Gå til innhold
Fiskersiden

Trøndere kan ikke fiske


Triturus
 Share

Recommended Posts

Høstens store fisketur gikk til Vestlandet, og området Bergen-Haugesund. Vilhelm henta meg i Trondheim kl 07 fredags morgen - jeg var da kommet rett fra julebord og rakk såvidt å pakke. Turen var lang og til Bergen brukte vi 12 timer med en times innlagt sandkutlingfiske i Utvik i Nordfjord. Kjørte over Strynefjellet.

På fergeleie på Oppedal var det ikke noe taggmakrell å se, så vi peisa videre til Bergen og velkjente Bontelabo. Der traff vi Erling (Gone_Fishing), samt Ølgylt med familie. Det skjedde svært lite denne kvelden, og vi var nære ved å pakke sammen da Vilhelm kunne stramme opp og nærmest konstatere havmus i andre enden. Det stemte.

68697_s.jpg
1440 gram.

Vi gav oss i 24-tiden, og kjørte ut til Radøy for inkvartering hos Familien Rønsingen. Dagen etter hadde jeg et stort håp om å krysse av den siste enkle kutlingarten, nemlig leirkutling. Mikrovika til Elin var jo bare 2 steinkast unna! Og jeg skal si både Mikrovika og guidinga levde opp til forventningnene! "Til venstre ut for trappa mellom steinene på en halv meters dyp, der ligger leirkutlingene på bunnen under stimen med tangkutling", var beskjeden fra Elin. Joda, etter litt spotting så vi en lys kutling under skyen av tangkutlinger og det var bare om å gjøre å treffe leirkutlingen uten at tangkutlingene merker agnet. Dette skulle vise seg ganske vanskelig, grunnet særdeles bitevillige babytangkutlinger. "Dette kommer til å ta tid", tenkte jeg, men etter bare ca 10 minutter får jeg endelig lirket rekefragmentet foran nesa på den og den sluker agnet. Opp på land viser det seg å være rett art og jeg kan krysse av art nr 88. På motsatt side av brygga er sandkutlingplassen, og etter at Elin dro opp en på nærmere 6 gram, fikk jeg låne plassen og stanga (min 32 krok ble altfor liten, i Mikrovika fisker man sandkutling med krok 12 og halv reke). Etter mange fisk over 4 gram får jeg endelig en som skiller seg ut, 5,04 gram.

Oppe i huset tar vi identifiseringsbilder. Antall skjell, fargetegninger og skråstripe ved brystfinna stemmer med leirkutling.


68698_s.jpg
Vekta glemte vi å ta, men den var nok godt under grammet.

68700_s.jpg
Her vises den mørke tverrstripen tydlig.

68699_s.jpg
Sandkutlingpers på 5,04 gram


På kvelden var det duket for et havålpass, og troa var stor på tross av til tider kraftig vind. Den ubestridte Congerkongen Erling fornekter seg ikke og drar opp kveldens eneste av sorten. Beskjedne 2,4 kg, men likefullt rett art, en art jeg GJERNE kunne tenke meg...


68701_s.jpg
Kroken satt dypt, så vi valgte å klippe wiren. Spørs vel om den klarte seg, men vi valgte å gi den sjansen. Hvem vet hva slike tåler.


Dagen etter ble det første bryggefiske etter sandflyndre, noe som ble en blanketur (sett bort i fra et par hvittinger og en krabbe). Deretter tok vi turen til en skateplass der Erling har fått en piggskate på 7,2 kg tidligere.

68715_s.jpg
Sett bort i fra Jan sin krabbepers på 2,34 kg var det lite som skjedde på agnene våre. Foto: Vilhelm på våt mobil.

Selv om det ikke skjedde mye på skateagnene var det liv på bunnen rundt brygga. Vi sto alle tre å kikka ned i vannet da Jan spotta noe som minte om en flatfisk. Vi synkronlyste på området og var alle enige det der må være en hårvar! Den var noe lysere enn underlaget, hadde tydelige finnestråler og to mørke øyne som typisk for arten satt ganske langt bak på hodet. Jan var snill og var enige om "stein, saks, papir" på hvem som fikk fiske på den. Etter at Vilhelm vant med saks mot Jan og mitt sitt papir, gikk han i gang med fisket, og alle tre hadde vel fiskeskjelven der vi lå på magen og så på at Vilhelm prøvde å manøvrere rekebiten frem til hårvarens munn. Men ikke pokker om den ville ta, så sykt kresen. Agnet lå praktisk talt oppå munnen dens, men ikke en bevegelse. Vi slo av lysene og lot stanga ligge en stund, i frykt for at det var lyset som skremte den. Etter en tre kvarters tid ble Vilhelm utolmodig og fabla om det ikke kunne være fisk, osv. Jan og jeg fremdeles like sikre på at det er en fisk. Vilhelm gir opp fiskinga og stikker stanga ned på bunnen for skremme opp varen, da lyder et "klunk", akkurat som når stangtupp treffer stein. Steinvar. D'OH!


Da vi kom hjem på kvelden så vi på nettet at Mr. Bigfish hadde tatt et monster av en havål på Karmøy, så planene ble lagt om slik at vi dro sørover allerede dagen etter. Etter en bedre frokost med nykokt krabbe og majones reiste vi sørover. Men først måtte vi innom Akvariet i Bergen.


68702_s.jpg
En mopsetorsk og en gjeng med søvnige steinbiter.


68703_s.jpg
O-laks og havabbor.


68704_s.jpg
Fotogen kveite på en ca 8-10 kg.


68705_s.jpg
Stor rødknurr.


68706_s.jpg
Enorme finner på denne.


68707_s.jpg
Den ene var nok borti 2 kg, kanskje over. Men det som var enda sykere var den vanlige knurren som var der, den må ha veid sine gode halvannen kg. Dessverre fikk jeg ikke bilde av den.


68708_s.jpg
I havålkaret svømte det en 5-6 slanger, hvorav de største sannsynligvis bikker 30 kg, kanskje mer.

Akvariet i Bergen var en flott opplevelse med mange fine kar, skulle gjerne hatt enda mer tid her. Vi peiset sørover, men stillestående kø til Os gjorde at vi lå etter tidsskjemaet. Etter en kort stopp hos Lasse på Stord kunne vi parkere i oppkjørslen til Karl-Inge i 21-tiden. Etter litt pizzaspising bar det ned på den beryktede kaien. Der ble vi møtt av en stk. Gismervik, samt en gjeng lokale ungdommer som hadde hørt rykter om vår ankomst, og ventet på oss på kaien siden 18-tiden. Fisket ble magert denne kvelden, så vi gav oss i 03-tiden og returnerte til Kis-fortet.

Dagen etter var det duket for piggvar på Sandvesanden, her var arten bankers i følge Vilhelm og flere. Det å garantere en art er alltid skummelt, så forventningene var skrudd noe ned. Det hadde jeg i midlertid ikke trengt, da piggvaren satt på andre kastet. Et tefat, men dog piggvar. Art nr 89. Vi fisket i en halvtime til før bølgene gjorde VIlhelm søkkvåt, da var resultatet 3 tefat hver.

68716_s.jpg
Art nr 89, ukjent vekt. Foto Vilhelm på mobil.


På kvelden var det på nytt tid for havål og både temperaturen og vinden var betydlig snillere i kveld, uten at det behøvde å være positivt. Fisket var det så som så med, men med trivelig selskap av Ola Gismervik, Richard Kolbeinsen og ArildH, samt diverse andre lokale, så gikk timene raskt. Til og med Thor Eivind stakk innom for å hilse på. Kveldens høydepunkt skulle bli Vilhelms paddetorsk, som hang på etter at kemboagnet hadde liggi ute en god stund. Vekta viste 750 gram og vi kunne gratulere med ny nrek. 39 cm lang og grådigt feit.

68709_s.jpg
Ny nrek, 750 gram.

Stengene hadde småristet jevnt og trutt hele kvelden, men vi avskrev dette til paddetorsk og småhvittng. Da det endelig napper annerledes, med noen forsiktige krabbeaktige bøyinger i stanga først, påfulgt av tikking i varslern og løpende sene. Etter det magefølelsen ville gi av tid satt mothugget og det var fast fisk! Noe tungt og seigt kjempet mot meg i andre enden, og "det var jo liten tvil om arten" i følge Vilhelm. Skuffelsen ble derfor temmelig stor da det er en teit torsk som viser seg i lyset av hodelyktene. Årets nedtur, definitivt. Var rimlelig sikker på jeg hadde art nr 90 i enden, men nei, en ussel torsk vil det annerledes. Det ironiske er at det viser seg å være ny pers med sine 8,5 kg, men slank som den var hadde den nok veid betraktelig mer om noen måneder.

68710_s.jpg
Torskepers, foto: Vilhelm

Vi gav oss omsider og innså at havålslaget var tapt. Vi reiste direkte nordover og var tilbake i Bergen kl 7 neste morgen. Der møtte vi Jan og Lars-Ivar og vi kjørte i følge ut til Herdla der "Padda" ventet på oss. Planen var var, flabb, lysing og lange. Første drift var på en 100 meter dyp slette der det tidligere var tatt lysing. På vei ned merket jeg at det nappet i pelagialen (ja, det er et ord Lars-Ivar tongue.gif ), men ingenting ville sitte på mine 7/0-kroker agnet med makrellstrimler. Jan, som fisket lett etter skolest og smørflyndre dro imidlertid opp en liten lysing. Nok en art jeg svært gjerne kunne ønske meg... I misunnelsen over at Jan fikk den og ikke jeg, tok jeg ikke bilder av den, men mulig noen av de andre har. Liten sak da.



68711_s.jpg
Pumping av småbrosme.


Diverse langeplasser og breiflabbplasser ble testa, men det var generelt rævva fiske. På glassvarplassen var denne den eneste som kom opp, faktisk mindre enn persen min, som lyder på skarve 300 gram.



68712_s.jpg
Vi kan jo håpe på at det er fireflekka var...



68713_s.jpg
Jan drar opp noe vi trodde var en breiflabb, men som viste seg å være en haug med gammel line-wire eller noe i den duren.

Etter en hel dag på sjøen tøffet vi innover igjen, og utbytte var det dårligste Jan og Lars-Ivar noen gang hadde opplevdt. Så, som sagt, Trøndere kan ikke fiske, hvertfall ikke på Vestlandet.

Endret av Triturus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehehe... that was a good read.

funny how not catching a conger can take the shine off some impressive fish.

Vilhelm looks angry with both a fine Havmus and record Paddetorsk but you with that cod.... Priceless! :unsure:

Fin rapprt og fine bilder :)

Den ene steinbitten i bakgrunnen på akvariebildet ser foresten helt syk ut :D

looked dead to me :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det ikke ble havål kom ikke som ei bombe, den er der, men det går ei stund mellom hver gang noen får den på land.

Nye arter, n.rek på paddetorsk og ny pers på torsk er vel ikke det verste.

Kanskje fangsten ikke innfridde helt etter 100 mil i bilen, men det er sportsfiske det.

Flott rapport Irvin, og velkommen tilbake en gang, hvis dere orker en ny tur da :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nye arter når man er over 80 er ikke noe å klage over :D

Fy fader de gutta holder seg godt. Ser jo ikke ut til å ha passert 30 enda :unsure:

Kanonrapport gutter og det er ikke lov til å være skuffa når du har mulighet til sånne turneer og har med både nye arter og n.rek. med hjem. Men forstår ikke helt hvorfor dere reiser ned hit for å fiske - med de mulighetene dere har der oppe! Finnes det ikke småfisk der? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flisa fra Vestfold veier mer enn deg Ozmünd!

Takk for tilbakemeldinger ;)

Skulle vel bare mangle når handu er over 80?

Forøvrig gratulerer man med nok en tur om enn enkelte rynker på nesen over vellykketheten. Det kommer perioder der å komme seg på tur er en seier i seg selv ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.