Gå til innhold
Fiskersiden

Hvilke norske ferskvannsarter planlegger DN å utrydde ?


 Share

Recommended Posts

Gesskarpa kan helt opplagt ha en funksjon i å hindre gjengroing. Det blir det jo brukt til. Men den fjerner jo ikke årsaken til eutrofiering, og andre tiltak er vel derfor minst like interessante.

Men en diskusjon om nytte- evt skadeverdien av sterlett, gresskarpe, solabbor kontra utrydding er jo egentlig å snu saken på hodet.

At vi har en lov som forbyr innførsel av fremmede arter er 100 % fornuftig. Det kan ingen bestride. Når arter allikevel blir innført, ved uhell, ved ubevissthet eller bevissthet, er det ikke feil at det offentlige ved DN ser på muligheten for å utrydde denne arten. Det er jo DNs forbannede plikt. Det ville jo vært mye verre hvis de ikke ønsker å innføre tiltak for å utrydde fremmede arter. I enkelte saker som feks med kongekrabba er det opplagt i en annen nasjons (Russlands) interesse at arten ikke beskattes for hardt i Norge. Fordi vi er avhengig av et godt forhold til Russland under bla fiskeriforhandlinger, kan jeg til en viss grad skjønne at det ikke er fritt fiske på alt som måtte krype å gå av kongekrabbe. De økologiske og økonomiske følgene av å trosse Russland her kunne fort blitt verre enn en i utgangspunktet idiotisk begrensning i kongekrabbefisket. Når det gjelder feks gresskarpe, sterlett og solabbor er det bare å se sannheten i hvitøyet. Den skare som gleder seg over disse fiskenes tilstedeværelse i vår fauna er faktisk så fåtallig (hvor mange kjenner til en gresskarpelokalitet) at DN ikke ser noen grunn til å gå på akkord med loven for å tekkes dem. Selv om det sikkert er morsomt å fiske gresskarpe må vi kunne innrømme at DN ikke bør la seg styre av det.

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det latterlig å tenke seg at DN, som har utarbeidet en svarteliste over uønskede arter i norsk natur, vil gå ut fra denne når de planlegger å utrydde fiskearter? DN vil utrydde fiskearter, DN har en liste over fisker de ikke vil ha i norsk natur. Hva er latterlig ved å se sammenhengen i det? Det latterlige hadde kommet hvis de hadde startet arbeidet med å utrydde suteren feks. Det ville i beste fall blitt en vrien oppgave.

For ordens skyld: Neida, jeg tror ikke DN er så dumme, men av og til går de veldig hardt ut, uten at det virker som om de egentlig har satt seg inn i aktuelle problemstillinger. Grunnen til skepsisen i denne tråden er nok hovedsaklig tidligere dårlig erfaring med DNs forslag og utspill. Samt det som kan virke som dobbeltmoral og inkonsekvens fra direktoratets side.

Nå synes jeg tråden har kommet seg inn på et konstruktivt og godt spor. Det var ikke bruken av svartlista som sådann jeg reagerte på men referansene til ulike fiskearter. Jeg antar også at svartlista vil være et godt utgangspunkt når planen skal utarbeides. Men vi vet jo begge at gjedde ikke kommer til å være en av artene som pekes ut for utryddelse. Derfor synes jeg nok at referanser til slike arter ikke er seriøst, Og som du selv sier " Neida jeg tror ikke DN er så dumme"...

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At vi har en lov som forbyr innførsel av fremmede arter er 100 % fornuftig. Det kan ingen bestride.

Dr.Fish

Hvorfor kan ingen bestride dette? Er det 100% sikkert at folkene i DN er så veldig mye smartere enn beslutningstakerne i de landene der f.eks karper og gresskarper blir utsatt jevnlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dr. Fish: Mort er naturlig i Norge, men er på svartelista fordi den er spredd av menneska. Eg er enig med deg at i denne saka må ein vera objektiv. Kva som gjer at aure ikkje er på svartelista er for meg ei gåte. Greit nok at den blir favoristert som settefisk, men å sjå vekk i frå at den kan ha hatt uheldige konsekvenser på andre organismer er litt rart. Kvifor er ikkje DN objektiv her? Det virkar nesten slik at dei nemnte artane er på svartelista fordi dei fortrenger aure. Og det er ein uheldig tankegang når (biologisk) objektivitet skal ligge til grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gesskarpa kan helt opplagt ha en funksjon i å hindre gjengroing. Det blir det jo brukt til. Men den fjerner jo ikke årsaken til eutrofiering, og andre tiltak er vel derfor minst like interessante.

Men en diskusjon om nytte- evt skadeverdien av sterlett, gresskarpe, solabbor kontra utrydding er jo egentlig å snu saken på hodet.

At vi har en lov som forbyr innførsel av fremmede arter er 100 % fornuftig. Det kan ingen bestride. Når arter allikevel blir innført, ved uhell, ved ubevissthet eller bevissthet, er det ikke feil at det offentlige ved DN ser på muligheten for å utrydde denne arten. Det er jo DNs forbannede plikt. Det ville jo vært mye verre hvis de ikke ønsker å innføre tiltak for å utrydde fremmede arter. I enkelte saker som feks med kongekrabba er det opplagt i en annen nasjons (Russlands) interesse at arten ikke beskattes for hardt i Norge. Fordi vi er avhengig av et godt forhold til Russland under bla fiskeriforhandlinger, kan jeg til en viss grad skjønne at det ikke er fritt fiske på alt som måtte krype å gå av kongekrabbe. De økologiske og økonomiske følgene av å trosse Russland her kunne fort blitt verre enn en i utgangspunktet idiotisk begrensning i kongekrabbefisket. Når det gjelder feks gresskarpe, sterlett og solabbor er det bare å se sannheten i hvitøyet. Den skare som gleder seg over disse fiskenes tilstedeværelse i vår fauna er faktisk så fåtallig (hvor mange kjenner til en gresskarpelokalitet) at DN ikke ser noen grunn til å gå på akkord med loven for å tekkes dem. Selv om det sikkert er morsomt å fiske gresskarpe må vi kunne innrømme at DN ikke bør la seg styre av det.

Dr.Fish

Nja, om en slik diskusjon er å snu saken på hodet er jeg ikke automatisk helt med på. Spesielt ikke når du også nevner kongekrabba videre i innlegget. At spredningen av kongekrabbe er svært negativt for det marine livet langs norskekysten er såvidt jeg vet temmelig soleklart. Den ødelegger og vi vil ikke ha den der. Det fornuftige i det tilfellet bør da vitterlig være å åpne for fritt fiske. Fornuftig utfra et miljøhensyn, that is... Når dette ikke skjer, når det tvert om blir langt temmelig strenge restriksjoner på fisket av krabba er det ene og alene på grunn av politiske og økonomiske hensyn. Et fritt norsk fiske etter kongekrabbe ville tvunget prisene i kne internasjonalt, og som du sier er ikke Russland særlig interessert i det... Hvorfor skal økonomi være et argument her, og ikke når det gjelder gresskarpe, sterlett og solabbor. Jeg er helt enig i at det nok i hovedsak ikke ville vært noe stort tap, og sannsynligvis ikke heller et særlig stort savn om disse artene forsvant, men dette koster penger. Antagelig masse penger. Hv vet vel jeg... Derfor bør det være fornuftig for DN å se på i hvor stor grad det vil være behov for å fjerne artene i forhold til hvor mye det vil koste. Når det i tillegg kan vise seg at feks gresskarpa faktisk gjør en viktig jobb i enkelte vann, hvor langt skal man dra det å fjerne arten fordi_den_er_fremmed dras? For meg blir det fjerning for fjerningens skyld, ikek fordi det nødvendigvis er en spesielt smart ting å gjøre.

Jeg sier ikke at DN skal gå på akkord med lovverket, men det er gjerne en mellomting mellom det og å drive prinsipprytteri uten å sette seg inn i de faktiske forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje man burde begynne å se på utsetting av fisk som METODE i forvaltningen ?

I dag blir ofte hele skoleklasser invitert med på utsetting av fisk i forskjellige dammer og tjern.

Et flott tiltak som mange jakt og fiskeforeninger lege mye bra arbeid i.Undertegnede har også hatt gleden av å fiske ørret som er satt ut av disse foreningene.

Det er ikke så lenge siden DN ga tillatelse til å sette ut ørret i et fisketomt vann i Asker.Det ble også seriøst diskutert om man skulle utrydde all fisken i Bondivannet og erstatte den med ørret.

Dette ble heldigvis stoppet.

Men spørsmålet er om ikke utsetting av fisk i fisketomme vann og andre vann gir feil signaler til befolkningen.

Da har man på sett og vis akseptert at det er ok å manipulere naturen og forandre på eksisterende økosystemer.

Da blir bare spørsmålet HVEM som skal sette ut HVILKE arter, ikke OM man skal akseptere utsetting som metode.

Kanskje det hadde vært lettere å få forståelse for at fisk ikke skal settes ut,hvis DN selv ikke hadde gitt slike tillatelser ?

Mange ørretvann blir i dag opprettholdt gjennom kunstige utsettinger,fordi bestanden ikke greier å reprodusere seg.

Kanskje man skulle la disse vannene få tilbake sine opprinnelige økosystemer ?

Kanskje burde staten gå foran med et godt eksempel ved å slutte med å manipulere naturen gjennom å gi tillatelser til

utsetting av fisk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan ingen bestride dette? Er det 100% sikkert at folkene i DN er så veldig mye smartere enn beslutningstakerne i de landene der f.eks karper og gresskarper blir utsatt jevnlig?

Jeg uttrykte meg sikkert litt feil. Man må gjerne bestride det fornuftige i å ha en lov som forbyr innførsel av fremmede arter men da demonstrerer man i hvert fall egen uvitenhet.

Finnes det forresten noen land som ikke har en slik lov? jeg tviler.

Ta med deg en bag og fyll den med meitemark, noen planter, samt noen glass med yngel av noen helt vanlige norske ferskvannsfisk. I hvor mange land på den på denne kloden tror du du ville få med deg denne bagen inn? Og hvis karpeyngel var en del av bagasjen og reisen gikk til land der karpe og gresskarpe var en del av den etablerte og aksepterte faunaen, og arter man vernet om, skal jeg i hvert fall garantere deg at du ikke hadde sluppet inn med bagen din.

Vi kan diskutere opp stolper og ned vegger om hvor farlig eller lite farlig det er å sette ut eller flytte fisk. Jeg tror det eneste vi kan bli enige om er at noen ganger kan det være skikkelig farlig (som da gyroen kom til landet), mens det andre ganger synes helt ufarlig. Problemet er at man ikke vet om noe er farlig før man har sett bevisene på det. Derfor er det umulig å føre bevis for at noen innførsler har vært ufarlige. I hvert fall ville man stått i fare for for å stryke til ExPhil med en slik argumentasjon.

Utgangspunktet her er at en har fanget opp at DN sysler med en konkret plan om å sette i verk utrydningstilatk mot fremmede ferskvannsfisk i Norge. Vi vet ikke hvilke(n) art(er). Allikevel synes enkelte her inne dette vitner om kunnskapsløshet fra forvaltningens side og tiltakene blir delvis kalt latterlige.

Det er i hvert fall tre ting i denne saken jeg synes er helt ok:

At vi som et sivilisert land har lover som forbyr fri innførsel av fremmede arter og flytting av endemiske arter.

At DN håndhever denne loven.

At DN ønsker å utrydde (hvis mulig) fremmede arter som har fått fotfeste.

At DN i mange saker kunne vært enda mer restriktive også når det gjelder arter av stor almenninteresse (som ørret) er jeg forøvrig enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart loven er fornuftig og på sin plass, men det er da også på sin plass å stille spørsmålstegn ved DNs handlinger når de, uten å vurdere hvilken påvirkning på miljøet arten har hatt, vil utrydde arter som gjerne allerede har vært her i årtier. Som flere har nevnt, dette blir spekulasjoner, da vi ikke vet mer enn at DN har ymtet frempå om å utrydde enkelte arter som i utgangspunktet ikke hører hjemme her. Er det faktum at de er fremmede arter alene nok til å sette i verk kostbare tiltak for å få dem fjernet? Når flere av disse artene allerede har vært her lenge, hvor er da det faglige grunnlaget for å fjerne dem? Bortsett fra at det ikke er lov... rent juridisk kan nok ingen sette dem fast her, men ut over det dukker det opp en hel del ubesvarte spørsmål, slik jeg ser det... Det kommer da selvsagt an på hvilke(n) arter det er snakk om...Om det for eksempel er fjerning av solabbor, en art som ikke har vært her særlig lenge (såvidt jeg vet, arrester meg gjerne), som vi ikke vet noe om virkningene av og som foreløpig har en nokså begrenset utbredelse er det nok få som klarer å argumentere fornuftig mot. Gresskarpa er jeg ikke like sikker på... Jeg mener, DN har vel ikke ubegrenset med penger, og man skulle jo tro det fantes andre og muligens bedre måter å bruke midler på...

Edit: Det meste av dette blir selvsagt tildels hypotetisk, tildels spekulasjoner. Jeg er ingen fagmann, og har ingen innsikt i hva DN vet og ikke vet, eller hvordan de jobber...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje er det på tide å sette spørsmålstegn ved utsetting av fisk som METODE i forvaltningen ?

I dag blir skoleklasser tatt med på utsetting av fisk i dammer og tjern.

Mange jeger og fiskerforeninger gjør en flott jobb ved å sette ut fisk.Undertegnede har også hatt gleden av å fiske ørret som er satt ut av disse foreningene.

For ikke så lenge siden ga DN klarsignal til å sette ut fisk i et fisketomt vann i Asker.

Det ble også diskutert om man skulle utrydde all fisken i Bondivannet,og erstatte den med ørret.

Dette ble heldigvis stoppet.

Men ved å gi tillatelse til å sette ut fisk i fisketomme vann og andre vann,sender DN ut et signal om at det er lov til å manipulere naturen.

Når man gir signal om at det er ok å sette ut fisk og å ødelegge økologien i ett vann,så blir bare spørsmålet om HVEM som kan sette ut fisk og HVILKE arter som kan settes ut.

I dag blir det satt ørret i mange vann,fordi ørreten i vannet ikke greier å reprodusere seg.Kanskje burde man slutte med slike utsettinger og lå slike vann gå tilbake til sin opprinnelige

tilstand ?

Kanskje burde staten selv gå foran med et godt eksempel ved å slutte å gi tillatelser til utsetting av fisk og til manipulering av eksisterende økosystemer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg uttrykte meg sikkert litt feil. Man må gjerne bestride det fornuftige i å ha en lov som forbyr innførsel av fremmede arter men da demonstrerer man i hvert fall egen uvitenhet.

Finnes det forresten noen land som ikke har en slik lov? jeg tviler.

Ta med deg en bag og fyll den med meitemark, noen planter, samt noen glass med yngel av noen helt vanlige norske ferskvannsfisk. I hvor mange land på den på denne kloden tror du du ville få med deg denne bagen inn? Og hvis karpeyngel var en del av bagasjen og reisen gikk til land der karpe og gresskarpe var en del av den etablerte og aksepterte faunaen, og arter man vernet om, skal jeg i hvert fall garantere deg at du ikke hadde sluppet inn med bagen din.

Nå er du vel egentlig bare barnslig. De fleste forstår at det ikke er fornuftig å tillate fri flyt av arter. Det var selvfølgelig ikke det jeg mente, noe jeg håper du forsto selv om du valgte å svare med en hel side selvfølgeligheter. Hvis du åpner øynene så ser du at i de aller fleste land det er naturlig å sammenligne seg med settes det jevnlig ut både karper, gresskarper og gjørs med myndighetenes velsignelse. Mange ville mene at det hadde vært naturlig å høste erfaringer fra disse utsetningene i stedet for å insistere på dagens politikk som ser ut til å gå ut på å få så etablert så mange overbefolkede ørretvann som overhodet mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er du vel egentlig bare barnslig

sa hvem?

i stedet for å insistere på dagens politikk som ser ut til å gå ut på å få så etablert så mange overbefolkede ørretvann som overhodet mulig
De fleste forstår at det ikke er fornuftig å tillate fri flyt av arter

Bortsett fra dem som synes DN er helt på bærtur når de på en internasjonal konferanse om fremmede arter sier at de planlegger tiltak for å fjerne uønskede fremmede arter fra norsk fauna.

Det er jo det dette dreier seg om. Problemet for dem som sliter med DN's uttalelse er ikke at vi har for mange ørretvann. Problemet er at en bitteliten gjeng som gjerne vil fiske gresskarpe, sterlett og gud vet hvilke arter i Norge, ikke forstår at de ikke får lov til å sette ut slik fisk etter eget forgodtbefinnende.

Husk at det er dere som ønsker nye arter velkommen som sitter med argumentasjonsbyrden her. Det finnes mange gode argumenter hvorfor vi ikke bør tillate utsett av fremmede arter i vår fauna - de har vi nevnt før.

Jeg har vel ennå tilgode å høre ett eneste lurt argument for hvorfor vi bør tillate dette. Og da holder det ikke å komme trekkende med "jeg og 5 andre har fisket etter dette fisken i utlandet, det var moro og derfor ønsker ivi å sette den ut her hjemme"

Kom med argumentene og ikke kom drassende med ørreten nok en gang. En feilslått ørretutsetting eller 100 er da ikke noe argument i det hele tatt for at man bør sette ut arter som ikke naturlig finnes i landet. Snarere tvert i mot. Når det kan gå galt med arter vi virkelig kjenner godt (og det gjør vi med ørret i Norge). Hvor galt kan det ikke da gå med fremmede arter?

Når DN tar til orde for å utrydde fremmede arter gjør de jobben sin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å hindre nye utsettinger av fremmede arter og å utrydde arter som allerede er her. Som kanskje har vært her i årtier. Utad virker det som om DN vil fjerne alt de ikke vet hva er, en holdning som egentlig gikk av moten for temmelig mange år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er dere som ønsker nye arter velkommen som sitter med argumentasjonsbyrden her. Det finnes mange gode argumenter hvorfor vi ikke bør tillate utsett av fremmede arter i vår fauna - de har vi nevnt før.

Jeg har vel ennå tilgode å høre ett eneste lurt argument for hvorfor vi bør tillate dette.

Fordi vi kan se til f.eks Sverige og Danmark der karpefiske har blitt svært populært uten at dette har ført til noen katastrofer?

Fordi gresskarpe er satt ut i omtrent 5000 svenske vann for å hindre gjengroing?

Fordi gjørs settes ut i stor stil i f.eks Sverige for å beite på mort og sørv og på denne måten gi nytt liv til vann som før var algesuppe?

Jeg har forresten tilgode å få et eneste fornuftig svar på hvorfor vi ikke kan høste av erfaringene fra våre naboland selv om jeg har bedt om det i en haug av tråder om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dr. Fish: Mort er naturlig i Norge, men er på svartelista fordi den er spredd av menneska. Eg er enig med deg at i denne saka må ein vera objektiv. Kva som gjer at aure ikkje er på svartelista er for meg ei gåte. Greit nok at den blir favoristert som settefisk, men å sjå vekk i frå at den kan ha hatt uheldige konsekvenser på andre organismer er litt rart. Kvifor er ikkje DN objektiv her? Det virkar nesten slik at dei nemnte artane er på svartelista fordi dei fortrenger aure. Og det er ein uheldig tankegang når (biologisk) objektivitet skal ligge til grunn.

Spot on.!

Hva er det egentlig DN frykter. Problemer for truede naturlige arter, eller at den dyrbare tohektos setteørreten skal bli borte grunnet den store stygge karpa.!

Er vell vanskelig å erkjenne att alle pengene og innsatsen satt inn i settefiskprosjektet, kanskje er det værste som har blitt utført av miljøkriminalitet her i dette kongeriket. Eller har de fått munnkurv..!!??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte hvorfor og fikk svar - bra!

Fordi vi kan se til f.eks Sverige og Danmark der karpefiske har blitt svært populært uten at dette har ført til noen katastrofer?

Fordi gresskarpe er satt ut i omtrent 5000 svenske vann for å hindre gjengroing?

Fordi gjørs settes ut i stor stil i f.eks Sverige for å beite på mort og sørv og på denne måten gi nytt liv til vann som før var algesuppe?

Jeg registrerer at to av tre grunner for utsett/flytting er vannøkologiske tiltak. Jeg sliter imidlertid med å forstå at vi i Norge skal sette ut gresskarpe fordi svenskene har satt dem ut i 5000 vann for å hindre gjengroing. Jeg antar at argumentet er for å hindre gjengroing av norske vann. Jeg må innrømme at jeg trodde gresskarpa var ønsket fordi man ville fiske på arten og ikke fordi man ønsket å hindre gjengroing av vann. Det kan jo tenkes at DN har andre tiltak mot gjengroing som de synes er bedre egnet? Feks begrensede utslipp av næringssalter. Da fjerner man også selve "sykdommen" og ikke bare "symptomene".

Når det gjelder utslipp av gjørs har dette vært gjort også i Norge. Med hell i feks. Gjersjøen og Akersvannet. I hvert fall i Gjersjøen har utsettet hatt ønsket effekt på vannkvaliteten. Jeg vet ikke hvordan det er i Akersvannet. Der er vel næringssalter hovedproblemet fremdeles.

Det er kanskje noen flere vann man kunne prøvd gjørs i i Norge, men så veldig mange er det neppe. Men har man gode forslag vil sikkert DN være mottakelige for dem. Gjørs er nå engang en art med naturlig utbredelse i Norge.

Ja - karpefiske er nok blitt populært i Sverige, men med hånden på hjertet - hvor stort er det svenske karpemiljøet i forhold til dem som fisker gädda, abborre och gös?, eller öring, röding och harr.

Og hvorfor nok engang trekke fram karpa. Det er jo nok karpevann i Norge til at man kan plassere ut samtlige norske karpefiskere ved hvert sitt vann og allikevel ha 150 vann uten besøk (antakelse).

Holder ikke det da? Og ja - jeg vet at det samme argumentet kan brukes om ørretvann - og jeg er enig - vi trenger ikke fler. Og uansett er mangel på "katastrofer" med karpevann i Sverige et godt argument for å sette ut fremmede arter som feks sterlett og gresskarpe i Norge?

Spot on.!

Hva er det egentlig DN frykter.

Jeg representerer ikke DN og kan ikke svare for dem, men jeg antar med stor sikkerhet at DN frykter at fremmede arter, enten de som bevisst settes ut, eller de som følger med som usynlige nisser på lasset (bakterier, virus, parasitter, sopp, alger - you name it), skal etablere seg i norsk natur og i verste fall ha varig ødeleggende effekt på vår naturlige flora og/eller fauna. Jeg har nevnt det i tilsvarende diskusjon tidligere. Nest etter rene habitatødeleggelser er det etablering/invadering av "alien" species som er årsaken til at flest arter forsvinner fra klodens mange økosystemer. Hvorfor tror dere det arrangeres internasjonale konferanser om dette, og hvorfor tror dere DN deltar på slike? En tommelfingerregel sier at mindre enn 10 % av arter som flyttes til et fremmed økosystem vil klare å etablere seg. Av disse igjen vil mindre enn 10% ha potensiale til å bli invasive, det vil si kunne spre seg ukontrollert og med ødeleggende effekt. Det store problemet er at dette kan man ikke vite på forhånd. En ting er de artene man bevisst setter ut - en annen ting er de nevnte nissene. Kom til meg med et individ av en fremmed fiskeart du ønsker å sette ut i norsk natur og jeg skal garantere at jeg på den vil finne andre arter som du ikke engang ante fantes og langt mindre hadde til hensikt å sette ut. På villfanget karpe som er smuglet inn har jeg funnet "nye" arter haptormark/monogener (gyro-type parasitter), og fisk som kommer lovlig inn som prydfisk er verre. Disse er rene zoologiske hager (ingen overdrivelse!). Det er ganske utrolig hva og hvor mye grums som finnes. Jeg har sett gullfisk som bokstavelig talt er lodne av bla. haptormark, sopp og bakterier.

Vær så snill ikke prøv å sette "den dyrebare tohektos setteørreten opp mot den store stygge karpa". Det er ikke det dette dreier seg om i det hele tatt. For meg står moderne meitefiskere som innovative, nytenkende og kreative sportsfiskere som ikke er redd for å prøve nye ting. Dette står i grell kontrast til ønske om å "gjenskape" fremmede økosystemer i norske vann. Dette er en praksis som er til de grader gammeldags, politisk ukorrekt og fullstendig avlegs. Dette har vært forsøkt med regnbueørret, bass oa. i Norge tidligere. Du verden så mislykket. Slikt har man heldigvis sluttet med. Bortsett fra noen som kommer drassende med gresskarpe, sterlett, solabbor og tror at de er fordomsfrie og nytenkende. Dumt er det det er. Bruk heller kreftene deres på å sloss for unike bestander av norske arter. Dem har vi jammen mange av. Amen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må gjerne bestride det fornuftige i å ha en lov som forbyr innførsel av fremmede arter

tror de fleste er enige om at det er fornuftig med en slik lov. Spørsmålet er mer hva man bør gjøre dersom en ny art likevel dukker opp. Det virker som om DN nærmest automatisk konkluderer at det i så fall er mennesker som er opphavet, og at styggedommen bør fjernes. Det behøver ikke alltid være tilfelle; for eksempel hvitfinnet steinulke (flere steder) og suter (i Eidskog i Hedmark) har trolig vandret inn på egen hånd fra Sverige. Skal man motarbeide slik naturlig innvandring? Allerede Charles Darwin konkluderte jo med at befruktede fiskeegg kunne transporteres på føttene til vadefugler og dermed bidra til at fiskearter spres, og at dette skjedde oftere enn man kanskje skulle tro. Og selv om dette er sjelden, i historiens perspektiv vil jo selv sjeldne begivenheter oppstå før eller senere. Det er jo nettopp tiden som er den sentrale betingelsen i hele evolusjonen. Så selv om menneskets bidrag gjør at evolusjonen lokalt skjer raskere enn den ellers ville gjort, vitner DNs politikk om et helt misforstått syn på hvordan naturens egne dynamikk fungerer. Og selv om politiske lover naturligvis er avgrenset av geografisk-politiske grenser, med unntak av samarbeidsavtaler på tvers av landegrenser, så følger jo ikke biologien slike grenser. Artene etablerer seg dit de klarer å ta seg, og der de er tilpasset å leve.

Vi kan diskutere opp stolper og ned vegger om hvor farlig eller lite farlig det er å sette ut eller flytte fisk. Jeg tror det eneste vi kan bli enige om er at noen ganger kan det være skikkelig farlig (som da gyroen kom til landet), mens det andre ganger synes helt ufarlig. Problemet er at man ikke vet om noe er farlig før man har sett bevisene på det. Derfor er det umulig å føre bevis for at noen innførsler har vært ufarlige. I hvert fall ville man stått i fare for for å stryke til ExPhil med en slik argumentasjon.

På generelt filosofisk grunnlag er jeg enig. Men i praksis er det ikke så svart-hvit som du her antyder. Når man tenker på hvor mange arter som opp gjennom historien er spredd av mennesker. For med dagens kunnskap om populasjonsdynamikk, og de enkelte artene, har vi endelig grunnlag til å i stor grad avgjøre på forhånd om en utsetting er risikabel eller ikke. Å sette ut gresskarpe i Norge er kanskje meningsløst, men ut fra det vi vet om artens krav mhp formering etc, kan vi si med stor sikkerhet at det ikke medfører noen stor risiko å sette ut arten i eutrofe vann for å motvirke gjengroing på grunn av menneskelige synder. Hvorfor er man ikke mer villig til å faktisk BRUKE slik kunnskap?

Et annet poeng som også ser ut til å ha HELT forsvunnet fra debatten er at selv såkalte invasive arter, kanskje ikke er så farlige når det kommer til stykket, altså PÅ SIKT. Det typiske mønsteret når en ny art dukker opp et sted er at den får en kraftig oppsving til å begynne med. Og da ropes det gjerne ULV-ULV! Men etter noen år har bestandene en tendens til å normalisere seg og stabilisere seg på et moderat nivå, parallelt med de opprinnelige artene, heller enn å fullstendig utradere disse. Dette kan man hente fram hundrer på tusener av eksempler på. Og hvis en ny art ikke er tilpasset å leve på en lokalitet vil den gradvis forsvinne igjen. Sånn er jo naturen. Vi kan jo ta et av de mest prominente eksemplene, nemlig introduksjonen av nilabbor i Victoriasjøen i 1960. De første 30-35 årene var dette en katastrofe. Nilabboren kom til dekket bord, og gjorde kraftige innhogg i innsjøens bestander av ciclider, med økt algevekst og gjengroing som konsekvens da de algespisende ciclidene delvis forsvant. Men de siste ti årene har situasjonen bedret seg. For hva har skjedd? Jo, litt forenklet har nilabboren delvis spist seg selv ut av matfatet, og dermed blir det færre nilabbor, og ciclidene kommer tilbake, og algene blir dermed beitet ned igjen. Situasjonen stabiliserer seg på en ny likevekt (som det naturligvis er noe naturlig variasjon omkring). Og situasjonen kan behjelpes ytterligere ved å fiske hardt etter nilabbor. Men moralen er uansett at de langsiktige skadevirkningene av nilabbor kanskje ikke er så store som de så ut de første tiårene. Og hva er 30 år i et historisk-biologisk perspektiv?

Utgangspunktet her er at en har fanget opp at DN sysler med en konkret plan om å sette i verk utrydningstilatk mot fremmede ferskvannsfisk i Norge. Vi vet ikke hvilke(n) art(er). Allikevel synes enkelte her inne dette vitner om kunnskapsløshet fra forvaltningens side og tiltakene blir delvis kalt latterlige.

Jo da, vi skal være forsiktige med å forhåndsprosedere på mangelfullt grunnlag. Men med bakgrunn i tidligere utspill fra DN angående fremmede arter, og arter som er naturlig utbredt i Norge, men som har blitt spredd i moderne tid, både av mennesker og på naturlig vis, er det god grunn til å være ganske så skeptisk. DN har jo selv undergravet sin egen troverdighet med sin mildt sagt misforståtte og inkonsekvente tilnærming til problemet. Når de i tillegg har avslørt at de egentlig vet svært lite om ulike arter karpefisk, for eksempel basert på det famøse høringsutkastet tidligere i år, så synes jeg det er helt rimelig at folk har mistet tiltroen til det organet som egentlig burde være en støttespiller for oss alle. Det er ikke publikum som latterliggjør DN, det har DN selv klart utmerket godt helt på egenhånd.

Det er i hvert fall tre ting i denne saken jeg synes er helt ok:

At vi som et sivilisert land har lover som forbyr fri innførsel av fremmede arter og flytting av endemiske arter.

At DN håndhever denne loven.

At DN ønsker å utrydde (hvis mulig) fremmede arter som har fått fotfeste.

At DN i mange saker kunne vært enda mer restriktive også når det gjelder arter av stor almenninteresse (som ørret) er jeg forøvrig enig i.

Som sagt, ja det er viktig med en slik lov. Ja, vi trenger et organ som håndhever en slik lov, men det må være grunn til å forvente at de gjør en bedre jobb en DN i dag gjør. Men nei, jeg er ikke uten videre enig i at det skal være noen slags automatikk i at man skal forsøke å utrydde nye arter, eller at dette nødvendigvis skal være noe mål i seg selv. Og her er vi inne på et område hvor jeg mener DN har et forfeilet syn på naturen. Ja, vi må jo gjøre alt vi kan for å motvirke skadelige virkninger av nye arter, enten det er iberiasnegler, gyro eller solabbor. Men for det første er utryddelse som regel umulig. For det andre klarer vi uansett aldri å "rykke tilbake til start". Har skaden først skjedd, vil det i mellomtiden skje en utvikling av det lokale levemiljøet som til og med gjør at utryddelse kanskje er rett og slett dumt! Nok en gang, et slik tiltak er ikke i tråd med populasjonsdynamisk kunnskap. Naturen utvikler seg alltid i en retning, MED tiden, aldri i mot, slik DNs politikk i noen tilfeller kan tyde på...

Og for øvrig, ja DNs inkonsekvente handtering av arter med stor økonomisk interesse er en viktig del av deres undergraving av egen troverdighet, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Piscator og Dr.Fish har gode innlegg her,hvor de på hver sin måte argumenterer godt for sine standpunkt.

Dette er jo også er spørsmål om økonomi, og hvordan DN skal benytte sine tildelte midler.

Spørsmålet blir da hvordan DN skal benytte sie tildelte midler.

Det vi snakker om i dette tilfellet er "invasive aliens".Men oppfører de innførte artene seg som "invasive" aliens i Norge ?

For at man skal snakke om en invasjon må det være snakk om mange individer som sprer seg over et stort område på kort tid.

I sommer foretok DN eller en annen etat prøvefiske i Spiradammen og et annet vann.I begge disse vannene var det etablert en bestand av solabbor.

I begge disse vannene hadde solabboren død ut i løpet av vinteren.Heller ikke i Einedammen hvor arten har vært i kanskje 10 år,er det noen stor andel av solabbor.

Sørven dominerer fortsatt i dette vannet.Etter kanskje 10 år utgjør forstatt suteren og solabboren en liten del av den totale fiskebestanden i vannet.

Dette viser at solabboren lever helt på grensen av hva den kan tåle.Så selv om den skulle være spredt til så mange steder at DN ikke har sjanse til å utrydde den,kan det være at

at naturen selv ordner det DN har planer om å gjøre.

Når det gjelder de øvrige artene som sterlett,gresskarpe og karpe så reproduserer disse visstnok ikke i Norge,og kan vel neppe kalles "invasive species".

Da får DN og tolvesenet passe på at det ikke blir innført flere levende fisk over grensen.

At noen av disse omtalte artene er invasive i andre deler av verden,betyr jo ikke at de nødvendigvis utgjør noe problem for Norge.

De fleste biologiske invasjoner har foregått i trpoiske og subtropiske strøk,hvor det er lett for nye arter å tilpasse seg.

Så overlat til naturen å ta seg av de artene vi allerede har og bruk ressursene på å hermitisere grensene for å hindre at vi får inn arter/mikroorganismer som virkelig utgjør en trussel mot

det biologiske mangfoldet i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder de øvrige artene som sterlett,gresskarpe og karpe så reproduserer disse visstnok ikke i Norge,og kan vel neppe kalles "invasive species".

Karpe reproduserer i Norge, men i hvor stor grad man kan kalle en art som har vært her i hundrevis av år alien er vel muligens mer usikkert...

Edit: Nå er det vel i og for seg ikke noe poeng i å diskutere karpe i veldig stor grad, langt ute på jordet at de vil utrydde dem er nok ikke en gang DN.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg registrerer at to av tre grunner for utsett/flytting er vannøkologiske tiltak. Jeg sliter imidlertid med å forstå at vi i Norge skal sette ut gresskarpe fordi svenskene har satt dem ut i 5000 vann for å hindre gjengroing. Jeg antar at argumentet er for å hindre gjengroing av norske vann. Jeg må innrømme at jeg trodde gresskarpa var ønsket fordi man ville fiske på arten og ikke fordi man ønsket å hindre gjengroing av vann. Det kan jo tenkes at DN har andre tiltak mot gjengroing som de synes er bedre egnet? Feks begrensede utslipp av næringssalter. Da fjerner man også selve "sykdommen" og ikke bare "symptomene".

Det ene utelukker ikke det andre. Hovedmotivet må være å redusere skadevirkningene av eutrofiering, men Ingen ting er bedre enn å få i pose og sekk. Og det er faktisk mulig å oppnå med gresskarpe. For å være litt flåsete synes mye av problemet fra DN sin side å bestå i at det ikke innser at gresskarpe kan væer en interessant sportsfisk, ikke er den god å spise, og ikke har den prikker og fettfinne. Så da er den enten en skrapfisk, eller så har den KUN nytte i en økologisk forstand? :blush: Nei, at gresskarpe er satt ut i 5000 vann i Sverige er ikke et argument i seg selv for å sette den ut i Norge. Men det er litt forunderlig at man ikke i større grad ser på hvilke erfaringer man har med arten i Sverige, altså i motrent tilsvarende naturmiljø som man har her hjemme. Og så vidt jeg kan forstå har gresskarpe satt ut i moderate mengder fungert ypperlig i Sverige (viktig å ikke sette ut for mange, det har man lært seg etterhvert), og i andre land i Europa. Og at arten ikke kan reprodusere her til lands er jo ytterligere et argument for at dette er god miljøforvaltning med lav risiko. Så kan man altså få sportsfisket på kjøpet.

De tiltakene som til nå er blitt forsøkt mot eutrofiering i Norge er vel med få unntak ganske så feilslåtte, eller hva? For så vidt jeg kan forstå er ikke tilførselen av næringssalter, altså selve opphavet til problemet på noen som helst måte løst. Ja, for eksempel mer kantvegetasjon langs tilløpselver og bygging av renseanlegg har kanskje hjulpet noe i betydningen at det ikke tilføres så mye næring som for noen tiår siden. Men fortsatt ligger jo næringen av tidligere tilførsel godt sedimentert i bunnen av vannene. SÅ enten må denne fjernes, eller så må man gjennomføre tiltak som hindrer skadelige effekter av dette. Ja, å redusere mengden mort er et tiltak, for å bryte den såkalte fosforpumpa. Utsettingen av gjørs i Gjersjøen har jo vært en suksess i så henseende. Men ideen om å fiske ut stor gjedde for å få mer smågjedde og abbor som er mer effektive predatorer på små karpefisk er et tiltak som har fungert i NOEN mindre og sterkt eutrofe vann nedover på kontinentet. At det skulle fungere i en stor innsjø som Vansjø virker spekulativt. Likevel har man altså forsøkt dette der. Og selv om man skulle lykkes med slike tiltak noen steder, som eksempelet med gjørs i Gjersjøen, er slike tiltak nok ALENE? Som sagt, det ene utelukker ikke det andre.

Når det gjelder utslipp av gjørs har dette vært gjort også i Norge. Med hell i feks. Gjersjøen og Akersvannet. I hvert fall i Gjersjøen har utsettet hatt ønsket effekt på vannkvaliteten. Jeg vet ikke hvordan det er i Akersvannet. Der er vel næringssalter hovedproblemet fremdeles. Det er kanskje noen flere vann man kunne prøvd gjørs i i Norge, men så veldig mange er det neppe. Men har man gode forslag vil sikkert DN være mottakelige for dem. Gjørs er nå engang en art med naturlig utbredelse i Norge.

Som sagt, Gjersjøen er en suksesshistorie. At det ikke har fungert like bra på vannkvaliteten i Akersvannet skyldes sikkert at tilsiget av næring der er mye større enn i Gjersjøen. Man må altså supplere med andre tiltak. Og hvis man er så restriktiv med spredning også av interne arter, som mort, ørekyt og sørv, hvorfor skulle man akseptere biotoptiltak som involverer spredning av gjørs? Er ikke det da like galt prinsipielt? Må understreke at jeg ikke er i mot dette, men burde ikke DN i så fall være litt mer konsekvente? Her ville i så fall DN møte seg selv i døra i forhold til sin egen retorikk og begrunnelse når det gjelder spredning av arter.

Ja - karpefiske er nok blitt populært i Sverige, men med hånden på hjertet - hvor stort er det svenske karpemiljøet i forhold til dem som fisker gädda, abborre och gös?, eller öring, röding och harr.

Nei, karpefiskemiljøet selv i Sverige er lite. Men har egentlig INGENTING med saken å gjøre. Poenget er at svenske myndigheter har en HELT annen og mer pragmatisk innstilling enn norske når det gjelder fiskeforvaltning. Naturligvis er de også i mot en hemningsløs spredning av nye og "gamle" arter. Men de har en mye mer positiv innstilling overfor såkalte alternative arter. De innser at man også kan bedrive aktiv forvaltning av bestander av andre arter enn de med prikker og fettfinne, også arter som i sin tid ble innført til Sverige av mennesker, BÅDE for naturmiljøets og sportfisket skyld. Mange av de gode karpevannene i Sverige er etablert og kultiveres med svenske myndigheters velsignelse. Som sagt, det ene utelukker ikke det andre, noe som synes å være grunnfilosofien i Norge.

Og hvorfor nok engang trekke fram karpa. Det er jo nok karpevann i Norge til at man kan plassere ut samtlige norske karpefiskere ved hvert sitt vann og allikevel ha 150 vann uten besøk (antakelse).

Holder ikke det da? Og ja - jeg vet at det samme argumentet kan brukes om ørretvann - og jeg er enig - vi trenger ikke fler. Og uansett er mangel på "katastrofer" med karpevann i Sverige et godt argument for å sette ut fremmede arter som feks sterlett og gresskarpe i Norge?

Karpe er jo blitt "symbolarten" på mange måter i forhold til problemet med innførsel av nye arter. I tillegg er vel karpe den av de artene som er innført til Norge de siste hunder årene som potensielt har størst interesse for sportsfiskere. Nei, erfaringene med karpe i Sverige er ikke noe argument for å innføre gresskarpe eller sterlett, men det er et argument for å se på kultivering av norske karpevann med nye øyne, på samme måte som man kan bruke svenskenes erfaring med gresskarpe som grunnlag for å sette ut den arten. Tror heller ikke så mange sportsfiskere på liv og død ønsker at vi skal innføre så mange arter. Poenget er vel heller at man ønsker norske myndigheter skal få litt andre holdninger overfor det som allerede fins her...

For meg står moderne meitefiskere som innovative, nytenkende og kreative sportsfiskere som ikke er redd for å prøve nye ting. Dette står i grell kontrast til ønske om å "gjenskape" fremmede økosystemer i norske vann. Dette er en praksis som er til de grader gammeldags, politisk ukorrekt og fullstendig avlegs. Dette har vært forsøkt med regnbueørret, bass oa. i Norge tidligere. Du verden så mislykket. Slikt har man heldigvis sluttet med. Bortsett fra noen som kommer drassende med gresskarpe, sterlett, solabbor og tror at de er fordomsfrie og nytenkende. Dumt er det det er. Bruk heller kreftene deres på å sloss for unike bestander av norske arter. Dem har vi jammen mange av. Amen!

Tror det er få som ønsker at man skal forsøke å gjenskape fremmede økosystemer i Norge. Setter man ut en art, må den klare seg med de naturbetingelser som gjelder på stedet. Det betyr at dersom man først skal sette ut en art, så må det være basert på reell kunnskap og SVÆRT grundige vurderinger, i tillegg til at man må ha et klart mål med utsettingen, enten det er å etablere sportsfiske eller å gjennomføre miljøtiltak. For øvrig er jeg enig i at vi bør sloss for unike bestander av norske arter. Men da bør vel det innbefatte bestander av mort også, eller hva? Og de mest unike bestanden av denne arten er vel bestandene ved Trondheim? At norske myndigheter (DN) vurderer å rotenonbehandle disse bestanden for å sette ut ørret som neppe blir større enn en kvartkilo, bestander det går 12 av på dusinet, understreker bare så alt for godt hvor feilslåtte holdningene til norske myndigheter er. Dette berøre også et annet spørsmål, hvor lenge skal en art være på et sted før den betraktes som "opprinnelig"? 30år, 100år, eller 6000år? Mortebestandene i bymarka i Trondheim ble etablert på 1890-tallet, og har vel vært der lenge nok til å ha livets rett, eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei forhåpentligvis har ikke DN planer om å gå så langt.

Men karpe er interessant i denne sammenheng fordi den i en del strøk i verden virkelig er en invasive art.

Så den er et eksempel på det jeg skrev om arter som i andre deler av verden utgjør et stort problem som en invasiv art,men som i Norge er helt ufarlig,takket være det norske klima.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sier vel Rune omtrent akkurat det jeg mener (dog mye bedre formulert enn noe jeg klarer å koke sammen) men jeg kan likevel komme med noen synspunkter på det du skriver.

Edit: Rune var før meg IGJEN :blush:

Jeg spurte hvorfor og fikk svar - bra!

Jeg registrerer at to av tre grunner for utsett/flytting er vannøkologiske tiltak. Jeg sliter imidlertid med å forstå at vi i Norge skal sette ut gresskarpe fordi svenskene har satt dem ut i 5000 vann for å hindre gjengroing. Jeg antar at argumentet er for å hindre gjengroing av norske vann. Jeg må innrømme at jeg trodde gresskarpa var ønsket fordi man ville fiske på arten og ikke fordi man ønsket å hindre gjengroing av vann. Det kan jo tenkes at DN har andre tiltak mot gjengroing som de synes er bedre egnet? Feks begrensede utslipp av næringssalter. Da fjerner man også selve "sykdommen" og ikke bare "symptomene".

Det ene utelukker vel ikke det andre? Og hvis man skal vente på at DN skal klare å komme med noen tiltak som begrenser utslipp av næringssalter i nødvendig grad tror jeg vi kan vente lenge. Som regel behandler man både sykdommen og symptomene.

Når det gjelder utslipp av gjørs har dette vært gjort også i Norge. Med hell i feks. Gjersjøen og Akersvannet. I hvert fall i Gjersjøen har utsettet hatt ønsket effekt på vannkvaliteten. Jeg vet ikke hvordan det er i Akersvannet. Der er vel næringssalter hovedproblemet fremdeles.

Det er kanskje noen flere vann man kunne prøvd gjørs i i Norge, men så veldig mange er det neppe. Men har man gode forslag vil sikkert DN være mottakelige for dem. Gjørs er nå engang en art med naturlig utbredelse i Norge.

Hvis man hadde vært litt mere åpen til sinns kunne f.eks gjørs vært brukt til å redusere tusenbrødrebestander av ørret og røye og samtidig skapt et interessant fiske etter større eksemplarer av alle arter i de aktuelle vannene. Og mener du at en fisk som er naturlig utbredt i Østfold dermed automatisk er norsk statsborger og kan flyttes i større grad enn en fisk som f.eks er utbredt i Sverige?

Ja - karpefiske er nok blitt populært i Sverige, men med hånden på hjertet - hvor stort er det svenske karpemiljøet i forhold til dem som fisker gädda, abborre och gös?, eller öring, röding och harr.

Og hvorfor nok engang trekke fram karpa. Det er jo nok karpevann i Norge til at man kan plassere ut samtlige norske karpefiskere ved hvert sitt vann og allikevel ha 150 vann uten besøk (antakelse).

Holder ikke det da? Og ja - jeg vet at det samme argumentet kan brukes om ørretvann - og jeg er enig - vi trenger ikke fler. Og uansett er mangel på "katastrofer" med karpevann i Sverige et godt argument for å sette ut fremmede arter som feks sterlett og gresskarpe i Norge?

Karpefiskerne er helt sikker i et hutrende mindretall også i Sverige, men de er da mange nok til å holde liv i svenske boilieprodusenter og antallet er økende. Vi skal dog ikke lengre enn til England for å se at karpefiske er den meste populære fiskeformen.

Endret av Fiskemannen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke DN har forstått at karpen har en plass i vårt biologiske mangfold. Tar jeg meg friheten til å referere til Kulturminneloven:

"Kap. I. Formål og virkeområde.

§ 1. Lovens formål.

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.

Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

§ 2. Kulturminner og kulturmiljøer - definisjoner.

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til.

Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 19 juni 2009 nr. 100 (i kraft 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704)."

Ut fra denne teksten skulle den Norske karpa vært kartlagt og fredet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for øvrig, ja DNs inkonsekvente handtering av arter med stor økonomisk interesse er en viktig del av deres undergraving av egen troverdighet, dessverre.

Er det det? Troverdighet i forhold til hvem? I forhold til noen ekstremt få "artsnerder" eller i forhold til norsk publikum generelt?

All offentlig forvaltning i Norge må forholde seg til to ulike sett parametre, faglige parametre og politiske parametre. (grovt forenklet, gidder ikke ta noen debatt om problemer knyttet til faglig objektivitet kontra subjektive interesser).

Nå er det engang slik at ørret er sportsfiskenorges fisk nr 1. For svært mange hyttegrender og lokalsamfunn framstår nære bestander av fiskbar ørret som uendelig mer verdifullt enn noen merkelige bestander av lite pen fisk som smaker jord.

Ørretten settes ikke bare ut av økonomiske grunner. Jeg tipper at de fleste utsettinger handler om å øke rekreasjonsverdien av området for folk flest - i motsetning til noen ekstremt få spesielt intereserte.

I slike tilfeller skapes det et politisk press fra lokal- regional og sentral forvaltning. Et press som faglige myndigheter SKAL ta hensyn til. Det er det som kalles demokrati og lokaldemokrati. Så før en slenger ut kritikk i øst og vest kan noen tanker om hvordan ting faktisk fungerer være på sin plass.

Så det handler ikke bare om faglighet, enig i det. Det handler også om å forholde seg til flertallets bruk av natur kontra et ekstremt mindretall av "arts- og karpenerders" behov for merkverdigheter å fiske på, og leke med.

Sånn er det bare

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som virkelig er bekymrende i denne debatten er folks manglende evner til å se ting som de er. Hele tiden dra ørret i sammenligning mot feks karpe. 99,9% av nordmenn har hverken tid eller interesse av å fôre dag ut og dag inn, eller tid og utstyr til å ligge over x antall netter for å få en fisk. Hvis man ikke evner å se at ørret gir den normale mann i gata mulighet for å ta med en stang og spinner ut og få fisk, mangler man noe vesentlig ett sted. Hvor mange tar med ungen sin ut for å tenne fiskeinteressen for å fiske solabbor, karpe, suter, stør etc? Og akkurat dette ligger vel også til grunn for at ørret blir satt ut i de mengdene som de gjør og følgende er å komitragisk å bruke dette som eksempel eller motvekt i debatten om hvor vidt andre arter skal settes ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi vi kan se til f.eks Sverige og Danmark der karpefiske har blitt svært populært uten at dette har ført til noen katastrofer?

Fordi gresskarpe er satt ut i omtrent 5000 svenske vann for å hindre gjengroing?

Fordi gjørs settes ut i stor stil i f.eks Sverige for å beite på mort og sørv og på denne måten gi nytt liv til vann som før var algesuppe?

Jeg har forresten tilgode å få et eneste fornuftig svar på hvorfor vi ikke kan høste av erfaringene fra våre naboland selv om jeg har bedt om det i en haug av tråder om temaet.

Fordi de gjør det i Sverige, er vel ingen grunn til å gjøre det i Norge? Personlig synes jeg forvaltningsmessig utsetting av gresskarpe i 5000 vann er forkastelig. All menneskelig flytting av arter er biologisk spekulativt hasardspill. Uansett om f.eks. gresskarpe har en god effekt på et gitt vann. God effekt for hvem? Jo, for oss. Vannet blir klarere, mer åpent og tiltalende - for oss. Patetisk. Norske styresmakter har har kommet mye lenger enn den svenske på dette området. Biomangfoldskonvensjonen i Rio i 1992 påpeker at spredning av fremmede arter må forhindres grunnet deres effekt på hele økosystem. Dessuten har biomangfold egenverdi, utenfor den direkte verdien det har for mennesker. Man kan forske i hodet og baken på hva slags påvirkning en ny fiskeart vil ha på et eksisterende økosystem, men biomanipulering er etisk forkastelig uansett. Mener lille, ydmyke meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.