed fikk jeg ikke vært her den uken mine venner var her og fisket. Men jeg fikk nå plaget dem med en sms eller to...

Det er sjelden feil med bål når man er på tur i skog og mark. Riktig så trivelig ble det faktisk med et svakt fossebrus i bakgrunnen.

Pasta - hadde de bare laget flere varianter som kun trenger tilsettes vann så hadde det blitt litt mer variasjon også - hehehe....

Etter mat ble det gjort noen forsøk igjen, men et stort innslag av frisk luft og en tilbakelagt hektisk arbeidsuke gjorde sitt til at det begynte bli påkrevet med en time eller to på øyet. Teltet var lagt igjen hjemme i garasjen til fordel for en presenning som er et par kilo lettere. Egnet plass som var forholdsvis myggfri ble lett opp og presenningen spent opp. Det var en noe luftig plass så storsekken ble plasert som "vindsperre" på den ene siden. Heller litt trekk under presenningen enn fullt av mygg!! Det gjorde godt med noen timer på øyet og vekkeklokke er sjelden påkrevet under slike forhold. Jeg våkner som regel tidlig likevel.

God morgen! Her tror jeg det bare er å få satt på morgenkaffe fortest mulig.

Utsikten fra utsiden av "teltet" var upåklagelig sammen med en rykende varm bålkaffe. Frokost ble forøvrig en pakke smurte tykklefser ;-)

Etter forkost var det tid for å ta omgivelsene i nærmere ettersyn. JEg tuslet en tur ovenfor fossen kun medbragt kamera og fikk tatt noen bilder for "arkivet". Gjengir likvel et par av dem her både for gamle Stabbursdaltravere og for de som ikke har vært her tidligere.

Her er strekningen rett ovenfor fossen.

Kan jo ikke ha vært her uten et bilde av fossen på noe tettere hold.

Så ble det gjort noen nye forsøk, både i fossekulpen og noen plasser nedover hvor det var korte fiskbare strekninger. Det var tydelig mindre fisk som kom nå og dermed fant jeg ut at jeg ville forsøke noen plasser lengre med. Fossekulpen har forholdsvis kort fiskbart strekk fra siden jeg fisket og et døgn her ville bli litt i overkant. Jeg tuslet da nedover igjen og kom omsider ned til en ikke ukjent hengebru.

Joda, jeg har tatt mer hasardiøse avgjørelser enn da jeg bestemte meg for at over her skulle jeg....

Ikke spesielt skremmede høyder, men det svinger bra når det blåser friskt og det kommer en kar med tung sekk travende utpå...

Fisket et par timer i Røyekulpen (på sørnorsk) og nærliggende områder før jeg fant ut at det begynte holde for denne gang. Samtidig vet jeg at det blir mange flere muligheter for turer hit og jeg har allerede begynt å glede meg.

Avsluttet turen med et par gjennomganger av Lennsmannskulpen uten å kjenne noe, men det kom da opp fisk langs den andre bredden.

På veien hjem tenkte jeg at dette hadde vært en skikkelig fin tur. Lenge siden jeg har fått vært helt alene på tur og ikke minst hadde jeg landet og satt ut et par skikkelig fine laks i tillegg til å få kjenne på kreftene til en enda større bamse. Mens jeg sitter og skriver denne rapporten tikker det inn meldinger fra Roar V på MMS-bloggen vår fra de nedre delene av elven. Jeg kjenner at jeg begynner bli moden for en tur til snart. Snart sesongslutt er det også så jeg tror jammen jeg får legge inn en søknad om en tur til helgen....

[Tommy Vik]

Veldig bra rapport, Espen! Kjempebilder også, unntatt actionbildene av fiskene da Har kikket over bildene til MP fra Stabburs i dag også. Bildene deres påvirker som meg som gamle AoF påvirket deg. Den elva må prøves en gang

[Espen Ørud]

Da bør du kanskje få med deg filmen til Roar fra denne sesongen også - tror de har litt action der nå... Går rykter om fisk på Bombere blant annet..... (Den som kjøper film får se.....)

[Gjest Matz]

Knall!

[Gabrielsen]

Fantastisk rapport!

[Tequila]

Flott rapport - steike hvor flott Norge er!

Har du flytta til Nord eller har du bare sinnsykt mye penger til fly?

[Audun]

Deilige rapporter, Espen, dette blir det stas å følge med på! Jeg kjenner lukta av lyng og ferskvann i bevegelse, veldig spesielt, og du må jo ha funnet drømmestedet å bo på.

[Olagaard]

Herlig Espen!

[ParavanSalamander]

Fikk skikkelig lyst på en Finnmarkstur. Flott rapport!

[Trond]

Nydelig rapport Espen.

[Espen Ørud]

Takker for trivelige tilbakemeldinger. Var forøvrig en kjapp prøvetur i saltvann i går. Etter noe rekognosering og lesing av kart har jeg funnet noe som potensielt kan være spennende for flatfisk. Målet med turen var egentlig å finne ut om det faktisk var sandbunn utover der jeg mente det kunne være nettopp det ut fra kart osv.

Noen plasser et det litt langt å bære alt "stashet" med seg, så en modifisering av golftralle måtte til og vipps så var den en kystmeitetralle. Skal nok modifisere litt til så fiskekasse/bagger, stol osv også kan monteres på...

Fisket et pulleytakkel med stor seifilet ut mot kanten av det som så ut til å være området med sand og en lettere paternoster med lange slep og mye perler over sand + en stang fisket bevegelig med to paternoster med slep over sandbunn. Begge disse med reke som agn da turen ble litt på sparket og noe mer avansert ikke var tilgjengelig. Ikke fant jeg igjen børstemark og sandmarkekstrakten jeg hadde tenkt til å marinere rekene i heller.... De ligger nok godt pakket ned i flyttelasset en plass. Et par små torsk og et par sandflyndrer var resultatet. En sandflyndre på stang i stativ og en på stangen som ble fisket aktivt. Hadde et par run som ikke satt på den hele seifileten og stadig noen angrep på denne, men ingenting som satt...

Ellers ble det å inspisere omliggende landskap og ta seg noen kopper kaffe og en snus eller to mens man ventet. Fint og rolig med noe bakvind som jeg kunne sitte i le for.

Plassen skal definitivt testes ut mer og da også med enda mer egnet agn. Det er mye å ta av i saltvann her oppe så det spørs om ikke det blir gjort en formidabel innsats bare laksesesongen nå snart er ferdig... Nå har jo Gero-Roy sprengt kveitenullen hva flue angår også så da er det vel bare å forsøke å følge opp......

[MP]

Flott rapport! Angrer på at jeg ikke la igjen kompisene i hytta og ble med deg! Lenger ned var det tregt den dagen...

[Espen Ørud]

Flott rapport - steike hvor flott Norge er!

Har du flytta til Nord eller har du bare sinnsykt mye penger til fly?

Om du er flink til å sjekke litt på nettet finner du T/R Oslo-Alta for 1600,- og til og med ned i 990,-. Derfra er det bare å slenge seg på bussen, haike eller leie et vrak.....

(Har flytta forøvrig)

[mao]

fotte greier det

[PerH]

Deilig lesning!

Kanskje man skulle driste seg nord om Troms neste år, kan umulig være så mye mer mygg der enn i indre Troms?

[Espen Ørud]

Etter en fin dag på jobb der det ble jobbet 2 timer og brukt 6 timer med fotografering og en spasertur rundt nord på Sørøya for å få tatt litt bilder (skal legge link til albumet senere når jeg får oppdatert det på nett...) var det tid for å ta en kjapp kystmeitetur mot kvelden etter vært en kjapp tur hjemom og spist middag og samlet sammen noen saker.

Stakk ned en plass jeg testet for et par år siden. Været var noe utrygt og det vekslet mellom småregn og sol den korte veien ned. Imidlertid så det ut til å bestemme seg for opphold da jeg ankom plassen. Ritig så pent var det faktisk.

Aldri feil med litt artige naturfenomener mens man sitter og drikker kaffen og venter på napp

Ettersom eneste jeg hadde tilgjengelig som agn var reker, ble det rigget et 2kroks paternoseter med forholdsvis stor krok og kastet ut før jeg frinlinemeitet langs land med en noe mindre krok agnet med reke. Det var fort gjort å få lurt opp noen småsei som måtte finne seg i å stille som agn.

En noe kraftigere stang ble rigget med 150 gram søkke, et pulleytakkel med lang hoveddel og en stor sirkel på fortommen påmontert filet av småsei.

Så var det å skjenke opp kaffen og vente....

Ikke lenge etter var det action på pulleytakkelet. Oppstramming ble gjort, men BOM! Lot takkelet stå og etter et par sekunder var det drag i snora igjen. Strammet opp og BOMFAST! Her var det ingen tvil: Fikk jeg opp denne kom jeg til å bli grunneier for her var det snakk om solid bunnfast. Imidlertid kjente jeg at det også var fisk på. Forsøkte dra løs, men her var det tydeligvis søkket som hadde festet seg for jeg kunne kjenne fisken i andre enden av pulleytakkelet. Ga derfor slakk og håpet at fisken kunne svømme løs søkket og det gjorden den jammen. Pluteslig gikk det ut snøre igjen og en forholdsvis rask innsveving senere, for ikke få bunnkontakt igjen, brøt en brosme vannflaten. Den var ikke stor. Drøye kiloen, men jeg synes nå dette er moro jeg da. Det er spennende å lempe agn ut på slike plasser, man vet aldri hva som kan dukke opp i den andre enden - hvert utslag på stangtuppen er spennende men man venter...

Opp kom det en liten sigar...

Etter omagning og nyutkasting av paternostertakkelet med reke skjedde det noe også her... Ikke så veeeeeldig spennende kanskje, men jeg hadde ikke denne i "artsfotoarkivet" så denne var også velkommen.... Agnet om igjen og slengte på en en liten bit sei sammen med rekene på krokene her også.

Nytt bilde til artsalbumet...

Så fikk jeg en idè om at stort agn = stor fisk. I det minste forventet jeg at ikke de aller minste eksemplarene vill kaste seg over denne og dermed hengte jeg en pennelrig i enden av pulleytakkelet og tredde på et par solide fileter.

Stort agn = stor fisk???? Vi får se....

For de nærsynte..... (PS! Kan noen minne meg på å putte et håndkle i kystmeitebaggen!?!?!)

Om det var størrelsen eller ikke som gjorde utslaget er usikkert for først ble det paternosterliv. Opp kom en brosme på snaue 2 kilo. Denne ble tatt forholdsvis grunt - antar mellom 20 og 30 meter og lot seg gjenutsette uten problem. Stangen med "storagnet" lå noe dypere, trolig et sted mellom 40 og 60 meter, og rett etter utsetting av brosme nummer 2 ble det liv i stangtuppen til denne stangen akkurat i det jeg fikk skjenket kaffe i koppen igjen.

Ikke lenge etter kom denne opp:

Rundet så vidt 3 kilo

Alle gode ting er 3 tenkte jeg, drakk opp kaffen, og tuslet hjem igjen....

I morgen tror jeg jeg stikker og fisker laks....

(Har siden sist vært en snarttur og kikket litt oppover og nedover "hjemmebekken" og lagt til litt bilder i tilhørende album: http://www.fiskeespen.net/repparfjordelva - I morgen tror jeg jammen stangen blir med ;-) )

Nei, Per - hold deg i Troms du ;-) Du har noen kompiser som trenger å bli rodd tror jeg..... ;-)

[Remy]

godt å se at du har det så flott i Nord Norge da Før mørketiden kommer vel og merke, snakket med flere om hvor lenge du holder og ut. Misunner deg litt vel og merke, med gode lakselver og havfiske som nærmeste nabo, det gjør nok perspektivet på fiske i oslo området litt urett Men vi har da større ørret i en viss elv enn deg Og multe da. Bei, fortsett å mat oss med gode rapporter du Espen og knæll på med flere bilder som tar oss med på din Northern Exposure

[Espen Ørud]

Det tror jeg når du kommer med bilde av ørret og multe ;-)

Ellers blir det lite multe her i år - har vært nattefrost og de få som var modne blir som sprettballer å regne nå.... Lite bær generellt i år faktisk.... Har sikkert med snitttemperaturen på 9 grader i juli og august å gjøre ;-)

[Remy]

tipper ny fanget multe bilde søndag sånn 23 tiden Til lykke med deg og syltetøyet også

[D.J.]

Sørøya du har flyttet til? Var en tur der oppe i sommer, ingenting å skrive hjem om når det gjaldt fangster (bortsett fra 2 nye arter) og vi skal muligens en tur dit neste år også. Det var rett og slett ikke fisk inne.

- D.J.

[sasse]

Från dag 10 finns det Nordnorgerapport: http://www.edgeforum.com/index.php?showtopic=81747

Länkar så slipper jag tynga ner er server med mycket bilder

[Espen Ørud]

Sørøya du har flyttet til? Var en tur der oppe i sommer, ingenting å skrive hjem om når det gjaldt fangster (bortsett fra 2 nye arter) og vi skal muligens en tur dit neste år også. Det var rett og slett ikke fisk inne.

- D.J.

Hammerfest...

Ikke fisk inne:

@sasse: Nice trip! Den som hadde hatt såpass med tid til fisketur hver sommer..... (Eller skal kanskje ikke klage etter 5 uker fisketur på NZ noen år tilbake.... Må nok lide litt for den nå.....)

[D.J.]

Hammerfest...

Ikke fisk inne:

http://i94.photobucket.com/albums/l84/spam...estion_mark.jpg

Lokalbefolkningen snakket om alger som fisken ikke likte å få i gjellene. Største fisk var en torsk på ca 6,5.

- D.J.

[Espen Ørud]

OK, sånn å forstå. Ikke vært plaget med det, men har fisket på 30 meter og nedover i sjøen.

Eller så har jeg oppdatert bloggen igjen og kopierer derfor over hit:

Nå hadde jeg planlagt en liten godbit i form av en litt mer omfattende reportasje. Stappet derfor fotostativet, kamera, blitz, fjernutløser og det hele i sekken for å kunne ta kastebilder og litt mer spennende bilder i løpet av kveldens fiske. I tillegg puttet jeg vekt i sekken. Kikket litt rart på 5-kilosvekten og stappet likegodt oppi en 25-kilosvekt også. For å være helt sikker..... på at det ikke skulle bli fisk. Både vekt og kamera med er omtrent garanti for at det ikke blir fisk. Eneste måte å være enda sikrere på ikke å få fisk på er å ta med håv eller annet landingsutstyr i tillegg.

Planen var i hvertfall god. Tanken var å få litt bilder med person på også. Ikke bare naturbilder som til tross for at jeg mener de er pene nok kan bli litt kjedelig for folk som ikke har vært til stede.

Nå ville det seg imidlertid slik at planen skulle sprekke omtrent med en gang. Jeg var ute i god tid og ordnet fiskekort klokken 17. Traff en hyggelig kar fra Sandvika som hadde en onkel med hytte ved elven som hadde mange gode tips om fiskeplasser på forskjellig vannstand. Så ble det selvsagt litt fluediskusjoner og annen lakseprat. Vi rigget et par stenger hver. Han skulle et par mil lengre opp i elven da han trivdes best der og var best kjent der i og med at onkelen hadde hytte der oppe. Jeg fleipet litt med at jeg til nå faktisk har fått alle laks i elven på akkurat den samme fluen ( https://www.fiskersiden.no/content/view/467/27/lang,no/ ). Faktisk den som er avbildet på linken også til tross for at jeg som vanlig har bundet en rekke like både i denne størrelsen og andre størrelser. Nå skal det sies at dersom det er aktuelt å bruke dette mønsteret så er det selvsagt den suksessrike fluen som blir plukket ut av boksen. Det er sånn man skaffer seg favorittfluer - hehehe... Imidlertid har den omtrent hver gang reddet dagen etter at jeg har fisket meg gjennom det meste av flueboksen. I noe som har vært "nær desperasjon" har "redningsfluen" blitt plukket frem fra boksen og har levert fisk på omtrent dagens siste kast flere ganger. Så derfor fleipet jeg med Sandviksmannen om at jeg kanskje skulle begynne med denne fluen i dag så jeg slapp å vente så lenge på napp. Så ønsket vi hverandre skitt fiske og stakk i hver vår retning.

Jeg hadde valgt meg en sone etter en rekognoseringsrunde langs elven. En sone, hvor det forsåvidt var greit fiske på vannstanden, var det forholdsvis mye folk. Det var ikke så interessant. Ikke at det ikke er hyggelig med en trivelig prat langs bredden, men når man som "søring" i Finnmark har planer om å rigge opp stativ med kamera, blitz og selvutløser på bredden så foretrakk jeg noe mindre tilskuere. Dessuten hadde jeg et par områder i denne sonen hvor jeg ikke hadde fisket, men kun kikket og hadde planer om en runde også der for å bli bedre kjent.

Vel fremme var det ca 15 minutter til fiskedøgnet skulle begynne klokken 18. Jeg rigget meg derfor til på plassen omtrent midt på det fiskbare strekket, fyrte opp et lite kaffebål, hengte kjelen over bålet og noterte at klokken nå var 17:58. Jeg tenkte at dette var suverent - nå kunne jeg tusle opp og fiske meg ned til kjelen og så var vannet klart for møte med oppmalt kaffe når jeg kom ned dit. Så kunne jeg ta et par kopper kaffe, rigge kamera og henge fjernutløseren rundt halsen slik at jeg kunne ta noen bilder under kasting og fisking mens jeg passerte kameraet. Så kunne man kanskje også få til noen fine bilder av kjelen over bålet og fiskeren i bakgrunnen.

Planen var i hvertfall klar. Så da startet jeg øverst og fisket meg nedover. Det var flere fine V`er i strømmen hvor jeg mente det kunne stå fisk. Noen fine oppkomme av vann som fortalte at her lå den en stor stein på bunn og presset opp vannet. Noen fine renner hvor det var sannsynlig at laksen gikk. Så noen fisk, skremte opp en stor brun fisk som stod nede ved en av de nevnte steinene og begynte nærme meg kjelen. Her skrånet et slags minibrekk over mot andre siden - jeg trakk av noen meter ekstra skyteline og plasserte fluen kun centimetere fra den andre bredden og mendet en gang ut så ikke hovedstrømmen skulle dra i snøret med en gang. Så ble det sakte tyngre. "Fillern, var det så grunt der borte?", tenkte jeg kjapt, men et eller annet fikk meg til å slippe løsbukten. En eller annen uforklarlig følelse i snøret som instinktivt trolig forklarte meg forskjellen mellom fisk og bunn-napp. En slags følelse som ikke kan forklares eller læres bort. Akkurat som når man forsøker lære noen å kaste med flue og de spør hvordan du vet når fremkastet skal begynne. Du sier at du kjenner det, men de aner jo ikke hva de skal kjenne etter. Kaster de med veldig åpen bue så kjenner de det ikke heller. Når kastingen etterhvert sitter så kommer de gjerne og forteller at jo, nå skjønner de hva jeg mente og hvorfor det ikke kan forklares. Man kjenner det bare....

Vel - jeg slapp nå i hvertfall løsbukten og lukket øynene som jeg pleier. Skulle det bli knirk i snellen eller var det bunn. Bunnapp var ikke veldig usannsynlig - fluen landet kanskje 10 centimeter fra land på andre siden og der var det mye stor stein. Det ble snelleknirk! Satt hånden på spolen og hevet stangen. Så ble det kaos. Vannspruten stod og jeg slapp med bremsehånden. Fisken var kroket og nå var det bare å la det stå til. Jeg har en teori om at dersom man ikke kjører for hardt er det større sjanse for at ikke laksen farer rabiat nedover. Teorien holdt i hvertfall. Den raste nok en 50 meter nedover på forholdsvis slakk brems. Så la jeg gradivs mer press på bremsespolen til fisken stoppet opp. Det var god plass med rolig vann nedenfor så jeg syntes ikke jeg trengte rygge fisken oppover slik jeg gjerne gjør når det er utrygge plasser rett nedstrøms eller brekk den kan gå utfor. Ved slike tilfeller har jeg nemlig bedre erfaringer med at fisken følger pent oppover om man rygger rolig oppover elven. Nå tok jeg sjansen på å sveive fisken oppover ved vekselvis stangpumping og sveiving. Det gikk forholdsvis greit. Den holdt dyprennen hele veien og jeg ble mer og mer sikker på at denne var det størrelse på. Etter hvert fikk jeg fisken opp nesten på høyde med meg. Jeg rygget derfor litt oppover. Liker å ha fisken litt nedstrøms. Der stillte den seg i renna og det ble litt tautrekking. Ut av renna ville den i hvertfall ikke. Vi stod noen minutter slik. Så tenkte jeg at det her blir den jo ikke sliten av - noen må ta ansvar her. Jeg vasset derfor noen meter lengre ut i elven og opp på en sten som stakk opp, kjørte høy stangføring og forsøkte få mer løft på fisken. Sånn ble vi også stående noen minutter. Hmmmm - vil visst kke ut av renna den her.... Ja,ja - det skal vi bli to om. Så får vi sette på litt kraft. Økte presset gradvis til jeg syntes at det var bra spenn i åtterstanga. Hadde allerede klar klisjeen om "stanga stod som et kjerrehjul" osv i hodet... Så kom tankene om at det her bare må gå gæærnt når jeg står her og kjører fisk og skriver rapporten i hodet mens jeg kjører. Ikke bare har jeg sekken full av kamerautstyr, men jeg skriver jammen ferdig rapporten underveis også. Så tenkte jeg at "jaja, det blir uansett ikke noe rapport om fisken blir stående ute i renna her hele natten", så jeg la på så mye press jeg turte. 0,38 fortom tåler mer enn man tror. Og man legger mye mindre press på i flueenden enn man tror også. At enkelte mener de presser fortommen til bristepunktet ved normal oppstramming på fisk får stå for deres regning. Den som har forsøkt å løfte en 1 og en halvliters flaske med vann fra bakken med stangtuppen vet at det er jammen ikke rare presset man utsetter fisken for. Så lenge man er kjapp med å lette presset når fisken begynner å rykke eller rase er det sjelden man ryker av fortommen pga presset fra stangen. Da er det kanskje verre med krokholdet, men det får man gjort lite med uansett . Så jeg presset på det jeg var god for og det ga resultater. Fisken ble løftet fra renna, men den ville ikke min vei - den ville oppover og over mot andre siden. Og det fort. Så det ble litt løping oppstrøms likevel. Jeg liker overhodet ikke fisk som går ovenfor meg - de har en tendens til å vende "feil vei". Altså mot meg når de snur nedover igjen. Uansett må den vende en eller annen vei når den skal nedover. Da blir det fort noe surr med snøret rundt fisken, press på krokholdet i en helt ny retning og så videre. Så her ble det å ta bena fatt. Det funket. Holdt fisken så mye nedenfor meg at den, når den endelig begynte gi etter og gli mot meg, beholdt samme retning og kom skrått over mot meg. På vei gjennom riflene i vannet over mot min side så jeg blanksiden på den så vidt et par ganger og skjønte at det begynte bli et stykk sliten laks nå. Begynte forsåvidt kjenne det i armen selv så det var fair kamp. "Vi får se hvor sliten den er" tenkte jeg og trakk den inn mot grunnt vann på min side og forventet det sedvanlige utraset når den fikk kjenne stein og grus under buken. Men det kom ikke noe utras. I stedet skled den pent inn mot land og jeg la stangen inn over land og gikk et skritt ut for å taile fisken. Så veltet den på siden. Det var da det skjedde. Jeg ble helt perpleks av den brede blanke siden. Fisken var plutselig dobbelt så stor som jeg hadde tenkt meg. Dermed nølte jeg noen tiendeler med grepet rundt haleroten og dermed var kaoset i gang. På 10 centimeter vann. Bommet selvsagt med tailingen og vannspruten stod og det var kaos. En fisker på knærne, en rabiat laks, vann i øyet, stein og snøre. Hva som var hvor hadde jeg ikke helt oversikten på. Laksen så ut til å ha hakket bedre oversikt over hvor elven var i det minste og fant korteste vei tilbake dit. Korteste vei var tydeligvis mellom beina på den totalt forvirrede fiskeren som satt på knærne i vannet. Stangen pekte fortsatt rett inn over bredden.

Den som har forsøkt å holde en 13-fot stang i den ene enden og samtidig tre den andre enden mellom bena har en ide om problematikken som oppstod. Hvordan det gikk bra vet jeg egentlig ikke, men plutselig så jeg det plasket på den andre siden av elven, jeg stod oppreis med stangen i hendene og hadde kontakt med fisken! Hadde noen fått det der på video hadde en og annen fort fått en favorittfilm på www.youfish.no vil jeg tro.... Jaja, da var det pån igjen. Laksen gjorde et nytt forsøk på å bosette seg i renna, men lot seg noe enklere presse opp igjen ved å ta turen opp på den samme steinene som tidligere. Denne gangen tok jeg det noe penere, mens jeg mumlet noe usammenhengende om at "jeg tror jeg har på en gris, jeg tror jammen meg det er en svømmegris". Setningen gjentok seg en rekke ganger, noe jeg trolig må skylde på Andreas Fismen for. Denne gangen lot jeg turen mot land gå litt roligere for seg - lot fisken velte på siden, holdt jevnt press slik at hver gang den sprellet så sprellet den seg innover land. Når hodet så lå tørt tailet jeg den med noe mer presisjon og besluttsomhet enn ved forrige forsøk. Det var vellykket.

Svømmegris-setningen ble gjentatt noen ganger og etter siste tids diskusjoner om veiing av laks så ble det avliving, to turer på vekten og så bløgging. Vekten lå jo likevel klar på benken. Ikke at det hadde utgjort noen forskjell. Det ble pers med drøye kiloen og notering av enda et fiskeslag over 10-kilosgrensen.

Etter "fadesen" med avbildingen av Stabbursfiskene nylig var jeg nå rimelig sikker på at et par selvutløserbilder skulle klare å matche de i kvalitet. Så dermed var det tid for avbilding på den noe mer tradisjonelle metoden. Hvordan enkelte får til å se intelligente ut på selvutløserbilder er enda en gåte for meg så dersom noen har noen gode tips så er det bare å komme med dem. (Ja Audun, jeg er imponert over et stadig oppvakt utseende på selvutløserbildene dine, mens jeg stort sett ser ut som en handlingslammet gjøk....)

Det ble nå i hvertfall noen bilder av fisken. Fisken gjorde seg nok bedre enn fiskeren, men sånn må en nok bare regne med....

Det ble litt adrenalinrus av hele seansen. Fisken, kampen, landing, kaos. Det ble litt avbilding uten at tankene var helt med. Jeg fant ut at litt nedroing med snus og kaffe nok ville gjøre susen. Jeg hadde stappet noe kapp av noen tørre panlebord i sekken, spikket noen fliser, stablet et lite bål og skulle tenne på. Det var lettere sagt enn gjort gitt. Her hadde lakseskjelven kommet krypende. Det var ikke lett å få fyrstikkene til å tenne bålet uten at skjelven slukket fyrstikkene gitt. Måtte bare le for meg selv. Fikk omsider fyr på bålet, hengte på kjelen og tuslet og plukket meg noen blåbær.

En solid kopp med blanding av både modne og halvmode blåbær skulle nok klarne tankene og friske opp synet til skumringen noe senere.

Så ble det en kopp med blåbær, en runde med MMS og så endelig kaffe. Så var det en telefon opp til hytta for å sjekke hvordan det lå an med middagen. Den var straks klar, så jeg pakket sammen og stakk opp til en bedre lammemiddag.

Etter middag var det enda et par timer tilgjengelig til fiske så jeg tenkte en tur ned igjen ville gjøre godt. Nå hadde imidlertid tåka kommet krypende, det yret tett og var noe mindre trivelig. Tåke og laksefiske går desverre ikke i hop i min bok og troen var deretter. En trivelig kar hadde ankommet, så det ble kaffebål, lakseprat og et par turer over strekket. Noen forsiktige smålugg var alt. Det var forsåvidt greit så jeg sov godt da jeg omsider kom meg under dyna på hytta.

Dermed gikk kokte hele planen om en liten reportasje bort i kålen, men det er forsåvidt greit for min del det også. Får forsøke gjøre en bedre figur neste helg. Da blir det laksefiske fredag til søndag og ikke bare noen kjapp kvelds- eller formiddagstimer som i det siste. Finner nok mer roen da. Så får en heller bruke ukedagene nå til å klare å bestemme seg for hvor man skal legge turen på det som trolig blir avslutningshelg på laksefiske for meg i år. Så får jeg heller gjøre en litt mer solid saltvannsinnsats...