Jump to content
Fiskersiden

Kalk gir fisk til folket!


Glalaksen
 Share

Recommended Posts

Konsekvensene av utsetting, er avhengig av hvilke biotoper/klimasoner de ulike artene settes ut i.

Det er ikke nødvendigvis den enkelte art som er problemet.

Det er gjort forsøk på å sette ut kaniner i Norge.Dette gikk dårlig.Kaninene klarte ikke å etablere seg,bortsett fra på noen isolerte øyer.Utsetting av kaniner i Australia ble derimot en katastrofe.

Utsetting av solabbor i Nord-Europa for.eks England har ikke skapt noen problemer.Men muligens kan den skape problemer i varmere strøk.

Samme med karpe.Karpe har ikke skapt noen problemer i Nord-Europa,men formerer seg grassalt i varmere strøk.Og har skapt problemer enkelte steder.

klima er bare en av mange faktorer som må tas med i vurderingen. Å sette ut arter som er FOR godt tilpasset gir gjerne problemer pga voldsom formeringsevne. Å sette ut arter som ikke er tilpasset er meningsløs lek med økosystemene. De vil jo uansett bare forsvinne igjen, til ingen nytte, men selv om risikoen kanskje er liten, muligens til skade. Til å være en art med stor tilpasningsevne, med en mulig levesone mellom 60 grader nord og 60 grader sør, og å ha blitt satt ut omtrent overalt der det er mulig for den å leve, har karpe skapt forbløffende få problemer. Man har problemer med for sterk reproduksjon en del steder, og på noen av disse har man observert tilgrumsing av vannet (fordi karpene roter opp bunnsedimentene), men i forhold til spredningsomfanget er dette lite alvorlig. Og i ytterkanten av mulig leveområde, som Norge har man vel enda til gode å observere særlige problemer med arten.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 64
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

BDA, uten å vite hva du driver med og hvilken bakgrunn du har så virker du irriterende enspora i din tankegang (du er vel ikke i slekt med "biologen" som det er linka til lenger oppe? dere har vist samme syn på saken(e)

hvordan tror du landet hadde sett ut fra en sportsfiskers ståsted om ikke mennesket hadde satt ut fisk i øst og vest etter siste istid?...

Det hadde vært en "ørken" fiskemessig..det hadde ikke vært så mye som en ørretpinne å hale på hele hardangervidda!!! eller i noen fjellvann i det hele i sørnorge for den saks skyld.

Om det har vært feil å sette ut ørret på hardangervidda og i fjellvann i hele sørnorge? NEI, selfølgelig ikke.Det er glimrende forvaltning, ørreten stortrives og vokser seg stor og feit av en ypperlig kvalitet fjellheimen.

At løkene som har satt ut ørreten har slumpa til å sette ut Karpe i samme slengen har jo ført til katastrofe ,og vi må ha noen å skylde på... btw, sa jeg karpe?, jeg mente ørekyte.

Å skylde på sportsfiskere som har brukt den som levende agn er vel en oppbrukt unnskyldning etterhvert. jeg har til dags dato ALRI sett noen fiske med levende ørekyte som agn,(heller ikke døde)

Som fiskemanne nevner så har vi det samme tilfelle på karmøy, det har vært et himla skrik om gjeddene som har rasert ørretvannene på øya... det viser seg nå at det er kunn i de vannene HYDRO har vært pålagt å sette ut ørret det er gjedde.... den har kommet isammen med ørretyngelen fra settfisk annleggene på østlandet viser det seg nå.. men hvem fikk skylda først tror du?... jo sportsfiskerne. Historien gjenntar seg...

Men tilbake til Ørret og Karpe, vi er enige i at ørreten er gull verdty å ha i fjellvann og vann den "trives" i, hvorfor da ikke gjøre det samme med Karpe?, den stortrives i lavlandsvann med mudderbunn og mye vegetasjon. vi kunne hatt en fisk her som var inntresang som sportsfisk for mange tusen fiskere om det ble lagt til rette for det. Som i våre naboland, sverige og danmark. jeg har sjøl reist til utlandet for å fiske karpe, fordi mulighetene i norge er få.

Jeg er av den typen som når jeg er ute å kjører bil og ser et vann, tenker: oj! det var et fint ørretvann, eller rundt neste sving, oj! for et flott karpevann, eller sutervann..

Et vann som er stint av vannliljer og takrørskog langs bredden er i mine øyne et flott karpevann, med litt tilrettelegging langs bredden kan man utmerket godt fiske der. En fluefisker kan bare glemme å spenne opp stanga der, pga av all vegetasjon både forann seg og bak seg.

det samme gjelder en slukfisker, som ikke har sjangs til å lirke sluken igjennom blekkebeltet.

Et flott ørretvann er rake motsettningen i mine øyne, med åpne bredder, lite vegetasjon i vannet og klart vann, er du ikke litt enig i at slike faktorer må spille inn før man tar på seg skylappene som er tapetsert med ørret på innsida?

Om vi så ser på hva som er skrevet om fisk i norge og utbredelse, så er jo dette inntresangt.

"Det er store geografiske forskjeller på mangfoldet av fisk i norske innsjøer. Utbredelsesmønsteret er for en stor del bestemt av innvandringshistorien etter siste istid. Anadrome fisk (som lever både i salt- og ferskvann) vandret tidlig inn fra vest, og invaderte kysten etterhvert som isen trakk seg tilbake. De klarte å komme seg ganske langt innover i landet fordi landhevingen ikke hadde skapt så store hindringer ennå (dagens utbredelse er imidlertid også modifisert av menneskelig utsetting). Senere førte landhevingen til at østersjøområdet ble avstengt fra havet og dannet en stor innsjø, Ancylussjøen. Fra denne vandret artene periodevis vestover. I den første perioden kunne de mindre varmekjære artene (abbor, gjedde, sik, m. fl.) også vandre nordover og krysse det nåværende vannskillet mot Finnmark. Senere ble også denne vandringsmuligheten stengt av landhevingen. Den neste gruppen ble derfor begrenset til østlandet, og kalles også Mjøs-gruppen. Den består av fisk som f. eks. mort, lagesild og brasme. Den tredje og siste gruppen er begrenset til Østfold og Akershus, og de fleste artene har nordgrense ved Øyeren i Akershus. Hit hører arter som gjørs, flire, asp og stam."

(sitat: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2229)

Som man ser her så er dagens utbredelse modifisert av mennesklig utestting en ikke uvesentlig faktor. At dette er før "utsettingsforbidet" i 1992 er jo klart, men vi hadde ikke hatt det sportsfiske vi har idag om det ikke var for menneskelig inngripen, hvorfor stoppe utviklingen som har pågått i tusenvis av år her på grunn av et par byrokrater/"biologer" av det kaliberet som har utalt seg lenger oppe i tråden..

Kaniner i australia, sølvkarpe i usa osv blir patetisk å dra inn i denne diskusjonen., det må du jo være ærlig nok å innrømme.

(Håper at jeg skrev s-a-k-t-e nok)

Link to comment
Share on other sites

BDA, uten å vite hva du driver med og hvilken bakgrunn du har så virker du irriterende enspora i din tankegang (du er vel ikke i slekt med "biologen" som det er linka til lenger oppe? dere har vist samme syn på saken(e)

hvordan tror du landet hadde sett ut fra en sportsfiskers ståsted om ikke mennesket hadde satt ut fisk i øst og vest etter siste istid?...

Det hadde vært en "ørken" fiskemessig..det hadde ikke vært så mye som en ørretpinne å hale på hele hardangervidda!!! eller i noen fjellvann i det hele i sørnorge for den saks skyld.

Om det har vært feil å sette ut ørret på hardangervidda og i fjellvann i hele sørnorge? NEI, selfølgelig ikke.Det er glimrende forvaltning, ørreten stortrives og vokser seg stor og feit av en ypperlig kvalitet fjellheimen.

At løkene som har satt ut ørreten har slumpa til å sette ut Karpe i samme slengen har jo ført til katastrofe ,og vi må ha noen å skylde på... btw, sa jeg karpe?, jeg mente ørekyte.

Å skylde på sportsfiskere som har brukt den som levende agn er vel en oppbrukt unnskyldning etterhvert. jeg har til dags dato ALRI sett noen fiske med levende ørekyte som agn,(heller ikke døde)

Som fiskemanne nevner så har vi det samme tilfelle på karmøy, det har vært et himla skrik om gjeddene som har rasert ørretvannene på øya... det viser seg nå at det er kunn i de vannene HYDRO har vært pålagt å sette ut ørret det er gjedde.... den har kommet isammen med ørretyngelen fra settfisk annleggene på østlandet viser det seg nå.. men hvem fikk skylda først tror du?... jo sportsfiskerne. Historien gjenntar seg...

Men tilbake til Ørret og Karpe, vi er enige i at ørreten er gull verdty å ha i fjellvann og vann den "trives" i, hvorfor da ikke gjøre det samme med Karpe?, den stortrives i lavlandsvann med mudderbunn og mye vegetasjon. vi kunne hatt en fisk her som var inntresang som sportsfisk for mange tusen fiskere om det ble lagt til rette for det. Som i våre naboland, sverige og danmark. jeg har sjøl reist til utlandet for å fiske karpe, fordi mulighetene i norge er få.

Jeg er av den typen som når jeg er ute å kjører bil og ser et vann, tenker: oj! det var et fint ørretvann, eller rundt neste sving, oj! for et flott karpevann, eller sutervann..

Et vann som er stint av vannliljer og takrørskog langs bredden er i mine øyne et flott karpevann, med litt tilrettelegging langs bredden kan man utmerket godt fiske der. En fluefisker kan bare glemme å spenne opp stanga der, pga av all vegetasjon både forann seg og bak seg.

det samme gjelder en slukfisker, som ikke har sjangs til å lirke sluken igjennom blekkebeltet.

Et flott ørretvann er rake motsettningen i mine øyne, med åpne bredder, lite vegetasjon i vannet og klart vann, er du ikke litt enig i at slike faktorer må spille inn før man tar på seg skylappene som er tapetsert med ørret på innsida?

Om vi så ser på hva som er skrevet om fisk i norge og utbredelse, så er jo dette inntresangt.

"Det er store geografiske forskjeller på mangfoldet av fisk i norske innsjøer. Utbredelsesmønsteret er for en stor del bestemt av innvandringshistorien etter siste istid. Anadrome fisk (som lever både i salt- og ferskvann) vandret tidlig inn fra vest, og invaderte kysten etterhvert som isen trakk seg tilbake. De klarte å komme seg ganske langt innover i landet fordi landhevingen ikke hadde skapt så store hindringer ennå (dagens utbredelse er imidlertid også modifisert av menneskelig utsetting). Senere førte landhevingen til at østersjøområdet ble avstengt fra havet og dannet en stor innsjø, Ancylussjøen. Fra denne vandret artene periodevis vestover. I den første perioden kunne de mindre varmekjære artene (abbor, gjedde, sik, m. fl.) også vandre nordover og krysse det nåværende vannskillet mot Finnmark. Senere ble også denne vandringsmuligheten stengt av landhevingen. Den neste gruppen ble derfor begrenset til østlandet, og kalles også Mjøs-gruppen. Den består av fisk som f. eks. mort, lagesild og brasme. Den tredje og siste gruppen er begrenset til Østfold og Akershus, og de fleste artene har nordgrense ved Øyeren i Akershus. Hit hører arter som gjørs, flire, asp og stam."

(sitat: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2229)

Som man ser her så er dagens utbredelse modifisert av mennesklig utestting en ikke uvesentlig faktor. At dette er før "utsettingsforbidet" i 1992 er jo klart, men vi hadde ikke hatt det sportsfiske vi har idag om det ikke var for menneskelig inngripen, hvorfor stoppe utviklingen som har pågått i tusenvis av år her på grunn av et par byrokrater/"biologer" av det kaliberet som har utalt seg lenger oppe i tråden..

Kaniner i australia, sølvkarpe i usa osv blir patetisk å dra inn i denne diskusjonen., det må du jo være ærlig nok å innrømme.

(Håper at jeg skrev s-a-k-t-e nok)

Hm er det irriterende enspora å mene at: All artsspredning må skje etter et føre var prinsipp, der utgangspunktet er at artsspredning er forbudt, at det kan dispenseres fra forbudet, at en dispensasjon krever dokumentasjon på at biotopen hvor en ny art skal introduseres ikke inneholder viktige verdier som kan ta skade av utsettingen, at introduksjonen av den nye arten ikke medfører fare for spredning samt at en eventuell spredning ikke gir alvorlige konsekvenser for den lokale/regionale faunaen, at bevisbyrden må ligge hos den som søker om å få introdusere ny art, at man tar hensyn til den faktisk eksisterende flora og fauna og ikke bare ser på om et vann isolert sett er egnet for den nye arten eller ikke, at disse prinsippene skal gjelde for alle arter inkludert edelfisk. I så fall får du bare fortsette å irritere deg.

Hvorfor er det patetisk å dra inn eksempler på uheldige introduksjoner utenfor Norge? En del karpeentusiaster er jo mer enn ivrige på å peke på forhold utenfor Norge når det tjener deres synspunkter. Hva kan vi på generelt grunnlag lære av uheldige introduksjoner utenfor Norges grenser. Jo det vi kan lære er at man ikke alltid har oversikt over konsekvensene før utsettingen skjer. Det betyr ikke at jeg tror vi står i fare for å få millioner av hoppende alminnelige karper i norske elver.

Så litt om konsistent argumentasjon. Lav spredningsfare og lite eller ingen reproduskjonsevne henger dårlig sammen med påstander en utbredelse på over tusen vann med 500 år gamle populasjoner. Med mindre man tar med ulovlig spredning og kultivering. Dersom det i stor grad foregår en ulovlig spredning og kultivering er det vikitg at dette tas med i vurderingene av om man bør sette ut mer av arten fordi artstrykket allerede er så stort og spredningsfare (den ulovlige menneskeskapte) også er så stor. Tror dere ikke det?

mvh

bda

Link to comment
Share on other sites

Hm er det irriterende enspora å mene at: All artsspredning må skje etter et føre var prinsipp, der utgangspunktet er at artsspredning er forbudt, at det kan dispenseres fra forbudet, at en dispensasjon krever dokumentasjon på at biotopen hvor en ny art skal introduseres ikke inneholder viktige verdier som kan ta skade av utsettingen, at introduksjonen av den nye arten ikke medfører fare for spredning samt at en eventuell spredning ikke gir alvorlige konsekvenser for den lokale/regionale faunaen, at bevisbyrden må ligge hos den som søker om å få introdusere ny art, at man tar hensyn til den faktisk eksisterende flora og fauna og ikke bare ser på om et vann isolert sett er egnet for den nye arten eller ikke, at disse prinsippene skal gjelde for alle arter inkludert edelfisk.

alt dette er jeg enig i. Det er imidlertid et problem med bevisbyrde slik den i dag brukes. Selv om det bør være opp til en potensiell utsetter å i forkant dokumentere at sannsynligheten for skadelige effekter er forsvinnende liten (man kan aldri bevise dette 100% sikkert annet enn gjennom etterpåklokskap), er det slik at man i dag vurderer å fjerne karpe i mange vann, både der den har vært lenge og der den har kommet i moderne tid (gjennom ulovlige utsettinger). Og når man skal gå til et så drastisk grep som å fjerne en art som allerede forekommer og har blitt etablert, da mener jeg det må være opp til myndighetene å bevise at arten faktisk har påført økosystemet skade. Ellers blir dette for useriøst.

Hvorfor er det patetisk å dra inn eksempler på uheldige introduksjoner utenfor Norge? En del karpeentusiaster er jo mer enn ivrige på å peke på forhold utenfor Norge når det tjener deres synspunkter. Hva kan vi på generelt grunnlag lære av uheldige introduksjoner utenfor Norges grenser. Jo det vi kan lære er at man ikke alltid har oversikt over konsekvensene før utsettingen skjer. Det betyr ikke at jeg tror vi står i fare for å få millioner av hoppende alminnelige karper i norske elver.

Man må gjerne sammenlikne med utlandet, uansett utgangspunkt. Men dette handler ikke om å bagatellisere eller krisemaksimere etter behov. Det fornuftige er å se til land det er naturlig å sammenlikne seg med. Og derfor blir det tendensiøst å trekke frem hoppende sølvkarper i Mississippi når man skal vurdere risikoen med å sette ut karpe i små næringsrike vann i Norge. Det fornuftige er derimot å sammenlikne seg med liknende utsettinger i Sverige, som har omtrent det samme naturmiljøet, og ligger på samme breddegrad.

Så litt om konsistent argumentasjon. Lav spredningsfare og lite eller ingen reproduskjonsevne henger dårlig sammen med påstander en utbredelse på over tusen vann med 500 år gamle populasjoner. Med mindre man tar med ulovlig spredning og kultivering. Dersom det i stor grad foregår en ulovlig spredning og kultivering er det vikitg at dette tas med i vurderingene av om man bør sette ut mer av arten fordi artstrykket allerede er så stort og spredningsfare (den ulovlige menneskeskapte) også er så stor. Tror dere ikke det?

Hvorvidt det er over tusen karpevann i Norge tillalter jeg meg å tvile på. Sannheten er nok heller mellom 200 og 300. Av disse er nok dessverre kanskje mer enn halvparten etablert etter endringen av loven om naturmangfold i 1992, på grunn av ulovlige utsettinger. Men de fleste karpevann i Norge er mindre næringsrike vann i kulturlandskapet, og de fleste relativt kystnære; det er ytterst få karpevann i Norge som ligger mer enn 50km fra kysten. det står uansett fortsatt ved lag at karpe har dårlig konkurranse og reproduksjonsevne i Norge, i mange av de etablerte vannene reproduserer ikke arten. Men siden karpene blir gamle (minst 50år+) og opplever høy overlevelse (når de blir over en viss størrelse), kan likevel bestander overleve lenge, i prinsippet i all fremtid, med suppleringsutsettinger gjort ved behov.

Men du har helt rett i en ting; den virksomhet som har blitt gjort de siste 15 årene eller så bør komme med i betraktningen når man skal vurdere hva vi skal gjøre videre. Jeg mener det er helt feil å begynne å fjerne disse bestandene, delvis fordi ingen skade kan dokumenteres, delvis fordi disse bestandene innebærer et potensielt godt sportsfiske, og delvis fordi det vil skade mer enn det gavner å forsøke å fjerne dem. Men når det er sagt, det er kanskje nok karpevann i Norge nå? Derimot bør det kanskje jobbes mer for å kultivere de vannene man allerede har. Foredle dem som sportsfiskevann og etablere nye tilbud til en voksende gruppe sportsfiskere?

Edited by piscator
Link to comment
Share on other sites

Det er ganske åpenbart at ingen av dere kommer til å lykkes med å argumentere motparten over på egen side.

Det er jo heller ikke nødvendigvis målet med en diskusjon. :) Det viktige er jo å utveksle synspunkter, peke på viktige momenter og levere en god argumentasjon for sitt syn. Jeg lærer mye av å diskutere med folk som i utgangspunktet er uenige med meg. Å bare diskutere med folk som er enige er kjedelig, og bringer neppe saken videre. Og bare ved å utfordre sine egne synspunkter og være kritisk til disse, kan vi lære noe nytt personlig. Og aller viktigst, selv om man er sterkt uenige, og diskuterer så fillene fyker, må man evne å skille sak og person. Jeg forsøker ihvertfall det etter beste evne. Og selv om jeg håper på å få større forståelse for mitt syn har jeg egentlig ikke så store ambisjoner om å "omvende" enkeltpersoner. Det er jo ikke misjonering vi driver med, selv om det kanskje kan virke slik noen ganger! :P

Link to comment
Share on other sites

Lurer på hvem av dere, piscator og BDA, som gir seg først? :)

Det er ganske åpenbart at ingen av dere kommer til å lykkes med å argumentere motparten over på egen side. :P

Jeg er i grunnen enig med det Piscator skriver om dette. Vi er nok uenige om hvor vanskelig det skal være å få tillatelse til artsspredning, men vi er stort sett enige om hvilke forutsetninger som må være på plass før en eventuell tillatelse blir gitt.

Men vi har vel begge fått luftet synspunktene våre nå. Personlig må jeg bare si at en god debatt med Piscator aldri er å forakte og det skal Piscator ha, selv om man er aldri så uenig, så er han aldri ufin og aldri usakelig, bare engasjert.

mvh

bda

Link to comment
Share on other sites

Hm er det irriterende enspora å mene at: All artsspredning må skje etter et føre var prinsipp, der utgangspunktet er at artsspredning er forbudt, at det kan dispenseres fra forbudet, at en dispensasjon krever dokumentasjon på at biotopen hvor en ny art skal introduseres ikke inneholder viktige verdier som kan ta skade av utsettingen, at introduksjonen av den nye arten ikke medfører fare for spredning samt at en eventuell spredning ikke gir alvorlige konsekvenser for den lokale/regionale faunaen, at bevisbyrden må ligge hos den som søker om å få introdusere ny art, at man tar hensyn til den faktisk eksisterende flora og fauna og ikke bare ser på om et vann isolert sett er egnet for den nye arten eller ikke, at disse prinsippene skal gjelde for alle arter inkludert edelfisk. I så fall får du bare fortsette å irritere deg.

Hvorfor er det patetisk å dra inn eksempler på uheldige introduksjoner utenfor Norge? En del karpeentusiaster er jo mer enn ivrige på å peke på forhold utenfor Norge når det tjener deres synspunkter. Hva kan vi på generelt grunnlag lære av uheldige introduksjoner utenfor Norges grenser. Jo det vi kan lære er at man ikke alltid har oversikt over konsekvensene før utsettingen skjer. Det betyr ikke at jeg tror vi står i fare for å få millioner av hoppende alminnelige karper i norske elver.

Så litt om konsistent argumentasjon. Lav spredningsfare og lite eller ingen reproduskjonsevne henger dårlig sammen med påstander en utbredelse på over tusen vann med 500 år gamle populasjoner. Med mindre man tar med ulovlig spredning og kultivering. Dersom det i stor grad foregår en ulovlig spredning og kultivering er det vikitg at dette tas med i vurderingene av om man bør sette ut mer av arten fordi artstrykket allerede er så stort og spredningsfare (den ulovlige menneskeskapte) også er så stor. Tror dere ikke det?

mvh

bda

Nå snakker vi samme språket :) tusen vann og 500 år gamle populasjoner er nok et tulletall (beklager at jeg dro det inn), men at det er snakk om flere hundre vann er jeg ikke i tvil om, og de fleste vil jeg tro er ca 10-30 år gamle..

Det du sier i siste setningen din er nok kjernen i problemet: "Dersom det i stor grad foregår en ulovlig spredning og kultivering er det vikitg at dette tas med i vurderingene av om man bør sette ut mer av arten fordi artstrykket allerede er så stort og spredningsfare (den ulovlige menneskeskapte) også er så stor. Tror dere ikke det?"

Det er vel dette som er saken idag, at det foregår ulovligheter både her og der (både ørret og karpeutsettinger), uavhengig av et forbud, folk bryr seg ikke så lenge det gavner dem selv.

ifjor var det en artikkel i lokalavisa her, om to pensjonister som brukte noen dager på fjellet for å bære fisk til fisketomme vann , samt supplere i vann med tynn bestand.... (det var selfølgelig ørret det er snakk om), dett var forside nyhet og stort stykke inne i avisa.

Det var ikke et eneste pip i fra noen instanser JFF, politi eller kommune på aktiviteten. Ørret er nemlig legitimt å flytte i øst og vest, det er fakta, det viser denne saken.

Om noen hadde stått i avisa å sagt at de skulle bruke noen dager på å flytte karper, tror jeg faktisk de fleste instanser hadde vært på banen iløpet av minutter etter at avisa var i postkassa....

Eller hva tror du?

Link to comment
Share on other sites

Kanskje en ide for å få belyst saken skikkelig i pressen.... ;-)

Her er jeg så enig med Ørud.

Jeg har fulgt med på denne debatten og ikke minst C&R saken i etterkant av NJFFs behandling, og er ikke så rent lite fornøyd med meg selv for ikke å blitt blandet inn i den :)

However, den har den vært interessant. Og den er viktig nok.

Utsetting av fisk er en folkesport i Norge, og svinger fra å være viktig på et nesten religiøst nivå til å bli omtalt som nesten like religiøst forkastelig hvis det gjelder "Tullearter", altså uten fettfinne (beklager, måtte bare erte litt :))

Men, som med så mange andre debatter, som C&R eller bærekraftig oppdrett, det er ikke her inne kampen vinnes. Det er flere av dere som virker å gløde like mye for dette som enkelte av oss andre gløder for laksen, så hvorfor ikke bruke tida til å løfte det opp på et noe høyere nivå? Det er sikkert en del av dere som møter myndighetene på flere plan, og gjerne stanger hodet i veggen med dyp frustrasjon som følger. Gjør sakene store, få en debatt i media så kanskje dere får oppmerksomheten og debatten som skal til for å påvirke forvaltningen i en bedre, eller mer ønsket retning :)

Opp og frem!!

:)

Link to comment
Share on other sites

Ja ettersom det liksom var en spøk så gjorde du vel det.

Jeg vet ikke om jeg gidder å forklare et voksent menneske at man kan ha et prinsippielt utgangspunkt, men at det ikke nødvendigvis betyr at man under rette omstendigheter ikke kan fravike dette. Fenomenet dispensasjon bygger på dette. Og ja når det gis tillatelse til å sette ut fisk bør denne gis som en dispensasjon fra et generelt forbud mot å sette ut fisk (slik det faktisk praktiseres). Dette er et helt annet utgangspunkt enn at man man prinsipielt mener det er riktig å spre arter (ut i fra et evolusjonært utgangspunkt) men at man likefullt skal gjøre det med tilbakeholdenhet.

Du er nokså morsom når du slår i bordet med alt du synes og tror på en måte som vanligvis er forbeholdt religiøse fanatikere. At du i tillegg kommer med faktafeil og uttalelser som spriker mer enn Caroline Andersen gir denne diskusjonen en viss underholdningsverdi.

Jeg har ikke spurt karpefiskere, jeg har påpekt den solide tradisjonen det er i jødisk, asiatisk og østeuropeisk kjøkken for å spise karpe.

Du har kanskje ikke spurt karpefiskere men bruker allikevel svaret de har gitt deg som en slags fasit ((Svarene jeg fikk fra karpefiskerene var entydig, karpefisker er ikke godt))

Vederbuk ble innført i Norge av munker som mat under fasten.

Sier du det, så spennende! Jeg tror dette er nytt for de fleste.

Svaret jeg fikk var at dette ikke var godt. Dette er i og for seg ikke noe poeng i debatten. Poenget var og er at en mulig grunn til at grunneiere er skeptisk til utsetting av karpe er at dette ikke regens som matfisk.

Kanskje litt som breiflabb og steinbit ikke ble regnet for matfisk for noen år siden?

Jeg har forøvrig aldri spist karpe og selv om jeg sikkert kommer til å prøve det tror jeg neppe det blir et fast innslag på menyen. De grunneierne jeg kjenner som eier karpevann er forresten temmelig glad i karpene sine, en har bedt meg love å slippe de ut igjen og en annen kunne godt tenke seg å smake en. Men de er antagelig et par spesielt interesserte særinger, selv om de ikke fisker karpe selv.

Men nå er du nede på et nivå der du for ettertiden skal få lov til å være alene.

Come here, son.

You'll like it down there.

You'll never have to grow up.

They float. They all float.

When you're down here with me...

... trout boy...

... you'll float too.

Link to comment
Share on other sites

Svarene jeg fikk fra karpefiskerene var entydig, karpefisker er ikke godt

dette er en "sannhet" som absolutt trenger å nyanseres og presiseres. Det er jo ikke HELT uten grunn at karpe historisk sett er den viktigste kulturfisken i ferskvann på kloden. Den er også den arten ferskvannsfisk som i størst grad har blitt spredd rundt omkring på kloden KUN på grunn av matverdien. I så henseende "utklasser" den ørret og regnbueørret, selv om disse laksefiskene har overtatt noe av "hegemoniet" i moderne tid.

Jeg har spist de fleste arter karpefisk som lever i Norge, og ja, de er ytterst variable som spise, det er et faktum så nært som det er mulig å komme. Men noen av artene; for eksempel karpe, brasme og faktisk laue (!), er helt spiselige. Som andre har påpekt kommer smaken veldig an på i hvilket miljø fisken lever. Tar du en fisk fra et grumsete vann smaker den gjørme uansett om det er karpe eller ørret. Siden karpefisk naturlig lever i grumsete vann, blir smaken i utgangspunktet deretter. Dette er nok en viktig historisk grunn til at disse artene har så dårlig status som matfisk.

Mort er vel den eneste arten karpefisk som i Norge har hatt en viss tradisjon som matfisk, og da primært i Hedmark. I mange lokaliteter der mort fins i Hedmark er det rent vann. Det er derfor ingen gjørmesmak på morten der. Men mort er i seg selv en ganske kjedelig matfisk, om den ikke smaker gjørme smaker den helst ganske lite. Historisk sett har ikke mennesker brydd seg så mye om smak, det er en luksus vi først har kunnet tillate oss i moderne tid. Derfor har morten forsvunnet fra menyen i Norge, selv om det er utrolig hva noen gode doser krydder kan utrette! :rolleyes:

Men uansett hvor god eller dårlig karpe er som matfisk; det er jo ikke som matfisk vi ønsker å etablere karpebestander. Siden karpe har dårlig formeringsevne i Norge, er jo bestandene svært sårbare for overbeskatning, og å ta ut individer, særlig stor fisk, er jo det samme som å ødelegge bestanden og sportsfisket. Enkelte karpefiskere betrakter jo nesten å spise en karpe på lik linje med kannibalisme. Der er jeg langt mer pragmatisk. Jeg spiste karpe fra en klarvannsinnsjø i Østerrike senest nå i sommer, som har en bestand som fint tåler et forsiktig uttak. Kakket den minste fisken jeg fikk, og den smakte utmerket. Men nesten alle andre steder jeg har fisket karpe er dette helt uaktuelt, både på grunn av bestanden, sportsfisket, og fordi fisken likevel smaker gjørme.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
 Share


×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.