Gå til innhold
Fiskersiden

Torsk/skrei


 Share

Recommended Posts

Her i nord går debatten livlig.

Er det mulig å se forskjell på kysttorsk og skrei?

Er de genetisk like?

http://www.imr.no/filarkiv/2006/03/2.2.1_Genetiske_forskjeller_mellom_skrei_og_kysttorsk.pdf/nb-no

Endret av stegg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Svaret er både og. Skreien har en ganske uniform fasong uansett hvor i Barentshavet den kommer fra. Kysttorsk derimot, er en lite uniform gruppe. Denne gruppen omhandler alt fra torsk fra lukke terskelfjorder (ofte omtalt som fjordtorsk) som gjerne er liten og rund til torsk som lever ute på bankene og har samme form som, og er svært vanskelig å skille fra den slanke skreien. Mellom disse ytterpunktene finnes det en rekke mellomformer. Generelt kan en si at skreien er slankere enn kysttorsk. I tillegg er det noen parasitter som bare finnes på f.eks kysttorsk, en av disse er svartprikksyke. Er det svarte prikker på skinnet er det garantert en kysttorsk.

her er et dårlig bilde men det illustrerer hva jeg mener. Kysttorsk øverst og skrei nederst.

http://kuling.net/artikler/skrei

Det finnes også en rekke andre mer eller mindre pålitelige forskjeller så som farge, farge på bukskinn, hodestørrelse etc etc.

Endret av Gadus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Svaret er både og. Skreien har en ganske uniform fasong uansett hvor i Barentshavet den kommer fra. Kysttorsk derimot, er en lite uniform gruppe. Denne gruppen omhandler alt fra torsk fra lukke terskelfjorder (ofte omtalt som fjordtorsk) som gjerne er liten og rund til torsk som lever ute på bankene og har samme form som, og er svært vanskelig å skille fra den slanke skreien. Mellom disse ytterpunktene finnes det en rekke mellomformer. Generelt kan en si at skreien er slankere enn kysttorsk. I tillegg er det noen parasitter som bare finnes på f.eks kysttorsk, en av disse er svartprikksyke. Er det svarte prikker på skinnet er det garantert en kysttorsk.

her er et dårlig bilde men det illustrerer hva jeg mener. Kysttorsk øverst og skrei nederst.

http://kuling.net/artikler/skrei

Det finnes også en rekke andre mer eller mindre pålitelige forskjeller så som farge, farge på bukskinn, hodestørrelse etc etc.

Kjennetegn som ofte diskuleres lokalt er

- skrei sort bukskinn ."Kysttorsk" grått

- skrei ikke svarte prikker

-Skrei slankere enn "kysttorsk" mer strømlinjeformet

Endret av stegg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjennetegn som ofte diskuleres lokalt er

- skrei sort bukskinn ."Kysttorsk" grått

- skrei ikke svarte prikker

-Skrei slankere enn "kysttorsk" mer strømlinjeformet

http://avkrokenfiske.com/Konken10/Saltvann/Torsk/torsk37100marcusaahlund170310.jpg

knapt sett mer strømlinjeforma skrei en det der :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarene i tråden uten et er som forventet.personer som fisker i Nord Norge flåser det bort.Sannheten når det gjelder skrei/kysttorsk er kompleks det er svært vanskelig å se forskjell.

Snakker hver dag med torskefiskere deres svar er forskjellige lest endel rapporter uten å få noen klare svar.

Mange her i området er sluttet med betegnelsen skrei og bruker innsigfesk (ikke dumt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er forsåvidt enig at det er svært, svært vanskelig å se forskjell på vanlig kysttorsk/fjordtorsk & skrei. Men de gangene jeg har sett skrei(har fisket på malangsgrunnen, sørøya osv. midt i gytetidene til skreien) har de vært smellfeit, kanskje ikke som marcus torsk på 37,1 kg. Men samtlige har vært rognstinn & fullspist på lodde eller evt. annen små stimfisk. Hvordan de ser ut resten av året har jeg faktiskt ikke peiling på. Og ikke føy alle nordlendinger under samme kam nesten gang, blir for teit spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er forsåvidt enig at det er svært, svært vanskelig å se forskjell på vanlig kysttorsk/fjordtorsk & skrei. Men de gangene jeg har sett skrei(har fisket på malangsgrunnen, sørøya osv. midt i gytetidene til skreien) har de vært smellfeit, kanskje ikke som marcus torsk på 37,1 kg. Men samtlige har vært rognstinn & fullspist på lodde eller evt. annen små stimfisk. Hvordan de ser ut resten av året har jeg faktiskt ikke peiling på. Og ikke føy alle nordlendinger under samme kam nesten gang, blir for teit spør du meg.

Lest tråden før du kommenterer

Jeg skriver folk som fisker i Nord Norge ingenting om hvor de kommer ifra.

Du skriver nok et innlegg uten å komme med noen ting annet enn torsk/skrei er smellfeit under gytetiden , det er all torsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke genetisk forskjell på skrei og kysttorsk. De gyter sammen og med hverandre.

Det som skiller er at skrei jakter semipelagisk etter sild, brisling osv. Kysttorsken leter for det meste på bunnen etter mat.

Tipset over her om å se etter svartprikksyke er helt rett. Skreien blir ikke angrepet som larver slik kysttorsken blir.

Forskjellen er vel som på ørret og sjørret. En art to strategier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kysttorsken e mer stedbunnen, og kan jo ofte ha litt andre farger etter sitt habitat enn den litt lysere klassike skreien. Hode er som regel større hos kysttorsken, og som regel blir de ikke så store som skreien. Ved å sjekke alder og vekst på otolitt kan du nok se forskjell. Min tynne tommelregel e som regel at kysttorsken ser litt sleten ut i forhold til ferdatorsk/skrei :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yrkesfiskerne sier det helt motsatte om de største fiskene! De største fiskene er kysttorsk.....

Godt mulig dette, snakket bare ut ifra egne observasjoner. men alderen er nok ofte mye høyere hos disse store kysttorskene. Som du ser når d e et stort avisoppslag i en lokal avis om "Gøran fra Joker`en tok monstertorsk på 17,7kg i indre Ryfylke", ser disse monsterfiskene moll gamle ut for meg, men har jo ikkje tatt en aldersprøve av de, så d blir bare synsing. En annen ting er viss du ser på gjennomsnitt kjønnsmoden størrelse på skrei nå, så har den gått signifikant ned i størrelse. Torsk som har som livsstrategi å bruke intatt energi på vekst istedet for kjønnsmodning første leveårene, og når en kjønnsmoden alder som større individer mye senere vil antagelig ikkje få gyte før de allerede er fisket opp. Mens torsk(skrei) som har "gener" for å kjønnsmodnes tidligere å nå en mindre størrelse får som regel tid til minst 1 gyting i livet sitt. Dette er en av faktorene for at gjennomsnittsstørrelsen har gått ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke genetisk forskjell på skrei og kysttorsk. De gyter sammen og med hverandre.

Det som skiller er at skrei jakter semipelagisk etter sild, brisling osv. Kysttorsken leter for det meste på bunnen etter mat.

Tipset over her om å se etter svartprikksyke er helt rett. Skreien blir ikke angrepet som larver slik kysttorsken blir.

Forskjellen er vel som på ørret og sjørret. En art to strategier.

Det var veldig bastant. Eg tippar det er eit par typar på nabokontoret mitt som ikkje er heilt enig i det, og dei fleste publikasjonane (som eg kjenner til) har konludert med at dei er genetisk ulike. Men det er sant som du seier, dei kan gyte på den same staden. Ein måte å skille dei er som sagt med genetikk, og ein annan er å sjå på otolottane. Altså må ein ha ein del utstyr og erfaring for å skille dei.

Sjå desse artiklane for meir info:

Westgaard JI, Fevolden SE (2007) Atlantic cod (Gadus morhua L.) in inner and outer coastal zones of northern Norway display divergent genetic signature at non-neutral loci. Fisheries Research 85: 320-329

Skarstein TH, Westgaard JI, Fevolden SE (2007) Comparing microsattelite variation in north-east Atlantic cod (Gadus morhua L.) to genetic structuring as revealed by the pantophysin (Pan I) locus. Journal of Fish Biology 70 Suppl. C: 271-290

Skarstein TH, Fevolden SE, Berg E, Westgaard JI (2006) Population structure of Atlantic cod in norwegian and adjacent waters - a study using the scnDNA marker Pan I, microsattelites and otholits. Journal of Fish Biology 69: 261-262

Sarvas TH, Fevolden SE (2005) The scnDNA locus Pan I reveals concurrent presence of different populations of Atlantic co (Gadus morhua L.) within a single fjord. Fisheries Research 76(3): 307-316

Sarvas TH, Fevolden SE (2005) Pantophysin (Pan I) locus divergence between inshore vs. offshore and northern vs. southern populations of Atlantic cod in the north-east Atlantic. Journal of Fish Biology 67(2): 444-469

Berg E, Sarvas TH, Harbitz A, Fevolden SE, Salberg AB (2005) Accuracy and precision in stock separation of north-east Arctic and Norwegian coastal cod by otholits - comparing readings, image analyses and a genetic method. Marine and Freshwater Research 56(5): 753-762

Pogson, G. H., S. Fevolden. 2003. Natural selection and the genetic differentiation of coastal and Arctic populations of the Atlantic cod in northern Norway: a test involving nucleotide sequence variation at the pantophysin (Pan I) locus. Molecular ecology 12, no. 1: 63-74.

Fevolden, S. E., G. H. Pogson. 1997. Genetic divergence at the synaptophysin (Syp I) locus among Norwegian coastal and north-east Arctic populations of Atlantic cod. Journal of fish biology 51, no. 5: 895-908.

Fevolden, SE, and GH Pogson. 1995. Differences in nuclear DNA RFLPs between the norwegian coastal and the northeast arctic population of atlantic cod. P.O. Box 211 Amsterdam 1000 AE Netherlands, [url:http://www.elsevier.com/]: Elsevier Science B.V

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var veldig bastant. Eg tippar det er eit par typar på nabokontoret mitt som ikkje er heilt enig i det, og dei fleste publikasjonane (som eg kjenner til) har konludert med at dei er genetisk ulike. Men det er sant som du seier, dei kan gyte på den same staden. Ein måte å skille dei er som sagt med genetikk, og ein annan er å sjå på otolottane. Altså må ein ha ein del utstyr og erfaring for å skille dei.

Sjå desse artiklane for meir info:

Westgaard JI, Fevolden SE (2007) Atlantic cod (Gadus morhua L.) in inner and outer coastal zones of northern Norway display divergent genetic signature at non-neutral loci. Fisheries Research 85: 320-329

Skarstein TH, Westgaard JI, Fevolden SE (2007) Comparing microsattelite variation in north-east Atlantic cod (Gadus morhua L.) to genetic structuring as revealed by the pantophysin (Pan I) locus. Journal of Fish Biology 70 Suppl. C: 271-290

Skarstein TH, Fevolden SE, Berg E, Westgaard JI (2006) Population structure of Atlantic cod in norwegian and adjacent waters - a study using the scnDNA marker Pan I, microsattelites and otholits. Journal of Fish Biology 69: 261-262

Sarvas TH, Fevolden SE (2005) The scnDNA locus Pan I reveals concurrent presence of different populations of Atlantic co (Gadus morhua L.) within a single fjord. Fisheries Research 76(3): 307-316

Sarvas TH, Fevolden SE (2005) Pantophysin (Pan I) locus divergence between inshore vs. offshore and northern vs. southern populations of Atlantic cod in the north-east Atlantic. Journal of Fish Biology 67(2): 444-469

Berg E, Sarvas TH, Harbitz A, Fevolden SE, Salberg AB (2005) Accuracy and precision in stock separation of north-east Arctic and Norwegian coastal cod by otholits - comparing readings, image analyses and a genetic method. Marine and Freshwater Research 56(5): 753-762

Pogson, G. H., S. Fevolden. 2003. Natural selection and the genetic differentiation of coastal and Arctic populations of the Atlantic cod in northern Norway: a test involving nucleotide sequence variation at the pantophysin (Pan I) locus. Molecular ecology 12, no. 1: 63-74.

Fevolden, S. E., G. H. Pogson. 1997. Genetic divergence at the synaptophysin (Syp I) locus among Norwegian coastal and north-east Arctic populations of Atlantic cod. Journal of fish biology 51, no. 5: 895-908.

Fevolden, SE, and GH Pogson. 1995. Differences in nuclear DNA RFLPs between the norwegian coastal and the northeast arctic population of atlantic cod. P.O. Box 211 Amsterdam 1000 AE Netherlands, [url:http://www.elsevier.com/]: Elsevier Science B.V

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var veldig bastant. Eg tippar det er eit par typar på nabokontoret mitt som ikkje er heilt enig i det, og dei fleste publikasjonane (som eg kjenner til) har konludert med at dei er genetisk ulike. .

Er klar over uenigheten, men jeg hører altså til de som ikke ser stor nok skille til å konkludere med at det er reel forskjell. Ottolittene vil vise et klart skille, men det kommer av ulik vekstrate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.