Gå til innhold
Fiskersiden

Kalk gir fisk til folket!


Glalaksen
 Share

Recommended Posts

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF): Kalk gir fisk til folket!

Fylkesmannen i Østfold melder at kalkinga av vann i fylket gir godt effekt, og gjør at man greier å opprettholde et godt fisketilbud for befolkninga. Kalkinga bidrar også til at det biologiske mangfoldet blir bevart.

Link:

http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=92429897&displaypage=TRUE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF): Kalk gir fisk til folket

dette er vel en "sannhet" som må nyanseres!? Ingen grunn til å så tvil om at kalking har reddet mange norske vann og fiskebestander de siste 50 årene eller så. Men når det er sagt er det heller ingen tvil om at man har kalket mange naturlig sure vann som ikke burde ha vært kalket, og det er heller ingen tvil om at behovet for kalking er for nedadgående, noe som også blir påpekt i den linkede saken. Men det største "bedraget" i denne saken er at man hevder at man styrker det biologiske mangfoldet. Jeg forstår at grunneiere synes det er stas at deres sure skogsvann blir brukbare ørretvann de kan tjene penger på, og at lokale fiskere synes dette er moro. Fra et pragmatisk og menneskelig ståsted kan derfor denne aktiviteten forsvares. Men biologisk sett er det som regel meningsløst å forsøke å etablere ørret i naturlig sure skogsvann, et miljø arten er heller dårlig tilpasset å leve i, og der man er nødt til å bedrive "kunstig åndedrett" for å få ting til å fungere; kalking og gjentatte utsettinger av ørret, samt kanskje utfisking av konkurrerende fiskearter som abbor, gjedde og mort, arter som er bedre tilpasset å leve i slike lokaliteter biologisk sett. Og er dette noe bedre biologisk sett enn å sette ut karpe i lokaliteter der karpe er bedre tilpasset å leve enn det ørreten er i sure skogsvann? For i et vann der artene ikke forekommer fra før er ørreten akkurat like mye en nykommer som karpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette er vel en "sannhet" som må nyanseres!? Ingen grunn til å så tvil om at kalking har reddet mange norske vann og fiskebestander de siste 50 årene eller så. Men når det er sagt er det heller ingen tvil om at man har kalket mange naturlig sure vann som ikke burde ha vært kalket, og det er heller ingen tvil om at behovet for kalking er for nedadgående, noe som også blir påpekt i den linkede saken. Men det største "bedraget" i denne saken er at man hevder at man styrker det biologiske mangfoldet. Jeg forstår at grunneiere synes det er stas at deres sure skogsvann blir brukbare ørretvann de kan tjene penger på, og at lokale fiskere synes dette er moro. Fra et pragmatisk og menneskelig ståsted kan derfor denne aktiviteten forsvares. Men biologisk sett er det som regel meningsløst å forsøke å etablere ørret i naturlig sure skogsvann, et miljø arten er heller dårlig tilpasset å leve i, og der man er nødt til å bedrive "kunstig åndedrett" for å få ting til å fungere; kalking og gjentatte utsettinger av ørret, samt kanskje utfisking av konkurrerende fiskearter som abbor, gjedde og mort, arter som er bedre tilpasset å leve i slike lokaliteter biologisk sett. Og er dette noe bedre biologisk sett enn å sette ut karpe i lokaliteter der karpe er bedre tilpasset å leve enn det ørreten er i sure skogsvann? For i et vann der artene ikke forekommer fra før er ørreten akkurat like mye en nykommer som karpe.

:thumbsup: Det er vel ikke bedre bilologisk å sette ut fisk uansett i vann der det ikke har vært fisk. Enten det er fisk med prikker eller karpe.

En del vann bør ikke ha fisk i det hele tatt. Men det er ikke dermed sagt at noen skogvann nødvendig vis er sure opprinnelig, og det er heller ikke alltid at det er ph som knekker fisken direkte(og forsåvidt annet liv, men utskillelse av metaller som danner giftige forbidelser pga forsurning av bla myrer og jordsmonn, som løser opp og det oppstår nye forbindelser som er giftige.) Det er også derfor det også har vært kalket utenom vann i noen områder i sverige og norge. Dvs kalking av skog og myr der både de opprinnelige flora og annet har tatt kvelden. Men helt enig i at pr.ddt så er behovet mindre for kalking. Desverre så er det bare noen få områder i norge som har en naturlig kalkrik berggrunn slik at det klarer seg selv der det er utsatt. Det er jo bla Storbritania velsignet med. De var jo også en av de værste forurenserne tidligere av forbindelser som dannet uønsket nedfall hos oss. Nå går jo noen til aksjon mot karpe i telemark og omliggende områder. Der kommer det til å fjernes fra en del vann.

Endret av potbelly
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det største "bedraget" i denne saken er at man hevder at man styrker det biologiske mangfoldet.

Jeg tror kanskje de sikter til (de bør i alle fall det!) andre organismegrupper enn fisk akkurat her, uten at jeg skal være for skråsikker.

Et surt vatn, elv eller bekk har vesentlig lavere biologisk mangofold av f.eks. bunndyr sammenlignet vassdrag med "normal" vannkjemi. "Normal" i hermetegn, for et snev av surt er vel det normale i dette området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn rent bortsett fra at jeg faktisk forektrekker ørret framfor karpe så kan det være noe i det du sier. Men det som hører med i bildet er at kalkingen ofte har skjedd for å gjennopprette en PH i områder med sure bergarter. Store deler av sør og sørvestlandet mistet i sin tid vel etablerte ørretbestander. Nå har jo dette bedret seg, men deler har ennå behov for vedlikeholdskalking fordi det ikke finns bufringskapasitet i den naturlige berggrunnen. Hva som oprettholder det biologiske mangfoldet skal en være forsiktig med å bruke som argument. Noe av de viktigste vannforekomstene mht biologisk mangfold er jo faktisk de fisketomme.mvh

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke bedre bilologisk å sette ut fisk uansett i vann der det ikke har vært fisk. Enten det er fisk med prikker eller karpe.

for all del, men i forhold til den retorikken som har blitt brukt av det offentlige Norge har det blitt fremstilt slik at utsetting av ørret styrker det biologiske mangfoldet, mens karpe er fy, fy og en art som truer det samme mangfoldet. Det er DETTE bedraget jeg ønsker å gå til rette mot.

En del vann bør ikke ha fisk i det hele tatt. Men det er ikke dermed sagt at noen skogvann nødvendig vis er sure opprinnelig, og det er heller ikke alltid at det er ph som knekker fisken direkte(og forsåvidt annet liv, men utskillelse av metaller som danner giftige forbidelser pga forsurning av bla myrer og jordsmonn, som løser opp og det oppstår nye forbindelser som er giftige.) Det er også derfor det også har vært kalket utenom vann i noen områder i sverige og norge. Dvs kalking av skog og myr der både de opprinnelige flora og annet har tatt kvelden. Men helt enig i at pr.ddt så er behovet mindre for kalking. Desverre så er det bare noen få områder i norge som har en naturlig kalkrik berggrunn slik at det klarer seg selv der det er utsatt. Det er jo bla Storbritania velsignet med. De var jo også en av de værste forurenserne tidligere av forbindelser som dannet uønsket nedfall hos oss.

Dette er jeg jo helt enig i. Og jeg har aldri sagt at vi skal slutte å kalke så lenge jordsmonnet mange steder er surere enn det naturlig sett skulle være. Men også her svikter retorikken hos mange, også NJFF, når det skriver at kalking gir fisk til folket. Ja, det er isolert sett riktig i noen tilfeller, men er altså ikke nødvendigvis en tilstrekkelig sterk grunn til å kalke.

Nå går jo noen til aksjon mot karpe i telemark og omliggende områder. Der kommer det til å fjernes fra en del vann.

dette gjenstår å se. Selv om en art har kommet til et sted uønsket eller som resultat av kriminell virksomhet er det slett ikke sikkert at den biologisk sett beste strategien er å fjerne arten. Det er stor fare for at man gjør vondt verre biologisk sett dersom man forsøker å fjerne karpene i Grenland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Penger eller ikke, jeg tror at man må ikke blande in i naturen sin verk. Ikke negativt først og fremst men ikke som manger skulle si positivt. Alt blir skapet sånn for en grunn og sånn må det være. Som andre sagt her noen vann må ha for en grunn sur vann. Andre vann må ha mildere vann i ph og andre høye verdier. Kanskje det er bare naturens balanse rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Penger eller ikke, jeg tror at man må ikke blande in i naturen sin verk. Ikke negativt først og fremst men ikke som manger skulle si positivt. Alt blir skapet sånn for en grunn og sånn må det være. Som andre sagt her noen vann må ha for en grunn sur vann. Andre vann må ha mildere vann i ph og andre høye verdier. Kanskje det er bare naturens balanse rett og slett.

mulig du ikke mener HELT det du skriver her, men i henhold til evolusjonsteorien, den enn så lenge eneste relle og vitenskaplig holdbare forklaringen på hvorfor naturen er som den er, og hvordan den har blitt til, så er det jo ingenting her som er "skapt", det har blitt UTVIKLET. Naturen har ingen HENSIKT, den bare blir til og utvikler seg gjennom et (nesten - livet på jorda kommer til slutt til å bli totalt utryddet, når sola blir en rød kjempe om fem milliarder år eller så) evigvarende spill med mange aktører som konkurrerer og sameksisterer, og der spillets premisser er basert på ytre forhold som astronomi, geografi, geologi og meteorologi, samt tilfeldigheter. Og mennesket er i høyeste grad en aktør i dette spillet. Det har vi vært så lenge vi har vært en del av livet på jorda. Derfor er det ikke prinsippielt galt at vi også påvirker naturen i henhold til våre behov og ønsker. Diskusjonen bør heller gå på hva som skal være akseptabelt, vi må sikre oss mot at det vi gjør ikke er det samme som å sage av den greina vi sitter på. I tillegg er det jo viktig at vi er redelige i forhold til den retorikken vi bruker for å rettferdiggjøre våre valg.

Ja, geologiske prosesser har ført til at enkelte lokaliteter er naturlig sure og andre naturlig basiske, og dette legger avgjørende premisser for hvilke arter som KAN leve i de ulike miljøer, og hvilke arter som BØR leve der. Vi må gjerne forsøke å rette opp PH-balansen på steder hvor vår virksomhet har skadet denne, men å derfra trekke konklusjonen at man generelt bør heve PH-nivået OVERALT blir bare tull. Og det blir enda mere tull når man rettferdiggjør kalking fordi man ønsker å innføre arter som NATURLIG SETT er dårlig tilpasset å leve i en gitt lokalitet. Hvis det er dette man ønsker kan man kun bruke menneskelig nytte som argument (og det er et godt argument, det har jeg aldri nektet på), og ikke biologi, slik mange gjør i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje de sikter til (de bør i alle fall det!) andre organismegrupper enn fisk akkurat her, uten at jeg skal være for skråsikker.

Et surt vatn, elv eller bekk har vesentlig lavere biologisk mangofold av f.eks. bunndyr sammenlignet vassdrag med "normal" vannkjemi. "Normal" i hermetegn, for et snev av surt er vel det normale i dette området.

:thumbsup: Det er helt nok korrekt. Det er ikke bare fisken som tar kvelden. Mye annet som tåler langt mindre enn selve fisken.

:D

for all del, men i forhold til den retorikken som har blitt brukt av det offentlige Norge har det blitt fremstilt slik at utsetting av ørret styrker det biologiske mangfoldet, mens karpe er fy, fy og en art som truer det samme mangfoldet. Det er DETTE bedraget jeg ønsker å gå til rette mot.

Dette er jeg jo helt enig i. Og jeg har aldri sagt at vi skal slutte å kalke så lenge jordsmonnet mange steder er surere enn det naturlig sett skulle være. Men også her svikter retorikken hos mange, også NJFF, når det skriver at kalking gir fisk til folket. Ja, det er isolert sett riktig i noen tilfeller, men er altså ikke nødvendigvis en tilstrekkelig sterk grunn til å kalke.

dette gjenstår å se. Selv om en art har kommet til et sted uønsket eller som resultat av kriminell virksomhet er det slett ikke sikkert at den biologisk sett beste strategien er å fjerne arten. Det er stor fare for at man gjør vondt verre biologisk sett dersom man forsøker å fjerne karpene i Grenland.

:) Det kan nok diskuteres, men det blir sett på som ulovlig utesettinger og ulovlig også av grunneiere som ikke er blitt spurt. Og jeg vet ikke hvorfor eller hvordan man kan si at det gjør vondt verre å fjerne disse selv om man liker karpe. Normalt er det vil det alltid gå utover noe i ett økosystem om man setter ut en art som ikke hører hjemme der uansett. Det er det nok eksempler på. Da ikke nødvendigvis fisk. Og det er godt mulig at det er riktig at noen vann skal få lov å gro i gjen eller annet for nettopp å ha referanser. Der hverken karpe, ørret eller annet skal/har vært naturlig. Det er ulovlig og jeg klarer ikke å forsvare karpefiskerene i dette tilfellet. Det å ta seg til rette i naturen bringer normalt ikke noe særlig positivt med seg i det hele tatt, om det ikke er for å restaurer menskeskapte ødeleggelser. Vi har ikke anelse om det som var der før utsetting og vi vet ikke noe om hva som har blitt skadelidene. Men at det påvirker noe i det naturlige økosystemet er jeg overbevist om. Så kan en være opptatt av det eller ikke. Men naturkriminaliteten blir ikke bedre av det. I mitt område har de restaurert ett helt lite tjenn siste årene. Der noen tullinger ett mitt syn satte ut fisk ulovlig. Dette vannet er den største genbanken/stammen av salamandre i vårt område med en usedvanlig stor bestand av både liten og stor salamander. Dette holdt på å knekke hele bestanden i løpet av noen få år. Så det endte med at vannet ble rotenonbehandlet og satt tilbake. Nå er også salamandrene i ferd med å komme tilbake for fult i gjen. Dette var bla på NRK for en tid tilbake på midt i naturen. Så utesettinger har en betydning. I dette vannet var det ikke ørret eller abbor som ble satt ut. Så ved å gjøre den bjørnetjenesten å sette ut ting ulovlig, og som ikke er en anatgelig har noe anelse om er sykdomsbringer etc. medfører bare at det settes i gang en rekke aksjoner der alt liv knekkes for en periode pga gift. Kan ikke forstå at noen syntes dette er ok. Ta bare eks på signalkrepsen som er satt ut noen steder og spredd seg og som tar livet av den opprinnelige krepsen pga at den er bærer av en sykdom. Bruk hue er mitt råd tild e som tar sportsfiske og naturen på alvor.

Endret av potbelly
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok diskuteres, men det blir sett på som ulovlig utesettinger og ulovlig også av grunneiere som ikke er blitt spurt. Og jeg vet ikke hvorfor eller hvordan man kan si at det gjør vondt verre å fjerne disse selv om man liker karpe. Normalt er det vil det alltid gå utover noe i ett økosystem om man setter ut en art som ikke hører hjemme der uansett. Det er det nok eksempler på. Da ikke nødvendigvis fisk. Og det er godt mulig at det er riktig at noen vann skal få lov å gro i gjen eller annet for nettopp å ha referanser. Der hverken karpe, ørret eller annet skal/har vært naturlig. Det er ulovlig og jeg klarer ikke å forsvare karpefiskerene i dette tilfellet. Det å ta seg til rette i naturen bringer normalt ikke noe særlig positivt med seg i det hele tatt, om det ikke er for å restaurer menskeskapte ødeleggelser. Vi har ikke anelse om det som var der før utsetting og vi vet ikke noe om hva som har blitt skadelidene. Men at det påvirker noe i det naturlige økosystemet er jeg overbevist om. Så kan en være opptatt av det eller ikke. Men naturkriminaliteten blir ikke bedre av det. I mitt område har de restaurert ett helt lite tjenn siste årene. Der noen tullinger ett mitt syn satte ut fisk ulovlig. Dette vannet er den største genbanken/stammen av salamandre i vårt område med en usedvanlig stor bestand av både liten og stor salamander. Dette holdt på å knekke hele bestanden i løpet av noen få år. Så det endte med at vannet ble rotenonbehandlet og satt tilbake. Nå er også salamandrene i ferd med å komme tilbake for fult i gjen. Dette var bla på NRK for en tid tilbake på midt i naturen. Så utesettinger har en betydning. I dette vannet var det ikke ørret eller abbor som ble satt ut. Så ved å gjøre den bjørnetjenesten å sette ut ting ulovlig, og som ikke er en anatgelig har noe anelse om er sykdomsbringer etc. medfører bare at det settes i gang en rekke aksjoner der alt liv knekkes for en periode pga gift. Kan ikke forstå at noen syntes dette er ok. Ta bare eks på signalkrepsen som er satt ut noen steder og spredd seg og som tar livet av den opprinnelige krepsen pga at den er bærer av en sykdom. Bruk hue er mitt råd tild e som tar sportsfiske og naturen på alvor.

For å ta det siste først; ja det er viktig å bruke hodet, det være seg myndigheter eller sportsfiskere. Men hvordan kan norske myndigheter pålegge folk regler de selv ikke følger? Og som sagt, det er forsvinnende lite av naturforvaltning gjort i regi av norske myndigheter som handler om å bevare biologisk mangfold, eller som er det i praksis. Det er denne dobbeltmoralen jeg ønsker å ta tak i.

Og selv om jeg på FAGLIG grunnlag hevder at utsetting av karpe ikke har skadet norske økosystemer i særlig grad, betyr ikke det at jeg støtter de utsettinger som er gjort. Hva slags kortslutning er det? Jeg mener disse utsettingene har vært PRINSIPIELT gale, både fra et biologisk og et juridisk ståsted. Men det betyr ikke det samme som at det automatisk er riktig å fjerne bestandene. Dette skyldes primært tre ting; for det første at utsettingene ikke er til særlig biologisk skade (hvis det er tilfelle - og det er det trolig her - det bør uansett utredes før man gjør noe overilt), for det andre at det å fjerne fisk eller andre typer organismer SOM REGEL medfører større risiko for økosystemene enn å la de være der og lære seg å leve med nykommeren, og for det tredje at når man først har satt ut en art så er økosystemet endret FOR ALLTID uansett om man vil eller ikke. Evolusjonen virker kun i en retning, og uansett sak vil man ALDRI klare å skru klokka tilbake. Det er derfor bare i de få ekstreme tilfellene der man kan dokumentere virkelig dramatiske effekter på økosystemet at man bør gå til det drastiske skritt det er å fjerne nykommere. I alle andre tilfeller lønner det seg fra et rent biologisk ståsted å lære seg å leve med den nye arten. For husk at de metoder man har til å fjerne arter, i tilfellet med fisk helst rotenon, som regel påfører økosystemet MYE større skade enn den aktuelle arten gjør. Dette poenget blir alltid underkommunisert i slike saker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta det siste først; ja det er viktig å bruke hodet, det være seg myndigheter eller sportsfiskere. Men hvordan kan norske myndigheter pålegge folk regler de selv ikke følger? Og som sagt, det er forsvinnende lite av naturforvaltning gjort i regi av norske myndigheter som handler om å bevare biologisk mangfold, eller som er det i praksis. Det er denne dobbeltmoralen jeg ønsker å ta tak i.

Og selv om jeg på FAGLIG grunnlag hevder at utsetting av karpe ikke har skadet norske økosystemer i særlig grad, betyr ikke det at jeg støtter de utsettinger som er gjort. Hva slags kortslutning er det? Jeg mener disse utsettingene har vært PRINSIPIELT gale, både fra et biologisk og et juridisk ståsted. Men det betyr ikke det samme som at det automatisk er riktig å fjerne bestandene. Dette skyldes primært tre ting; for det første at utsettingene ikke er til særlig biologisk skade (hvis det er tilfelle - og det er det trolig her - det bør uansett utredes før man gjør noe overilt), for det andre at det å fjerne fisk eller andre typer organismer SOM REGEL medfører større risiko for økosystemene enn å la de være der og lære seg å leve med nykommeren, og for det tredje at når man først har satt ut en art så er økosystemet endret FOR ALLTID uansett om man vil eller ikke. Evolusjonen virker kun i en retning, og uansett sak vil man ALDRI klare å skru klokka tilbake. Det er derfor bare i de få ekstreme tilfellene der man kan dokumentere virkelig dramatiske effekter på økosystemet at man bør gå til det drastiske skritt det er å fjerne nykommere. I alle andre tilfeller lønner det seg fra et rent biologisk ståsted å lære seg å leve med den nye arten. For husk at de metoder man har til å fjerne arter, i tilfellet med fisk helst rotenon, som regel påfører økosystemet MYE større skade enn den aktuelle arten gjør. Dette poenget blir alltid underkommunisert i slike saker.

:rolleyes: Dette har du nok helt sikkert rett i prinsipielt, men om man skal følge resonementet og det prinsippielle så vil dette medføre enten det er den ene eller andre arten som settes ut; at har du først gjort det så er det bedre å la det være i ettertid.... Det legitimerer etter mitt syn at det "er bare å sette ut i det skjulte" og håpe at man ikke gjøre noe med det. Derfor syntes jeg også "prinsipielt" at dette setter grunneiere og forvaltningen i en svært vanskelig situasjon. La noen forurense og slippe med det, eller gjøre noe med det som gir en større skade i hvertfall i en viss tid. Derfor syntes jeg at hele denne situasjonen er under pari av de fiskerne som gjør det. Og at det kommer til å ende med at det skaper en enda større skade, eller rettere sagt følgende av dette vil gjøre en større skade. Og det syntes jeg er trist på sportsfiskeres vegne. Og særlig når dette kommer i media mm. Når dette som det nå tydligvis er i ferd med og"oppdages" så tror jeg faktisk ikke at de kommer til å la det bli som det er, men utrydde dette mange steder etter hvert som de finner lokasjonene. Så får vi en enda dårligere ende på hele utsettingsproblematikken. På meg så virker det litt som om dette er legitimt i visse fiskemiljøer. Og det og ikke se lenger enn sin egen fiskenese blir da et resultat som gjør at dette ødelegger mye mer enn det en kunne tenkt i det øyeblikket noen fisker sklir ned i vannet i mørket en natt. Og etter mitt syn egetlig bare en trist ende sett ut fra både ett naturmessig synspunkt og som fisker.

Endret av potbelly
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men om man skal følge resonementet og det prinsippielle så vil dette medføre enten det er den ene eller andre arten som settes ut; at har du først gjort det så er det bedre å la det være i ettertid.... Det legitimerer etter mitt syn at det "er bare å sette ut i det skjulte" og håpe at man ikke gjøre noe med det. Derfor syntes jeg også "prinsipielt" at dette setter grunneiere og forvaltningen i en svært vanskelig situasjon. La noen forurense og slippe med det, eller gjøre noe med det som gir en større skade i hvertfall i en viss tid. Derfor syntes jeg at hele denne situasjonen er under pari av de fiskerne som gjør det. Og at det kommer til å ende med at det skaper en enda større skade, eller rettere sagt følgende av dette vil gjøre en større skade. Og det syntes jeg er trist på sportsfiskeres vegne. Og særlig når dette kommer i media mm. Når dette som det nå tydligvis er i ferd med og"oppdages" så tror jeg faktisk ikke at de kommer til å la det bli som det er, men utrydde dette mange steder etter hvert som de finner lokasjonene. Så får vi en enda dårligere ende på hele utsettingsproblematikken. På meg så virker det litt som om dette er legitimt i visse fiskemiljøer. Og det og ikke se lenger enn sin egen fiskenese blir da et resultat som gjør at dette ødelegger mye mer enn det en kunne tenkt i det øyeblikket noen fisker sklir ned i vannet i mørket en natt. Og etter mitt syn egetlig bare en trist ende sett ut fra både ett naturmessig synspunkt og som fisker.

her skriver du mye fornuftig. Ja, det er en risiko for at folk feilaktig tolker det at man velger å ikke gjøre noe som et signal på at man bare kan sette ut fisk, og at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Og det er jo helt klart at alle (ulovlige) utsettinger setter både grunneiere, samfunn og naturen i en vanskelig situasjon. Men jeg skrev ikke det jeg gjorde for å legitimere noe som helst, jeg skriver det fordi jeg ut fra en rent biologisk vurdering mener dette er den beste og mest hensiktsmessige løsningen, når skaden først har skjedd. Og hva kan vi så gjøre for å hindre at dette utarter fullstendig?

* myndighetene må bli mer konsekvente i forhold til hva de selv gjør og hva de pålegger andre, og de må bli mer redelige og presise i sin retorikk,

* det må være lettere å komme myndighetene i møte og få tillatelse til å kultivere eksisterende bestander av såkalte alternative arter, som for eksempel karpe,

* det må bli mye strengere kontroll med hva som tas inn i landet av levende organismer. Schengen-avtalen er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet.

* Det må bli mye hardere strafferammer for ulovlig import av arter,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mulig du ikke mener HELT det du skriver her, men i henhold til evolusjonsteorien, den enn så lenge eneste relle og vitenskaplig holdbare forklaringen på hvorfor naturen er som den er, og hvordan den har blitt til, så er det jo ingenting her som er "skapt", det har blitt UTVIKLET. Naturen har ingen HENSIKT, den bare blir til og utvikler seg gjennom et (nesten - livet på jorda kommer til slutt til å bli totalt utryddet, når sola blir en rød kjempe om fem milliarder år eller så) evigvarende spill med mange aktører som konkurrerer og sameksisterer, og der spillets premisser er basert på ytre forhold som astronomi, geografi, geologi og meteorologi, samt tilfeldigheter. Og mennesket er i høyeste grad en aktør i dette spillet. Det har vi vært så lenge vi har vært en del av livet på jorda. Derfor er det ikke prinsippielt galt at vi også påvirker naturen i henhold til våre behov og ønsker. Diskusjonen bør heller gå på hva som skal være akseptabelt, vi må sikre oss mot at det vi gjør ikke er det samme som å sage av den greina vi sitter på. I tillegg er det jo viktig at vi er redelige i forhold til den retorikken vi bruker for å rettferdiggjøre våre valg.

Ja, geologiske prosesser har ført til at enkelte lokaliteter er naturlig sure og andre naturlig basiske, og dette legger avgjørende premisser for hvilke arter som KAN leve i de ulike miljøer, og hvilke arter som BØR leve der. Vi må gjerne forsøke å rette opp PH-balansen på steder hvor vår virksomhet har skadet denne, men å derfra trekke konklusjonen at man generelt bør heve PH-nivået OVERALT blir bare tull. Og det blir enda mere tull når man rettferdiggjør kalking fordi man ønsker å innføre arter som NATURLIG SETT er dårlig tilpasset å leve i en gitt lokalitet. Hvis det er dette man ønsker kan man kun bruke menneskelig nytte som argument (og det er et godt argument, det har jeg aldri nektet på), og ikke biologi, slik mange gjør i dag.

Jo men i den UTVIKLING har desverre mennesker bidratt veldig negativt! Når en naturlig prosess forstyres av mennesker da blir det konsekvenser UANSETT hva.Jeg er enig med deg at nesten alt på jorda blir påvirket av sola og selvfolgelig av vår planet seg selv p.g.a evolusjonen men det jeg mener er at vi påvirker planeten myyyyyyyyyyyye mer en vår behov. Når man bestemmer å bygge energi industri i lakseelver, når nesten hvert familie har to biler eller, fine vann, elver og kystplasser ble til søppelsteder, når man lar vannet i kranen renne for 10min for å få mest mulig kjølig vann eller når enkelte "fiskere" bruker dunamitt eller uløvlige garn og dreper f.e 50 fisk når de skal egentlig spise 2-3 da jeg støtter det jeg sier at vi bruker 10 ganger så mye som vi trenger og er uforsiktige. Når det gjelder kalk, ja , det er greit å bruke i veldig syre vann men for den riktig grunn og ikke bare til vår egen nyttelse! Vi må tenke hva positiv og hva negativ effekt skal det gi.

Og egentlig Piskator vi snakker og er enige om akuratt samme ting. At vann som er naturlig sure borde la være sånn, eller for å si det mer riktig. Er det ummidelbart behov å tilsette kalk i disse vann? Selvsagt kalk har reddet mange gode vann fordi de var sure men i mange gode vann det er vi først og fremst mennesker som bidrar til forurensing av vann og eventuelt surhet økes p.g.a mange kjemikale og skadelige avdamp som finnes i vannet. Jeg har mange ganger sett plastposer, engangsgriller, rustet jern gjenstander, kondomer, til og med bilbaterri. I sånne vann det er bare å sette kalk å redde vannet men vi kunne unngå det hele hvis vi bare har vært litt mer forsiktige.

Endret av Tasos Papadopoulos
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo men i den UTVIKLING har desverre mennesker bidratt veldig negativt! Når en naturlig prosess forstyres av mennesker da blir det konsekvenser UANSETT hva.Jeg er enig med deg at nesten alt på jorda blir påvirket av sola og selvfolgelig av vår planet seg selv p.g.a evolusjonen men det jeg mener er at vi påvirker planeten myyyyyyyyyyyye mer en vår behov.

for all del! vi er nok veldig enige når det kommer til stykket. Liten tvil om at vi mennesker opp gjennom historien har påvirket naturen på utilbørlig vis, og dermed bidratt til å delvis sage over den greina vi selv sitter på. Men når det er sagt, en slik erkjennelse betyr ikke at mennesket ikke er en del av naturen, og bør stå på siden av naturen. For vi ER en del av naturen, og det er helt legitimt å påvirke naturen slik at det gavner oss som art. Det handler om å bruke naturen istedenfor å FORbruke den, og å høste av de overskudd naturen produserer snarere enn å tære på reservene. Det blir som å bruke opp kapitalen istedenfor å bruke rentene, eller å pisse i buksa for å holde seg varm for å bruke en annen og mye brukt metafor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var riktig sagt Piscator. Vi har vært tusenvis år en del av naturen og vi skal alltid være men enten det er evolusjøn enten menneskelig grådihet i hver generasjøn vår behov av ressurser økes enorm og vi er egentlig det eneste art som gjør det. Evolusjøn skjer til alt og alle men det er ingen dyr som har forandret så mye når det gjelden behov. Det er mat, vann, ly og reproduksjøn samtidig som sosialisering hos mange dyr. Om at vi høster av de overskudd naturen produserer er det ingen tvil om og vi har selvfølgelig rett til det siden vi er en del av naturen men jeg tror at vi sager som du sier den greina vi selv sitter på fordi vi ikke bare bruker som vi har rett til men vi misbruker og forbruker. Det er derfor naturlige ressurser blir mindre og mindre. Det var ikke så stor påvirkning av mennesker f.e 4000 år siden og enda mer tilbake i tiden for at da man brukte akuratt så mye man trengte og ikke mer. Og som sportsfiskere vi er konstant i nærkontakt med naturen og høster de deilige ressursen fra naturen er det VÅR plikt å oppbevare det vi er så glad til og sørge til at det blir ikke øddelagt. Det vi gjør, vi gjør det bare p.g.a nyttelse og ikke ummidelbart behov for å overleve så det er en grun mer til at vi kan nytte den vakkerhet uten å la store fotspør av vår presens. Nå at man tisser på seg for å føle varmere.....det må være ubehaggelig he he :thumbsup:

Endret av Tasos Papadopoulos
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For vi ER en del av naturen, og det er helt legitimt å påvirke naturen slik at det gavner oss som art.

Du skriver dette i mange tråder, problemet er at dette utsagnet kan tolkes hvordan man vil. Det kan tolkes som at det er helt greit å kutte ned all granskogen for å lage åkre, eller sette ut ørret i alle vann for å kunne høste til mat. Utsagnet ditt er selvsagt satt i en kontekst, men likevel :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver dette i mange tråder, problemet er at dette utsagnet kan tolkes hvordan man vil. Det kan tolkes som at det er helt greit å kutte ned all granskogen for å lage åkre, eller sette ut ørret i alle vann for å kunne høste til mat. Utsagnet ditt er selvsagt satt i en kontekst, men likevel

jo, tatt ut av sin sammenheng kan det tolkes som man vil, og ikke minst, misbrukes. Men poenget er at vi mennesker påvirker vårt levemiljø - altså naturen - enten vi vil eller ikke. Dette er en uunngåelig konsekvens av å være en art som er en del av et økosystem. Det er i levemiljøet vi henter ALLE ressursene vi har behov for til å kunne overleve, både som individ og som art. Det betyr som jeg har forsøkt å stresse ikke at vi skal FORbruke naturen, men bruke den på en hensiktsmessig måte på både kort og lang sikt, slik at nålevende individer lever så bra som mulig, og slik at vi sikrer ressursene for våre etterkommere (og alle andre arter). Vi mennesker er vel den eneste arten som har intelligens nok til å gjøre velfunderte vurderinger om hvordan ressursene bør brukes i så henseende.

Men det er mange problemer knyttet til dette; den ene er at menneskets grådighet og ønske om kortsiktige gevinster overstyrer evnen til å gjøre smarte langsiktige "investeringer". Dette blir det samme enten man snakker naturforvaltning eller økonomisk markedsteori. Og som en reaksjon på denne tragiske erkjennelsen gir mange selverklærte naturvernorganisasjoner uttrykk for at vi mennesker bør stå helt på utsiden av naturen snarere enn å være en "aktiv" del av den. Og dette er og blir et helt misforstått syn. Vi vil aldri klare å stå på utsiden av naturen, enten vi vil eller ikke. I så fall vil vi raskt gå under som art. Konklusjonen blir altså at vi mennesker MÅ fortsette å forvalte naturen, enten det er i form av kalking, dyrking av matplanter, fiske, eller andre "inngrep".

Men uansett hvilken form for naturforvaltning vi snakker om, må dette som sagt gjøres på en fornuftig måte, basert på langsiktig tenking, høsting av overskudd, og i henhold til gjeldende biologisk innsikt. I den grad bevaring av biologisk mangfold skal være et mantra, må det brukes konsekvent, i ALLE tilfeller, ikke kun i et selektivt utvalg, slik mennesket i dag forvalter naturen. Som jeg har påpekt mange ganger brukes bevaring av biologisk mangfold i dag på en dobbeltmoralsk måte. Og dette mer enn noe annet undergraver for eksempel rimeligheten i å reagere så hardt som mange gjør når en ny art etablerer seg.

Og hvis vi vender tilbake til temaet i denne tråden, kalking. Ja, det er greit og riktig å kalke for å motvirke negative effekter av tidligere synder gjort av oss mennesker. Men denne kalkingen bør gjøres på en mye mer presis og nyansert måte enn den til nå har blitt gjort (og dette ser det heldigvis ut som man er i ferd med å gjøre). Å kalke for å gi fisk til folket som NJFF skriver - dvs å påvirke naturen slik at den gavner oss - kan godt være en rimelig forvaltningsstrategi I NOEN TILFELLER, forutsatt at skadene på økosystemet er moderate. Erkjennelsen om at vi er en del av naturen "rettferdiggjør" enn viss pragmatisme her. Men da må vi også være såpass ærlige om hva vi faktisk gjør, at vi ikke forsøker å rettferdiggjøre dette med bevaring av biologisk mangfold. Og når man åpner for slik virksomhet, for eksempel å kalke sure skogsvann for å sette ut ørret, da gir vi samtidig legitimitet til å forvalte vann med tanke på andre fiskearter. For som sagt; ørret er akkurat like mye nykommer i et vann den ikke fins fra før som en annen art. Det vil derfor alltid måtte bli en diskusjon om omfang av slik virksomhet, hvor grensene skal gå, og hvilke arter som skal aksepteres. Og hvem skal sitte på definisjonsmakten her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis vi vender tilbake til temaet i denne tråden, kalking. Ja, det er greit og riktig å kalke for å motvirke negative effekter av tidligere synder gjort av oss mennesker. Men denne kalkingen bør gjøres på en mye mer presis og nyansert måte enn den til nå har blitt gjort (og dette ser det heldigvis ut som man er i ferd med å gjøre). Å kalke for å gi fisk til folket som NJFF skriver - dvs å påvirke naturen slik at den gavner oss - kan godt være en rimelig forvaltningsstrategi I NOEN TILFELLER, forutsatt at skadene på økosystemet er moderate. Erkjennelsen om at vi er en del av naturen "rettferdiggjør" enn viss pragmatisme her. Men da må vi også være såpass ærlige om hva vi faktisk gjør, at vi ikke forsøker å rettferdiggjøre dette med bevaring av biologisk mangfold. Og når man åpner for slik virksomhet, for eksempel å kalke sure skogsvann for å sette ut ørret, da gir vi samtidig legitimitet til å forvalte vann med tanke på andre fiskearter. For som sagt; ørret er akkurat like mye nykommer i et vann den ikke fins fra før som en annen art. Det vil derfor alltid måtte bli en diskusjon om omfang av slik virksomhet, hvor grensene skal gå, og hvilke arter som skal aksepteres. Og hvem skal sitte på definisjonsmakten her?

Forutsatt at man ikke skader viktige biotoper for viktige arter. Å kalke noen få av ett hundretals sure skogstjern for så å sette ut ørret skader denne biotopen. Vi kan jo ikke tro noe annet. Men så lenge dette gjøres etter en vurdering av biotopens verdi og unikhet så må det være greit.

Når jeg leser slikt som dette fra Njff kan det se ut som om biologisk mangfold handler om flest mulig arter innenfor samme område. Slik er det ikke det kan godt være de artsfattige biotopene som har høy verdi i forhold til biologisk mangfold. Arten krever spesielle vilkår eller klarer ikke å konkurere med andre arter. Å sette ut en ny art blir dermed ikke det samme som å øke det biologiske mangfoldet. Det kan meget godt vise seg å øke det biologiske enfoldet. Her er vi nok enige.

Hvorfor ørret og ikke karpe. Biologisk er det vel hipp som happ og kanskje man til og med slipper å heve PHen i vannet. Svaret er enkelt. Ørret synes de fleste er kult, karpe er det bare spesielt intereserte særinger som fisker. Vi har grunneiere, de fleste av disse vil nok foretrekke ørret framfor karpe i 99 av 100 tilfeller. Vi har dugnadsgjenger i lokale fiskeforeninger og hyttelag. Tror nok det blir en eksklusiv dugnadsgjeng i karpeforeningen. (men her mangler det jo ofte ikke på entusiasme da). Når det gjelder forvaltning av vann på statsgrunn og almenninger o.l. kommer det også komersielle og rekreasjonsmessige hensyn inn og da kommer fisk som smaker jord til kort.

Men i de tilfellene det ikke er tale om å rette opp en ødelagt balanse er nok fisk til folket en mer ærlig argumentasjon enn biologisk mangfold.

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ørret og ikke karpe. Biologisk er det vel hipp som happ og kanskje man til og med slipper å heve PHen i vannet. Svaret er enkelt. Ørret synes de fleste er kult, karpe er det bare spesielt intereserte særinger som fisker. Vi har grunneiere, de fleste av disse vil nok foretrekke ørret framfor karpe i 99 av 100 tilfeller.

De som følger litt med på hva som foregår utenfor Norges grenser (og forsåvidt også innenfor)vil ha fått med seg at karpefiske har økt og fortsatt øker vanvittig i popularitet. Mange syntes det er mere spennende å få fisk på 10 kg enn en ørret på 300 gram selv om den kanskje smaker jord. Dette er dog mennesker som fisker for fiskets skyld og ikke for å fylle fryseboksen og jeg har forstått at dette faller enkelte tungt for brystet. I England er karpefiske forresten den formen for fiske som drives av flest sportsfiskere. I både Danmark og Sverige har interessen gått kraftig i været de siste årene.

I begge våre nærmeste naboland er utsetning og kultivering en temmelig dagligdags affære og de bruker dette aktivt for å påvirke fiskevann i positiv retning, f.eks ved å sette ut gresskarpe for å hindre gjengroing, ved å sette ut gjørs for å beite ned småfisk og ikke minst settes det ut karper for å forlyste sportsfiskere. Hvorfor ingen her i Norge i det hele tatt vurderer å kikke over grensa for å høste erfaringer vet jeg ikke, men det er tydelig at det ikke er et tema.

Endret av Fiskemannen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som følger litt med på hva som foregår utenfor Norges grenser (og forsåvidt også innenfor)vil ha fått med seg at karpefiske har økt og fortsatt øker vanvittig i popularitet. Mange syntes det er mere spennende å få fisk på 10 kg enn en ørret på 300 gram selv om den kanskje smaker jord. Dette er dog mennesker som fisker for fiskets skyld og ikke for å fylle fryseboksen og jeg har forstått at dette faller enkelte tungt for brystet. I England karpefiske forresten den formen for fiske som drives av flest sportsfiskere. I både Danmark og Sverige har interessen gått kraftig i været de siste årene.

I begge våre nærmeste naboland er utsetning og kultivering en temmelig dagligdags affære og de bruker dette aktivt for å påvirke fiskevann i positiv retning, f.eks ved å sette ut gresskarpe for å hindre gjengroing og ved å sette ut gjørs for å beite ned småfisk. Hvorfor ingen her i Norge i det hele tatt vurderer å kikke over grensa for å høste erfaringer vet jeg ikke, men det er tydelig at det ikke er et tema.

Dette var usedvanlig god skrevet og formulert :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som følger litt med på hva som foregår utenfor Norges grenser (og forsåvidt også innenfor)vil ha fått med seg at karpefiske har økt og fortsatt øker vanvittig i popularitet. Mange syntes det er mere spennende å få fisk på 10 kg enn en ørret på 300 gram selv om den kanskje smaker jord. Dette er dog mennesker som fisker for fiskets skyld og ikke for å fylle fryseboksen og jeg har forstått at dette faller enkelte tungt for brystet. I England karpefiske forresten den formen for fiske som drives av flest sportsfiskere. I både Danmark og Sverige har interessen gått kraftig i været de siste årene.

I begge våre nærmeste naboland er utsetning og kultivering en temmelig dagligdags affære og de bruker dette aktivt for å påvirke fiskevann i positiv retning, f.eks ved å sette ut gresskarpe for å hindre gjengroing og ved å sette ut gjørs for å beite ned småfisk. Hvorfor ingen her i Norge i det hele tatt vurderer å kikke over grensa for å høste erfaringer vet jeg ikke, men det er tydelig at det ikke er et tema.

:thumbsup: Ett tema er det jo i høy grad. Men det er jo mulig å engasjere seg og prøve å få til noe mer lovlig utsetting enn å være med på miljøkriminalitet der det er 0 kontroll på noe som helst. Jeg har ikke noe i mot personlig at det blir valgt ut div vann eller områder til dette. Men vil at fisken skal være kontrollert, og at det gjøres i kontrollerte former. Der det er gjort undersøkelser mm. som tilsier at det er ok. Og at annet fiske er mer populært mange steder er vel ikke så rart. Det er jo ikke alle steder mange arter klarer seg eller egner seg. Men det er nå en gang slik at det er ikke dermed sagt at alle vann på død og liv skal ha fisk. Det er godt mulig at noen vann skal gro i gjen, og at en skal ha slike biotoper for referanser etc. Dette gjelder også vann der groing ikke er ett tema. Det jobbes bla i porsanger å tømme noen vann for fisk for å sette de tilbake i opprinnelig stand. Dette er da vann som det er satt ut røye og muligens ørret. Men til stor motstand pga at det er blitt fantastiske fiskevann. Også her ett ønske om å ha referansebiotoper i vann med og uten fisk. Tar vi oss til rette så ender det før eller siden med hue under armen. Solabbor er vel ett fint eksempel på det. Samt Australia. Der det velmenene ble satt ut div arter som har medført helt krise på noen områder.

Endret av potbelly
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Ett tema er det jo i høy grad.

Har du en link? Jeg kan helt seriøst ikke huske å ha lest noe om det temaet og jeg prøver å følge litt med.

Men det er jo mulig å engasjere seg og prøve å få til noe mer lovlig utsetting enn å være med på miljøkriminalitet der det er 0 kontroll på noe som helst.

Jeg har ikke noe i mot personlig at det blir valgt ut div vann eller områder til dette. Men vil at fisken skal være kontrollert, og at det gjøres i kontrollerte former. Der det er gjort undersøkelser mm. som tilsier at det er ok.

Nå kan ikke jeg huske å ha promotert ulovligheter men hvis man skal dømme etter en del spennende artikler i media så tror jeg faktisk de som setter ut karper ofte har mer greie på hva de driver med enn de som skriker høyt om rotenonbehandling. Sjekk for eksempel denne med den uvanlig villedende tittelen "Ulovlig utsatt karpe knekker ørret-vann"

Jeg er dog enig i det du sier og er sikker på at de aller fleste karpefiskere skulle ønske at dette var en reell mulighet.

Og at annet fiske er mer populært mange steder er vel ikke så rart. Det er jo ikke alle steder mange arter klarer seg eller egner seg.

Nå snakket jeg om Sverige, Danmark og England. Dette er land som har en fauna og et klima som på mange måter er til forveksling likt det vi har her i Norge. Jeg har på mine utflukter rundt i verden besøkt alle tre landene og har funnet ut at de faktisk har mange av de samme fiskeartene som her hjemme.

De færreste former for sportsfiske ble oppfunnet i Norge. Likevel har jerkfiske, kystmeite og trolling kommet hit. Og hvis jeg ikke tar heidundrende feil så kom de til våre naboland lenge før de ble populære her. Hvis man tror at karpefiske ikke kommer til å øke i popularitet her også så er man, i mine øyne, temmelig blind.

Men det er nå en gang slik at det er ikke dermed sagt at alle vann på død og liv skal ha fisk. Det er godt mulig at noen vann skal gro i gjen, og at en skal ha slike biotoper for referanser etc. Dette gjelder også vann der groing ikke er ett tema. Det jobbes bla i porsanger å tømme noen vann for fisk for å sette de tilbake i opprinnelig stand. Dette er da vann som det er satt ut røye og muligens ørret. Men til stor motstand pga at det er blitt fantastiske fiskevann. Også her ett ønske om å ha referansebiotoper i vann med og uten fisk.

Her virker det nesten som om du tror at svensker, dansker og engelskmenn er en gjeng med hoiende cowboyer som kjører rundt og slenger forskjellige eksotiske fiskearter ut av bilvinduet på måfå. ("Ge mej en påse snakeheads Göran, vi kör över en bro!") Jeg tror ikke det er sånn det foregår. Jeg tro faktisk at utsetningene i våre naboland er basert på vitenskapelige vurderinger og foregår i kontrollerte former. Mitt inntrykk er vi ligger mange sjømil bak dansken, svensken og engelskmannen når det handler om fiskeforvaltning.

Tar vi oss til rette så ender det før eller siden med hue under armen. Solabbor er vel ett fint eksempel på det. Samt Australia. Der det velmenene ble satt ut div arter som har medført helt krise på noen områder.

Ikke en tråd om utsetting uten at noen drar fram Australiakortet. Ikke glem at det begynner å bli noen år siden og at man i våre dager som regel tenker seg litt mere om før man handler. Du glemte ørekyta, forresten, det er jo en karpe.

Jeg har forresten ikke hørt noe om solabboren på lenge, har de rasert mange fiskevann på østlandet siden sist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som følger litt med på hva som foregår utenfor Norges grenser (og forsåvidt også innenfor)vil ha fått med seg at karpefiske har økt og fortsatt øker vanvittig i popularitet. Mange syntes det er mere spennende å få fisk på 10 kg enn en ørret på 300 gram selv om den kanskje smaker jord. Dette er dog mennesker som fisker for fiskets skyld og ikke for å fylle fryseboksen og jeg har forstått at dette faller enkelte tungt for brystet. I England er karpefiske forresten den formen for fiske som drives av flest sportsfiskere. I både Danmark og Sverige har interessen gått kraftig i været de siste årene.

I begge våre nærmeste naboland er utsetning og kultivering en temmelig dagligdags affære og de bruker dette aktivt for å påvirke fiskevann i positiv retning, f.eks ved å sette ut gresskarpe for å hindre gjengroing, ved å sette ut gjørs for å beite ned småfisk og ikke minst settes det ut karper for å forlyste sportsfiskere. Hvorfor ingen her i Norge i det hele tatt vurderer å kikke over grensa for å høste erfaringer vet jeg ikke, men det er tydelig at det ikke er et tema.

Jeg tror dette faktisk er forklaringen på hvorfor ørret foretrekkes framfor karpe. Så får det heller være at edle karpefiskere som ikke fisker for fryseboksen ikke får seg nok karpevann hvor de kan vise sin edelhet ved å sette ut de stakkars karpene gang på gang på gang på gang.

Når det gjelder våre naboland så er de nettopp det våre naboland. Jeg har ingen problemer med at folk misunner Svensker og Danskers forhold til naturen og kultivering av fiskevann. Jeg forstår det ikke, men det gjør meg ingenting.

mvh

bda

Endret av BDA
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forutsatt at man ikke skader viktige biotoper for viktige arter. Å kalke noen få av ett hundretals sure skogstjern for så å sette ut ørret skader denne biotopen. Vi kan jo ikke tro noe annet. Men så lenge dette gjøres etter en vurdering av biotopens verdi og unikhet så må det være greit.

Når jeg leser slikt som dette fra Njff kan det se ut som om biologisk mangfold handler om flest mulig arter innenfor samme område. Slik er det ikke det kan godt være de artsfattige biotopene som har høy verdi i forhold til biologisk mangfold. Arten krever spesielle vilkår eller klarer ikke å konkurere med andre arter. Å sette ut en ny art blir dermed ikke det samme som å øke det biologiske mangfoldet. Det kan meget godt vise seg å øke det biologiske enfoldet. Her er vi nok enige.

Hvorfor ørret og ikke karpe. Biologisk er det vel hipp som happ og kanskje man til og med slipper å heve PHen i vannet. Svaret er enkelt. Ørret synes de fleste er kult, karpe er det bare spesielt intereserte særinger som fisker. Vi har grunneiere, de fleste av disse vil nok foretrekke ørret framfor karpe i 99 av 100 tilfeller. Vi har dugnadsgjenger i lokale fiskeforeninger og hyttelag. Tror nok det blir en eksklusiv dugnadsgjeng i karpeforeningen. (men her mangler det jo ofte ikke på entusiasme da). Når det gjelder forvaltning av vann på statsgrunn og almenninger o.l. kommer det også komersielle og rekreasjonsmessige hensyn inn og da kommer fisk som smaker jord til kort.

Men i de tilfellene det ikke er tale om å rette opp en ødelagt balanse er nok fisk til folket en mer ærlig argumentasjon enn biologisk mangfold.

Det du skriver til slutt her er jo sakens kjerne. Det er greit innenfor rimelighetens grenser å forvalte naturen etter egne behov. Men da kan man ikke bruke bevaring av biologisk mangfold som skalkeskjul, særlig når det ikke er det man gjør. Og ja, ut fra tradisjoner og historie er det fullt ut forståelig at ørret har høyere status enn karpe i Norge. Men hvorfor utelukker det ene det andre? Hvorfor kan man ikke sette ut ørret i biotoper egnet for ørret og karpe i biotoper egnet for karpe, forutsatt at dette er biologisk forsvarlig (som er noe annet enn at biologisk mangfold bevares, for som sagt, bevaring og kultivering er på ingen måter det samme)?

Det jobbes bla i porsanger å tømme noen vann for fisk for å sette de tilbake i opprinnelig stand. Dette er da vann som det er satt ut røye og muligens ørret. Men til stor motstand pga at det er blitt fantastiske fiskevann. Også her ett ønske om å ha referansebiotoper i vann med og uten fisk.

Dette er den største misforståelsen av de alle, og en helt håpløs strategi! Det er helt greit at man ønsker å la vann være fisketomme, og aldri sette ut fisk der. Men da bør man velge vann som aldri har hatt fisk. Å tømme vann for fisk for så å bruke de som referansevann er så til de grader u-darwinistisk. For når fisk først har kommer til et vann er premissene endret for alltid. Som jeg har skrevet tidligere, man klarer ALDRI å skru klokka tilbake. Tror man det har man ikke forstått evolusjon! Det gjør bare vondt verre, BÅDE for menneskelige interesser (man ødelegger gode fiskevann) OG for det biologiske mangfoldet å tømme slike vann for fisk. Og som referansevann er de rett og slett uegnet.

Jeg tror dette faktisk er forklaringen på hvorfor ørret foretrekkes framfor karpe. Så får det heller være at edle karpefiskere som ikke fisker for fryseboksen ikke får seg nok karpevann hvor de kan vise sin edelhet ved å sette ut de stakkars karpene gang på gang på gang på gang.

Kanskje du har rett at dette er en viktig grunn, men hvorfor skal det ene utelukke det andre? Karpe og ørret er tilpasset å leve i nesten diametralt motsatte typer biotoper.

Når det gjelder våre naboland så er de nettopp det våre naboland. Jeg har ingen problemer med at folk misunner Svensker og Danskers forhold til naturen og kultivering av fiskevann. Jeg forstår det ikke, men det gjør meg ingenting.

mulig du ikke forstår det, men det tyder mer på mangel på kunnskap enn noe annet. De har generelt mye bedre muligheter og et større artsmangfold når det gjelder ferskvannsfisk i Sverige og Danmark enn Norge. Og bpde svenskene og danskene er MYE dyktigere når det gjelder forvaltning av sine fiskemuligheter i ferskvann, det være seg ørret, gjedde eller karpe. Nordmenn generelt har godt av å få åpnet øynene istedenfor å drive denne snevre navlebeskuingen.

Endret av piscator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor utelukker det ene det andre? Hvorfor kan man ikke sette ut ørret i biotoper egnet for ørret og karpe i biotoper egnet for karpe, forutsatt at dette er biologisk forsvarlig (som er noe annet enn at biologisk mangfold bevares, for som sagt, bevaring og kultivering er på ingen måter det samme)?

Vi er nok enige om mye her. Men det jeg prøver å si (på en litt sarkastisk måte) er at det ikke bare er rene biologiske hensyn som rent faktisk tas, men også komersielle og politiske (hva som er populært hos mange). Kultivering handler jo ikke bare om biologi. Men det er et biologisk argument som ikke må oversees og det er spredningsfare i vassdrag. I områder der arten ikke finns vil utsetting i et isolert vann medføre fare for spredning i området. Ørreten har den fordelen at den finns bortimot overalt. rettferdig eller ikke, det er slik det er.

mvh

bda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.