Hva skjer med sjøørreten?

[Olav Moberg]

Jeg bekymrer meg ofte for ting, og ofte har laksen vært fokus for mine bekymringer.

Som god vestlending, har jeg vokst opp i suset av gamle fiskehistorier fra verdens beste storlakslever. Min salige grandonkel fisket Vosso i en mannsalder. For variasjonen dro de av og til til Gudvangen og dro storlaks i hopetall. I Sogn og fjordane fikk folk stjerner i øynene ved tanken på Lærdal, Loen, Stryn. Overalt hvor det var vann var det storlaks, og storørret. I Hardanger hadde vi jo Eio, Opo, Kinso. Granvin var en av landets(og dermed verdens?)beste sjøørretelver.

Vel, vi kjenner jo alle tilstanden i dag. Laksen stort sett fraværende over hele linja. Færre laks, mindre laks. Dette har jo vært diskutert opp og i mente, og årsakene kan være komplekse, men de fleste kan se noen problemer og navngi dem.

Men, det er jo et sjøørretforum, så her kommer poenget:

Hvor i Helv****.... er sjøørreten?

Ifjor var det kritisk mange steder på vestlandet. Vikedalselva ble stengt for ørretfiske!! Dette skulle være en god ørretelv. Oselva, der finnes ikke ørret....

Indre sogn,Aurland, Flåm, Utla...og mange flere om er ryktene sanne, knapt fisk.

Nordfjord. Loen, Stryn. Har det dukket opp fisk?

Ikke mye. Det var ille i fjor, ser ikke ut for å bli bedre i år.

Vi trøster oss selv med at det sikkert er mye brisling i fjorden, og derfor vil fisken komme til slutt, ekstra feit og fin.

Og det som bekymrer meg mest, er at det ser ut for å være lite blenkje i disse elvene. Når folk får fisk, er det ofte fremdeles stor fisk som kommer på land, men disse mengdene med fisk på 500-1000 g er kraftig redusert. Snittet blir jo høyere, men mangler rekrutteringen?

Har vi sviktet ørreten oppi alt fokuset på laksen?

Vi trodde jo ikke ørreten kunne dø; det var fisken som reddet de dårlige lakseturene våre. Alltids et knippe sjøørret i bakhånd. Nå er disse elvene bedre som lakseelver en ørretelver. Kjekt for laksefiskerne, men i det store og hele er det noe som er feil......

Jeg tror kanskje at dette er et vestlandsfenomen, men skulle gjerne hørt om det er noe som er gjengs andre steder i landet også. Jeg trodde aldri jeg skulle opleve at jeg vil frede gode ørretelver, mens laksefangsten er gode. Slik var aldri mitt verdensbilde.

Som sagt, ørreten virket alltid så stødig......

Hva kan vi gjøre med dette?

Er det bare mitt inntrykk, eller står vi foran en like stor sjøørretkrise som vi har vært vant med hos laksen?

Isåfall burde vi ta tak i det. Og sannsynligvis haster det!!

Olav

[Holwell]

Og det som bekymrer meg mest, er at det ser ut for å være lite blenkje i disse elvene. Når folk får fisk, er det ofte fremdeles stor fisk som kommer på land, men disse mengdene med fisk på 500-1000 g er kraftig redusert. Snittet blir jo høyere, men mangler rekrutteringen?

Har vi sviktet ørreten oppi alt fokuset på laksen?

Vi trodde jo ikke ørreten kunne dø; det var fisken som reddet de dårlige lakseturene våre. Alltids et knippe sjøørret i bakhånd. Nå er disse elvene bedre som lakseelver en ørretelver. Kjekt for laksefiskerne, men i det store og hele er det noe som er feil......

Jeg tror kanskje at dette er et vestlandsfenomen, men skulle gjerne hørt om det er noe som er gjengs andre steder i landet også. Jeg trodde aldri jeg skulle opleve at jeg vil frede gode ørretelver, mens laksefangsten er gode. Slik var aldri mitt verdensbilde.

Som sagt, ørreten virket alltid så stødig......

Hva kan vi gjøre med dette?

Er det bare mitt inntrykk, eller står vi foran en like stor sjøørretkrise som vi har vært vant med hos laksen?

Isåfall burde vi ta tak i det. Og sannsynligvis haster det!!

Olav

Opplever vel noe av det samme i Rauma, hvor jo laksen lider under Gyro'en.

Det er her vitig å huske at sjøørreten bruker mange flere år på å oppnå storørretstørrelse.

Skjellprøver fra en på 5,4 kg viste at den var 12 år, så det er uten tvil viktig å la disse store ørretene få komme ut i elva igjen og bringe sine gener videre.

Hva skjer med ørreten når den går ut i fjorden første gang, tas de av de store mengdene lakselus ?????

Her må noen i forvaltningen ta et tak, om man ønsker laks/ørret i elvene våre.

Halvor

[Nils Master]

Situasjonen i Trøndelag er heller ikke topp:

https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=28606

[joss]

Situasjonen i Trøndelag er heller ikke topp:

https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=28606

jeg opplever det motsatte rundt om kring i mitt distrikt. Frksempel i sandsfjorden hvor elva suldalslagen har sitt utløp, har sjøørret bestanden tatt seg veldig opp de siste årene. for 3 år siden var det labert med sjøørret der,. Men i år har det vert ganske store mengder, jeg har selv fått 21 sø der ine i år, selv om størrelsen ikke er av den største, de fleste ligger på rundt 0,4-1kilo.

Endret August 17, 2008 av joss

[BDA]

Dette har bekymret meg i flere år. Jeg husker noen år i begynnelsen/midten av 90 tallet. Fikk man seg ikke en laks i elva så fikk man seg stort sett en sjøørret i August. De siste ti årene har det vært lite. I år synes jeg det har vært noe bedre men ikke som før.

Selv om jeg er kritisk til flere av reglene i Gaula ble jeg meget glad for bag limiten på 5 sjøørretter i året. Slik forholdene har vært de siste årene trenger sjøørreten faktisk et strengere vern enn laksen.

Jeg har sett flere elver som har nedgang i laksestammen og som har fått et oppsving i SØ stammen. Rana elva og Driva f.eks. Derfor er jeg ikke i tvil om at laksen tar gyteplassene fra SØ og fortrenger denne til mindre gunstige gyteplasser som er mer sårbare for f.eks tørrlegging.

Et tiltak som hadde vært topp i Gaula er vern av gytebekker for SØ, ikke bare vern men også opprenskning og utgraving slik at SØ kunne få gytt mer i fred.

mvh

BDA

Endret August 18, 2008 av BDA

[Olav Moberg]

jeg opplever det motsatte rundt om kring i mitt distrikt. Frksempel i sandsfjorden hvor elva suldalslagen har sitt utløp, har sjøørret bestanden tatt seg veldig opp de siste årene. for 3 år siden var det labert med sjøørret der,. Men i år har det vert ganske store mengder, jeg har selv fått 21 sø der ine i år, selv om størrelsen ikke er av den største, de fleste ligger på rundt 0,4-1kilo.

Vel, jeg sier ikke at det ikke finnes elver som er bra

Snarere tvert imot er det kjekt at det er noen steder alt er vel. Selv husker jeg den tiden hvor jeg fisket en del i Suldal; trappa kunne stå full av ørret på flere kilo, og de fiskene som ble tatt på våre vald var stort sett av flott str.

Olav

[BAN]

Nordland ser ut til å ha hatt en oppgang i bestanden. Her får man mye mer småørret i sjøen en før.

De av elvefiskerne jeg har pratet med har fått godt med fisk.

[LeifJ]

For Oselvo sin del er det tredeje året på rad med katastrofefangstar av sjøaure. Her er kva eg skreiv i årsberetningen til Os jakt- og Fiskelag for 2006 om sjøauren:

"Dårlig med sjøørret

Men ikke alt var som det skulle. Sjøørretfisket som har vært stabilt bra de siste sesongene var svært labert denne sesongen. Vanskelig å finne noen god forklaring, men sjøørretfisket var dårlig i mange vestlandsvassdrag denne sesongen. Vi håper på snarlig bedring. "

...

og her er samme avsnitt i 2007-utgåven:

"Dårlig med sjøørret

Det elendige sjøørretfisket er et kapittel for seg. De siste to sesongene har det vært katastrofalt. Sjøørreten – som inntil for to sesonger siden var “grunnmuren” – fisken som alltid var der – er på det nærmeste borte. 38 stk var alt som ble innmeldt denne sesongen – ikke mer en hva en enkelt fisker kunne ta i løpet av en sesong tidligere.

Kanskje er det for tidlig å rope ulv ulv ennå, bestanden kan ta seg opp relativt raskt. Det har skjedd før. Men skulle det elendige fisket fortsette en sesong eller to til må noe drastisk gjøres."

2008-utgåven kjem ikkje til å bli betre ...

[Nils Master]

38 stk var alt som ble innmeldt denne sesongen – ikke mer en hva en enkelt fisker kunne ta i løpet av en sesong tidligere.

Og akkurat her ligger vel kanskje en del av forklaringa............

[PerH]

Og akkurat her ligger vel kanskje en del av forklaringa............

Nei, bare en del av sannheten. I Oselvo sto det allerede i Mai/Juni mengder av sø i osen med tydelige merker etter luseskader. Både fin sø og mindre eksemplarer. De søker ferskvann for avlusing, men får jo ikke beitet som normalt og bruker store mengder energi på å reparere vev og bekjempe sekundærinfeksjoner som følge av lusas herjinger. Det er i havet begrensningene ligger, ikke i elva!

[Olav Moberg]

Og akkurat her ligger vel kanskje en del av forklaringa............

Jeg er enig med Per. Jeg tror ikke til syvende og sist det er fangstene som er hovedårsaken til tilbakegangen. Som med laksen her på vestlandet virker det som om det fremdeles går ut nok småfisk til å skulle sikre god tilbakevending av gytefisk. Sånn er det ikke, og det er mye som tyder på at det er i sjøen problemene ligger.

Når det er sagt, uavhengig av hvem som har skylda for tilbakegangen i første omgang, er det viktig å bevare det som er igjen av gytefisken. Det er i elva vi må ta vare på den fisken som faktisk kommer inn. Den tida da man kunne fylle frysen med ørret i Oselva(og mange andre elver) er forbi. Tror neppe det kan forsvares å ta ut hverken 10, 20 eller 30 ørreter pr fisker i år. Tviler på at noen klarer det også.

Sånn som jeg husker Oselva, var det flak av fisk i midten av juni på det som nå kalles kremretten. I år så jeg iknapt en fisk på de gamle gromplassene.

Jeg tror at det er på tide å innføre tiltak for å redde osørreten og mange andre stammer med. Kanskje bør vi frede den for noen år.

Baglimit, kanskje ha sesonginnkortinger.

Alt dette var opplagte valg da man skulle redde laksen, så hvorfor ikke prøve det samme med ørreten? Jeg vet at mange vil være uenige, og mene at vi må vente å se.

Naturlige svingninger osv.... Dette har jo alltid vært et særs godt argument for å fiske noen år til.

Men det er bedre føre var. Vi er vant til at det flyter av ørret, og selv fra forvaltningshold sies det innimellom at vi ikke trenger å bekymre oss for ørreten, den er for robust til det.

Hva gjelder storørretstammene i sogn og fjordane er kanskje tiden inne for å innføre et minstemål på 50 cm. Det virker som om rekrutteringen er dårlig, og da tåler vi dårlig fryseboksfyllere går i de lavere delene av elvene og tar all den fine "steikefisken" i mangel på gode fangster oppe i elvene. Fisken må rekke å bli kjønsmoden, og det skjer gjerne seint i disse elvene.

Problemet er der, så alle kan se det, så det spørs om det er vilje til å gjøre noe med det.

Ørreten vår er ikke mindre unik enn laksen, med sin spesialisering til den enkelte elv.

Mvh

Olav

[Nils Master]

Gytebekkenes tilstand har vel også mye å si. Det er ihvertfall mitt inntrykk fra trøndelagselvene.

Når det gjelder kvoter på SØ, så er man på gang her. Gaula har en sesongkvote på 5 fisker (10 på laks)

Nidelva har en døgnkvote på 1 fisk (2 på laks)

[Olav Moberg]

Gytebekkenes tilstand har vel også mye å si. Det er ihvertfall mitt inntrykk fra trøndelagselvene.

Når det gjelder kvoter på SØ, så er man på gang her. Gaula har en sesongkvote på 5 fisker (10 på laks)

Nidelva har en døgnkvote på 1 fisk (2 på laks)

Bra for Gaula, men det er ikke mange steder i landet fiskere vil finne det naturlig med strengere regler for sjøørreten enn for laksen.

Og det er det største problemet. Det er UTROLIG vanskelig for mange å se at sjøørreten kan ha problemer. Den blir mange steder ikke tatt alvorlig i det hele tatt. Nå er det noen elver som har fredet ørreten mens det er fiske på laksen, men jeg føler fremdeles at mange løfter øyebryna over noe som er så "naturstridig"

Olav

[joss]

Gytebekkenes tilstand har vel også mye å si. Det er ihvertfall mitt inntrykk fra trøndelagselvene.

Når det gjelder kvoter på SØ, så er man på gang her. Gaula har en sesongkvote på 5 fisker (10 på laks)

Nidelva har en døgnkvote på 1 fisk (2 på laks)

Er helt ening angående tilstanden til gytebekkene. Her ine i ølensfjorden for ca 30 år siden var det helt enorme mengder med sjøørret. Men så begynte de og legge deler av gyte bekkene i rør, for og få bedre plass til landbrukk. Å resultatet ble mindre sø. Oppigjennom årene har det også blitt slupet endel avfall fra landbrukk i bekkene som silosaft osv, som har drept mye med fisk

Da min farfar var ung kastet de mye med not og de var ikke uvanlig å få 20-30 ørreter på¨en kveld og da gjerne fisk på flere kilo, det viser bare hvilke mengder det var på tiden

men heldigvis har de begynt og tatt til vett i senere tid, å det har nå blitt bygget laksetraper osv for og bedre bekkene

[mortwe]

Situasjonen er den samme i Stjørdalselva. Skulle nesten tro Sjøørreten er utryddet der. Hittil er det tatt under 200 kilo. Vanskelig å si hva som er årsaken, men at mange kommuner svikter totalt i sitt forvaltningsansvar (lokale gytebekker) er det liten tvil om. I og med at sjøørretfiske er et lett tilgjengelig fiske i sjøen og at det også kan ny på spennende opplevelser i elv, så er dette noe som forvaltningen burde se nærmere på.

[Ø.Bakke]

I Hardangerfjorden har eg i alle fall obeservert uhorvelige mengder lus på både SØ og tilbakevandrende laks. Har fått enkelte smålaks der lusa har spist seg inntil kjøttet både i nakkeregionen og i halerota. Når dette som regel er lus som laksen har fått på vegen fra fjordmunningen inntil elva sier det seg selv at en lakse- eller spesielt sjøørretsmolt neppe overlever slike forhold over lengre tid.

[Olav Moberg]

I Hardangerfjorden har eg i alle fall obeservert uhorvelige mengder lus på både SØ og tilbakevandrende laks. Har fått enkelte smålaks der lusa har spist seg inntil kjøttet både i nakkeregionen og i halerota. Når dette som regel er lus som laksen har fått på vegen fra fjordmunningen inntil elva sier det seg selv at en lakse- eller spesielt sjøørretsmolt neppe overlever slike forhold over lengre tid.

Huff

Sånn var det allerede på tidlig nittitall. I Eio fikk jeg på en gang 25-30 små sjøørret i de nedre delene av elva. 3-700 gram, burde vært opp mot 1,5. Fisken var lang, tynn, nedbeitet i finner og generellt trist å se på. I åra som fulgte var det regelen snarere enn unntaket. Fisken blir ikke stor av å stå i en elveos og trykke mens den venter på at lusa faller av.

Og videre, mens laksesmolten må bevege seg igjennom et lusebelte for å komme seg ut på beiteområdene, må den stakkars ørreten leve(og dø) i det samme beltet.

På bakgrunn av dette vil jeg jo tro at selv om ørreten sliter mange steder, kan det være forskjellige grunner til det. I andre deler av landet kan det være gytebekkene som enten gror igjen eller rettes ut og dreneres. Dette vil opplagt redusere tilgjengelige gyte og oppvekstområder. I vår del av landet er det mest nærliggende å skylde på vår syndebukk nr 1, nemlig lakselusa som det mest akutte problemet.

Jeg tror at bakgrunnen for situasjonen kan være ganske synlig mange steder, og at relativt enkle grep i en del tilfeller kan gjøres. Fjerne hindre, renske bekker osv......

Men det som plager meg er, for å gjenta meg selv, at det ikke virker som om noen bryr seg. Unntatt oss sjøørretfiskere, selvfølgelig.

Med unntak for områdene rundt oslofjorden synes jeg ikke jeg hører så mye om tiltaksplaner for sjøørreten. Jeg er redd den i forvaltningen altfor lett havner i skyggen av den viktige fisken, nemlig laksen. Her er det internasjonale organisasjoner, avtaler osv som holder fokuset oppe.

Tror vel egentlig det er gjennom lokale foreninger dette fokuset må komme for sjøørretens del. Få en tett kontakt med fylkesmenn for å finne ut hvilke tiltak som kan igangsettes, hvilke ressurser som finnes osv.

Olav

[Nils Master]

Har et inntrykk av at ørretbestanden i Trøndelag ikke er utsatt for den samme lusplagen som på vestlandet.

Derimot tror jeg nok den lider under mangel på gyteplasser. Ørreten tvinges til å gyte i hovedelva, av mangel på gode gytebekker. Laksen tvinger ørreten inn på grunna under gytinga og lav vannstand på vinteren tørrlegger rogna.

[PerH]

Har et inntrykk av at ørretbestanden i Trøndelag ikke er utsatt for den samme lusplagen som på vestlandet.

Derimot tror jeg nok den lider under mangel på gyteplasser. Ørreten tvinges til å gyte i hovedelva, av mangel på gode gytebekker. Laksen tvinger ørreten inn på grunna under gytinga og lav vannstand på vinteren tørrlegger rogna.

Jo, men slik har det jo alltid vært - laksen har forkjørsrett grunnet sin størrelse. Det "nye" mange steder er jo ma også kraftreguleringer som påvirker hovedløpene med ujevne flommer og tørrlegginger.

Ofte gyter sø i sidevassdragene i våre store elver, kanskje også fordi den ikke makter å konkurrere med laksen. Skal ikke mye endringer, søppel, silosaft og annet rask til i disse før gyteområdene enten ikke er tilgjengelige eller også ubrukbare hvis sø når opp til hølene. Men siden sø er så stemoderlig behandlet, i alle fall siden det som oftest er laksen som gir klingende mynt i kassa for grunneierne, så må det vel presses fram handling fra Fylkesmenn/andre off. inst. for at vi skal komme videre?

[Joost.L]

Kan det være en tanke at de store innvasjoner av makrell i fjordene og en større mengde av stor makrell som overvintrer i fjorden, går å beite på småauren?

Endret August 20, 2008 av Joost.L

[BDA]

De siste ti årene (med et lite unntak av i år) har vært begredelige. Men en ting synes jeg er rart. I perider under disse årene har det vært rikelig med SØ av knøtt størrelse. 2-4 hg. Disse har kostet meg mange økter med markgrevet. Det rare er at man skulle tro man kunne få hilse på noen av disse i de påfølgende år da med en litt hyggeligere størrelse, men nei borte blir de. Hva er det som tar knekken på ørreter som vandrer ut og inn av elva uten å gyte (gjeldfisk). Ikke vet jeg men jeg tror ikke det er seibeltet eller makrell.

mvh

bda

[mortwe]

I utgangspunktet er sjøørreten en ganske så takknemmlig art som responderer relativt godt på ulike kultiveringstiltak. Etter mitt syn så burde det være mulig å øke fangstene av sjøørret betydelig ved iverksetting av tiltak i kommunene. I den sammenheng så kan jeg anbefale rapport 2007-4 på følgende side:

http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2860&amid=1004941

Om sjøørreten i Verdalsvassdraget. Ideelt sett så burde hver kommune tvinges til å utarbeide liknende rapporter og ikke minst følge dem opp i praksis. JObb gjennom deres lokale fiskerforeninger. Det hjelper ikke å klage her!

[PerH]

I perider under disse årene har det vært rikelig med SØ av knøtt størrelse. 2-4 hg. Disse har kostet meg mange økter med markgrevet. Det rare er at man skulle tro man kunne få hilse på noen av disse i de påfølgende år da med en litt hyggeligere størrelse, men nei borte blir de. Hva er det som tar knekken på ørreter som vandrer ut og inn av elva uten å gyte (gjeldfisk). Ikke vet jeg men jeg tror ikke det er seibeltet eller makrell.

Nøyaktig samme erfaring som jeg har - fullt av "blenkje" (umoden fisk), men de overlever ikke til gytemoden alder. I f. eks. Osterfjorden nær Bergen hadde Havforskningsinstituttets båter tråltrekk etter merket smolt fra Vosso for noen år siden. De fikk virkelig store mengder små sø. Denne auren har aldri kommet tilbake, den forsvinner ute i fjorden.

Når det gjelder sei og lyr, kanskje også makrell, så forsyner de seg meget godt av smolten de også. I Matre i Nord-Hordaland har de sluppet laksesmolt innerst i fjordbassenget, der fangst av lyr og sei viser at disse artene har forsynt seg kraftig av smolten. Oppdrettsanleggene fungerer som kunstige rev der lyr og sei trives, og smlten ryker til når den passerer disse kunstige revene!

[Ø.Bakke]

Svært enig at forholdene har blitt svært godt lagt til rette i vestlandsfjordene for smolt/SØ-predatorer som lyr, sei, torsk etc. Flust av oppdrettsannlegg som tidligere nevnt, redusert yrkesfiske på predatorer i fjordene, økt yrkesfiske på vanlige byttedyr som sild, brisling, tobis..

Har faktisk vist seg at de fleste tilbakemeldingene fra "smoltmerking forsøk" hos IMR kommer fra yrkesfiskere som finner disse grønne kalinmerkenene i magesekken til rovfisk, og da spesielt lyren, som nærmest har vist seg å blitt en spesialist på disse små laksefiskene. Ingen tvil om at en luseprega smolt er et lett bytte.

Til Olav Moberg: Ser de samme tynne Sø'ene som vandrer rundt i elveosene her i området. Svarte og stygge etter å blitt oppspist av lakselus. Fisker på vel halvkiloen som burde ha veid langt over kiloen. Tragisk...

[LeifJ]

I åra før sjøørret-fisket braut sammen i Oselvo var det mykje lange, tynne, stygge sjøaurar. Blei kalla "skiftenøklar".