September leverer også fin mort

[stein]

Grattis med flotte mort alle sammen.

Heftige greier.

Endret September 15, 2008 av stein

[Bunker]

Nydelige mort, ja. Hypotesen om knekk i bestanden kan me vel like godt slakte med ein gong. Det er jo uhorvelige mengder småmort der! Det vert nok produsert noko vannvittige mengder mort der kvart år, så det må i tilfelle vera mange år med feilslått gyting.

Fine bilete, forresten Vilmen .

Hvordan takler dere egentlig for å unngå all småmorten til agnnafsing?

[Chironomus]

Stooort agn og stoor krok !

[piscator]

Hvis jeg skal synse litt, nå når jeg har fått tenkt meg litt om, er dette en mulig forklaring. Jeg har inntrykk av at store mort i England kommer fra elver, og der er jo det samme scenarioet mulig, at bestanden får en knekk titt og ofte pga flom, tørke eller annet slik at de få som blir igjen virkelig blir store. Og der vil jo potensialet også være større pga mildere vintre. Men dette er synsing, jeg har overodet ikke noe å støtte meg til når det gjelder hvor stor mort er tatt i England, og i enda mindre grad Nord-Sverige eller Danmark.

Uansett må disse fiskene være verd å ta vare på, ørret meg her og der...

Temaet stor mort er svært interessant, særlig for oss som er vokst opp i et miljø der hver eneste pytt og elv var overbefolket av småmort! Og det er jo klart at her blir det mye synsing, siden det har vært gjort lite skikkelig forskning på feltet. Men noe av synsingen er mer kvalifisert enn annen...

Hoveideen/teorien/hypotesen er at det er mangel på konkurranse om maten som gjør at enkelte individer blir ekstremt store. Dette er en lite kontroversiell hypotese, og fenomenet er velkjent fra de fleste arter; abbor, røye, ørret osv, og for mange andre arters vedkommede er jo hypotesen også styrket gjennom grundige undersøkelser. Men hvorfor kan det da eksistere tette bestander med småmort sammen med disse få store individene i disse vannene i Trøndelag? Dette er trolig et snakk om et høna eller egget fenomen. De store mortene er antagelig relativt gamle (det burde undersøkes nærmere, husk at mort som de fleste karpefisk kan bli relativt gammel hvis den får leve i fred, kanskje 25år+), det er de første individene som kom til vannet, på en tid hvor det ikke var noen konkurranse om føden. Dermed opplevde disse individene optimal vekst. Dette er jo egentlig det samme man opplever når man setter ut noen få ørreter i et nytt vann, de har gjerne en tendens til å vokse svært hurtig og bli kjempestore. De små mortene er resultat av en eller noen vellykkede gytinger. Derfor er også innslaget av små mort et "illevarslende" tegn, et faresignal som må tas på alvor. For man risikerer at den dagen de store mortene dør, enten ved at de blir fisket ut eller de dør en naturlig død, så vil bestanden være så tett at det ikke er mulig for nye individer å vokse seg store. Derfor bør man snarest iverksette rusefangst av småmort, både for å redusere faren for skader på selve vannet (nedbeiting av dyreplankton og økt algevekst), men også hvis man i fremtiden vil beholde muligheten for å få stor mort.

At man generelt opplever stor mort i yttergrensen av utbredelsesområdet (ihvertfall til å begynne med) kan trolig (delvis) forklares med at reproduksjonsevnen er dårligere på slike steder, og dermed risikoen for overbefolkning tilsvarende mindre enn for eksempel på de sentrale delene av Østlandet. Dette er trolig det man har observert i Nord-Sverige. De vannene der stor mort har dukket opp på Østlandet er hovedsaklig av to typer (med noen unntak, for eksempel Mjøsa).

Den første typen er sterkt nærinsgrike vann, som fra tid til annen opplever fiskedød på grunn av oksygenmangel og algeforgiftning om sommeren. Det er de små fiskene som dør først, og derfor vil de få individene som kommer seg gjennom en slik flaskehals kunne gå til dekket bord i etterkant, og oppleve rekordvekst. Hellesjøvannet i Aurskog-Høland er jo et vann av denne typen, og der har vi jo flere ganger observert dette fenomenet. Husker når vi startet å fiske der for drøye 20 år siden hadde nettopp vannet gjennomgått en slik fase, og det var en tynn bestand med stor mort der. Så kom det et par vellykkede gytinger og ingen algedød, og så var vannet plutselig overbefolket med småmort...

Den andre typen lokaliteter med stor mort på Østlandet er mindre elver, for eksempel Mysenelva, der bestanden er tynn, men nærinsgforholdene gode. Og dette er det nærmeste vi kommer de typiske stormortlokalitetene i for eksempel England. Mange ville blitt overrasket over hvor tynne fiskebestandene er i mange slike engelske elver og kanaler. Ikke rart mange engelskmenn føler seg som i paradiset når de kommer til Norge og opplever et jomfruelig fiske i vann med masse fisk, selv om det i nordmenn flest sine øyne bare er "dassmort"... Men nettopp de tynne bestandene på steder med mye bedre næringsforhold enn vi opplever her hjemme gjør det mulig for morten å vokse til rekordstørrelser på over 1,5 kilo i England, og det er vel mange av oss som ville gitt mye for å byttet ut overbefolkede bestander med småmort med tynne bestander med unike fisk. Hver sin lyst som kjent...

OK, også det jeg her har skrevet er egentlig bare hypoteser, men de stemmer i hvertfall bra med hva man generelt vet om fisk, reproduksjon, konkurranse og vekst, og den stemmer godt overens med hva man faktisk observerer der ute. Og hypotesene er vel heller ikke særlig kontroversielle skulle jeg tro?

[Ray]

Gratulerer med stor mort

[TeeJAY]

Det er helt klart at fødetilgangen er grunnleggende for å kunne fostre store individer, uten mat ingen vekst, mye mat stor og feit

Det faktum at morten i Trøndelag er relativt ny tenkte jeg ikke på. Jeg er vant til morten alltid er der og er knøttliten og irriterende, hvis jeg da ikke var ute etter å spe på kattematen...

Ett interessant moment for bartebataljonen må jo være om stormortbestanden i det hele tatt lar seg bevare, all den tid det ser ut til at bestanden er på vei til å bli overbefolket nå. Her er det flere aspekter det er verdt å tenke igjennom. Skal man gjøre et forsøk på å utrydde hele bestanden, ruse ut småmort både for å beholde de store individene og med tanke på vannkvaliteten (som vil være ett evigvarende prosjekt) eller la naturen gå sin gang? Jeg vet hva jeg ville valgt, desverre har jeg også en mistanke om hva fiskeriforvaltingen vil velge.

Forøvrig er det mye interessant i innlegget, Piscator. Et tilleggsmoment jeg kom til å tenke på ang stor mort i elver er hvor i elven de befinner seg. Større fisk vil vel kanskje klare sterkere strøm og kanskje velge å stå der, midt i matfatet hvor konkuransen fra småfisk er fraværende. Altså en tynn bestand stor mort i enkelte strekk, noe jeg også har inntrykk av når jeg leser om stor mort fra England. Så gjelder det å finne disse strekkene, da...

[Aristokraten]

Gratulerer med flotte morter,håpe det eventyrlige fisket fortsetter i mange år framover

[Rusty Rat]

Temaet stor mort er svært interessant, særlig for oss som er vokst opp i et miljø der hver eneste pytt og elv var overbefolket av småmort! Og det er jo klart at her blir det mye synsing, siden det har vært gjort lite skikkelig forskning på feltet. Men noe av synsingen er mer kvalifisert enn annen...

Hoveideen/teorien/hypotesen er at det er mangel på konkurranse om maten som gjør at enkelte individer blir ekstremt store. Dette er en lite kontroversiell hypotese, og fenomenet er velkjent fra de fleste arter; abbor, røye, ørret osv, og for mange andre arters vedkommede er jo hypotesen også styrket gjennom grundige undersøkelser. Men hvorfor kan det da eksistere tette bestander med småmort sammen med disse få store individene i disse vannene i Trøndelag? Dette er trolig et snakk om et høna eller egget fenomen. De store mortene er antagelig relativt gamle (det burde undersøkes nærmere, husk at mort som de fleste karpefisk kan bli relativt gammel hvis den får leve i fred, kanskje 25år+), det er de første individene som kom til vannet, på en tid hvor det ikke var noen konkurranse om føden. Dermed opplevde disse individene optimal vekst. Dette er jo egentlig det samme man opplever når man setter ut noen få ørreter i et nytt vann, de har gjerne en tendens til å vokse svært hurtig og bli kjempestore. De små mortene er resultat av en eller noen vellykkede gytinger. Derfor er også innslaget av små mort et "illevarslende" tegn, et faresignal som må tas på alvor. For man risikerer at den dagen de store mortene dør, enten ved at de blir fisket ut eller de dør en naturlig død, så vil bestanden være så tett at det ikke er mulig for nye individer å vokse seg store. Derfor bør man snarest iverksette rusefangst av småmort, både for å redusere faren for skader på selve vannet (nedbeiting av dyreplankton og økt algevekst), men også hvis man i fremtiden vil beholde muligheten for å få stor mort.

Leste en rapport fra NTNU, hvor de hadde sett på mageinnholdet til morten i bymarka. Lurer på om den største var på rundt 850 gram. Undersøkelsen viste at de største mortene hadde spist sine egene, noe som leder til en ny hypotese: Hvis en mort først oppnår den størrelse hvor den kan bli potensiell fiskespisende, og tilgangen på småfisk er meget god, vil individets kroppsvekst tilta dramatisk.

Mulig stormorten "tvinges" til å bli fiskespisende da konkurranse om den samme føde er for stor for at en allerede stor mort skal kunne opprettholde sin kondisjon i et overbefoket vann.

[piscator]

Leste en rapport fra NTNU, hvor de hadde sett på mageinnholdet til morten i bymarka. Lurer på om den største var på rundt 850 gram. Undersøkelsen viste at de største mortene hadde spist sine egene, noe som leder til en ny hypotese: Hvis en mort først oppnår den størrelse hvor den kan bli potensiell fiskespisende, og tilgangen på småfisk er meget god, vil individets kroppsvekst tilta dramatisk.

Mulig stormorten "tvinges" til å bli fiskespisende da konkurranse om den samme føde er for stor for at en allerede stor mort skal kunne opprettholde sin kondisjon i et overbefoket vann.

Hovedregelen for en fisk er at det som er spiselig og lite nok til å putte i munnen, det er mat, uavhengig om det er brødbiter, mark, insekter, krepsdyr, annen fisk eller artsfrender. Og hvis den generelle næringstilgangen i disse vannene er relativt liten, ihvertfall i perioder i året, kan det tenkes at morteyngel er det beste og mest tilgjengelige næringsemnet for den store morten (som har fått sin størrelse pga liten konkurranse til å begynne med). I så fall vil den store morten utvilsomt spise småmort. Og at dette vil føre til hurtigere vekst er det liten tvil om. Den store morten føler seg neppe "tvunget" til å spise småmort for å opprettholde sin kondisjon (kan man tillegge mort en slik "bevissthet"?), dette er bare det beste og mest hensiktsmessige næringsemnet tilgjengelig (jeg innser at dette kan være to måter å si det samme på..).

Denne type "terskelfenomen" ser man for øvrig hos de fleste fiskearter, kanskje særlig abbor, ørret og røye. Så fort individer har kommer gjennom "nåløyet" og blitt store nok, går de over på fiskediett, og da øker veksten dramatisk. Og artsfrender er ofte den beste regulator for slike bestander, og det beste botemiddelet mot tusenbrødrebestander. Hvis man ønsker å tynne ut en tusenbrødrebestand (av abbor) viser all erfaring at å fjerne fisk med ruser (alene) har kortvarig virkning. Får man derimot inn et tilstrekkelig høyt antall store individer som kannibaliserer på de små, tynnes bestandene RASKT ut, og det opprettes en slags "terrorbalanse". Dette er veldokumentert vitenskaplig (blant annet av svensken Lennart Persson) på abbor og gjedde, og i sin doktorgrad fra Ås dokumenterte John Olav Vik at dette også er en viktig reguleringsmekanisme i bestander av ørret og røye. Det er nettopp derfor det er så viktig å ta vare på de store individene.

Og dette fungerer i praksis. I mine barndoms abborvann flyttet man stor abbor fra Glomma som beitet ned småmort og tusenbrødreabbor. I tillegg til gevinsten at den opprinnelige fisken vokste bedre, ble de store elveabborene raskt giganter på 2kg+. Her har vi EN AV forklaringene på hvorfor 2kg+ abborer var vanligere i gamledager enn de er nå, for denne praksisen har nå opphørt, enten fordi man ikke gidder, eller fordi man ikke får lov, fordi man heller vil sette ut småørret der....

OK, dette var en digresjon, men det skal nok mer til for at en slik balanse oppstår mellom store og små mort. Selv stor mort er ikke en tilstrekkelig effektiv predator, de er for få, og reproduksjonsevnen for stor. Derfor må man i tillegg til å ta vare på de store individene bedrive et gjentatt uttynningsfiske (med ruser slik at man kan sette tilbake de store fiskene) for å holde bestandene nede, og for å unngå at vannet havner inn i en ond spiral, der store individer blir stadig mer sjeldne og antall små fisk stadig høyere, og vannkvaliteten stadig dårligere. Når mange er sterkt kritiske til mort er dette faktisk noe vi må ta på alvor og være ydmyke i forhold til. Men den frykten mange gir uttrykk for, som er reell nok, den går det an å gjøre noe med, hvis man gidder å gjøre en innsats. Det bør være budskapet vi gir til fiskeforvalteren i Sør-Trøndelag.

[mao]

lurer på en ting...? er det slik at morten er innført til midt-norge,

fra løten, mener å ha lest det et sted

[Triturus]

Ja det stemmer, på 1880-tallet.

[Rigor Mortis]

De tre vannene det er snakk om med stormorten er vann som i utgangspunktet har et godt grunnlag for fisk. De er grunne og har god produksjon, mottar litt "sunn"(?) påvirkning fra omkringliggende boligområder, men er langt fra forurenset. Kan grunnen i området også være naturlig kalkrik mon tro..??

Haukvannet, som de siste store mort er fisket i, leverte jo også diger sik opp til 2 kg fram til sent 80 årene, så det er ikke noe å si på det opprinnelige næringsgrunnlaget.

Men det har vel blitt mange om bunndyra og daphniene nedi der etterhvert..

Jeg har kikket litt på bunndyrproduksjonen i bekker som kommer fra områder i nærheten av de tre vannene i forbindelse med andre ting, og det er ekstreme tettheter av dyr i enkelte av dem. Dette er ikke bekker med særlig forurensning, noe som kan gi liknende bunndyrrespons mtp tetthet, fordi biomangfoldet er høyt, ømfintlige arter er tilstede, og vannkjemien er god stort sett hele året.

Jeg tipper at monstermorten i bymarka er så stor fordi næringsgrunnlaget, kombinert med klimaet så langt nord, ga de første mortene optimale forutsetninger for å vokse til kembostørrelse. De vokste fort med ubegrenset tilgang til mat i starten, de fortsatte å vokse med muligheter til å svitche på fisk og større dyr etterhvert, og sist, men ikke minst, de ble/blir meget gamle. Kanskje er klimaet så langt nord en faktor som gjør at fisken blir enda eldre enn det som er normalt?

Endret September 17, 2008 av Rigor Mortis

[Chironomus]

Teorien som Piscator refererer til lenger oppe, var også min hovudteori heilt til eg såg i eit dokument at morten kom til Hauk for over hundre år sidan. Men det kan jo ikkje stemme? Veit du Rigor eit ca-årstal for når morten dukka opp i dei respektive vatna? Kanskje kollegaene dine i kjellaren veit? Det blei vel heller ikkje tatt store individ i Kobber-Bakli- eller Theisendammen?

[Rigor Mortis]

I farta her så mener jeg at det ble gjennomført en rotenonbehandling av vann i bymarka på 60-tallet, med hensikt å fjerne morten. er ikke sikker derimot.

Hvis Haukvatnet også ble tatt da, så er det vel liv i teorien.

edit: "Kyvatnet ble i forbindelse med en damreparasjon i 1957 nedtappet og det resterende vannvolum ble rotenonbehandlet. "

Uansett rotenon eller ikke i Haukvannet, så satte jeg drøssevis med garn, også småmasket, i 1988 i Haukvannet. Lovlig.

Vi fikk en mort på ca 300 gram, og en gjeng med sik fra halvkiloen til over 1,5 kg.

(og ei gjedde på max 200 gr).

Da var det lite mort i vatnet. Hvis morten har vært der i over 100 år uten rotenobehandling, så må bestanden har gått på et/flere krakk da kanskje, bygd seg opp igjen osv osv

Endret September 17, 2008 av Rigor Mortis

[Nils Master]

Fiska svært mye i Haukvatnet som guttunge på slutten av søttitallet. Da var det gjedde som gjaldt, og selvfølgelig den store siken, som vi aldri klarte å få på kroken. Mort så vi ikke snurten av, da måtte vi til Kyvannet.

[piscator]

Mye interessante opplysninger her. Ja, hvis morten har vært der siden 1880 virker det jo litt merkelig at en plutselig "oppblomstring" med småfisk først skjer 120 år senere. På den annen side kan jo bestanden(e) ha gått på et eller flere krakk som noen av dere er inne på, som vi jo som nevnt også har observert i noen av vannene med stor mort på Østlandet. Alternativt kan morten først ha kommet til noen av vannene på et senere tidspunkt. Dessuten er det slett ikke sikkert at en tidligere rotenonbehandling har tatt all morten. Jeg husker et lite skogsvann i Rælingen som på 1970- eller 80-tallet ble rotenonbehandlet for å sette ut ørret. Når man senere skulle prøvefiske vannet blr det tatt mort i samme størrelsen som i Trøndelag, og som tydeligvis hadde overlevd rotenonbehandlingen.

[mao]

Hvis det er så at det er mort fra løten så er det nok fra Svartelva/Rokosjøen.

men hvorfor ble det innført mort til midt norge.

mentemorten var over alt jeg

[piscator]

Hvis det er så at det er mort fra løten så er det nok fra Svartelva/Rokosjøen.

men hvorfor ble det innført mort til midt norge.

mentemorten var over alt jeg

Interessant å registrere at morten kommer fra mine barndoms fiskevann! Min første fisk fikk jeg ved Hammardammen i Rokosjøen som fireåring.

Tja morten er jo opprinnelig utbredt kun i østlige vassdrag i Norge. Aner ikke hvorfor de flyttet mort til Trøndelag, og synes ikke dette nødvendigvis var et lurt grep i utgangspunktet. Men det er jo interessant å registrere at morten ikke har gjort særlig skade på 120 år, stikk i strid med all skremselspropaganda...

[SMS]

Opprinnelig grunn kan ha vært noe så absurd som forveksling med karuss eller kapre, mtp å ha de som damfisk, for at de skal forbedre vannkvaliteten. 120 år er lenge i fiskeperspektiv, og de gir et i landsdelen unikt fisketilbud både for barn og specimenfiskere, måtte flere og flere verdsette dette!

[mao]

Interessant å registrere at morten kommer fra mine barndoms fiskevann! Min første fisk fikk jeg ved Hammardammen i Rokosjøen som fireåring.

Tja morten er jo opprinnelig utbredt kun i østlige vassdrag i Norge. Aner ikke hvorfor de flyttet mort til Trøndelag, og synes ikke dette nødvendigvis var et lurt grep i utgangspunktet. Men det er jo interessant å registrere at morten ikke har gjort særlig skade på 120 år, stikk i strid med all skremselspropaganda...

er du fra løten

[stein]

Fiska svært mye i Haukvatnet som guttunge på slutten av søttitallet. Da var det gjedde som gjaldt, og selvfølgelig den store siken, som vi aldri klarte å få på kroken. Mort så vi ikke snurten av, da måtte vi til Kyvannet.

Jeg husker også fra min barndom at Kyvannet var vannet med mye mort i. Vi pleide å sykle opp dit og bade. Det må vel ha vært i perioden rundt 1975-1980. Den gang krydde det med småmort der. Omtrent som det er i Haukvannet nå. Leste en plass at det ble levert inn 2 mort som ble tatt på tørrflue i Kyvannet i 1987.

Tror det er de to som er avbildet i denne artikkelen. :Ferskvannsfisk i Trondheim

De var begge to mellom 700 og 800gram.

Da Kyvannet ble tappet ned og garnet høsten 2005, ble det tatt på land flere store mort, og de største var hele 1,2kg.

Bildelink til garnfangstene i Kyvannet

Jeg vært å sett litt i Kyvannet etter den tid, og det er mye småmort der. De store ser man jo så godt som aldri.

Jeg har også hørt historerer om store mort som ble tatt i Kyvannet med meldeig som agn. Så selv om det har vært masse småmort der så virker det som det alltid har kommet noen mort igjennom nåløyet som har vokst seg ekstra digre.

[Hoffa]

Unikt fiske - og grattis til Vilhelm! Synd hvis noen skal føkke opp dette av etiske vrangforestillinger.

[piscator]

er du fra løten

je er fra Løten ja, opprinnelig, men flyttet derfra allerede som 9-åring, til Nes på Romerike. Har fortsatt mye slekt i området. Fisket mye i Rokosjøen, Mosjøen og litt i Svartelva som guttunge. Tok forresten en nostalgitripp til gamle tomter for et par år siden, og fisket en helg i Rokosjøen.

[Triturus]

Den ble satt ut i Ilavassdraget i 1880, og seinere flytta til andre lokaliteter. Mener å ha lest at det for Haukvatnet er snakk om 1970-tallet en gang om jeg husker riktig. Siken er også utsatt på den tiden. Hm, hvor var det jeg leste det da... Var en tråd om dette for en tid tilbake, med link til en rapport hvor det sto..''

EDIT (fant linken):

"På 1880-tallet ble det innført mort til Hauvatnet i Bymarka (Nordgaard 1914). Seinere har morten spredt seg til flere vatn i bymarka..."

Kan leses her: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf...ng/2002/724.pdf

... faktisk...

[stein]

Den ble satt ut i Ilavassdraget i 1880, og seinere flytta til andre lokaliteter. Mener å ha lest at det for Haukvatnet er snakk om 1970-tallet en gang om jeg husker riktig. Siken er også utsatt på den tiden. Hm, hvor var det jeg leste det da... Var en tråd om dette for en tid tilbake, med link til en rapport hvor det sto..''

EDIT (fant linken):

"På 1880-tallet ble det innført mort til Hauvatnet i Bymarka (Nordgaard 1914). Seinere har morten spredt seg til flere vatn i bymarka..."

Kan leses her: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf...ng/2002/724.pdf

... faktisk...

Tror det er litt faktafeil der Irvin, tror det var dammene på andre siden av Bymarka (bla Teisendammen) at morten ble satt ut på 1880-tallet.

Sik ble innført til Haukvannet (og Lianvannet) omkring 1920-1930, og skal ha vært et bra sikvann inntil mort ble satt ut og tok over vannet på 1980-90 tallet.

Jeg tviler på at de sikene som ble innført hadde klart å etablere seg og danne en levedyktig stamme om morten hadde vært der i 40-50 år allerede. Så den faktaopplysningen tar jeg med en liten klype salt.

Stein