2 tonn laks må dø i helga

[Olav Moberg]

Tror du en gyroresistent innblanding i Vossostammen (Dersom det var gyro der) ville gitt en stamme særlig tilpasset det grobe bunnsubstratet i elva? Det handler jo ikke bare om overlevelse, men om optimalisering i forhold til potensialet.

Det er ingenting i veien for å anta at det er en sammenheng mellom den ekstreme veksten til Vossolaksen og effektiviteten av immunforsvaret. Det er vist at Vossolaksen har dårligere motstand mot lus enn andre, senere voksende lakser i samme fjordsystemet. Årsaksammenhengene kjenner vi jo ikke med sikkerhet (jeg fikk jo ikke gjennom prosjekt for å se på sammenhenger her ), men ut ifra tilgjengelig kunnskap kan vi ikke se på det som usannsynlig.

Men jeg har jo merket meg på møter og seminarer at det er flere som begynner å se på disse mulighetene. Det nevnes for nok en gang vise at mange ting kan henge sammen, og det er vanskelig å si hva man avler på.

Her må man jo forske for å komme frem til optimale kombinasjoner. Men hvorfor er det ingen som driver slik forskning? Å skylde på penger er for dumt, for det virker snarere som de fleste ikke en gang er interessert i å drive med slik forskning.

Jepps, lite penger

Det er stadig noen som mener man har brukt 50 mill på forskning på vossolaksen. Det er dessverre med den som med annen lakseforskning: Det er mange som vil, og kan, men lite penger.

Vi bruker enorme summer på lakseforskning, men stort sett på for, vekst og filetkvalitet. Grunnforskning på laksens liv og lagnad glimrer med sitt nærhver. Viser igjen til hvor ufattelig vanskelig det er å få penger til livsviktig luseforskning

.

Det betyr som sagt ikke at jeg er kategorisk i mot rotenon, men jeg mener vi kun bør bruke det som et midlertidig redskap i små utvalgte og egnede elver, parallelt med at vi satser på andre mer langsiktige strategier som har bedre sjanser til å lykkes.

Da er vi jo litt enige da

men det er ikke størrelsen på elva som avgjrø hvor vi må satse. Jeg tror heller ikke vi klarer å få gyroen ut av landet sånn uten videre. Som Vefsna, i den fjorden er det allerede krise. En elv for stor til å behandle, og en haug andre smittede elver. Dette kan bli vanskelig, eller kanskje umulig.

Men i andre tilfeller, og her tenker jeg primært på Lærdal og Steinkjer er problemet fremdeles lokalt avgrenset. Dette er enslige svaler i viktige laksefjorder, og mye mer må satses for at de andre viktige vassdragene kan vernes. Se på kartet, gyroelvene våre ligger i klynger. Der du har en, har du flere, med unntak av Sogn og Trondhjemsfjorden. Det er verdt mye å holde disse frie. Ved å ta vekk disse blir også smitte veien til nye områder enormt mye større.

Olav

Ps for the reord. Folk som kjenner meg, husker sikkert hva jeg har ment om rotenon opp igjennom årene, og prinsippielt mener jeg det ennå, men jeg har kjørt en liten cost/benefit analyse inni hodet mitt, og har vel begynnt å se ting fra flere sider, tror jeg

Endret October 29, 2008 av Olav Moberg

[piscator]

Beklager men jeg forstår ikke dette. For med den høye dødeligheten på alle andre enn de som er resistente forstår jeg ikke hvordan stammen skal tilpasse seg noe som helst annet enn gyroen.

Tror du en gyroresistent innblanding i Vossostammen (Dersom det var gyro der) ville gitt en stamme særlig tilpasset det grobe bunnsubstratet i elva? Det handler jo ikke bare om overlevelse, men om optimalisering i forhold til potensialet.

Når du blander egg og melke fra en gyroresistent laks med en lokal laks får du alle mulige genkombinasjoner av disse. De som har med gener for gyroresistens vil overleve. Men hvert individ av disse overlevende avkommene har tross alt med seg 50% gener fra den lokale fisken. Og statistisk sett er dette omtrent halvparten av de fødte avkommene. I POPULASJONEN av overlevende avkom vil ALLE de lokale genene statistisk sett være representert, BORTSETT FRA de fatale genene som ikke tåler gyro, selv om de altså "bare" er 50% representert i hvert individ. Hvis man så avler videre på disse avkommene vil jo alle de lokale genene være representert i genpoolen til populasjonen, nok en gang bortsett fra de genene som er ute. Og etter hvert vil jo disse genene kanskje bli høyere representert enn 50% i de enkelte individ, hvis disse genene gir større statistisk overlevelse i det lokale miljøet. Er ikke dette elementær mendelsk genetikk kombinert med elementær evolusjonsteori?

Og ja, over tid tror jeg til og med Vosso-laksen med gener for gyroresistens ville blitt tilpasset elvas egenskaper. Ja, hvis dette er en sterk selektiv faktor ville dette faktisk skje raskere enn i elver der det er en mindre hard seleksjon.

Og at dette fungerer i praksis på andre fiskearter er det nok av eksempler på. Russeren Kirpichnikov gjorde fra 1930-tallet og utover et enormt arbeide med å isolere gener for utvikling av ulik type skjellkledning hos karpe (noe jeg har skrevet om i en artikkel på sidene til NCS). Disse genene var også relatert til andre miljøtilpasninger, som temperatur. Gjennom rettet avl på millionervis av karper oppdaget Kirpichnikov at han kunne utvikle lokale stammer, dominert av ulik type skjellkledning, og tilpasset ulike forhold. Og han trengte ikke mange generasjoner med avl før bestandene tilpasset seg sine særegne lokale miljø. Det er nettopp fordi man har drevet så omfattende rettet avl at karpe oppviser så mange slike lokale varianter. Det som er spesielt interessant når man ser det i relasjon til laks, er at det fins kombinasjoner av gener som koder for skjellkledning hos karpe som i mange miljøer er fatale, yngelen opplever 100% dødelighet, omtrent som lokale norske laksebestander i forhold til gyro. Men en rettet avl førte jo likevel til at bestanden raskt tilpasset seg det lokale miljøet, og de fatale genkombinasjonene naturligvis forsvant. Hvorfor skulle noe annet skje med norsk laks? Kan noen gi meg et overbevisende faglig argument for det?

Endret October 29, 2008 av piscator

[BDA]

Akk, sportsfiskere tenker så kortsiktig. Å redde laksebestandene dreier seg ikke bare om å få flest mulig gyrofrie sesonger, noe man naturligvis kan oppnå med gjentatte rotenonbehandlinger og påfølgende utsettinger. Men løser dette problemet permanent? Og er en slik strategi bra i det lange løp? Kanskje det gjør det i noen tilfeller, og som sagt, særlig i mindre elver med "enkle "nedslagsfelt. Men som du selv skriver, bildet er ikke så rosenrødt. Det ER utopisk å tro at rotenon er den permanente løsningen på gyroproblematikken. Om man får et par ekstra laksetomme sesonger er derfor egentlig irrelevant i forhold til den langsiktige målsetningen her. Derfor hadde det ikke vært noen stor forskjell sett i forhold til den overordnede utfordringen om man fortsatt hadde sittet på ræva i Rana, selv om jeg da må skynde meg å si at jeg har all mulig forståelse for den glede laksefiskerne i dette området nå føler etter at laksen - ihvertfall midlertidig - har vendt tilbake takket være deres stor innsats. Og i mange tilfeller har man vitterlig vært for raskt ute med rotenon; uten å utrede mulige skadevirkninger godt nok. Hvordan går det for eksempel med den storvokste sjøørreten i Røssåga? Var ikke den vel så mye verdt som laksen i Rana (den var ihvertfall langt mer unik)? Og hva med Isdølen i Rauma? Å risikere slike unike bestander for å redde EN lakselev, DET er uniformering av naturen det!

en.

Men kan det ikke tenkes at den største trusselen mot laksestammen på sikt er global oppvarming. Jeg tror vi må utsette kampen mot gyro i påvente av utredninger om virkningen av global oppvarming og så må vi ha et seminar hvor vi søker å finne mottiltak på dette området før vi kan starte debatten for eller mot rotenon. Eller kanskje er global oppvarming noe vi neppe kan gjøre noe med, hm. Kanskje er en varmere jord med litt andre arter likeså mye verdt som den vi har i dag. Nei dette må utredes.

Noen bør skrive et leserinnlegg i Rana blad hvor man uttrykker en viss forståelse for det tross alt meningsløse prosjektet det er å gjøre noe for laksen i ranaelva isolert, sett i forhold til det store bildet, den totale laksestammens overlevelsesevne sett i forhold til naturgittte og ikke naturgitte utfordringer som GS og global oppvarming. Leserinnlegget bør skrives i en vennlig tone men det bør skinne klart igjennom at selv om det er hyggelig for noen få fiskere i Rana så er selve prosjektet relativt meningsløst i den store sammenhengen. Og at de egentlig burde ha ventet med å gjøre noe til man en gang på 2020 tallet er ferdige med å diskutere alternativene. En viktig bonus her kan være at problemet da ville ha vært lettere å løse fordi den gamle laksestammen kunne ha vært utdødd.

Poenget med den storvokste sjøørreten i Røssåga (som hadde en god laksesesong i år) bør også trekkes fram. Her bør man overhodet ikke nevne at sjørretten til en hver tid har store deler av stammen stående i sjøen. Det bør heller ikke nevnes at en annen elv med grovvokst sjørrettstamme Ranaelva (ranaelva hadde to år på rad norgesrek. i fluefisket SØ 9.2 og 9.3 kg men det var før man fisket hybrider i Forra) faktisk har hatt en meget god SØ sesong i år bare noen få år etter rotenonbehandling. At mye svært mye kan gjøre ved utsetting også av SØ og øyerogn.

mvh

BDA

Endret October 29, 2008 av BDA

[Olav Moberg]

Må desverre medgi at mye av det vi diskuterer her ligger på det prinsippielle. Jeg er overhode ikke i tvil om at vi kan avle på resistens. Og jeg tror heller ikke vi trenger å hente resistent fisk fra andre steder for å gjøre det. Rettet avl med smitteforsøk vil finne den laksen som er resistent, akkurat som ved naturlig utvalg. Men, selv med penger til dette vil det ta tid, og koste mye penger.

Og det må gjøres med alle stammer, da vi ikke aner hvor lang tid det vil ta på naturlig vis. 50 eller 500 år.

Problemet vi egentlig diskuterer her, er om vi skal ha gyro eller ikke. Og hvor mye vi skal betale både økonomisk og på vegne av laksestammene.

Og ja, vi har en egeninteresse her. Vi vil fiske laks mens prosessene pågår. Vi vil ikke vente noen hundre år på at naturlig resistens skal komme. Vi utsetter laksen for så mye annet at det er ikke sikkert fisken har tid til å gjøre dette på naturlig vis. Elvene er jo mange steder drept av lusa før gyroen ev kommer.

Olav

Noen bør skrive et leserinnlegg i Rana blad hvor man uttrykker en viss forståelse for det tross alt meningsløse prosjektet det er å gjøre noe for laksen i ranaelva isolert, sett i forhold til det store bildet, den totale laksestammens overlevelsesevne sett i forhold til naturgittte og ikke naturgitte utfordringer som GS og global oppvarming.

Vi burde alle bruke engasjementet vårt i den offentlige debatten. Å diskutere her inne, hvor de fleste har de samme interesser som meg, og gjerne er grunnleggende enig, er interessant, men det er å overbevise dem som er uenige som er viktig.

men det er så mange saker.....

-Oppdrettsnæring, lus og rømming og miljøeffekter

-Gyrodebatten

-Sjølaksefisket

-Den kjære sjøørreten min

Jeg bruker en del tid på dette, og vil gjerne bruke mer. Men jo flere som gjør noe mer enn å sutre bare her inne, jo bedre ville det være

Olav

Endret October 29, 2008 av Olav Moberg

[piscator]

---

mye god ironi her..!?

Å si at arbeidet i Rana har vært meningsløst vil jo være et helt feil signal å sende, og det har jeg heller ikke ment. Som sagt, i visse vassdrag kan rotenon være det riktige virkemidlet, ihvertfall på kort sikt. Men mulig at man iverksatte tiltakene litt for raskt, med tanke på sjøørreten? Og det er naturligvis interessant å følge utviklingen der opp videre. Når det er sagt, står jeg fast ved, ut fra det jeg allerede har skrevet, at man på lengre sikt må utvikle en strategi som har bedre sjanse til å endelig løse gyroproblemet enn rotenon. Det er og blir førstehjelp der metoden er mulig eller hensiktsmessig. Dette er heller ikke snakk om et enten-eller, men snarere et både-og, der man må angripe problemet på bred front. Og i så henseende, synes jeg at norsk lakseforvaltning snarere har vært preget av et nærmest "religiøst"/dogamtisk sneversyn, med vilje til å kun satse på en hest, snarere enn en åpen holdning, og vilje til å snu hver eneste sten (bokstavelig talt! ) for å redde laksen!

[BDA]

mye god ironi her..!?

Å si at arbeidet i Rana har vært meningsløst vil jo være et helt feil signal å sende, og det har jeg heller ikke ment. Som sagt, i visse vassdrag kan rotenon være det riktige virkemidlet, ihvertfall på kort sikt. Men mulig at man iverksatte tiltakene litt for raskt, med tanke på sjøørreten? Og det er naturligvis interessant å følge utviklingen der opp videre. Når det er sagt, står jeg fast ved, ut fra det jeg allerede har skrevet, at man på lengre sikt må utvikle en strategi som har bedre sjanse til å endelig løse gyroproblemet enn rotenon. Det er og blir førstehjelp der metoden er mulig eller hensiktsmessig. Dette er heller ikke snakk om et enten-eller, men snarere et både-og, der man må angripe problemet på bred front. Og i så henseende, synes jeg at norsk lakseforvaltning snarere har vært preget av et nærmest "religiøst"/dogamtisk sneversyn, med vilje til å kun satse på en hest, snarere enn en åpen holdning, og vilje til å snu hver eneste sten (bokstavelig talt! ) for å redde laksen!

Her er vi faktisk helt enig. Det bør absolutt forskes på og utprøves andre metoder. Men det må gjøres samtidig som man holder trykket oppe med rotenonbehandlinger. Til syvende og sist er det kanskje ALS eller noe nytt som redder dagen i de store komplekse vassdragene. Men jeg ser ingen grunn til å vente på mirakler når vi i dag har virkemidler som faktisk virker. Med det mener jeg ikke at vi ikke trenger å utvikle nye og bedre metoder fordi vi har rotenon.

mvh

bda

[Chironomus]

Og vi vet jo at det ikke er penger i lakseforvaltning, eller politisk vilje til å gjøre noe for villaksen.

Olav

Her er det mulig at eg misforstår ironien, men for ein som er interessert i biodiversitet er dette ein utruleg frekk kommentar!

[Olav Moberg]

Her er det mulig at eg misforstår ironien, men for ein som er interessert i biodiversitet er dette ein utruleg frekk kommentar!

Hehe

Egentlig var det ikke tenkt som ironi, heller, men det burde vel gjerne vært det. Snarere et utslag av oppgitthet, vil jeg si. Det jeg mener er jo bare at alle snakker så varmt om laksen, den er tema for festtaler i alle retninger, men når det kommer til stykket så blir det med snakk. Det brukes penger, men ikke i nærheten av det som trengs på mange områder.

Tenk på hvor mye man vet om laksens fysiologi. Hvor mye vi vet om hvordan den vokser, hvordan kan manipulere den i alle retninger. Man vet mye om elvefasen, men det er jo ikke minst på grunn av at man måte lære å skaffe settefisk.

Og så tenker vi på laksens ville liv. Hvor blir den av i havet. Hvilke faktorer påvirker den der ute. Hvordan forholder vill fisk seg til smitteproblemer. Vi snakker om forhold på oppvekstområdene,. og vet i stor grad ikke engang hvor de er. Spør alle dem som søker midler for å drive grunnforskning på villaks, og de problemene den sliter med. Hvor mye penger er det i dette? Det dukker opp penger til straks tiltak, som rotenon, men det er skummelt mye vi fremdeles ikke vet om denne fisken. Pengene har heller ikke drysset ubegrenset over genetikerne.

I forvaltning er det også et forskningsansvar. Det er ikke bare oppsyn og utredinger av fisketider. Ved å alltid telle hvor mange fisk som ble fisket i år, lager vi regler for neste år. Vi burde bruke penger på bedre bestandsestimeringer, for eksempel. Vi har mye metodikk som må utvikles.

Og hadde den politiske viljen vært tilstede, ville vel midlene kommet også?

Selvfølgelig, for en som er interessert i biodiversitet, hadde jeg jo sett at det var uendelige midler til all form for biologisk forskning. Salamanderne våre, sjeldne biller som bare lever i hule, 1000 år gamle eiker osv. Det er viktig. samme med gyroelvene. kanskje skulle man satt igang store prosjekter for å se hvordn de påvirkes over tid(det gjøres vel allerede til en viss grad), men jeg kan ikke bekymre meg om alt, eller sette meg inn i alt. Jeg tar de sakene som opptar meg mest

Joda, det brukes penger på laks, men det er en sammenheng mellom politisk vilje og innsats(les:penger). Det er også sant at det er mye i verden som er like viktig som laks. Ofte satses det ikke her heller

Olav

Endret October 29, 2008 av Olav Moberg

[sølvreven]

Joda, det brukes penger på laks, men det er en sammenheng mellom politisk vilje og innsats(les:penger). Det er også sant at det er mye i verden som er like viktig som laks. Ofte satses det ikke her heller

Olav

Er så enig ! Det blir bare svadaprat, oppdrettslaksen har blitt en svæær inntektskilde (etter oljen) og da vet vi hvilken vei det går. Går ikke an å kombinere dette, å ta bedre vare på villaksen, samtidig som at produksjon av o-laks stadig skal øke. Har ikke sett at det er på rett vei med tanke på antall rømninger. Nok å se på helgas hendelser i Sunnmøre - 40000 laks ! Med snitt 2,2 kg. Det er 88 tonn o-laks det ! Er vi blitt så vant til disse rømningene at vi ikke lenger ser perspektivet i tallene ?

Money, it`s a crime (P.F.)

Endret October 29, 2008 av sølvreven