Gå til innhold
Fiskersiden

C/R og merking av kveite


Nikolassisen
 Share

Recommended Posts

Den er ikke lett:P har enda ikke klart og finne en ut av mine kompiser som jeg har kjent hele livet som har tålmodighet. Han ene begynte og klagre etter en time og kaldte meg gal etter 4..

Du har nå iallefall 4-5 galninger der oppe, som aldri ville funnet på å klage når de er ute i båt. :thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Den er ikke lett:P har enda ikke klart og finne en ut av mine kompiser som jeg har kjent hele livet som har tålmodighet. Han ene begynte og klagre etter en time og kaldte meg gal etter 4..

Kjenner meg litt igjen der, ja....

Spørs om han hadde blitt noe mildere hvis du etter 4t fiske hadde dratt opp ei kveite på 30+, som du slapp ut igjen? :thumbsdown:

Er nok hovedsakelig for innvidde dette her.

Endret av palkr
Lenke til kommentar
Del på andre sider

er nok like greit ja:P joda er noen, men hadde vært kjekt og rektrutere flere! Lillebroren til en venninne av meg har fått dilla og har fisket mye etter kveite i sommer uten hell så har lovet han flere turer nå. Og han klager på "bifangst"... han fikk en flabb på 20kg på stanga si, han var så skuffa over at det ikke var en kveite. Han skjønner ikke hvor heldig han er:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Super oppsummering av Persa. Litt ålreit at forskningen korrelerer med sunn fornuft også. F.eks. dødelighet VS kroking i svelget, og at stor fisk kanskje ikke bør ut av vannet i det hele tatt hvis den skal settes ut igjen (det var interessant å lese om de fysiologiske aspektene ved dette, med kollaps i gjeller etc). Dette betyr jo i praksis at man kommer veldig langt med sunn fornuft.

Problemene begynner når fisken når en viss størrelse. Siden jeg ikke fisker med 50lbs stand-up utstyr (gjelder kanske de fleste fisketurister), risikerer jeg jo å slite ut fisken før jeg får en sjanse til å kroke av i overflata (skal storfisken settes ut igjen er det selvfølgelig uaktuelt å ta den inn i båten, det anser jeg for risikabelt med mitt erfaringsgrunnlag).

Kampens varighet, hvor kroken(e) sitter, samt hva som skjer i "overflatestilling" er kritisk alt sammen ift om kveita kommer til å overleve. Dermed koker det vel ned til at når kroken evt er ute, må man gjøre en vurdering der og da om kveita skal slippes løs, eller avlives. Høres jo egentlig selvsagt ut, men når man er høy på adrenalin kan selv enkle mentale øvelser fortone seg om en utfording, man er klar for action og ikke ettertanke :)

For å være forberedt på å slippe løs igjen en stor fisk kan vel en plan være:

* Ta med en kompis.

* Styr unna lett utstyr (unngå total utmatning av fisken).

* En stk sirkelkrok hvis agnfiske, eller dropp stinger krok hvis jigg.

* For "amatører": ikke ta fisken ut av vannet. Sikres langs ripa med en solid kveitekrok i underkjeven, og evt et rep rundt halerota hvis man MÅ ta bilder og måle (men bør kanskje droppes hvis overlevelsen prioriteres).

* Ha en solid og lang tang ombord for å kunne fjerne kroken kjappest mulig.

* Når kroken er ute, gjør en kjapp vurdering: Gikk det glatt? Er kveita i god skikk? Hvis ikke, kakk...

Vet at jeg kommer til å være rimelig hard å overtale til C&R sånn i begynnelsen... Ser ikke vekk fra at der vil være assistkrok på mine shader da..

Vet også at jeg er rimelig prinsippfast i forhold til å ta unødvendig liv hvis det ikke er nødvendig - selv med adrenalin...

La oss si at du minner meg på dette om drømmefisken biter på slutten av turen, Pål... Da får du være kompisen min.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia blir vel heller at man ikke overdriver. Om man er ei uke nordpå og har jevnt bra fiske med flere fisk på 10-30 kilo eller større pr dag sitter man igjen med en ganske enorm mengde fisk etterhvert. Personlig har jeg aldri, og kommer aldri til å selge fangsten min, men vet at andre gjør det. Vanligvis har jeg beholdt en fisk eller to på 10-20+ og nøyd meg med det. Av en 20-kilos blir det ganske mange kilo ren filet, og for oss som gjerne flyr oppover kan det fort bli høy kilospris om man ikke møter velvilje i innsjekkinga dersom man kommer drassende på flere isoporkasser med frossenfisk. Om man gjør som svenskene og tyskerne og kjører blir selvsagt situasjonen en annen, men om man flyr begrenser uttaket seg selv med mindre man har kreative løsninger. Bor man nordpå slipper man å tenke på dette, men måtehold er uansett en bra ting. Ikke minst sprer man positive holdninger ved å gå foran med et godt eksempel. Bor man nordpå burde man faktisk i støøre grad slippe ut mer fisk ettersom man bor nær kilden, og dermed kan ta flere dagsturer, noe folk sørfra ikke har muligheten til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at jeg kommer til å være rimelig hard å overtale til C&R sånn i begynnelsen... Ser ikke vekk fra at der vil være assistkrok på mine shader da..

Vet også at jeg er rimelig prinsippfast i forhold til å ta unødvendig liv hvis det ikke er nødvendig - selv med adrenalin...

La oss si at du minner meg på dette om drømmefisken biter på slutten av turen, Pål... Da får du være kompisen min.. :)

Skal gjøre mitt beste :) Eneste grunnen til at jeg har forhåpninger om å kunne slippe ut fisk på nevnte tur er at jeg regner med at Frank plasserer oss på en hotspot. Men ikke tvil om at det blir stinger-kroker på mine tackler fra start av. Har til dags dato ikke fått en kveite til å henge med opp uten :)

Erfaringsmessig klarer jeg meg lenge med 15-20kg filet, rekker ikke å spise mere før det begynner å tape seg i fryseren. Kunne nok vurdert å selge fisken hvis det kommer opp en troll som er for hardt skadet, men ikke ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke man skal overvurdere kveitebestanden med bakgrunn i merkeresultatene fra disse forsøkene. Det er flere ting som påvirker hvor høy gjennfangst en får ut fra et merkeforsøk. Her kan nevnes merketetthet i bestanden, hvor høy andel av en bestand som fanges, hvor mange år merkeforsøket pågår, hvor langtlevende arten er, hvor mange som mister merket, hvor mange som dør ved merking, hvor god fisken er til å "lære" , hvor lang tid fisken er i områder hvor det fiskes, seleksjon i fiskeredskapene i forhold til størrelsen på fiskene som er merket etc etc. F.eks fanger kveitgarn fisk rundt 20-50 kg mest effektivt og det er sjelden en får fisk på f.eks 10 eller 90 kg.seleksjonskurven til garn er klokkeformet. Line derimot fanger alle størrelser, her er begrensningen om den greier bite over agnet/kroken i nederste størrelse, og om forsyn/krok holder i øverste størrelse. Hvis det da hovedsakelig merkes stor fisk på over 50 kg er det i realiteten bare line som vil fange disse fiskene. Det sier da noe om fiskedødeligheten til stor kveite, men lite om dødeligheten til mindre størrelser som er utsatt for fiskpress fra mer eller mindre alle andre tenkelige fiskeredskaper.

Det er heller ikke bare å sammenligne gjenfangstprosent fra kveite og torsk og si at lik gjenfangstprosent=lik årlig dødelighet og like "skadelig" for bestandene. De fleste merkeforsøk med f.eks torsk i våre farvann (rundt Tromsø) har gitt gjenfangst på omlag 10-20 prosent over mange år helt til den merkede torsken er død av f.eks alderdom. Hvis gjenfangsten er like stor på en langtlevende bestand som kveite ville jeg bli bekymret. Hvis 10 prosent dør hvert år fra fiske fra f.eks 10 år og frem til rundt 20 år hvor hoene er kjønnsmodne, og 10prosent dør av naturlige årsaker er det bare omlag 8 av 100 individer som overlever fra de er 10 til de blir 20 år. I tillegg kan en si at det i naturen er mer enn nok hanner og at begrensningen i en gytebestand er hunfisk. Hos kveite er så og si all fisk over 25 kg hofisk. Hvis en har 10 prosent gjenfangst av fisk over 25 kg vil det i praksis være mye mer "skadelig" enn 10 prosent gjenfangst hos torsk. 10 prosent gjenfangst over f.eks 5 år vil kanskje si 40 prosent over 30 år, altså langt langt høyere enn over levtiden til f.eks torsk. Ble fri for strøm på pc nå, får skrive litt til senere :)

Ok, prøver litt til.

Det kan nevnes at det ble gjennomført et relativt stort merkeforsøk på kveite i Norge fra om lag 1956-1962 i området fra Møre og til Nord-øst Finmmark. Hovedtyngden av merking ble gjennomført i området fra Lofoten til Sørøysundet. Totalt ble vel om lag 1100 kveiter i alle størrelser fra 30-150 cm merket (noen få enda mindre og noen få større). Av de som ble fanget med snurrevad for merking ble over 40% (167 av 399) gjenfanget. Disse kveitene var små, rundt 28-75 cm. Over 70% av gjenfangstene ble gjort mindre enn 5 n.mil fra merkestedet. Av mellomstørrelsen (35-90 cm, mesteparten over 50 cm) ble om lag 20% gjenfanget, og mesteparten ble gjenfanget mer enn 5 n.mil fra merkestedet. Av de største60-150 cm ble om lag 12% gjenfanget (faktisk bare hanner). Gjenfangede fisker i gytetiden hadde en tendens å bli fanget på samme plass hvis den ble gjenfanget i gytesesongen (ikke unaturlig).

Referansen til dette arbeiet er forøvrig Godø, Olav Rune and Haug, Tore. 1988. Tagging and recapture of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) in Norwegian waters. -J. Cons. int. Explor. Mer, 44: 169-179.

Hvis noen ikke finner dette arbeidet men ønsker det, kan jeg sende det.

Endret av Gadus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia blir vel heller at man ikke overdriver. Om man er ei uke nordpå og har jevnt bra fiske med flere fisk på 10-30 kilo eller større pr dag sitter man igjen med en ganske enorm mengde fisk etterhvert. Personlig har jeg aldri, og kommer aldri til å selge fangsten min, men vet at andre gjør det. Vanligvis har jeg beholdt en fisk eller to på 10-20+ og nøyd meg med det. Av en 20-kilos blir det ganske mange kilo ren filet, og for oss som gjerne flyr oppover kan det fort bli høy kilospris om man ikke møter velvilje i innsjekkinga dersom man kommer drassende på flere isoporkasser med frossenfisk. Om man gjør som svenskene og tyskerne og kjører blir selvsagt situasjonen en annen, men om man flyr begrenser uttaket seg selv med mindre man har kreative løsninger. Bor man nordpå slipper man å tenke på dette, men måtehold er uansett en bra ting. Ikke minst sprer man positive holdninger ved å gå foran med et godt eksempel. Bor man nordpå burde man faktisk i støøre grad slippe ut mer fisk ettersom man bor nær kilden, og dermed kan ta flere dagsturer, noe folk sørfra ikke har muligheten til.

Så mye mer er det vel egentlig ikke å si... :wacko:

Og uten en Rock Solid avtale om salg av fisk synes jeg det ville vært rimelig respektløst å komme sørfra og slå ihjel hver fisk man får ombord, som sagt over - det blir veldig mye mat ut av bare få eksemplarer. Vi skal oppføre oss når vi er på tur :rolleyes:

Men får jeg fisk (kveite), så skal det mye til at ikke den første av noe størrelse ryker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Hei

Ser dere diskuterer CR av kveite. Jeg er ansvarlig for programmet som kommer på NRK 22 mars om kveite. (såg traileren var linka her) I programmet vil dere se hvordan Per Jonasson gjør det. De små blir tatt opp i båten og de store blir målt og merket ved båtsida ved å sette en krok i "underkjeven" og tau rundt halen. Underkjeven har lite blodårer så her gror det fort. Tauet rundt halen er bare for å styre kveita, du må aldri dra i halen da kan den skades. Hvorfor så lite fisk fanges igjen er ikke godt å si, men under opptakene til programmet traff vi en som hadde fått en merket kveite, men han hadde ikke sendt inn merket. Kanskje fiskerne i Nord Norge gir blaffen? Eller at de ikke vil gjøre kjent at de har fått kveite? Hvem vet

I programmet har også med en annen entusiast Torstein Halstensen som driver sitt eget forskningsprosjekt på fritiden med å fiske og merke kveite i Sør Norge. Her er det som dere vet mye mindre kveite. Han har merket ca 500 kveiter, og ca 30% av disse er gjenfanget. I noen av områdene han fisker selv får han nesten bare merkede kveiter. Noen kveiter har han faktisk fått tre ganger. Så håndterer du fisken bra og ikke kjører den for hardt, så tror jeg det går brta. Flyndrer er jo dessuten noen veldig robuste fisker så lenge du ikke skader slimlaget på ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Ser dere diskuterer CR av kveite. Jeg er ansvarlig for programmet som kommer på NRK 22 mars om kveite. (såg traileren var linka her) I programmet vil dere se hvordan Per Jonasson gjør det. De små blir tatt opp i båten og de store blir målt og merket ved båtsida ved å sette en krok i "underkjeven" og tau rundt halen. Underkjeven har lite blodårer så her gror det fort. Tauet rundt halen er bare for å styre kveita, du må aldri dra i halen da kan den skades. Hvorfor så lite fisk fanges igjen er ikke godt å si, men under opptakene til programmet traff vi en som hadde fått en merket kveite, men han hadde ikke sendt inn merket. Kanskje fiskerne i Nord Norge gir blaffen? Eller at de ikke vil gjøre kjent at de har fått kveite? Hvem vet

I programmet har også med en annen entusiast Torstein Halstensen som driver sitt eget forskningsprosjekt på fritiden med å fiske og merke kveite i Sør Norge. Her er det som dere vet mye mindre kveite. Han har merket ca 500 kveiter, og ca 30% av disse er gjenfanget. I noen av områdene han fisker selv får han nesten bare merkede kveiter. Noen kveiter har han faktisk fått tre ganger. Så håndterer du fisken bra og ikke kjører den for hardt, så tror jeg det går brta. Flyndrer er jo dessuten noen veldig robuste fisker så lenge du ikke skader slimlaget på ryggen.

Svært interessant, takk for at du deler :) Er du biolog, eller NRK ansatt, eller begge deler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Ser dere diskuterer CR av kveite. Jeg er ansvarlig for programmet som kommer på NRK 22 mars om kveite. (såg traileren var linka her) I programmet vil dere se hvordan Per Jonasson gjør det. De små blir tatt opp i båten og de store blir målt og merket ved båtsida ved å sette en krok i "underkjeven" og tau rundt halen. Underkjeven har lite blodårer så her gror det fort. Tauet rundt halen er bare for å styre kveita, du må aldri dra i halen da kan den skades. Hvorfor så lite fisk fanges igjen er ikke godt å si, men under opptakene til programmet traff vi en som hadde fått en merket kveite, men han hadde ikke sendt inn merket. Kanskje fiskerne i Nord Norge gir blaffen? Eller at de ikke vil gjøre kjent at de har fått kveite? Hvem vet

I programmet har også med en annen entusiast Torstein Halstensen som driver sitt eget forskningsprosjekt på fritiden med å fiske og merke kveite i Sør Norge. Her er det som dere vet mye mindre kveite. Han har merket ca 500 kveiter, og ca 30% av disse er gjenfanget. I noen av områdene han fisker selv får han nesten bare merkede kveiter. Noen kveiter har han faktisk fått tre ganger. Så håndterer du fisken bra og ikke kjører den for hardt, så tror jeg det går brta. Flyndrer er jo dessuten noen veldig robuste fisker så lenge du ikke skader slimlaget på ryggen.

Gleder meg til programmet. Fantastiske undervannsopptak i traileren.

Jeg har vært en av skeptikerne til C/R ved kveite og dette skyldes håndteringen mange gjør med stor fisk. Som f.eks å løfte fisken inn i båten etter kroken i haka eller hånda under gjellelokket.

Per Jonasson er den jeg har mest tillit til når det gjelder å behandle fisken skånsomt og jeg tror hans metoder gir stor overlevelse. At underkjeven gror igjen tviler jeg ikke på, men når man setter kroken gjennom haka punkterer man belgen fisken bruker til å pumpe vann over gjellene så det er i beste fall en stressfaktor.

Jeg bor i samme området som Per har campen sin og alle sportsfiskere og yrkesfiskere i området kjenner til aktiviteten hans og når noen får en merket fisk blir det rapportert. At gjenfangsten av merkede kveiter er såpass lav skyldes nok at bestanden er veldig stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til palkr - jeg er journalist i naturredaksjonen i NRK, og ikke utdannet biolog men har fisk som spesialfelt

Ellers er det jo bra dersom fiskerne Nikolassisen kjenner rapporterer merket kveite, men vi fikk som jeg nevnte bekreftet at en lokal (antar han var hobbyfisker) fisker ikke hadde rapportert kveita han fikk.

Forøvrig er det bra for bestanden at de store kveitene settes ut igjen. De har størst gytekapasitet, og har sannsynligvis større sjanse for å unngå å havne i garn. En hunkveite på 100 kg kan gyte opp til 80 liter rogn, så de store hunnene er viktige for rekkruteringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også tror det er mer kveite en det som tiidligere er anntat, tror også bestanden har fåt en oppsving de siste åra

som jeg tror skyldes kraftig økning i sildebestanden. Det tas ihvertfall bra med kveite av fritidsfiskere med vad her

vor jeg bor i åfjord på fosenhalvøya, det er forøvrig svert få som fisker målretet med stang etter kveita her. Spørsmålet

er om fiske med vad bør reguleres mer, er jo folk som setter flere kilometer med vad med flerre hundre kroker.

Endret av svartfeskarn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til palkr - jeg er journalist i naturredaksjonen i NRK, og ikke utdannet biolog men har fisk som spesialfelt

Ellers er det jo bra dersom fiskerne Nikolassisen kjenner rapporterer merket kveite, men vi fikk som jeg nevnte bekreftet at en lokal (antar han var hobbyfisker) fisker ikke hadde rapportert kveita han fikk.

Forøvrig er det bra for bestanden at de store kveitene settes ut igjen. De har størst gytekapasitet, og har sannsynligvis større sjanse for å unngå å havne i garn. En hunkveite på 100 kg kan gyte opp til 80 liter rogn, så de store hunnene er viktige for rekkruteringen.

Ennig med Triturus, det er bra å få fokus på catch and release!

Ellers lurer eg på kor du har dette literantalet på rogn frå? Ein kan kanskje anta at ein liter egg er ca 1 kg. Dersom den skulle gytt alt på ein gang vil det seie ein gonadevekt på 80:100 i forhold til totalvekt. 80% av kveita er altså egg. Er ikkje det litt mykje? Eg veit ikkje, men antakeleg er kveita "batch-spawner", altså den legg egg i fleire omgangar. Det ville kanskje rettferdiggjere literantalet litt, men likevel er det jo veldig mykje <_< .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ennig med Triturus, det er bra å få fokus på catch and release!

Ellers lurer eg på kor du har dette literantalet på rogn frå? Ein kan kanskje anta at ein liter egg er ca 1 kg. Dersom den skulle gytt alt på ein gang vil det seie ein gonadevekt på 80:100 i forhold til totalvekt. 80% av kveita er altså egg. Er ikkje det litt mykje? Eg veit ikkje, men antakeleg er kveita "batch-spawner", altså den legg egg i fleire omgangar. Det ville kanskje rettferdiggjere literantalet litt, men likevel er det jo veldig mykje :) .

En del arter tar inn vann, før de gyter ut rogna, dette kombinert med etappe-vis gyting kan kansje forklare den enorme mengden rogn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bottom line er vel stikkordet måtehold! Og i og med at kveita blir stor kan man nøye seg med en fisk eller to. I de gamle "æresreglene" for sportsfiske sto det vel nedfelt at en ekte sportsfisker aldri selger fangsten sin. Da fisker man plutselig med helt andre motiver enn for sportens skyld, og kan dermed krysse endel etiske grenselinjer som er vanskelige å forsvare. Om man skal begynne å snakke om økonomi kan jeg jo nevne turen vi hadde til Skottland der vi fikk fire håbrann med samlet vekt på ca 1/2 tonn. uten tvil kunne disse innbrakt oss nok cash til å dekke turen for oss alle, men det var selvsagt aldri i våre tanker å ilandføre disse. Vi betalte for opplevelsene på samme måte som man betaler for opplevelsen når man drar på konsert, kino, ferie etc. Og to turer til Ascension Island har kostet meg godt over 70.000 NOK, cash jeg hadde spart opp på forhånd. På den første turen hadde jeg ikke med et gram fiskekjøtt hjem, men derimot et tonn med opplevelser. På den siste turen hadde jeg imidlertid med kanskje to kilo tunafilet hjem, men det var mest for å dele et siste fnugg av opplevelsen med andre. Vi har den samme diskusjonen her oppe i Tydal nå as we speak, og min konklusjon er at dagens sportsfiskere er villig til å gi mye for å oppleve den ultimate opplevelsen (hvor ofte hører man ikke uttalelsen: "Dette kommer jeg til å leve på lenge!/dette kommer jeg til å huske så lenge jeg lever!") mens sportsfiskere som har rent økonomiske motiver for sitt virke nok pent må finne seg i bli litt uglesett av sine kolleger. Jeg vet at det har vært en utbredt praksis tidligere i lakseelver å selge fangsten sin for å finansiere eget fiske, men i takt med at stadig flere norske elver viser en synkende tendens sier det seg selv at dette ikke blir noe varig fenomen, ikke minst med tanke på at det har blitt innført bag limit i mange elver. Det hadde vært synd om denne tankegangen også hadde bidratt til at kveitefisket langs norskekysten også hadde blitt et kortvarig blaff.

Endret av cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtehold er stikkordet ja. Som sportsfiskere har vi en tendens til å ufarliggjøre vår aktivitet, og se i alle mulig andre retninger etter grunner til nedgang i fiske. Vi må innse at vi er en brikke i et større spill, og at vi og kan gjøre en forskell, på godt og vondt. Det er ingen grunn til å forsyne hele bygda med kveitefilet, fordi om man har knekket "koden" på kveitefiske. Dette er ikke 50-tallet vi veit at havet ikke er uutømmelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg helt enig med de to siste talere, magemål er viktig og syns selv det er greit å ta en fisk til mat men ikke

mer en en klarer å spise selv. Men har inntryk av at det er vad fisket som er den største beskateren av kveita, ihvertfall

er det slik her på fosenhalvøya. Men samtidig virker det som om det er mere kveite nå en på mange år,å får håpe at det

holder seg slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.