Gå til innhold
Fiskersiden

C/R og merking av kveite


Nikolassisen
 Share

Recommended Posts

CR realease av kveite har jo også blitt praktisert i gamle dager. I Nord Norge finnes det jo mange myter om hva man må og ikke må gjøre for å få kveite. En av dem var at du alltid skulle slippe uti årets første kveite. Det ville gi deg godt kveitefiske resten av året. Men, om dette faktisk ble gjort vet jeg ikke så mye om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Det er verken stangfiskere eller vadfiskere som er den største trusselen mot kveitebestanden - det er breiflabbgarnene som fisker mest. Det står omtrent 60000 flabbegarn langs kysten av Troms og Finnmark i sesongen. Det som er ekstra frustrerende er at disse garna røktes 1-2 ganger i uka og en stor del av kveita blir styrtet ettersom denne ikke tåler å stå lenge i garn i motsetning til breiflabben.

Apropos C/R - leste nettopp i en annen tråd nettopp at noen foreslo å begynne å sette ut torsken også. Noen må snart ta seg en chill-pill. Torsken har forøvrig lukket svømmeblære og er avhengig av at denne sprenges når fisken løftes til båten. Ellers vil ikke fisken klare å svømme ned igjen og blir nok offer for måkene. Et eksempel på uforstand og misforstått forvaltning. I tillegg er torsken i likhet med kveita bestandsmessig all-time-high.

Heia hauet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er verken stangfiskere eller vadfiskere som er den største trusselen mot kveitebestanden - det er breiflabbgarnene som fisker mest. Det står omtrent 60000 flabbegarn langs kysten av Troms og Finnmark i sesongen. Det som er ekstra frustrerende er at disse garna røktes 1-2 ganger i uka og en stor del av kveita blir styrtet ettersom denne ikke tåler å stå lenge i garn i motsetning til breiflabben.

Apropos C/R - leste nettopp i en annen tråd nettopp at noen foreslo å begynne å sette ut torsken også. Noen må snart ta seg en chill-pill. Torsken har forøvrig lukket svømmeblære og er avhengig av at denne sprenges når fisken løftes til båten. Ellers vil ikke fisken klare å svømme ned igjen og blir nok offer for måkene. Et eksempel på uforstand og misforstått forvaltning. I tillegg er torsken i likhet med kveita bestandsmessig all-time-high.

Heia hauet.

Kan bare støtte innlegget til Nikolassisen fullt ut. Garnfisket er det som evt. gjør innhogg i kveitebestanden. Det står i perioder enorme mengder garn og dekker omtrent hele kysten fra Hekkingen til Torsvåg. Ingen tvil om at dette har betydning for bestanden. Vadfiske har lite å si i forhold til garn, og sportsfiske tror jeg kun har betydning på små lokale områder/grunner.

Likevel er det ingen tvil om at det er positivt å gå foran med et godt eksempel ved Catch & release, men da er det svært relevant at dette utføres på riktig måte, slik at fisken ikke skades. Har observert for mange tilfeller av kveite som dras etter nakken opp i båten, ligger i båten og slår og etter 5-10 minutter med veiing og fotografering slippes i sjøen igjen. Mye av den fisken er nok død i dag. Om man skal drive catch & release på kveite er det derfor viktig å gjøre dette på en profesjonell og ordentlig måte, Per Jonasson skriver endel det på bloggen sin.

Ang. stor torsk så vil jeg påstå at C&R ofte er ensbetydende med C&K når man fisker dypere enn 30-40 meter.

Endret av obbien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder torsk er selvsagt dette avhengig av hvor dypt fisken er tatt, samt hvor kjapt man har pumpet den opp. Har selv satt ut mengder med torsk over ti kilo på bl.a Røst. Disse har blitt tatt over relativt grunt vann, og har ikke vist tegn på trykksyke, men svømt rett ned i dypet igjen uten tegn til problemer. Har ikke sett at de har kommet opp igjen heller. Om man får opp en fisk som er tydelig trykkskadd er det selvsagt bare tull å prøve å sette den ut igjen. Det samme gjelder selvsagt lange og brosme tatt på dypet. Disse er det stort sett meningsløst å prøve å sette ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen år siden ble det forsket endel på levendelagring av villfisk, hovedsaklig torsk. Ideen var å fange torsken når den var lett tilgjengelig, sette den i merd og lagre den/ evt fore den opp og selge store kvanta fersk fisk på auksjon når etterspørselen var størst.

Fisken ble fanget enten på vormline eller snurrevad.

En av kompisene mine var med på å utvikle flatbunnede merder til prosjektet. Problemet med torsken var at svømmeblæra sprakk ettersom den ikke klarer å utligne trykk når den ble løftet noen atmosfære (1atm =10m) Når svømmeblære blir punktert sank fisken til botn og ble liggende der i flere dager mens ting grodde på plass. I ei flatbunnet merd fikk fisken tid til å rehabilitere i et beskyttet miljø.

Det spørs hva som skjer hvis en fisk med punktert svømmeblære blir liggende på havbunnen. Det er tenkelig at den blir offer for åtseldyr som marflo, slimål, krabbe etc.

Hvis svømmeblæra ikke sprekker vil ikke fisken komme seg ned.

Kveita har som kjent åpen/regulerbar svømmeblære og kan foreta vandringer fra dypt til grunt vann (og omvendt)uten problem. Derfor egner kveita seg godt til C/R forutsatt at dette gjøres skånsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forskjell på torsk sin evne til å tåle trykkforskjell utfra hvor stor den er?

All torsk jeg får under minstemålet - og noen større også - settes resolutt tilbake i sjøen - kan faktisk ikke huske at dette har vært et problem noen gang... og når du fisker torsk rundt Stavanger hender det ofte at du får noen av disse småtassene. Fisken svømmer greit nedover og blir borte.

Dette dreier seg ikke om stor fisk, det er derfor jeg stiller spørsmålet om det er forskjeller ute og går...

Beklager at jeg er Off topic, men klarte ikke la vær å følge opp torskespørsmålet :cigar:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forskjell på torsk sin evne til å tåle trykkforskjell utfra hvor stor den er?

All torsk jeg får under minstemålet - og noen større også - settes resolutt tilbake i sjøen - kan faktisk ikke huske at dette har vært et problem noen gang... og når du fisker torsk rundt Stavanger hender det ofte at du får noen av disse småtassene. Fisken svømmer greit nedover og blir borte.

Dette dreier seg ikke om stor fisk, det er derfor jeg stiller spørsmålet om det er forskjeller ute og går...

Beklager at jeg er Off topic, men klarte ikke la vær å følge opp torskespørsmålet :cigar:

Nei.Evne til å takle trykkendringer er uavhengig av størrelse. men hvis man forutsetter at torsken tåler C/R er det lettere å behandle en liten fisk skånsomt enn en stor. Spesielt hvis man tar fisken ut av vannet før man setter den tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er verken stangfiskere eller vadfiskere som er den største trusselen mot kveitebestanden - det er breiflabbgarnene som fisker mest. Det står omtrent 60000 flabbegarn langs kysten av Troms og Finnmark i sesongen. Det som er ekstra frustrerende er at disse garna røktes 1-2 ganger i uka og en stor del av kveita blir styrtet ettersom denne ikke tåler å stå lenge i garn i motsetning til breiflabben.

Apropos C/R - leste nettopp i en annen tråd nettopp at noen foreslo å begynne å sette ut torsken også. Noen må snart ta seg en chill-pill. Torsken har forøvrig lukket svømmeblære og er avhengig av at denne sprenges når fisken løftes til båten. Ellers vil ikke fisken klare å svømme ned igjen og blir nok offer for måkene. Et eksempel på uforstand og misforstått forvaltning. I tillegg er torsken i likhet med kveita bestandsmessig all-time-high.

Heia hauet.

Tror ingen er uenig med deg i at den største utfordringen for kveitebestanden er yrkesfiske... Nå har vi en oppsving i bestanden, og en kan bare spekulere i grunnen til det, det kan kansje vær nærliggende å tro at begrensninger i komersiellt målrettet garnfiske er en av grunnene. Men det er helt sikkert mer komplisert en som så. Uansett er det en gledelig utvikling, og vi får håpe den posetive trenden vedvarer. I den forbindelse er det viktig å begrense uttaket. Sportsfiske etter kveite har på få år hatt en rivende utvikling. Det har blitt svært populært, og metodene blir stadig bedre. Når det gjelder sportsfiske, tror jeg vi står i startgropa. Det er ikke sportsfiske som er den største trusselen mot kveitebestanden. Men det er lov å ta tak i ting som ligger lengre ned på lista. Som sportsfisker går det and å bruke de virkemidlene man har for å sette søkelyset på problemet rundt breiflabbgarn, samtidig som man oppfordrer sine med-sportsfiskere til å være måteholdne. I den samenhengen synes jeg cb's utalelser mot det å selge fangsten, er et riktig å viktig utspill...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ingen er uenig med deg i at den største utfordringen for kveitebestanden er yrkesfiske... Nå har vi en oppsving i bestanden, og en kan bare spekulere i grunnen til det, det kan kansje vær nærliggende å tro at begrensninger i komersiellt målrettet garnfiske er en av grunnene.

Antakeligvis er det bare å lene seg tilbake og vente, en oppsving i kveitebestand vil uavvendelig føre til en oppsving i antall yrkesfiskere som fisker kveite. Dette skjer kanskje ikke med en gang, men holder bestanden seg økende eller bare høy noen år til så er dette et spørsmål om tid. Jo lenger tid det går desto sikrere er er det at en slags lavkonjunktur slår inn... høy rente eller høy arbeidsledighet og masse tilgjengelig kveite... selvsagt vil fisketrykket øke på arten igjen.

Hvilke mekanismer har man da - i siviliserte 201x - til å hindre overfiske og total kollaps i bestanden igjen..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likevel er det ingen tvil om at det er positivt å gå foran med et godt eksempel ved Catch & release, men da er det svært relevant at dette utføres på riktig måte, slik at fisken ikke skades.

Nettopp dette er utrolig viktig synes jeg. Uavhengig om stangfiske gjør en reell forskjell eller ikke. Det å underslå effekten av eget fiske på en bestand er skummelt, uansett om det er berettiget eller ikke, fordi det sender ut visse signaler. For det er vel slik at sportsfiskere generelt har et litt mer balansert syn på bestandsforvaltning en garn- og linefiskere? Eller tar jeg feil?

Hvilke mekanismer har man da - i siviliserte 201x - til å hindre overfiske og total kollaps i bestanden igjen..?

Ingen, sannsynligvis. Kvotene som settes er som regel basert på slik bestanden var et par år før, slik at om en art er på nedadgående trend blir kvotene ofte altfor store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 1. mars er det forbudt å fiske etter breiflabb med garn i et avgrenset område i Trøndelag. Forbudet gjelder til og med 20. mai.

Fisket etter breiflabb har vokst fram de siste 20 årene. Ifølge Havforskningsinstituttet har det vært for store fangster av ungfisk i breiflabbfisket. Fiskens vekstpotensial blir dermed ikke ivaretatt.

Fiskeridirektoratet Region Trøndelag vil i perioden fra mars til og med mai måned kontrollere at fredningsbestemmelsene blir overholdt.

Oppsynsfartøyet «Munin». (Foto: © Fiskeridirektoratet)– Til denne kontrollen vil vi benytte vårt oppsynsfartøy «Munin». «Munin» vil også bli benyttet til kontroll av fjordene på Fosen. Hovedfokus der vil være vern av kysttorsk, forteller seksjonssjef Halvdan Pedersen i Fiskeridirektoratet Region Trøndelag.

– Det har versert rykter om snurrevadfiske innenfor fjordlinjen og fritidsfiske med store mengder garn, sier Pedersen.

Syns det er positivt at de nå tar takk i garnfisket,selv om det ikke er snakk om full stans, er fiskere jeg har snakket med som mener

at reduksjonen i bestanden av breiflabb har ført til oppsving i kveitebestanden pga av at breiflabben tar mye kveiteyngel, noen som har noen synspunkter på det ?

Endret av svartfeskarn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med torsken var at svømmeblæra sprakk ettersom den ikke klarer å utligne trykk når den ble løftet noen atmosfære

Stusset litt på den. Jeg har jo også sløyd et relativt solid antall torsk opp gjennom årene jeg har tatt på stang, men kan ikke huske å ha observert sprukket svømmeblære på dem? Det kunne vært artig å høre om andre har andre observasjoner. Men at torsk tatt i snurrevad der de blir liggende klemt sammen i store mengder kan oppleve dette ser jeg. Der blir fisken mer knust, det samme gjelder fisk tatt i trål.

Endret av cb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stusset litt på den. Jeg har jo også sløyd et relativt solid antall torsk opp gjennom årene jeg har tatt på stang, men kan ikke huske å ha observert sprukket svømmeblære på dem? Det kunne vært artig å høre om andre har andre observasjoner. Men at torsk tatt i snurrevad der de blir liggende klemt sammen i store mengder kan oppleve dette ser jeg. Der blir fisken mer knust, det samme gjelder fisk tatt i trål.

Mulig klosset ordvalg av meg. Svømmeblæra revner ikke, men punkteres. Neppe synlig når man åpner fisken. Du har sikkert opplevd at svømmeblæra har vært helt utspilt/oppblåst? Da har den ikke punktert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

teamet fisket en del stor torsk i sørøya i fjor og året før der igjen og der sveiver vi torsken relativt rolig opp og stopper 2 meter fra overflaten og venter til den utligner trykket... hvertfall det jeg tror det er ettersom det kommer luftbobler fra den. dermed ble kroken forsiktig tatt ut på individer som ble kroket pent i leppa. disse torskene sprellte seg sprekt nedover mot bunnen. Vil tro at disse torskene overlevde denne hendelsen ganske bra. eller tar jeg feil? fisket foregikk fra 10-40 meter og visse individer var opp mot 10 kilo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke dumt å gi torsken deco-stopp på veien opp, Thor :thumbsup:

Har opplevd temmelig stor taretorsk som følger krokede kompiser opp fra rundt 20-30m dyp, helt opp til båten. De har svømt ned igjen for egen maskin, tilsynelatende uanfektet. Siden torsken også jager pelagisk, skulle man nesten tro de hadde en eller annen måte å trykkutligne på.. Men jeg er dessverre ikke marinbiolog :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er interessert i å fordype seg i emnet anbefaler jeg å lese forskningrapporten fra prosjek!tet om levendelagring http://www.vkm.no/dav/2bcd3e7fbf.pdf

Her framgår bl.annet at 100% av fisken som løftes fra 50m og dypere får punktert svømmeblære. Videre at den fisken som fiskes grunt og ikke får punktert svømmeblære før rett under båten sjelden overlever.

Enjoy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er interessert i å fordype seg i emnet anbefaler jeg å lese forskningrapporten fra prosjek!tet om levendelagring http://www.vkm.no/dav/2bcd3e7fbf.pdf

Her framgår bl.annet at 100% av fisken som løftes fra 50m og dypere får punktert svømmeblære. Videre at den fisken som fiskes grunt og ikke får punktert svømmeblære før rett under båten sjelden overlever.

Enjoy

takk for den! :rolleyes: var interessant at den torsken som var tatt så dypt at både svømmeblæra og bukhinna sprakk, hadde ganske bra sjanser for å overleve. Mens den torsken som var tatt så grunt at kun svømmeblæra sprakk (såkalte floaters), var mer eller mindre sjanseløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er interessert i å fordype seg i emnet anbefaler jeg å lese forskningrapporten fra prosjek!tet om levendelagring http://www.vkm.no/dav/2bcd3e7fbf.pdf

Her framgår bl.annet at 100% av fisken som løftes fra 50m og dypere får punktert svømmeblære. Videre at den fisken som fiskes grunt og ikke får punktert svømmeblære før rett under båten sjelden overlever.

Enjoy

Dette er litt interessant, for det er jo stikk i strid med mine (og kanskje andres) erfaringer. Virker som jo dypere fisken er tatt, jo lettere er det for at den blåser seg opp og ikke kommer seg ned igjen. Tas den på 10-20 meter er den gjerne enklere å gjenutsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja husk sikkerhetsstopp på 3-6 meter i 3 min. Gjør jeg alltid under dykking :P Torsken regulerer luftmengden i blæra via blodomløpet og bruker relativt lang tid på å omstille seg. Kan også bekrefte at torskens svømmeblære kan sprekke ved hurtig oppstigning (Environmental Biology of Fishes, Jobling M.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i svarte rakkern gjør vi på sørøya da! vi kan ikke ta med torsk hjem.... HJELP?

Om ikke fisken overlever er det ingen krise for bestanden. Det blir mer en etisk problemstilling. Dere kan eventuelt høre om noen lokale fiskere kan overta fangsten.

takk for den! :) var interessant at den torsken som var tatt så dypt at både svømmeblæra og bukhinna sprakk, hadde ganske bra sjanser for å overleve. Mens den torsken som var tatt så grunt at kun svømmeblæra sprakk (såkalte floaters), var mer eller mindre sjanseløs.

Hyggelig at dere tar dere tid til å lese rapporten. Veldig interessant lesing og tror mange får seg en overraskelse. Den torsken som får punktert både svømmblære og bukhule blir ventilert og kommer seg raskt til botn igjen ettersom den får negativ oppdrift. Så spørs det hva som skjer når fisken blir liggende på botn for restitusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke fisken overlever er det ingen krise for bestanden. Det blir mer en etisk problemstilling. Dere kan eventuelt høre om noen lokale fiskere kan overta fangsten.

Hyggelig at dere tar dere tid til å lese rapporten. Veldig interessant lesing og tror mange får seg en overraskelse. Den torsken som får punktert både svømmblære og bukhule blir ventilert og kommer seg raskt til botn igjen ettersom den får negativ oppdrift. Så spørs det hva som skjer når fisken blir liggende på botn for restitusjon.

Ikke hver dag man får servert ferdig-screenede forskningsrapporter på et fat :) De nevnte også kanyle-ventilering av "floaters" i rapporten, noe som var interessant. Det går altså an på torsk også. Har en kanyle i havfiskeveska uansett (var tenkt for å injisere duftstoffer i agnseien, men har aldri brukt den). Ganske grove saker, jeg kjøpte min på Maxbo, i tapet-klister avdelingen. De er beregnet på å sprøyte inn tapetklister i evt luftblærer som oppstår under tapetsering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i svarte rakkern gjør vi på sørøya da! vi kan ikke ta med torsk hjem.... HJELP?

Når det gjelder skrei tror jeg C&R er en dårlig ide med mindre det er "siste utvei" for å bli kvitt fangsten.

Bestanden er ikke truet, så C&R er ikke noe poeng i forhold til å bevare skreien.

Torsk overlever gjenutsetting såfremt den får tømt (sprengt) svømmeblæra, ja, og kommer seg til bunns for restitusjon. Men selv om den ikke dør av selve behandlingen er det en stor påkjenning å utsette de for bare for underholdningens skyld.

Så hvis jeg var dere og sto på Sørøya med mer torsk enn jeg kunne nyttiggjøre meg selv ville jeg rett og slett levert fangsten på nærmeste fiskebruk. Sørg i såfall for at fisken er ordentlig bløgget og sløyd. Ta med dere is på havet hvis det er varmt i været (fås på fiskebrukene). Enhver nordmann kan som fritidsfisker levere fisk for inntil 50.000 kroner i året. Derav inntil 1.000 kg torsk (justert ned fra 2.000 kg tidligere). Er dere heldige med fisket kan det bli litt ølpenger av det også! Jeg mener dessuten at å levere fangsten til registrerte mottak er mer "etisk" enn å drive med C&R på en art som ikke er truet, og mye lettere å akseptere for lokalbefolkningen.

Her er ett bruk i Breivikbotn og ett i Sørvær:

http://www.rafisklaget.no/portal/page/portal/Rafisklaget/SalgOgOmsetning/Mottaksanlegg?Field1=20&Field2=2015&Field3=&Field5=&Field6=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder skrei tror jeg C&R er en dårlig ide med mindre det er "siste utvei" for å bli kvitt fangsten.

Bestanden er ikke truet, så C&R er ikke noe poeng i forhold til å bevare skreien.

Torsk overlever gjenutsetting såfremt den får tømt (sprengt) svømmeblæra, ja, og kommer seg til bunns for restitusjon. Men selv om den ikke dør av selve behandlingen er det en stor påkjenning å utsette de for bare for underholdningens skyld.

Så hvis jeg var dere og sto på Sørøya med mer torsk enn jeg kunne nyttiggjøre meg selv ville jeg rett og slett levert fangsten på nærmeste fiskebruk. Sørg i såfall for at fisken er ordentlig bløgget og sløyd. Ta med dere is på havet hvis det er varmt i været (fås på fiskebrukene). Enhver nordmann kan som fritidsfisker levere fisk for inntil 50.000 kroner i året. Derav inntil 1.000 kg torsk (justert ned fra 2.000 kg tidligere). Er dere heldige med fisket kan det bli litt ølpenger av det også! Jeg mener dessuten at å levere fangsten til registrerte mottak er mer "etisk" enn å drive med C&R på en art som ikke er truet, og mye lettere å akseptere for lokalbefolkningen.

Her er ett bruk i Breivikbotn og ett i Sørvær:

http://www.rafisklaget.no/portal/page/portal/Rafisklaget/SalgOgOmsetning/Mottaksanlegg?Field1=20&Field2=2015&Field3=&Field5=&Field6=

:thumbsup:;):lolu:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share


×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.