Gå til innhold
Fiskersiden

Argumenter mot lakseoppdrett


Stinger
 Share

Recommended Posts

Jeg må bare legge inn et innlegg fra debatten om lakselus som går på avisa Hitra - Frøya. Mulig det er hentet fra en eller annen artikkel men uansett fantastisk godt skrevet og saklig, og er rett og slett noe alle villaks og sjøørret entusiaster bør lese, lære seg og så formidle budskapet videre....

------------------------

Sa noen bærekraftig ??

01.10.09 - 17:02

Det er utallige problemer knyttet til oppdrettsindustrien. Vi konsentrer oss her bare om hovedproblemene. Vi nevner bare kort giftige antigroemidler forbudt på båter men tillatt i oppdrettsanlegg, tungmetallutslipp og bruk av antibiotika. Hovedproblemene er:

1. Urenset utslipp rett i fjordene Utslipp av næringsalter (møkk og spillfor) fører til eutrofiering (overgjødsling) og endrer radikalt livsmiljøet for vekster og fisk i fjordsystemene. I Hardangerfjorden alene slippes det hvert år ut like mye utslipp urenset fra oppdrett, som om man slapp ut all kloakk fra byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger tilsammen. Det tilsvarer kloakk fra mer en 1 million mennesker hver dag. Dette i fjorder som i utlandet profileres som rene og vakre. Hvor lang tid vil det ta før turistene oppdager sannheten? En hytte-eier får ikke bygge hvis ikke hvert gram med kloakk renses. I fjorden 200 metter unna går det tonnesvis urenset ut hver dag fra oppdrettsanlegg. Mens landbruket på tidlig 80-tall fikk kraftige og økonomisk kostbare pålegg om å tette møkkakjellere og siloer for å forhindre næringsaltutslipp, slipper oppdrettsindustrien å gjøre det samme. Retten til å fiske seg en frisk fisk i sjøen for matauk, (en særdeles viktig del av allemannsretten) er en gammel rett norske borgere har hatt i generasjoner. Denne er fratatt alle nordmenn i store områder. Vi ser at også torsk, sei og hyse forurenses av oppdrettsnæringen og blir ubrukelig som menneskeføde, og at kystfiskere ikke får lov å omsette denne fisken. Hvorfor gjelder prinsippet om at forurenser betaler, for alle unntatt oppdrettsindustrien?

2. Syke fisk -Sykdommer hos oppdrettsfisk blir til en viss grad bekjempet med medisiner og vaksiner, men det er ikke alle sykdommene som kan effektivt behandles. Utrykket "frisk som en fisk" er en sterk overdrivelse i dagens oppdrettsindustri. Men det er ingen som gir villfisken medisiner og vaksine, og de blir smittet av overpopulasjonene i oppdrettsanleggene langs kysten. De mange sykdommene som alltid dukker opp ved for store tettheter av en og samme art (gjelder også for mennesker i for eks flyktningeleire), fører i dette tilfelle til at villfisken dør. Og stadig nye sykdommer dukker opp.

3. Rømming av oppdrettsfisk Rømming av oppdrettsfisk representerer en stor belastning for de ville stammene av laks og sjø-ørreten. Industrien har fra starten av benektet problemene og påstått i rekkefølge: Fisken ikke kan overleve i det fri, den vandrer ikke opp i elvene, den gyter ikke i elvene, den parer seg ikke med villaks, avkommet overlever ikke. Alle påstander som grundig er dokumentert usanne. I dag er det vel bare enkelte politikere som stoler på oppdrettsindustrien i miljøspørsmål. Ikke bare fører rømt oppdrettsfisk til at de særegne gener for den enkelte stamme viskes ut, men den ødelegger også gytegroper med rogn og øyeyngel som den ville laksen og sjø-ørreten har lagt. Dette fordi oppdrettsfisken ikke nødvendigvis velger å rømme i gytetiden, men tvert imot også på tider da mor og far laks ikke lengre er til stede for å jage misfostrene bort. Dessuten er avkommet av oppdrettsfisk mer pågående i matfatet. Derved desimeres elvens produksjon av villaks og sjø-ørret. Vi ser i ettertid at alle problemene som forsøkes bagatellisert, er skadelige.

4. Lakselus som dreper Lakselus er en naturlig parasitt som er avhengig av en viss tetthet av verter (fisk) for å kunne reprodusere seg, og har eksistert like lenge som laksen selv. Men i de svære helautomatiserte, miljøødeleggende oppdrettsanleggene langs kysten finner den en helt unaturlig og enorm tetthet av verter, og får således en oppblomstringsmulighet den aldri før har hatt. Lusen er ikke nødvendigvis et problem for den voksne fisken på vei inn fra havet til elven for å gyte. Men den representerer en dødelig fare for den lille smolten (laksebarnet) på vei fra elven til havet. Allerede ved 3 lus på kroppen til en liten smolt, vil den få store problemer. Ved 10 lus på kroppen vil den uomtvistelig dø. Gjennom trålingsforsøk etter smolt, har man funnet gjennomsnitt på mer enn 35 lus pr. smolt, rekorden er i overkant av 2000 på en sjø-ørret på 0,8 kg. Et gjennomsnittelig Norsk oppdrettsanlegg genererer opp mot 25 millioner lakseluslarver hver eneste dag. Disse lever i opp til 4 uker uten vert mens de følger kyststrømmene nordover. Dette betyr at lakseluslarver som kommer fra Hardanger kan nå lengre enn til Helgeland før den dør. Enda verre blir det når vi vet at dette er antallet som genereres ved en lusetetthet i anleggene som ligger på eller like under tiltaksgrensen for avlusning. Ganges dette med 20 (snitt levetid for lus), illustrerer det den totale luselarveskyen som til enhver tid er å finne i anleggets kjølvann. Og hva da med det antall anlegg som finnes, eller de mange anlegg som har langt høyere konsentrasjon av lus? Konsentrasjonen av luselarver blir for gigantisk til at smolten (laksebarna) kan unngå skadelige eller dødelige påslag av lus.

5. Rovfangst på andre fisker for å lage fór For å skaffe mat til oppdrettsfisken må annen fisk dø. For å produsere 1 kilo laks må det fanges 3-5 kilo annen fisk som lages til fiskemel og olje. Vi ønsker ikke å gi norsk oppdrettsnæring alene skylden for den ødeleggende industritrålingen, men er det noen som tror at 300 millioner oppdrettsfisk i Norge ikke fører til øket etterspørsel etter fiskemel? Overfangsting av disse andre fisker fører til sammenbrudd i næringskjeden i havet. Det blir for lite mat til mange typer villfisk og store fuglebestander får heller ikke nok mat. FNs matvareprogram tilrår økt satsing på oppdrett av fisk, men denne tilrådning referer seg til andre fiske arter enn rovfisk. For eks asiatiske karpearter som omdanner vegetabilsk fór til proteiner. Ikke rovfisk som bruker opptil 5 ganger mer fisk enn det produseres. Norge er i dag en netto importør av fisk pga. oppdrettsindustriens store behov for fiskeprotein. Og når FHL sier at laksen utnytter fiskemelet bedre enn kjøttprodusentene, så ”glemmer” de å informere om at sau og kyr hovedsakelig spiser gress. Konklusjonen er at laksen nå lever i den tolvte time. Internasjonalt sier man at; ”the science is done, time to act”. I dette ligger at behovet for mer kunnskap om oppdrettsindustriens miljø-ødeleggelser er unødvendig. Man ser klare nok beviser på at denne industrien ikke drives bærekraftig, på tross av at tåkefyrstene i FHL stadig bruker ordet ”bærekraftig” stikk i strid med ordets egentlige betydning. Helt uforenelig med Norges ansvar som miljønasjon.

Fn har definert bærekraftig sånn ca som følger; Bærekraftig regnes det som når nåværende generasjon får dekket sine behov for mat og miljjø mm, uten at det medfører at fremtidige generasjoner blir fratatt mulighetene til å få de samme behov dekket. Idag finnes det overodet INGEN uavhengige forskere, eksperter, professorer, faginstanser, fiskere eller miljøforkjempere som utelukker at oppdrettsvirksomhet med dagens teknologibruk er den største enkeltfaktoren som negativt påvirker laks, sjøørret, og annen marin villfisk i de kystnære områder. Det finnes en MENGDE med påvirkningsfaktorer som er negative for villfiskbestanden, så som overbeskattning, forsuring, kraftutbygging, oljeleting og andre forurensingskilder. Men det er ingen av disse som på samme måte som oppdrettsindustriens hovedelementer av negative konsekvenser, har det i seg at det er eksistensielle trussler. Minst 3 av de negative faktorene fra oppdrett, har i seg at de hver for seg... hver for seg, har potensiale til å utrydde hele bestander. Gyro som også er en eksistensiell trussel har også potensiale til å utrydde bestander. Men oppdrett er den eneste som kan makte å "gjøre rent bord". Oppdrett kan ALDRI bli bærekraftig i ordets rette betydning, men den kan bringes inn i former og med en teknologibruk som kan minimere de nevnte trussler forbundet ved denne industrien. Å utvikle og innføre lukkede mærdsystemer med rensing og filtrerering av avfallsprodukter, samt å benytte seg av motstrømsannlegg for å høyne kvaliteten på produktet, er den ENESTE måten denne viktige næringen kan overleve på. Det er den tilsynelatende totale motvilje mot å tenke nytt, som mest sannsynlig vil føre til denne næringens undergang. Det tristeste ved dette er at den med stor grad av sannsynlighet vil ta med seg en rekke villfiskbestander i fallet. Og da sitter vi igjen her på bjerget som SVÆRT FATTIGE MENNESKER, BÅDE PÅ NATUR OG OMDØMME.

Av: salmoncamera

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her støtter jeg (ikke uventet kanskje) LTP.

Som så ofte før blander man sammen gode poenger med spekulasjoner, synsing og faktafeil. Og ikke skjønner jeg hvorfor. Når man kan argumentere med fakta vedrørende lakselus og rømming trenger man ikke å ta i ekstra. Dette minner meg om en norsklærer jeg hadde engang som var lei av en argumentasjonsrekke som endte med " - og sånn". Stadig var det noen og som stilte med argumenter tilsvarende "lakselus, rømming - og sånn". Og hvergang spurte læreren "hva er - og sånn?" og hver gang ble vedkommende svar skyldig.

Det fornuftige i innlegget er bla:

Rømming av oppdrettsfisk representerer en stor belastning for de ville stammene av laks og sjø-ørreten
Lusen er ikke nødvendigvis et problem for den voksne fisken på vei inn fra havet til elven for å gyte. Men den representerer en dødelig fare for den lille smolten (laksebarnet) på vei fra elven til havet.

En god argumentasjon rundt dette og innlegget ville vært bra. Men skribenten har tydligvis fått vann på mølla og krydrer det hele med poenger som er akkurat slik LTPoppe sier - svada

Dette omfatter:

Utslipp av næringsalter (møkk og spillfor) fører til eutrofiering (overgjødsling) og endrer radikalt livsmiljøet for vekster og fisk i fjordsystemene.

Dette er ren teori. Både NIVA og Havforskningsinstituttet har vel brukt mye tid på dette. Jeg kan ta feil, men er ganske sikker på at det ikke finnes ett eneste eksempel der utslipp av møkk og spillfôr fra oppdrettsanlegg har ført til radikal endring av livsmiljøet for vekster og fisk i fjordsystemene

Men det er ingen som gir villfisken medisiner og vaksine, og de blir smittet av overpopulasjonene i oppdrettsanleggene langs kysten. De mange sykdommene som alltid dukker opp ved for store tettheter av en og samme art (gjelder også for mennesker i for eks flyktningeleire), fører i dette tilfelle til at villfisken dør.

Dette har vi også på denne siden diskutert før og det eneste eksempelet man kan komme på er spredte tilfeller av furunkulose. Ikke er eksemplene mange, ikke er de alvorlige og ikke er det engang sikkert at det dreier seg om smitte fra oppdrettsfisk. Furunkolse er i likhet med vibriose og sykdom forårsaket av soppen Ichthyophonus eksempler på sykdommer som av og til kan observeres hos ulike villfisk helt uavhengig av fiskeoppdrett av noe slag.

For eks asiatiske karpearter som omdanner vegetabilsk fór til proteiner.

Ja, ulike arter karpefisk i oppdrett omdanner vegetabilsk fôr til proteiner. Det kan laksen også gjøre, men i mye mindre grad enn karpefisk og feks. Tilapia og Pangasius. Men!, og dette er viktig, også "asiatiske karpearter" vokser langt bedre på animalsk føde - les fiskemel - enn de gjør på vegetabilia. Av den grunn brukes fiskemel i stor grad som råvarer til plantespisere. Og fordi volumene er så store bruker kineserne langt mer fiskemel til sin fisk enn det nordmenn bruker til laksen. Dette endrer selvf. ikke det faktum at norsk laks spiser industrifisk, men det viser i hvert fall at laksen verken er den eneste eller den verste gutten i klassen.

Idag finnes det overodet INGEN uavhengige forskere, eksperter, professorer, faginstanser, fiskere eller miljøforkjempere som utelukker at oppdrettsvirksomhet med dagens teknologibruk er den største enkeltfaktoren som negativt påvirker laks, sjøørret, og annen marin villfisk i de kystnære områder.

Jo det gjør det i aller høyeste grad. Jeg tror blant annet mye av denne bunntrålingen man ser over store deler av verden er en enkeltfaktor som er rimelig uglesett.

Var det forresten noen som så programmet om østersjøtorsken på svensk Tv i forrige uke, hvor merr enn 1000 registrerte fiskebåter drev fiske på en bestand som 50 båter hadde vært nok til å betjene. I tillegg ble det fokusert på en dumping av tonnevis (titusentonnevis) med torsk pga et avsindig EU-regelverk. Jo jeg tror det finnes mange uavhengige forskere etc som utelukker at oppdrettsvirksomhet er den største enkeltfaktoren som påvirker laks, sjøørret og annen marin villfisk i kystnære områder.

Jeg mener LTPoppe har sine ord i behold når han kaller mye av det som står i innlegget for meningsløs svada. Når man da ser at mange her inne (som åpenbart kan mye) legger seg nesegrusende flate og tilbedende (gjennom ikonbruk) for slik argumentasjon blir i hvert fall jeg betenkt. Hva med å være litt kritisk til det som blir skrevet selv om man støtter hovedlinjen og "kampen mot oppdrettsnæringen". Selv om man har kommunistiske sympatier taper man jo ikke ansikt selv om man ikke stoler blindt på alt Pol Pot og Stalin stod for (uten sammenlikning forøvrig).

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint det Dr. Fish at du klargjør hva du vet/synes er svada. Kjempebra.

Jeg har ingen master innenfor dette området så det kan til tider være litt vanskelig å følge diskusjonen. Hva er facts/hva er svada, jeg er like klok! Det er ingen tvil om at jeg er i mot oppdrettsindustrien og dens følger, og det har jeg vært i 30 år. Mye av denne motstanden er basert på magefølelse, det innrømmer jeg, men jeg føler ikke at jeg burde skifte standpunkt eller innta en avventende holdning av den grunn. Det jeg ser og leser om forholdene i fjorder og elver holder i lange baner for meg. Mye av diskusjonen her inne går mellom meget kunnskapsrike aktører, er til tider helt svart/hvit, og jeg vet at jeg har mye og lære. Derfor synes jeg at svaret ditt er ti ganger bedre enn en avfeielse med "bare svada".

Jeg kan godt være med å betale en god årslønn til alle som har sitt virke innenfor denne industrien for å få en slutt på den, om de så ville bruke den til å gjøre ingenting, så viktig synes jeg det er.

Du greide ikke å få meg til å skifte mening, men det tror jeg ikke var din hensikt heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du greide ikke å få meg til å skifte mening, men det tror jeg ikke var din hensikt heller :)

Nei det er korrekt - jeg melder meg aldri på i diskusjoner for å få folk til å skifte mening. Da hadde jeg i hvert fall ikke valgt meg ut et nettforum :-) Poenget er å anmode folk til å være litt kritiske også til sine meningsfellers argumenter. Og den mastern du mangler innenfor dette området den har jeg, og derfor liker jeg å drive litt folkeopplysning vedrørende facts/svada.

Når villaksen og sjøørreten dør av lus fra et oppdrettsanlegg er det nemlig ikke noen automatikk i oppdrettsvirksomheten oppkonsentrerer og sprer andre naturlig forekommende patogener.

Når man ikke ønsker urenset menneskelig kloakk rett ut i norske fjorder er ikke dette automatisk et godt argument for å begrense oppdrettsvirksomheten.

Når man ser den tragiske forvaltningen av mange av verdens fiskerier, og hvordan det dumpes minst like mye konsumfisk som det tas på land, er det heller ingen automatikk i at oppdrettsnæringen er den store stygge ulven hva gjelder verdens industrifiskbestander.

Det som blir litt slitsomt i lengden er å forholde seg til folk som ønsker oppdrettsnæringen bort. Hvis den ene parten i en i utgangspunktet nyttig diskusjon ønsker å fjerne den andre partens eksistens, basert på en blanding av fakta, fiksjon og myter, ender vi fort opp med en Palestina/Israel-type konflikt som ikke gavner noen. Det som ellers er betegnende for diskusjoner for og imot oppdrett (eller kanskje det er betegnende for enhver diskusjon), er at det er de mest skråsikre og ekstreme som har de dårligst begrunnede argumentene. Dette henger sammen med det faktum at jo mer man kan om et tema desto mer erkjenner man at man ikke kan om det samme temaet. Det er vel også derfor forskere og eksperter av alle slag ofte beskyldes for å svare unnlatende og å ta for mange forbehold. Ut i fra dette faller spesielt ett av det siterte innleggets påstander til stengrunn:

Idag finnes det overodet INGEN uavhengige forskere, eksperter, professorer, faginstanser, fiskere eller miljøforkjempere som utelukker at oppdrettsvirksomhet med dagens teknologibruk er den største enkeltfaktoren som negativt påvirker laks, sjøørret, og annen marin villfisk i de kystnære områder.
I tillegg til den bastante påstanden har forfatteren greid å snike inn det lille snedige ordet "uavhengig". Da antyder han på en rimelig sleip måte at om det finnes forskere og eksperter som utelukker at oppdrettsvirksomhet er den største negative enkeltfaktoren så er de ikke uavhengige, eller med andre ord "i lomma" på en eller annen næringsaktør. Det er slik argumentasjon man kan unngå eller ta avstand fra uavhengig av side i ståsted i diskusjonen.

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dr. Fish oppsummerte mine ankepunkter fint før jeg selv rakk å svare, med unntak av antibiotika - må legge til at jeg synes det er overraskende at hele innlegget starter med å omtale antibiotikabruk, det kan ikke være mulig å ikke ha fått med seg trenden der de siste tyve årene.

KjellArne: jeg avfeide som jeg skrev ikke hele greia - men jeg rakk ikke utdype reaksjonen min i går. Det var mange viktige poenger der, og som du selv skriver er det langt fra enkelt å holde oversikt over fakta vs. synsing og følelser (uavhengig av om man er villaksforkjemper eller fiskeoppdretter), derfor er det viktig å luke ut den type "svada" som lå spredd i det omtalte innlegget.

Ut fra det har jeg intet behov for å få deg til å skifte mening, det er sunt med meningsforskjeller uansett emne!

En sak i media har jeg stort sett alltid flere sider enn det som omtales, så FHL vs. Etne elveiarlag skal jeg ikke synse om...

Fint det Dr. Fish at du klargjør hva du vet/synes er svada. Kjempebra.

Jeg har ingen master innenfor dette området så det kan til tider være litt vanskelig å følge diskusjonen. Hva er facts/hva er svada, jeg er like klok! Det er ingen tvil om at jeg er i mot oppdrettsindustrien og dens følger, og det har jeg vært i 30 år. Mye av denne motstanden er basert på magefølelse, det innrømmer jeg, men jeg føler ikke at jeg burde skifte standpunkt eller innta en avventende holdning av den grunn. Det jeg ser og leser om forholdene i fjorder og elver holder i lange baner for meg. Mye av diskusjonen her inne går mellom meget kunnskapsrike aktører, er til tider helt svart/hvit, og jeg vet at jeg har mye og lære. Derfor synes jeg at svaret ditt er ti ganger bedre enn en avfeielse med "bare svada".

Jeg kan godt være med å betale en god årslønn til alle som har sitt virke innenfor denne industrien for å få en slutt på den, om de så ville bruke den til å gjøre ingenting, så viktig synes jeg det er.

Du greide ikke å få meg til å skifte mening, men det tror jeg ikke var din hensikt heller :)

Endret av LTPoppe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, enig at åpningsinnlegget er en blanding av gode poenger, spekulasjoner og synsing...men faktafeil? Jeg personlig kan ikke se store faktafeil selv etter å ha lest ditt kontrainnlegg. Dessuten kommer jo du også med synsing og spekulasjoner i dette innlegget... Uansett hvor man står er det fortsatt mye som er uklart her og hvor det trengs mer forskning, det er det vel ikke tvil om og kanskje ikke mange som tviler på eller. Jeg ønsker ikke å kritisere deg for å ha kommet med dine meninger og synspunkter her da jeg mener det er berikende. Imidlertid kan det leses som om du mener det er mye meningsløs svada i åpningsinnlegget, og at du kommer med fakta. Du skriver blant annet:

1. Du sier at følgende argument er svada: "utslipp av næringsalter (møkk og spillfor) fører til eutrofiering (overgjødsling) og endrer radikalt livsmiljøet for vekster og fisk i fjordsystemene". Jeg tok en kjapp søk på dette og fant følgende på SFT sine sider: (PS! Klipp og lim uten at jeg tror sammenhengen er endret) "De siste beregningene viser at utslippene av nitrogen og fosfor til norskekysten har økt med henholdsvis 20 prosent og 55 prosent siden 2000. Hele økningen skyldes fiskeoppdrett. Ved for høye konsentrasjoner av næringssalter i vann, blir vannet overgjødslet. Dette fører til økt vekst av uønskede alger og oksygenfattig vann. Alvorlig overgjødsling kan føre til økosystemendringer, og fisk og andre dyr kan forsvinne. Jeg kan si meg enig at åpningsinnlegget er krydret med det unødvendige ordet "radikalt", og at det kanskje heller ikke er godt nok underbygget med forskning. Men jeg kan ikke se at man på langt nær kan si at dette er meningsløs svada...

2. Du sier også at følgende argument er svada: "Idag finnes det overodet INGEN uavhengige forskere, eksperter, professorer, faginstanser, fiskere eller miljøforkjempere som utelukker at oppdrettsvirksomhet med dagens teknologibruk er den største enkeltfaktoren som negativt påvirker laks, sjøørret, og annen marin villfisk i de kystnære områder". Her sier du at "du tror det finnes mange uavhengige forskere etc som utelukker at oppdrettsvirksomhet er den største enkeltfaktoren som påvirker laks, sjøørret og annen marin villfisk i kystnære områder". Jeg kan ikke se faktareferanse her heller, og mener dette på lik linje med åpningsinnlegget er synsing

3. Du sier for øvrig følgende som svar på om det finnes andre enkeltfaktorer som påvirker laks negativt i større grad enn oppdrett "Jo det gjør det i aller høyeste grad. Jeg tror blant annet mye av denne bunntrålingen man ser over store deler av verden er en enkeltfaktor som er rimelig uglesett". Igjen, dette er nok heller ikke fakta, men en spekulasjon og synsing...

Til slutt sier du "Jeg mener LTPoppe har sine ord i behold når han kaller mye av det som står i innlegget for meningsløs svada. Når man da ser at mange her inne (som åpenbart kan mye) legger seg nesegrusende flate og tilbedende (gjennom ikonbruk) for slik argumentasjon blir i hvert fall jeg betenkt. Hva med å være litt kritisk til det som blir skrevet selv om man støtter hovedlinjen og "kampen mot oppdrettsnæringen". Selv om man har kommunistiske sympatier taper man jo ikke ansikt selv om man ikke stoler blindt på alt Pol Pot og Stalin stod for (uten sammenlikning forøvrig)". Jeg er helt enig med det du nok egentlig mener - dvs man skal være forsiktige ift det man leser og gjør opp sin mening om. Beundringen for åpningsinnlegget farges nok også av den siste tids negative hendelser, hvor mange blir forbannet... Jeg innrømmer dette selv. Imidlertid synes jeg at dersom man skal være forsiktige med å lese åpningsinnlegget skal man være like forsiktige i å lese ditt innlegg - dvs i en faktabasert verden. Det er jo også mulig å hevde at dette er en blanding av gode poenger og "meningsløs svada", og deretter dra Pol Pot og Stalin referansen (som jeg mener er drøy forresten).

Jeg vil selv ikke si at verken åpningsinnlegget eller ditt innlegg er meningsløs svada, men er helt enig at dette er en mix mellom fakta og spekulasjoner. Slik vil det nok også alltid være da faktagrunnlaget for en fullstendig diskusjon fortsatt ikke er på plass - det mangler mye forskning. I et slikt perspektiv er både åpningsinnlegget og ditt innlegg meningsfullt.

Her støtter jeg (ikke uventet kanskje) LTP.

Som så ofte før blander man sammen gode poenger med spekulasjoner, synsing og faktafeil. Og ikke skjønner jeg hvorfor. Når man kan argumentere med fakta vedrørende lakselus og rømming trenger man ikke å ta i ekstra. Dette minner meg om en norsklærer jeg hadde engang som var lei av en argumentasjonsrekke som endte med " - og sånn". Stadig var det noen og som stilte med argumenter tilsvarende "lakselus, rømming - og sånn". Og hvergang spurte læreren "hva er - og sånn?" og hver gang ble vedkommende svar skyldig.

Det fornuftige i innlegget er bla:

En god argumentasjon rundt dette og innlegget ville vært bra. Men skribenten har tydligvis fått vann på mølla og krydrer det hele med poenger som er akkurat slik LTPoppe sier - svada

Dette omfatter:

Dette er ren teori. Både NIVA og Havforskningsinstituttet har vel brukt mye tid på dette. Jeg kan ta feil, men er ganske sikker på at det ikke finnes ett eneste eksempel der utslipp av møkk og spillfôr fra oppdrettsanlegg har ført til radikal endring av livsmiljøet for vekster og fisk i fjordsystemene

Dette har vi også på denne siden diskutert før og det eneste eksempelet man kan komme på er spredte tilfeller av furunkulose. Ikke er eksemplene mange, ikke er de alvorlige og ikke er det engang sikkert at det dreier seg om smitte fra oppdrettsfisk. Furunkolse er i likhet med vibriose og sykdom forårsaket av soppen Ichthyophonus eksempler på sykdommer som av og til kan observeres hos ulike villfisk helt uavhengig av fiskeoppdrett av noe slag.

Ja, ulike arter karpefisk i oppdrett omdanner vegetabilsk fôr til proteiner. Det kan laksen også gjøre, men i mye mindre grad enn karpefisk og feks. Tilapia og Pangasius. Men!, og dette er viktig, også "asiatiske karpearter" vokser langt bedre på animalsk føde - les fiskemel - enn de gjør på vegetabilia. Av den grunn brukes fiskemel i stor grad som råvarer til plantespisere. Og fordi volumene er så store bruker kineserne langt mer fiskemel til sin fisk enn det nordmenn bruker til laksen. Dette endrer selvf. ikke det faktum at norsk laks spiser industrifisk, men det viser i hvert fall at laksen verken er den eneste eller den verste gutten i klassen.

Jo det gjør det i aller høyeste grad. Jeg tror blant annet mye av denne bunntrålingen man ser over store deler av verden er en enkeltfaktor som er rimelig uglesett.

Var det forresten noen som så programmet om østersjøtorsken på svensk Tv i forrige uke, hvor merr enn 1000 registrerte fiskebåter drev fiske på en bestand som 50 båter hadde vært nok til å betjene. I tillegg ble det fokusert på en dumping av tonnevis (titusentonnevis) med torsk pga et avsindig EU-regelverk. Jo jeg tror det finnes mange uavhengige forskere etc som utelukker at oppdrettsvirksomhet er den største enkeltfaktoren som påvirker laks, sjøørret og annen marin villfisk i kystnære områder.

Jeg mener LTPoppe har sine ord i behold når han kaller mye av det som står i innlegget for meningsløs svada. Når man da ser at mange her inne (som åpenbart kan mye) legger seg nesegrusende flate og tilbedende (gjennom ikonbruk) for slik argumentasjon blir i hvert fall jeg betenkt. Hva med å være litt kritisk til det som blir skrevet selv om man støtter hovedlinjen og "kampen mot oppdrettsnæringen". Selv om man har kommunistiske sympatier taper man jo ikke ansikt selv om man ikke stoler blindt på alt Pol Pot og Stalin stod for (uten sammenlikning forøvrig).

Dr.Fish

Endret av Stinger
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Du sier at følgende argument er svada: "utslipp av næringsalter (møkk og spillfor) fører til eutrofiering (overgjødsling) og endrer radikalt livsmiljøet for vekster og fisk i fjordsystemene". Jeg tok en kjapp søk på dette og fant følgende på SFT sine sider: (PS! Klipp og lim uten at jeg tror sammenhengen er endret) "De siste beregningene viser at utslippene av nitrogen og fosfor til norskekysten har økt med henholdsvis 20 prosent og 55 prosent siden 2000. Hele økningen skyldes fiskeoppdrett. Ved for høye konsentrasjoner av næringssalter i vann, blir vannet overgjødslet. Dette fører til økt vekst av uønskede alger og oksygenfattig vann. Alvorlig overgjødsling kan føre til økosystemendringer, og fisk og andre dyr kan forsvinne. Jeg kan si meg enig at åpningsinnlegget er krydret med det unødvendige ordet "radikalt", og at det kanskje heller ikke er godt nok underbygget med forskning. Men jeg kan ikke se at man på langt nær kan si at dette er meningsløs svada...

Det er ikke meningsløs svada. Utslippene er der, derom hersker ingen tvil. En økning på hhv. 20 % og 55 % fortjener dessuten betegnelsen radikalt, selv om noen ynder å kalle det "svada". Det det ikke er enighet om er hvordan og på hvilken måte dette påvirker "resipienten", altså havet og livet der. Noen fagmiljøer mener at dette ikke fører til merkbare endringer i økosystemene, mens andre miljøer mener det er sporbare effekter allerede. Slik sett blir argumentasjonen litt avhengig av hvilket miljø du henter fakta fra.

2. Du sier også at følgende argument er svada: "Idag finnes det overodet INGEN uavhengige forskere, eksperter, professorer, faginstanser, fiskere eller miljøforkjempere som utelukker at oppdrettsvirksomhet med dagens teknologibruk er den største enkeltfaktoren som negativt påvirker laks, sjøørret, og annen marin villfisk i de kystnære områder". Her sier du at "du tror det finnes mange uavhengige forskere etc som utelukker at oppdrettsvirksomhet er den største enkeltfaktoren som påvirker laks, sjøørret og annen marin villfisk i kystnære områder". Jeg kan ikke se faktareferanse her heller, og mener dette på lik linje med åpningsinnlegget er synsing

Har nettopp kommet hjem fra møtet i Etne der den nye Hardangerfjordforskriften var tema. Akkurat som under Hardangerfjordseminaret tidligere i vår, var alle fagmiljø som uttalte seg enige om to ting når det gjelder trusler for villaksen: Lakselus og rømminger knekker villaksen der inne! Selv om FHL og andre i denne o-industrien prøver å overbevise oss om noe annet med sin meningsløse svada om at gyro, drivgarn og what not er like viktige faktorer (denne gang listet til og med Cato Lyngøy faktisk opp "Oppgangshindre" som en av de alternative truslene!!!) er det ikke til å komme fra at Hardanger ligger med brukket rygg og elver som aldri har hatt problemer med gyro, forsuring, elvefiske og andre faktorer FHL ynder å liste opp i sine "cover ups". Det er SVADA i ordets rette forstand, det kan ikke kalles synsing en gang, men rent tåkeprat for å avlede oppmerksomheten fra ubehageligheter som lus og rømminger.

Timingen var vel heller ikke god siden det i dagens lokalavis sto en artikkel om store mengder o-laks på rømmen der inne, karakterisert som "smålaks" - også denne gang uten innrapportering av rømt fisk!

Kraftutbygging og gyro har begge desimert flere laksestammer betydelig. Dette utgjør ingen akutt trussel, for dette skjedde i fortid. Laksestammene er enten helt eller delvis borte allerede i de berørte elvene, så skaden har allerede skjedd og forholdet kan ikke gjøres noe med annet enn ved restriksjoner på kratverkskjøring/settefisk og forsøk på å få gyroelvene smittefrie. Gjort er gjort og spist er spist. Det vi her snakker om er dagens trusselbilde, hva truer det vi tross alt har igjen av oppegående og sårbare bestander i nåtid?

I dette spørsmål har jeg ennå til gode å møtt eller hørt om en såkalt uavhengig forsker, kjenner for øvrig noen av de mest profilerte personlig, som ikke er klokkeklar på at de problemene o-industrien påfører villaksen i form av rømming og lus er de aller mest akutte problemene vi står ovenfor i dag. Dr Fish etterspør jo alltid facts i sine synsinger, så her vil jeg gjerne vite hvilke uavhengige forskere han sikter til som ikke deler deres syn?

På lang sikt er klimaendringer en alvorlig trussel, fordi det kan endre oppvekstforholdene i både elv og sjø, det er det selvsagt bred enighet om. Men akkurat nå må vi forholde oss til nåtidas to største trusler, trusler som vi faktisk kan gjøre noe med. Hva som muligens skjer i framtida med interaksjonen klima-laks kan vi glemme, for det er vi slett ikke herrer over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den mastern du mangler innenfor dette området den har jeg, og derfor liker jeg å drive litt folkeopplysning vedrørende facts/svada.

Dr.Fish

At jeg ikke er så kunnskapsrik på dette området som deg gjør at det også er mye jeg lurer på. Så om ikke i folkeopplysningens navn, men for min del, håper jeg du eller noen andre som vet det kan svare meg på følgende.

1. Rømningstall

De tallene som oftest opplyses gjelder kun for rømt o-laks, legger man disse sammen med rømt regnbue, torsk og kveite kommer man opp i ca 9,5 millioner individer siden 2001. All denne fisken må jo også spise, finnes det opplysninger om i hvilken grad disse utkonkurerer villfisk i matfatet og hviken predasjonsrolle de spiller ?

2. Luseplage

Finnes det belegg for bekymring, eller har det hendt, at lusa som går spesifikt på laks/sjøørret vil begynne å infisere andre arter ? Hva med den lusa som infiserer torsk, kveite og evnt arter som det drives/forsøkes oppdrett av ?

3. Oppgang av o-fisk i elver

Hvor mye ødelegger o-fisken for villfiskens reproduksjon i elvene, jeg tenker da på hybridisering, overlevelsesevne til evnt. hybridisert avkom, får o-fisk avkom med hverandre, ødeleggelse av villfiskens rogn (og sånn :) )

4. Andre arter en laks

Finnes det noen grunn til bekymring, eller ikke, for at oppdrett av andre arter vil medføre de samme utfordringer for miljøet som lakseoppdrettet har vært igjennom?

5. Verdi

Foruten at det genereres arbeidsplasser, finnes det andre positive ringvirkninger av industrien ?

6. Forurensning

Greier økosystemet selv å ta seg av den økte forurensningen og i hviken grad renser oppdretterne opp rundt anleggene sine ?

7. Laksefjorder

I de nasjonale laksefjordene kan det ikke drives oppdrett av laks, men det er ikke noe i veien for å drive oppdrett av andre arter, stemmer dette ?

8. Smolt

Finnes det tall på hvor mye smolt som overlever og kommer seg ut av fjordsystemene der det drives oppdrett ?

9. For

Diverse tall verserer om hvor mye fisk som går med til å produsere 1kg o-fisk. Det jeg lurer på er om det finnes tall på hvor mange tonn fisk som totalt går med til produksjon av for til o-industrien ?

10 O-fiskens oppførsel

Vandrer rømt fisk på samme måte som villfisken, går den til havs eller surrer den for det meste rundt i nærområdet før det går opp i elvene ?

Mange spørsmål det her, fra en "uvitende", hulter til bulter, men jeg lurer virkelig på det. Det kan sikkert skrives en bok om det men jeg håper det ikke er så omfattende at det ikke kan svares på en kortfattet måte. Da jeg heller ikke er videre bevandret i fagterminologi eller biologifaget håper jeg også at bruk av slike ord begrenses til et minimum(så slipper jeg å søke så mye for å forstå :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har gjrort noen kjappe søk for å prøve å underbygge det jeg sier.

Med tanke på utslipp av næringssalter har PerH rett. Utslippene er der. Effekten av dem er som han også sier diskutert. En institusjon som har jobbet litt med dette er havforskningsinstituttet. En populærvitenskapelig og grei artikkel derfra er denne:http://www.imr.no/__data/page/8424/Tilstanden_langs_kysten_overgjodsling_120108.pdf

Jeg sier ikke at denne oversikten er den eneste rette, men det viser i hvertfall at påstanden om at "utslipp av næringsalter (møkk og spillfor) fører til eutrofiering (overgjødsling) og endrer radikalt livsmiljøet for vekster og fisk i fjordsystemene" er et hypotetisk worst case scenario som ikke har hold i virkeligheten. Jeg mener jeg har mine ord i behold. Det er ikke vist at fiskeoppdrett har ført til det forfatteren hevder.

Så var det påstanden om at "Idag finnes det overodet INGEN uavhengige forskere, eksperter, professorer, faginstanser, fiskere eller miljøforkjempere som utelukker at oppdrettsvirksomhet med dagens teknologibruk er den største enkeltfaktoren som negativt påvirker laks, sjøørret, og annen marin villfisk i de kystnære områder".

Jeg skjønner at noen etterlyser referanser når de leser min påstand om at dette er feil. Jeg mener at det blir en omvendt bevisbyrde. Det er jo en som fremlegger slike påstander som faktisk må begrunne dem. ikke en som tviler. Men jeg har i i hvertfall sjekket litt: På Wikipedia kan man lese:

The UN Secretary General reported in 2006 that 95 percent of damage to seamount ecosystems worldwide is caused by deep sea bottom trawling.[10][11]
. rapporten det vises til er denne: Report of the Secretary-General (2006) The Impacts of Fishing on Vulnerable Marine Ecosystems United Nations.

Interessant lesning, og om noen skulle være i tvil: det er opplagt mange uavhengige forskere som ikke mener at det er oppdrettsvirksomhet med dagens teknologibruk som er den største enkeltfaktoren som påvirker laks, sjøørret og annen marin villfisk i kystnære områder.

Eksempler fra Norge er ikke vanskelig å finne. Både hummer og ål er akutt truet. Dette blir en påstand :-), men jeg tror man skal være bra paranoid om man beskylder oppdrettsnæringen for disse to artenes alvorlige nedgang langs norskekysten.

Jeg har ikke gjort spesielle søk for å finne eksempler i de de andre gruppene forfatteren nevner: eksperter, professorer, faginstanser, fiskere og miljøvernere. At det finnes miljøvernere som peker på andre ting en oppdrett kom jeg imidlertid over tilfeldig. Se hva Save Our Fish sier om truslene mot ulike fiskebestander: http://www.savethefish.org/about_ocean_fisheries_overfishing.htm

En spennede artikkel (ut i fra abstractet) som faktisk kombinerer de to problemstillingene om gjødsling og bunntråling er denne:http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=20872839.

Summa summarum står jeg på det jeg startet med. Det er uheldig når uomtvistelige fakta blandes med høyst diskuterbare hypoteser og man ikke er ærlig nok til å si at dette er fakta og dette er teori.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havforskningen publiserte den artikkelen du siterer, men den var omstridt både innad på instituttet og bestrides av andre miljøer. Resipienten er her hele fjordsystemet, som totalt sett har såpass vannutskiftning at rammene ikke overskrides, mens lokale effekter er merkbare. Kritikken mot konklusjonene går jo nettopp på at lokale effekter ved og rundt anleggene burde vært viet mer oppmerksomhet både i utredningsarbeidet og i rapporten. Igjen et spørsmål om skala og hvem man låner øre til.

Hva bunntråling har i en diskusjon som går på effekter av oppdrett og gjøre vet ikke jeg. Er det industrifisket etter forfisk du sikter til? Ingen av fagmiljøene har bestridt de negative effektene dette har. Har selv deltatt på trålfiske, sett videoer av hvordan girene harver opp bunnen og drevet stubblinefiske etter flekksteinbit i nedtrålte og trålfrie soner. I de trålfrie sonene ved Nordkappbanken fikk vi ekstremt mye fjærstjerner, svamper og annen bunnfauna opp med linene, mens jeg etter 11 fjortendagersturer på Tromsøflaket i hardt trålte områder ennå har til gode å se annet enn et par havmus. Resten er sopt bort og selve fisket har endret seg fra betydelige bifangster av annen fisk som torsk, kveite og blåkveite til et rent flekksteinbitfiske. Det vil ta mange år før havbunnen restituerer seg, men igjen har jeg vanskelig for å se hva det har med oppdrett og argumenter mot denne å gjøre?

Når det gjelder lakselus og rømming av o-fisk er det unison enighet blant fagmiljøene. NINA, Havforskningsinstituttet, DN, Fiskeridir. - og til og med Veterinærinstituttet, er alle enige om at disse to faktorene er de største truslene mot villaksen totalt sett per i dag og i overskuelig framtid. Fikk dette sist banket inn fra talerstolen sist i går der også de siste forskningsresultatene på feltet ble referert eller presentert. Norske forskere er heller ikke unike når de skylder på lus og rømming, fordi konklusjonen har støtte i en rekke miljøer i utlandet der oppdrett har gjort til dels uopprettelige skader og "teoriene" bekreftes av deres forskning. Uansett om man liker det eller ikke - dette er ikke lenger luftige teorier eller synsing, det er fakta!

Vi har selvsagt ennå områder med svært lite oppdrett, grunnet naturgitte faktorer eller problematisk logistikk, der oppdrett påvirker villaksen minimalt. Men det er ikke disse områdene vi snakker om når vi diskuterer de problemer oppdrett skaper for villfisk. Men selv i elver langt unna o-aktivitet finnes rømlinger. De er overalt.

Synes Dr Fish og Salmoncamera representerer hver sin ytterfløy i dette bildet. Hvem som "synser" mest og snakker mest "svada" blir derfor et spørsmål om hvilken leir man sympatiserer med, hvis det da går an å dele debattanter i to leire etter kriterium som pro eller contra norsk oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

til PerH.

Bunntråling har ikke noe med effekter av oppdrett å gjøre. Grunnen til at jeg trakk inn dette er påstanden i det opprinnelige innlegget.

"Idag finnes det overodet INGEN uavhengige forskere, eksperter, professorer, faginstanser, fiskere eller miljøforkjempere som utelukker at oppdrettsvirksomhet med dagens teknologibruk er den største enkeltfaktoren som negativt påvirker laks, sjøørret, og annen marin villfisk i de kystnære områder".

På oppfordring har jeg gjort et enkelt søk og funnet rimelig seriøse fakta fra FN som viser at dette er direkte feil. Det finnes mange forskere etc som feks mener at bunntråling som enkeltfaktor er mye viktigere enn oppdrett som trussel mot marin villfisk i kystnære områder. Med andre ord - salmoncamera tok munnen altfor full når han har tatt samtlige av klodens fagfolk til inntekt for sitt syn. Det finnes jo som han påstår overhode INGEN uavhengige som mener noe annet.

Når det gjelder lakselus og rømming av o-fisk er det unison enighet blant fagmiljøene. NINA, Havforskningsinstituttet, DN, Fiskeridir. - og til og med Veterinærinstituttet, er alle enige om at disse to faktorene er de største truslene mot villaksen totalt sett per i dag og i overskuelig framtid.

Fullstendig enig!! Det er derfor jeg (og antakelig LTP) reagerte når salmoncamera føyer til sykdommer generelt, disktuterbare gjødslingseffekter, den like diskuterbare fôrproblematikken og attpå til inkluderer marin villfisk i kystnære farvann generelt , som skadelidende av oppdrettsnæringen, og presenterer det som like udiskutable fakta. Jeg har aldri bestridt alvorlighetene av verken lus eller rømming. Det er tendensen til å ta i litt ekstra jeg tar avstand fra.

Dr.Fish

Til KjellArne

Nedenfor finner du mine svar på spørsmålene dine. Det ville rett og slett tatt for mye tid om jeg skulle henvise deg til faglitteratur som basis for mine svar. Mesteparten er derfor basert på egen kunnskap som biolog og tatt "off the top of my head". Hvis du lurer på min faglige bakgrunn kan du sende meg en PM . Jeg har prøvd å være objektiv, og uten noen annen agenda enn å svare.

1-rømmingstall.

Hvis du med dette mener om det pga rømming kan bli for mye fisk i sjøen slik at næringsgrunnlaget for enkelte arter forsvinner tror jeg du kan ta med ro. 9, 5 mill individer (stort og smått) er mange, men overhodet ingen stor biomasse sett i fiskeribiologisk sammenheng. Bare torskekvoten i Norge neste år er nesten 800.000 tonn. De ekstra fiskeindividene oppdrettsnæringen måtte tilføre havet er nok ikke i nærheten av å erstatte de som fiskes opp. Har aldri hørt dette blitt nevnt som problem heller. Det er andre sider ved rømmingen som bekymrer - se 3.

2-luseplage

Lakselus som går på laks og ørret lever ikke på andre arter. Såkalt skottelus som finnes på laks lever på mange arter og kan vandre fra oppdrettsfisk til for eksempel vill laksefisk eller torskefisk. Sammenliknet med lakselus er ikke skottelusa noe problem i Norge. Oppdrettstorsk kan få to arter lus - torskelus og skottelus. Skottelus fra store mengder oppdrettstorsk kan teoretisk bli et problem for vill laksefisk og torskefisk. Foreløpig er det få luseproblemer hos oppdrettstorsk.

3-oppgang av ofisk

Dette er ikke mitt fagfelt, men det er nok vanskelig å gi eksakte tall for ”hvor mye” de ødelegger. Det største problemet er såkalt genetisk homogenisering. Det er mindre genetisk variasjon oppdrettsfisken i mellom, enn det er villfisken i mellom. Blir innblandingen av oppdrettsfisk stor kan verdifullt genmateriale gå tapt. Det antas at oppdrettsfisken 1 mot 1 vil tape for en villfisk på gyteplassen. Problemet er dessverre at det altfor ofte er en kamp 10 mot 1 kamp.

En av mine kjepphester for øvrig, er at tradisjonelle fiskeforsterkningstiltak i altfor mange generasjoner, i alt for mange elver, har vært basert på altfor få og ensartede stamfisk. Effekten på den opprinnelige genpoolen til villaksen i elva, vil på denne måten kunne endres i like stor grad som ved innblanding av oppdrettslaks. Dette er ikke noe forsvar for rømt oppdrettslaks. Oppdrettsfisk er et husdyr som skal holdes i innhegningen sin.

4-andre arter enn laks

Ja, akkurat de samme bekymringene finnes. Kanskje spesielt hva angår rømming av torsk. I motsetning til laks vil torsk kunne gyte i merdene, slik at store mengder befruktede egg ”rømmer”. Selv om det er langt fra et egg til voksen torsk og mange vil falle fra, vil dette kunne medføre at oppdrettsgener spres på en uønsket måte. Foreløpig er norsk oppdrettstorsk lite modifisert gjennom avlsarbeid.

5-verdi

Den mest positive ”ringvirkningen” er jo at dette er matproduksjon og eksportvare. ”Verdien” av landbruk er jo åpenbar, og jeg mener verdien av havbruk er likedan. Fiskeoppdrett er industriell matproduksjon. Industriell matproduksjon er vi avhengig av på denne kloden. Det er for eksempel. ikke nok vilt kjøtt i denne verden til at vi alle kan høste det vi vil i naturen. Man har etter hvert skjønt at det samme gjelder fisk. Noen mener at dette er et sløvt argument all den tid man bruker villfisk til å fôre oppdrettsfisken. Andre mener dette er helt greit så lenge man bruker villfisk som i dag ikke har noen anvendelse som menneskeføde, og så lenge fôrfisket i seg selv ikke overbeskatter bestandene. Et godt argument i mine øyne er det faktum (FAO) at det ikke fiskes mer industrifisk enn det gjorde før lakseoppdrettet så dagens lys. Selv om laksen i dag spiser mye av verdens fiskemel og mesteparten av verdens fiskeolje, er det fordi den har tatt andeler fra husdyr på land (kraftfôr til svin kylling). Laks utnytter råstoffene langt bedre enn landdyr (faktum).

6-forurensing

Mange av de første oppdrettslokalitetene var dårlige. Fôrspill og avføring hopet seg opp under merdene. Dette førte til forråtnelse og gassproduksjon (metan + H2S). Moderne oppdrettslokaliteter er mye mer eksponert og ”selvrensende”. Problemet i dag er ikke partikler, men næringssalter er pekt på som et potensielt problem. Oppløste næringsstoffer fra oppdrett gjødsler vannet i langs norskekysten. Selv om mengden er betydelig er det i følge Havforskningsinstituttet lite sammenliknet med naturens egen gjødsling, og langt unna å være overgjødsling. Selv i antatt utsatte fjorder med høy oppdrettstetthet. NIVA har påpekt fare for overgjødslingseffekter. De største effektene av næringstilførsel i kystnære farvann er sett på sørlandskysten, som er sør for oppdrettsvirksomhet av betydning.

7-laksefjorder

Vet ikke, men det stemmer sikkert. En laksefjord er jo ikke ekvivalent med

generelt verneområde.

8-smolt

Dette vet jeg fint lite om. Snakker du nå om villsmolt, så finnes det smoltovervåkning i flere vassdrag. Mener også jeg har hørt opplysninger som tyder på at smoltoverlevelse for eksempel. har vært god eller dårlig, så noe kontroll finnes.

9-fôr

Det finnes i hvert fall gode tall som viser hvor mye industrifisk som fiskes i verden, og hvor denne tar veien (i tillegg kommer selvfølgelig evt UUU-fisk, (ulovlig, urapportert og uregulert), men dette gjelder all fisk og har ikke noe med ofisk og fôr å gjøre). Tror ikke det er så galt hvis man sier at o-fisken tar drøyt halvparten av fiskemelet og ca 95 % av fiskeoljen. Dette kan du lese om i en FAO-rapport som heter ”State of world fisheries and aquaculture. Denne kan du laste ned fra FAO. Anbefales! Mye interessant og lettfattelig lesning. Mestparten av ofisk i verden er ikke laks. Det er mest andre arter: karpefisk, tilapia, pangasius og ulike tropiske reker. Mengden av disse er enorme og i motsetning til det mange tror spiser disse vegetarianerne en stor andel av industrifisken som går til ofisk. Laksen er mao. ikke alene i matfatet.

10-ofiskens oppførsel

Dette er nok helt avhengig av hvor stor den var da den rømte. Hvis vi snakker om laksefisk, så sprer den seg relativt raskt ut fra rømmingsstedet. Større fisk roter nok mest rundt i fjordene og kystnære farvann før kjønnsmodningen inntreffer og forteller den at den bør finne en elv. Her er det nok mange som ikke er så flinke. For eksempel samler mange kraftverksutløp ofte oppdrettslaks på leit etter en ”elv”. Det er imidlertid mange nok som finner en vilkårlig elv.

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er korrekt - jeg melder meg aldri på i diskusjoner for å få folk til å skifte mening. Da hadde jeg i hvert fall ikke valgt meg ut et nettforum :-) Poenget er å anmode folk til å være litt kritiske også til sine meningsfellers argumenter. Og den mastern du mangler innenfor dette området den har jeg, og derfor liker jeg å drive litt folkeopplysning vedrørende facts/svada.

Når villaksen og sjøørreten dør av lus fra et oppdrettsanlegg er det nemlig ikke noen automatikk i oppdrettsvirksomheten oppkonsentrerer og sprer andre naturlig forekommende patogener.

Når man ikke ønsker urenset menneskelig kloakk rett ut i norske fjorder er ikke dette automatisk et godt argument for å begrense oppdrettsvirksomheten.

Når man ser den tragiske forvaltningen av mange av verdens fiskerier, og hvordan det dumpes minst like mye konsumfisk som det tas på land, er det heller ingen automatikk i at oppdrettsnæringen er den store stygge ulven hva gjelder verdens industrifiskbestander.

Det som blir litt slitsomt i lengden er å forholde seg til folk som ønsker oppdrettsnæringen bort. Hvis den ene parten i en i utgangspunktet nyttig diskusjon ønsker å fjerne den andre partens eksistens, basert på en blanding av fakta, fiksjon og myter, ender vi fort opp med en Palestina/Israel-type konflikt som ikke gavner noen. Det som ellers er betegnende for diskusjoner for og imot oppdrett (eller kanskje det er betegnende for enhver diskusjon), er at det er de mest skråsikre og ekstreme som har de dårligst begrunnede argumentene. Dette henger sammen med det faktum at jo mer man kan om et tema desto mer erkjenner man at man ikke kan om det samme temaet. Det er vel også derfor forskere og eksperter av alle slag ofte beskyldes for å svare unnlatende og å ta for mange forbehold. Ut i fra dette faller spesielt ett av det siterte innleggets påstander til stengrunn: I tillegg til den bastante påstanden har forfatteren greid å snike inn det lille snedige ordet "uavhengig". Da antyder han på en rimelig sleip måte at om det finnes forskere og eksperter som utelukker at oppdrettsvirksomhet er den største negative enkeltfaktoren så er de ikke uavhengige, eller med andre ord "i lomma" på en eller annen næringsaktør. Det er slik argumentasjon man kan unngå eller ta avstand fra uavhengig av side i ståsted i diskusjonen.

Dr.Fish

Dette var da voldsomt.

At man en sen nattetime blir oppgitt over usakligheter i en avisblogg på Hitra-Frøya, hadde jeg aldri trodd skulle medføre en diskusjon av denne dimensjon på fiskersiden. Tror kanskje den enkelte debatant her burde tatt en titt på nevnte blogg for å forstå hvorfor man gjerne blir litt hastig og lystig med tastaturet. Saklighetsnivået var rett og slett av en annen verden.

Når det er sagt vil jeg gjerne imøtekomme endel av de innvendinger som er kommet til mitt bidrag på denne bloggen.

-Antiabotikabruken på 80 og 90-tallet i Norsk oppdrett var forsiktig sagt formidabel. At den samme bruken idag er redusert til nesten det ubetydelige, har jeg fått med meg. Men er det noen her som har fått med seg halveringstiden på virkestoffene i de haugene av spillfor og antabotikarester som fremdeles er avsatt i bunnsedimentene? Er de fremdeles virksomme, eller er de det ikke??

-Antigroemidler benyttet på mærder er forbudt benyttet på båter, hvorfor? Og kanskje enda viktigere; hvorfor er de blitt gjort tilgjengelige for oppdrettindustrien?

-Noen som har vært i Solund og sett på forholdene rundt notvaskeriet der. Ett av mange langs kysten? Vet man hvor mange tonn kobber som brukes i imprigneringen av nøter? Skadevirkninger?

Det overnevnte var kun ment som et supplement til de miljøbekymringer man bør ha i forhold til hvordan denne næringen er driftet.

Så til hovedelementene; Mulig jeg utrykte meg uklart når jeg inkluderte "marin villfisk i de kystnære områder", og det er faktisk en mulighet for at jeg "køla på" litt ekstra her. Mulig det finnes faktorer som påvirker denne like mye eller mer, eks. seismisk skyting. Men spør du Stavanger og omegn fiskarlag v Harestad, eller andre kystfiskere flere steder, for eks. i Tysfjord, så får du sikkert dem til å sende deg et par eksemplarer som de ikke får solgt. Full av pellet og ekskrementsrester, tydelige spaltinger i kjøttstrukturen og uten antydning til dødstivhet. Disse kystfiskerne er helt klar på at årsakene for at deres fisk ikke er lovlig å omsette, og dette synet finner jeg svært utfordrende å finne andre årsaker til enn hva jeg har nevnt i bloggen. Men for all del, jeg er ingen dr. jeg er bare en logiker i denne sammenheng.

Når man ser den formidable økningen av næringsalt-utslipp de senere år, kunne jeg nok ha brukt andre ord enn at det er en radikal endring av livsmiljøet for vekster og fisk fjordsystemene. Jeg burde kanskje heller ha "ballet" det inn i korrekte formuleringer som menigmann som ikke er dr. ikke forstår noe av. Det forandrer derimot ikke det faktum at utslipp av disse stoffene tillates for èn næring, men ikke for en annen eller for en hyttebygger, og mengden er av en slik størrelse at jeg finner det svært usannsynlig at ikke dette medfører endringer i habitatene over tid. Denne saken er det ikke enighet om, mens noen hevder det ene hevder andre noe annet. Men om det nå ikke er en så viktig faktor, burde vi ikke da la også landbruket få lov til å slippe sine næringsalter ut. For ikke å snakke om hytteeieren som slipper ut ca 50 kg i året. Hvorfor er det da så viktig å begrense disse mye lavere utslippene?

Lus og rømming ser jeg til min glede at det ikke er mye uenighet om, og kommenteres ikke her nå.

Rovfangst av fiskefor. Jeg mener jeg skrev at jeg ikke ville gi skylden på oppdrett alene, men at det fører til økt etterspørsel og derfor mer økonomisk tjenelig å fortsett industritråling, tror jeg vanskelig kan bortforklares.

Asiatiske karpearter i tradisjonellt oppdrett brukte ikke fiskemel før i nyere tid. Og FN`s ønske om mer oppdrett er referert til disse, ikke til oppdrett av fiskespisende rovfisk. Når det forbrukes mer protein enn man får tilbake, må det være lov å hevde at dette ikke er spesiellt gunstig. At laksen kan omdanne vegetabilsk for, betyr ikke at den er designet for det, og den dagen oppdrettnæringen når i kapp med sine målsettinger om andel av vegetabilsk for, skal det bli svært spennende å se om laksen inneholder like mye naturlig omega3 som de skryter av idag.

Når det gjelder overføring av patogener melleom tam og vill fisk, er jeg overasket over at denne muligheten settes spørsmålstegn ved. De to siste "sykdommene" det er grunn til å frykte mikrosporidia theridion (?) og flavobakterien, viser at det med overveiende sannsynlighet er berettiget å være bekymret for fremtiden for laksenn, og hvilken påvirkning oppdrett har på dens overlevelsesmuligheter i Norske farvann.

Har ikke tid til mer nå, men tror jeg fikk med det meste. Det som imidlertid er viktig for meg å understreke til slutt er følgende; Det er summen ...summen av alle disse faktorene som gjør at oppdrett er den ALLER største enkeltfaktoren som påvirker laksen og sjøørreten i negativ grad. Og jeg finner det helt umulig å kunne peke på noen andre årsaker som like store trussler.

Endret av salmoncamera
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hyggelig at salmoncamera er på banen - velkommen!. Er ikke alle debutanter forunt å få sine meninger gjennomdiskutert før man har gjort seg tilkjenne :-)

Ser du har satt inn et sitat av meg uten noen ytterligere kommentar. Antar det skyldes nybegynnerproblemer på forumet. Spør om det er noe du lurer på!

Dr.Fish

[/quote

Takk for det. Beklager sen ankomst og tastefeil. Heller ikke meningen å vente med svar til så langt ut i debatten. Var ikke klar over engasjementet, og ja, er ny på siden men jeg finner vel ut av det etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man en sen nattetime blir oppgitt over usakligheter i en avisblogg på Hitra-Frøya, hadde jeg aldri trodd skulle medføre en diskusjon av denne dimensjon på fiskersiden. Tror kanskje den enkelte debatant her burde tatt en titt på nevnte blogg for å forstå hvorfor man gjerne blir litt hastig og lystig med tastaturet. Saklighetsnivået var rett og slett av en annen verden.

Ja, saklighetsnivået har gjerne en tendens til å bli lavt på lokalavisblogger. Du kan trøste deg med at det ikke alltid er spesielt høyt her heller. Vi har en tendens til å gli ut :-). Når det er sagt er jeg ofte imponert over hvor mye enkelte kan om alt mulig.

Også et par kommentarer:

Men er det noen her som har fått med seg halveringstiden på virkestoffene i de haugene av spillfor og antabotikarester som fremdeles er avsatt i bunnsedimentene? Er de fremdeles virksomme, eller er de det ikke??

Halveringstid for antibiotika brukt i fiskeoppdrett har vært sjekket. 1 cm ned i sedimentene var halveringstiden for oxytetracyclin, oxolinsyre, flumequin og florfenikol hhv 150,150, 60 og 1,7 døgn.

5-7 cm ned i sedimenter var halveringstiden mer enn 300 døgn for de første 3 og 7 døgn for florfenikol.

Selv på en forlatt oppdrettslokalitet av verste skuffe 80-talls-lokalitet med dårlig vannutskiftning og sedimentoppbygging tror jeg man ville slitt med å finne antibiotika i dag. Og om man skulle finne antibiotikarester i på havbunnen ville det nok vært vanskelig å få gehør for at de stammet fra oppdrettsvirksomhet på 80-tallet og ikke fra de ganske avsindig store antibiotikamengdene vi mennesker tyller i oss hvert år. De har nok en lei tendens til unngå å bli fjernet i vanlige renseanlegg.

Rovfangst av fiskefor. Jeg mener jeg skrev at jeg ikke ville gi skylden på oppdrett alene, men at det fører til økt etterspørsel og derfor mer økonomisk tjenelig å fortsett industritråling, tror jeg vanskelig kan bortforklares.

Jeg skal heller ikke benekte sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel. det er vel en evig sannhet uansett hva slags produkt man snakker om. Men når det er sagt så viser tall fra Verdens matvareorganisasjon (FAO) at andelen fisk som går til industriformål stadig synker. Og ikke bare går andelen ned, men viktig - totalmengden er også for nedadgående hvis vi ser det over de siste 30 år. Dette er en grei periode å studere fordi det nettopp er i denne perioden norsk oppdrettsindustri har gått fra 0-750.000 tonn i produksjon. Alt tyder på at o-fisken "stjeler" fiskemelandeler, og spesielt fiskeoljeandeler, fra andre husdyr (svin og kylling). Jeg føler på meg at det er riktigere at laksen spiser marine råstoffer enn at kinesisk kylling gjør det. I hvertfall når vi vet at det blir mer mat ut av råstoffet på denne måten. Som jeg har sagt en dullion ganger på dette forumet - det betinger selvfølgelig at fisket etter industrifisk i seg selv er bærekraftig. Med den voldsomme suksessen til MSC tror jeg man er på rett vei.

Når det gjelder sykdommer så er det ikke noe galt med teorien om at fiskepatogener kan oppformeres i et oppdrettsanlegg og spres derfra og til villfisk. Lakselusa er jo et stjerneeksempel. Det finnes også andre eksempler som bakterien Aeromonas salmonicida som gir furunkulose. Mange har imidlertid den oppfatningen at fiskesykdommer er noe som "oppstår" i et oppdrettsanlegg som følge av oppdrettet selv og det er jo fullstendig galt. Patogenene finnes jo der ute i naturen. Når det gjelder de to "nye" patogenene du nevner så er med skam og melde Flavobacterium langt fra ny. dette er jo en gammel klassiker i fiskehelsehistorien. Den nye mikrosporidien har blitt satt i sammenheng med dødelighet knyttet til flere andre sykdommer. Det er kanskje ingen bombe. Ofte har vi mennesker en trang til å finne en enkeltårsak bak sykdom og død hos fisk. I stadig større grad tror jeg man må erkjenne at årsakene er multifaktorielle. Ikke minst når torsk blir en vanlig oppdrettsart.

Ellers helt enig hva gjelder lus og rømming - situasjonen slik den er nå er helt kritisk - udiskutabelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stadig større grad tror jeg man må erkjenne at årsakene er multifaktorielle.

Ja, dette med årsak og virkning er et vanskelig tema. Det ser ut som vi mennesker trenger å forklare et gitt fenomen med EN årsak. Men naturen er nesten bestandig MYE mer komplisert enn som så. Det er et helt "ensemble" med årsaker som må være på plass for at man skal få en gitt effekt. Og mange ulike kombinasjoner av faktorer kan gi samme effekt. Epidemiologen Kenneth Rothman har illustrert dette med en kakemetafor, der alle nødvendige årsaksfaktorer identifiseres som kakestykker, der alle bitene må være på plass i kaka for at den gitte effekten skal oppstå, og der mange forskjellige kaker kan gi identisk effekt. Slik ser det ut som når vi snakker om sykdommer hos mennesker, og hvorfor skulle det da være annerledes når det gjelder laks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det da, at det er enighet om at lus og rømming utgjør den største og mest nærliggende trusselen. Jeg håper imidlertid ikke at man tror at bare man får bukt med disse problemene er alt (nesten) ok.

Som nevnt lenger opp i tråden av en av dere: Jo mer man vet, jo mer sikker blir man på hvor lite man egentlig vet.

Dette må ikke føre til handlingslammelse, dere som vet må gjerne diskutere i det evige, men dersom denne uenigheten fører til at ingenting blir gjort uten at det foreligger udiskutable bevis har vi tapt.

Jeg mener at vi vet nok til å handle. Akvakulturen er kommet for å bli, men den må ikke få lov til å utvikle seg i en mer skadelig rettning fordi fagmiljøene krangler eller at tiltak er dyre. Miljøet og vi fortjener bedre.

Akvakulturen handler om mer en o-laks selv om det er den som får størst oppmerksomhet. På siden til SINTEF under bærekraftig produksjon leste jeg følgende:

Næringssalter fra oppdrettsanlegg kan nyttegjøres til vekst av alger og tare. Ved integrerte løsninger, hvor oppdrett av fisk kombineres med oppdrett av f.eks. skjell og tare, kan utslipp og fôrspill fra fiskeoppdrett brukes som en innsatsfaktor i de andre kulturene, og derved øke det økonomiske utbytte i den totale produksjonen.

Vi forsker og på manipulasjon av fjordsystemer for å øke tilførselen av næringssalter til mikroalger i de øvre vannlagene, hvor de utgjør en viktig fôrkilde for blåskjell.

Slike ting gjør meg som legman skremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder sykdommer så er det ikke noe galt med teorien om at fiskepatogener kan oppformeres i et oppdrettsanlegg og spres derfra og til villfisk. Lakselusa er jo et stjerneeksempel. Det finnes også andre eksempler som bakterien Aeromonas salmonicida som gir furunkulose. Mange har imidlertid den oppfatningen at fiskesykdommer er noe som "oppstår" i et oppdrettsanlegg som følge av oppdrettet selv og det er jo fullstendig galt. Patogenene finnes jo der ute i naturen. Når det gjelder de to "nye" patogenene du nevner så er med skam og melde Flavobacterium langt fra ny. dette er jo en gammel klassiker i fiskehelsehistorien. Den nye mikrosporidien har blitt satt i sammenheng med dødelighet knyttet til flere andre sykdommer. Det er kanskje ingen bombe. Ofte har vi mennesker en trang til å finne en enkeltårsak bak sykdom og død hos fisk. I stadig større grad tror jeg man må erkjenne at årsakene er multifaktorielle. Ikke minst når torsk blir en vanlig oppdrettsart.

Mulig jeg ikke forstår deg rett her, og i så tilfelle så beklager jeg.

Selve bakterien Flavo har vi selvfølgelig hatt kunnskap om. Det som er nytt her er at oppdrettere med viten og vilje har benyttet seg av smolt og yngel som har vært smittet av denne bakterien. De konsekvenser det vil få dersom denne potensielle smittebomben fra Flavoinfiserte anlegg får en rømming til allerede truete elver i området, vil være katastrofale. Det er kunnskap om denne kynismen som er det som representerer det nye.

Mulige sykdommer som følge av den nyoppdagete mikrosporidien er i fra min side ikke ment som en enkel eller enkeltstående forklaring på fiskedød. Det jeg mener er at dette er en faktorer som kommer i tillegg til det vi allerede har visst om sykdommer ifm fiskeoppdrett.

Og selvfølgelig Dr.fish, sykdommer, bakterier og virus er alle skapt AV naturen I naturen. Men når det nevnes noe litt ovenfor om vilkår som må være til stede for å få store skadelige oppblomstringer av diverse sykdommer ol. så er forutsetningen om artstetthet kanskje den aller viktigste. Når jeg i min opprinnelige blogg nevner dette ved å vise til paralleller hos mennesker i flyktningeleire, er det nettopp for å billedliggjøre at en stor eller for stor tetthet av samme art, vil føre til større sannsynlighet for oppblomstring av ellers sjeldne sykdommer ifra den frie natur. Det finnes mange kjente (og sikkert like mange ukjente) sykdommer som spres horisontalt mellom fisk. Og selv om jeg ikke har belegg for å hevde at all migrerende laks alltid stryker seg inntil notveggene langs kysten vår, kan det ikke finnes tvil om at det skjer spredning til villfisk. Dersom denne bestanden av villfisk hadde vært i utgangspunktet robust, ville muligens disse problemene vært av underordnet betydning. Men når vi ser hvilket katastrofalt lavmål den totale bestanden er på, og samtidig har det for øyet at de få sunne bestandene vi tross alt fremdeles har, er med på å kamuflere hvor sårbare resten av elvene er, vil selv lave prosentvise frafall pga smitteoverføring kunne være mer enn enkelte elver kan tåle.

Dette er elementer i hvorfor jeg hevder at oppdrettindustriens helautomatiserte miljøødeleggende fiskefabrikker er den største enkelttrussel villaksen har å slite med i dag!

Det som virkelig vil kunne være fruktbart i denne diskusjonen blant så mange kunnskapsrike mennesker,doktorer, og laksefiskere. Hva om vi alle la våre hoder i bløt, startet en NY blogg på denne siden, og startet diskusjonen i andre enden. HVA SKAL TIL FOR AT O-INDUSTRIEN KAN FORTSETTE Å PRODUSERE PENGER, UTEN AT VILLAKSEN OG SJØØRRETEN DØR UT?

Årets økning i rammevilkår for o-industrien tilsvarer 100 millioner kg merproduksjon enn ifjor (+5%MTB og 65 nye konsesjoner), Denne økningen er nesten like mye som totalvolumet for hele den Norske delen av industrien i 1990. Og allerede da var miljøproblemene denne industrien fører med seg, begynt å bli svært synlige. Nå er dette bare økningen.

Når vi nå ser at veksten fortsetter med slik enorm hastighet, hva er da konsekvensene. Vil ulempene øke tilsvarende?

Min bekymring er at vi ikke har tid tilgjengelig til å kunne redde villaksen. Kanskje vil man lykkes i å ivareta enkelte elver i Trondheimsfjorden, Øst-Finnmark og østlandet, men brorparten av den Norske laksebestanden vil være tapt om 5-10 år, gitt at ikke radikale og fundamentale endringer i retningslinjer for industrien blir iverksatt umiddelbart.

I Danmark, Skottland, Island og deler av Irland ser vi en god trend med stadig sterkere tall for villaksbestanden. Disse bestandene er like avhengige som den Norske av at forholdene i havet er levelige, og det er sannsynliggjort at de har samme eller overlappende oppvekstområder. Mens Norske politikere,oppdrettindustrien og enkelte andre peker på havet som den store synderen, ser vi at laks fra andre land har langt bedre fremtidsutsikter. Så å peke på taretråling, overfiske, temperaturøkninger, sur nedbør, kraftindustri, gyro, drivgarnsfiske (!!??!) og andre mer eller mindre søkte påvirkningsfaktorer er bare godt for en eneste ting. En trenering av erkjennelsen og endringene som må til for å sikre laksens fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Når det gjelder de to "nye" patogenene du nevner så er med skam og melde Flavobacterium langt fra ny. dette er jo en gammel klassiker i fiskehelsehistorien. Den nye mikrosporidien har blitt satt i sammenheng med dødelighet knyttet til flere andre sykdommer. Det er kanskje ingen bombe. Ofte har vi mennesker en trang til å finne en enkeltårsak bak sykdom og død hos fisk.

Har du lyst til å moderere deg på dette utsagnet Dr.Fish, etter at det nå er klart at "paranucleaspora theridion" forårsaker oppmot 80 % dødelighet UTEN at andre patogener i utgangspunktet kan påvises og defineres som årsak?

Magefølelse på tingenes tilstand bør i mine øyne ikke umiddelbart avskrives som "svada", selv om alle faktorer enda ikke er kjent til siste desimal utelukkende for den egenerklærte kunnskapselite sin tilfredstillelse. Man kommer ofte (ikke alltid) langt med en sunn grad av skapsis og "føre-var" tilnærming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes denne debatten er svært lærerik. Ikke bare de faglige delene f.eks om hvorvidt kloakken fra anleggene representerer fare for eutrofiering.

Det denne debatten illustrerer er hvordan en bred argumentasjon av og til svekker mer enn styrker et hovedpoeng. Altså at det å peke på et bredt spekter av konsekvenser av lakseoppdrett kan svekke hovedpoenget om at lakseoppdrett er villaksens hovedfiende mer enn det styrker påstanden.

De virkelige meningsmotstanderne har intet ønske om en dialog med "villaksens venner" i den hensikt å oppnå større innsikt i problemet. For FHL og co er dette en politisk kamp om "velgere" (konsumenter, politikere o.l). Hvordan angriper lobbyister sine motstandere. Der motstanderen er svakest i sin argumentasjon. Kan man skape et bilde av sin meningsmotstander som upresis når det gjelder èn påstand har dette en betydelig overføringsverdi for alle andre påstander fra samme person. Kan man ikke imøtegå påstanden (de solide påstandene), imøtegår man den som fremsetter påstanden.

Ofte er en smal og solid forankret argumentasjon mye mer effektiv enn en bred argumentasjon. Rett og slett fordi det er mindre fakta å holde styr på og fordi risikoen for faktafeil reduseres.

Se hvordan slengbemerkningen "og andre marine arter" plutselig får et eget liv hvor torsken i østersjøen og bunntråling plutselig blir en del av debatt om oppdrettsindustrien og villaks. Bunntråling er noe av det verste svineriet som finns, men hvor stor fiende av villaksen er bunntråling? Altså stemples den som framsetter påstanden om at oppdrettsindustrien er en av "andre marine arters" verste fiender som useriøs. Useriøs også når det gjelder forholdet mellom oppdrett og villaks. (jeg hevder ikke at dette er en bevist strategi fra Dr. Fish i denne debatten).

Når det er sagt synes jeg artikkelen var god. Jeg synes det er et poeng at uansett hvordan man snur og vender på det så går avføringen fra oppdrettslaksen urenset rett ut. Så får en heller være forsiktig med å framsette altfor konkrete påstander om konsekvenser. Ære være til folk som har engasjement og skriver om saken. Men jeg synes også Dr. Fish har mange gode poenger.

Hvor er det oppdrettsindustrien er svakest i sin argumentasjon nå. Personlig tror jeg det er i forhold til lusa og til en viss grad rømming.

mvh

bda

Endret av BDA
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.