Gå til innhold
Fiskersiden

Solabbor


Recommended Posts

gir en ufattelig dålig kamp,

tja, gresskarpen blir jo både stor og sterk, men det virker som den ikke helt forstår at den er på krok noen ganger. Akkurat som vederbuk kjemper den hardest på land... men det fins metoder. En dansk fiskevenn rådet meg til å plaske med håven når gresskarpene nærmet seg første gang. Da kunne det hende de våknet og leverte en lang og spektakulær fight. For kreftene er der...

Ellers kan dere lese om mulig årsak til at de døde her (..) Og den underbygger vel min teori om at man stort sett bokstavelig talt driter i vann som ikke inneholder den berømte arten ørret.

Nå døde gresskarpene neppe pga kloakkutslippene i Hålandsvannet. I Kina er det jo vanlig å la kloakken gå rett i oppdrettsdammene med gresskarpe (og vanlig karpe) for å gjødsle dammene. Og artikkelen om kloakkutslippene viser vel at man er opptatt av tilstanden i Hålandsvannet. At man ikke har fulgt opp den nær sagt sensasjonelle observasjonen av gresskarpe derimot viser jo som du er inne på noe av sløvheten her hjemme. Når en slik observasjon gjøres burde jo myndighetene umiddelbart på banen, og brukt ressurser på å kartlegge bestand, konsekvenser for økosystem, samt forsøke å nøste opp i hvordan gresskarpene har kommet til vannet. Norske myndigheter gjør som regel ingenting i slike tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Nå gikk det jo med en hel del karuss i Hellesjøvannet. Om de er mindre tolerant for oksygenmangel enn gresskarpa vet jeg ikke, men likheten er jo slående. Så det å si at de ikke døde pga av algeoppblomstringen er vel noe bastant.

Jo da, jeg var kanskje noe bastant. Kanskje til og med gresskarpene har en annen toleranse i et norsk miljø, sammenliknet med i et kinesisk pga faktorer vi ikke har oversikt over? Karuss er jo minst like tolerante for lave okysgennivåer som gresskarpe. Men jeg er slett ikke sikker på at det er okysgenmangel som tok livet av karussen i Hellesjøvannet i fjor. For i så fall burde jo abboren ha strøket med, og den klarte seg jo greit. Jeg heller mer til at det er giftstoffene som blågrønnalgene har produsert som har tatt knekken på karuss, mort og gjedde, stoffer som altså abbor må ha en høyere toleranse for. Flere tidligere tilfeller av fiskedød i Hellesjøvannet har jo vært om våren, og det har åpenbart vært pga oksygenmangel på senvinteren, mens fjorårets fiskdød altså oppsto i slutten av juli/begynnelsen av august, etter en enorm algeoppblomstring.

Og hvis oksygenmangel er årsaken til fiskedød i Hålandsvannet burde vel gresskarpene være omtrent den siste arten som stryker med. Men det kan jo hende at det dukket opp en spesiell type alge eller bakterie i forbindelse med kloakkutslipp i Hålandsvannet som ikke forekommer i gresskarpenes opprinnelige leveområde, og som de ikke tåler, skjønt dette naturligvis er ren spekulasjon. Men hvor er de som burde finne ut av dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke arter og hvorfor?

Vil ha Soft-is jeg og :D

Beklager sent svar. Har tenkt litt gjennom det, og tankene er ryddet litt opp i selv om ikke denne posten reflekterer det... Det jeg i utgangspunktet mente var at Norges offisielle liste over rekordfisker ikke burde inneholde introduserte arter. Men kanskje vi bør lempe litt på dette.

Er skaden skjedd mtp utsetting, så kanskje gjør det større skade dersom man gjør en innsats for å fjerne arten igjen... Tenker da på hele miljøet i og rundt det aktuelle vannet. Hva ville skjedd med solabborvannet i Asker og vannets umiddelbare nærhet dersom vi tømte det for solabbor (og nokså sikkert alt annet levende i vannet avhengig av metode) f.eks.

Piscators eksempel med pirayaene var jo litt artig i alvoret, dersom en tilfeldig uskyldig fisker fikk en piraya på kroken, ville den havnet i sportsfiskerekordene? Han har jo tatt den i Norge, og det er ikke hans skyld at fisken ikke burde vært der... Ikke at jeg tror noen ville motsatt seg at den ikke ble ført opp, men sånn sett bør kanskje rekordlistene kun inneholde fisk som faktisk overlever i Norge, dvs reproduserer, og overlever over en 10 år, eller 20 års periode f.eks, med alle forskjellige vintre og somre som vi har.

Så får vi heller holde engasjementet igang for å hindre nye utsettinger.

Lurer på hvor mange som hadde ført den pirayaen opp i sin personlige artsliste he he.

Mmm.. softis ja... det er jo på en måte fredag idag :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei så jammen meg fant jeg ikke en interessant artikkel hos Sabima: http://www.sabima.no/sider/tekst.asp?side=376

Men med klipp og lim, så skal der slippe å lese alt:

Tiltak: Det har i Norge blitt forsøkt en rekke tiltak mot vasspest som mekanisk høsting og oppgraving, tildekking, og beiting med karpefisk (gresskarpe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har i Norge blitt forsøkt en rekke tiltak mot vasspest som mekanisk høsting og oppgraving, tildekking, og beiting med karpefisk (gresskarpe).

betyr dette at norske myndigheter har gjort forsøk med gresskarpe i det "skjulte"? Jeg husker det ble laget en rapport som utredet dette på 1980-tallet, men jeg mener åhuske at konklusjonen den gangen var at dette ikke var noe man burde gjøre i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.