Gå til innhold
Fiskersiden

Arts "holocaust" i Selbu


 Share

Recommended Posts

Veldig bra, Rune!

Bymarka står vel for tur, så det må gjøres noe! Noen som vet når det er planlagt, hvis det er planalgt konkrete datoer?

Hvilke virkemidler har man egentlig?

Takk til dere alle for hyggelige tilbakemeldinger. Ja, hvilke virkemidler har vi egentlig? Brevet var et første forsøk på å komme i dialog med fiskeforvaltningen, og å få dem til å reagere. Hvis de ikke er villige til å lytte kan jo Adresseavisen, og å få løftet saken ut i media, og faktisk informere om realitetene være et alternativ. Selv om det kan gå tregt å få folk med seg, så pleier ihvertfall media å kjenne sin besøkelsestid, og komme når de lukter blod! :) Og er det noe media er opptatt av er det når offentlig forvaltning bedriver "overgrep" og lever sitt eget liv, mer basert på privat agenda hos de som sitter i posisjoner enn fakta og folkeopinionen. Nå er nok den trønderske opinionen mer klar for ørret enn mort, men hvis vi klarer å selge det som er fakta her, at forvaltningen til nå har kjørt et løp lite preget av kunnskap og mye preget av vikarierende argumentasjon, ja da er det visse muligheter. Det media skriver kan ikke forvaltningen bare sope under teppet uten videre.

Og til slutt; dette dreier seg ikke om ørret ELLER mort, det er vel alle vi her inne enige om? For dette dreier seg om å være litt Ole Brumm og innse at det kan være plass til begge deler. Trøndersk ørret er ikke truet av et par mortevann i bymarka eller en dam med sik i Selbu! :)

Endret av piscator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Veldig bra innlegg Rune,

Når det gjelder andre tiltak.. Så vet jeg at ved forrige korsveg da morten var nære ved å bli fjernet med rotenon så var det en spiller på banen som var med på å gjøre at morten fikk leve videre. Skal ikke si at de alene fikk stoppet rotenonbehandlig, men deres leder er ihvertfall en person som kan si fra.

Norges Miljøvernforbund med Kurt Oddekalv

http://www.miljovernforbundet.no/render.asp?articleno=389

NMF engasjerer seg

http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article313802.ece

Mere engasjement

http://www.sft.no/artikkel____32007.aspx

Tillatelsen som ble gitt i 2003

https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?...st&f=29&t=38050

Bystyret i Trondheim avviste rotenonbehandling i 2003

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke denne før nå - utrolig bra! :P

Ser ut som det er en del "Ås-kandidater" som har behov for å markere seg innad i forvaltningen. De skal jo rettferdiggjøre sin lønn, må vite, så da trenger de enkle seiere. Maltraktering av sik-sjøer er en lettvint måte å få ekstern og intern oppmerksomhet rundt egen handlekraft på, mens andre, virkelige problemarter som er langt verre å hanskes med klokelig las være i fred.

Kjør show - tror det er mange på FS som kan hjelpe til her! :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest dette med litt argus øyne og kommer med følgende spm.

Stopp arts diskrimineringen nå! Angående uønskede fiske arter i Trøndelag

Har den senere tid registrert en rekke saker om såkalte uønskede fiske arter i Trøndelag, der man vurderer å utrydde slike. Eksempler er oppdagelsen av steinsmett i Lierne, utsettinger av Canadarøye i Stjørdal, mort i bymarka i Trondheim og nå sist en lokal bestand av sik i Selbu.

Nå må jeg påpeke at jeg er enig i at utsetting av arter der de opprinnelig ikke forekommer generelt sett er en uting, og noe man i størst mulig grad bør unngå, men holdningene til disse problemene er i ferd med å ta fundamentalistiske retninger i Norge. Og særlig ille er dette fordi den retorikken som ofte brukes i kampen mot disse nye artene bærer preg av fordommer og rent ut mangel på kunnskap.

Selv om en art har havnet et sted den ikke burde være, hvor mye skal man egentlig bruke av ressurser på å fjerne den? Risikerer man ikke da bare å gjøre vondt verre i mange tilfeller? Jeg mener rotenonbehandling er en meget tvilsom strategi, uansett hvor mye naturprodukt rotenon måtte være, og uansett hvor ønskelig (fra et menneskelig ståsted) det måtte være å fjerne en fiskeart. De løsemidlene man blander rotenon-giften med for å få til en effektiv behandling er sannsynligvis mye farligere enn artene man forsøker å bekjempe, og behandlingen går ikke bare ut over fisk, men også ut over ulike smådyr som puster med gjeller og som opplever behandlingen som en enorm genetisk flaskehals.

Kan forstå det slik at du er uenig av behandlingsformen rotenon generelt.

Mener du med dette at all bruk av rotenon er uvettig, eller bare i dette enkelt tilfelle?

Den reelle faren ved tilstedeværelsen av disse artene for det biologiske mangfoldet er trolig overdramatisert av norske myndigheter, og dessuten er det ikke noe umiddelbart argument for at det er bedre for det biologiske mangfoldet med ørret enn ørekyt. Ørret er viktigere for oss mennesker, men ikke nødvendigvis for naturen. Man sitter derfor igjen med det inntrykket at slike tiltak gjøres primært for å beskytte økonomisk viktige arter snarere enn å bevare biologisk mangfold. Det er for så vidt greit å ivareta menneskelige interesser, men da må man si det, og ikke bedrive vikarierende argumentasjon. Kall en spade for en spade er mitt råd!

Sik har en voldsom appetitt på rogn og det har blitt bevist at etablering av sik bestander, faktisk har nærmest utryddet røye bestander som har levd i vassdraget fra tidenes morgen(istiden), er det riktig?

Og at en art dukker opp på en ny lokalitet betyr ikke automatisk at den er satt ut av sportsfiskere som har brukt levende agnfisk eller som ønsker å etablere nye sportsfisketilbud. Jeg forsvarer ikke slik virksomhet (i hvert fall uten tillatelse), men selv om dette nok er riktig i noen tilfeller, er denne tendensiøse og høyst stigmatiserende beskyldningen mot norske sportsfiskere trolig en sjeldnere årsak til spredning enn mange later til å mene. Selv om sportsfiskere har bidratt til å spre ørekyt og naturligvis må ta sin del av skylda der det er tilfelle, er andre årsaker sannsynligvis mye viktigere totalt sett, som spredning via kraftverkstunneller, ørekyt som blindpassasjer med settefisk av ørret, og faktisk at arten mange steder har spredd seg ved egen hjelp. Ørekyte er faktisk utstyrt med finner og muskler og er i stand til å ta seg frem på de utroligste steder. Det er også kjent at befruktede fiskeegg kan spres via føttene til vadefugl. Vet man noe om omfanget av dette?

Nå snakker vi ørkyt, ikke sik, den kan ikke spres på de måter som du her beskriver, en spade er en spade… Siken gyter om høsten og da er de fleste vadefugler på chartertur i Syden, de kommer ikke tilbake før siken er yngel.

At man ikke tror at en art over tid kan spre seg (på egenhånd), vitner om et misforstått syn på naturen som noe statisk. Men sannheten er jo heller at naturen mer enn noe annet er et dynamisk system i kontinuerlig endring, med eller uten menneskelig hjelp. Saken med steinsmett i Lierne er et godt eksempel. For det første forekommer denne arten naturlig i Trøndelag, i Rørostraktene, i motsetning til hva som ble hevdet av lokalmyndighetene i media. Den er sannsynligvis en av de tidligere innvandrerne. Men denne arten gjør ikke mye av seg, og derfor kan man også overse den i lang tid. Jeg har jobbet mye med å kartlegge norske fiskebestander, og jeg registrerer ofte at offisiell norsk kunnskap om ulike fiskearter stemmer dårlig overens med virkeligheten. Hvor mye vet man faktisk om utbredelsen av ferskvannsfisk i Norge, og hvor mye ressurser bruker man på å bedrive systematisk kartlegging?

I dette tilfellet måtte fisken ha hoppet over div. fjell evt. Svømt langt i saltvann, hvor naturlig er det for denne art?

Og at en art som steinsmett plutselig dukker opp betyr ikke automatisk at den nettopp har ankommet eller at sportsfiskere har satt den ut. Det er jo særlig stor sjanse for at man overser en art som steinsmett i en ødemark som Lierne. At en art plutselig ”kommer til syne” ved at bestandene blir tettere, kan jo like gjerne skyldes endringer i bestander av ørret (og/eller røye) siden særlig ørret er en av de sterkeste predatorene på steinsmett (de er i liten grad konkurrenter så vidt jeg kan forstå selv om nok steinsmetten kan spise en del egg). Dette skjedde i et av mine tidligere favorittvann etter røye på Rørosvidda (nok et bevis på at steinsmett absolutt kan leve i stille vann). Vannet ble garnet ut av noen – unnskyld uttrykket - idioter, og plutselig "eksploderte" bestanden av steinsmett når røyene (og ørretene) var borte. I det tilfellet ville norske myndigheter sikkert hevdet at det var sportsfiskere som fisket med levende agnfisk som var synderne, selv om svaret altså var et helt annet!

Jeg er nesten villig til å vedde på at steinsmetten i Lierne har vandret inn fra Sverige på egenhånd. Muruvassdraget har jo avrenning østover. Og jeg tror den har vært der lenge, men bare blitt oversett inntil nylig. Og kanskje oppblomstringen av steinsmett mer er et tegn på at det er noe galt med ørretbestanden i området snarere enn at noen nylig har satt ut steinsmett

Rotenon mot steinsmett, hvem skal gjøre det?

Nå er det vel ikke strengt talt den arten vi snakket om her.

At naturen er mer dynamisk enn statisk gjør at begrepet opprinnelig art er mye mer problematisk enn norske myndigheter gir uttrykk for. Hvor lenge må en art være et sted før den skal aksepteres som etablert og ”opprinnelig”? Hvis man bare skal akseptere bestander som har blitt etablert uten menneskelig hjelp måtte man trolig begynne å rasere de fleste norske ørretbestander all den tid disse er resultat av at vi mennesker har satt ut arten! Derfor er denne kåtheten etter å fjerne en 140 år gammel bestand av sik i Selbu høyst besynderlig, og virker å ha lite med frykten for det biologiske mangfoldet å gjøre. Kanskje det heller er en økonomisk viktig bestand av ørret som er det egentlige problemet her?

Nå har vel ørret, røye naturlig vandret inn på vestlandet, Trøndelag, Nordland og Finmark kysten, eller må jeg begynne å lese på nytt?

Siken som faktisk er en fettfinne fisk( Lakse fam) har blitt båret over av våre forfedre, som i dette tilfellet.

Å fjerne Canadarøya i Stjørdal virker kanskje mer forståelig siden denne arten ikke en gang er naturlig utbredt på denne siden av Atlanterhavet. Men selv om jeg på ingen måte ønsker å spre arten til nye lokaliteter ut over de eksisterende klarer jeg ikke helt å se hvilken skade arten gjør der den er. Jeg har lest rapporten om undersøkelsen av de aktuelle vannene i Stjørdal, og så vidt jeg kan forstå fra denne er det ingenting som tyder på at Canadarøya representerer noe problem i dag, og det er lite som tyder på at den kommer til å bli et problem i fremtiden. Og bestandene i Lierne har vel eksistert i 30år+ uten å representere noe problem? Og hvis man først skal ri menneskelige interesser, noe som virker å være et viktig motiv når man skal ta vare på ørretbestander, storvokste Canadarøyer virker på meg som en langt mer spennende fisk enn småfallen ørret.

Til dels enig men jeg må komme med noe her og. Om det nå viser seg at denne art er resistent mot enkelte bakterier/virus og der igjennom via sin eksistens er smitte bærer av dette virus, ødelegger for eksempel all karpe i Norge, ville du da forsvart artens eksistens? (edelkreps-signal kreps, Laksebestanden)

Bestandene av mort i nærheten av Trondheim er et annet tilfelle. Det er jo mange kjente problemer knyttet til mort, som at den spiser opp dyreplankton, at den flytter næring fra bunnsedimentene opp i vannlagene (den såkalte fosforpumpa), at den representerer en næringskonkurrent for andre arter, og at den har et stort formeringspotensiale. Derfor er det naturligvis ikke ønskelig at mort sprer seg ukontrollert, og man må gjerne forsøke å holde bestandene i sjakk der den forekommer, uten at man nødvendigvis skal utrydde den. Men når det dukker opp sjelden stor mort i Trondheimsmarka, fisk som i høyeste grad må betraktes som biologiske kuriositeter, ja da er det for meg helt ubegripelig at man heller roper ”korsfest” og vil utrydde dem med rotenon snarere enn å forsøke å ta vare på slike sjeldne individer. Hadde dette vært en fugleart hadde pipa hatt en helt annen lyd! Hvorfor har man ikke den samme sansen for det eksotiske når det gjelder fisk som med fugl i Norge?

Biologiske kuriositeter, overtagelse av miljøer bør vi nevne mer. Største trussel for fauna og dyrelivet i Norge er nettopp innvandring av fremmede arter å være seg fiske eller fugl planter eller insekter. Hvordan skal bestanden av mort holdes nede?

For å oppsummere mener jeg oppriktig at norske myndigheter må begynne å se på ferskvannsfisk med nye øyne, og å faktisk undersøke hva som er tilfelle og hvor store eventuell farer er før man begynner å stigmatisere grupper av mennesker på et feil grunnlag og før man iverksetter dramatiske forvaltningstiltak som kanskje gjør mer skade enn nytte og som slett ikke er til det beste for det biologiske mangfoldet. For det virker ikke helt troverdig at man styrker det biologiske mangfoldet gjennom å bedrive systematisk artsdiskriminering og rendyrking av arter med prikker og fettfinne.

Hallo sik har fettfinne!

Håper jeg ikke var for slem nå, men en gang satt vi med flere biologer på Hvalstad og tenkte igjenom div utfall disse spørsmålene kom frem da. Hører gjerne flere innspill fra dere rundt dette tema.

Debatten er i gang.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forstå det slik at du er uenig av behandlingsformen rotenon generelt.

Mener du med dette at all bruk av rotenon er uvettig, eller bare i dette enkelt tilfelle?

Sik har en voldsom appetitt på rogn og det har blitt bevist at etablering av sik bestander, faktisk har nærmest utryddet røye bestander som har levd i vassdraget fra tidenes morgen(istiden), er det riktig?

Nå snakker vi ørkyt, ikke sik, den kan ikke spres på de måter som du her beskriver, en spade er en spade… Siken gyter om høsten og da er de fleste vadefugler på chartertur i Syden, de kommer ikke tilbake før siken er yngel.

I dette tilfellet måtte fisken ha hoppet over div. fjell evt. Svømt langt i saltvann, hvor naturlig er det for denne art?

Rotenon mot steinsmett, hvem skal gjøre det?

Nå er det vel ikke strengt talt den arten vi snakket om her.

Nå har vel ørret, røye naturlig vandret inn på vestlandet, Trøndelag, Nordland og Finmark kysten, eller må jeg begynne å lese på nytt?

Siken som faktisk er en fettfinne fisk( Lakse fam) har blitt båret over av våre forfedre, som i dette tilfellet.

Til dels enig men jeg må komme med noe her og. Om det nå viser seg at denne art er resistent mot enkelte bakterier/virus og der igjennom via sin eksistens er smitte bærer av dette virus, ødelegger for eksempel all karpe i Norge, ville du da forsvart artens eksistens? (edelkreps-signal kreps, Laksebestanden)

Biologiske kuriositeter, overtagelse av miljøer bør vi nevne mer. Største trussel for fauna og dyrelivet i Norge er nettopp innvandring av fremmede arter å være seg fiske eller fugl planter eller insekter. Hvordan skal bestanden av mort holdes nede?

Hallo sik har fettfinne!

Håper jeg ikke var for slem nå,

For å ta det siste først, NEI du er ikke for slem. Jeg tåler at det blir stilt kritiske spørsmål også ved mine innspill. Som alle andre kan også jeg ta feil. En slik kritisk åpenhet MÅ det være, hvis vi skal komme frem til de beste forvaltningstiltakene or norsk natur, både fra et menneskelig og et biologisk ståsted. Men det er nettopp fordi norsk forvaltning har hatt en tendens til å ty til "standardforklaringer" uten evne til å være kritiske til sine egne oppfatninger jeg kommer med mine innspill. Og dine kritiske spørsmål er viktige.

For å ta de konkrete spørsmålene;

Nei jeg er ikke en kategorisk motstander av rotenon, og ser at dette KAN være et greit virkemiddel i NOEN situasjoner. Men jeg synes dette virkemiddelet brukes alt for ukritisk i dag. Hvor godt utreder man eventuelle fremtidige skadevirkninger av det de forsøker å fjerne? Hvor godt utreder man skadevirkninger av selv behandlingen? Og hvor mye ressurser brukes på å vurdere alternative løsninger? Generelt sett er og blir rotenon en tvilsom "lettvint" løsning, og jeg vurderer det dithen at skaderisikoen ved behandling OFTE (men ikke alltid) er MYE større enn skaderisikoen ved det de vil fjerne. Alle de mislykkede rotenonbehandlingene pga gyro i lakseelver er mer enn godt nok bevis. Med en effektivitet på GODT UNDER 50%, og der behandling kun har fungert i relativt små vassdrag forteller det meste. At man mange steder har rotenonbehandliet skogsvann med sjeldne bestander av stor abbor, sik, gjedde, mort eller andre arter og erstattet den med småfallen ørret som egentlig ikke er særlig godt tilpasset å leve der er også eksempler på det jeg mener er hærverk som mer truer enn bevarer det biologiske mangfoldet.

Ja, sik er en konkurrent spesielt til røye, kanskje ikke bare på grunn av rognspising, men også fordi de er næringskonkurrenter på dyreplankton ute i pelagialen. Narsjøen i Os i Hedmark er jo et eksempel der siken nesten helt har fortrengt røya. Og naturligvis kan slik skje, enten ved at en art kommer dit naturlig på egenhånd, eller at den blir brakt dit av mennesker. Men mår det skjer, er det en økologisk katastrofe, slik enkelte later til å mene? Er det noe bedre med røye enn med sik ut over det at vi mennesker som regel rangerer røya høyere? Siken overtar jo bare delvis den nisjen en annen art har hatt, og dette er jo noe som kontinuerlig foregår ute i naturen - med eller uten mennesker til stede. Det fins jo dessuten nok av eksempler der siken på ingen måte representerer et problem for de andre artene. I ørretvann pleier jo tilstedeværelse av sik å føre til økt vekst på ørreten. Og et sted der sik har forekommet i nesten 150 år uten at noe problem er blitt registrert, hvor mye ressurser skal man bruke på å fjerne en slik bestand? Og ja, sik har fettfinne, men jeg skrev prikker OG fettfinne...! :)

Jeg har for øvrig ikke påstått at ALLE fiskearter kan spres med vadefulger, jeg har bare sagt at dette er en mulig spredningsmekanisme som har blitt registret for NOEN arter. Beklager hvis du har misoppfattet meg her.

Den aktuelle bestanden med sik i Selbu VET vi jo er et resultat av at den er satt ut av mennesker. Bestanden av steinulke i Lierne derimot har en langt mer "åpen" opprinnelse (ja, det viser seg nå at det ikke er steinsmett men hvitfinnet steinulke). Men selv om dette ved første øyekast kan virke besynderlig, hvorfor er det noe mer umulig at arten kryper (det er det den gjør) langs bunnen inn i Norge i Lierne, enn at den har gjort det samme på finsk side i Tanavassdraget eller i Store Le i Østfold? HVIS denne arten er så sjelden som det påstås, hvor stor er da sannsynligheten for at sportsfiskere systematisk har brukt den som agnfisk i et sånt omfang at den har klart å etablere livskraftige bestander i de fleste bekkene som renner ut i Murusjøen og det på kort tid? Nei, dette virker for usannsynlig. At arten på et eller annet tidspunkt har vandret inn på egenhånd fra Sverige, og nå pluteslig fått en oppsving, enten fordi den selv har bidratt til å svekke ørretbestanden (eggspising), eller denne er blitt svekket av andre årsaker, virker derimot langt mer troverdig, når vi tross alt snakker om en art det ofte tar lang tid før man oppdager også der man VET den forekommer naturlig...

Jo, ørret og røye har vandret inn fra vest, sik og mange andre arter fra øst. DET er det vel stor enighet om, selv om Huitfeldt-Kaas - uansett hvor fenomenalt kartleggingsarbeid han gjorde for snart 100 år siden - også tok feil på noen områder. Og vi vet at det er mange vann der fisk opprinnelig ikke forekom, der den er bragt av mennesker etter siste istid. Dette gjelder sn stor del av norske ørretbestander, og det fins det jo historiske nedtegnelser som bekrefter. Som du selv skriver, skulle ørreten ha hoppet over fjell for å ta seg frem til høytliggende fjellvann der den i så fall måtte forsere fosser med opptil flere hundre meter hlye fall?

Og for å presisere, jeg ønsker på INGEN måte norske ørretbestander til livs, snarere tvert i mot. Disse er utrolig verdifulle. Men de er først og fremst verdifulle for oss mennesker, ikke så mye for det biologiske mangfoldet. Og enda viktigere, denne erkjennelsen om opprinnelsen til EN STOR DEL av norske ørretvann burde føre til et mer nyansert syn på hva som er en opprinnelig bestand enn det fundamentalistiske synet som råder innenfor norsk naturforvaltning i dag.

Og apropos Canadarøye og parasitter. Generelt er det jo naturligvis bekymringsverdig dersom en innført art skulle bære nye parasitter som andre "mer" opprinnelige arter ikke tåler. Dette blir jo det samme uansett om vi snakker om karpe eller Canadarøye. Men poenget er at selv om man har studert bestander av både Canadarøye - som den i Stjørdal - og mange norske karpebestander, har man til nå så vidt jeg har registrert ikke funnet NOEN nye og farlige parasitter. Det er jo blant annet derfor jeg mener at den linja norske myndigheter mer dreier seg om å ri prinsipper enn om å forholde seg til realiteter. Det er ingenting som tyder på at karpe eller Canadarøye representerer noe problem i Norge i dag, og risikoen for at de sprer seg og plutselig blir et problem anser jeg med min bakgrunn i populasjonsdynamikk for å være forsvinnende liten.

Ja, generelt sett kan biologiske kuriositeter kanskje ses på som en trussel for norsk natur. Men hvis de kommer på egenhånd uten menneskelig hjelp, skal vi da motarbeide dette eller er dette et resultat av den dynamikk naturen oppviser, og derfor noe vi naturlig bør akseptere? Også her savner jeg et mer helhetlig og kritisk vurderende syn istedenfor denne merkelige linjen til norske myndigheter. Og eksemplet med fugler viser at den ikke en gang er særlig konsekvent. Dersom det dukker opp en pelikan i Norge (ja det har skjedd, til og med i de dype skogene i Trysil!), da er man mer opptatt av å ta vare på den som den morsomheten den er. Da er det INGEN fra norske myndigheter som vil avlive den for å sikre seg mot eventuell parasittspredning. Og "invasjonen" av morsomme saltvannsfisk pga klimaendringene er det få som mener er noe stort problem. Disse har vel også med seg parasitter?

Og hvordan skal bestanden av mort holdes nede? Vel dette er ikke alltid like enkelt, men med et omfattende rusefiske burde dette være mulig i et område der morten ikke har like sterkt reproduktivt potensiale som for eksempel på Østlandet. Erfaringer fra Nord-Sverige, der mort naturlig forekommer, viser jo at overbefolkning ikke er et like stort problem der som lengre syd. Og nettopp denne erkjennelsen burde tas med i betraktningen når man vurderer hvorvidt morten i Trondheimsmarka representerer noe problem. Og mort i Trondheim handler vel ikke bare om disse to-tre vannene, men hvor stor risikoen er for at morten sprer seg. Ja, hvor stor er denne risikoen? Vel, morteegg kan tas med av vadefugl, og kan ikke helt utelukkes. Noen idioter kan sikkert tenkes å bruke mort som agnfisk, uansett hvor ulovlig det er. Men på meg virker det som den store bekymringen er ørretbestanden i disse aktuelle vannene. Hvordan kan man betrakte mort i tre vann som et trussel mot ørret i et fylke som er overstrødd med fantastiske ørretvann som ALDRI kommer til å bli truet av mort. Hvor er helhetsperspektivet her? Og hvor viktig det er å bevare morten i Trøndelag som en kuriositet må utvilsomt ses i et slik perspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med rotenon og såkalte uønskede arter er at de brukes som påskudd til å gjøre om artsrike vann

til ørret vann.

Bondivannet i Asker er et eksempel på dette.For noen år siden ble det foretatt en registrering av arter i dette

vannet som må være et av norges mest artsrike vann.Tror man kom opp med 15 arter i dette vannet.

Bondivannet er et yndet sted å ta med barn for å fiske,både fordi det er mange arter der og fordi det er lett å få fisk der.Bondivannet er et viktig sted for barn og unge fiskere.

For noen år tilbake kom det opp et forslagom at man burde rotenon behandle Bondivannet og utrydde fisken der.

Var det noen uønskede arter der ? Nei

Var det noen farlige virus eller noe smittefarlig i vannet ? Nei

Hva var da begrunnelsen ?

Som noen allerede har gjettet ..,man ønsket å gjøre Bondivann om til et ørretvann.

Dette fikk man heldigvis unngått,men som kompensason fikk man lov til å sette ut ørret i det fisketomme vannet Vardetjern,med mange sjeldne insekter.

Resultatet var at det biologiske mangfoldet i Vardetjern ble fullstendig rasert.

Det man hele tiden føler når det snakkes om rotenon er et det brukes vikariernde argumenter.Man snakker

om uønskede arter,biologisk mangfold etc,mens det man i virkligheten ønsker å snikinnføre ørret og beskytte økonomiske interesser.Hadde rotenon fantastene fått det som de ville, hadde det biologiske mangfoldet i både Bondivann og Vardetjern blitt fullstenig utryddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med rotenon og såkalte uønskede arter er at de brukes som påskudd til å gjøre om artsrike vann

til ørret vann.

Bondivannet i Asker er et eksempel på dette.For noen år siden ble det foretatt en registrering av arter i dette

vannet som må være et av norges mest artsrike vann.Tror man kom opp med 15 arter i dette vannet.

Bondivannet er et yndet sted å ta med barn for å fiske,både fordi det er mange arter der og fordi det er lett å få fisk der.Bondivannet er et viktig sted for barn og unge fiskere.

For noen år tilbake kom det opp et forslagom at man burde rotenon behandle Bondivannet og utrydde fisken der.

Var det noen uønskede arter der ? Nei

Var det noen farlige virus eller noe smittefarlig i vannet ? Nei

Hva var da begrunnelsen ?

Som noen allerede har gjettet ..,man ønsket å gjøre Bondivann om til et ørretvann.

Dette fikk man heldigvis unngått,men som kompensason fikk man lov til å sette ut ørret i det fisketomme vannet Vardetjern,med mange sjeldne insekter.

Resultatet var at det biologiske mangfoldet i Vardetjern ble fullstendig rasert.

Det man hele tiden føler når det snakkes om rotenon er et det brukes vikariernde argumenter.Man snakker

om uønskede arter,biologisk mangfold etc,mens det man i virkligheten ønsker å snikinnføre ørret og beskytte økonomiske interesser.Hadde rotenon fantastene fått det som de ville, hadde det biologiske mangfoldet i både Bondivann og Vardetjern blitt fullstenig utryddet.

Og det er nettopp eksempler som dette - som det fins hundrevis av fra vårt langstrakte land - som gjør at myndighetenes troverdighet når de tar begrepet biologisk mangfold i sin munn dessverre befinner seg farlig nær nullnivået...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en epost om lovligheten ved å bruke rotenon.

"Rotenon står fortsatt på EUs biociddirektiv som et stoff det i utgangspunktet er ulovlig å bruke, men norske myndigheter har vært sleipe og fått Storbritania, som har rettigheter som EU medlem som Norge ikke har, til å legge inn en insigelse. Det betyr at EU kommisjonen vil bruke ca 3 år på å behandle hvorvidt Storbritanias innsigelse skal tas opp til vurdering.

Dersom det går gjennom vil de bruke ytterligere 3 år på realitetsbehandlingen ! Inntil denne prosessen er ferdig har Norge og andre land dispensasjon."

Endret av stein
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått svar fra Rikstad og Korsen. De ser poengene, men forsvarer likevel mange av tiltakene. De innrømmer ihvertfall at de ivaretar menneskelige interesser, men hevder samtidig at de forsvarer det biologiske mangfoldet i samme slengen. Skal når jeg får tid følge opp saken videre. Må gå igjennom svarene og se hvordan dette bør angripes videre. Og en ting er jeg enig med fiskeforvalterne i Trøndelag i, det er flere saker der man kan forsvare de tiltak som er blitt gjort, både ut fra et menneskelig og et biologisk ståsted. Men det betyr altså ikke at rotenon skal være en standardløsning som skal brukes nærmest ukritisk, selv om det som Korsen påpeker er slik at rotenon ikke nødvendigvis er så ille, og at skadevirkningene som regel er midlertidige. Men spennende å se hva man kan gjøre dersom det blir et generelt forbud mot rotenon. Da blir man ihvertfall nødt til å tenke nytt. Og uansett er det nå positivt at man er kommet inn i en dialog der man ser mer kritisk på hver slik sak, og kanskje etter hvert får etablert et mer nyansert syn på slike saker? Siste ord er nok ikke sagt her.

Og hvis man er konkret bekymret for skjebnen til den storvokste morten i bymarka i Trondheim, er trolig det beste å henvende seg direkte til fiskeforvalter Ingvar Korsen, og forsøke å komme i en konstruktiv dialog med ham. Siken i Selbu er vel historie nå, noe jeg kan forstå ihvertfall fra et menneskelig ståsted, og det er kanskje ikke å betrakte som et tap biologisk heller? Det nevnte eksempelet fra Narsjøen i Os i Østerdalen på 1970-tallet, og etablering i sik i Murusjøen i Lierne i nyere tid har jo vist at sik som etablerer seg i pelagialen i større innsjøer ofte fortrenger røye og danner tette bestander av småvokst uinteressant fisk. Og jeg skjønner jo hvorfor man vil hindre dette, selv om det mer må ses på som et tiltak for å verne om menneskelige interesser snarere enn å bevare biologisk mangfold.

Endret av piscator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt eksempel på at vikarierende argumentasjon blir gjennomskuet og bør unngås. De menneskelige aspektene ser vel de fleste, og de skal ikke undertrykkes, men de biologiske bør alltid stå i særstilling mener jeg. Og som Rigor Mortis skriver i annen tråd, skal det mye til før de benytter seg av rotenon på hvitfinnet steinulke i Murusjøen, spesielt ettersom den med stor sannsynlighet kom dertil naturlig. Men uttalelsene i fra Rikstad om at denne arten må bort, koste hva det koste vil, faller på fettfinnebasert sneversyn og mangler i tillegg biologisk fundament. Håper på en uttalelse fra Rikstad nå i etterkant av nye fakta (at fisken er naturlig i vassdraget og at den ikke er noen utpreget rognspiser). Gleder meg til fortsettelsen på denne debatten, og er i første rekke positivt overrasket over at Rikstad og Co svarte på mailen.

Værre er det med morten i bymarka, for der bestemmer en inngrodd hr Nøst. Men det er en helt annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt eksempel på at vikarierende argumentasjon blir gjennomskuet og bør unngås. De menneskelige aspektene ser vel de fleste, og de skal ikke undertrykkes, men de biologiske bør alltid stå i særstilling mener jeg. Og som Rigor Mortis skriver i annen tråd, skal det mye til før de benytter seg av rotenon på hvitfinnet steinulke i Murusjøen, spesielt ettersom den med stor sannsynlighet kom dertil naturlig. Men uttalelsene i fra Rikstad om at denne arten må bort, koste hva det koste vil, faller på fettfinnebasert sneversyn og mangler i tillegg biologisk fundament. Håper på en uttalelse fra Rikstad nå i etterkant av nye fakta (at fisken er naturlig i vassdraget og at den ikke er noen utpreget rognspiser). Gleder meg til fortsettelsen på denne debatten, og er i første rekke positivt overrasket over at Rikstad og Co svarte på mailen.

Værre er det med morten i bymarka, for der bestemmer en inngrodd hr Nøst. Men det er en helt annen diskusjon.

Skal det at en art spiser rogn være kriterium for utryddelse og bruk av rotenon ?

Finnes det noen norske fiskearter som ikke spiser rogn om sjansen byr seg ?

Da blir det ikke mange igjen som ikke skal utryddes.Et av få unntak blir kanskje gresskarpe.

Men den er vel en uønsket art den også ?

Det spesielle med utryddelsen av siken i Selbu var at den ikke utgjorde noe problem i det vannet den var.

På 140 år hadde den ikke greid å komme seg til Selbusjøen.Allikevel ble den utryddet for blant annet å hindre rognspising.Er dette de nye kriteriene for bruk av rotenon ? Skal nabovannene til ørret vann tømmes for uønskede arter,fordi de kan utgjøre en trussel mot ørret vannet ?

Om det nå også befinner seg et godt gjeddevann i nærheten av Selbusjøen,bør da gjedda i dette vannet utryddes ? Den er jo troendes til å spise både rogn,yngel og stor fisk.

Hadde håpet at lista for bruk av rotenon hadde ligget høyere enn å gjøre rognspising som et kriterium for utryddelse.

Men skal rognspising da bare være et kriterium for ørret vann ? For siken spiser vel ikke bare ørret rogn ?

Bør siken da også utryddes i andre vann ? Eller er det bare ørret og røye som har krav på slik beskyttelse ?

Hverken ørret eller røye er utrydningstruet i Norge såvidt jeg vet.

Nå har ikke jeg noe imot hverken røye eller ørret,snarere tvert imot.

Men vi må ha et lovverk som ivaretar alle arter,og som lager klare objektive lover for bruk av rotenon.

"Etnisk rensing" og utryddelse av fisk bør absolutt være siste utvei .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det at en art spiser rogn være kriterium for utryddelse og bruk av rotenon ?

Finnes det noen norske fiskearter som ikke spiser rogn om sjansen byr seg ?

Da blir det ikke mange igjen som ikke skal utryddes.Et av få unntak blir kanskje gresskarpe.

Men den er vel en uønsket art den også ?

Det spesielle med utryddelsen av siken i Selbu var at den ikke utgjorde noe problem i det vannet den var.

På 140 år hadde den ikke greid å komme seg til Selbusjøen.Allikevel ble den utryddet for blant annet å hindre rognspising.Er dette de nye kriteriene for bruk av rotenon ? Skal nabovannene til ørret vann tømmes for uønskede arter,fordi de kan utgjøre en trussel mot ørret vannet ?

Om det nå også befinner seg et godt gjeddevann i nærheten av Selbusjøen,bør da gjedda i dette vannet utryddes ? Den er jo troendes til å spise både rogn,yngel og stor fisk.

Hadde håpet at lista for bruk av rotenon hadde ligget høyere enn å gjøre rognspising som et kriterium for utryddelse.

Men skal rognspising da bare være et kriterium for ørret vann ? For siken spiser vel ikke bare ørret rogn ?

Bør siken da også utryddes i andre vann ? Eller er det bare ørret og røye som har krav på slik beskyttelse ?

Hverken ørret eller røye er utrydningstruet i Norge såvidt jeg vet.

Nå har ikke jeg noe imot hverken røye eller ørret,snarere tvert imot.

Men vi må ha et lovverk som ivaretar alle arter,og som lager klare objektive lover for bruk av rotenon.

"Etnisk rensing" og utryddelse av fisk bør absolutt være siste utvei .

Mange viktige spørsmål og fornuftige synspunkter her. Som Triturus skriver er det penga som rår , og som til syvende og sist er bestemmende, dessverre. Gresskarpe er uønsket, men den eneste måten denne arten kan utgjøre noen trussel for det biologiske mangfoldet i Norge er vel gjennom parasitter, eller dersom den settes ut et sted der en sjelden vannplante forekommer. Den kan ikke reprodusere her i nord, og den kan kun gjøre nytte i gjengrodde vann ved å beite ned overskuddsvegetasjon. Dersom man setter ut et meget begrenset antall fisk (hvor mange har man etter hvert fått kunnskap om gjennom prøving og feiling sørover i Europa :) ), er nok farene for skadelige virkninger forsvinnende. Nå mener ikke jeg at man skal starte utsetting av gresskarpe i stor stil - så langt der i fra - men dette hysteriet og mangelen på åpenhet for å forsøke dette som et biologisk virkemiddel på skader av menneskelig aktivitet (overgjødsling), det forstår jeg ikke.

Når det gjelder siken i Selbu har du jo et poeng. At den ikke har spredd seg på 140 år sier sitt, og bestanden er vel nesten å betrakte som etablert selv om den i sin tid ble innført av mennesker. Men selv om den ikke har spredd seg til nå representerer den en tidsinnstilt bombe, der spredning plutselig kan skje. Derfor har jeg fortåelse for at man har fjernet denne siken. Det fins flere eksempler der sik har kolonisert større innsjøer og fortrengt for eksempel ørret og røye; Narsjøen i Os i Østerdalen og Murusjøen i Lierne er vel to eksempler. Men når det er sagt; motivet for å gjøre dette kan neppe sies å være for å bevare det biologiske mangfoldet, som jeg har vært inne på tidligere. Det er ikke noe biologisk argument for at røye er bedre enn sik, og røya er heller ikke "opprinnelig" i mange av disse innsjøene. Den er selv introdusert en gang i fortiden. Dette handler om menneskelige interesser. Og selv om røya eller ørreten blir fortrengt i EN innsjø, noen umiddelbar fare for norsk ørret og røye er det ikke, som du selv er inne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange viktige spørsmål og fornuftige synspunkter her. Som Triturus skriver er det penga som rår , og som til syvende og sist er bestemmende, dessverre. Gresskarpe er uønsket, men den eneste måten denne arten kan utgjøre noen trussel for det biologiske mangfoldet i Norge er vel gjennom parasitter, eller dersom den settes ut et sted der en sjelden vannplante forekommer. Den kan ikke reprodusere her i nord, og den kan kun gjøre nytte i gjengrodde vann ved å beite ned overskuddsvegetasjon. Dersom man setter ut et meget begrenset antall fisk (hvor mange har man etter hvert fått kunnskap om gjennom prøving og feiling sørover i Europa :) ), er nok farene for skadelige virkninger forsvinnende. Nå mener ikke jeg at man skal starte utsetting av gresskarpe i stor stil - så langt der i fra - men dette hysteriet og mangelen på åpenhet for å forsøke dette som et biologisk virkemiddel på skader av menneskelig aktivitet (overgjødsling), det forstår jeg ikke.

Jeg mener å ha lest at gresskarpe finnes i ca 5000 vann i Sverige?

Jeg merker meg også at det stadig trekkes fram at ørreten genererer inntekter og trekker turister. I hvor mange vann er dette reelt? Hvis man ikke ferdes ved kjente vann eller vassdrag er det svært sjelden man treffer andre fiskere, ihvertfall her i distriktet. Stort sett er ørretfiskerne konsentrert rundt de mest kjente vannene og elvestubbene mens det for hvert av disse finnes hundrevis av andre (og ofte bedre) vann der det sjelden eller aldri fiskes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sendt et oppfølgingsrev til Korsen og Rikstad på bakgrunn av deres svar. Jeg kan jo ikke være sikker, men jeg tviler på om det blir noen rotenonbehandling i Lierne, men morten i Trondheim føler jeg meg langt mer usikker på. Uansett bør vi vel følge opp saken fra Fiskersidens side, for eksempel gjennom å forsøke å overbevise fiskeforvalterne (og i så fall bør kanskje FS sentralt ta tak i saken, eller flere si fra?), og/eller vi kan kontakte Adresseavisen. I så fall er det kanskje mest praktisk at noen med base i Trøndelag tar saken, selv om jeg godt kan gjøre det her fra Oslo. Uansett er det kanskje viktig at vi fremstår samlet, men jeg skjønner at det kanskje er kontroversielt at FS skal engasjere seg politisk i en sak der det kan være delte meninger blant medlemmene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett er det kanskje viktig at vi fremstår samlet, men jeg skjønner at det kanskje er kontroversielt at FS skal engasjere seg politisk i en sak der det kan være delte meninger blant medlemmene..

Nettopp her ligger noe av problemet med å føre saken for oss, men å dekke den er noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.