kamico Skrevet January 27, 2010 Rapporter Share Skrevet January 27, 2010 (endret) Når det gjelder tilbakeholdelsestid er det litt forskjellige oppfatninger - legemiddelverket anbefaler: Ved eventuell resistens mot pyretroider vil andre preparater måtte velges. Dette er en situasjon som kan forventes å oppstå i fremtiden basert på erfaring fra behandling med pyretroider på andre dyrearter og mennesker. I en slik situasjon anbefales følgende fremgangsmåte ved valg av preparat: a) for fisk som det er aktuelt å slakte innenfor en periode på 60–120 dager anbefales badebehandling med azametifos. b- for fisk som det er sannsynlig ikke skal slaktes innen de neste 120 dager anbefales perorale midler. c) hydrogenperoksid oppfattes som et reservepreparat (må ikke brukes ved temperatur > 13 °C). Ved all behandling må det tas hensyn til den zoosanitære situasjonen i anlegget. Hvis du fisker som mange gjør - nesten oppi anlegg kan du få fisk som beiter i medisinfor med den risikoen dette innebærer. Ikke noe sjakktrekk å lage seg mølje av denne fisken. Endret January 27, 2010 av kamico Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Dr.Fish Skrevet January 27, 2010 Rapporter Share Skrevet January 27, 2010 Takk for omtanken, men siden jeg stort sett fisker i osloområdet er det ikke utslippene fra o-industrien som bekymrer meg mest. Hadde nesten sagt dessverre. Sånn all over tror jeg at av alle utslipp i dette landet er O-industriens utslipp sannsynligvis et av de minste problemene. Vil vel tro at sannsynlighetene for at jeg kan spise meg kokainhøy på fisk fra indre Oslofjord er større enn at en Harding vil få i seg antibiotika fra et oppdrettsanlegg :-) Sammenliknet med medisinrester som skyldes ut i vanlig avløpsvann (etter bruk av mennesker) vil jeg tro bidragene fra O-industrien er en dråpe i havet. Når det er sagt, ville jeg aldri spist fisk fanget under et oppdrettsanlegg der jeg visste det var en pågående behandling med antibiotika mot en eller annen bakteriesykdom. Dette forekommer heldigvis svært sjelden i dagens oppdrettsindustri. På 80-tallet derimot - huff og huff. Kvikksølv, hormonhermere, flammehemmere, PCB'er oa er dessverre høyaktuelle industriutslipp. Foreløpig kan ikke o-industrien lastes for dette. Når det er sagt ville ikke noe vært bedre enn at o-næringen ble pålagt å kjøre all "kjemisk behandling" av husdyra i lukkede systemer (brønnbåt/poser) med forsvarlig avhending av prosessvannet etter bruk! Dr.Fish Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
salmoncamera Skrevet January 27, 2010 Rapporter Share Skrevet January 27, 2010 Når det gjelder tilbakeholdelsestid er det litt forskjellige oppfatninger - legemiddelverket anbefaler: Ved eventuell resistens mot pyretroider vil andre preparater måtte velges. Dette er en situasjon som kan forventes å oppstå i fremtiden basert på erfaring fra behandling med pyretroider på andre dyrearter og mennesker. I en slik situasjon anbefales følgende fremgangsmåte ved valg av preparat: a) for fisk som det er aktuelt å slakte innenfor en periode på 60–120 dager anbefales badebehandling med azametifos. for fisk som det er sannsynlig ikke skal slaktes innen de neste 120 dager anbefales perorale midler. c) hydrogenperoksid oppfattes som et reservepreparat (må ikke brukes ved temperatur > 13 °C). Ved all behandling må det tas hensyn til den zoosanitære situasjonen i anlegget. Hvis du fisker som mange gjør - nesten oppi anlegg kan du få fisk som beiter i medisinfor med den risikoen dette innebærer. Ikke noe sjakktrekk å lage seg mølje av denne fisken. My point excactly. Og vi finner mange eksempler på torsk, sei og annen fisk som er fanget LANGT fra nærmeste anlegg, med buken full av pellets. Eller rosa sei fra Tysfjord 18 km fra anlegg. Fisk er som både oppdrettere og mennesker generellt opertunister. "Man tager hva man haver". Der det er mat (eller pellets) tilgengelig, unytter man seg av dette før man eventuellt vandrer videre til nærmeste fiskekrok hvor Dr.Fish og vi andre intedanende venter på middagen vår. Takk for omtanken, men siden jeg stort sett fisker i osloområdet er det ikke utslippene fra o-industrien som bekymrer meg mest. Hadde nesten sagt dessverre. Sånn all over tror jeg at av alle utslipp i dette landet er O-industriens utslipp sannsynligvis et av de minste problemene. Vil vel tro at sannsynlighetene for at jeg kan spise meg kokainhøy på fisk fra indre Oslofjord er større enn at en Harding vil få i seg antibiotika fra et oppdrettsanlegg :-) Sammenliknet med medisinrester som skyldes ut i vanlig avløpsvann (etter bruk av mennesker) vil jeg tro bidragene fra O-industrien er en dråpe i havet. Når det er sagt, ville jeg aldri spist fisk fanget under et oppdrettsanlegg der jeg visste det var en pågående behandling med antibiotika mot en eller annen bakteriesykdom. Dette forekommer heldigvis svært sjelden i dagens oppdrettsindustri. På 80-tallet derimot - huff og huff. Kvikksølv, hormonhermere, flammehemmere, PCB'er oa er dessverre høyaktuelle industriutslipp. Foreløpig kan ikke o-industrien lastes for dette. Når det er sagt ville ikke noe vært bedre enn at o-næringen ble pålagt å kjøre all "kjemisk behandling" av husdyra i lukkede systemer (brønnbåt/poser) med forsvarlig avhending av prosessvannet etter bruk! Dr.Fish Sånn for ordens skyld så var det ikke antibiotikarester jeg hadde i tankene. Snarere rester av de nervegifter eller insektsmidler som benyttes flittig og som har varierende tilbakeholdelsesfrister. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
kamico Skrevet January 27, 2010 Rapporter Share Skrevet January 27, 2010 Ja, vår venn Arne Hjeltnes har omhyggelig unngått å ta opp bruken av insektsmidler og kitinhemmere i innlegget sitt. Nå får vi snart tallene på bruken av disse midlene og med den økningen i lakseus det har vært blir jeg ikke overrasket om bruken har økt tilsvarende. Sørgelige greier at en ikke kan unngå bruken av dette. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nils Master Skrevet January 27, 2010 Rapporter Share Skrevet January 27, 2010 Sånn for ordens skyld så var det ikke antibiotikarester jeg hadde i tankene. Snarere rester av de nervegifter eller insektsmidler som benyttes flittig og som har varierende tilbakeholdelsesfrister. Med de samme virkestoffene som brukes i insektmidler i landbruket. Forskjellen er bare at på emballasjen som brukes i landbruket står det uttrykkelig en sikkerhetsavstand til åpne vannveier. (30 meter om jeg ikke tar helt feil) Dette er altså de samme kjemikaliene som oppdretterne hiver på sjøen. Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
PerH Skrevet January 27, 2010 Rapporter Share Skrevet January 27, 2010 Vil vel tro at sannsynlighetene for at jeg kan spise meg kokainhøy på fisk fra indre Oslofjord er større enn at en Harding vil få i seg antibiotika fra et oppdrettsanlegg :-) Sammenliknet med medisinrester som skyldes ut i vanlig avløpsvann (etter bruk av mennesker) vil jeg tro bidragene fra O-industrien er en dråpe i havet. Når det er sagt, ville jeg aldri spist fisk fanget under et oppdrettsanlegg der jeg visste det var en pågående behandling med antibiotika mot en eller annen bakteriesykdom. Dette forekommer heldigvis svært sjelden i dagens oppdrettsindustri. På 80-tallet derimot - huff og huff. Er "medisin" kun antibiotika? Et lusemiddel som Ektobann administreres oralt og forskrives av veterinær/fiskehelsebiolog. Lusemidlet er en behandling for en parasittær organisme som kan fremkalle sykdom. I mitt hode er medisin et legemiddel, altså et middel eller substans (medikament) som skal behandle, kurere og forhindre sykdom, lindre smerte og forbedre og vedlikeholde helse. I Anatomical Therapeutic Chemical classification klassifiseres medisinene mot lus som gruppe P Antiparitære midler, insekticider og insektmidler. Kan ikke forstå annet enn at en def av antibiotika som eneste "medisin" som brukes i oppdrett er alt for snever! Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
kamico Skrevet January 27, 2010 Rapporter Share Skrevet January 27, 2010 (endret) Er "medisin" kun antibiotika? Et lusemiddel som Ektobann administreres oralt og forskrives av veterinær/fiskehelsebiolog. Lusemidlet er en behandling for en parasittær organisme som kan fremkalle sykdom. I mitt hode er medisin et legemiddel, altså et middel eller substans (medikament) som skal behandle, kurere og forhindre sykdom, lindre smerte og forbedre og vedlikeholde helse. I Anatomical Therapeutic Chemical classification klassifiseres medisinene mot lus som gruppe P Antiparitære midler, insekticider og insektmidler. Kan ikke forstå annet enn at en def av antibiotika som eneste "medisin" som brukes i oppdrett er alt for snever! Allt som omfattes av legemidler er beskrevet av legemiddelverket, det er bare FHL som mener noe annet og det har de lykkes med. Bruken av antibiotika er deres trumfkort når de svarer på medisineringen av o-laks - alle jeg snakker med tror at dette var et problem før, nå er allt så mye bedre. Strategien deres er god og de har nådd de fleste forbrukere av o-laks. Dessverre. Nå nevner ikke Arne Hjeltnes noe om medisinbruk i det hele og jeg tror det er helt bevisst....................... Endret January 27, 2010 av kamico Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
PerH Skrevet January 27, 2010 Rapporter Share Skrevet January 27, 2010 Kanskje noen burde undersøkt hvor mange tonn lusemidler, unnskyld: MEDISINER, som ble pøst ut i mærdene i fjor? Svar på innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.