Gå til innhold
Fiskersiden

Norsk sjømat er miljømat


 Share

Recommended Posts

Norsk sjømat er miljømat

Står det virkelig her at verstingen selv, kyllingen har vesentlig mindre karbonavtrykk enn laks?

"-Ferdig sløyet norsk laks eller torsk bidrar til 3,6 kilo CO2-ekvivalenter for hver kilo av fisken som selges i Paris. Hvert kilo norsk klippfisk som spises i Portugal bidrar med 2,3 kilo, mens rundfryst sild og sild i Moskva bidrar med en knapp kilo CO2-ekvivalenter for hver kilo fisk.

-Til sammenligning står kylling for 2,7 kilo CO2-ekvivalenter for hvert kilo kjøtt når den blir slaktet, et kilo svinekjøtt skaper 11 kilo og et kilo storfekjøtt skaper 29 kilo CO2-ekvivalenter før det når markedet."

Eller blander man begreper som antall kilo sløyd laks, ved slakting av kylling, spises i portugal osv

Hvis kyllingen har så lavt carbonavtrykk, med en forfaktor på 2,5 iflg FHL I det alt vesentlige vegetabilia) og bare 3-5 % innblanding av fiskemel i foret så burde det jo være kyllingen verden skulle fokusere på, ikke laksen. Og så er jeg jo glad for å se at det er villfisk fra forvaletede fiskerier som kommer best ut, ikke oppdrettsfisk.

Her må jeg ha misforstått noe, eller det har vært uklart presentert for en enkel sjel som meg

Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk sjømat er miljømat

Står det virkelig her at verstingen selv, kyllingen har vesentlig mindre karbonavtrykk enn laks?

"-Ferdig sløyet norsk laks eller torsk bidrar til 3,6 kilo CO2-ekvivalenter for hver kilo av fisken som selges i Paris. Hvert kilo norsk klippfisk som spises i Portugal bidrar med 2,3 kilo, mens rundfryst sild og sild i Moskva bidrar med en knapp kilo CO2-ekvivalenter for hver kilo fisk.

-Til sammenligning står kylling for 2,7 kilo CO2-ekvivalenter for hvert kilo kjøtt når den blir slaktet, et kilo svinekjøtt skaper 11 kilo og et kilo storfekjøtt skaper 29 kilo CO2-ekvivalenter før det når markedet."

Eller blander man begreper som antall kilo sløyd laks, ved slakting av kylling, spises i portugal osv

Hvis kyllingen har så lavt carbonavtrykk, med en forfaktor på 2,5 iflg FHL I det alt vesentlige vegetabilia) og bare 3-5 % innblanding av fiskemel i foret så burde det jo være kyllingen verden skulle fokusere på, ikke laksen. Og så er jeg jo glad for å se at det er villfisk fra forvaletede fiskerier som kommer best ut, ikke oppdrettsfisk.

Her må jeg ha misforstått noe, eller det har vært uklart presentert for en enkel sjel som meg

Olav

Du vet...når man bokstavelig talt kan la dritten gå urensa rett i sjøen, så ingen ser det...så er det vel lett å påstå seg miljøvennlig...

"Man kan ikke ze den grenze onder vann" som en viss ubåtkaptein sa for noen år siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en veldig interessant greie.

Vi skulle alle være glad for at norsk sjømat scorer så bra på carbonavtrykk, eller hva vi skal kalle det. Men jeg er stadig litt nysgjerrig på hvordan tallene virker. Et kilo trøket fisk tilsvarer en mye større mengde ferskfisk. Hvis laksen hadde vært tørket som klippfisken, ville karbonavtrykket vært høyere. Hvis kilo kjøtt produsert av kylling virkelig betyr kilo kjøtt, ikke kilo kylling med bein vil den også slå enda bedre ut enn laks. Kilo kjøtt svin er garantert kjøtt, ikke kjøtt bein. Tenker jeg skal lese denne rapporten, og se hvilke deifinisjoner som brukes i sammenligningene.

Uansett, at norsk sjømat er miljøvennlig hva gjelder klima er en god sak, men vi bør merke oss at det er villfisk som gjør det best, og at anbefalingene er høyere grad av lokal bearbeiding av fisk for på den måten redusere effekten av transport.

However, miljø er fremdeles mer enn CO2. En ting som skiller kylling og laks er at kyllingmøkk kan kjøpes på Hagesenteret. Dette er en kraftig gjødsel ingen, noen steder har råd til å hive på sjøen. Ikke bare unngår man forurensende utslipp av kloakk, men den kan tilbakeføres direkte til ny mat eller forproduksjon. Hos oppdrettsfisken vet vi jo at det ikke er slik. Vi brukte 1,3 millioner tonn fòr i fjor, noe som gir en ide om både utslippene og potensialet for gjødselproduksjon.

Videre har jo kyllingen den fordelen at den ikke krever kalde norske fjorder for å trives, men snarere kan oppdrettes stort sett alle steder unntatt i polområdene, og kan dermed produseres næremere de markedene hvor behovet for mat ventes å øke mest i åra som kommer. At laksen skal mette verden vet vi jo at er tull. Vi selger til rike mennesker, og går så langt som å shippe anseelige mengder til for eksempel Japan. Når verden skal mettes, bør produskjonen skje så nær markedet som miulig skal man tenke klima og miljø. For meg virker det som om det er kyllingproduksjon man burde snu seg mot for å mette verdens stadig økende befolkning, ihvertfall hvis denne rapporten er riktig forstått.

Nå skal jeg si at kyllingproduksjonen ikke er uproblematisk, og spesiellt virker det som om dyrevelferddsproblematikken er kraftig til stede, men snakker vi om miljø og ressursbruk så er den en vinner, hvis denne rapporten er riktig. Energimessig er jo også kyllingproduksjonen mindre energikrevende i land hvor man ikke trenger oppvarming av lokalene.

Så, etter å ha lest kyst.no sin versjon av rapporten virker det som om både villfisk og kylling er bedre enn oppdrettsfisk, og det er uten at problemer rundt fòrressurser og forurensing og andre miljøeffekter er tatt med.

Skal bli interessant å se hvordan FHL vrir dette.

Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke så lett å se hva de egentlig mener her nei. Men det står jo at tallet 3,6 for laks/torsk gjelder når fisken selges på markedet i Paris. For kylling gjelder tallet 2,7 når den blir slaktet. Altså før transport/bearbeiding slik jeg leser det. Transporten kompliserer jo det hele. I DN så jeg engang en sammenlikning som var interessant. Noe som i mine øyne er fullstendig på jordet er å fryse norsk fisk, sende den til Asia for tining og bearbeiding, fryse den igjen og sende den tilbake til frysedisker i Norge (og Europa ellers). Jeg står fremdeles på at det er er forkastelig, men det skal innrømmes at CO2-regnskapet ikke var så hakkendes galt. Dette fordi transporten foregår med skip, med en mildest talt avsindig lastekapasitet sammenliknet med andre transportmidler. Dette gjorde at fisk som hadde foretatt denne jorda-rundtreisen kom langt bedre ut (CO2-messig) enn feks fersk torsk sendt med fly den korte avstanden fra Island til markedet i London.

Det er definitivt vanskelig å velge miljøriktig mat. Hvor mye økologi er det feks igjen i økotomater sendt med fly fra Spania til Meny på Røa der jeg handler, sammenliknet med ikkeøkologiske tomater fra Norge?

I kjøttsammenheng er det muligens noe lettere å finne de generelle linjene. Du kaller kylling for en versting, men pip-pip-en er vel det beste av landdyra? Storfe er vel med alle mål noe av det verste vi kan spise i miljøsammenheng. Men en biff i nye og ne er jo godt da.

Dr.Fish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ps til forrige innlegg.

Å mene at verden skal snu seg til kylling er satt på spissen. Som det er idag står svin og kylling for 34% av fiskemlsbruken i verden. Dette er nesten 250 millioner tonn produsert kylling og svin. Hvis det er fisk som skal brødfø vedren med de ressursene som er tilgjengelige er det fremdeles ferskvansarter av planteetere som gir utbytte. Det er bare det at det fremgår her som om kyllingen er mer miljøvennlig enn laks og torsk(og Tuna), så da er det ikke miljøargumenet som bør brukes for å tredoble lakseproduskjonen som Kontali mener vi bør og kan. Miljømessig bør vi altså satse på best mulig forvaltede ville fiskerier med muligheter for miløvennlig høsting. Hvis det er karbonavtrykk vi snakker om. Det er selvfølgelig mange andre faktorer å ta med, men det er godt å vite at en kylling som kan avles overalt er konkuransedyktig i forhold til laks på noen av de mer omtalte miljømålene.

Det var ikke så lett å se hva de egentlig mener her nei. Men det står jo at tallet 3,6 for laks/torsk gjelder når fisken selges på markedet i Paris. For kylling gjelder tallet 2,7 når den blir slaktet. Altså før transport/bearbeiding slik jeg leser det. Transporten kompliserer jo det hele. I DN så jeg engang en sammenlikning som var interessant. Noe som i mine øyne er fullstendig på jordet er å fryse norsk fisk, sende den til Asia for tining og bearbeiding, fryse den igjen og sende den tilbake til frysedisker i Norge (og Europa ellers). Jeg står fremdeles på at det er er forkastelig, men det skal innrømmes at CO2-regnskapet ikke var så hakkendes galt. Dette fordi transporten foregår med skip, med en mildest talt avsindig lastekapasitet sammenliknet med andre transportmidler. Dette gjorde at fisk som hadde foretatt denne jorda-rundtreisen kom langt bedre ut (CO2-messig) enn feks fersk torsk sendt med fly den korte avstanden fra Island til markedet i London.

Det er definitivt vanskelig å velge miljøriktig mat. Hvor mye økologi er det feks igjen i økotomater sendt med fly fra Spania til Meny på Røa der jeg handler, sammenliknet med ikkeøkologiske tomater fra Norge?

I kjøttsammenheng er det muligens noe lettere å finne de generelle linjene. Du kaller kylling for en versting, men pip-pip-en er vel det beste av landdyra? Storfe er vel med alle mål noe av det verste vi kan spise i miljøsammenheng. Men en biff i nye og ne er jo godt da.

Dr.Fish

Tittei, lenge siden jeg har sett deg :)

Vel, når jeg omtalte kyllingen som en versting så viste jeg egentlig bare til at den alltid brukes som eksempel på andre opdrettsdyr som har det minst like ille som laksen. Miljømessig regner ikke jeg kyllingen som en versting. Det er den lettest "dyrkbare" proteinkilden for mesteparten av verden. Stort sett er den også verdens billigste proteinkilde. Det må jo også understrekes at hvovidt kjøttet/fisken eksporteres eller brukes lokalt selvfølgelig gjør mye for avtrykket.

Og merk dere, dette er ikke egentlig en oppdrettsfiendtlig tråd, snarere noen interessante observasjoner som jeg syntes var litt utydelige, så krangelen om hvorvidt vi skal avle laks eller tilapia gidder jeg ikke begynne på igjen :)

Uansett, rapporten skal jeg lese. Regner med at det er NORSK kjøttproduksjon som sammenlignes med fisk, og det vil jo også kunne skille seg vesentlig fra tall fra kjøttproduksjonen i andre land.

EDIT. Mente å si at det ble produsert 250 mill tonn kylling og gris, ikke at 32% av fiskemnelet var 250 mill tonn :)

Enda en PS Her er rapporten

Bare sånn i tilfelle andre også vil lese den for å arrestere meg i mine eventuelle misforståelser

Endret av Olav Moberg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.