Gå til innhold
Fiskersiden

Myten om villaksen


mortwe
 Share

Recommended Posts

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Jeg tenker på hvor dumme vi har vært. I vår iver etter å forvalte og bevare villaksen, har vi vært altfor opptatt av å få best mulig innrapportering av fangst. Det har virket fornuftig å øke kunnskapen om hva som faktisk blir fanget, noe som ikke var så viktig før, hverken på laks eller ørret. Jeg ser at den voldsomme økningen i innrapporterte fangster nå slår oss i fjeset da man klarer å vri det til at det aldri har vært mer laks, og ihvertfall aldri vært fisket mer i elvene. Tidenes høyeste innrapportering har blitt til tidenes beste fiske. Men sånn er det bare. Det er prisen å betale for å prøve å gjøre noe riktig. Ikke minst virker det som om det har satt seg en ide i folk om at selv Tana er på en historisk topp. Andre kan avklare om dette stemmer.

Endret av Olav Moberg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann Du har sikkert rett i hva du sier, men så er det jo også ganske brei enighet om at det ikke akkurat er i Finnmark problemene til villaksen er mest akutt, med et mulig unntak av Tana, som ser ut for å være kjørt omtrent til bunns. Likevel, når jeg kikker på fiskeregelene for Finnmark så kan jeg ikke annet enn legge merke til at det bare er 8 av 65 elver som er klassifisert som A. Resten har sesong start utsatt til 25/6 eller senere. Kanskje har man her gjort ett slett arbeid med kartlegging, kanskje ligger det politikk bak, men hvis så mange elver er nedgradert er vel kanskje ikke situasjonen totalt den beste på 20-25 år? Olav

Hei!

Er enig i at de største problemene ikke ligger i Finnmark,men synes heller ikke det er riktig at vi her oppe skal straffes fordi laksen ikke er utryddingstruet. Du skriver at bare 8 av 65 elver er i klasse A,men hvorfor er det slik? Vil legge frem et eksempel med elva som jeg kjenner best,Repparfjordelva. Vi har jo fått noe som er flott og fint som forskerne har laget som de kaller for gytebestandsmål! Hvis man ikke når Gbm så blir man "straffet" med kortere fisketid. Hvis vi ser på gbm for Rfjordelva så står det at vi skal ha 3301kg gytende hunnlaks. Noe som igjen betyr at det skal stå igjen ca. 10 tonn laks. (erfaringsmessig ligger vi på mellom 29-34% hunnfisk) Hvis vi og går utifra at den totale beskatningen er på 50% så skal vi fiske 10 tonn hvert år får å nå gbm. Der starter galskapen. Rekordfangsten i elva vår er fra 2008 og er på 9786kg. Dvs at Rfjordelva har ALDRI nådd gbm etter deres utregninger. Merkelig at laksestammen nå er større enn noen gang. Gjennomsnittlig fangst 2000-2009 er på 6902kg og gj.snitt 1970-1999 er 3303kg.Sinnsykt at gbm settes så høyt at man må ha rekordfangst bare for å nå et tall som er tatt fullstendig ut fra lufta av forskere som aldri har vært i elva. gbm skulle ha vært satt av de som forvalter\forpakter elva utfra gamle fangsttall og faktiske tellinger i elv. Hvis det er slik i de andre elvene,så skjønner jeg godt at det er så mange elver som er i klasse B og enda lavere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Er enig i at de største problemene ikke ligger i Finnmark,men synes heller ikke det er riktig at vi her oppe skal straffes fordi laksen ikke er utryddingstruet. Du skriver at bare 8 av 65 elver er i klasse A,men hvorfor er det slik? Vil legge frem et eksempel med elva som jeg kjenner best,Repparfjordelva. Vi har jo fått noe som er flott og fint som forskerne har laget som de kaller for gytebestandsmål! Hvis man ikke når Gbm så blir man "straffet" med kortere fisketid. Hvis vi ser på gbm for Rfjordelva så står det at vi skal ha 3301kg gytende hunnlaks. Noe som igjen betyr at det skal stå igjen ca. 10 tonn laks. (erfaringsmessig ligger vi på mellom 29-34% hunnfisk) Hvis vi og går utifra at den totale beskatningen er på 50% så skal vi fiske 10 tonn hvert år får å nå gbm. Der starter galskapen. Rekordfangsten i elva vår er fra 2008 og er på 9786kg. Dvs at Rfjordelva har ALDRI nådd gbm etter deres utregninger. Merkelig at laksestammen nå er større enn noen gang. Gjennomsnittlig fangst 2000-2009 er på 6902kg og gj.snitt 1970-1999 er 3303kg.Sinnsykt at gbm settes så høyt at man må ha rekordfangst bare for å nå et tall som er tatt fullstendig ut fra lufta av forskere som aldri har vært i elva. gbm skulle ha vært satt av de som forvalter\forpakter elva utfra gamle fangsttall og faktiske tellinger i elv. Hvis det er slik i de andre elvene,så skjønner jeg godt at det er så mange elver som er i klasse B og enda lavere.

Er til en viss grad enig med deg om at gytebestandsmålene som er satt, tilsynelatende kun er tall tatt ut fra teoretiske beregninger. Men det er nå engang det eneste tallet som empirisk er tilgjengelig. En langt mer foretrukket analyse vil være å benytte seg av den video-overvåkningsteknologien som Lamberg Biomarin har utviklet. Dette gir langt mer eksakte verdier på den reelle situasjon. Vel og merke seg her er at i de elvene hvor denne mer nøyaktige teknologien blir tatt i bruk, så viser det seg at tallene ved hjelp av denne metoden blir enda mer nedslående enn de tall som fremkommer ved teoretiske beregningsmodeller som gytebestandsmålene er basert på.

Men angående de fangsttall du refererer til fra eldre tider; hvor nøyaktig er den gamle statestikken? Var det 100% rapportering av fangstene i din elv for 10 år siden?

Endret av salmoncamera
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er til en viss grad enig med deg om at gytebestandsmålene som er satt, tilsynelatende kun er tall tatt ut fra teoretiske beregninger. Men det er nå engang det eneste tallet som empirisk er tilgjengelig. En langt mer foretrukket analyse vil være å benytte seg av den video-overvåkningsteknologien som Lamberg Biomarin har utviklet. Dette gir langt mer eksakte verdier på den reelle situasjon. Vel og merke seg her er at i de elvene hvor denne mer nøyaktige teknologien blir tatt i bruk, så viser det seg at tallene ved hjelp av denne metoden blir enda mer nedslående enn de tall som fremkommer ved teoretiske beregningsmodeller som gytebestandsmålene er basert på.

Men angående de fangsttall du refererer til fra eldre tider; hvor nøyaktig er den gamle statestikken? Var det 100% rapportering av fangstene i din elv for 10 år siden?

Jeg kan så nær som det er mulig garantere at fangststatistikken for repparfjordelva er meget pålitelig helt fra krigen og frem til idag. Antall fiskere har selvfølgelig også mangedoblet seg,men dette betyr ikke nødvendigvis at beskatningen har mangedoblet seg. Nina's analyser viser jo at beskatningen er som høyest når det er relativt få fiskere (jfr. Alta). Vi har tall fra øvre deler av vassdraget som tyder på at beskatningen er meget lav her (under 10%). Og vi starter i 2010 med høstdykking og el-fiske for å få enda bedre kunnskap om laksestammen vår,og det er meget viktig at de elvene som kan legge frem gode argumenter kan få endret dette kunstig høye gbm. Det er jo tross alt bare et regnestykke som er gjort på bakgrunn av hvor mange rogn man burde ha pr.kvadratmeter elv. Det slår meget uheldig ut for noen elver med stor utstrekning. Synes ikke det rimer helt at Repparfjord har langt høyere gbm enn Målselva. Poenget mitt er at det MÅ være galt når gbm er så høye at man må ha rekordfangst hvert år for å nå det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere her i forumet har uttalt at laksefisket aldri har vært så godt som de siste årene. I min elv (komagelva) har vi fangststatistikk helt tilbake til 1905.

Fram til krigen er statistikken litt hullete, men den viser snittfangster pr år på 283 laks. Etter krigen fikk vi noen bra år med en topp i 47 på 2300 laks. Fra 1950 til 59 ligger fangstene mellom 450 laks i 1950 og 1350 laks i 1955. 60 tallet var bra for dem som opplevde det. Ser en bort i fra 1963 hvor det bare var registrert 400 laks ble det tatt over 1000 laks alle sesongene, med et toppår i 1968 med 2590 stk. Var 60 tallet bra, var 70 tallet et eventyr. Ser en bort fra 1979 hvor det kun ble tatt 525 laks, ble det ta fra 1627 til 4550 stk laks. Toppåret var i 1976. På 80 tallet var det krisestemning i Komagelva, 251 laks i 82 og 245 i 88. Det ble litt bedre på 90 tallet, men ikke mye.

Etter år 2000 hadde vi glemt historien, vi synes fangstene var bra selv om det bare ble tatt 318 laks i 2002. Toppårene i 2006 og 07 ble det tatt 1619 og 1308 laks. Alle var glade for slike fangster hadde det ikke vært i manns minne. Så var det det der med manns minne da.

Så til dere som sier at elvene er fulle av laks, hvordan var det i elvene deres på 50,60 og 70 tallet? Hva er deres historie?

Her er en liten oversikt hvordan snittfangstene har vært pr år i tiårene fra 30 tallet til i dag.

Snitt for årene 30-39: 283 laks

Snitt for årene 40-49: 917 laks

Snitt for årene 50-59: 867 laks

Snitt for årene 60-69: 1433 laks

Snitt for årene 70-79: 2377 laks

Snitt for årene 80-89: 544 laks

Snitt for årene 90-99: 627 laks

Snitt for årene 00-09: 935 laks

Statistikken er basert på antall laks. Snittvekten for Komagelva i dag er på rundt 3kg.

Pr dato vet vi at beskatningen i Komagelva er på mellom 50 og 60 %, Dette er konstatert ved å sammenligne fangst med telling gjort ved dykking. Før år 2004 er det estimert at beskatningen har vært på 60 til 80 %, så en kan bare plusse på 20 til 40 % så får en bestandstallet for årene før 2004.

Ser en på fangststatistikken kan en spørre seg ”hva skjedde i 1979”. Æ viste disse tallene til min snart 80 årige svigerfar, han har vært fisker og engasjert i hele sitt liv. Etter å ha studert statistikken en stund, kom følgende uttalelse. ”Du kan takke myndighetene for at dem så galskapen og fikk stoppet drivgarnsfiske etter laks. Hvis det hadde fått fortsatt hadde dere ikke hatt laks å fiske på i det hele tatt. Muligheten til kortsiktig profitt, har utryddet flere arter enn vi ønsker å vite”.

Kloke ord? Men tenk om myndighetene hadde vært enda litt mer forutseende, og hadde stoppet dette fisket på 50 tallet. Hvordan ville dagens fangster vært da? Dette er vår oppgave. Villaksen har hatt mange fiender og flere vil den få. Vi som elsker denne fisken, og dette livet rundt den, må være dens forsvarere. Vi må lære av historia og kun høste av overskuddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi som elsker denne fisken, og dette livet rundt den, må være dens forsvarere. Vi må lære av historia og kun høste av overskuddet.

Sjeldent kloke ord kjello 64. Det snedige med den diskusjonen som Brennpunkt programmet har avstedkommet er at det synes som om det er fiskerne som er de sterkeste forskjemperne for laksen og som i størst grad deler DNs bekymring for laksestammen. Og vel forvalter vi laksen stamme for stamme, men vi må også skjele til det faktum at innsiget av laks til norskekysten for tiden er rekordlavt. Det er bekymringsfullt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig sjelden det blir tatt oppdrettslaks i Komagelva. Hvis fiskerne er usikker blir det rapportert inn. Av ca 450 skjellprøver over de fire siste årene, er det registrert en oppdrettslaks og tre laks som blir er klassifisert som usikker/mulig oppdrettslaks av NINA. Disse er medberegnet i statistikken.

Endret av kjello 64
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Repparfjording... I henhold til rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning så hadde man i Repparfjordelva en gjennomsnittlig oppnåelse av gytebestandsmålet i perioden 2005 til 2008 på 98 %, og i 2008 var gytebestanden godt over målet. Så helt umulig å nå målet kan det vel ikke være? :rolleyes: Selv om beskatningen var vurdert å være høy.

Tobis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilsvarende statistikk for Repparfjordelva

Snitt for årene 30-39: 99 laks,568 kg snittvekt 5,73kg

Snitt for årene 40-49: 337 laks,1754kg snittvekt 5,21kg

Snitt for årene 50-59: 589 laks,2480kg snittvekt 4,21kg

Snitt for årene 60-69: 626 laks,1852kg snittvekt 2,96kg

Snitt for årene 70-79: 1064 laks,3169kg snittvekt 2,98kg

Snitt for årene 80-89: 800 laks,2314kg snittvekt 2,89kg

Snitt for årene 90-99: 1800 laks,4425kg snittvekt 2,46kg

Snitt for årene 00-09: 2847 laks,6902kg snittvekt 2,42kg

Så vår elv er nok helt klart en av de elvene som har mer laks enn noen gang før. Oppdrett er ikke med i fangsttall. Vjff leverer mellom 900 og 1500 skjellprøver pr år,og andelen oppdrett er pr idag veldig lav.

Men Repparfjording... I henhold til rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning så hadde man i Repparfjordelva en gjennomsnittlig oppnåelse av gytebestandsmålet i perioden 2005 til 2008 på 98 %, og i 2008 var gytebestanden godt over målet. Så helt umulig å nå målet kan det vel ikke være? :rolleyes: Selv om beskatningen var vurdert å være høy.

Tobis

Jo,men elva har de siste årene fisket "over evne". Det har på 2000-tallet eksplodert med fisk i elva,og vi er mest sannsynlig inne i en topp når det gjelder fiskemengde. Normalt skal denne elva ligge på rundt 4,5 tonn fangst. Er jo helt unaturlig at vi skal måtte sette rekord hvert år for å nå dette målet. Er helt feil at vi skal "straffes" med innkortet fisketid hvis\når vi kommer ned på normale fangsttall igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,det hadde vært intressant. Kanskje man da hadde fått litt mere svar på hvorfor elver kan ha stikk motsatt utvikling til tross for at de kan være geografisk nærme hverandre. Tror ikke det er forsket nok på hvor selvstendige hver enkelt stamme er. Vi har f.eks minimalt med garnskadd fisk,mens Porsangerelvene har masse. Kan det være derfor vi har en så fin utvikling,mens Porsangerelvene sliter litt mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norske Lakseelver: Behov for fortsatt økt innsats for å redde villaksen

NRK Brennpunkt gir ikke et riktig bilde av situasjonen for villaksen i Norge. Antall villaks har dessverre gått ned fra ca. 1.2 mill på 80-tallet til ca. 400.000 laks i 2009. Dette er en dramatisk nedgang.

- Påstandene om at det et ”masse” villaks i havet fra forsker Asbjørn Vøllestad (UiO) er en sterk overdrivelse: det er kun 400.000 villaks som venter tilbake til norske elver mot nær 400 mill. oppdrettslaks langs kysten. Det er med andre ord 1 promille villfisk ift. oppdrettsfisk!, sier Torfinn Evensen, daglig leder i Norske Lakseelver.

- Det er det skjeve forholdet mellom antall villaks og oppdrettslaks som er de norske villaksbestandenes største trussel i årene framover. Med resistent lakselus og rømt oppdrettslaks i elven utarmes Norges levende arvesølv, utdyper Evensen.

Link:

http://www.lakseelver.no/Nyheter/2010/mars/Behov.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snitt for årene 70-79: 2377 laks

Snitt for årene 80-89: 544 laks

Snitt for årene 90-99: 627 laks

Snitt for årene 00-09: 935 laks

Statistikken er basert på antall laks. Snittvekten for Komagelva i dag er på rundt 3kg.

Veldig interessant å se slike statistikker, trenden er ganske lik i de fleste elvene. Også der jeg fisker (Gaula). Det ble tatt mye mindre laks i "gamle dager", spesielt under krigsårene. Men det er totalt umulig å sammenligne antall laks på elva bare ut ifra fangstene derfra gjennom årene. Vi må huske at fisket før i tiden ikke var i nærheten av det fisket vi driver i morderne tid. Tenker da på antall stenger i elva, utstyr og effektivt fiske. Nå er det nok det mangedobbelte antall fisketimer i de fleste lakseelvene, og det blir garantert tatt opp en mye større prosent av den totale massen laks som går opp i elva ! Jeg har hørt om hinsides fangster av enkeltpersoner fra "steinaldertida", men kanskje ikke så rart. De var nesten alene i elva og fisket :) Og hadde godhølene for seg selv. Det var helst i de nederste kilometrene folk flest fisket. Lenger opp i dalen var de fleste vald ufremkommelig, og da var det å kjøre moped ^_^ De som var dreng på en eller annen gård der da, var nok i paradis ja.

Og det var sikkert noen dårlige år før i tiden også, dårligere enn det er i flere elver idag. Vi hadde som nevnt drivgarnfiske, men også hadde vi surt nedbør hengende over oss (Midt-Norge) på 70-tallet. Noe som er bedret kraftig med årene. Og det gikk dårlig med røya spesielt i fjellvannene rundt oss. Dette vannet må jo ta veien til havet, og gjerne gjennom lakseførende vassdrag. Og jeg er overbevist om at smolten har hatt sitt å streve med når det gjelder slike ting også. Med dertil ganske store svingninger i ettertid ang. antall laks på elva. Hadde vært meget interessant ja å få tall på hvor mye gytelaks det egentlig var i elvene før i tiden, år for år.

Endret av sølvreven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil takke Repparfjordingen for veldokumentert innlegg. Godt å lese et innlegg uten synsing, men ubestridelige fakta. Jeg tror også at dette er regelen heller enn unntaket mhp tilstanden til villaksen i vår landsdel.

Den største trusselen overfor vill-laksen i dag er oppdrettsnæringa - det virker det som at alle er enige om. Pr i dag er anleggene enda så spredt i nord-norge at mesteparten av laksesmolten kommer seg gjennom luseveggen. Dette er nok en årsak til det står bra til her nord.

Jeg har som sagt fisket laks i noen år og stort sett alle i min omgangskrets har akkurat samme erfaring som meg - at det har blitt mer laks i elvene.

Da er det frustrerende å oppleve stadig strengere restriksjoner fra en forvaltning som man får mindre og mindre tillit til. I løpet av få år har vi måttet akseptere strenge kvotereguleringer, halvering av sesongen og fredningssoner.

Jeg føler det også som at vi blir "straffet" her nord for at luseoppdrettsnæringa har tatt knekken på noen elver sørpå. Og dette er selvsagt trasig, men det hjelper ikke disse populasjonene at vi i nord må stå med henda å lomma å beundre all laksen i vår elv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil takke Repparfjordingen for veldokumentert innlegg. Godt å lese et innlegg uten synsing, men ubestridelige fakta. Jeg tror også at dette er regelen heller enn unntaket mhp tilstanden til villaksen i vår landsdel.

Den største trusselen overfor vill-laksen i dag er oppdrettsnæringa - det virker det som at alle er enige om. Pr i dag er anleggene enda så spredt i nord-norge at mesteparten av laksesmolten kommer seg gjennom luseveggen. Dette er nok en årsak til det står bra til her nord.

Jeg har som sagt fisket laks i noen år og stort sett alle i min omgangskrets har akkurat samme erfaring som meg - at det har blitt mer laks i elvene.

Da er det frustrerende å oppleve stadig strengere restriksjoner fra en forvaltning som man får mindre og mindre tillit til. I løpet av få år har vi måttet akseptere strenge kvotereguleringer, halvering av sesongen og fredningssoner.

Jeg føler det også som at vi blir "straffet" her nord for at luseoppdrettsnæringa har tatt knekken på noen elver sørpå. Og dette er selvsagt trasig, men det hjelper ikke disse populasjonene at vi i nord må stå med henda å lomma å beundre all laksen i vår elv.

Finnmark har lavere tetthet av oppdrettsanlegg enn de store opdrettsfylkene som f.eks Nordland og Hordaland, men et viktigere moment for lusestatusen i fylket er nok sjøtemperatur. Snittemperaturen gjennom året er så lav at lusa får en mye lengre generasjonstid i Finnmark enn sørover, derfor rekker man aldri oppnå luseveggen du nevner før høsten kommer med synkende gradestokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil takke Repparfjordingen for veldokumentert innlegg. Godt å lese et innlegg uten synsing, men ubestridelige fakta. Jeg tror også at dette er regelen heller enn unntaket mhp tilstanden til villaksen i vår landsdel.

Den største trusselen overfor vill-laksen i dag er oppdrettsnæringa - det virker det som at alle er enige om. Pr i dag er anleggene enda så spredt i nord-norge at mesteparten av laksesmolten kommer seg gjennom luseveggen. Dette er nok en årsak til det står bra til her nord.

Jeg har som sagt fisket laks i noen år og stort sett alle i min omgangskrets har akkurat samme erfaring som meg - at det har blitt mer laks i elvene.

Da er det frustrerende å oppleve stadig strengere restriksjoner fra en forvaltning som man får mindre og mindre tillit til. I løpet av få år har vi måttet akseptere strenge kvotereguleringer, halvering av sesongen og fredningssoner.

Jeg føler det også som at vi blir "straffet" her nord for at luseoppdrettsnæringa har tatt knekken på noen elver sørpå. Og dette er selvsagt trasig, men det hjelper ikke disse populasjonene at vi i nord må stå med henda å lomma å beundre all laksen i vår elv.

Ja,det er et stort problem for oss som jobber med å forvalte denne elva at man rett og slett ikke blir trodd når vi påstår at laksestammen er sterk,og vi føler oss nærmest motarbeidet av myndighetene. Kan jo være fordi elva vår ikke passer inn i det politisk vedtatte bildet som laksestammene skal ha. Det er hevet over enhver tvil at vi som jobber med og bor like ved elva kjenner den best,likevel så blir forskningsrapporter laget av folk som aldri har sett elva,brukt i forvaltninga i stedet for den kompetanse og kunnskapen vi sitter med. Vi føler at det er rett og slett urettferdig når vi hvert eneste år må kjempe oss til å unngå fredningssoner og innkortet fisketid,hva er galt med å begynne med de elvene som beviselig sliter???? Jeg sitter også med den følelsen at vi skal "straffes" fordi det har gått galt andre plasser i landet. Og hvis utviklinga fortsetter med innkortet fisketid og andre påtvungne tiltak fra myndighetene uten en meget god begrunnelse,så kommer det til syvende og sist til å gå ut over de foreningene som jobber med dette,interessen vil dø ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre er kun en liten del av denne artikkelen lagt ut på deres nettside. Jeg har forsøkt å appelere til dem at resten av artikkelen må legges ut, da det er i den delen som ikke ligger på nett at vi finner de VIRKELIG oppsiktsvekkende nyhetene. Her sier representanten fra legemiddelverket at de i utgangspunktet IKKE ville godkjenne disse stoffene (teflubenzuron og diflubenzuron), da de første gang (1999) ønsket å bruke dem.

Men legemiddelverket ble satt under så stort press og med "kritikk fra alle kanter" at de valgte å gi etter og godkjenne dem allikevel.

Dette er oppsiktsvekkende fordi mens oppdrettsindustrien selv forsøker å bagatellisere miljøkonsekvensene med en forklaring om at ;selvfølgelig er det tryggt å bruke stoffene....de er jo godkjent, så vet vi nå at det var de selv som presset på for å få nettopp en slik godkjenning.

Redaktøren i Firda vil vurdere å legge hele saken ut på nett ila. uken, og da kommer de oppsiktsvekkende elementene tydeligere frem.

Men for de som ønsker det, kan man gå inn på firda.no og kjøpe nettutgaven, hvor alle sakene er tilgjengelig fullt ut, og nedlastbar som pdf. Koster vel ca 15kr, og dette anbefales, da de har en hel føljetong av oppsiktsvekkende saker om oppdrett.

Endret av salmoncamera
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt jobbet salmoncamera - stå på videre :lolu:

Las på et annet forum at "Myten om villaksen" er omtalt på kommentarplass i dagens papirutgave av avisen Nordlys.

Jeg finner ikke denne artikkelen på deres hjemmeside.

Er det noen som har en link, eller kan scanne artikkelen og legge den ut som PDF-fil?

På forhånd takk for hjelpen :rolleyes:

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brennpunktdokumentar i stortingets spørretime: Skriftlig spørsmål fra Siri A. Meling (H) til miljø- og utviklingsministeren:

Jeg synes det er spesielt interessant og gledelig det miljø- og utviklingsminister Erik Solheim uttaler avslutningsvis:

"Jeg har ingen grunn til å tvile på de vitenskapelige rådene som gis og som Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn for sin forvaltning. Jeg ser heller ikke behov for å endre systemet som er etablert for dokumentasjon og rådgivning i forvaltningen av våre ville laksebestander."

Link:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=46079

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.