LasseB Skrevet August 22, 2009 Rapporter Share Skrevet August 22, 2009 Innholdet i denne rapporten var egentlig utgangspunktet for en artikkel i Alt om Fiske, men på grunn av mye jobbing, skole og ellers lite tid, legger jeg den heller ut her på FS. Fantastiske Femunden Jeg vet ikke helt hva som gjør Femunden til et av mine små, men svært betydningsfulle paradis. Store reinflokker langs dårlige grusveier, ulv og bjørn som når som helst kan dukke opp der du minst venter det, nydelige elver, høye fjelltopper, fine turområder og bortgjemte perler som det tidligere gikk gjetord om er mulige faktorer til det. Hovedgrunnen til at jeg hvert år velger Femunden som et av sommerferiens stoppesteder, er likevel den flotte Femundselva som gjør det så lett for min far og meg å inkludere min mor i fluefiskets stadier her – det være seg fluebinding i felten, entomologiske utflukter, finne ut hva som klekker og sist, men ikke minst - fiskeplasser der strømdrag og dypt vann er av så ubetydningsfulle faktorer at selv småskvetne mødre trèr på seg vadebuksa og rigger fluestanga. I starten av juli var vi på plass ved campingplassen vi ligger på hvert år – Husfloen ved Trysilelva. First blood! Jeg kikker på klokka, og klokkeslettet forteller meg at det ikke er alt for lenge til det begynner å mørkne. Mamma og pappa er allerede på vei ned til elva. Ut av stangtuben drar jeg frem en kun prøvekastet Scierra CTC – årets sommergave til meg selv – og i ryggsekken finner jeg frem snella. Precision-snella begynner å bli sliten, men gårsdagens oppsmøring hadde den godt av. Den ligger i bunne av sekken og bare venter på å bli brukt igjen etter en lengre pause fra fisket. I det jeg skrur snellefoten fast i det dypgrønne snellefestet på fluestanga, registrerer jeg i øyekroken en brå bevegelse fra pappa, som fisker langs ei dyp renne kloss inntil land. ”Den tok da flua steg, som vanlig!”, forteller han med en viss forventning i stemmen. Årets første harr har tatt flua hans, og den lyserøde ryggfinna ploger oppstrøms. Til slutt får pappa kontroll over den, og etter et kort utras ligger fisken i håven. Årets første harr, en OK fisk på 40 cm. Som alltid, satser pappa på gamle klassikere. March Brown er favoritten, og den leverer ennå. Den store og utspilte ryggfinna gjør harren til en fabelaktig fighter, og selv småharr er gøy å kjempe med. Kveldsmaten er reddet, og jeg begynner å leite frem caddis-boksen. I lignende situasjonen som nå, da det er helt stille på overflaten og lite eller ingen klekking, har jeg tidligere klart å lokke fisk til overflata med en stripende vårflueimitasjon. Det virker som om caddisen virker fristende for treg fisk, selv under situasjoner der vannoverflata ikke kan friste med insekter. Bakslengen gjør det vanskelig for meg å kaste fra land, og jeg blir nødt til å vade ut i elva før jeg får kastet, selv om det strider imot mine fluefiskeprinsipper. Det første kastet går mot en strømkant bak en stein, og etter noen meters driv forsvinner caddisen i et lite plopp, og kampen med årets første Femundfisk er i gang. Den er litt kortere enn harren pappa fikk ti minutt tidligere, men fighter godt på femmerstanga likevel. Min første harr i år - 38 cm. Nedenfor meg gjør mamma gjentatte forsøk på å kroke en fisk, men tilslaget kommer for fort, virker det som. Siden jeg har nådd det beskjedne målet mitt om å ikke blanke på åpningsturen, går jeg inn på land for å gi noen råd. Min mor har ikke rørt fluestanga siden forrige Femundtur drøye året tidligere, og hun innrømmer at hun er litt rusten på både kasting og tilslag. Etter hvert løsner det for henne, og et par harr og en liten ørret kommer på land. I samme øyeblikk ørreten blir satt pent tilbake i elva, kommer pappa inn til oss, og vi blir enige om at vi startet litt for sent på kvelden, og vi bestemmer oss for å runde av fisket for å steike litt harr. Middagen er berget. Danica-klekking Et par dager har gått uten noe spesielt å melde. Vi får fisk på hver eneste tur, og snittlengden på harrene vi har fått, ligger på rundt 35cm, noe som er en klar forbedring fra fjorårets fiske. Termosen går på rundgang der vi sitter helt øverst i fluesona ved Husfloen og nyter finværet. Den vakre Ephemera Danica’en klekker i et brukbart antall, og man skulle tro når døgnfluer store som svaler klekker, burde fisken også våkne litt. Minuttene går, men likevel tar ikke vakingen av. Litt merkelig, ettersom en Danica er et forholdsvis lett bytte, og gir mye næring for fisken. Det er tydelig at fisken er skremt så langt nede i elva, noe som er lett å tro ettersom denne delen av elva er veldig hyppig besøkt av svensker, dansker, tyskere og nordmenn på jakt etter ørret og harr. Når fisket er dårlig, tar jeg heller frem kameraet og knipser noen bilder av det vakreste insektet jeg vet om. Bak to ivrige fluefiskere står en lur kvinne… Regnværet vil ikke gi seg. Store mengder med våte dråper banker løs på vann og mennesker, og til tider er det ganske irriterende at jeg ennå ikke har giddet å lappe vadebuksene mine, som nå lekker som ei sil. Vi står noen hundre meter ovenfor campingen ved Husfloen, i et fristende tørrfluestrekke vi stort sett pleier å få fisk. Det er ganske lummert i, og selv om pappa og jeg er klissvåte, er vi glovarme innenfor vadeutstyret. Mamma med sitt nye vadeutstyr gnir det ekstra inn med å fortelle at hun er knusktørr. Pappa og jeg har bestemt oss for at vi skal prøve litt lenger opp i tørrfluestrekka, da vi innbiller oss at varmen vil gjøre at insektene klekker og vi kan muligens få litt fisk på tørrflue igjen. Mamma mener at varmen gjør at fisken oppsøker mer oksygenrikt vann, og vader forsiktig ut mot en stor stein midt i elva som danner ei bakevje med skummende vann. Det viser seg senere at min fascinasjon for tørrfluefiske og pappas imponerende evne til å knipe vakende fisk med våtfluer ikke holder mål i dag – mamma dro det desidert lengste strået. Vi blanker, mens mamma imponerer med fisketekke og ikke minst klok fluefisketankegang. Ny ørretpers for mamma, en virkelig plugg av en ørret! 44cm og smellfeit![ Tatt på flue, selvfølgelig./i] Mot slutten Vi bestemmer oss etter hvert for å reise videre, men først skal vi bruke noen dager på bilsafari, Svergietur og fotturer med dertil kameraknipsing av ymse motiver. Litt fiske blir det også tid til. ”Dæven…” hvisker jeg... Kvelden før avreise drar mamma og pappa på fottur, mens jeg vil gjøre et aller siste forsøk på det etter hvert så legendariske ”Husfloenbrekket”. Brekket er direkte fantastisk å se på, og normalt sett vaker det en del her, men det er omtrent aldri noe å få der. En gjeng med svensker har patruljert brekket opp og ned de fire-fem siste dagene, så mine sjanser for å få fisk der, er ikke så store. Men det er noe som drar meg dit likevel. Kan det være at det var her jeg fikk min aller første harr for en god del år siden? Jeg rasker med meg fluestanga og trasker nedover mot brekket. Den pokkers myggen er intenst, og jeg prøver hva jeg kan for å redusere myggbestanden litt. Til ingen nytte. I håp om at det skal være et lite vinddrag der det er litt mer åpent, vasser jeg forsiktig ut i elva, litt oppstrøms for selve brekket. Jeg prøver noen kast med en vårflueklekker i et lite vak, men den blir som vanlig avvist blankt. Det samme skjer med en døgnflueimitasjon. Jeg biter av flua, og tar opp flueboksen for nok et fluebytte. Jeg leiter etter en caddis med stor oppdrift, og velger ut en caddis med forlenget beige foamkropp og hjortehårsvinge, bundet på en kortskaftet caddiskrok. I øyekroken aner jeg en bevegelse, men jeg oppfatter ikke riktig hva det er. Var det et vak? Nonchalant glor jeg ned i lomma for å finne frem en fortomsrull. Ved en tilfeldighet titter jeg opp igjen, og nå ser jeg tydelig vaket. Jeg bedømmer avstanden til å være rundt 20-25 meter, og bytter fortomsspissen som planlagt. Kasteholdet er litt i lengste holdet, men jeg prøver likevel. Jeg venter til jeg ser fisken vake en gang til, før jeg lader stanga og kastet går – et par meter oppstrøms for der vaket var. Jeg tror kastearmen jobber for lavt over vannet til å kunne kaste så langt som 20-25 meter, men ved en kraftanstrengelse får jeg snerta kastet ut. Brått er det noe som bryter vannfilmen et lite stykke nedenfor flua, og jeg blir skremt da jeg oppdager at det er ei diger munn! I sakte film ser jeg hvordan fisken henger i overflata mens avstanden til caddisen min blir kortere og kortere. Caddisen forsvinner i et rolig vak og fisken borte. Jeg gjør tilslag, og det svarer der ute med et sinnsykt utras! ”Dæven…” hvisker jeg, og jeg blir stående med åpen munn og se at fisken allerede har forsynt seg godt av backingen. Frykten for at ørreten – noe jeg er ganske sikker på at det er – skal vinne kampen mot ei tom snelle overvinner troen på at den skal stoppe. Jeg bestemmer meg for å følge etter den, og ned i sideelva. Jeg banner og steiker der jeg prøver å springe i vann opp til skrittet, tenker jeg på hvor stor den er. Minuttene går, og går, og går. Jeg vinner litt terreng da fisken stopper, og jeg kan sveive inn noen meter. Ørreten svarer momentant, og flesker tilbake de sårt tilkjempede meterne. Slik holder vi det gående, drømmeørreten min og jeg. Da jeg ser den for første gang, tror jeg det er en 2kg+ fisk. Den virker litt slank også, men det har ikke tappet kreftene dens i det hele tatt! Etter hvert blir fisken mer medgjørlig, og jeg kan stikke to fingre inn i kjeften på den og klemme til. Da jeg løfter den klar av vannet, siger jeg ned på kne. At jeg omtrent faller om kull i vannet bryr meg bare ikke. Jeg sitter og beundrer min nye ørretpers på flue. De vitale målene er 54cm/1540gr. Livet leker, enn så lenge… 1 Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Døsen Skrevet August 22, 2009 Rapporter Share Skrevet August 22, 2009 Suverent Lasse! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Vilhelm Skrevet August 22, 2009 Rapporter Share Skrevet August 22, 2009 Flott berettelse Lasse. Grattis med pers på både deg og din mor Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Helge S Skrevet August 22, 2009 Rapporter Share Skrevet August 22, 2009 Det var rapporten sin det. Kjempeflotte bilder også. Tusen takk, Lasse. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Hunter Skrevet August 22, 2009 Rapporter Share Skrevet August 22, 2009 Takk for en flott rapport Lasse. Jeg var litt bekymret for om du hadde forsvunnet helt. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Trulsolsen Skrevet August 22, 2009 Rapporter Share Skrevet August 22, 2009 (endret) Knallgod rapport. Endret August 22, 2009 av Trulsolsen Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Martin S Skrevet August 22, 2009 Rapporter Share Skrevet August 22, 2009 Fin lesning, hadde gjort seg på trykk og den Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Iversen Skrevet August 22, 2009 Rapporter Share Skrevet August 22, 2009 Grattis med ny pers Lasse Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
tryta Skrevet August 22, 2009 Rapporter Share Skrevet August 22, 2009 Heilt konge! Henger meg på Martin: Denne hadde gjort seg på trykk. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
øysteiin Skrevet August 23, 2009 Rapporter Share Skrevet August 23, 2009 Dette er noe av det beste innnen rapport skriving du har laget vil jeg påstå. Meget flott. Takk for at du delte denne rapporten med oss Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
LasseB Skrevet August 23, 2009 Forfatter Rapporter Share Skrevet August 23, 2009 Takk for alle gratulasjoner! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Oz Skrevet August 23, 2009 Rapporter Share Skrevet August 23, 2009 Lasseliten har blitt stor! Dette var jaggumeg bra saker Lasse!! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
mao Skrevet August 23, 2009 Rapporter Share Skrevet August 23, 2009 Meget flott rapport og veldig flotte bilder, gratulerer med pers Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.