Gå til innhold
Fiskersiden

Solabbor


Recommended Posts

Jeg lover på tro og ære, at den dagen dirnat kommer med et konstruktivt og reellt forslag til bærekraftig utvikling for karpe i Norge - så skal jeg tømme mine arkiver for data og pakke de inn i rosa sløyfe. Inntil da - så er jeg opptatt med å sy vinger på grisen min.

Endret av Hoffa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Å sette ut solabbor gir selvfølgelig konsekvenser for vannets biologiske balanse, men en konsekvens trenger jo strengt talt ikke vere negativ..!

Noe av det morsomme med artslister er jo nettop det at det var personer med særegen interesse for artsmangfol (biobøger), som var de første til å begynne med artslister. Og det er jo nettop disse som var de første til å nappe opp solabbor, regnlaue, sterlet og dvergmalle som alle er fremmede arter med liten eller ingen sportsfiskeverdi. Men nå det er jo nettop disse personene som setter seg mest på hæla når det settes spørsmål rundt våre introduserte arter.!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sette ut solabbor gir selvfølgelig konsekvenser for vannets biologiske balanse, men en konsekvens trenger jo strengt talt ikke vere negativ..!

Noe av det morsomme med artslister er jo nettop det at det var personer med særegen interesse for artsmangfol (biobøger), som var de første til å begynne med artslister. Og det er jo nettop disse som var de første til å nappe opp solabbor, regnlaue, sterlet og dvergmalle som alle er fremmede arter med liten eller ingen sportsfiskeverdi. Men nå det er jo nettop disse personene som setter seg mest på hæla når det settes spørsmål rundt våre introduserte arter.!!

Om jeg oppfatter din definisjon av biobøg rett, så grer du svært mange over en kam med denne uttalelsen.

Eller, ser ikke helt logikken heller, også kan jeg ikke komme på noen eksempler. Gi gjerne eksempler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg oppfatter din definisjon av biobøg rett, så grer du svært mange over en kam med denne uttalelsen.

Eller, ser ikke helt logikken heller, også kan jeg ikke komme på noen eksempler. Gi gjerne eksempler.

Hehe.

Grer kanskje kammen litt vell langt der ja. Å vere biobøg har vell kanskje blitt mere til en tilstand, enn at man faktisk må være biolog av noe slag. Hvis man interiserer seg mere enn "normalt" for artsmangfol så blir man fort stiftet som biobøg..

Logikken er at de som oftest stiller seg mest negativ til de fremmede artene, samt stiller seg minst kritisk til lovverket under slike diskusjoner. Ofte er de vi kaller "biobøger" eller de med høyere interesse for artsmangfol. Men det finnes jo selvfølgelig unntak her også..

Forsto du litt bedre hva jeg mente..? Dette er ihvertfall det jeg har fått inntrykk av..!

Endret av gullfiskern
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.

Grer kanskje kammen litt vell langt der ja. Å vere biobøg har vell kanskje blitt mere til en tilstand, enn at man faktisk må være biolog av noe slag. Hvis man interiserer seg mere enn "normalt" for artsmangfol så blir man fort stiftet som biobøg..

Logikken er at de som oftest stiller seg mest negativ til de fremmede artene, samt stiller seg minst kritisk til lovverket under slike diskusjoner. Ofte er de vi kaller "biobøger" eller de med høyere interesse for artsmangfol. Men det finnes jo selvfølgelig unntak her også..

Forsto du litt bedre hva jeg mente..? Dette er ihvertfall det jeg har fått inntrykk av..!

Veldig bra. Tomlen opp :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremmed art, reprodusere seg hurtig, av ingen økonomisk/rekreasjonsmessig betydning, neppe økologisk positiv i noen forstand osv. I hvilken grad den konkurrerer med stedegene arter, vet jeg ikke. Så hva mener folk som kan noe mere? Vil den i vann med f.eks abbor,mort,sørv og gjedde fortrenge noen av artene til dårligere habitater? Vil den kunne "vinne" en interspesifikkekonkurransen mellom noen av artene? Vil den beite ned viktige byttedyr og endre sammensettningen av disse? Vil den kunne fungere som mellomvert for parasitter? Vil den påvirke gytingen/reproduksjonen til stedegne arter?

Om ingen vet svaret.....er det fort for sent. Hvor lenge skal man sitte på gjerdet?

Hva med en byttehandel, DN får alle solabbor vanna med "biarter", og dreper/fanger alt i disse. Så kan de etterpå bli rene lovlige karpevann :)

Solabbor har eksistert i Europa i over 100 år,og de fleste steder har den glidd inn som en art i tilegg

til de øvrige artene.Det er ikke påvist noe sted at noen bestander er utryddet som følge av at det er blitt satt

ut solabbor.

Det er heller ikke i løpet av disse 100 årene påvist at solabbor har spredt noen fiskesykdommer.

Så frykten for solabbor er nok betydelig overdrevet.

Men når det er sagt så er det neppe noen begrunnelse for å spre solabbor ytterligere.

Støtter allikevel de som ønsker en restrektiv linje når det gjelder innføring av nye arter.

Innføring av den gigantiske nilabboren til Victoriasjøen i Afrika,er vel et skrekkeksempel når det gjelder nye arter.

Denne gigantisk store rovfisken har utryddet mange med vakre cichlider i Victoriasjøen.

Det er vel kanskje først og fremst denne type fisk øverst i næringskjeden det er størst grunn til å frykte.

I tillegg til sykdommer.

De artene som hittil er innført til Norge som regnlaue,solabbor,gullfisk og andre er selv byttedyr for andre fisk øverst i næringskjeden.

Kun i vann uten store predatorer og liten konkurranse, vil for.eks solabbor ha mange individer.

Slik som i for.eks Kasut.

I Einedammen danner ikke solabbor like stor bestand,fordi den har sterk konkurranse med sørv og suter.

Som det er skrevet her tidligere har solabbor ikke så stor verdi som sportsfisk,til det blir det som oftest for liten.

Kunne jo vært fristende å fått DN med på en byttehandel solabbor mot karpe,men da må FS finne en som er

langt over middels når det gjelder forhandlinger....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karpe har vært her i uminnelige tider. Den er Norsk som alle andre arter.

Karpa er og blir et levende kulturminne som kommer til å forsvinne hvis vi følger norske fangsttradisjoner.

Men dette er en annen diskusjon.

Solabboren kan kun være til skade for karpens eksistens i Norge og ikke et hjelpemiddel.

Det er derfor jeg er meget skeptisk til spredning av denne arten.

Det som har vist seg i denne diskusjonen er at kunnskap blir mistenkeliggjort.

Og siden kunnskap som blir videreformidlet blir brukt i mot en selv, skjønner jeg at kortene blir klemt imot brystet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle vært amnesti for alle dokumenterbare bestander før et forbud - ihvertfall så lenge de ikke var til noe miljømessig belasting.

Jeg må tro litt igjen jeg hoffa for er det ikke slik da - det trodde jeg. Det er vel ingen som har foreslått å utrydde "gamle gode bestander" av verken den ene aller andre art. det er vel kun ved antatt nyetablering at noen i DN har truet med rotenonflaska (mort, steinulke).

Og det er jo nettop disse som var de første til å nappe opp solabbor, regnlaue, sterlet og dvergmalle som alle er fremmede arter med liten eller ingen sportsfiskeverdi. Men nå det er jo nettop disse personene som setter seg mest på hæla når det settes spørsmål rundt våre introduserte arter.!!

Jeg var vel blant de første som fisket solabbor i Eine etter å ha tigget til meg informasjon hos avkroken. Dog var dette pga et ønske om å sjekke for parasitter og ikke for å få dyret på artslisten. Poenget er at det ikke er noen motsetning mellom å være biolog/biobøg med sterk interesse for både introdusert og nativ fisk og det å være mot utsettinger.

Og når det gjelder aktuelle arter for spredning pga sportsfiske i Europa, for eksempel karpe, suter, barbe, malle, gresskarpe, hvor mange direkte negative tilfeller har man med spredning av slike? Det fins tusenvis av lokaliteter der disse artene er blitt spredd til i løpet av de siste hundreårene, og antallet direkte negative konsekvenser er så vidt jeg kan forstå forbløffende lavt.

Vanskelig å si hvor mange negative tilfeller man har sett, men med en av artene du nevner - karpe - er det vel ikke vanskelig å finne eksempler på negative effekter. Ved siden av ørret som engelskmenn har satt ut i nær sagt hele det gamle imperiet, tildels med katastrofale effekter, er vel karpe en versting. Og hva er negativ effekt?. Hvis 20 vann med sine distinkte fiskebestander etter diverse utsettinger ender som 20 "karaokevann" med den samme dønn like fiskesammensetningen vil nå jeg være villig til å kalle dette et tap, selv om ingen arter hadde gått tapt. På samme måte som jeg vil hevde at utsett av koi eller andre ornamentvarianter av karpe i norske vann med gamle "vill"karpebestander ville vært tragisk og ytterst negativt.

Solabbor har eksistert i Europa i over 100 år,og de fleste steder har den glidd inn som en art i tilegg

til de øvrige artene.Det er ikke påvist noe sted at noen bestander er utryddet som følge av at det er blitt satt

ut solabbor.

her er du på gyngende faglig grunn. Solabbor er regnet som en invasiv art i SørEuropa. Det ligger i definisjonen av invasiv at spredning av slike arter er uheldig. Sjekk ut data fra den Iberiske halvøy. tipper du ganske sikkert vil finne eksempler på at native arter har forsvunnet som følge av spredning og invasjon av bla. solabbor. Angående invasive arter så har man en 10% tommelfingerregel. det hevdes at kun 10% av introduksjoner ender opp med en etablering. Videre ender kun 10% av etableringene av en ny art med en invasiv situasjon (ukontrollerbar,stor spredning). Grovt regnet er vi på 1% nivå når det gjelder risiko for å introdusere en invasiv art ved en tilfeldig utsetting. Men så var det det da - å plukke ut denne arten på forhånd. En rimelig umulig oppgave selv for fagøkologer og i hvertfall en umulig oppgave for Hvermannsen.
Kunne jo vært fristende å fått DN med på en byttehandel solabbor mot karpe,men da må FS finne en som er

langt over middels når det gjelder forhandlinger....

det aner meg at verdensbildet ser noe annerledes ut for ihuga karpister enn for folka i DN. Jeg tror dere kan senke skuldrene og slappe av litt. Det er vel ingen tegn til noen klappjakt på meitefiskere fra DN's side. De er nok (dessverre) ikke så interessert "deres" arter.
Jeg lover på tro og ære, at den dagen dirnat kommer med et konstruktivt og reellt forslag til bærekraftig utvikling for karpe i Norge - så skal jeg tømme mine arkiver for data og pakke de inn i rosa sløyfe. Inntil da - så er jeg opptatt med å sy vinger på grisen min.

Bærekraftig utvikling! Fra Kålås & Johansens dager har vi jo sett en en tilnærmet eksplosjon i antall karpevann. Var det ikke nå flere hundre da? Dere flirte jo godt av DN som opererte med ca 30. Aner ikke hva du mener med bærekraftig, men det kan jo ikke gå på antall vann. Det er vel allerede flere karpevann i Norge enn det er karpefiskere nok til å plassere en mann ved hvert vann samtidig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solabboren kan kun være til skade for karpens eksistens i Norge og ikke et hjelpemiddel.

Det er derfor jeg er meget skeptisk til spredning av denne arten.

Det som har vist seg i denne diskusjonen er at kunnskap blir mistenkeliggjort.

Og siden kunnskap som blir videreformidlet blir brukt i mot en selv, skjønner jeg at kortene blir klemt imot brystet.

Nå kan nok solabboren potensielt være til skade for mange andre arter enn karpe. Poenget er et dette er en art uten synlig nytte. DERFOR er det sterkt beklagelig at arten har blitt satt ut. Hvis man først skal gamble med utsettinger, må man ihvertfall ha noen utsikter til samfunnsmessige gevinster. Og her er forskjellen fra myndighetene. De også gjør tilsvarende nyttebetraktninger - noe annet vil være fullstendig naivt å tro - men de skjuler det bak argumentet om å bevare biologisk mangfold, som ikke står helt til troendes.

Nå er jeg den første til å innrømme at hva som er nyttig i høyeste grad er subjektivt og noe som definitivt kan diskuteres. Men hovedproblemet slik jeg ser det er at norske myndigheter enda ikke har innsett at sportsfiske kun for sportens skyld i de fleste tilfeller genererer MYE mer penger (og andre positive konsekvenser for samfunnet) enn å kultivere fiskebestander med tanke på mat. Derfor forstår de ikke hvorfor man skal satse på arter uten matnytte og med begrenset utbredelse. Og det interessante er jo at satsningen på arter som er økologisk tilpasset å leve i de ulike typer ferskvannsmiljøer i tillegg er i MYE større overenstemmelse med prinsippet om bevaring av biologisk mangfold enn den ensidige strategi myndighetene har lagt seg på til nå...

Og nettopp myndighetenes holdninger overfor kunnskap om disse tingene, og hvordan de truer med å utnytte denne hvis de selv får ta del i denne, bidrar jo til at man roter seg inn i en ond sirkel. Og det må jo være samfunnets ansvar å forsøke å bryte ut av denne. Dette er nok et prov på at myndighetenes linje i disse spørsmålene er helt feilslått.

Vanskelig å si hvor mange negative tilfeller man har sett, men med en av artene du nevner - karpe - er det vel ikke vanskelig å finne eksempler på negative effekter. Ved siden av ørret som engelskmenn har satt ut i nær sagt hele det gamle imperiet, tildels med katastrofale effekter, er vel karpe en versting. Og hva er negativ effekt?. Hvis 20 vann med sine distinkte fiskebestander etter diverse utsettinger ender som 20 "karaokevann" med den samme dønn like fiskesammensetningen vil nå jeg være villig til å kalle dette et tap, selv om ingen arter hadde gått tapt. På samme måte som jeg vil hevde at utsett av koi eller andre ornamentvarianter av karpe i norske vann med gamle "vill"karpebestander ville vært tragisk og ytterst negativt.

Tja, som du selv er inne på, hvorvidt noe skal karakteriseres som en negativ effekt er naturligvis også til en viss grad subjektivt. Og selv om karpe definitivt har blitt en i overkant dominant art i mange vassdrag sørover i Europa (noe det for øvrig er minimal risiko for i Norge som sagt), og dette kanskje har gjort de Europeiske fiskebestandene mer uniforme enn man kanskje skulle ønske, kjenner ikke jeg til mange eksempler på at karpe i Europa har ført til utryddelse av andre fiskearter eller i større grad har bidratt til eutrofiering. Naturligvis setter man ikke ut karpe i dammer med salamander (det har nok dessverre skjedd både på kontinentet og her hjemme), men i det totale bildet mener jeg skadene av karpeutsettingene i Europa opp gjennom historien er svært så moderate, både ut fra et rent biologisk ståsted, sett i forhold til omfanget av virksomheten, og definitivt sett i forhold til de gevinster dette har gitt i forhold til mat, rekreasjon og økonomi. Dette blir omtrent som konsekvensene av ørretutsettingene opp gjennom historien her til lands...

Fra Kålås & Johansens dager har vi jo sett en en tilnærmet eksplosjon i antall karpevann. Var det ikke nå flere hundre da? Dere flirte jo godt av DN som opererte med ca 30. Aner ikke hva du mener med bærekraftig, men det kan jo ikke gå på antall vann. Det er vel allerede flere karpevann i Norge enn det er karpefiskere nok til å plassere en mann ved hvert vann samtidig?

Ja, utviklingen de siste 15 årene i Norge er beklagelig. Og som vi har stresset tidligere har enkeltindivider i karpemiljøet ødelagt både for seg selv og andre med disse ulovlige utsettingene. Samtidig har altså myndighetene taklet dette på en dårlig måte, noe som har ført oss inn i denne onde sirkelen.

Endret av piscator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett Dr Fish - de er ikke interessert i "våre" arter hos dirnat. Og der har du også problemet i ett nøtteskall.

Med bærekraftig så menes det at man først må kjenne til realitetene - og så legge planer for fremtiden. Man får aldri til en bærekraftig utvikling uten at man dokumenterer og erkjenner utbredelsen - og så legitimerer kultivering av disse. Hvordan sørger man for bærekraftig utvikling ved historieløshet, ingen dedikerte resurser, kriminalisering og fornektelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med lidt piratfisk i stedet for den liten solabbor i Dammenselver

he he, du må ikke fleipe med dette. Det er jo ikke mange årene siden noen i nattens mulm og mørke tømte et akvarium med piraya i Nidelven midt i Trondheim. Den lille stimen med piraya ble observert svømmende rundt i overflaten på solskinnsdager den høsten, men når vannet ble for kaldt døde de trolig. Her burde nok artslistefreakene kjent sin besøkelsestid...! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he, du må ikke fleipe med dette. Det er jo ikke mange årene siden noen i nattens mulm og mørke tømte et akvarium med piraya i Nidelven midt i Trondheim. Den lille stimen med piraya ble observert svømmende rundt i overflaten på solskinnsdager den høsten, men når vannet ble for kaldt døde de trolig. Her burde nok artslistefreakene kjent sin besøkelsestid...! :D

Eller kvitte seg med katta før ferien......

(Har katt sjøl).

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er du på gyngende faglig grunn. Solabbor er regnet som en invasiv art i SørEuropa. Det ligger i definisjonen av invasiv at spredning av slike arter er uheldig. Sjekk ut data fra den Iberiske halvøy. tipper du ganske sikkert vil finne eksempler på at native arter har forsvunnet som følge av spredning og invasjon av bla. solabbor. Angående invasive arter så har man en 10% tommelfingerregel. det hevdes at kun 10% av introduksjoner ender opp med en etablering. Videre ender kun 10% av etableringene av en ny art med en invasiv situasjon (ukontrollerbar,stor spredning). Grovt regnet er vi på 1% nivå når det gjelder risiko for å introdusere en invasiv art ved en tilfeldig utsetting. Men så var det det da - å plukke ut denne arten på forhånd. En rimelig umulig oppgave selv for fagøkologer og i hvertfall en umulig oppgave for Hvermannsen.

Nå snakket jeg om de stedene i Europa hvor solabbor har eksistert i over 100 år.

Da kan man jo for.eks ta utgangspunkt i Tyskland,som var det første landet i Europa hvor det ble satt

ut solabbor. (1885 ?)

Når det gjelder fiskearter er jo Tyskland på mange måter likt Norge.

Ingen fiskearter er utryddet som følge av at man har satt ut solabbor.

I Tyskland er solabbor etablert som fiskeart i tillegg til de opprinnelige artene, - ikke på bekostning av noen.

Heller ikke har det forekommet noen fiskesykdommer som følge av utsetting av solabbor.

Når det gjelder utsetting av solabbor på den iberiske halvøy,så er den av forholdsvis ny dato.

Man har derfor ikke det samme perpektivet over tid slik man for.eks har i Tyskland.

Og jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at fiskearter er utryddet som følge av utsetting av solabbor.

Og her holder det ikke med tipping,man må ha dokumentasjon.

At en art er invasive innebærer ikke nødvendigvis at andre arter/bestander blir utryddet,selv om det i noen tilfeller skjer.

Men når det er sagt så tror jeg vi allikevel at vi er enige om konklusjonen,nemlig at hverken gresskarpe,solabbor,regnlaue eller andre eksotiske arter skal spres videre.

Tror også vi er enige om at DN må ha styring og kontroll på dette.

Det viktigste nå må jo være å tette grensene,slik at det ikke kommer inn helt nye arter som virkelig kan ødelegge den biologiske balansen i norske vann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he, du må ikke fleipe med dette. Det er jo ikke mange årene siden noen i nattens mulm og mørke tømte et akvarium med piraya i Nidelven midt i Trondheim. Den lille stimen med piraya ble observert svømmende rundt i overflaten på solskinnsdager den høsten, men når vannet ble for kaldt døde de trolig. Her burde nok artslistefreakene kjent sin besøkelsestid...! :D

Er det virkelig mulig hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel nettopp dette med hvordan man velger å ordlegge seg da holdninger kommer til syne.

Man skal være yderst forsiktig med å fleipe om dette med utsetting, da dette ufarliggjør slik aktivitet.

Når man ser på DN forslag til forbud mot fiske av innførte arter og begrunner dette med at det vil hindre spredning, må man se på hva som egentlig har spredningspotensiale.

Ørekyte er fremdeles lov å fiske og er kanskje den fisken som i Norge har gjort mest ugang. Så må man lure på hvorfor de ikke har satt ned et forbud om slikt fiske da denne arten blir mest brukt til agnfisk. levende/død.

Som jeg nevner først skal man være forsiktig med hva man skriver, men ser man på gresskarpe, så er dette en fisk som KAN brukes i et forsøk på å hindre gjengroing av vann. At en populasjon skulle vokse seg større uten mennesklig innvirkning må sees som minimal. For ikke å si null.

Men det er ikke et argument for at folk skal ta loven i egne hender.

Mange vann på østlandet har så liten verdi sportsfiskemessig at grunneiere ikke bryr seg nevnverdig hva de gjør rundt vannet. Bare de får la dyra tråkke ned i vannkanten, så er de likgyldig til hva som skjer med innholdet.

Det er kanskje i slike vann som den nye generasjonen sportsfiskere ser muligheten til å skape noe verdifullt som kan generere interesse rundt vannets innboere.

Kommunene svir av masse penger på å skape fiske plasser som skal være tilgjengelig for alle, men man kan se at slike ting forfaller å blir nærmest dødsfeller for de som man i utgangpunktet hadde tenkt å hjelpe.

Hærverk og manglende vedlikehold er ofte årsaker til dette.

Dette er det offentliges forsøk på å generere en verdiskapning for lokalmiljøet innen sportsfiske.

Ser man på effekten av at det går karpe i vann somm Ulsrud og Damtjern, må man lure på hvorfor man er så skeptisk til slike utsettinger. Dette har vært en engangsinvestering som betaler seg tilbake uten at det offentlige trenger å putte på ei krone.

DN har med siste utspill trengt et voksende miljø opp i et hjørne. De har sluttet å høre fordi de har en historie av feilslåtte kultiveringsforsøk som de selv er ansvarlig for.

Her er bremsen tråkket i bunn, men vi fortsetter rett frem. Så i stedet for å slippe bremsen litt opp for å få kontroll, benekter de at arter har sin rett i den Norske faunaen.

Men det er som sagt livsfarlig å snakke varmt om utsetting/kultivering av arter som har en historisk/sportsfiskemessig verdi uten at den har prikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Potemkin om den var myntett på meg, så arner du ikke hva jeg mener om og sette utt fisk utt i fra hva jeg har skrevet her inne. Bare så det er sakt. Du har sikkert gjort deg noen vrange forstillinger men det er jo nokk fordi ofte blir det veldig sort Hvit på et slikt forum.

Endret av nordkarpe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel nettopp dette med hvordan man velger å ordlegge seg da holdninger kommer til syne.

Man skal være yderst forsiktig med å fleipe om dette med utsetting, da dette ufarliggjør slik aktivitet.

Når man ser på DN forslag til forbud mot fiske av innførte arter og begrunner dette med at det vil hindre spredning, må man se på hva som egentlig har spredningspotensiale.

Ørekyte er fremdeles lov å fiske og er kanskje den fisken som i Norge har gjort mest ugang. Så må man lure på hvorfor de ikke har satt ned et forbud om slikt fiske da denne arten blir mest brukt til agnfisk. levende/død.

Som jeg nevner først skal man være forsiktig med hva man skriver, men ser man på gresskarpe, så er dette en fisk som KAN brukes i et forsøk på å hindre gjengroing av vann. At en populasjon skulle vokse seg større uten mennesklig innvirkning må sees som minimal. For ikke å si null.

Men det er ikke et argument for at folk skal ta loven i egne hender.

Mange vann på østlandet har så liten verdi sportsfiskemessig at grunneiere ikke bryr seg nevnverdig hva de gjør rundt vannet. Bare de får la dyra tråkke ned i vannkanten, så er de likgyldig til hva som skjer med innholdet.

Det er kanskje i slike vann som den nye generasjonen sportsfiskere ser muligheten til å skape noe verdifullt som kan generere interesse rundt vannets innboere.

Kommunene svir av masse penger på å skape fiske plasser som skal være tilgjengelig for alle, men man kan se at slike ting forfaller å blir nærmest dødsfeller for de som man i utgangpunktet hadde tenkt å hjelpe.

Hærverk og manglende vedlikehold er ofte årsaker til dette.

Dette er det offentliges forsøk på å generere en verdiskapning for lokalmiljøet innen sportsfiske.

Ser man på effekten av at det går karpe i vann somm Ulsrud og Damtjern, må man lure på hvorfor man er så skeptisk til slike utsettinger. Dette har vært en engangsinvestering som betaler seg tilbake uten at det offentlige trenger å putte på ei krone.

DN har med siste utspill trengt et voksende miljø opp i et hjørne. De har sluttet å høre fordi de har en historie av feilslåtte kultiveringsforsøk som de selv er ansvarlig for.

Her er bremsen tråkket i bunn, men vi fortsetter rett frem. Så i stedet for å slippe bremsen litt opp for å få kontroll, benekter de at arter har sin rett i den Norske faunaen.

Men det er som sagt livsfarlig å snakke varmt om utsetting/kultivering av arter som har en historisk/sportsfiskemessig verdi uten at den har prikker.

Mye fornuftig her. I forhold til gresskarpe er jo skepsisen særlig merkelig. For det er jo absolutt NULL risiko for at denne arten skal kunne fortrenge andre arter i Norge. Til dags dato fins det vel ikke et eneste tilfelle av at gresskarpe har reprodusert naturlig i Europa, til det har arten en alt for sær formeringsbiologi. Og det på tross av tusenvis av introduksjoner over hele kontinentet. Og med all den menneskeskapte overgjødslingen av europeiske vann i moderne tid (som er en MYE mer dramatisk påvirkning av økosystemene og det biologiske mangfoldet enn utsetting av fiskearter) har jo gresskarpene totalt sett gjort STOR nytte for seg der den har blitt satt ut, og den har skapt en ny sportsfiskeressurs.

De to eneste potensielle skadene denne arten kan påføre økosystemene er en overbeiting av vegetasjon og innførsel av fremmede parasitter og sykdommer. Den første typen skade har man jo etterhvert lært seg å forhindre, ved å sette ut et mer optimalt antall individer enn man tidligere gjorde. Den andre typen risiko kan man tildels redusere gjennom karanteneordninger på settefisk osv. Men uansett er det ut fra erfaringene lite som tyder på at dette er et stort problem for europeiske ferskvannsmiljøer.

Greit å være skeptisk til nyutsettinger, det er jeg også på generelt grunnlag. Men det betyr ikke at man ikke skal kunne forholde seg til faktisk kunnskap, og enda viktigere, at man har et rimelig perspektiv på ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye fornuftig her. I forhold til gresskarpe er jo skepsisen særlig merkelig. For det er jo absolutt NULL risiko for at denne arten skal kunne fortrenge andre arter i Norge. Til dags dato fins det vel ikke et eneste tilfelle av at gresskarpe har reprodusert naturlig i Europa, til det har arten en alt for sær formeringsbiologi. Og det på tross av tusenvis av introduksjoner over hele kontinentet. Og med all den menneskeskapte overgjødslingen av europeiske vann i moderne tid (som er en MYE mer dramatisk påvirkning av økosystemene og det biologiske mangfoldet enn utsetting av fiskearter) har jo gresskarpene totalt sett gjort STOR nytte for seg der den har blitt satt ut, og den har skapt en ny sportsfiskeressurs.

De to eneste potensielle skadene denne arten kan påføre økosystemene er en overbeiting av vegetasjon og innførsel av fremmede parasitter og sykdommer. Den første typen skade har man jo etterhvert lært seg å forhindre, ved å sette ut et mer optimalt antall individer enn man tidligere gjorde. Den andre typen risiko kan man tildels redusere gjennom karanteneordninger på settefisk osv. Men uansett er det ut fra erfaringene lite som tyder på at dette er et stort problem for europeiske ferskvannsmiljøer.

Greit å være skeptisk til nyutsettinger, det er jeg også på generelt grunnlag. Men det betyr ikke at man ikke skal kunne forholde seg til faktisk kunnskap, og enda viktigere, at man har et rimelig perspektiv på ting.

Har du noen ide om hvor al greskarperne kommer fra i det europediske kanalsystem. Der er jo så store mengder av de, jeg har fanget de i nord Holland tett på grensen til Tyskland i tventekanalen, og nå i nordfrankrike. De er over alt i kanalsystemet er alt det uttsatte fisk.

Endret av nordkarpe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen ide om hvor al greskarperne kommer fra i det europediske kanalsystem. Der er jo så store mengder av de, jeg har fanget de i nord Holland tett på grensen til Tyskland i tventekanalen, og nå i nordfrankrike. De er over alt i kanalsystemet er alt det uttsatte fisk.

Det er nok utsatte fisk, for så vidt jeg vet er det ikke påvist reproduksjon hos gresskarpe i Europa. Men det er jo mulig at det har skjedd. I begynnelsen ble det satt ut alt for mange gresskarper, slik at de beitet ned all vegetasjonen i de vannene den ble satt ut. Muligens delvis i mangel av mat, og delvis av at gresskarper foretrekker store elver fremfor små vann, har sikkert mange av gresskarpene vandret ut fra vannene og ut i nærmeste elv eller kanal. Dette kan sikkert delvis forklare den store forekomsten av gresskarper i Europeiske elver i dag. Og husk at disse fiskene kan bli gamle, så de kan leve i økosystemene i lang tid.

Men det er også teoretisk mulig at gresskarpene kan ha reprodusert i store elver og kanaler i Europa, selv om det enda ikke er dokumentert. Det er jo slike miljøer gresskarpene i Asia krever for å reprodusere. De befruktede eggene trenger å drive pelagisk over lange strekninger i tilstrekkelig varmt vann. Men i forhold til Norge har vi lite å frykte; mulige vassdrag er for korte, og vannet for kaldt til at det selv er noen teoretisk mulighet for gresskarpe å reprodusere her hjemme. Det måtte i så fall bli Glommasjøen i Østfold, men denne er jo bare noen mil lang; gresskarpene trenger mye lengre elvestrekninger enn som så. Det er derfor paradoksalt at det Europeiske landet som har minst å frykte når det gjelder gresskarpe (kanskje bortsett fra Island!) er mest skeptiske til arten...

EDIT: Til Potemkin: Interessant den linkede artikkelen. Den bekrefter at gresskarpe har reprodusert i USA; som utvilsomt har mye bedre forutsetninger for dette enn Europa. For øvrig er det interessant å lese at gresskarpe-eggene trenger å drive 50-180km for å klekke, avhengig av temperatur og vannhastighet. Med andre ord; det er ingen sjanse for arten å reporodusere her hjemme. Til slutt var det påfallende at man mener det er bedre å sette ut for mange enn for få individer. Dette synet deler ikke jeg. For poenget er jo ikke nødvendigvis å rasere vegetasjonen, men å begrense tilveksten.

Endret av piscator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok utsatte fisk, for så vidt jeg vet er det ikke påvist reproduksjon hos gresskarpe i Europa. Men det er jo mulig at det har skjedd. I begynnelsen ble det satt ut alt for mange gresskarper, slik at de beitet ned all vegetasjonen i de vannene den ble satt ut. Muligens delvis i mangel av mat, og delvis av at gresskarper foretrekker store elver fremfor små vann, har sikkert mange av gresskarpene vandret ut fra vannene og ut i nærmeste elv eller kanal. Dette kan sikkert delvis forklare den store forekomsten av gresskarper i Europeiske elver i dag. Og husk at disse fiskene kan bli gamle, så de kan leve i økosystemene i lang tid.

Men det er også teoretisk mulig at gresskarpene kan ha reprodusert i store elver og kanaler i Europa, selv om det enda ikke er dokumentert. Det er jo slike miljøer gresskarpene i Asia krever for å reprodusere. De befruktede eggene trenger å drive pelagisk over lange strekninger i tilstrekkelig varmt vann. Men i forhold til Norge har vi lite å frykte; mulige vassdrag er for korte, og vannet for kaldt til at det selv er noen teoretisk mulighet for gresskarpe å reprodusere her hjemme. Det måtte i så fall bli Glommasjøen i Østfold, men denne er jo bare noen mil lang; gresskarpene trenger mye lengre elvestrekninger enn som så. Det er derfor paradoksalt at det Europeiske landet som har minst å frykte når det gjelder gresskarpe (kanskje bortsett fra Island!) er mest skeptiske til arten...

EDIT: Til Potemkin: Interessant den linkede artikkelen. Den bekrefter at gresskarpe har reprodusert i USA; som utvilsomt har mye bedre forutsetninger for dette enn Europa. For øvrig er det interessant å lese at gresskarpe-eggene trenger å drive 50-180km for å klekke, avhengig av temperatur og vannhastighet. Med andre ord; det er ingen sjanse for arten å reporodusere her hjemme. Til slutt var det påfallende at man mener det er bedre å sette ut for mange enn for få individer. Dette synet deler ikke jeg. For poenget er jo ikke nødvendigvis å rasere vegetasjonen, men å begrense tilveksten.

Knal bra piscator. Jeg vet ikke så mye om akurat denne art annet en den spiser opp alt det grønne i vannet, gir en ufattelig dålig kamp, spiser opp fôringen fotter en brasmer. Men klart den kunne jo trenges i noen vann her i Norge. Jeg fanget mange av de hjemme i DK for 15 år siden i et vann som kommunen hadde satt de utt i net oppp for og spise vaspest man de satte utt alt for mange så alt forsvandt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søk i denne linken etter gresskarpe: http://rogaland.miljostatus.no/dm_document..._1999_Xhsc2.pdf

Ellers kan dere lese om mulig årsak til at de døde her: http://www.bygdebladet.no/modules/module_1...=89&I=30074&D=2

Og den underbygger vel min teori om at man stort sett bokstavelig talt driter i vann som ikke inneholder den berømte arten ørret.

Observasjoner er altså gjort for lenge siden.

Disse opplysningene fant jeg ved å søke på google.

Mange karpeforekomster kan finnes ved å søke smart og bruke litt tid på å lese dokumenter.

Men dette var nesten for lett. Alt jeg trengte var å skrive gresskarpe i søkefeltet til google.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.