Gå til innhold
Fiskersiden

SchrødingersKatt med Bjørn!


MrVolcom
 Share

Recommended Posts

Ikke for å kapre tråden din, men har lurt på en ting:

Jeg fikk et par små kveiter for noen uker siden, den ene var 5kg.

Denne er tatt i et havneområde som ikke har mye vannsirkulasjon, og havneområdet skal være forurenset med blandt annet kvikksølv fra verftsindustri for en del år tilbake.

Er det direkte utrygt å spise denne kveita?

Et annet aspekt er hvorvidt denne kveita har vært stasjonær i dette bassenget.

En kveite på 5kg, er den stasjonær, eller vil den vandre inn og ut av området?

Området hvor kveita ble tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kapre tråden din, men har lurt på en ting:

Jeg fikk et par små kveiter for noen uker siden, den ene var 5kg.

Denne er tatt i et havneområde som ikke har mye vannsirkulasjon, og havneområdet skal være forurenset med blandt annet kvikksølv fra verftsindustri for en del år tilbake.

Er det direkte utrygt å spise denne kveita?

Et annet aspekt er hvorvidt denne kveita har vært stasjonær i dette bassenget.

En kveite på 5kg, er den stasjonær, eller vil den vandre inn og ut av området?

Området hvor kveita ble tatt.

Hvorvidt kveita er stasjonær der eller tilfeldigvis var på sitt første besøk da du fanget den, er umulig å svare på.

Men vær klar over at det kostholdsråd for området!

http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-vann/Pavirkninger-pa-livet-i-vann/Miljogifter_vann/Miljogifter_marint/kostholdsrad/Kostholdsrad-Harstad/

Så hvorfor ta sjansen?

Rådet går på lever og skjellmat. Så du tar neppe veldig stor skade av et fiskemåltid (uten lever), en gang i blant. Men jeg vil ikke anbefale at hverken mor eller baby spiser sjømat derfra.

Edit: Og grattis med debut Bjørn:) Var Audun der sammen med dere i 1,5mnd også?

Endret av Martins
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det var noe kjent.

Hvorfor tok dere opp alle store røyene fra dvergvannet? Eller misforstod jeg? Forskningsøyemed?

Bjørnøya er en fredet øy i forhold til fiske. Men vi hadde tillatelse i forskerøyemed til å dra inn fisk fra 12 vann. Men er ca 600-700små vann på øya me røye. Dette var materiale til mastergraden min <_<

Edit: Og grattis med debut Bjørn:) Var Audun der sammen med dere i 1,5mnd også?

Audun va me ja, men bare i 3uker den pyså^^ :thumbsup:

Endret av MrVolcom
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant.

Nå regner jeg jo med at noen rykker ut og kaller programmet tendensiøst, men for oss som fisker og spiser fisk, er det tankevekkende og nyttig likevel.

Absolutt interessant og tankevekkende. Men det var et VIKTIG poeng som forsvant, og det var hvorvidt man spiser stor eller liten fisk, eller fisk lavt eller høyt i næringskjeden. Når man presenterte regnestykket med det reelle innholdet av miljøgifter i fisk sammenliknet med feks kylling, så hadde man vel tatt utgangspunkt i en stor predatorfisk med fett kjøtt (laks). Ser man på arter langt ned i næringskjeden (sild) eller mager fisk (torsk), blir bildet noe annerledes, skjønt selv den magre gjedda har høyt innhold av miljøgifter når den blir stor.

Bjørnøya er en fredet øy i forhold til fiske. Men vi hadde tillatelse i forskerøyemed til å dra inn fisk fra 12 vann. Men er ca 600-700små vann på øya me røye. Dette var materiale til mastergraden min

Dette er jo et svært interessant forskningsprosjekt. Å forstå balansen mellom dvergformer og kannibaler kan gi oss verdifull populasjonsdynamisk innsikt som kan være nyttig for forvaltning i alle typer fiskevann. Særlig er kunnskapen om at antall kannibaler ofte er påfallende lavt viktig. Dette gir jo innsikt om hvor hardt fiskepress slike vann tåler, egentlig ingen ting! Det forteller oss uansett at antall store fisk i et vann nødvendigvis må være relativt lavt, som om vi ikke visste det fra før. Problemet er jo som det ble sagt i programmet at man til å begynne med kan få det falske inntrykket at det er mange store fisk der, fordi de er aggressive og lette å få. Men de fleste erfarer er jo at fangstratene raskt faller.

Og vi har jo noen slike vann i fastlands-Norge også. Husker for noen år siden jeg og to kamerater i løpet av kort tid fikk hver vår store røye på en liten flekk i et fjellvann som ellers var dominert av dvergrøyer. Vi angret etterpå at vi kakket fiskene, for teoretisk kunne det jo være de eneste store fiskene i vannet..? Uansett gjorde vi nok et grovt innhogg, og det kan jo ta mange år å erstatte tre slike fiskespisere.

btw, et interessant program, og ikke lett å få fisk på kommando, særlig ikke foran kamera! :P

Endret av piscator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det var et VIKTIG poeng som forsvant, og det var hvorvidt man spiser stor eller liten fisk, eller fisk lavt eller høyt i næringskjeden. Når man presenterte regnestykket med det reelle innholdet av miljøgifter i fisk sammenliknet med feks kylling, så hadde man vel tatt utgangspunkt i en stor predatorfisk med fett kjøtt (laks). Ser man på arter langt ned i næringskjeden (sild) eller mager fisk (torsk), blir bildet noe annerledes, skjønt selv den magre gjedda har høyt innhold av miljøgifter når den blir stor.

Tror en debatt om næringskjeder, trofisk nivå, feit kontra mager fisk osv ville blitt litt "avansert" selv i Schødingers Katt, som vel tar mål av seg til å være en populærvitenskapelig forskningsformidler. I formidling må det forenkles. Årsaken til at (oppdretts)laks ble valgt som eksempel er jo fordi dette er blant de rimeligste og mest omsatte produktene i billigbutikkenes frysedisker. Folk spiser langt mer o-laks enn sild her til lands. Dessuten er o-laksen verstingen i klassen når det gjelder dioksiner og andre fettløselige forbindelser, det var jo det den franske dokumentaren om "giftig fisk" fokuserte på. De var minst like opptatt av dette som av medisinrester i fisken (kitinhemmere og metabolitter av disse som parkloranilin).

Likevel - det ER betenkelig at det er så mye dritt i o-laksen at gravide og ammende helst bør ligge langt unna. Barn i vekst bør heller ikke spise for mye av dette. O-laks er tross alt i ferd med å bli "folkematen" til familier rundt om som får tutet ørene fulle om at fisk er sunt i media og gjennom reklamekampanjer. Laks er billig mat, og ser rød og delikat ut - så den ender fortere i handlekurven enn grå seifilet, dessverre!

Men alle historiene rundt "monstertorsk" og ellers fra torskeoppdrett, gjør vel at det er vanskelig å overbevise folk om at dette burde vært oftere på bordet enn f. eks. o-laks. Sild har for mye bein og seifileten ser ikke bra nok ut. Jeg spiser selv all slags fisk unntatt o-laks - men forstår meget godt at markedsførerne har et problem med å selge inn hvitfisken til familier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror en debatt om næringskjeder, trofisk nivå, feit kontra mager fisk osv ville blitt litt "avansert" selv i Schødingers Katt, som vel tar mål av seg til å være en populærvitenskapelig forskningsformidler. I formidling må det forenkles.

kanskje du har rett her. Samtidig bidrar jo gårsdagens forenkling til at kanskje noen som burde spise mer fisk slutter å spise fisk. Man må avveie behovet for forenkling opp mot risikoen for feilinformasjon og at man bedriver skremselspropaganda på et delvis feilaktig grunnlag. Det hadde ikke tatt mange sekundene for programlederne å si at resultatene primært gjelder fet og stor fisk som laks. Mulig de sa det også, men det "druknet" i så fall i resten... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo et svært interessant forskningsprosjekt. Å forstå balansen mellom dvergformer og kannibaler kan gi oss verdifull populasjonsdynamisk innsikt som kan være nyttig for forvaltning i alle typer fiskevann. Særlig er kunnskapen om at antall kannibaler ofte er påfallende lavt viktig. Dette gir jo innsikt om hvor hardt fiskepress slike vann tåler, egentlig ingen ting! Det forteller oss uansett at antall store fisk i et vann nødvendigvis må være relativt lavt, som om vi ikke visste det fra før. Problemet er jo som det ble sagt i programmet at man til å begynne med kan få det falske inntrykket at det er mange store fisk der, fordi de er aggressive og lette å få. Men de fleste erfarer er jo at fangstratene raskt faller.

Og vi har jo noen slike vann i fastlands-Norge også. Husker for noen år siden jeg og to kamerater i løpet av kort tid fikk hver vår store røye på en liten flekk i et fjellvann som ellers var dominert av dvergrøyer. Vi angret etterpå at vi kakket fiskene, for teoretisk kunne det jo være de eneste store fiskene i vannet..? Uansett gjorde vi nok et grovt innhogg, og det kan jo ta mange år å erstatte tre slike fiskespisere.

btw, et interessant program, og ikke lett å få fisk på kommando, særlig ikke foran kamera! :o

Ja d va fullt mulig å fiske ut et slikt "lite" vann me stang og sluk på overraskende få fisketimer. Vannet du snakker om vil nok ha noen "dverg" eller (prospects som eg kalle di) med gener eller muligheter til å bli store, så disse kannibalene vil nok komme tilbake, men tar nok en del tid. Disse systemene tåler nesten ingenting fiskepress. Dette gjelder mange vann på fastlandet, spesielt i høyfjellet, hvor systemene er ca d samme som i Arktis.

Kjempebra, Bjørn! Så kult ut med røyefiske på Bjørnøya.

Godt du fikk frem at det er få kannibaler blant røyene, forhåpentligvis forstår folk at dette også gjelder andre arter andre steder.

Takk for d Sverre! Satse på d komme igjennom til noen fåihvertfall :P

Endret av MrVolcom
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.