ovejan Skrevet January 16, 2009 Rapporter Share Skrevet January 16, 2009 skal du klare 8-9 knop på denne så tror jeg du må opp i 120-160hk og propellanlegg som står i stil til dette. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Dan Skrevet January 16, 2009 Rapporter Share Skrevet January 16, 2009 Morro! Skikkelig båt dette Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
BINN LADDEN Skrevet January 16, 2009 Forfatter Rapporter Share Skrevet January 16, 2009 Litt usikker på hvor stor motor som skal til for å se 9 tallet, men det er altfor lite motorkraft per dags dato uansett. En ting er å få båten opp i fart, men den skal kunne stoppe også. Har prøvd med forskjellig vridning på propell, men fart blir det ikke uansett. Kan dessuten være greit å ikke gå full spiker hver gang også, det sliter jo på motor. Nå blir dette uansett aldri en rask båt, men den bør uansett gå fortere enn sjarken min som klarer snaue 7. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Pingvin Skrevet January 16, 2009 Rapporter Share Skrevet January 16, 2009 Litt usikker på hvor stor motor som skal til for å se 9 tallet, men det er altfor lite motorkraft per dags dato uansett.En ting er å få båten opp i fart, men den skal kunne stoppe også. Har prøvd med forskjellig vridning på propell, men fart blir det ikke uansett. Kan dessuten være greit å ikke gå full spiker hver gang også, det sliter jo på motor. Nå blir dette uansett aldri en rask båt, men den bør uansett gå fortere enn sjarken min som klarer snaue 7. Jeg forestiller meg at dere vil klare å hente et par-tre knop med ordentlig stoffing, justering osv. Da presser dere 7 knop. Blir helsikes mye arbeid for 2 knop til, men nå skal jeg ikke mase mer Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
S10G Skrevet January 16, 2009 Rapporter Share Skrevet January 16, 2009 Uten at jeg skal kalle meg noe ekspert på dette feltet, må jeg si at motorbytte høres ganske fornuftig ut. Om jeg ikke tar helt feil er dette en båt med en vekt mellom 8 og 12 tonn. En god gammel traver av en 22 hester sabb vil nok gjøre susen på fine dager. Men med støm og vind imot, på vei opp Karmsundet etter en lang dag på havet vil nok hjemturen være mye mer behageig med større motor. Den teoretiske toppfarten på en 33 fots båt med fortrengningsskråg vil være 8.6 knop Om den nå gjør 4-5 knop med sabben vil nok dette øke til en marsjfart på 6-8 knop om motoren nermer seg 50 hk. Med en mye større motor vil båten grave seg mer ned med hekken mens baugen løfter seg. Dette kan igjen føre til at båten føles stødigere, men dette er igjen dårlig drivstofføkonomi. Tilstrekkelig motorkraft er også gull verd ved finmanøvrering og i bakk. Båter av denne typen svinger ofte kun en vei i bakk og da er stor motor / propell til god hjelp under manøvringen. Med 6 sengeplasser regner jeg og med at strømbehovet om bord blir noenlunde stort minst 2-400 Ah. Da er det også ofte ønskelig med stor dynamo som igjen vil belaste motorffekten. Gleder meg til å følge utviklingen! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
slabbedasken Skrevet January 17, 2009 Rapporter Share Skrevet January 17, 2009 (endret) JAGGU!! Dette er jo helt knall! Skøyta dere har skaffet har en ideell størrelse etter min mening. Ikke for stor og drøy å manøvrere og ikke for liten. Gratulerer. Om skroget er bra har dere et godt utgangspunkt, men det er som kjent hysterisk mye jobb med resten som ikke er bra. Når dere skriver at alt som skal gjøres skal gjøres skikkelig og at dere har flere erfarne trebåtfolk rundt dere lover dette godt. I tilleg til selvølgelig at dere er driftige voksne karer som vet litt om hva som kreves. Greia er at om det skal gjøres skikkelig krever det TID, TID og endel TID og man risikerer å bli drittlei fordi det vil gå lange perioder da skøyta ikke kan brukes. Dere skal sikkert bygge et skikkelig reisverk og hive noen robuste presenninger over. God høyde og skikkelig belysning er en forutsetning for å kunne jobbe bra under presenninga HELE året. Innse at det tar tid og kos dere med jobben. Når dere skal legge nytt dekk vil jeg anbefale dere å vurdere et laminert dekk. En konstruksjon av to lag kryssfiner limt med epoxy, og furustaver på toppen limt i et fleksibelt lim. Dette vil se ut som et tradisjonelt dekk ovenfra, men være helt vanntett om det gjøres riktig. Original konstruksjon er mer utsatt for lekk i natene. Til overflatebehandling har jeg god erfaring med Coelan som et et beskyttende klart belegg fleksibelt nok til å ikke sprekke opp, men slagfast så det holder. Suverent til å beskytte bruksbåter mot slitasje og lekkasje. Holder i flere år om grunnarbeid og påføring er riktig. Jeg kjøpte ei liknende skøyte i 2006 sammen med to kamerater. Risørskøyte på 35 fot. Bygget i 1952. Skifta dekk, rekke og endel annet. Bilder kommer... Masse er gjort og vi er på langt nær ferdig enda. Men vi hadde mye samme utgangspunkt som dere. Stort sett bra skrog, men dårlig dekk og rekke. Så om interesse og motivasjon er der så er det gode muligheter for å gjøre balja deres flott! For når VI klarer det (med litt hjelp) så klarer HVERTFALL dere det Endret January 17, 2009 av slabbedasken Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
BINN LADDEN Skrevet January 17, 2009 Forfatter Rapporter Share Skrevet January 17, 2009 Hvilken motor står det i denne skøyta og hvilken fart gjør den? Får ikke frem bilder enda, men det ordner seg vel. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
slabbedasken Skrevet January 17, 2009 Rapporter Share Skrevet January 17, 2009 (endret) Hvilken motor står det i denne skøyta og hvilken fart gjør den? Får ikke frem bilder enda, men det ordner seg vel. Brukte bildene mine fra baatplassen.no. Kanskje ikke det funker gitt. Jeg fikk de fram på forhåndsvisninga. Skal laste de opp på fiskevatn.no isteden. I skøyta vår sitter det en Isuzu 6 syl diesel på 120 hk. Denne ble satt inn på 90-tallet en gang. Originalt tror jeg det satt en 50 hk av no slag der. Skal se om jeg får rota frem oplysningene om originalmotoren. Svær propell. Gjør vel 8 knop. Bråker som en liten lastebil. Endret January 17, 2009 av slabbedasken Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Skogtroll2 Skrevet January 17, 2009 Rapporter Share Skrevet January 17, 2009 Litt usikker på hvor stor motor som skal til for å se 9 tallet, men det er altfor lite motorkraft per dags dato uansett. En ting er å få båten opp i fart, men den skal kunne stoppe også. Har prøvd med forskjellig vridning på propell, men fart blir det ikke uansett. Kan dessuten være greit å ikke gå full spiker hver gang også, det sliter jo på motor. Nå blir dette uansett aldri en rask båt, men den bør uansett gå fortere enn sjarken min som klarer snaue 7. Det er klart at det er mulig å se 9-tallet med båten, hvis du overmaskinerer den kraftig, og skrur fast noen fine flak bak for å forhindre at skroget graver (eller hvis skroget er bygget for fart og ikke drektighet - noe jeg tviler på). Maksfart på dette skroget er neppe noe særlig over 8 med mindre du vil bruke store penger på diesel. Jeg har sjøl hatt en 35-foter med 115 hk perkins, båten veide omtrent 13 tonn (var nok en del tyngre enn denne båten, hvis jeg skal dømme ut fra bildene). den gjorde 8 knop på nesten full spiker, 7,5 på behagelig marsjfart (i forhold til støy og vibrasjoner). 22-hesteren til Sabb kan ikke sammenlignes direkte med moderne dieselmotorer. Jeg har sjøl sett at en og samme båt gjorde nøyaktig samme toppfart med en 22 hk Sabb og en 40 hk Sabb Lister (eieren følte seg nok litt snytt over det byttet). De gamle Sabbene har rett og slett store hestekrefter. Dette er også årsaken til at jeg anbefalte 30-hesteren til Sabb - tro meg, den har stått som framdriftsmaskineri i mange båter langt tyngre enn denne! Jeg tror dere vil oppleve stor forskjell på båten bare etter vask av skroget og ny stoffing. Med 22-hesteren skal den gjøre langt mer enn 4-5 knop. Sjekk forresten samtidig at vingene oppnår den rette stigninga når propellen vris, samt at det ikke er slark i den. Jeg sier selvølgelig ikke at denne båten ikke kan gå fortere med en større motor. Men jeg er, for å være helt ærlig, usikker på om skroget er verdt en teknisk oppgradering som vil koste forholdsvis mye penger - i hvert fall hvis byttemaskinen skal ha anstendig størrelse, timetall og være av ok fabrikat. Hadde skrog, dekk, rekkestøtter og skansekledning vært helt bra - joda. Samtidig er Sabb-motorene gode og robuste konstruksjoner som krever minimalt med utgifter hvis de får stellet sitt. Problemet med denne typer båter - hvis man skal stikke fingeren godt ned i jorda - er at du må legge uforholdsmessig mye penger og tid i de i forhold til hva du får igjen i penger ved et salg. Første vurdering før man røsker opp dekk og hiver ut maskin bør være om dette er en båt som man skal leve med i ett, to eller ti år. Husk å innregne trefotssyken samtidig. Hvis svaret er at ett eller to er mer sannsynlig enn ti ville jeg gjort alt billigst mulig, og heller satset på bruksvennlighet og sikkerhet i den perioden jeg skulle eie båten. Bør kanskje legge til at jeg har hatt et utall trebåter fra 22 til 85 fot. Vet sånn noenlunde hva jeg prater om. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
BINN LADDEN Skrevet January 17, 2009 Forfatter Rapporter Share Skrevet January 17, 2009 Har helt rett i at hestene i en 22 sabb kan flytte stor båt, men så var det det med å stoppe den da hehe. Vet at det er en 30 fots gavlabåt i distriktet som går rundt 8 knop med kunn de 22 hestene, og de fleste sjarker på 25-28 fot klarer bortimot 7 knop med den. Men med fare for å gjenta meg selv...selv min lette 27 foter burde hatt litt mere kraft enn de 22... Men nok om hva som er det rette antallet hester, tiden vil vise hva som skjer. Skal prøve å finne ut hvor båten er bygget, synes det er interessant å vite. Forrige eier hadde ingen peiling, så jeg ringer eier før det i kveld. Har angivelig ligget en god stund i ålfjorden, så kanskje eier der inne vet noe, Gøy å vite litt om båter man holder på med synes jeg. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
slabbedasken Skrevet January 17, 2009 Rapporter Share Skrevet January 17, 2009 Jeg er enig med Skogtroll2 i at den økonomiske siden ved et slikt prosjekt stort sett er fullstendig på trynet når det gjelder markedsverdi i forhold til hva en bruker av tid og penger på en trebåt. I et slikt prosjekt bør man igrunn ikke satse mer enn man har råd til å tape. Nøytralt og fornuftig sett. Men dette vet dere jo. Så er det dette med interessen, lidenskapen og viljen til å få det til da. Og tanken på hvor sykt fin skøyta kan bli. Trebåt er noe eget som man lett får et spesiellt forhold til, og da tenker man ikke nødvendigvis på hvor mye oppussing og vedlikehold koster i forhold til den faktiske markedsverdien på båten for å si det sånn. Da har det blitt en livsstil. Du har blitt en trebåtentusiast Det første jeg tenker når jeg ser noen satser på et trebåtprosjekt er: Har de en ANELSE om hva de begir seg ut på? Den største feilen mange gjør er etter min mening at de gyver løs på en altfor stor båt. Derfor mener jeg deres skøyte er akkurat passe. Så om kyndige folk sier at skrog og spant er bra, at dere vet hva som kreves og hvilke rammer dere har med tid og pæng så kjør på, men ikke fnys av arbeidsmengden som kreves. Vit først hva dere gjør. Mye av grunnen til at jeg synes det er ulidelig kult om dere klarer å få til dette er som jeg skrev at vi begynte på ei skøyte som så helt forjævlig ut for snart 3 år siden. Noen bilder av prosessen: Her ligger skøyta i Drammen og vi tar en titt for å se om den har potensiale. 35 fots Risørskøyte, eik på doble furuspant og kobberbeslått rundt vannlinja. Forfallet var tydeligpå dekk og rekke. Kompostfaktoren var høy på dekket og rekka som du ser, men skroget og maskinen var bra så vi pruter kjøpesummen ned til selgeren blir passe deppa og henter den noen dager etterpå. Her ligger ho hjemme i Fredrikstad. Vi tar ho ganske raskt opp på slipp på Isegran der folk har god greie på trebåt. Der finner vi ut at skrogets tilstand er mye bedre enn vi turte å håpe på. Så vi bestemmer oss for å satse. Hele øvre bordgangen pluss noen bord over vannlinja blir skifta, alle rekkestøtter og topprekka blir kopiert i ny dansk eik. Alle nat og drev blir selvfølgelig sjekka og evt. tetta med drevtau og bek. Blir bunnsmurt og satt på nye anoder selvfølgelig. Flinke folk på Isegran hjelper oss. Vi maler den ferdige sida hvit før vi blir sluppet ut i vannet igjen. Flotte skuter ligger rundt oss på Isegran. Vi er ikke fullt så flotte med bare ene sida havveis ferdig. I galskapens navn tar vi en prøvetur ettersom det er sommer og varmt i været. Det manglet ikke på hysteriske latteranfall når kjentfolk så oss kjøre forbi bryggepromenaden i Fredrikstad med dette halvferdige støyende greiene. Ene siden hvit og uten topprekke og et forferdelig stygt styrhus. Var endel råte i den gamle akterstavna: Babord side ble tatt mens båten lå på vannet. Spantetoppene er klina inn med blymønje for å hindre råte. Topprekka er iferd med å bli tilpassa. Våte filler er lagt på for at den ikke skal sprekke i varmen. De nye skrogborda måtte dampes for at de skulle bli bøyelige nok til å kunne presses på plass og festes. Det var en utfordring å få pressa de inntil når vi måtte jobbe i flåter. Men vi fikk det til. Her er bb side nesten ferdig. Babord side er malt og hele rekka er på plass. Gammelt dekk, ny rekke: Så drar det seg på utover høsten og skøyta må pakkes inn. Gutta bygger et solid reisverk for presenninga: "Trulte" blir pakket inn i diverse presenninger og får en kledelig HH presenning på toppen. Alle var nå enige i at vi nå måtte satse på å legge nytt dekk ettersom vi hadde fått så fin rekke. Dessuten vokste det vanlig sopp ut av dekket vårt. Neppe et godt tegn. Så vi river opp det råtne dekket og tørker dekksbjelkene. De var heldigvis i bra stand. Her er vi så smått igang med å lage randplanken. Den som skal i utkanten av dekket inntil rekkestøttene. Denne måtte vi skjære ut av en svær plate råved for å få tilstrekkelig bue. Også dansk eik. Her er det januar og kaldt som f. I bakgrunnen ser vi "Mohawk II" som fremdeles er under restaurering på Isegran. Det med tilpassing av bue på randplanke og mellomliggere mellom rekkestøttene var noe av det mest knotete i hele prosessen. Alt skal ligge helt inntil og alt skal ha perfekt nat. Vi brukte laang tid på dette her. Og da var penga brukt opp, så da fikk vi ikke noe hjelp av Isegran heller. Her har vi begynt på panelen som er den undeste delen av det laminerte dekket bestående av panel, sikafleks,kryssfinerplater i epoxy, og furustaver limt i sikafleks med sika natemasse. http://fiskevatn.no/foto/arkiv/28886/72651_s.jpg Skulle ha tatt flere bilder i denne prosessen med dekket, men ser ut som disse er de eneste bildene jeg har. Her er brått alt på plass med tettvokste furustaver på toppen og natemasse imellom. 8mm nat. Alt klin fra natemasse og lim er her pussa vekk. KAOS: Men omsider får jeg rydda vekk skiten, primet dekket og rekkestøttene med en Coelan-primer og vi blir fornøyde alle tre. Noen vil kanskje synes fargen er litt mørk. De syrefaste kabelgjennomføringene som synes på bildet er montert der som en del av luftesystemet. Etter dette har det blitt smurt på klart Coelan båtbelegg så dekket skal tåle større slitasje og stå bedre rustet mot vær og vind. Forhøyningen på dekket står nå for tur til å bli kledd inn. Nedenunder dekk er det bare maskin som står i ensom majestet. Ingen innredning og gammal drit, så der står vi fritt til å bygge den innredninga som passer for oss. Sånn! Det var det vi har slitt med de siste åra Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Skogtroll2 Skrevet January 17, 2009 Rapporter Share Skrevet January 17, 2009 Imponerende jobb dere har gjort så langt. Og løsningen for dekket viser hva jeg mener i forhold til oppussing av denne type båter: Det er ikke nødvendig å gjøre ting originalt når det kan løses enklere og med et resultat som blir bra og krever mye mindre vedlikehold. For øvrig ser det ut til at dere har fått tak i et veldig godt utgangspunkt i denne båten. Eneste jeg stusset litt over var svanehalsene til luftinga. De virket veldig puslete i forhold til båtens størrelse. Jeg har større svanehalser på min egen sjark, og den er jo bare stakkarslige 27 fot. Til dere som startet tråden også: Bruk en del krefter på å tenke løsninger for lufting av trekonstruksjonen underveis. Det er dette som er grunnlaget for om en båts levetid er ti eller hundre år! Mener å huske at det var mye svart ved og mugg å se på bildene dere la inn. Et klart tegn på at luftinga er for dårlig i båten. Må forresten understreke at jeg synes alle som gidder å ta vare på gamle trebåter er helter. Dette er en viktig del av kystkulturarven, og mange trebåter er i tillegg suverene sjøbåter. Så stå på folkens! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Even A Skrevet January 17, 2009 Rapporter Share Skrevet January 17, 2009 All honnør til "slabbedasken" som tydlegvis ikkje er nett det han kaller seg for. Takk for ein flott presentasjon av båtprosjektet ditt, du syner at det er mogeleg å få eit flott resultat ved hardt arbeid og med hjelp og råd frå fagfolk. Dekket vart flott og skuta vil nok gi deg og dine mange minnerike opplevinger. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
slabbedasken Skrevet January 17, 2009 Rapporter Share Skrevet January 17, 2009 Takker for positiv tilbakemelding Skogtroll! De to svanehalsene som vises på bildet er helt klart altfor stusselig som lufting i en båt på denne størrelsen. Selv om det er ytterligere 4 slike bakover på dekket blir det ikke nok. Det blir mange flere luker, avtrekk og stjerneventiler ellers på dekket/forhøyningen. Skulle hatt svanehalser i bronse, men de vi fant var for store og ville delt hele mellomliggeren i to. Vet lufting er utrolig viktig. Spesielt opp langs skrogsidene. Har hørt skrekkhistorier om båter som har blitt pusset opp til den store gullmedalje, men ikke hatt god nok lufting. Inventar og båt råtner raskere enn en skulle tru. Takk for det Even A! Det er det som motiverer da vet du. Tanken på alle de fine stundene med venner og familie når skøyta blir klar. Og for å si det som det er så er vi rett og slett litt stolte av å ha fått til det vi har så langt. Men denne tråden er ikke min, så jeg håper å få se bilder og beskrivelser av skøyta til Short-Wire og Ladden her etterhvert. Håper de finner ut at skøyta deres er verdt å satse på. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
BINN LADDEN Skrevet January 17, 2009 Forfatter Rapporter Share Skrevet January 17, 2009 Håper de finner ut at skøyta deres er verdt å satse på. Hehehe...det håper vi også . Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
slabbedasken Skrevet January 18, 2009 Rapporter Share Skrevet January 18, 2009 Hehehe...det håper vi også . Om dere får knipsa noen bilder av skøyta deres i dagslys og lagt ut her hadde det vært knall. Fikk ikke noe skikkelig inntrykk av den i mørket. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
finnj Skrevet January 18, 2009 Rapporter Share Skrevet January 18, 2009 (endret) Har dere laget blymønjen som er brukt på spantetoppene selv? Har du en lenke til evt. oppskrift? Endret January 18, 2009 av finnj Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
slabbedasken Skrevet January 18, 2009 Rapporter Share Skrevet January 18, 2009 Blymønjen har vi ikke laget selv. Vet heller ikke hvor den ble skaffet eller om den er hjemmelaget. Sorry. På Trebåtsakutten tips og triks finner du oppskrift på jernmønje som har noe av samme egenskapene som blymønje. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Mr Big fish :) Skrevet January 18, 2009 Rapporter Share Skrevet January 18, 2009 (endret) Om dere får knipsa noen bilder av skøyta deres i dagslys og lagt ut her hadde det vært knall. Fikk ikke noe skikkelig inntrykk av den i mørket. Skal fixe bilder i dagslys. Kult med alle bildene du la ut, skikkelig jobb Endret January 18, 2009 av Mr Big fish :) Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Skogtroll2 Skrevet January 18, 2009 Rapporter Share Skrevet January 18, 2009 Har dere laget blymønjen som er brukt på spantetoppene selv? Har du en lenke til evt. oppskrift? Hvis man ikke ønsker å grise med bly, eller ikke ønsker farge på produktet, er kokt linolje fint til denne type bruk. Særlig når det er snakk om impregnering av midlertidig art. Hvis treverket kles inn eller gjøres utilgjengelig underveis sauser man inn med rå linolje først og deretter dekker med noen strøk kokt. Du får da en litt seig hinne som er vannavstøtende. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Dan Skrevet January 18, 2009 Rapporter Share Skrevet January 18, 2009 Hvis noen føler seg inspirert av denne trådden så fant jag denne på finn: 42 fot skøyte gis bort ... Risørskøyte fra 1916 gis bort http://www.finn.no/finn/boat/object?finnko...576&WT.svl=Link Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Short-Wire Skrevet January 21, 2009 Rapporter Share Skrevet January 21, 2009 Takker for positiv tilbakemelding Skogtroll! De to svanehalsene som vises på bildet er helt klart altfor stusselig som lufting i en båt på denne størrelsen. Selv om det er ytterligere 4 slike bakover på dekket blir det ikke nok. Det blir mange flere luker, avtrekk og stjerneventiler ellers på dekket/forhøyningen. Skulle hatt svanehalser i bronse, men de vi fant var for store og ville delt hele mellomliggeren i to. Vet lufting er utrolig viktig. Spesielt opp langs skrogsidene. Har hørt skrekkhistorier om båter som har blitt pusset opp til den store gullmedalje, men ikke hatt god nok lufting. Inventar og båt råtner raskere enn en skulle tru. Takk for det Even A! Det er det som motiverer da vet du. Tanken på alle de fine stundene med venner og familie når skøyta blir klar. Og for å si det som det er så er vi rett og slett litt stolte av å ha fått til det vi har så langt. Men denne tråden er ikke min, så jeg håper å få se bilder og beskrivelser av skøyta til Short-Wire og Ladden her etterhvert. Håper de finner ut at skøyta deres er verdt å satse på. Ser for meg at vi har mye å gjøre for å få båten "strøken", hehe, men vi har prata litt frem og tilbake om vi bare skal nødreparere båten nå for å få brukt den utover våren og sommeren. Dette vil gi oss tid til å bli bedre kjent med båten, å tid til å få sammlet sammen matrialer, utstyr ol som trengs når den havner på land. Er i grunn glad for alle innspill og tips som detter inn på denne siden. Vi kommer nok til å følge noen av rådene som har kommet. Denne båten skal jo først å fremst være en båt som det skal kunne fiskes fra så komfortabelt som mulig. Vet å nødreparere/lappe båten nå, å få brukt den, regner jeg med at Mr Big Fish, Ladden og jeg finner noen muligheter/ideer som vi kan ta med oss når båten kommer på land som vil øke fiskegleden når den kommer utpå igjen. Hadde vært hyggelig om flere vil legge ut bilder av tilsvarende prosjekter å komme med tips og "lure" løsninger man har funnet underveis. Gratulerer med fin båt 'slabbedasken' å lykke til videre. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
slabbedasken Skrevet January 21, 2009 Rapporter Share Skrevet January 21, 2009 Takk for det, Short-Wire! Bra plan det å nødreparere skøyta nå og få brukt den gjennom våren og sommeren. Viktig å få noen fine turer med den først. Da stiger motivasjonen til å jobbe litt mer grundig med den senere, og dere får tid til å forberede dere på jobben. Er masse å lære om man snoker rundt på nettet og i bøker. Kanskje Skogtroll2 kan skrive litt om noen av trebåtene han har hatt opp gjennom åra? Fortell litt a Skogtroll2! Ikke nødvendigvis bilder, men beskrivelse av type skøyte og hvordan den var bygget og slike ting. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Short-Wire Skrevet January 21, 2009 Rapporter Share Skrevet January 21, 2009 Har dere laget blymønjen som er brukt på spantetoppene selv? Har du en lenke til evt. oppskrift? Fikk lyst til å sjekke litt jeg, å fant denne http://www.batmagasinet.no/baatweb/bm.nsf/...55?OpenDocument Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Karl Inge S Skrevet January 21, 2009 Rapporter Share Skrevet January 21, 2009 Og husk at man finner en virkelig ekspert på trebåter på Birkeland Slip på Husøy, Eivind Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.