Gå til innhold
Fiskersiden

Catch and relief


PerH
 Share

Recommended Posts

_alt_ er blitt sagt før Olav, men siden _alt_ ikker blitt lest, og IHVERTFALL ikke forstått er det greit med litt gjentagelser.

:thumbsup:

Kan ikke annet enn beklage, men innimellom tar følelsene overhånd, og fingrene tar kontroll på tastaturet...

Og da blir det alltid lenger enn jeg først tenkte :)

"Det må jeg bare skrive en LITEN kommentar til...", se det virker ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

"Når skal laksefiskeren bli en del av den opplyste verden...."

Men, jeg føler ikke at jeg er en blodtørstig steinaldermann uten interesse for annet enn å kakke enhver laks innen rekkevidde :thumbsup:

Synes egentlig laksefiskere og lakseforvaltere i de fleste elver er meget opplyste. For trofefisk som, la oss si havabbor, kveite og piggvar, vet vi antagelig nesten null om bestandene som fiskes på. I elvene er det derimot kontinuerlige sesongevalueringer, elektroniske telleverk for å registrere bestandsdata, dykkere som teller, osv. I det øyeblikk gytebestandsmålet (mål for antall laks som trengs for å realisere elvas rekrutteringspotensial) står i fare stenges elva. Det er også strenge kvoter de fleste steder, selv i våre beste elver, satt ut fra et "føre var" hensyn til at laksebestanden akkurat i inneværende år kan være i mindre antall enn man på forhånd tror, slik at det dermed er greitt å sette begrensninger i forkant av sesongen slik at faren for at ressursen overbeskattes minimeres. Jeg stoler (som regel) på at forvalterne har satt en kvote som er grei for det vassdraget jeg fisker og har verdens beste samvittighet når jeg tar noen av dem til mat. Hvor mye smolt hver enkelt elv produserer er avhengig av mange forskjellige, økologiske variabler (mattilgang, areal av egnede gyteplasser, størrelse på gytefisken, temperatur, skjul for småfisk etc) som er unike for den enkelte elv, slik at dobbelt så mange gytelaks sjelden gir dobbelt så mange smolt. Effekten av å spare laks i høstbare elver er derfor diskutabel...

Hvis "opplyst" går på kunnskaper om bestandssituasjon i den enkelte bestand og hva den tåler av høsting, vil jeg påstå at laks er den fisk vi ha den suverent best "opplyste" forvaltning på. Sier da forvaltningen at et visst uttak er ok, så er dette gitt ut fra de kunnskaper man har om bestanden i den enkelte elv. Derfor har jeg aldri følt meg primitiv når jeg kakker en laks, spesielt ikke hannlaks. Jeg gjør det fordi undersøkelser i vassdraget sier det er forsvarlig. Men det kan jo hende enkelte andre kakkere og "utsettere" burde følt seg som steinaldermenn når de bedriver specimenfiske etter arter man omtrent ikke har kunnskaper om?

Endret av PerH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksempler?

Piggvar, Bonito, håkjerring, havål, kveite, gjørs, ålekvabbe, paddetorsk, havmus, havabbor - bare et lite knippe eksempler sånn på hel volley fra et utall arter som vi omtrent ikke vet noe om!

Men de fiskes etter likevel, enten de nå kakkes eller settes ut igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Sier du vi ikke vet noe om bestandsstatus til disse artene? Artene du nevner untatt bonito og gjørs har en utbredelse langs hele norskekysten opp til Troms (kveite og håkjerring går helt opp) og specimenfiskere kan vel aldri utgjøre noen trussel for disse artene. Vi snakker havet, oseanen, la meer, ikke en 20 kubikk elv i Nordland. Greit at det kanskje ikke er foretatt bestandstellinger på ålekvabbe eller paddetorsk, men dens forekomst i ruser, strandnot, på fiskestang osv indikerer at de er svært vanlige. Tror ikke jeg forstår deg helt jeg, for du kan ikke mene at det er uansvarlig å fiske på arter hvor bestandsstørrelsen ikke er 100% kartlagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig laksefiskere og lakseforvaltere i de fleste elver er meget opplyste. For trofefisk som, la oss si havabbor, kveite og piggvar, vet vi antagelig nesten null om bestandene som fiskes på. I elvene er det derimot kontinuerlige sesongevalueringer, elektroniske telleverk for å registrere bestandsdata, dykkere som teller, osv. I det øyeblikk gytebestandsmålet (mål for antall laks som trengs for å realisere elvas rekrutteringspotensial) står i fare stenges elva. Det er også strenge kvoter de fleste steder, selv i våre beste elver, satt ut fra et "føre var" hensyn til at laksebestanden akkurat i inneværende år kan være i mindre antall enn man på forhånd tror, slik at det dermed er greitt å sette begrensninger i forkant av sesongen slik at faren for at ressursen overbeskattes minimeres. Jeg stoler (som regel) på at forvalterne har satt en kvote som er grei for det vassdraget jeg fisker og har verdens beste samvittighet når jeg tar noen av dem til mat. Hvor mye smolt hver enkelt elv produserer er avhengig av mange forskjellige, økologiske variabler (mattilgang, areal av egnede gyteplasser, størrelse på gytefisken, temperatur, skjul for småfisk etc) som er unike for den enkelte elv, slik at dobbelt så mange gytelaks sjelden gir dobbelt så mange smolt. Effekten av å spare laks i høstbare elver er derfor diskutabel...

Hvis "opplyst" går på kunnskaper om bestandssituasjon i den enkelte bestand og hva den tåler av høsting, vil jeg påstå at laks er den fisk vi ha den suverent best "opplyste" forvaltning på. Sier da forvaltningen at et visst uttak er ok, så er dette gitt ut fra de kunnskaper man har om bestanden i den enkelte elv. Derfor har jeg aldri følt meg primitiv når jeg kakker en laks, spesielt ikke hannlaks. Jeg gjør det fordi undersøkelser i vassdraget sier det er forsvarlig. Men det kan jo hende enkelte andre kakkere og "utsettere" burde følt seg som steinaldermenn når de bedriver specimenfiske etter arter man omtrent ikke har kunnskaper om?

Når skal man klare å se dette utenfra, fra et annet ståsted enn oss selv?

Nettopp fordi laks er en av de artene vi har best kontroll over, og derfor det beste grunnlaget til å utforme de beste forvaltningsreglene, burde pålegg om å sette ut igjen nettopp laks være lite kontroversielt. Men det er i denne gruppen vi finner den største motstanden mot C&R hos norske sportsfiskere, paradoksalt nok. At DU personlig ikke har disse holdningene forandrer ikke på det.

At man ikke er like flink med å praktisere C&R på arter man vet mindre om kan da aldri bli noe argument for å IKKE sette ut igjen fisk når man VET bestanden er sårbar? Og dessuten er det slik at de aller fleste som bedriver målrettet fiske nær sagt uansett hvilken art vi snakker om, setter ut igjen en stor andel av de fiskene de får, på tross av at vi kjenner bestandene dårligere, selv om det ikke er noe pålegg om å sette tilbake fisk, og selv om fisken er god mat. Hvis vi først skal kjøre denne diskusjonen på gruppenivå er det overhodet ingen tvil om at de såkalte specimenfiskerne er de som i aller størst grad praktiserer selvpålagt C&R, uansett art, tid og sted. Det er et faktum så nær det er mulig å komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Sier du vi ikke vet noe om bestandsstatus til disse artene? Artene du nevner untatt bonito og gjørs har en utbredelse langs hele norskekysten opp til Troms (kveite og håkjerring går helt opp) og specimenfiskere kan vel aldri utgjøre noen trussel for disse artene. Vi snakker havet, oseanen, la meer, ikke en 20 kubikk elv i Nordland. Greit at det kanskje ikke er foretatt bestandstellinger på ålekvabbe eller paddetorsk, men dens forekomst i ruser, strandnot, på fiskestang osv indikerer at de er svært vanlige. Tror ikke jeg forstår deg helt jeg, for du kan ikke mene at det er uansvarlig å fiske på arter hvor bestandsstørrelsen ikke er 100% kartlagt?

Hva VET man f. eks. om havabbor? Hva VET man om fiskepress kontra rekruttering i den enkelte, lokale bestand? Hva vet man om beskatningspress? Hva vet man om utbredelse - mer eksakt, annet enn at den har "dukket opp" her og der i enkelte fjorder? Lista kunne lett gjøres lengre!

At sjøen er stor spiller liten rolle. Mitt poeng er at laksen lar seg kvantifisere i den enkelte elv. Høsting av ressursen er derfor noe mer kontrollert og mindre primitiv enn for andre arter. Man har rimelig god kontroll på uttaket, til forskjell fra en rekke andre arter. Jeg sier ikke at fiske på f. eks. havabbor ikke er bærekraftig per se, poenget er at man ikke har den fjerneste ide om hvor godt arten tåler beskatning. Derfor er FORVALTNINGEN av arten på steinaldernivå, noe den har til felles med en rekke arter som er "vanskelige" å få brukbare bestandsparametere på. At en art er overrepresentert i fangstredskaper forteller oss ikke annet enn at de kanskje er lett å fange på grunn av redskapets utforming og fangstmekanisme - det forteller egentlig ikke noe om hvorvidt arten er sårbar eller ei, eller hvort stort uttak som kan forsvares!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva VET man f. eks. om havabbor? Hva VET man om fiskepress kontra rekruttering i den enkelte, lokale bestand? Hva vet man om beskatningspress? Hva vet man om utbredelse - mer eksakt, annet enn at den har "dukket opp" her og der i enkelte fjorder? Lista kunne lett gjøres lengre!

Her viser du dessverre mangel på kunnskap. Havabbor "dukker" ikke opp her og der i enkelte fjorder. Den finnes over hele fjøla, hvertfall til Trøndelag, dette har den gjort i hvertfall 120 år (etter museumssamlingene i Trondheim å dømme). Det var jo til og med en link her på forumet for en tid tilbake der de påvist gyting på dypt vann vinterstid. Utdyp gjerne den lista, jeg sitter klar til å sable deg ned!

:thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow....

Nå har jeg virkelig lyst til å bruke multisiter, men da blir jeg aldri ferdig :thumbsup:

Jeg smilte godt av flere passasjer i kronikken og kjente meg godt igjen flere steder. Hvorfor?

Jeg har fått en laks i mitt liv, og den ble satt ut igjen. I forhold til antall timer og penger brukt må jeg begynne å nærme meg oddsen for å vinne i lotto (Overdrvet ja, men slik føles det)

Jeg visste på forhånd at fikk jeg en slik laks måtte den settes tilbake og alle tankene jeg gjorde meg opp på forhånd om hvordan jeg eventuellt skulle få til det var ikke få. Hvis det hadde vært slik at jeg kunne kakket den er jeg ikke i tvil om at jeg hadde gjort det, men siden det var klinkende klart at jeg ikke kunne gjøre det var det med glede den ble satt tilbake. Jeg hadde fått min opplevelse og jeg er 100% sikker på at gleden jeg fikk ved å gjøre dette, og fremdeles føler på, langt overgår gleden jeg hadde følt ved å kakke den. Neste laks kakker jeg(hvis jeg kan) og jeg er sikker på at jeg vil føle glede over den fangsten også.

For å skjønne den indre gleden over å sette "trofeet" tilbake, må du nesten ha opplevd det. Jeg trodde en gang jeg skjønte hvordan det var å bli pappa, men skjønte det alikevel ikke før jeg opplevde det. Bedriver du ditt fiske på en etisk måte burde alle respektere det, enten du spiser den eller gir den friheten tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedriver du ditt fiske på en etisk måte burde alle respektere det, enten du spiser den eller gir den friheten tilbake.

en bra oppsummering som Triturus skriver, og tror egentlig ingen er uenig i dette. Problemet er at det i innlegget som ligger til grunn for denne tråden skildres (alvorlige?) kvaler overfor det å sette ut igjen fisk, selv om det er klart på forhånd at spillets regler er slik der og da. Og dette er kanskje problemets kjerne her. For som sagt burde ikke dette gi noen kvaler i dag, gitt de forutsetninger man står overfor. Og selv om MANGE - kanskje de fleste - laksefiskere i dag ikke har noe problem å sette tilbake laksen når det er nødvendig, er det fortsatt alt for mange som stritter i mot. Det inntrykket ble sementert av det nevnte innlegget, selv om man kanskje skal være forsiktig med å trekke en persons forsøk på raljering for langt. Men fordommene lever åpenbart fortsatt i beste velgående, og det siste vi trenger er vel (kvasi-ironiske) gufs fra fortiden som forsøker å bagatellisere eller "rettferdiggjøre" fordommene?

Og historisk sett er det vel heller ingen tvil om at laksefiskerne er den gruppen norske sportsfiskere som har strittet hardest i mot endringene opp gjennom årene. Endringer som til slutt har tvunget seg frem delvis av nødvendighet fordi bestandene er uttynet, og delvis fordi det er noen som har giddet å ta denne kampen i et par tiår. Men innlegget bekrefter at EGENTLIG liker man det ikke. Og poenget er at man BURDE like endringene, og ikke betrakte dette som et dilemma, hvis man er mer opptatt av laksens fremtid enn av egen ære og mat vel og merke. Og denne konservatismen man har observert er ekstra paradoksal når man tar hensyn til PerH's bemerkning om at laksebestanden faktisk er den man vet mest om (og kanskje den som er mest sårbar). For nettopp derfor burde det også være MYE lettere å ta inn over seg nye NØDVENDIGE forvaltningsregimer i forhold til laks, enn overfor andre arter. Men historisk sett har det altså vært stikk motsatt. At mange tror noe annet må skyldes at dette først fikk medieoppmerksomhet når endelig laksefiskerne kom diltende etter, sikkert fordi laksefisket har mye større økonomisk betydning, og fordi laks oppfattes som viktigere mat enn mange andre arter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her viser du dessverre mangel på kunnskap. Havabbor "dukker" ikke opp her og der i enkelte fjorder. Den finnes over hele fjøla, hvertfall til Trøndelag, dette har den gjort i hvertfall 120 år (etter museumssamlingene i Trondheim å dømme). Det var jo til og med en link her på forumet for en tid tilbake der de påvist gyting på dypt vann vinterstid. Utdyp gjerne den lista, jeg sitter klar til å sable deg ned!

:thumbsup:

Havabboren "dukket" opp i Matrefjorden - som troll i eske. De så den på video fra forskningsanleggene tilknyttet oppdrett. Hvor lenge hadde den vært i fjorden da? Så fikk etter hvert fiskere mer av arten, først som bifangst, deretter etter mer målrettet fiske. Dette førte til at Havforskningen initierte et prosjekt på arten, nettopp fordi man i følge prosjektbeskrivelsen visste alt for lite om den som art og om de lokale populasjonene rundt om. At det genererte en del ny kunnskap og etter hvert linker på nettet er selvsagt å forvente, det skulle bare mangle når man først gjør en innsats på felt der kunnskapen føles for begrenset av de som er satt til å gi råd om beskatning. Det at en art har en viss utbredelse betyr ikke at man har data som kan brukes til forvaltning av bestanden. Skal sportsfiske tillates, enn si yrkesfiske? Hvor mange tonn kan beskattes av en art man ikke har anslag for eller skjønner dynamikken til?

Vi vet intet om havabbor i samenligning om hva vi vet om laks. Det var mitt eneste poeng. Havabbor forvaltes derfor ikke på linje med hva laks gjør. Det går derfor på lykke og fromme.

At detaljfikserte brukere ikke ser skogen for bare trær kan selvsagt ingen gjøre noe med. "Sable ned" - hørt på makan til tull...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en mistanke om at en av grunnene til at avstanden er så stor mellom de to polene skyldes misforståelser og mistanker om vikarierende motiver i begge leire. Hvis jeg diskuterer med Piscator har jeg egentlig ikke så vanvittig store problemer med argumentasjonen, men erkjenner at vi er uenige på noen områder, og kanskje mest på nivået hvor C&R kan brukes, eller bør unngås.

Og det er helt greit. faktisk positivt, fordi jeg liker saklig diskusjon og argumentasjon :)

Men, når jeg forlater dette ganske så opplyste forum, så finner jeg mennesker med mindre både forståelse og kunnskap, men desto større innlevelse.

Det øyeblikket C&R kan brukes til å fjerne fokuset fra de egentlige problemene bestandene står overfor, da er det verre, da er egentlig en total avsporing.

Da HI for et par år siden skulle avgi en høringsuttalelse om hvorvidt sjølaksefisket var bærekraftig og kunne forsvares faglig, så klarte man å si at siden man ikke hadde all kunnskap om fiske på blandede bestander, heller ikke burde regulere det nærmere. I siste avsnitt, derimot klarte de å vri det over på at man heller burde utrede C&R i elva som forvaltningsmessig grep. Det siste kan man jo strengt tatt ikke være uenig i, men ettersom det i dette tilfellet tok fokus vekk fra å gjøre noe med det problemet man skulle belyse, blir det jo feil. Fram til da hadde jeg bare en følelsesmessig tilnærming til det som å leke med fisk, mens jeg der og da opplevde at C&R av politiske hensyn ble innført for å tåkelegge de reelle problemene laksen sto overfor.

Flere i oppdrettsmiljøet har jo også gjort et poeng av istedenfor å klage på den stakkars, naturlige lusa, burde man heller fokusere på C&R i elva slik at de stakkars få laksen skal få gyte.

Altså kommer jeg egentlig inn i diskusjonen på feil grunnlag, da fokuset på bestandsmedgangen legges til side fordi man heller skal satse på C&R for å beholde fisken i elvene. Dette er politikk, og utøvere av C&R er således ikke ansvarlige for det, men å stadig bli møtt av mennesker som mener at det er i elva laksen skal reddes, ikke ved å gjøre tiltakene i de områdene og livsstadiene hvor laksen virkelig blir desimert, blir så feil.

Dermed blir diskusjonen om hvorvidt man skal bruke C&R på laks som et forvaltningsgrep helt på trynet, hvis det betyr at man legger vekk fokuset på hvorfor fisken sliter i første omgang.

Og dette er en politisk sak, og bør ikke være en krangel mellom dem som liker å sette ut, og dem som liker å spise fisk.

Endret av Olav Moberg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havabboren "dukket" opp i Matrefjorden - som troll i eske. De så den på video fra forskningsanleggene tilknyttet oppdrett. Hvor lenge hadde den vært i fjorden da? Så fikk etter hvert fiskere mer av arten, først som bifangst, deretter etter mer målrettet fiske. Dette førte til at Havforskningen initierte et prosjekt på arten, nettopp fordi man i følge prosjektbeskrivelsen visste alt for lite om den som art og om de lokale populasjonene rundt om. At det genererte en del ny kunnskap og etter hvert linker på nettet er selvsagt å forvente, det skulle bare mangle når man først gjør en innsats på felt der kunnskapen føles for begrenset av de som er satt til å gi råd om beskatning. Det at en art har en viss utbredelse betyr ikke at man har data som kan brukes til forvaltning av bestanden. Skal sportsfiske tillates, enn si yrkesfiske? Hvor mange tonn kan beskattes av en art man ikke har anslag for eller skjønner dynamikken til?

Vi vet intet om havabbor i samenligning om hva vi vet om laks. Det var mitt eneste poeng. Havabbor forvaltes derfor ikke på linje med hva laks gjør. Det går derfor på lykke og fromme.

At detaljfikserte brukere ikke ser skogen for bare trær kan selvsagt ingen gjøre noe med. "Sable ned" - hørt på makan til tull...

Du så kanskje ikke smileyen min, her er den igjen: :)

Havabbor forvaltes ikke på lik linje med laks - hvilke saltvannsfisker gjør egentlig det? Alt fiske i saltvann bortsett fra torsk, sild, makrell, lodde og blåkveite er på lykke og fromme? Hvor lenge har de hatt video i forskningsanleggene tilknyttet oppdrett? Siden tidenes morgen? Bestander varierer, og havabbor har garantert vært i Matrefjorden lenge før oppdrett og videoovervåkning begynte. Som jeg tidligere har nevnt vil økt fokus på arter man ikke umiddelbart kjenner igjen, sammen med økt informasjonsflyt de siste tiårene gjøre at man overestimerer stigningstallet på forekomstkurven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet intet om havabbor i samenligning om hva vi vet om laks. Det var mitt eneste poeng. Havabbor forvaltes derfor ikke på linje med hva laks gjør. Det går derfor på lykke og fromme.

jeg er enig i at vi generelt sett vet for lite om mange fiskebestander, og at forvaltningen ofte er tilfeldig. Åpenbart er mye av det gamle tankegodset når det gjelder forvaltning modent for historiens skraphaug. Men nettopp det at vi vet mer om laks enn mange andre arter, er du ikke enig i at det da er et paradoks at motstanden mot moderne og mer "tidsriktige" forvaltningstiltak har vært mye større når det gjelder laks enn mange andre arter? At vi nå ser en endring er jo vel og bra, men den har kanskje kommet lovlig sent? Og selv om det er betenkelig at kunnskapene er mangelfulle, hvis man setter tilbake (mesteparten av) den fisken man får, klarer man vel neppe å gjøre mye skade ihvertfall, eller hur? Og mangelfull eller feilaktig forvaltning av andre arter kan vel aldri brukes som et alibi for å ikke innføre nødvendige forvaltningstiltak på laks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det øyeblikket C&R kan brukes til å fjerne fokuset fra de egentlige problemene bestandene står overfor, da er det verre, da er egentlig en total avsporing.

(..)

diskusjonen om hvorvidt man skal bruke C&R på laks som et forvaltningsgrep helt på trynet, hvis det betyr at man legger vekk fokuset på hvorfor fisken sliter i første omgang.

Dette er jeg helt enig i. Det kan jo aldri være snakk om et enten-eller men et både-og. Og DETTE kunne man raljert og ironisert over, for å vise hvor grotesk ting har blitt noen steder, og for å vise hvor ensidig mange tenker. Men det har da aldri vært intensjonene fra de som er for eller har tatt initiativ til C&R at dette skal brukes som alibi for å sope under teppe de virkelig alvorlige tingene. De fleste C&R tilhengerne er genuint opptatt av på ta vare på fiskebestandene på ALLE måter, selv om grunnen til at de gjøre dette kan variere (og kan hos noen være rent egoistiske). Men uansett har C&R tilhengerne grunn til å føle seg grundig misbrukt hvis det er slik du skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett har C&R tilhengerne grunn til å føle seg grundig misbrukt hvis det er slik du skriver.

Vel, hvor utbredt det er kan diskuteres, og at enkelt oppdrettere og sjølaksefiskere mener det, får så være. Det finnes mangevikariende motiver ute og går, og i de fleste leire.

Men, når HI, som av mange oppfattes som viktigste premissleverandør i forvaltningen av Marine Ressurser klarer i en høringsuttalelse å både argumeneter seg bort fra føre var prinsippet i marin høsting og over til å fokusere på Catc & Reelease i elvefasen, så blir det jo spesiellt. Og bekymringsfullt.

Men, den høringsuttalelsen ble da også behørig slaktet over hele linja, og nesten bokstavelig stemplet som useriøs av DN :)

Men der jeg opplever dette, så har det jo ingenting med C&R'ere å gjøre, snarere at det er grupperinger som vil dra veksel på en stadig økende praksis.

Endret av Olav Moberg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havabbor forvaltes ikke på lik linje med laks - hvilke saltvannsfisker gjør egentlig det?

My point exactly. Sleng på de fleste ikke-kommersielle ferskvannsarter også, hvis ikke da noen har våget seg å sette ut arter annet enn edelfisk, arter som i følge forvaltningen skal vekk med en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange vikariende motiver ute og går, og i de fleste leire.

dagens understatement! Naturligvis alltid farlig å påstå at noen seiler under falskt flagg, men derfor er det viktig å fokusere på svakheter i argumentasjon og en eventuell avstand mellom liv og lære... det er jo gjerne der de avslører seg selv..! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My point exactly. Sleng på de fleste ikke-kommersielle ferskvannsarter også, hvis ikke da noen har våget seg å sette ut arter annet enn edelfisk, arter som i følge forvaltningen skal vekk med en gang...

Da skjønner jeg ikke hva du vil frem til. At alle andre enn laksefiskere er noen uansvarlige døgenikter hvis de ikke slutter dette fisket på ukartlagte bestander?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er enig i at vi generelt sett vet for lite om mange fiskebestander, og at forvaltningen ofte er tilfeldig.

Men nettopp det at vi vet mer om laks enn mange andre arter, er du ikke enig i at det da er et paradoks at motstanden mot moderne og mer "tidsriktige" forvaltningstiltak har vært mye større når det gjelder laks enn mange andre arter? At vi nå ser en endring er jo vel og bra, men den har kanskje kommet lovlig sent? Og mangelfull eller feilaktig forvaltning av andre arter kan vel aldri brukes som et alibi for å ikke innføre nødvendige forvaltningstiltak på laks?

For laks i elv har man kontroll, i hvert fall i teorien, slik at man kan sette et tak for beskatning - eller frede bestanden.

Mer "tidsriktig" forvaltning, eller bedre - mer tidsriktig praksis blant fiskerne, er selvsagt et gode. Om dette involverer C&R, kvoter, innkorting eller utviding av sesong mm er opp til forvalterne å avgjøre.

Årsaken til treigheten i systemet er muligens tradisjon. I gammel tid (inntil oppdrettsæraen gjorde laks til "RIMI-mat"), kunne man faktisk lett finansiere sitt fiske ved å selge laks. Den var et luksusprodukt som var priset utrolig høyt. Når jeg vokste opp solgte vi ungene storsei for rundt 3 kr kiloen mens de samme fiskekjøperne ga opptil 60 kr for et kilo storlaks som vi fikk i krokgarna. Pengene rakk jo litt lenger på den tiden også, en god kilnotuke kunne bety en ny bruktbil. Så omregnet til dagens prisnivå ser man hvor verdifull "byttet" i laksefisket egentlig var. Sette ut mange hundrelapper i elva igjen, nei det kom da ikke på tale!

Historien har delansvar for laksens spesielle stilling og kanskje verdisynet hos mange av dem som fisker etter den. Gjedde eller annen fisk har på langt nær samme status, nettopp fordi de er høyst ordinære fiskeslag der enkeltindivider som fanges aldri har representert noen stor pengeverdi. Det er lett å sette ut gjedde. Dessuten er laksefisket usikkert mhp fangst både i sjø og elv, uansett hvor mye laks som svirrer rundt i systemene. Kulturen har vært kakke, kakke, kakke når du nå endelig fikk deg en laks. De unge fiskerne har ikke deltatt i dette og for dem er laks bare en laks, men gamlingene i elva har gjerne ikke samme syn. For dem er det mer gjevt med en dau laks.

Vi som står midt mellom disse leirene og utøver en "mikset" praksis har egentlig svært lite å skjemmes over, men jeg merker en tendens mot mer C&R i elvene. Det er bra, men Egon fanger litt av paradokset i sin tekst. Gammel vane ER vond å vende, men med litt erfaring går det seg til. Så utviklingen er der, men det går treigt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig!!

Etter en langdryg sommer med godt fiske jeg ikke har fått deltatt i, har det løsnet på forum.

Diskusjonen om hvorvidt laks vs. oppdrett er møkkjedelig eller ei, har blitt avløst av klassikeren over alle klassikere:

C&R :)

Og med temperatur og debatt!!

Dette kjenner jeg at bare MÅ bli en kjempehøst for oss som aldri klarer å holde fingrene unna tastaturet, og heller aldri klarer hverken å tenke før vi skriver, eller puste med magen før vi poster :)

Om jeg aldri kan nå igjen KIS så kanskje jeg kan bli forfremmet fra seniorbruker til SUPERBRUKER!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skjønner jeg ikke hva du vil frem til. At alle andre enn laksefiskere er noen uansvarlige døgenikter hvis de ikke slutter dette fisket på ukartlagte bestander?

Nei - at kakking av din kvote laks er tatt høyde for i forvaltningen av vassdraget. Det er et slags kalkulert svinn. Da er det opp til fiskeren å velge hvordan han vil behandle den fisken som landes, C&R eller som utmerket mat.

Betydningen av beskatning på andre arter er ikke nødvendigvis uansvarlig og antagelig greitt i de fleste tilfeller - men på den annen side; vi kan heller ikke vite sikkert om det virkelig er forsvarlig så lenge kunnskapene mangler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi som står midt mellom disse leirene og utøver en "mikset" praksis har egentlig svært lite å skjemmes over, men jeg merker en tendens mot mer C&R i elvene. Det er bra, men Egon fanger litt av paradokset i sin tekst. Gammel vane ER vond å vende, men med litt erfaring går det seg til. Så utviklingen er der, men det går treigt.

enig i det du skriver her. At gammel vane er vond og vende, og historikken gjør at utviklingen har gått tregt er nok riktig. Men nettopp derfor synes jeg det var litt dumt å "rettferdiggjøre" at gammel vane er vond å vende (hvis det er det denne Egon egentlig gjør?). Burde man ikke heller raljere over at noen er litt FOR trege til å ta ny erkjennelse og nødvendige endringer inn over seg?

klassikeren over alle klassikere: C&R

jeg oppfatter faktisk ikke denne diskusjonen som en ren C&R debatt. Kanskje heller en grunnlagsdebatt der C&R bare inngår som en av mange komponenter. For i mine øyne handler dette om noe mer generelt; evnen til å se lenger enn ens egen nese rekker, evnen til å ta til seg ny kunnskap og erkjennelse, evnen til å se ting i en større sammenheng, evnen til å se at det å gjøre kortsiktige "offer" (å måtte sette ut fisk) også kan gavne en selv på sikt. At gammel vane er vond og vende kan forklare tregheten og motstanden mot C&R. Her opplever jeg at vi mer diskuterer hvorfor gammel vane er så vond å vende. Hvorfor er norske sportsfiskere mer konservative enn for eksempel svenskene, vårt nabofolk i øst, som det burde være helt naturlig å sammenlikne seg med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.