Gå til innhold
Fiskersiden

Hvilke norske ferskvannsarter planlegger DN å utrydde ?


 Share

Recommended Posts

Det som virkelig er bekymrende i denne debatten er folks manglende evner til å se ting som de er. Hele tiden dra ørret i sammenligning mot feks karpe. 99,9% av nordmenn har hverken tid eller interesse av å fôre dag ut og dag inn, eller tid og utstyr til å ligge over x antall netter for å få en fisk. Hvis man ikke evner å se at ørret gir den normale mann i gata mulighet for å ta med en stang og spinner ut og få fisk, mangler man noe vesentlig ett sted. Hvor mange tar med ungen sin ut for å tenne fiskeinteressen for å fiske solabbor, karpe, suter, stør etc? Og akkurat dette ligger vel også til grunn for at ørret blir satt ut i de mengdene som de gjør og følgende er å komitragisk å bruke dette som eksempel eller motvekt i debatten om hvor vidt andre arter skal settes ut

Dette har du jo helt rett i, men samtidig fjerner det argumentene som går på at karpe, gresskarpe, nilabbor, eller guppy vil ha negativ innvirkning på et økosystem hvor de ikke tidligere har vært. At DN har vært så slepphendte med tillatelser til å sette ut ørret sier litt om hvor inkonsekvente de er. Når de med den ene hånden gir lov til å sette ut ørret i et vann det ikke finnes ørret fra før og med den andre hånden nekter en karpeutsetting fordi det kan være skadelig for biomangfoldet i det aktuelle vannet blir forståelsen mindre og frustrasjonen større.

Dette går ut over troverdigheten på grunn av argumentene som brukes. De samme argumentene som avslår karpe eller andre mer eksotisk fisk er fraværende når det gjelder for eksempel ørret. Selv om ørreten kanskje kan ha en ennå mer alvorlig påvirkning på vannet enn ei karpe ville hatt. Hvorvidt man ønsker seg et trivelig lite ørretvann nær hytta er i denne sammenhengen irrelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

biomanipulering er etisk forkastelig uansett.

Et respektabelt syn, men hvis et slik skal gi noen mening i praksis bør man i det minste være konsekvent. Og da spørs det i ytterste konsekvens hvordan det hadde gått med vår egen eksistens. For er ikke mennesket en del av naturen? Er ikke vår eksistens helt avhengig av at vi bruker - og dermed manipulerer naturen - i større eller mindre grad? Alt jordbruk (eller mer generalt artskultur) og all form for høsting er og blir biomanipulasjon på ulike nivåer. Derfor mener jeg at ditt syn her er og blir naivt. Mennesket har spredd og kultivert arter til all tid, fordi det har vært nødvendig for vår eksistens etter hvert som det har blitt flere av oss. Spørsmålet er derfor ikke for eller i mot biomanipulasjon, men hvor grensene skal gå. Hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Og det eneste grunnlaget vi har for å avgjøre et slik spørsmål er våre egne ønsker og behov kombinert med faktisk kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de to siste bidragene mht til karpe vs ørret. Av og til må man stikke fingern i jorda for å se hvor man er. Man er verken "artsrasist" eller en annen oppkonstruert type om man tar til orde for å behandle arter ulikt. Jeg kjenner mange jeg som ikke blunker engang for å bruke levende mort som agn til abbor og gjedde, mens de sannsynligvis ville fått tårer i øynene om de så meg bruke levende småkarpe til det samme.

For øvrig er jeg helt enig at stormorten i Bymarka bør ha livets rett. Jeg regner i denne sammenhengen med at fisken har kommet dit naturlig (en ulovlig usetting bør ikke nødvendigvis fredes selv om den viser seg å være vellykket).

Jeg ellers enig i at enkelte norske karpebestander burde vært vernet som kulturminner som Potemkin sier. Det tror jeg faktisk DN ville støttet. Kanskje burde NCS tatt initiativet til dette?

Tror imidlertid ikke målsetningen burde vært å frede karpa som art. Da ville det kunne blitt vanskelig å fiske den. Enkeltbestander derimot burde vært i fokus. Ellers enig at en kartlegging burde vært på sin plass. Som i andre saker der man ønsker kartlegging av unike/sjeldne bestander er imidlertid myndighetene helt avhengig av hjelp fra publikum. Når det gjelder DNs manglende kunnskaper om norske karpebestander skyldes vel det i stor grad karpas enorme spredingevne etter at utsettingsforbudet trådte i kraft. Enig med Potemkin - "kartlegging og fredning" - akkurat i den rekkefølgen. De som skal frede bør jo vite hva vi har!

Men!, og det blir avslutningsvis fra min side, ikke vær så paranoide mht. karpa. Den har vært her i 150 år og norske myndigheter har ikke gjort noe for å bli kvitt den. Alt de ønsker er å hindre fortsatt spredning av denne arten. Det har de ikke klart. Det er mao. ikke særlig sannsynlig at karpe står øverst på listen når man flagger ønsker om å se på muligheten for å utrydde introduserte arter.

Dr.Fish

nå var jeg så treig at mine henvisninger til "de to siste innleggene" ble feil, men det gjaldt BDAs og Remys

Endret av Dr.Fish
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det det? Troverdighet i forhold til hvem? I forhold til noen ekstremt få "artsnerder" eller i forhold til norsk publikum generelt?

All offentlig forvaltning i Norge må forholde seg til to ulike sett parametre, faglige parametre og politiske parametre. (grovt forenklet, gidder ikke ta noen debatt om problemer knyttet til faglig objektivitet kontra subjektive interesser).

(..)

Så det handler ikke bare om faglighet, enig i det. Det handler også om å forholde seg til flertallets bruk av natur kontra et ekstremt mindretall av "arts- og karpenerders" behov for merkverdigheter å fiske på, og leke med.

Jo da, som jeg var inne på i mitt svar til Triturus lever ikke naturforvaltningen i et vakuum. Det er klart at det er politiske føringer som ligger til grunn. Men da må myndighetene i det minste være såpass redelige at de sier det, og ikke driver dette uredelige maset om bevaring av biologisk mangfold som de bare praktiserer når det ikke kolliderer med menneskelige (altså flertallets) økonomiske interesser ! Jeg tror ikke de fleste her inne er noe i mot at bestandene av ørret tas vare på, jeg skulle gjerne sett enda flere gode ørretvann jeg! Men da må man innse at for å få til det må man bedrive en eller annen form for biomanipulasjon, altså kultivering. Men når man da gjør dette, har man samtidig fratatt seg selv muligheten til å bruke argumentet om bevaring av biologisk mangfold for å bekjempe andre arter. Hvorfor ikke kalle en spade for en spade, og si at vi bekjemper arter vi ikke ønsker?

Det er i denne betydningen norske myndigheter har undergravet sin egen troverdighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg forvaltningsmessig utsetting av gresskarpe i 5000 vann er forkastelig. All menneskelig flytting av arter er biologisk spekulativt hasardspill. Uansett om f.eks. gresskarpe har en god effekt på et gitt vann. God effekt for hvem? Jo, for oss. Vannet blir klarere, mer åpent og tiltalende - for oss.

Eventuelt kan det hende at vannet gror helt igjen pga. overgjødsling og våre venner amfibiene blir bostedsløse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke helt gi meg på dette med å frede karpa som et kulturminne. Dette er kanskje den beste innfallsvinkelen for at DN må se på karpa i et annet lys.

Fredes, kartlegges og forvaltes som ressurs. Dette er helt i tråd med hva som skjer med mange andre kulturminner.

Skal DN stå ansvarlig for at levende kulturminner blir radert fra den norskefaunaen, bør de ha bedre argumenter enn at ørreten er truet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke helt gi meg på dette med å frede karpa som et kulturminne. Dette er kanskje den beste innfallsvinkelen for at DN må se på karpa i et annet lys.

Fredes, kartlegges og forvaltes som ressurs. Dette er helt i tråd med hva som skjer med mange andre kulturminner.

Skal DN stå ansvarlig for at levende kulturminner blir radert fra den norskefaunaen, bør de ha bedre argumenter enn at ørreten er truet.

Jo da, tror mange her er enige med deg. Men hvis sportsfiske er målet er dette et tveegget sverd. For det er slett ikke opplagt at myndighetene kjøper argumentet om at man kan bedrive fiske (altså C&R) på fredede bestander, selv om vi vet at dette fungerer utmerket, og vi argumenterer så godt vi kan for dette. Jeg har vært i kontakt med opptil flere fiskerikonsulenter rundt omkring, og mange av dem er faktisk ganske så positivt innstilt til karpe, og mener at de gamle bestandene må tas vare på, nettopp som kulturminner. Men erkjennelsen av at antall karpevann i Norge har vokst fra mellom 50 og 100 til ihvertfall flere enn 200 bare de siste 15 årene, etter at forbudet mot innførsel og spredning av fisk kom, gjør jo at myndighetene er svært kritiske. Jeg tror nok at de kunne tenke seg å fjerne mange av de yngre bestandene. Selv om de fleste utsettingene er i vann der karpa ikke gjør noen skade, kan man jo tenke seg eksempler på det motsatte også. Karpe har trolig utradert bestander av stor salamander i gårdsdammer i østfold, og dersom vi som ønsker karpe skal ha noen som helst troverdighet overfor myndighetene må ikke vi gjøre de samme feilene som dem. Ingenting må sopes under tepper, og vi må faktisk tåle å konfronteres med potensielt negative effekter også. Disse danner jo et viktig grunnlag for å avgjøre hvor det er bra med karpe, altså hvor den kan kultiveres for å eventuelt skapes et bedre sportsfisketilbud, og hvor den bør fjernes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et respektabelt syn, men hvis et slik skal gi noen mening i praksis bør man i det minste være konsekvent. Og da spørs det i ytterste konsekvens hvordan det hadde gått med vår egen eksistens. For er ikke mennesket en del av naturen? Er ikke vår eksistens helt avhengig av at vi bruker - og dermed manipulerer naturen - i større eller mindre grad? Alt jordbruk (eller mer generalt artskultur) og all form for høsting er og blir biomanipulasjon på ulike nivåer. Derfor mener jeg at ditt syn her er og blir naivt. Mennesket har spredd og kultivert arter til all tid, fordi det har vært nødvendig for vår eksistens etter hvert som det har blitt flere av oss. Spørsmålet er derfor ikke for eller i mot biomanipulasjon, men hvor grensene skal gå. Hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Og det eneste grunnlaget vi har for å avgjøre et slik spørsmål er våre egne ønsker og behov kombinert med faktisk kunnskap.

Ja, jeg er nok naiv i mange sammenhenger. Med biomanipulasjon mener jeg translokasjon av arter i forvaltnings- eller rekreasjonsøyemed, og ser bort fra det andre du nevner. Tror du skjønner at jeg ikke er i mot jordbruk. Biomanipulasjon var kanskje feil ord å bruke på generell basis.

Eventuelt kan det hende at vannet gror helt igjen pga. overgjødsling og våre venner amfibiene blir bostedsløse.

Har du hørt ordet suksesjon? Det er en HELT naturlig prosess som fører til bl.a. gjengroing av vann. Om noen 1000 år vil vi ikke ha åpent vann igjen i Norge, kun myr i beste fall. Men menneskeheten varer neppe mer enn et par hundreår til uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, som jeg var inne på i mitt svar til Triturus lever ikke naturforvaltningen i et vakuum. Det er klart at det er politiske føringer som ligger til grunn. Men da må myndighetene i det minste være såpass redelige at de sier det, og ikke driver dette uredelige maset om bevaring av biologisk mangfold som de bare praktiserer når det ikke kolliderer med menneskelige (altså flertallets) økonomiske interesser ! Jeg tror ikke de fleste her inne er noe i mot at bestandene av ørret tas vare på, jeg skulle gjerne sett enda flere gode ørretvann jeg! Men da må man innse at for å få til det må man bedrive en eller annen form for biomanipulasjon, altså kultivering. Men når man da gjør dette, har man samtidig fratatt seg selv muligheten til å bruke argumentet om bevaring av biologisk mangfold for å bekjempe andre arter. Hvorfor ikke kalle en spade for en spade, og si at vi bekjemper arter vi ikke ønsker?

Det er i denne betydningen norske myndigheter har undergravet sin egen troverdighet.

Så for å trekke en parallell til dyreverdnen. Hvis noen får lov til å sette ut rype på et sted så har myndighetene mistet all troverdighet og bør ikke engasjere seg i mot spredning av mårhund (hilsen norsk artsjaktlag).

All forvaltning er en balansegang mellom ulike interesser. All god forvaltning skjer på basis av en interesseavveiing. Her har ørreten en klar fordel framfor andre arter. Det knytter seg tunge interesser til denne arten. Og de økonomiske er neppe så sterke som de rekreasjonsmessige (selv om dette kan være et billig poeng, om enn dårlig). Det er bare på gutterommet at svart er svart og hvitt er hvitt. Selv om en interesse av og til må vike for en annen mister man ikke all troverdighet. Jeg tror egentlig at ingen ønsker en forvaltning som klasker innsigelser og forbud i bordet hver gang det er mulig, uten å skjele til hvilke andre interesser som knytter seg til saken. Bare for å ikke mister troverdigheten i sær-miljøer.

Til Potemkin forsøk på å bruke kulturminneloven. Nå er ikke utvidende fortolkning et ukjent begrep på kulturminnesektoren men dette tror jeg blir for drøy kost ( det er mange arter som er innført av munker for eksempel skvalderkål, noe av det verste ugresset vi har i Norge). Men tror du virkelig at det er den alminnelige karpen som kommer til å bli pekt ut til utrydning?

mvh

bda

Endret av BDA
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med biomanipulasjon mener jeg translokasjon av arter i forvaltnings- eller rekreasjonsøyemed, og ser bort fra det andre du nevner. Tror du skjønner at jeg ikke er i mot jordbruk. Biomanipulasjon var kanskje feil ord å bruke på generell basis.

Men sett ut fra hvordan menneskesamfunnet er anno 2009, er det egentlig noe mer umoralsk å forvalte naturen med rekreasjon for øyet enn å skaffe mat? Er ikke rekreasjon, trivsel og mental helse en NESTEN like viktig del av det å være et HELT menneske som å spise, og derfor et vel så "edelt" motiv for å påvirke naturen slik vi ønsker og føler behov for? Og jeg mener en slik forvaltning faktisk er fullt ut moralsk forutsatt at man ikke påfører naturmiljøet særlig store skader (naturligvis kan det her diskuteres hva som er stort eller ikke), og man ikke plager enkeltindivid.

Så for å trekke en parallell til dyreverdnen. Hvis noen får lov til å sette ut rype på et sted så har myndighetene mistet all troverdighet og bør ikke engasjere seg i mot spredning av mårhund (hilsen norsk artsjaktlag).

Nei, som sagt utelukker ikke det ene det andre. Men hvis man starter utsetting av rype og SIER det er for å styrke det biologiske mangfoldet, samtidig som man bekjemper en art som selv om den er en nykommer tross alt har vandret inn helt på egenhånd, da møter man seg selv i døra. For skal man bekjempe naturlig spredning, som jo mårhunden delvis er et eksempel på? Nå må jeg understreke at jeg ikke er i mot jakt på mårhund, villsvin eller andre nykommer i norsk natur, ei heller i mot å styrke bestandene av rype, nettopp fordi dette er viktige tiltak for oss mennesker. Men jeg kunne aldri tenke meg å forsvare slike tiltak med bevaring av biologisk mangfold. DET er kjernen i myndighetenes undergraving av egen troverdighet.

All forvaltning er en balansegang mellom ulike interesser. All god forvaltning skjer på basis av en interesseavveiing. Her har ørreten en klar fordel framfor andre arter. Det knytter seg tunge interesser til denne arten. Og de økonomiske er neppe så sterke som de rekreasjonsmessige (selv om dette kan være et billig poeng, om enn dårlig). Det er bare på gutterommet at svart er svart og hvitt er hvitt. Selv om en interesse av og til må vike for en annen mister man ikke all troverdighet.

Jo, all forvaltning skjer med bakgrunn i avveininger. Men som sagt er det og blir det uhederlig å drive dette pratet om bevaring av biologisk mangfold. Tror heller ingen er uenig at ørret er den viktigste ferskvannsfisken i Norge, det være seg rekreasjonsmessig eller økonomisk, og at det derfor er viktig å ta vare på ørretbestandene. Men istedenfor å bruke ressursene på å styrke de virkelig GODE bestandene av ørret har man i Norge satset på en "ørret-overalt" strategi, der arten har blitt aktivt spredd også til naturmiljøer den strengt talt ikke har noe å gjøre. Og denne strategien bryter med ALLE prinsipper om bevaring av biologisk mangfold, nok et eksempel på hvordan norske myndighete undergraver sin egen troverdighet. Det mange av oss forsøker å ta til orde for er en mer differensiert forvaltning, der man satser på de artene som er best tilpasset å leve i ulike naturmiljøer. Dermed utnytter man vannenes potensiale bedre med tanke på sportfiske eller matproduksjon. I tillegg vil en slik strategi være mer i tråd med prinsippet om bevaring av biologisk mangfold, selv om jeg selv vil være svært forsiktig med å bruke dette argumentet, da jeg uansett mener dette er et vikarierende motiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt ordet suksesjon? Det er en HELT naturlig prosess som fører til bl.a. gjengroing av vann. Om noen 1000 år vil vi ikke ha åpent vann igjen i Norge, kun myr i beste fall. Men menneskeheten varer neppe mer enn et par hundreår til uansett.

Selv om jeg aldri i mitt liv har brukt ordet "suksesjon" så vet jeg at det ikke er HELT naturlig at vann gror igjen pga. overgjødsling fra landbruket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, som sagt utelukker ikke det ene det andre. Men hvis man starter utsetting av rype og SIER det er for å styrke det biologiske mangfoldet, samtidig som man bekjemper en art som selv om den er en nykommer tross alt har vandret inn helt på egenhånd, da møter man seg selv i døra. For skal man bekjempe naturlig spredning, som jo mårhunden delvis er et eksempel på? Nå må jeg understreke at jeg ikke er i mot jakt på mårhund, villsvin eller andre nykommer i norsk natur, ei heller i mot å styrke bestandene av rype, nettopp fordi dette er viktige tiltak for oss mennesker. Men jeg kunne aldri tenke meg å forsvare slike tiltak med bevaring av biologisk mangfold. DET er kjernen i myndighetenes undergraving av egen troverdighet.

Er det virkelig slik at "myndighetene" begrunner vedtak om tillatelse til utsetting av ørret i ethvert vann med at dette er gunstig for det biologiske mangfoldet, eller begrunnes dette i andre tungtveiende interesser?

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da skjedde ikke dette fenomenet lenge før mennesket forfedre eksisterte, da sier vi det :rolleyes:

Jeg tar meg den frihet å sitere Caplex siden det tydeligvis var problematisk for enkelte å trykke på linken i mitt forrige innlegg:

overgjødsling, tilførsel av næringsstoff (nitrogen og fosfor) til vassdrag og innsjøer i mengder som fører til unaturlig sterk vekst av alger og andre planter. Dette kan i neste omgang føre til mindre surstoffinnhold og til fiskedød. Kilder til o. inkluderer avrenning fra jordbruket, kloakk og organiske utslipp fra industrien. Flere vassdrag på Sør-Østlandet, Jæren og rundt Trondheimsfjorden er sterkt påvirket av o.

Når man snakker om gjengroing pga. avrenning fra jordbruket, kloakk og organiske utslipp fra industrien så er de aller fleste av oss enige om at det stort sett ikke var et problem før man begynte med landbruk og denslags. Du har selvfølgelig rett til å mene noe annet og rulle med øynene til du blir blå men det forandrer ikke det faktum at menneskeskapt overgjødsling er uløselig knyttet til menneskelig aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar meg den frihet å sitere Caplex siden det tydeligvis var problematisk for enkelte å trykke på linken i mitt forrige innlegg:

overgjødsling, tilførsel av næringsstoff (nitrogen og fosfor) til vassdrag og innsjøer i mengder som fører til unaturlig sterk vekst av alger og andre planter. Dette kan i neste omgang føre til mindre surstoffinnhold og til fiskedød. Kilder til o. inkluderer avrenning fra jordbruket, kloakk og organiske utslipp fra industrien. Flere vassdrag på Sør-Østlandet, Jæren og rundt Trondheimsfjorden er sterkt påvirket av o.

Når man snakker om gjengroing pga. avrenning fra jordbruket, kloakk og organiske utslipp fra industrien så er de aller fleste av oss enige om at det stort sett ikke var et problem før man begynte med landbruk og denslags. Du har selvfølgelig rett til å mene noe annet og rulle med øynene til du blir blå men det forandrer ikke det faktum at menneskeskapt overgjødsling er uløselig knyttet til menneskelig aktivitet.

Selvfølgelig har dette en innvirkning, men å kontant avslå at dette skjer naturlig og i ganske stor grad, er jo flåseri. Hvor mye gjødsling er det på finnmarksvidda og hardangervidda feks? Har du sett hvor mye myr som finnes der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har dette en innvirkning, men å kontant avslå at dette skjer naturlig og i ganske stor grad, er jo flåseri. Hvor mye gjødsling er det på finnmarksvidda og hardangervidda feks? Har du sett hvor mye myr som finnes der?

Hmmm, kan ikke se at jeg har påstått at gjengroing ikke skjer naturlig? Jeg presiserte helt tydelig at jeg snakket om gjengroing pga. overgjødsling.

Jeg har forresten gått over Hardangervidda og jaggu har du rett i at det er mye myr der. Ganske irriterende spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg aldri i mitt liv har brukt ordet "suksesjon" så vet jeg at det ikke er HELT naturlig at vann gror igjen pga. overgjødsling fra landbruket.

Det skjer i kanskje 0,1 promille av alle vann i Norge. Resten gror igjen - sakte men sikkert - naturlig. Skjønner ikke helt hvor du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig slik at "myndighetene" begrunner vedtak om tillatelse til utsetting av ørret i ethvert vann med at dette er gunstig for det biologiske mangfoldet, eller begrunnes dette i andre tungtveiende interesser?

Problemet er at de tilpasser begrunnelsen etter hva som passer i den aktuelle situasjonen. Biologisk mangfold er det "offisielle" argumentet de bruker i alle "festtaler" etc., men når man ser den praktiske politikken har den åpenbart lite med bevaring av det biologiske mangfoldet gjøre. Husk på at i mange miljøer er det slett ikke stuerent å forsvare naturforvaltning med menneskelig nytte, og i forhold til de ønsker myndighetene selv har er også dette et problematisk argument, fordi man kan tenke seg mange typer menneskelig nytte - for eksempel etablering av flere karpevann - som strider mot de ønsker myndighetene har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som fikk meg til å våkne opp å bli kritisk til deler av DN`s arbeid var det som skjedde i Trøndelag for ikke så lenge siden,hvor man utryddet en bestand med sik i et vann.

Denne siken hadde gått i dette vannet i over 100 år,uten å skape problemer for noen.

Begrunnelsen her var ikke bekymring for det biologiske mangfoldet i vannet siken gikk i.Nei,begrunnelsen de kom med var at siken KUNNE spre seg til et vann i nærheten.

Dette til tross for at siken hadde vært i dette vannet in over 100 å uten å spre seg videre.

Den reelle årsaken var naturligvis at det ligger et hotell i nærheten av det andre vannet.Det hotellet har næringsinteresser knytttet til ørretfiske i vannet.

En over 100 år gammel bestanden av sik måtte derfor utryddes,fordi det var en TEORETISK mulighet for at den kunne spre seg til ørretvannet.

Dette illustrer klart og tydelig at det er økonomiske interesser som har prioritet,snakk om biologisk mangfold er bare noe man kommer med fordi det er et argument som er lett å selge.

I dette tilfellet var det heller ingen fremmed art som ble utryddet,men en art som har vært her like lenge som ørreten.

Om noen fisk kan knyttes til kultur i Norge,så er siken en av dem.

I tidligere tider betalte bønder bosatt ved Krøderen og andre vann sin skatt blant annet med sik.Så om karpe skal bevares som et kulturminne bør siken også få samme status.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at de tilpasser begrunnelsen etter hva som passer i den aktuelle situasjonen. Biologisk mangfold er det "offisielle" argumentet de bruker i alle "festtaler" etc., men når man ser den praktiske politikken har den åpenbart lite med bevaring av det biologiske mangfoldet gjøre. Husk på at i mange miljøer er det slett ikke stuerent å forsvare naturforvaltning med menneskelig nytte, og i forhold til de ønsker myndighetene selv har er også dette et problematisk argument, fordi man kan tenke seg mange typer menneskelig nytte - for eksempel etablering av flere karpevann - som strider mot de ønsker myndighetene har.

Jeg tolker svaret ditt dithen at nei de enkelte vedtak om utsetting av ørret ikke begrunnes med at det er gunstig for det biologiske mangfoldet, men de snakker om biologisk mangfold i festtaler. Kan det ikke være slik da. at "myndighetene" er nødt til å ha to tanker i hodet samtidig. At både hensynet til biologisk mangfold og hensynet til lokalbefolkningens ønske om gode fiskeressurser (ikke særgruppers ønsker om fiskeressurser) må veies opp mot hverandre. Av og til må absolutte krav til biologisk mangfold vike for rekreasjonshensyn for de mange ( noe jeg ofte er glad for), uten at en dermed mister en hver troverdighet i det store bildet.

Fin avklaring forresten. Jeg har tolket mye av det du har skrevet slik at en sentral del av din argumentasjon har vært at "myndighetene" direkte har begrunnet utsetting av ørret med at dette er gunstig for det biologiske mangfoldet. Men hvis det ikke er slik står vi tilbake med at det må foretas avveiinger hvor ulike hensyn av og til må settes opp mot hverandre. I slike avveiinger er den politiske virkeligheten noe som man må og skal ta hensyn til. Kanskje er det dette du egentlig ikke liker. At det er så mange vanlige fiskere og folk som ønsker seg et ørretvatn i nærheten. De burde kanskje heller ha ønsket seg et specievatn med fisk som smaker jord?

mvh

bda

Endret av BDA
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjer i kanskje 0,1 promille av alle vann i Norge. Resten gror igjen - sakte men sikkert - naturlig. Skjønner ikke helt hvor du vil.

Så det er bare 0,1 promille av alle vann i Norge som har økt alge og plantevekst på grunn av overgjødsling? Dette var gode nyheter! Jeg håper du kan forklare dette til myndighetene, de tror faktisk at dette er et betydelig problem.

Det jeg ville fram til var at et av tiltakene man kunne forsøke i noen av disse vannene kunne være og sette ut gresskarper (spiser vannplanter og holder vannløpet åpent) eller gjørs (spiser småfisk som ellers beiter ned dyreplanktonet slik at planteplanktonet får frie vekstvilkår)

Dette blir jo selvsagt helt uaktuelt nå som du kan fortelle at overgjødsling knapt eksisterer og alle vann i verden vil dessuten gro igjen om noen tusen år uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tolker svaret ditt dithen at nei de enkelte vedtak om utsetting av ørret ikke begrunnes med at det er gunstig for det biologiske mangfoldet, men de snakker om biologisk mangfold i festtaler. Kan det ikke være slik da. at "myndighetene" er nødt til å ha to tanker i hodet samtidig. At både hensynet til biologisk mangfold og hensynet til lokalbefolkningens ønske om gode fiskeressurser (ikke særgruppers ønsker om fiskeressurser) må veies opp mot hverandre. Av og til må absolutte krav til biologisk mangfold vike for rekreasjonshensyn for de mange ( noe jeg ofte er glad for), uten at en dermed mister en hver troverdighet i det store bildet.

Fin avklaring forresten. Jeg har tolket mye av det du har skrevet slik at en sentral del av din argumentasjon har vært at "myndighetene" direkte har begrunnet utsetting av ørret med at dette er gunstig for det biologiske mangfoldet. Men hvis det ikke er slik står vi tilbake med at det må foretas avveiinger hvor ulike hensyn av og til må settes opp mot hverandre. I slike avveiinger er den politiske virkeligheten noe som man må og skal ta hensyn til. Kanskje er det dette du egentlig ikke liker. At det er så mange vanlige fiskere og folk som ønsker seg et ørretvatn i nærheten. De burde kanskje heller ha ønsket seg et specievatn med fisk som smaker jord?

Jo, myndighetene bruker utad argumentet med biologisk mangfold, nær sagt uansett hva de gjør, særlig når de bevarer ørretbestander, enten direkte gjennom kultivering, eller indirekte, som eksempelet med fjerning av sik fordi den teoretisk kan true en bestand av ørret, som neppe hadde vært truet uansett. Nå var det ingen stor katastrofe at denne bestanden med sik forsvant, men det blir helt feil å argumentere som myndighetene har gjort i forkant av rotenonbehandlingen.

Og dette eksempelet viser også en annen klassisk misforståelse. Det er jo velkjent at sik og røye er sterke konkurrenter, og at utsetting av sik opp gjennom historien (for å øke produktiviteten, fordi sik utnytter planktonføde enda mer effektivt enn røye) har ført til at mange fine røyevann har blitt ødelagt. Osensjøen i Trysil/Åmot og Narsjøen i Os i østerdalen er jo to eksempler. Men sik er ingen direkte næringskonkurrent med ørret, derfor er det jo biologisk sett bare tull å fjerne sik for å ta vare på ørreten. Faktisk er jo småvokst sik heller en fin byttefisk for stor ørret.... I mange av våre storørretbestander er jo sik en viktig del av næringskjeden; Tyrifjorden, Storsjøen i Rendalen (skjønt der har det vært en "forgubbing" av sikbestanden), Femunden og Aursunden er eksempler på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg vilket vann i trøndelag det er snakk om. Men det er nærliggende å tro at dette dreier seg et vatn i Selbu kommune. Hvis det er tilfelle ble dette initiert av fylkesmannen i ST i en større rapport om uønsket fisk i ST og ikke av DN.

Her er forresten kommunens tilslutning til utryddelsen.

"Med bakgrunn i de opplysninger som er kommet frem gjenom rapport og brev fra fylkesmannen, etter befaring i marka og samtaler med grunneier vil en komme med følgende vurderinger.

Sikbestanden i Alsettjønna utgjør en så vidt stor fare for vassdraget i første rekke biologisk men også på sikt økonomisk. En etablering av sik i foreksempel Selbusjøen vil etter alt å dømme føre til merkbare negative konsekvenser for både ørret – og røyebestanden. En videre spredning fra der er også fullt mulig og konsekvensene av det kan bli betydelige. På grunn av sin geografiske beliggenhet fremstår sikbestanden i Alsettjønna som avgjørende med tanke på spredning av sik i Midt- Norge.

Ut fra dette ser en det som viktig å sette i verk tiltak når det gjelder sikbestanden i Alsettjønna så snart som mulig."

Om jeg ikke tar helt feil var vel dette eneste vestvendte vassdraget i skandinavia med sik (mulig jeg blander med morten i bymarka).

Jeg har enda tilgode å se dokumentasjon for at DN (eller fylkesmannnen) direkte begrunner utsetting av ørret med at dette er gunstig for det biologiske mangfoldet.

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.