Gå til innhold
Fiskersiden

2 tonn laks må dø i helga


Trond
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Gogogo Rikstad.

Fremdeles mener jeg at veien å gå er og la fisken klare dette selv.

Tja. Sikkert korrekt sånn rent evolusjonsmessig, men mtp laksen som art i Norge og mtp sportsfiske og turisme er nok bekjemping veien å gå. Men jeg skulle ønske aluminiumen hadde fuynket bedre enn den har gjort hittil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har det vært med sportsfiske i de aktuelle elvene i år da?

Skal man rotenonbehandle en elv kunne man jo la folk få fiske opp så mye som mulig av laksen først. Mener å huske at laksen var fredet i Beiarelva før den ble rotenonbehandlet. Må jo føles litt underlig for de som fisket SØ og fikk laks og måtte sette den ut igjen bare for at den skal bli offer for rotenon.

Kunne man ikke heller ha fritt fiske og null baglimit (og stenge krav til desinfisering) i ukene før rotenonbehandlingen?

Eller er det momenter jeg ikke har tenkt på? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gogogo Rikstad.

Fremdeles mener jeg at veien å gå er og la fisken klare dette selv.

Hvor lang tid tar det da. Nå har vi hatt driten siden 70 tallet uten nevneverdig resistens.

Husk at Steinkjærelva ligger innerst i norges desidert viktigste laksefjord med stor risiko for spredning i fjordsystemet. Steinkjærvassdragene og Driva er smittekilder som må komme under kontroll. Jeg så Ranaelva forfalle etter smitte og det var ikke gøy. Nå etter rotenonbehandling er elva på full fart tilbake.

Dette er verdt å feire.

Ellers er jeg enig i at restriksjoner på fisket i forkant av rotenon er bare dumt.

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid tar det da. Nå har vi hatt driten siden 70 tallet uten nevneverdig resistens.

Finnes det ikke laksestammer i Sverige eller andre steder som er resistente mot dette ? (mener å ha hørt dette)

Kunnee det isåfall vre en ide å krysse inn disse stammene i et klekkeri ? Og sette ut disse i vassdraget etterpå ?

Den opprinnelige stammen vil jo uansett forsvinne hvis man benytter rotenon.

Om man redder inn noen individer og krysser disse med motstandsdyktige stammer,kan man jo sette tilbake

fisk som har sine aner fra dette vassdraget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Østersjølaksen er gjennomgående resistente mot GS. En målrettet innblanding av dette genet hadde sikkert vært mulig men det hadde tatt tid og dette er ikke den modellen som er valgt.

Det er posistivt feil at rotenon utrydder en laksestamme. Rotenon tar bare den fisken som står i elva. En hver stamme har mye fisk i sjøen som skal komme igjen i påfølgende år samt at det alltid tas mye stamlaks i forkant av rotenon. Mye yngel og øyerogn settes ut i etterkant så den lokale stammen dør ikke ut tvert i mot den gis en sjanse til å overleve.

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Kan noen fortelle meg logikken med fortsatt bruk av rotenon?

Det finnes to midler som er veldig effektive mot Gyro. Det ene er rotenon og det andre er sur aluminiumsulfat.

Etter en vellykket behandling med disse midlene ender vi opp med følgende situasjon:

Rotenon: Gyroen har forsvunnet. All fisk i elva er drept, .

Aluminium: Gyroen har forsvunnet. Endel fisk har dødd som følge av behandlingen, men mesteparten av fiskelivet i elva er intakt.

Så var det praksis da. En vellykket behandling forutsetter at ikke en eneste liten infisert fiskejævel har klart å gjemme seg for behandlingsmiddelet. Jo større/mer komplekst vassdraget er, med vannføring, oppkommer, sidebekker, våtmarksområder etc. desto større er risikoen for at dette skal skje.

Begge midlene har altså nøyaktig samme svakhet - nemlig distribusjonen av dem. Feiler man er det dette som svikter, ikke midlene i seg selv. Og at det feiles har vi sett eksempler på med begge midler.

Hva er situasjonen etter en mislykket behandling?

Rotenon: Elva inneholder minst én levende fisk, og denne har Gyro. Situasjonen er ektremt forverret fordi fisken er borte.

Aluminium: Elva har forsatt minst én levende Gyro, men stort all laks, sjøørret og evt. annen fisk lever fortsatt, og har det bedre enn før. Situasjonen er faktisk utrolig forbedret. Gyronivået er så lavt at yngelen som klekkes våren etter har gode muligheter til å klare seg.

Fordi distribusjonen av behandlingsmidler viser seg å være så vanskelig må vi nok i overskuelig fremtid leve med mislykkede og gjentatte behandlinger. Mislykkede og gjentatte behandlinger med rotenon holder bestandene av både fisk og gyro i sjakk. Mislykkede og gjentatte behandlinger med aluminium holder gyrobestanden i sjakk slik at fiskebestandene gis en mulighet til å opprettholde seg selv på et akseptabelt nivå.

Jeg gjentar derfor innledningsspørsmålet mitt. Kan noen fortelle meg logikken med å tviholde på rotenonbehandling?

Dr. Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for rotenon. Det er det eneste som har vist seg å virke. Så vidt jeg vet har aluminiumsulfat hittil ikke greid å ta GS i en eneste elv. Rotenon har hatt stor suksess. Ikke 100% men likevel ikke så værst. For all del det er viktig med forskning på alternativer men nå må vi bli kvitt dritten og ikke sitte handlingslammete og diskutere løsninger mens siste rest av rammete laksestammer sakte men sikkert mister siste rest av genmateriale.

Korrekt utført rotenonbehandling med stor utsetting av fisk som smoltifiserer og vandrer ut i forkant av behandling og utsetting av fisk i etterkant får elvene opp relativt raskt.

Selv om sjansen er liten ligger Steinkjerelva innerst i Norges dessidert viktigste laksefjord. Smitte herfra vil være katastrofalt.

En annen smittekilde er Driva. Turen fra øvre Driva til Øvre Orkla er ikke mer enn en drøy halvtime over Nerskogen

mvh

Bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for rotenon. Det er det eneste som har vist seg å virke. Så vidt jeg vet har aluminiumsulfat hittil ikke greid å ta GS i en eneste elv. Rotenon har hatt stor suksess. Ikke 100% men likevel ikke så værst.
.

Nei faktisk langt fra 100 %, men du skjønte i hvertfall ikke du poenget mitt. Hvis du ikke klarer å drepe en spurv med hagle pga sikteproblemer så hjelper det ikke å bruke kanon om du fremdeles bommer på spurven. Det er jo aldri noen som har betvilt effekten av rotenon som treffer fisken og gyroen. Middelet er jo effektivt som pokker. Det jeg ikke skjønner er at rotenontilhengerne betviler selve effekten av aluminium, når det er opplagt at det er nøyaktig samme problem med begge midler - distribusjon! Vi vil garantert oppleve situasjoner der behandling mislykkes, og for å sette det på spissen: av de midler som ikke alltid virker mot gyro er aluminium desidert mest skånsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Nei faktisk langt fra 100 %, men du skjønte i hvertfall ikke du poenget mitt. Hvis du ikke klarer å drepe en spurv med hagle pga sikteproblemer så hjelper det ikke å bruke kanon om du fremdeles bommer på spurven. Det er jo aldri noen som har betvilt effekten av rotenon som treffer fisken og gyroen. Middelet er jo effektivt som pokker. Det jeg ikke skjønner er at rotenontilhengerne betviler selve effekten av aluminium, når det er opplagt at det er nøyaktig samme problem med begge midler - distribusjon! Vi vil garantert oppleve situasjoner der behandling mislykkes, og for å sette det på spissen: av de midler som ikke alltid virker mot gyro er aluminium desidert mest skånsomt.

Har kranglet mye om gyro og rotenon, men her må jeg tilstå at jeg faktisk er litt enig med Dr.fish.

Har jo ikke alltid vært det de siste dagene :)

Olav

Endret av Olav Moberg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Nei faktisk langt fra 100 %, men du skjønte i hvertfall ikke du poenget mitt. Hvis du ikke klarer å drepe en spurv med hagle pga sikteproblemer så hjelper det ikke å bruke kanon om du fremdeles bommer på spurven. Det er jo aldri noen som har betvilt effekten av rotenon som treffer fisken og gyroen. Middelet er jo effektivt som pokker. Det jeg ikke skjønner er at rotenontilhengerne betviler selve effekten av aluminium, når det er opplagt at det er nøyaktig samme problem med begge midler - distribusjon! Vi vil garantert oppleve situasjoner der behandling mislykkes, og for å sette det på spissen: av de midler som ikke alltid virker mot gyro er aluminium desidert mest skånsomt.

ALS krever full distribusjon i riktig dose i 2-4 dager. Rotenon dreper der og da. Jeg tror dette er lettere å få til. Jeg har full forståelse for ønsket om en metode som tar gyroen uten at den tar faunaen. Men se på de elvene der rotenonbehandlingen har vært vellykket. bunnfauna og fiskestammer reetablerer seg raskt og effekten er ikke stor sett i et femårsperspektiv. Alternativet er at vi fortsetter debatten og venter på mye større bevilgninger (ALS er mye mye dyrere) og hva skjer med laksestammene under denne tiden?

Jeg er ikke blind for at DN og VIT har undervurdert effekten av ALS, men er ALS tilhengerene blinde for at den negative effekten av rotenon kan være overdrevet. Skrekkbilder som at all laksen dør o.l. er neppe tjenelige i kampen mot GS. All laksen dør slett ikke. Mesteparten av stammen står i sjøen. Man kan sette ut yngel som vandrer ut før behandlingen. En vellykket gytesesong uten gyro er mer verdt for stammen enn ti sesonger med gyro. Mengden laks tatt i elver med vellykket rotenonbehandling burde være klar nok tale.

Så for all del fortsett forskningen på ALS kanskje er det dette som viser seg å være løsningen i store og kompliserte vassdrag som Vefsna og Driva men vi må ikke stoppe opp og vente i de elvene der rotenon kan være effektivt og ikke minst så billig at man kan få de nødvendige bevilgninger.

mvh

BDA

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke litt av poenget at aluminiumsbehandlingen går over lang tid? Ikke 1-2-3 dager, men gjennom vinteren for eksempel? Langvarig dosering nå vannvolumet er på sitt laveste? Ikke avhengiga av å nå all fisk på en gang, med andre ord. Det høres jo glimrende ut. Hvis det holder

Ev kjører vi vel full pedal på rotenon, og etterfølge med aluminium. Trodde det var slik det ble gjort i Lærdal. Kjenner ikke siste resultatene derfra ennå.

Skal ikke være så bastant(arrogant?) og påståelig som jeg pleier å være. Jeg kan forsåvidt en del om Gyrodactylus, men har ikke virkelig satt meg inn i behandlingsformene. Motstanden min har stort sett vært på det prinsipielle ved å utrydde elvene.

Hvor mange elver er helt friskmeldt til nå?

Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men se på de elvene der rotenonbehandlingen har vært vellykket

Hvor vanskelig skal det være da? Jeg tar det én gang til: Problemet er ikke der behandlingen har vært vellykket. Problemet er der behandlingen ikke er vellykket, men må gjentas. Som vi har sett med Steinkjerelva og andre elver. Som du sier: den negative effekten av rotenon er ikke stor i et femårsperspektiv. Men hva om elva må rebehandles hvert 3 år? En elv som rotenonbehandles hvert 3 år er ikke mange sure sild verdt. Eller sagt på en annen måte: ikke verdt mye for sure sild (eller laks og andre arter for den saks skyld). En elv som må rebehandles med ALS hvert 3. år vil kanskje fremstå som noenlunde normal.

Bare for ordens skyld. Jeg påstår ikke at ALS er mer effektiv mot Gyro enn rotenon, men jeg tror det er slik du leser det.

Se på overskriften til denne tråden.

Etter rotenonbehandlingen kan man kanskje skrive:

"To tonn laks og mye sjøørret døde i helga, det gjorde ikke all Gyro"

Etter en ALS-behandling kunne man kanskje skrevet:

"All Gyro døde nok ikke i helga, det gjorde heller ikke 2 tonn laks og mye sjøørret"

Jeg synes overskrift 2 er langt å foretrekke fremfor overskrift 1.

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke litt av poenget at aluminiumsbehandlingen går over lang tid? Ikke 1-2-3 dager, men gjennom vinteren for eksempel? Langvarig dosering nå vannvolumet er på sitt laveste? Ikke avhengiga av å nå all fisk på en gang, med andre ord. Det høres jo glimrende ut. Hvis det holder

Ev kjører vi vel full pedal på rotenon, og etterfølge med aluminium. Trodde det var slik det ble gjort i Lærdal. Kjenner ikke siste resultatene derfra ennå.

Skal ikke være så bastant(arrogant?) og påståelig som jeg pleier å være. Jeg kan forsåvidt en del om Gyrodactylus, men har ikke virkelig satt meg inn i behandlingsformene. Motstanden min har stort sett vært på det prinsipielle ved å utrydde elvene.

Hvor mange elver er helt friskmeldt til nå?

Olav

http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article1142069.ece

Poenget mitt er bare at det ikke er nok at fisken en eller annen gang svømmer i vann med ALS den må slik jeg forstår det over tid utsettes for et jevnt ALS trykk. Rotenon krever ikke dette da den dreper fisken ved rett konsentrasjon.

Man må også se saken politisk. ALS er mye dyrere. Det kommer til enten en liker det eller ikke å ta år å dag før de nødvendige bevilgninger gis. Hvis vi rotenonbehandler nå står vi med reetablerte laksestammer når vi kan ha forhåpninger om å få bevilgninger om ALS behandling. Hva er best? Skal laksestammer som kan reddes utryddes av GS mens vi krangler?

Utryddes elvene? eller har laksen kommet tilbake for fullt i de elvene som har vært behandlet? Det som utrydder laksestammene er en vedvarende dødelighet for smolt på nær 100% ikke en akutt rotenongbehandling med påfølgende kultivering av vassdraget.

mvh

BDA

Hvor vanskelig skal det være da? Jeg tar det én gang til: Problemet er ikke der behandlingen har vært vellykket. Problemet er der behandlingen ikke er vellykket, men må gjentas. Som vi har sett med Steinkjerelva og andre elver. Som du sier: den negative effekten av rotenon er ikke stor i et femårsperspektiv. Men hva om elva må rebehandles hvert 3 år? En elv som rotenonbehandles hvert 3 år er ikke mange sure sild verdt. Eller sagt på en annen måte: ikke verdt mye for sure sild (eller laks og andre arter for den saks skyld). En elv som må rebehandles med ALS hvert 3. år vil kanskje fremstå som noenlunde normal.

Bare for ordens skyld. Jeg påstår ikke at ALS er mer effektiv mot Gyro enn rotenon, men jeg tror det er slik du leser det.

Se på overskriften til denne tråden.

Etter rotenonbehandlingen kan man kanskje skrive:

"To tonn laks og mye sjøørret døde i helga, det gjorde ikke all Gyro"

Etter en ALS-behandling kunne man kanskje skrevet:

"All Gyro døde nok ikke i helga, det gjorde heller ikke 2 tonn laks og mye sjøørret"

Jeg synes overskrift 2 er langt å foretrekke fremfor overskrift 1.

Dr.Fish

Jeg synes du skal roe deg ned. Særlig sett i lys av det spørsmålet du selv stiller "Kan noen fortelle meg logikken med fortsatt bruk av rotenon"

Det er ikke værre enn at jeg har forsøkt å svare deg på dette.

Man kan ikke se på den enkelte elven isolert. Dette dreier seg om å utrydde GS i Norge. En situasjon hvor man holder GS nede gjennom vedvarende ALS behandlinger vil ikke stoppe faren for smittespredning. Vellykkede behandlinger av rotenon gjør det. Dessverre er det slik at rotenon ikke alltid er vellykket, følgende oversikt viser likevel en betydelig suksessrate:

http://www.miljostatus.no/Tema/Dyr-og-plan...orske-vassdrag/

Du har sikkert fått det med deg men jeg tar det for ordens skyld: friskmeldte elver behandles ikke med rotenon hvert tredje år.

Men som jeg skriver ovenfor: jeg er ikke blind for at ALS eller framtidige metoder kan være det som til sist løser problemet i store kompliserte vassdrag.

mvh

BDA

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal roe deg ned. Særlig sett i lys av det spørsmålet du selv stiller "Kan noen fortelle meg logikken med fortsatt bruk av rotenon"

Jeg føler vel ikke det helt store behovet for å roe meg ned da jeg vel ikke har brukt store bokstaver eller på annen måte hevet stemmen. Men du har helt rett - jeg stilte et spørsmål og du svarte. Takk for det. Du har forsåvidt også gitt en logisk forklaring: Av to metoder som ikke fungerer helt mot G. salaris velger man den billigste. Det er jo reine ord for penga det, men hvis jeg bestemte ville jeg valgt den mest skånsomme.

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler vel ikke det helt store behovet for å roe meg ned da jeg vel ikke har brukt store bokstaver eller på annen måte hevet stemmen. Men du har helt rett - jeg stilte et spørsmål og du svarte. Takk for det. Du har forsåvidt også gitt en logisk forklaring: Av to metoder som ikke fungerer helt mot G. salaris velger man den billigste. Det er jo reine ord for penga det, men hvis jeg bestemte ville jeg valgt den mest skånsomme.

Dr.Fish

Og hvis jeg fikk bestemme ville jeg ha bevilget store summer til bekjempelse av GS ikke minst inkludert forskning på- og bruk av ALS som et alternativ til rotenon, samtidig som trykket med rotenonbehandlinger ble holdt oppe.

Norge forvalter kanskje verdens viktigste stammer av atlantisk villlaks. Sett i lys av dette er forskning- behandling og bevilgninger ikke i nærheten av der de burde være.

Men det er hverken deg eller meg som bestemmer.

Bare så det er klart jeg mener det burde vært forsket mye mye mer på bruk av ALS inkludert flere fullskala forsøk med tilhørende bevilgninger, men overhodet ikke på bekostning av bruk av rotenon.

Handlingslammelsen når det gjelder behandling av f.eks Driva er ille. Er vi uheldige får en fisker en laks i Oppdal som han en time seinere sløyer i Orkla. Minst like viktig som å få elver i seg selv friskmeldt er å få stoppet muligheten for smittespredning, og derfor tror ikke jeg vi har tid til å krangle om metoder.

mvh

bda

Endret av BDA
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen fortelle meg logikken med fortsatt bruk av rotenon?

Rotenon: Elva inneholder minst én levende fisk, og denne har Gyro. Situasjonen er ektremt forverret fordi fisken er borte.

Aluminium: Elva har forsatt minst én levende Gyro, men stort all laks, sjøørret og evt. annen fisk lever fortsatt, og har det bedre enn før. Situasjonen er faktisk utrolig forbedret. Gyronivået er så lavt at yngelen som klekkes våren etter har gode muligheter til å klare seg.

Jeg gjentar derfor innledningsspørsmålet mitt. Kan noen fortelle meg logikken med å tviholde på rotenonbehandling?

Dr. Fish

Men du Dr. Frosk, hva med smittepresset og risikoen for spredning til enda viktigere vassdrag i samme fjordsystem da ?

Hvilket middel reduserer dette mest?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du Dr. Frosk, hva med smittepresset og risikoen for spredning til enda viktigere vassdrag i samme fjordsystem da ?

Hvilket middel reduserer dette mest?

Veldig godt spørsmål.

Drammenselva er et godt eksempel på en elv der vi etter alle solemerker må leve med gyroen og en konstant smittefare. En rotenonbehandling er jo helt utelukket, og en ALS behandling vel også rimelig utenkelig.

Praksis vil vise om vi også må akseptere at Gyro er noe vi må leve med i andre elver. Mitt tips er at Gyro ikke vil bli utryddet uansett hvilke (av dagens metoder) vi benytter.

Som du antakelig antyder - en gyroinfisert elv der man opprettholder en solid fiskebestand ved gjentatte ALS behandlinger vil kanskje kunne medføre et større smittepress mot en naboelv, enn en elv som så godt som tømmes for fisk med jevne mellomrom med en rotenonbehandling, og der det ikke drives utsetting av ny fisk.

Hvis man bygger opp fiskebestanden i en rotenonbehandlet elv (slik man jo ønsker) tillater man jo både fiske- og gyrobestanden å bygge seg opp igjen. Da vil man jo få omtrent samme smittepresset fra en slik elv vil jeg tro.

Hvis man i et tenkt fjordsystem har 4 elver. 3 infiserte (som ikke lar seg behandle) og 1 uinfisert, vil man selvfølgelig kunne rotenonbehandle de tre kontinuerlig (og ikke sette ut ny fisk) slik at man reduserte smittepresset mot den ene elva. Da må imidlertid noen ta den politiske beslutningen at den ene elva er så mye verdt at man ikke kan risikere å ha en "normal" fiskebestand i de tre andre. Alternativt kan man opprettholde bestandene i de tre infiserte elvene ved gjentatte ALS-behandlinger. Da opprettholder man et visst smittepress mot den uinfiserte elva, men samtidig får man da sett om Gyro er noe man faktisk kan leve med. Det er jo godt å vite om også den uinfiserte elva skulle bli infisert.

Viktig at man skjønner at valget mellom ALS og Rotenon ikke er et spørsmål om himmel eller helvete. Det er mer som valget mellom pest og kolera. Det er også vesentlig som jeg har sagt nå mange ganger, at man skjønner at det jeg snakker om er de vanskelige elvene, der en behandling (basert på empiri) har stor sannsynlighet for å mislykkes. Vi har mer enn 30 års gyrohistorie bak oss, og den historien er faktisk full av eksempler på nyinfiseringer, reinfiseringer og mislykkede behandlinger. Det virker dessverre som det fremdeles er mange i forvaltningen som ikke har skjønt at dette faktisk er hverdagen. Lik det eller ikke lik det, men det er ganske stor sannsynlighet for at Gyro har kommet for å bli i enkelte elver. Det er her jeg mener ALS virkelig virkelig vil kunne vise sitt fortrinn, og så må man gjerne bruke det i de enkle elvene også (hvis det er noen igjen av dem da).

Dr. Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.