Gå til innhold
Fiskersiden

Sørven i Stokkavannene skal vekk


 Share

Recommended Posts

Det er evighetsarbeid ja... I et lite vann her i området, som hadde en enorm bestand av småsørv, døde plutselig nesten all sørven for et par år tilbake. Det var omtrent ikke sørv igjen, faktisk virket det som om alt var borte... Så, etter et drøyt år uten sørv, begynte de plutselig å dukke opp igjen, store stimer med bittesmå sørv. Nå virker det som om det er fler enn noen gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen problem å bli kvitt sørven, har sakset følgende forslag fra kommentarene under artikkelen.

Innsenderen skriver:

Hva med Stokkelandsvannet i Sandnes, her er det Sørv og Sik i store mengder og en kan også ta med Bråsteinsvannet også i Sandnes kommune.

Få fraktet en liten skjark til vannene som skal ryddes og start tråling og få fisken ombord etter korte tråleperioder og få sortert ut sik, sørv og øret og få satt utigjen fisken som hører hjemme i vannene/vassdragene. Ved hyppige tråleperioder, det vil si liten tid med tråling slik at fisken i trålen ikke dør før den kommer på dekk så kan den fisken en vil sette utigjen bli satt ut, så kan vi igjen få en overbestand på øret i vasdragene. På denne måten slipper vi også å bruke gift for å tømme vasdraget for uønsket fisk. Slike trålinger kan utføres med faste mellomrom slik at vi kan tråle opp Sørv og Sik.

Så få på plass en skjerk med reketrål med liten maskevidde ombord og rydd opp, la trålen feie langs bunnen av vannet sop med alt som er og sorter alt ombord og sett utigjen ønsket fisk. En kan også sette ønsket fisk i tankbil eller tanker på land til vassdraget er tomt for sørv og Sik og så settes utigjen øreten eller det fiskeslaget som er ønsket i vassdraget,, dermed så slipper vi å fiske en øret to eller tre ganger opp for sortering.

Og om det etterpå skal brukes gift i vasdraget mens den ønskede øret er oppbevart i tanker på land så kan den slippes utigjen når giften er gått ut av vassdraget eller ikke lenger er virksom og ikke farlig for fisken som igjen settes ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen problem å bli kvitt sørven, har sakset følgende forslag fra kommentarene under artikkelen.

Innsenderen skriver:

Hva med Stokkelandsvannet i Sandnes, her er det Sørv og Sik i store mengder og en kan også ta med Bråsteinsvannet også i Sandnes kommune.

Få fraktet en liten skjark til vannene som skal ryddes og start tråling og få fisken ombord etter korte tråleperioder og få sortert ut sik, sørv og øret og få satt utigjen fisken som hører hjemme i vannene/vassdragene. Ved hyppige tråleperioder, det vil si liten tid med tråling slik at fisken i trålen ikke dør før den kommer på dekk så kan den fisken en vil sette utigjen bli satt ut, så kan vi igjen få en overbestand på øret i vasdragene. På denne måten slipper vi også å bruke gift for å tømme vasdraget for uønsket fisk. Slike trålinger kan utføres med faste mellomrom slik at vi kan tråle opp Sørv og Sik.

Så få på plass en skjerk med reketrål med liten maskevidde ombord og rydd opp, la trålen feie langs bunnen av vannet sop med alt som er og sorter alt ombord og sett utigjen ønsket fisk. En kan også sette ønsket fisk i tankbil eller tanker på land til vassdraget er tomt for sørv og Sik og så settes utigjen øreten eller det fiskeslaget som er ønsket i vassdraget,, dermed så slipper vi å fiske en øret to eller tre ganger opp for sortering.

Og om det etterpå skal brukes gift i vasdraget mens den ønskede øret er oppbevart i tanker på land så kan den slippes utigjen når giften er gått ut av vassdraget eller ikke lenger er virksom og ikke farlig for fisken som igjen settes ut.

Herlighet, alle problemer er løst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He, he, ja er det noe vi sørvestlendinger er gode til, så er det å hive ut sørven når den ikke er liten, søt og leken lenger. Kanskje dyrebeskyttelsen bør starte et hjem for hjemløse sørv?

Vet ikke helt om det er journalisten eller kommunefolkene som ikke er helt på høyden kunnskapsmessig her..............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Fisk som blir sett ut med vilje, for at den skal bli fiska opp att seinare."

ahh, denne generaliseringen blir gjort hver eneste gang det dukker opp nye arter karpefisk.

Utrolig at man ikke snart klarer å nyansere og presisere bildet bedre, etter så lang tid hvor det har blitt satt fokus på disse tingene.

Og hva mener du piscator har skjedd når karpefisker fra Asia dukker opp i norske vann. Har den tatt sjøveien funnet seg en elv og svømt videre opp til den fant seg en vakke liten innsjø. På dette punktet er mange såkalte karpefiskere utrolig naive, korttenkte, og egoistiske. Det å plante ut fisk som ikke hører naturlig til i et miljø er grov miljøkriminalitet. Bare se til USA hvor store problemer de har der med fremmede fiskearter. Eller probleme med som ørekyte mange steder forårsaker. Hvor den har blitt plantet av tankeløse sportsfiskere som har brukt den som agnfisk. Og deretter satt fri de som ikke ble brukt som agn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva mener du piscator har skjedd når karpefisker fra Asia dukker opp i norske vann. Har den tatt sjøveien funnet seg en elv og svømt videre opp til den fant seg en vakke liten innsjø. På dette punktet er mange såkalte karpefiskere utrolig naive, korttenkte, og egoistiske. Det å plante ut fisk som ikke hører naturlig til i et miljø er grov miljøkriminalitet. Bare se til USA hvor store problemer de har der med fremmede fiskearter. Eller probleme med som ørekyte mange steder forårsaker. Hvor den har blitt plantet av tankeløse sportsfiskere som har brukt den som agnfisk. Og deretter satt fri de som ikke ble brukt som agn.

For det første har ikke jeg sagt at jeg synes det er bra å spre fiskearter, for det andre har jeg aldri nektet at mange fiskearter er spredd av mennesker. Det som er feil med den allmenne norske tilnærmingen på dette er at man påstår

* at dette UTELUKKENDE er FREMMEDE arter i den betydningen at de ikke er naturlig hjemmehørende i Norge ("asiatiske" arter)

* at det ALLTID er mennesker som har spredd artene

* at utsettingene ALLTID er BEVISSTE i den forstand at dette er noe man ønsker å gjøre.

* at MOTIVET for å gjøre dette UTELUKKENDE er å skape et godt sportsfiske for seg selv.

Også du går i den samme generaliseringstabben med ditt innlegg her. Poenget mitt er at sannheten er MYE mer nyansert. Og det påfallende er at mange mennesker i flere år har forsøkt å nyansere bildet, men virkeligheten siger dessverre ikke inn i den norske offentligheten. DET er grunnen til mitt hjertesukk.

Den første og største feilen man gjør er å slå alle artene under en kam. For det første er de ALLER fleste arter som blir spredd naturlig hjemmehørende i Norge, eller har forekommet her i mange hundre år. Å snakke om sørv som asiatisk fisk er så kunnskapsløst at det nesten er vanskelig å ta seriøst.

Og hvis man snakker om å sette ut fisk bevisst for sportsfiskets skyld, er det kun et par arter som blir ulovlig spredd i Norge, med sportsfiske som motiv, og sørv er IKKE en av disse (de som kommer inn under denne kategorien er karpe, suter, gresskarpe, og ikke minst ØRRET!). Derfor er påstanden i det linkede innlegget absurd og unyansert. For det andre er sørv naturlig hjemmehørende i Norge, på lik linje med ørret. Selv om sørven ikke har kommet til Stavangerområdet for egen maskin. Det er INGEN som stiller kritiske spørsmål om ørret blir satt ut i nye vann. Da bruker man at det er en naturlig norsk art som argument for å rettferdiggjøre dette. Når det dukker opp en annen naturlig norsk art, men med mindre allmenn interesse og mer begrenset naturlig utbredelse blir det ramaskrik. Er det for mye å be om litt mer konsekventhet i argumentasjonen?

Ja, mennesker har bidratt til å spre arter som sørv og ørekyt. I noen tilfeller som agnfisk under sportsfiske etter andre arter, men dette er jo ikke BEVISST spredning, dette er ubetenksomhet. Akvarietømming er kanskje mer bevisst, men også dette er ubetenksomt og ikke fordi man ønsker å etablere en bestand. I tillegg har ørekyt blitt spredd som blindpassasjer sammen med settefisk av ørret, en MYE viktigere årsak til spredningen enn bruk av agnfisk. Dessuten er det et moment som tydeligvis har gått mange hus forbi, og det er at menneskelig spredning i mange tilfeller kun er INDIREKTE. Artene blir hjulpet over terskler av mennesker, men sprer seg så videre på egenhånd. Særlig ørekyt er god på dette. Den store økningen i utbredelsen av ørekyt de siste 50 årene i Norge reflekterer IKKE realitetene av omfanget av bruk av agnfisk. Til slutt beviste allerede Charles Darwin at spredning av befruktede fiskeegg på føtter hos vadefugl er en mulig årsak til spredning, og noe som kanskje skjer oftere enn man skulle tro. Med andre ord, hvis en art blir satt ut av mennesker et sted, vil den fungere som en tidsinnstilt bombe, med økt mulighet for videre NATURLIG spredning. Dette er naturligvis et argument for å ikke spre fisk, men også her etterlyser jeg en større presisjon og nyansering.

Endret av piscator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Artene blir hjulpet over terskler av mennesker, men sprer seg så videre på egenhånd. Særlig ørekyt er god på dette. Den store økningen i utbredelsen av ørekyt de siste 50 årene i Norge reflekterer IKKE realitetene av omfanget av bruk av agnfisk. Til slutt beviste allerede Charles Darwin at spredning av befruktede fiskeegg på føtter hos vadefugl er en mulig årsak til spredning, og noe som kanskje skjer oftere enn man skulle tro. Med andre ord, hvis en art blir satt ut av mennesker et sted, vil den fungere som en tidsinnstilt bombe, med økt mulighet for videre NATURLIG spredning"

Av den grunn så er det kanskje smart å ta knekken på uønskede arter med rotenon rett etter at arten er påvist i vassdraget

Endret av Jan Inge B
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Artene blir hjulpet over terskler av mennesker, men sprer seg så videre på egenhånd. Særlig ørekyt er god på dette. Den store økningen i utbredelsen av ørekyt de siste 50 årene i Norge reflekterer IKKE realitetene av omfanget av bruk av agnfisk. Til slutt beviste allerede Charles Darwin at spredning av befruktede fiskeegg på føtter hos vadefugl er en mulig årsak til spredning, og noe som kanskje skjer oftere enn man skulle tro. Med andre ord, hvis en art blir satt ut av mennesker et sted, vil den fungere som en tidsinnstilt bombe, med økt mulighet for videre NATURLIG spredning"

Av den grunn så er det kanskje smart å ta knekken på uønskede arter med rotenon rett etter at arten er påvist i vassdraget

Er det nødvendigvis smart å ta livet av alt liv i vassdraget, inkludert stedegen fisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i tanker, i settefiskanlegg. Hvis det er nødvendig da(om man vil ta vare på den lokale stammen eller ikke), ellers så kan man jo hente yngel ifra andre stammer. Jeg må få tilføye at jeg ikke er noe ekspert på området, jeg har bare lest litt her og der.

Endret av Jan Inge B
Lenke til kommentar
Del på andre sider

i tanker, i settefiskanlegg. Hvis det er nødvendig da, ellers så kan man jo hente yngel ifra andre stammer.

Du har ikke tenkt på at den stammen som blir utryddet kanskje er genetisk unik og tilpasset vassdraget du vil rotenonbehandle?

Hva med resten av livet i vassdraget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke tenkt på at den stammen som blir utryddet kanskje er genetisk unik og tilpasset vassdraget du vil rotenonbehandle?

Hva med resten av livet i vassdraget?

Hæ!?! Jeg skrev jo nettop at man kan ta vare på den stedegne fisken i settefiskanlegg.(med tanke på å bevare genene). Rotenon tar bare livet av fisk så vidt jeg veit, men det vil jo få konsekvenser for de som lever av fisken selvfølgelig. Da må man vel veie for og imot en del faktorer, men jeg mener fortsatt at rotenon er bedre en å fiske småsørv med garn for evig

Endret av Jan Inge B
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.