Gå til innhold
Fiskersiden

Kveite Action


Nikolassisen
 Share

Recommended Posts

  • 3 weeks later...

Nå, det er vel på tide å børste støvet av denne gamle tråden. Har ikke vært på sjøen på lenge og i dag måtte jeg bruke båten til å sette ut ei fortøyning sør i sundet. Når jeg var ferdig med det var det full flo og jeg fant på at jeg skulle prøve å jigge litt.

La meg til på vakkerplassen på nøyaktig samme posisjon som jeg fikk første kveita i mai. Etter ei lita stund kjente jeg 3-4 dunk i stanga etterfulgt av et visst drag i snøret, men så ble det slakt igjen. Jeg tenkte mitt, men sa ingenting (og så var jeg alene i båten).

Etter ytterligere noen minutter gjentok dette seg, først en 2-3 kraftige dunk i stanga og så ble det stilt noen sekunder, så kom et nytt dunk, men da begynte snøret å stramme seg og jeg ventet til det ble god bøy på stanga og så satte jeg tilslaget.

Ja, jeg skjønte fort at det var rette tøtta som hadde falt for fristelsen og denne fisken hadde en litt annen oppførsel enn de jeg har fått tidligere. Denne hadde et kort og rolig utras og når snøret begynte å streve fra båten la fisken seg i ro. Og da mener jeg i ro, den rikket seg ikke fra botn. Jeg kunne pumpe båten mot fisken, men når jeg kom over fisken var det ikke snakk om at den løftet seg fra botn. Det var noen tunge rykk innimellom og det virket som fisken flyttet seg 10-20 meter og la seg en annen plass.

Etter 5 minutt på denne måten uten at jeg hadde lettet fisken en meter ble det plutselig bare slakt snøre. Jiggen mistet festet rett og slett. Og jeg tenkte at jeg kanskje hadde vært for snar med tilslaget, men har slått meg til ro med at "shit happens", man må miste noen fisker også.

Vet ihvertfall hvor ho er og skal friste frøkna med noen nye lekkerbiskener ganske snart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd ho ikke kom opp...

Hadde en akkurat lik opplevelse på Røst i fjor. Bortsett fra at jeg da kjempet med kveita i ca. 45 minutter før jiggen slapp.

Jæklar. Det må ha vært enda verre. Både oppførselen og tyngda på denne tilsa at det må ha vært mightye greier. Trur kanskje æ må ta opp noen silder i dag..

Har litt tro på at kveita - i likhet med ørret og røye - er litt mer på hugget ved væromslag som vi har nå. Langvarig nordøst med omslag til sørlig og varmere vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Gratulerer Nikko, rått og mulig råeste fangsten EVER , da mainn va ALEINA i båten, sitat fra NSA sin blogg:

"En halvtimmas båtfärd från campen högg den enorma flundran på endast 5-6 m vatten efter att ha följt efter betet när han drivit upp för ett grundparti. Flundran drog genast ut på 100 m djup innan han kunde börja pumpa in fisken. Efter ca. 1 timmas fight kunde han säkra fisken och på något sätt borda fisken ensam i båten!!Denna flundra var 221 cm lång och med en uppskattad vikt på 165 kg!!!!

Årets största spöfångade flundra är därmed ett faktum!!!"

:)

Nikko er dagens mann, jeg kan nevne i en parantes at jeg fikk ei på trollig med agnfisk som var 1/8 del av vekta

Endret av persa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer Nikko, rått og mulig råeste fangsten EVER , da mainn va ALEINA i båten, sitat fra NSA sin blogg:

"En halvtimmas båtfärd från campen högg den enorma flundran på endast 5-6 m vatten efter att ha följt efter betet när han drivit upp för ett grundparti. Flundran drog genast ut på 100 m djup innan han kunde börja pumpa in fisken. Efter ca. 1 timmas fight kunde han säkra fisken och på något sätt borda fisken ensam i båten!!Denna flundra var 221 cm lång och med en uppskattad vikt på 165 kg!!!!

Årets största spöfångade flundra är därmed ett faktum!!!"

:)

Nikko er dagens mann, jeg kan nevne i en parantes at jeg fikk ei på trollig med agnfisk som var 1/8 del av vekta

Mange takk :) Må først presisere at kveita ble veid til 147,5kg hos Dragøy fiskeforretning på Jekta. Så lengde/vekt tabell på så store fisker må tydeligvis tas med ei klypa salt. Jeg er usikker, men håper dette framdeles holder som største kveite på stang i år :wacko:

Jeg har akkurat kommet ned fra fjellet. Måtte roe meg ned med litt ørretfiske i fjellvannan :blush:

Har for øvrig ikke sovet på 35 timer, men setter meg ned nå og lager en liten rapport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde planglagt å bruke en av dagene denne helga til kveitfiske, men så ble det nordaust igjen og da er det dårlige forhold på havet. Men nordausten bruker å spakne på kveldene og i går kveld ble det helt vindstille og lummert så jeg bestemte meg for å prøve utpå nattmorran. Det høvde med floa også - det skulle være flo ca kl 06.00

Gikk ut i 2-tida om natta og var framme på første vakkerplassen i 3-tida. Jeg driftet over denne plassen 3 ganger, men uten kontakt. Gikk da videre til neste hotspot og driftet over noen ganger her også, men heller ikke her var det noe action. Når jeg kom til tredje plassen fikk jeg ganske raskt øye på ei kveite på ca 30 kg. Det var så grunt og klart i sjøen at jeg så botn klart. Denne kveita var imidlertid uinteressert i jigen og svømte bort fra jigen og ut av syne. Jeg merket meg imidlertid hvor jeg så fisken og bestemte meg for å prøve igjen litt senere. Etter en time fant jeg posisjonen på nytt og prøvde nå med en annen jig. Etter ei kort stund kom fisken til syne og nå var den tydelig interessert i jigen. Den fulgte jigen ei god stund før den tok. Jeg ventet med tilslaget og trodde jeg fikk satt kroken godt. Det gjorde jeg tydeligvis ikke for etter en kort, men heftig fight løsnet jigkroken. Ergerlig. Den fisken kommer ikke tilbake i dag.

Jeg bestemmer meg for å flytte nærmere land og enda grunnere og har driftet et par minutter når "FLAKET" kommer sigende ut av intet og mot jigen. Dæven! tenkte jeg - ka den tøtta pønske på? og hadde akkurat fullført tanken når jeg kjente et dunk i stanga. Jeg så ikke at fisken tok jigen, men kjente at snøret strammet seg sakte opp. Jeg ventet til det ble skikkelig tungt å så satte jeg et skikkelig hardt mothugg. Jeg forventet et salig utras, men hva skjer - fisken legger seg i ro på botn. Det virker nesten som at fisken ikke har fått med seg at den er fast. Jeg holder bra press på stanga, men det utløser ingen reaksjon. Jaja, tenkte jeg -ligg no der ei stund. Jeg fisker med 2 stenger og på den andre stanga har jeg taklet opp med hel sei. Siden kveita ligger i ro på botn får jeg god tid til å dra opp den andre stanga. Jeg får til og med tid til å ta et bilde av kveita mens ho ligger på botn:

storkveitapbotn.jpg

Jeg anslår fisken til 50 pluss... Så feil kan man ta.. Jeg legger større press på fisken for å få den til å reagere og til slutt letter den fra botn og begynner å svømme fra båten. Fortere og fortere og jeg må starte motoren for å kjøre etter. Normalt er så store kveiter rolige, men jeg skal snart få oppleve noe annet.

Kveita har monsterkrefter og det går fort unna også. Etterhvert stopper fisken og legger seg på botn igjen. Jeg legger kjempepress på fisken og begynner å undres over styrken på fisken. kanskje den er større enn først antatt. Det samme gjentar seg og det kommer et vannvittig tungt og langt utras og jeg kjører ganske lenge etter fisken. Til slutt kommer jeg over fisken og kan begynne å pumpe den mot båten. Dette går overasskende fort og etter relativt kort tid ligger fisken med båten:

Storkveita2.jpg

Når jeg får fisken på nært hold begynner jeg å ane uråd og skulle ønske jeg hadde en kompis i båten for her er utfallet i høy grad uvisst. Det eneste som er sikkert er at jeg kommer IKKE til å sette kveitkroken i fisken med det første. Til det er båten for liten. Jeg vurderer det sånn at hvis jeg setter fast kroken og fisken legger avgårde skjer ett av 2: tofta som tauet er festet i ryker eller båten kantrer.

Før jeg får tenkt noe mer har fisken skjønt at det er fare på ferde og flekker til botn i et forferdelig utras. Den gamle Pennsnella får virkelig prøvd seg til gagns for det er vannvittige tunge utras på gang.

Fisken har nå søkt mot djupt vatn og jeg tror det er rundt 100 meter her jeg nå ligger og etter en lang og tung opphenting kommer fisken til syne igjen og jeg har nå planen klar: Jeg må få bløgget fisken for på den måten å få avlivet den. Det viser seg imidlertid vanskelig å få det stor hodet så langt opp av vannet at jeg kommer til med kniven. Jeg må til slutt trå på holken med foten samtidig som jeg holder toppen av stanga med venstrehanda og når jeg fører hele armen ned i havet klarer jeg å få kniven inn under gjellelokket og bløgget fisken. Men jeg ser samtidig med gru på at fisken nå gjør seg klar til nok et dypdykk. Dette foregår ved at den bukter seg et par ganger for å få nasen nedover. Og utraset kommer før jeg er klar for det. Stanga slår i rekka på båten med ett smell og det er såvidt jeg får kontroll over stanga og bremsen og det hele holder på å gå galt.

Nå vet jeg ihvertfall at fisken blør og at det er et tidsspørsmål før den må gi tapt. Etter ei lang og tung pumping har jeg fisken halvveis oppe, men så blir det bom stopp..... og.... tilbake til start. Dette gjentar seg et par ganger og det verker i armen og ryggen, men samtidig er det selvsagt ulidelig spennende :)

Etterhvert får jeg presset fisken opp igjen og jeg ser nå at alt hardkjøret har gjort at jigkroken har raknet ut av leppa på fisken og ligger mer eller mindre løs i ei flene i leppa. Dette ser veldig skummelt, men jeg rekker ikke gjøre noe med det for fisken gjør seg tydeligvis klar for nok et dypdykk og når den har vendt nasen nedover kommer nok et vannvittig tungt utras. Jeg er imponert over den voldsomme krafta som ligger i den svære sporden. Fisken gjør bare 2 "dovne" slag med sporden og er ute av syne på et blunk. Den lager så mye straum i vannet at sjøen fosser rundt båten ved hvert dykk.

storkveita3.jpg

Jeg kan ikke begripe hvordan fisken kan være så seiglivet - den har jo blødd lenge nå. Jeg fatter heller ikke at krokfestet i leppa holder dens tore makta som jeg må legge på for å få fisken opp igjen.

Når fisken kommer opp til båten igjen ser jeg at det er svært lite igjen av krokfestet og jeg bestemmer meg for å sette kveitkroken fast i haka på ho - briste eller bære. Som tenkt så gjort og med det samme jeg har fått godt tak med kveitkroken gjør fisken et kast med hodet og jiggen løsner og kommer i en bue gjennom luften - og lander i båten :blush:

Men fisken var vel F... ikke dau. Og nå begynner en brytekamp jeg kommer til å huske en stund. Det er masse monsterkrefter igjen i fisken og jeg innser at jeg må for enhver pris holde hodet på fisken i vannflata. Hvis fisken får snu seg for et nytt utras kan dette rett og slett bli en farlig situasjon. Jeg krampholder i kroken, mens jeg blir skubbet rundt omkring i båten og for hver gang fisken bukter seg flytter den så mye vann at brottsjøene slår mot båtsida og vannet kommer faktisk over rekka - og meg. Jeg registrerer at blodet siler av knokene på venstrehanda, men dette har ingen betydning for øyeblikket - litt svinn må man regne med i denne sporten.

Jeg rir av stormen og fisken spakner etterhvert. Den er fortsatt ikke død, men det blir lengre mellom rykkene og etter en lang stund konkluderer jeg med at fisken er min.

Jeg bestemmer meg for å prøve å få fisken ombord. Jeg har ikke lyste å taue den fra Hammarfjorden og helt hjem til Gamnes. Jeg tar godt tak i kveitkroken og spenntak i rekka og klarer å få hodet over rekka. Men det er også alt. Jeg tar nytt spenntak og bruker de små kreftene mine og får fisken litt lengre inn, men rekka ligger nå omtrent jamt med havflata. Men så gjør fisken et dautak og bukter seg et par ganger. På den måten hjelper den til selv med å entre over rekka og plutselig ligger fisken i båten. Hurra :)

storkveita4.jpg

Nå kan jeg endelig puste ut å starte hjemturen. Jeg får imidlertid et lite støkk til. Jeg har kjørt ca 10 minutters tid og står og taster skrytemeldinger på mobilen da jeg plutselig hører RIIITCCHH bak meg. Det er lyden av kveitskinnet som løsner fra båten når fisken gjør et hopp og hele fisken er faktisk i luften før den lander med et ordentlig brak i båten. Fantastisk. Jeg rister på hodet og kjører videre.

På hjemturen møter jeg en av båtene til NSA. Jeg har selvfølgelig sendt skrytebilde til den danske guiden jacob Lindemann og de har tydeligvis gått rett i båten. Behørige gratulasjoner mottas og det er hektisk stemning før de går videre.

Vel hjemme får jeg hjelp til å få fisken ut av båten og opp til bilen.

Fisken blir levert hos Dragøy og det blir bensinpenger til et par turer til i løpet av sommeren :wacko:

Egoogstorkveita.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med kjempefangst!!!

Utulig spennande og lese raporten og UTULIG fine bilder.

At du tar deg tid til og tak slike bilder mens du har ein så stor kveite på kroken når du er aleine i båten er heilt utulig.

At du klarer og sjå kveita på botn utan vannkikkert synest eg virket usannsynlig, men her klarte du og dokumentere det og på bilde, at på til etter at kveita har tatt kroken.

Men det klare vatnet oppe i nord gjer vel dette mulig i tillegg til gode lysforhold.

Kva djupne var det du fikk kveita på?

Tipper på du er lei og ete kveite lenge før du har komt halvegs på dette store flaket :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.